NATO/OTAN, navn omvendt er inspirert av babylonsk religion hvis ritualer og hellige bøker fortsatt er høyst aktuelle i visse kretser, når vi ser dette i bekjentgjørelsen av NATO/OTAN betyr det at NATO/OTAN styres av disse (marxistiske) miljøene.

Angrepsmakten NATO: Fra Norges indre historie

1.4K visninger
45 minutter lesetid
1

Tenk om NATO ikke er den felles europeiske forsvarspakt de hevder at den er. Tenk om alt som sies om §5, en for alle alle for en, bare er tøv? Tenk om NATO er en angrepsmakt, et gigantisk instrument for ødeleggelser? Navnet omvendt? At det er dem som står bak alle terrorangrep fra Europa til Afghanistan fra 1970 og fremover? Også Utøya? At det overhodet ikke er Europas utenriksministre som styrer dette demoniske uvesen, ikke de amerikanske generaler, ikke engang Jens Stoltenberg, men noen helt andre??

Tenk om vi blir svindlet av noen som hevder finansøkonomi er bedre enn realverdiøkonomi? Noen som får oss til å gi dem våre realverdier mot pene papirbiter påtrykt fargerike mønster eller et tall på en dataskjerm pakket inn i koder, lysende farger og blinkende overskrifter? Var ikke finansøkonomien som allerede Shakespeare sa det, «stor ståhei for ingenting», mens det var i realverdiøkonomien de virkelige verdier lå?

Var det akkurat de samme folkene som med Columbus kom til Amerika på 1400-tallet og fikk de innfødt til å gi fra seg rent gull mot glassperler, fordi de verdiløse glassperlene lyste så vakkert i sollyset? Står vi ikke i akkurat den samme situasjon som for 531 år siden? Artikkelens tittel er lånt fra en berømt bok, og belyser tiden vi står inne i, alle offisielle løgner og bedrag vi må hanskes med i hverdagen, det er ikke få. Det var dette anonyme bidrag som satte meg på den tanken, jeg ser det som hevdes kan være riktig, det er en alvorlig tid vi lever i, både hendte og kommende begivenheter bekrefter det:


Forfatter anonym

Penge- og NATO-Jens i Arendal 2023

Jens Stoltenberg er ikke lenger pikenes jens. Han er i en alder av 64 år blitt pengenes jens og våpnenes jens. Han forsøker å gjøre den norske befolkningen både pengelens og våpenløs. NATO/OTAN heter våpenmakten bakenfor plyndringstoktet. Noen av plyndringsorganene som Jensemann benytter seg av kaller seg for Staten, Statnett, Statsforvalteren, Skatteetaten, PST, Norges Bank (NB), Den Norske Bank (DNB) og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).

Jens Stoltenberg framstod i media 2022 som «overkvalifisert» i den altfor ukjente sportsgrenen: Bankvold + voldsbank, bankbasert vold (bankvold) pluss voldsbasert sentralbankdrift (voldsbank). Det er ikke spøk å være voldsomt overkvalifisert på vold pluss penger. Særlig ikke når alle pengene er blitt størknet vold basert på gjeldssetting og brutal renteplyndring. Pengene som NATO-Jens vifter med og truer voldelig med er ikke lenger den størknede svetten som Arbeiderpartiets gølvgutter trodde på. Størknet vold er pengene som Jens promoterer, ledsaget av størknet gjeld, galopperende gjeldsrenter pluss løpende villsvinfigurers naturplyndring.

Jens maktet ikke å være både bankansvarlig og voldsansvarlig samtidig. Dette ble for mye for Jens, derfor unnlot han å rykke opp eller ned fra NATO/OTAN-tronen og til å bli Norges sentralbanksjef.

Han maktet ikke å være ansvarlig i det hele tatt, der han valgte bort penge-vanstyringen av renter og sånn i Norges Bank. Jens valgte å forbli en permanent gallionsfigur for NATO/OTAN-vold. Aller øverst i verdenshistoriens mest brutale voldsforening NATO/OTAN står Jens Stoltenberg på utstilling, til spott og spe. Vi ser ikke bort fra at Jens kunne tenke seg et lavprofilert medlemskap i Svartskogs velforening, for å skape balanse og lære seg litt praktisk dugnadsarbeid. Jens Stoltenberg er nemlig en av klodens mest opphaussede CV-personer i forhold til eksekutiv dyktighet – rettere sagt mangel på sådan.

Jens Stoltenbergs syltynne CV

Jens Stoltenbergs sosialøkonomiske mastergrad i en alder av 28 år er mindre imponerende enn den framstilles som. (her) Vi vet ikke hvor mye hjelp han fikk. Vi aner hva den handler om, nemlig makroøkonomiske statlige tvangsinngrep i petroleumsøkonomien. Innlevert og godkjent i den aller verste jappetida 1987 – mens styringsrenten til Norges Bank var himmelhøy. Bankene hanket inn opp mot 20% rente som låntagerne bare hadde ulemper av. Oljeinntektene ble på dette viset misbrukt til å presse opp lønninger og sanere mye tradisjonell norsk industri, som gjorde oss avhengige av mye unødvendig fjerntransportert import.

Jens Stoltenberg NATO/OTAN (her)

Oljeinntektene ble via de enorme jappe-rentene misbrukt til å forgjelde den norske befolkningen, i stedet for å bygge lokalt selvforsterkende infrastruktur. Var denne jappe-politikken med Gro Harlem Brundtland som ikke-valgt statsminister 1986-1989 i pakt med avhandlingen som Jens slet med der han satt og skrev? Sannsynligvis var den det. I så fall var avhandlingen til master-forfremmelse for Jens også en katastrofe. Jens hadde samtidig med sin langvarige oppgaveskriving en katastrofal pådriver av rentegaloppen på BI (Bedriftsøkonomisk Institutt):

Jørgen Randers var rektor der fra 1981 til 1989. Bak alle fine ord har den reelle agendaen til Jørgen Randers ligget fastlåst. Helt fra hans kunstige verdensberømmelse i 1972 til hans etterplapring av seg selv i 2022 har Jørgen reelle agenda vært enøyd og ensporet: Å flytte ressurser vekk fra kortreist lokal selvfinansierende selvberging. Over til langreist globalistisk finansøkonomi basert på forgjelding av lokalt næringsliv. Permanent og nådeløst underkuet av private bank-kartellers samrøre av voldsbasert kontroll. Jens Stoltenberg var en lydig elev av jappeøkonomien fram til 1987 som Jørgen Randers innførte på BI.


Kjernen i jappetidas jappeøkonomi var at studentene ikke skulle begripe forskjellen mellom selveid realøkonomi og bank-kontrollert finansøkonomi.


Den NATO-baserte jappe-økonomien fra 1980-tallet

Sovjet-prosjektet ble ikke rigget ned mellom 1979 (Afghanistan ble angrepet for å få fart på narko-produksjonen) og 1991 da smuglerstaten Tadsjikistan ble opprettet som en Sovjet-fri narkostat underlagt Londons finansfyrster. Sovjet-prosjektet skiftet bare fasade og geografiske tyngdepunkter: Den teatralsk-passive kalde krigen fra London mot dens vernede Sovjet-regime ble i stedet en aktiv kald krig mot befolkningene i alle medlemsland av NATO og 5Eyes. NATO mistet i 1991 sin eneste farlige fiende Sovjetsamveldet, og kunne ikke lenger være en forsvarspakt.

Enten måtte hele NATO rigges ned i 1991, eller så måtte NATO bli en angrepspakt. Rettet inn mot en lang rekke av «farlige skurker» som krevde enorm markedsføring, en etter en så de ikke snublet i hverandres bein. Det siste skjedde, og en lang rekke mote-skurker ble etablert i perioden 1991-2005. Tur etter tur fikk de internasjonal skurkeberømmelse – alle i hver sitt isolerte og akkurat passe store land: Iran, Irak, Serbia, Nord-Korea, Libya, Syria. Dermed fikk vi vennet oss til at det alltid var en og annen lokal skurk under utvikling der ute. Gradvis ble det siste skriket av en skurk – som trengte å se bilder av seg selv på våre løssalgsavisers forsider – så fryktelig desperat at NATO trengte å angripe akkurat denne skurken for sin eksistensberettigelse.

Jappetidas prinsipper om renteplyndring og oppblåst finansøkonomi forsvant heller ikke i perioden 1987-1991 mens bank-uvesenet tok seg en hvilepause. Etter tre tiår ser vi i 2023 at bankvirksomheten fra 1980-tallet bare er fusjonert til større enheter men ellers nokså uendret etter 1991 da NATO skrotet sin saueham. NATO framstod umiddelbart fra 1991 et ulveskinnsprydet eksternt voldsmonopol for å true medlemslandenes befolkninger.

«Balanse i økonomien» kalles det at «styringsrenten» justeres jevnlig slik at renteplyndringen fra samrøret Norges Bank/Den Norske Bank ikke knuser ærlige menneskers realøkonomi over natta. Snylterne vet at de ikke kan fortsette å snylte dersom de avliver verten sin altfor brått, så de velger seigpining som strategi. Nesten hele den norske befolkningen tror at de høye rentene som de fleste av oss betaler til det bakerste bank-uvesenet over tid vil ombestemme seg og flyte tilbake til oss. Det er ufattelig at noen kan tro dette, etter at dagens strømplyndring skjøt fart. Her ser vi jo at produksjonsprisen mangedobles før en mindre del av den fordeles ujevnt tilbake: Både i form av en splitt-og-hersk strømstøtte og manipulert døgnpris som sendes kunstig opp og ned i rakettfart. Vi vet ikke hvem som stikker av med den gjennomsnittlige femdoblingen og vel så det som strømprisen økes med. På ondskapsfylte fakturaer for vår egen kortreiste strøm fra nedbetalte kraftverk gjennom våre nedbetalte ledninger noe kilometer unna våre egne boliger på landsbygda. Men alle vi som bor nær kraftverkene og hører deres jevne dur skjønner at fakturaene for strømmen er svindel foretatt av despotiske svindlere. Vi vet også at svindelen startet i 1990 da infrastukturen strøm ble til «hyllevare». En planøkonomisk monopol-vare med klassisk-sovjetisk postkasse-propaganda i form av Gro-glorete brosjyrer fra et mangehodet troll av kommunist-kommersielt plyndringskartell av strømleverandører. En forskjell fra Nord-Korea var at Gro ikke tok en Kim il-sung og avbildet seg selv på strømreklame-brosjyrene i våre postkasser. Og at det tok et kvart århundre før strømplyndringsstrukturen fra 1990 viste sitt sanne ansikt.

Bankvesenet er litt annerledes enn vår fossekraft fordi vi ikke engang ser hvor pengene kommer fra og i hvilke stappfulle lommer våre renteutgifter havner. Men mystisk nok tror folk at «rentestøtte» eksisterer. En avlat av tilbakebetaling av våre rentekostnader, som bankene ikke engang trenger å bløffe om at de foretar. Vi tror på en løgn «rentestøtte» som er så fet at den ikke engang trenger å bli uttalt. Rentestøtten er noe folk tror «eksisterer» fordi mantraet «balanse i økonomien» uttales av statshyklere, bankhyklere og mediehylende ulver:

Men det er lettere å tro på en stor sparkstøtting ute på plenen vår som egnet sommerlig framkomstmiddel enn det er å tro på en liten rentestøtte (kalt balanse i økonomien) betalt tilbake til vår konto fra bankers jevnlige renteplyndring. Vi ser denne store iskjelken med håndtak og kan vurdere om den er brukbar på sommerføre. Rentestøttens fordeler for folk og land ser vi ikke, for de eksisterer ikke. Ikke engang rentestøtten eksisterer, og da kan den ikke ha hverken fordeler eller ulemper.


Jens Stoltenberg er opplært som jappeøkonom for plyndring, og så har han etter mange runder i prøverom ikledd seg den rette ulvehammen for NATO-ledelse.


Men det snodige er at vi aldri har sett den notorisk våpenløse Jens Stoltenberg ikledd militæruniform. Hvordan kan han da lede forsvarspakten/angrepspakten NATO – uten å bli angrepet av den? Eller i alle fall truet på livet av NATO? Er det slik at Jens fortsatt er såpass uerfaren at han ikke kjenner den militære delen av NATO? Kanskje Jens bare driver med den siviløkonomiske men usiviliserte plyndringsdelen av det kommunistiske NATO-prosjektet? I så fall burde Jens ha overlatt til en skikkelig offiser å bli sentralbanksjef.

Per i dag heter hun Ida Wolden Bache.

Helt forsvarsløs er hun – om mulig enda reddere enn Jens. For å komme til Arendal og foreta skyggeboksing med spinkle armer for å drive vanstyringsrenten til Norges Bank oppover og oppover. Mens folk sitter og ser på at deres egne renter stiger, uten å betale inngangspenger. Ida sender en anonym inkasso neste måned i form av noen tusenlapper ekstra-renter. Først da begriper hennes tilhørere hvorfor det var gratis å høre på foredraget. Og hvorfor vi ikke trengte å samle inn penger til de tålmodige folkene som passet på oss med ladde våpen og ulovlige voldsinstrukser, for at vi skulle føle oss trygge nok til å unnlate å angripe oss selv.

Gro Harlem Brundtland videreførte fra 1986 denne jappe-politikken for å forgjelde norske husstander. Jens fikk deretter skaffet seg ett års læretid som statssekretær i Miljøverndepartementet 12.11.1990-22.11.1991. Deretter har han maktet å lede en eneste stortingskomite: Energi- og miljøkomiteen, 21.10.1997 – 22.02.2000. Merkelige babylonsk-numerologiske tallkombinasjoner ble brukt, hvor utelukkende ett-tall og to-tall inngår i datoene. Tall som omkranset nuller og avskjermet nulliteter.

Jens Stoltenberg har bare gjennomlevd tre korte tidsrom hvor han har hatt konkrete arbeidsoppgaver å utføre. Han hadde først en begynnerstilling i Statistisk Sentralbyrå, et statlig firma hvor navnet i seg selv skaper ubehagelige assosiasjoner til sentralstyrt kommunistisk planøkonomi. Ellers har Jens vært statsråd en rekke ganger. Men statsrådsposisjoner gir ingen eksekutiv dyktighet, fordi andre kan settes til å gjøre nesten alt, utenom å opptre med forhåndsskrevne tekster. Og vi vet at Jens i sine statsrådposisjoner snakket med sin far Thorvald i telefonen nesten hver eneste dag.

Klima-Jens, volds-Jens og penge-Jens

Å lede energi- og miljøkomiteen med Guro Fjellanger (1964-2019) som statsråd kan ha vært en blanding av mareritt og festreise for Jens Stoltenberg. Guro var utdannet gullsmed med litt idehistorie som kakepynt. Guro var sterkt fysisk handicappet, som ingen bør mobbes for, men neppe heller kunne utnytte som statsrådskrykker. Hun klarte ikke å bli innvalgt på Stortinget i 1997 hvor hun likevel ble statsråd for minipartiet Venstre. Hun var ikke vond å be da hun reiste til Kyoto for å undertegne den første globalt klimahysteriske avtalen 11. desember 1999. Guro visste ikke i 1999 hva klimagasser var, annet enn at de virket fryktelig skremmende. Og dermed fikk Jens Stoltenberg fullført sin første useriøse klimajobb i spissen for Guro Fjellangers Stortingskomite 1997-2000.

Klimagassene fra 1999 virker minst like farlige i 2023. Politikerne synes at de forstår enda bedre hvorfor gassene er farlige i 2023 enn hvorfor de var det i 1999. Det er fordi klimagassene fra 1999 drev jordas temperatur oppover, noe vi trodde på og stolte på slik at vi kunne kjempe heltemodig imot denne enveis oppvarmingen. Nå i 2023 vet vi at det var feil at klimagassene var så greie at de bare drev temperaturen opp, for det ble jo ikke varmt nok likevel. Så nå vet vi med sikkerhet at klimagassene blitt enda mer truende ved at de driver temperaturen både opp og ned. Såpass fort og uforutsigbart går prosessen at den av skuggeredde sjeler kan kalles for langsiktige klimaendringer.

Altfor få av oss synes det er rart at klimaendringer opp og ned kunne bli enda farligere enn en temperatur som forhåndstruet oss alle med å gå oppover, men likevel ikke gjorde det. Et tykt sminket FN-panel av overbetalte søvngjengere har beroliget mange. Disse flokkmenneskene var og er enstemmige i sin dom over at menneskeskapte klimaendringer uten mål og mening er farligst, fordi klimagasser da alltid har skylden. Selv når ingenting galt skjer, har klimagasser skylden for det som potensielt kunne ha gått galt.


Dette er det samme trikset som noen brukte ved gammeldags barneoppdragelse: En og samme rakkerunge hadde alltid skylden. Hadde han ikke gjort noe galt siden forrige omgang med juling, så måtte han få en omgang juling likevel, på blanke messingen. Han trengte juling for alt det gale man visste at han kom til å gjøre.


Den 41-årige statsminister-Jens gjorde i 2000-2001 en klimajobb som var allment respektert, fordi ingen kunne begripe hva den gikk ut på. Nå vet vi at Jens allerede den gangen var sikker i sin sak: Klimagasser har skylden for alt som er galt med været, nedbør, tørke, krig og fred. Tenk hvor bærekraftig og fin en krig kunne bli dersom vi fikk tatt kontroll over alle klimagasser. «Ukraina-krigen vil ikke nødvendigvis skade oss eller klimaet på lang sikt» rauter en NATO-stut, som bærer navnet Jens i en kledelig klave rundt halsen. «Bare vi får lært alle kuene våre til å prompe innover slik at den farlige klimagassen metan lagres inne i melkekartongene. Miljømelk kalles dette produktet, som er under utvikling.»

Jens ble statsminister 2000-2001, etter at han hadde markedsført frykten for global oppvarming i sin stortingskomite. Uten at en eneste velger i 1997 hadde stemt for at Jens skulle bli statsminister i år 2000. Det var den atskillig mindre selvhøytidelige Thorbjørn Jagland som velgerne hadde stemt på i 1997, og han fikk 35 prosent oppslutning, ikke noe dårlig resultat. Som kontrast fikk APs statsministerkandidat Jens Stoltenberg 24.3%, 32.7%, 35.4% og 30.8% av velgernes stemmer de fire gangene han stilte opp som statsministerkandidat i 2001, 2005, 2009 og 2013. Thorbjørn Jagland var beviselig mer populær enn Jens Stoltenberg hos velgerne. Men han ble ikke statsminister, bare denne ene gangen i 1997 da han fikk lov av Gro Harlem Brundtland til å forsøke på det.

Myten om Jens som populær statsminister er herved punktert. Men vi ser også hvorfor Gro lot partileder Thorbjørn Jagland få ett år som statsminister 1996-1997. Ikke bare var hun engstelig for å tape valget i 1997, men Gro trengte et påskudd for å dytte inn den ikke-valgte Jens som statsminister 2000 foran nesa på partilederen Jagland. Thorbjørn kunne ikke protestere høylydt mot at Jens ble statsminister i 2000. Fordi Gro med noen enda sluere bakmenn hadde narret ham i 1996 ved at han selv ble statsminister på Gros nåde, uten å ha vært kandidat ved et stortingsvalg.

Kun ett år og ti dager fikk Jens Stoltenberg tildelt til å utøve eksekutiv statsmakt som statssekretær i miljøverndepartementet 1990-1991. Her havnet Jens i et mineral-kjemisk-biologisk strålefarlig minefelt han som luftpengebasert sosialøkonom ikke hadde peiling på. Thorbjørn Berntsen (født 1935) er navnet til den handlekraftige fyren fra Groruddalen som traff på en og annen drittsekk mens han var miljøvernminister 1990-1997. Han tviholdt ikke på Jens som sin statssekretær etter ett års prøvetid i 1991, for å si det slik.

Thorbjørn Berntsen hadde og har kjeftamentet i orden, med 15 års bakgrunn som industriarbeider på skipsverft. Det første han måtte kikke på som miljøvernminister, var Statens Forurensningstilsyn (SFT). Penge-juristen Christian Hambro hadde ledet SFT 1981-1986. SFT stod bak en rekke skandaler på 1980-tallet, delte ut penger i mange retninger til blindebukk-lekende “resirkulering” av ozon-farlige stoffer, spillolje med mere. Det var stort sett økonomer og jurister som befolket dette topptunge SFT-systemet fra toppen og ned.

At juristen Christian Hambro hadde sin klamme hånd med i SFT også etter 1986, framgår av det faktum at hans egen niese Ellen Hambro (her) overtok direktørposisjonen i SFT fra 2007. I mellomtiden hadde hennes kjødelige onkel Christian Hambro vært toppleder i det fusjonerte Norges Forskningsråd (NFR). NFRs pengetildeling ble praktisert etter noen av de samme innavls-kriteriene som Christian Hambro fikk på plass i SFT under den heteste jappetida 1981-1986.

Ellen Hambro er som sin onkel Christian jurist. Hun ble født samme år (1964) som jurist Hanne Harlem. Det ville føles malplassert rundt et svadasvulstig lunsjbord med SFTs toppledelse å ha erfaringskompetanse fra ingeniørvirksomhet og praktiske realfag. Ellen og Hanne har vært behjelpelige med at forurensninger, klima, økonomi og klagesaker til Sivilombudet (her) sauses sammen til et Oslo-villniss, hvor overblikket begrenses til spesielt interesserte ikke-teknologer. Ellen Christine Hambro hører til Hambro-familien som etablerte den private Norges Bank i 1816. Hanne Harlem er Gro Harlem Brundtlands lillesøster.

Jens på Svartskog grubler over Roald Amundsens skjebne fra 1928

For mindre enn 10 år siden kjøpte Jens Stoltenberg en egen bolig på Svartskog sørvest for Kolbotn, med utsikt over Bunnefjorden, Oslo-fjordens innerste arm. Han forsøker å holde hemmelig hvor boligen befinner seg. Men vi må helle litt iskaldt vann med isbiter i blodet på Jens rett før hans stygge markering av NATO/OTAN-vold mot den norske befolkningen på Arendalsuka 2023. Vi gjetter på at boligadressen til Jens er Framveien 64, 1420 Svartskog.

Jens funderte en stund på om han skulle gjemme seg bort på Svartskog som sjef for Norges Bank, eller om han skulle gjemme seg bort i Brussel som sjef for NATO/OTAN. Jens valgte å hel-gjemme seg borte i Belgia, ikke halv-gjemme seg som plyndringskåt bankbakmann sør for Oslo.

Norge er et meget vanskelig land å gjemme seg helt bort i, fordi de globale voldsverstingene med norsk pass påskrevet krever å ha et snilt og våpenfritt liv hjemme, plagsomt tett innpå naboene som de plyndrer diskret og overivrig med skatt og renter. Det er ingen hemmelighet hvor Jens Stoltenberg har bodd i det meste av sitt voksne liv i en stor vertikaldelt villa på Nordberg. Men av hensyn til hans svogers entreprenørbusiness og vedlikeholdsansvar for Jens’ svogerbolig vil vi ikke røpe adressen. Vi vil heller ikke si noe om hvor familiehytta til Stoltenberg et stykke utenfor design-flomrammede Glommas utløp befinner seg.

Hvorfor ønsket Jens seg en slik dyster postadresse som 1420 Svartskog? Hvorfor er veien hvor Jens sannsynligvis har sin bolig oppkalt etter polarskipet Fram? Et skip som Fridtjof Nansen fikk bygd i Vestfold og som Roald Amundsen måtte finne seg i å overta. Hvorfor ligger Fram-skuta inne i et pyramidalt demonpåkallende tempelbygg i sjøkanten på Bygdøy?

Hvorfor ble ikke dette vakkert strandede polare skip der inne på Bygdøys strand-nære skipsmuseum døpt med navnet Frem, ledsaget av høytidelig stabelavløpning med andektig flaskeknusing? Et fremmelig navn Frem ville ha vært mer i pakt med disse fremadstormende børsspekulanter. Tidsriktig fastboende og innelåst befinner de seg bak sine tunge Bygdøy-jernporter med selvåpnende garasjer fylt til randen av selvkjørende og selv-ladende batteribiler. Der ute på den nennsomt bevokste og vakkert beklipte bydel og halvøy Bygdøy, som er beliggende en avskjermet dannelsesbringende innhavsreise unna Oslo Børs.

Polarhelten Roald Amundsen fikk bygd sin bolig nede på Svartskog, og hans sannsynlige død rundt midtsommer 1928 var meget merkverdig. Offisielt skulle han redde en italiener fra den visse død i årets mildeste og lyseste tid der oppe i det sommergrønne «isødet». Amundsens fly ble søkk vekk rundt Bjørnøya. «Den fortapte italieneren» Umberto Nobile overlevde greit – hele 93 år gammel var han blitt da han døde i Roma i 1978, et halvt århundre etter at Amundsen satte sitt liv inn for ett eller annet. For å redde Nobile uten å klare å gjøre det? Til tross for at Nobile likevel ble reddet – uten å ha rukket å bli redd? Det var noen andre som reddet Nobile, og dermed kom Amundsen i ettermæle-skvis ved sin siste svanesang av en polarreise.

Var Roald Amundsens bomtur en fadese fordi han ikke klarte å redde Nobile? Eller var bomturen tross alt vellykket fordi Nobile likevel ble reddet? Var Amundsens bomtur en fadese fordi han selv ikke klarte å overleve? Kanskje turen var en suksess helt til alt som kunne gå galt gikk galt? Rettere seg var det bare nesten alt som gikk galt, fordi Nobile jo klarte seg fint.

Å sette inn sitt liv for en risikabel, men i utgangspunktet unødvendig og helt bortkastet heltedåd, hva er det for noe rart? Roald Engelbregt Gravning Amundsen framstod etter 1928 som en halvstor og uklok nasjonalhelt ensidig opptatt av egne bragder i isen både langt nord og langt sør på kloden. Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen framstod i 1928 som en stor og selvbevisst nasjonalhelt. Fjellstøtt framstod alle Nansens vinterlige bragder i Nordishavet fra 1890-tallet sommeren 1928. Men først etter at Roald Amundsen hadde fått tak i et propellfly for å fly seg søkk vekk over Nordishavet utpå forsommeren 1928. Da alle visste at Roald Amundsen aldri ville komme tilbake, holdt den resirkulerte polarreven Fridtjof Nansen en bejublet minnetale over sin forhenværende polarrival.

Jens Stoltenberg kan se fram til å sole seg på egen altan oppe på Svartskogs høydedrag dersom han klarer å telle til fire etter Arendalsuka 2023. Ved å summere opp antall fasthengende armer pluss antall fasthengende bein på egen kropp etter vandringen mellom NATOs tette natt-svartskog av maskingeværmunninger rundt brygga på 300-årsfeirende Arendal. Glansen som Jens kan sole seg i er akkurat den samme nasjonssvikende glansen som Fridtjof Nansen solte seg i oppå Polhøgda på Lysaker fra 1928 til 1930. Høyt hevet over Roald Amundsen, som han hadde fått utkonkurrert som polar og ikke minst politisk nasjonalhelt.

Men hvor lenge var Fridtjof Nansen høy på seg selv der oppe på Polhøgda? Knappe to år, fordi det var over og ut med Fridtjof Nansen 13. mai 1930. Nansen var ikke lenger verneverdig når hans egen elev Vidkun Quisling skulle bli autorisert nasjonal skurk. Og ved å dø for en god sak – Quisling som London-sertifisert skurkeikon – ble Fridtjof Nansen mentalt balsamert som Norges evige nasjonalhelt.

Jens Stoltenberg har ennå ikke tatt sin Svartskog-bolig fullt ut i besittelse. Jens følger etter skihelten Fridtjof Nansen så godt han kan ved å ta seg en og annen skitur, og ikke minst å ha bolig på høydedraget rett bakenfor Roald Amundsens Svartskog-bolig. Amundsen forsøkte aldri å være politiker, så akkurat her har Jensemann utkonkurrert ham med pappa Thorvalds hjelp. Men jeg tror at Jens blir engstelig og vel så det for å «bo og gro» fast oppe på Svartskog: Fridtjof Nansen var og er et mye større nasjonalt ikon enn Jens Stoltenberg ligger an til å bli. Nansen la både grunnlaget for å avslutte London-prosjektet WW1 og for å hjelpe London-gutta med å få på plass en påkrevet Oslo-skurk for London-prosjektet WW2: Vidkun Quisling.

Jens må snarest mulig få pangstartet WW3 – helst fra Arendals bryggekant – dersom han skal kunne konkurrere med Nansen i ikoniske fredsbragder. Å påta seg krevende regiansvar for storkriger er den beste søknaden for å få Nobels fredspris, noe som framgår av de mest oppblåste tildelingene. Dersom vi er i stand til å lære noe som helst av etterpåklokskapens fortielser og historieforfalskninger. NATOs fomlende krigshisser Jens strever nå med å hanke inn et bedre og mer forlenget liv på Roald Amundsens bekostning enn det som Fridtjof Nansen klarte fra 1928 til 1930.

Knappe to år oppe på Polhøgdas høydedrag fikk Nansen. Der han red på sine fredelige kjepphester rett inn i solnedgangen på egen altan, etter den for Nansen nødvendige Amundsen-menneskeofringen. Kan Jens se fram til å få så mye som to år i solnedgangen på sin egen Svartskog-altan et stykke innenfor og bakenfor Roald Amundsens Svartskog-bolig? Den som lever får se. Og den som i blinde lever-er våpen på våpen til en forvirret klovn i Kiev og kaller det for NATO-fredsarbeid får kanskje ikke se.

Farlige eller snille London-venner?

Dronning Maud og Kong Haakon 1906, her.

Alle som har hatt skremmende fiender vet at farlige venner fort vekk kan være enda verre. Det restartede kongeriket Norge rakk aldri å krone seg selv etter 1905. Det var bokstavelig talt Londons «The Crown» som kronet sin egen London-oppvokste prinsesse Maud Charlotte Mary Victoria til Norges kronede dronning i Nidarosdomen 22. juni 1906. Den forhenværende prinsessen av Wales ble dronningkåret og kronet på den gammel-walisiske soldyrkelseshøytiden Litha, sommerens heksesabbat i det keltisk-britiske «Wheel of the Year». At kroningen i katedralbyen Trondhjem 1906 skulle være den eneste kongelige kroningen i det halv-frie kongeriket London-Norge unnfanget på våre vegne i 1905, lå kanskje i kortene.

Den flotte kroningen i Nidarosdomen foregikk i lånte gevanter, nemlig diverse pelsdyrbekledninger utlånt fra London for anledningen og tilbakelevert pent brukt. Kroningen av Norges konge var grunnlovsfestet fra 1814, men etter påtrykk fra London avskaffet Stortinget kongekroningen i 1908, som en hastesak. Trolig skjedde denne av-kroningen i strid med Grunnlovens egne regler for lovendringer, siden det ikke ble etablert noen alternativ seremoni for innsettelse av framtidige «Konger av Norge og sånn». Hva «sånn» ville bli visste ikke mange i 1905, men en fyr Fridtjof Nansen visste det. Han hadde allerede lært seg hvordan han skulle fremme gode saker og ting for «Norge og sånn» i London før og etter 1905.

Først i 1925 fikk resten av Norge vite hva «sånn» var: Den store polare øygruppen Svalbard. Londons maktfolk syntes at Norge skulle få en halvhjertet og velment suverenitet over Svalbard. Derved ble Kong Haakon konge av Norge og Svalbard, uten noen ekstra seremoni. Og dronning Maud fikk øvd seg på å være dronning over et nytt og spennende territorium. Fridtjof Nansen hadde ikke vært polarhelt for Norge da han reiste rundt i dansk og russisk ishavs-territorium før år 1900. «Norge og sånn» fra og med 1925 fungerte slik at Nansens ishavsreiser fra 1890-tallet ble oppfattet som reiser i kong Haakons og dronning Mauds isrike rundt Svalbard.

På en måte var de det, for det var britiske, danske og russiske interesser som var rådende i Arktis før år 1900. Og etter 1925 var London-prinsessen Maud blitt dronning av «Norge og sånn». Den dansktalende prins Carl var blitt konge over det samme territoriet. Og russiske interessene der oppe var ikke lenger mye å bry seg om, etter at terror-regimet Sovjetunionen hadde fått etablert seg under Londons kommunist-pionerers klamme hånd.

Maud omgitt av sine søstre, et maleri fra 1890-årene, her.

Her er lillesøster – prinsesse Maud av Wales – omgitt av sine to eldre søstre som aldri avanserte fra moderat kongelighet. Den ene storesøsteren ble gift med en vanlig adelsmann, og den andre ble aldri gift. Vi vet ikke om Maud tok seg det unødvendige bryet med å lære norsk i sine 33 år som dronning av Norge.

Hun må ha pugget litt dansk for bedre å forstå sin dansktalende ektemann, kongen av Norge. Men hun snakket bare engelsk med sin sønn som var født som en dansk prins Alexander. Kong Olavs stotrete norske språk men flytende engelsk hadde derfor sin naturlige forklaring. Kronprinsen av Norge hørte aldri flytende norsk språk uttalt i sitt eget hjem som kongelig enebarn i Kristiania. Hushjelper snakket gjerne sørlandsk den gangen, men en slik dialekt kan ikke en kronprins av Norge få snakke.

Trondhjem hadde sitt navn i 400 år under og langt forbi dansketiden, men lå ikke alltid under Danmark. Trondhjem lå under det svenske kongedømmet i nesten nesten to år – fra februar 1658 til januar 1660. Mellom to fredsslutninger, den første i Roskilde og den andre i København. Kong Olavs kusine – prinsesse Märtha av Sverige – forestilte seg trolig at hun kunne bli kronet til dronning i katedralbyen Trondhjem en gang i fremtiden da hun giftet seg med kronprins Olav ved en okkult høytid Ostara 21. mars 1929.

Men hun ante uråd da hennes egen vielse ikke fant sted i Trondhjem, ei heller i Kristiania. Oslo var et bynavn som Märtha ikke hadde fått vennet seg til da hun ble gift i Oslo domkirke. Og da Trondhjem ble pådyttet et nytt og ugloriøst navn Trondheim 1. januar 1930, innså Märtha at hun aldri ville bli kronet til dronning i Trondhjem. Hun håpet kanskje at det kunne la seg gjøre å bli kronet i den litt mer smålåtne Oslo domkirke, men da hennes egen bolig på Skaugum brant ned til grunnen 20. mai 1930, skjønte Märtha at hun aldri ville få en flott kroningsseremoni.

Hun innså også at tronarvingen som hun skulle føde 9. juni 1930 måtte få et norsk-engelsk navn: Ragnhild Alexandra. Märtha egen svigermor-dronning Maud ønsket at den britiske dronningen Alexandra skulle oppkalles, fordi hun var Mauds egen mor, og slik ble det.

At Londons egen statsforvalter for Quisling-Norge – Josef Terboven – bodde i Märthas bolig under krigen, var merkelig for nordmenn, men ikke for kronprinsesse Märtha i landflyktighet. Hun trodde ikke ett sekund på at det var selvmord Terboven døde av, der nede i Skaugums vinkjeller 8. mai 1945. Det skulle da vel ikke være vanskelig for Londons krigsvinnere å få knertet fyren, tenkte kronprinsesse Märtha. Det var vanskeligere å få tak i noen til å sette fyr på hele bolighuset hennes som nygift og høygravid femten år tidligere, i 1930.

Da Märthas svigermor ble operert i London 1938 for mageproblemer, men døde av noe helt annet, nemlig hjerteproblemer, så Märtha tegningen: Hun kunne risikere at hun aldri ville få bli dronningen av Norge. 14. januar 1939 så Märtha London-vennenes fiendtlige planer i hvitøyet ved at Norge fikk påspandert en svær sektor av iskaken Antarktis: Den ble kalt for Dronning Maud Land, slett ingen heder for Norges nye førstedame kronprinsesse Märtha.

Den kalde krigen med Norge som aktør startet i praksis da kronprinsesse Märtha døde i 1954. Hun ble aldri dronning i det hele tatt, og dermed var det fritt fram for å avkrone hennes enkemann Olav til konge, etter at hans far døde i 1957. Signingen i Nidarosdomen 22. juni 1958 var et meget trist kald-krig-teater som de babylon-donske soldyrkerne i London koste seg over på heksesabbaten Litha. En ensom og enslig konge knelte alene på Nidarosdomens alter, og var fullstendig ærlig overfor sin Skaper: Han trengte beskyttelse og velsignelse over denne tunge og vanskelige solo-Oslo-kongegjerningen. Med tre unge, men allerede voksne barn som trivdes best med besteborgerlige handelsfolk bosatt på Oslo vest. Alle tre giftet seg med slike folk, men den eldste flyttet til Brasil, som er et kapittel for seg.

Ut med Polar-Roald i 1928 – inn med Polar-Fridtjof 1928-1930

Det er ganske sykt å tenke på at globalisten Fridtjof Nansen allerede før århundreskiftet 1900 hadde fullført alle sine ungdommelige heltedåder i et Nordishav, langt unna kongeriket Sverige/Norges enemerker. Som kontrast til at den trauste norske Roald Amundsen brukte et helt liv på å forberede og deretter utføre slike bragder.

Nansen og Amundsen, her.

For deretter å havne i en evig skygge bakenfor Nansen, noe frimerket fra 1947 viser. Ikke bare er Nansens hode plassert fremst på frimerket, men det er polarforskning som framheves.

Frimerker lyver ikke om offisiell historie. Men frimerker kan lyve så det renner og drypper av det spyttslikkede limet om den reelle historien. Frimerkers rolle er ofte tilpasse og omskrive den reelle historien til noe annet som er mer opportunt politisk sett der og da.

Nansen hadde i en årrekke professorstilling med flott kontor i Oslo, mens Amundsen ikke rakk å drive med annet enn praktisk krevende polarreiser. Hvem var oppdager og hvem var forsker? Hva var viktigst? Forskeren Nansen fikk tildelt nobelprisen, men ikke som eventyrer eller oppdager, ei heller som vitenskapsmann eller polarforsker. Fridtjof Nansen fikk nobelprisen for politiske oppgaver han utførte på oppdrag av Folkeforbundet, krigsprofitørenes sammenraskede fredssvindel-forening

Herman Wedel Jarlsberg 1779-1840, her.

Nansen fikk bygd det legendariske skipet Fram i Larvik, noen mil sør for den edomittiske morsslektens adelsgård Jarlsberg, som den dag i dag har visse adelsprivilegier formalisert i 1814. Hvordan klarte Fridtjofs kjødelige grandonkel Herman å skaffe varig status til Jarlsberg hovedgård? Som den dag i dag har enormt landbruksareal, egen flyplass, egen kirke og et verneverdig avskjermet gårdstun med prangende hus, rett utenfor tettbebyggelsen i Tønsberg, Norges eldste by.

Han var lensgreve til Jarlsberg med diplomatisk nettverk som svenskekongen kunne se langt etter. Såpass langt at Herman Wedel-Jarlsberg bestemte at Norge skulle få en privat sentralbank opprettet i 1816. Herman var jo finansministeren som fikk invitert sine Hambro-venner inn fra København for å finansiere den private Norges Bank. Derved ser vi også hvordan Fridtjof Nansen via sin slekt er blitt konstruert som Norge nasjonalhelt over alle nasjonalhelter. Uten at han selv eller hans langreiste Jarlsberg-ost av en slekt noensinne har vært eller tenkt å være etnisk norske nasjonalister.


Jarlsberg-osten er en sveitserost, ikke sjenerende norsk (her). Den ble i en årrekke eksportert til USA med tap subsidiert av norske forbrukere.


Den avdankede polar-reven Fridtjof Nansen leverte på strak arm en berømt minnetale over sin polar-rival Roald Amundsen, rundt et halvt år etter at Amundsen sannsynligvis døde, men aldri er blitt funnet. En tale som vi ikke vet om Nansen hadde skrevet selv, ble først opplest av ham 14. desember 1928. Et perfekt tidspunkt for Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen, som mottok Nobels fredspris for sin innsats i forbindelse med det sovjetiske grunnleggelsesåret 1922.

Amundsen-talen ble levert i et vakuum hvor mange lurte på hvorfor ingen fredspris ble utdelt for 1928. Men Nansen kunne ikke få denne prisen, siden han allerede hadde fått den: En slags fredelig Sovjet-nobelpris for 1922 tildelt til Fridtjof Nansen 6 år før 1928. Når ikke-mennesker får Nobel-prisen, kan den deles ut flere ganger til samme hold. Røde Kors er det beste/verste eksemplet, med hele fire tildelinger: Stifteren Henri Dunant fikk Nobels krigsforberedende fredspris i 1901. Deretter fikk Røde Kors-komiteen en avslørende fredspris i 1917 for sin nøytrale dommer-rolle under den verste menneskeslaktingen.

Enda sykere ble det da Røde Kors-komiteen fikk en forverret fredspris i 1944 for menneskeslaktingen hvor Adolf Hitler var innehaveren av skurkerollen siden 1942. Røde Kors-galskapen fortsatte i 1963 med enda en «nobelpris for fred og sånn» utdelt til Røde Kors-komiteen. John F. Kennedy fikk ikke protestert, han døde jo rett før utdelingen som de bakerste krigsprofitørene fikk utdelt til seg selv for fjerde gang. I 1963 ble den muslimske røde halvmåne inkludert i prisfarsen, men muslimske ledere fortsatte likevel å mene at president Kennedy hadde vært en grei kar.


Fire fredspriser til Røde Kors – verdens første NGO for krigsorganisering – fikk holde. Krigen mot terror ble startet på Manhattan 11. september 2001 hvor Thorvald Stoltenberg var med-organisator sammen med sin nære venn George Bush.


«Vi kan ikke gi prisen til Røde Kors denne gangen», kan Thorvald ha sagt til sin venn. Jeg er president for dem i Oslo, så vi er nødt til å finne noen andre å gi prisen til nå når vi skal starte enda en krig. Hva med å ta en tur på Manhattan for å finne en god erstatning? FN har vel aldri fått Nobels fredspris. En farlig krig som lanseres rett ved FNs hovedkvarter må da være rett tidspunkt for å tildele hele FN fredsprisen for 2001. Slik ble det. Thorvald fikk viljen sin både på Manhattan og i Oslo. Alle lands delegasjoner i New York fikk i denne byen tydeliggjort det orwellske mantraet «krig er fred».

Jensemann savner pappa Thorvald, men vimser etter beste evne rundt i hans fotspor. Noe han også klarte i 2001, ved å gå på et gigantisk valgtap, men likevel framstå som den trygge avtroppende statslederen. En hel bonus-måned høsten 2001 fikk Jens som «lame duck» under pappa Thorvalds veiledning. Et begrep kjent i USA til å beskrive ex-presidenten som sitter i det hvite hus etter et presidentvalg han ikke vant, noen uker før hans etterfølger blir innsverget. Å være «lame duck» ble rollen til Jens i ukene mens Kjell Magne Bondevik blåste opp sin fotballkropp. Slik at moldenseren kunne storme inn og kroppstakle Jens ut av statsministerstolen i oktober 2001.

Med sin ikke-nobel-tale 14.12.1928 fikk Nansen frisket opp sine falmende polarbragder 30-40 år tidligere «for nasjonen Norge», noe ingen tenkte at de var da bragdene ble utført. Norge var nemlig underordnet en svensk konge i Stockholm i årene før 1905. I årene da Nansen fullførte sine is-bragder på treski over Grønland eller om bord på et treskip øst for Grønland, var dette ikke-norske områder. Kongen var dansk og satt i København, og hans eneste rival langt der nord var den russiske tsaren.

En dansk prins Carl kan ha likevel ha tenkt at Nansens bragder for Danmarks polarterritorier var helt konge! Carl kunne kanskje selv bli konge i Oslo etter hvert, og var allerede kompis med Nansen. De fleste hadde i 1928 aldri visst eller i alle fall glemt hvilke landssvik Nansen initierte ved å promotere krigsprofitørprosjektet Folkeforbundet. For deretter å hjelpe til med å sluse en rekke randstater inn i verstingregimet Sovjetunionen i perioden 1919 til 1922. Slik at Norge fikk et ondskapsfullt naboregime å hanskes med i 69 år, fra 1922 til 1991.


Noen har kanskje også glemt at det nesten bare var etnisk norske ungdommer som ble skutt på Utøya i 2011. Jens Stoltenberg holdt derfor en like herostratisk berømt minnetale etter 22. juli 2011, som den Nansen holdt i 14. desember 1928, i samme by med navnet Oslo.


Nansens tale ble holdt fire dager etter at Nobel fredspris ble utdelt til, utdelt til, utdelt til – til ingen! Nobels fredspris 1928 ble ikke utdelt. Men London-kommunistenes kanskje lydigste elev Fridtjof Nansen dukket opp i tomrommet etter den fraværende fredsprisen i Oslo 1928. Han fikk stor oppmerksomhet i vakuumet som den manglende fredsprisen hadde skapt, og noen tenkte tilbake til 1923 og 1924. Hvor et vakuum på hele to år hadde stått og gapet etter at Fridtjof Nansen hadde fått nobelprisen alene i 1922, som en forhåndsfeiring av Sovjetunionens opprettelse noen dager før den skjedde i desember 1922.

Nansen slapp å dele sin Sovjet-pris for fred med andre, noe Nansens «nestkommanderende i fred» Christian Lous Lange fant seg i da han mottok Nobels fredspris i 1921 på deling med en svenske. Som om svenskekongen fortsatt hadde noe han skulle ha sagt 16 år etter at Norge ble helt løsrevet fra Sverige.

Fridtjof Nansen fikk selv oppleve kun halvannet år som øverste resirkulerte polarhelt for kongeriket Norge. Men hans overskyggende helteposisjon i forhold til Roald Amundsen, ble markert mange ganger, for eksempel ved postjubileet 1947. Roald Amundsen ble sannsynligvis ikke avlivet, men i praksis sendt inn i døden ved at han måtte fly et dårlig og ukjent fly til Arktis. Nansen kan muligens ha blitt avlivet, fordi en Nansen i live etter 1930 ville endevendt en del av våre offisielle historier fra lærebøker.

Det mest ubehagelige historiske faktumet for Jens Stoltenberg med sin despotiske NATO-voldsmur rundt seg i Arendal, er at NATO/OTAN egentlig bare er en forstørret utgave av det opprinnelige MI6, den farlige paramilitære voldshæren som Londons finansherskere grunnla som voldsbeskyttelse for sin egen pengeplyndring via Bank of England grunnlagt 1694. En dominerende bank uten voldsmakt går jo ikke å drive, mente disse folkene. Uten effektiv og skremmende voldsbeskyttelse vil det kunne dukke opp noen som overtok hele bankvirksomheten ut fra at de har enda mer effektiv voldsbasis….

Jens hadde en fot plassert i Norges Bank samtidig med at han valgte å fortsette som NATO-generalsekretær. Dermed fikk vi et glimt av bakmakten bak banker, krig, fred og svikefull plyndring av befolkningene. Fridtjof Nansen er den eneste personen i Norges historie som har hatt en fot med i alle disse rollene. I tillegg var han en suksessfull akademiker, noe Jens Stoltenberg aldri blir. Men Jens har såpass med vett at han ikke samler på æresdoktorgrader, Sankt Olav-sløyfer og slike ting.


Jens orker ikke slikt: «Nei, det er Kjell Magnes greie, det der». Gumiljov-universitetet i satanist-byen Astana tildelte i 2004 Kjell Magne Bondevik det mest snodig-eksotiske æresprofessoratet. Pingvin-ordenen av Antarktis har Bondevik ennå aldri fått.


NATO/OTAN-volden bak Jens Stoltenberg begår væpnede ran mot nordmenn

Jens Stoltenbergs sure plikt for 17. august 2023 er å markere at de viktigste norske ressursene nå ranes åpenlyst av NATOs voldsbaserte krimkarteller, noe alle kan iaktta i Arendal ved det massive oppbudet av bevæpnede styrker for å beskytte Jens mot den ubeskyttede og ikke-voldelige befolkning han forsøker å plyndre.


Våre vannkraftressurser plyndres nå siden vinteren 2023 ved at strømprisene er koblet til euro, og dette har ført til et dramatisk fall i tilliten til den norske krona på det europeiske kontinent.


NATOs Jens Stoltenberg på Youtube, her.

Enorm misbruk av vannkraftressurser er planlagt satt inn for å bruke opp Norges egen elektriske strøm på de mest ugunstige steder og til de mest meningsløse formål som tenkes kan. Å skaffe strøm til Melkøya som allerede har et velfungerende gasskraftverk for å drive gassutvinningen utenfor Finnmark, er et av de sykeste energiprosjekter som denne verden noensinne har sett. Et økonomisk sett ruinerende vedtak om elektrisk drevet gassutvinning fra Melkøya er blitt drevet gjennom rett før Arendalsuka. Naturgass er den gunstigste energikilden som finnes, både for lokal bruk og langtransport i rør. Elektrisk strøm er ingen energikilde, kun en energibærer som egner seg innenfor en radius av rundt 50 km.

Og Finnmark har ingen tilgjengelige kilder for effektiv produksjon av elektrisk strøm innenfor samfunnsøkonomisk for ikke å si bedriftsøkonomisk akseptabel avstand fra Hammerfest og Melkøya. Naturgassen utenfor Finnmark er en gave fra Skaperens hånd klart til bruk for hele Nordkalottens beste til sterk lokal utvikling av industri, oppvarming og kommunikasjoner. NATO-styrkene i Norge og voldsmuren som planlegges rundt Arendal under Arendalsuka er ment å skremme alle nordmenn fra å bruke våre egne gassforekomster i vårt eget land. Absurditeten er mest graverende i Finnmark, fordi det tøvete ordet «bærekraft» brukes for å begrunne dagens dårlige utnyttelse av gassressursene:

Per i dag fraktes all gass fra Melkøya langt vekk fra Norge på dieseldrevne skip. Mens den eneste fornuftige bruken av disse rike energikildene er å sende gassen sørover i rør til Nord-Sverige og Nord-Finland. Da vil Finnmark og Nord-Troms få gassrør nesten kostnadsfritt, og enorme muligheter for ny industriutvikling utenfor Oslo-maktens overoppsyn. Jevn energiforsyning av naturgass i rør er den beste av alle realverdier. Og når vi erkjenner at NATO per i dag er voldsfasaden til plyndringskartellet som jakter på alle lands og folks realverdier, ser vi bestrebelsene for å få Sverige og Finland inn i NATO i et enda tydeligere lys.

Alle ser at Putins ansikt er «veldig farlig», men bare for oss, ikke for NATOs bakmenn, selvsagt. At hele Nordkalotten vest for Russland skal bli selvforsynt med energi med rør fra Hammerfest, «det er farlig det». Ikke for Putin, han bryr seg ikke om det. Men for NATOs finansielle og militante kontroll over Nordens nordlige befolkningsgrupper langt vekk fra Oslo, Stockholm og Helsingfors. Den norske krona er vinteren 2023 blitt påført en dramatisk svekkelse i troverdighet på grunn av at strømprisen er knyttet mot euro, i strid med det norske folks ønsker og behov. NATOs offisielle voldsmakt pluss dens uoffisielle voldsmakt fra Taraldrud i Nordre Follo står nå som en stående og permanent krigserklæring mot alle planer om å bruke norsk gass i Norge.

Neppe noe land i verdens historie har blitt utsatt for en slik massiv ekstern voldstrussel mot å bruke sine egne ressurser i sitt eget land som vi nå ser at Norge utsettes for ved våre svikefulle politikere. Men bakmennene deres i London, Roma, Washington D.C., Brussel og Sveits er enda noen hakk verre enn de engstelige pratmakerne vi ser på TV og i friluft en sjelden gang.


«Politikerne våre» – som er så redde for «oss» at de alltid har en masse bevæpnet politi rundt seg når de skal snakke til oss fra mikrofon i friluft – ansikt til øre. Vi skjønner ikke vitsen med alle disse jakt-riflene rundt politikerne som vi har vært dumme nok til å stemme på.


For at vi skal hjelpe dem å bestemme uten å få lov til det, utenom høstjakta annet hvert år hvor politikerne jakter på tam-elg og frittgående stemmekveg. Vi gidder ikke å bære en sprettert en gang på baklomma, der vi gjesper av å høre politiker-pjatt under Arendalsuka.

En liten lommekniv får vi ikke lov til å ha i beltet uten å bli lagt på glattcelle når vi ser våre politikere vanære seg selv med våpentrusler mot tilhørere og im-potens-ielle velgere. Nede på Arendals bryggekant med en skog av maskingeværer rundt seg. Jens Stoltenberg fikk en kjærkommen avlasting for sitt personlige voldsfokus i Arendal, da kong Harald tok seg en privatpraktiserende kroningsferd innover i flomrammede områder. Kong Harald er jo aldri blitt kronet, bare signet, fordi Londons finansfyrster i The Crown ikke tillater at norske konger krones i nasjonale gevanter.

Kong Harald kronet seg selv til flomkongen av Innlandet i august 2023

En høyst merkverdig storflom på Østlandet ser ut til å ramme kun Drammensvassdraget og Glomma-vassdraget pluss noen store sideelver som Gudbrandsdalslågen. Her påføres landbruket, bygninger, veier og bruer i bygde-Norge enorme skader. Til tross for at nedbøren i seg selv ser ut til å ha vært like stor som en helt normal nedbørsperiode i oktober eller november.

Kong Harald kom seg raskt nordover til det flomrammede innlandet, og han så ingenting til den vekkskremte statsministeren Jonas Gahr Støre. Kongen kan ha tenkt: Bra at denne Pride-Jonas’en kom seg vekk. Det er jo jeg som er konge både foran og bak klimaendringene, enten de skjer eller ikke. Skjer klimaendringene raskt nok – helst fra fra minutt til minutt – så kan vi lage koselig slow-TV fra gromkanalen NRK, slik at jeg kan rekke å bli flomkonge nå etter at jeg sluttet med å være seilerkonge! Flomfarao hadde vært enda flottere å være, det hadde jo Egypt hvert år da Nilen oversvømte markene og vannet og gjødslet dem nesten hvert år.

Unntatt i sju ekstra tørre år som det står noe om i Bibelen. Da mener jeg å huske fra bibelhistorien at det var Josef Meng han het – han som var assisterende flomfarao mot flomfaren – som Farao på ferie savnet da denne flommen uteble. Josef het denne flinke fyren i alle fall. Kanskje blander jeg ham sammen med denne pussige Josef-leieboeren vår som uten å betale – med annet enn sitt eget liv – passet på Skaugum-huset vårt i Asker helt til mai 1945.

Slik at vårt store hus i Asker ikke skulle bli lagt i aske enda en gang, mens vi var på feiende flott farao-ferie under hele krigen. Nå husker jeg det – det var han som het Josef Terbo-voffen. Han bodde i vårt hus i Asker og holdt hunden Voffen som han fikk lov til å lufte. Vidkun-vennen vår var ikke var så flink med hunder i sitt steinslott Villa Grande på Bygdøy. Men han holdt brukbar kontakt med farfar. De snakket jevnlig til hverandre over radio på tvers av Nordsjøen. Enten var det Vidkun eller sønnen hans som ropte fra Oslo til London: «Winston Thatcher, can you hear me? Are you on Maggie’s farm no more? Your boys took a hell of beating in Narvik».

Langreist flomfarao fra Egypt hadde vært litt tungvint å være for meg i august 2023. Kanskje jeg kunne ha tatt en kortreist Putin og lekt flom-tsar eller hans utenriksminister for sumpbyen St Petersburg hvor den siste dronningen ble knertet i 1917? Den siste tsarens dronning hadde det samme jålenavnet Alexandra som London-kommunistene er så glade i.

Og som far og mor døpte min storesøster Ragnhild Alexandra med. Jeg ville ikke kalle min egen datter for Alexandra, da disse hersens kommunistene i London forsøkte å presse meg til det i 1971. «Jeg heter ikke Haakon, og jeg vil aldri i livet bli kommunistenes konge», sa jeg. Jeg demonstrerte dette for all verden ved å oppkalle min egen datter etter min mor Märtha. Som de griske pengefolkene i London fikk tatt nakketak på i 1954 da de skulle starte denne dumme kalde krigen. En tullekrig som min far Olav måtte late som om han trodde på fra 1957 til 1991. At min mor ikke skulle få bli dronning i Oslo, var helt håpløst.

Her står hennes franske tippoldefar på sokkel rett foran Slottet vårt. Grunnlovens konge var han, det kan du gafle i deg en hel napoleonskake på. Og han var slett ingen kommunistkonge, det er jo London slike folk skapes fra. Hadde min mor blitt Norges dronning, så hadde ingen snakket stygt om denne franske stamfaren hennes på svær sokkel utenfor slottet vårt.

Og kanskje sagt at han sitter der oppå hesten sin og glaner, lurer på om han er på feil planet, i feil land eller i alle fall feil by. Feil bynavn er vi enige med ham at det er, for ingen av oss i familien likte dette Oslo-tullenavnet. Det sa både far og farfar, som lurte på hvordan han skulle uttale det på dansk etter 1925.

«Jeg er også kommunistenes konge» presset disse galningene i London farfar til å si, på dansk til og med. Hvorfor måtte han si «også» og ikke «først og fremst»? Det er fælt å se på hvordan disse bruker en gebrokken julenisse uten skjegg – Satan Klaus – til å presse min sønn Haakon til både det ene og det andre av syke kommunist-påfunn. Jeg kjenner lusa på gangen, om noen i det hele tatt gjør det.

Makter fomle-Jens å få startet WW3 i Arendal?

Arendal har ingen flom til tross for at den store Nidelva renner ut i byen, med kilder langt inne i Vest-Telemark prosti hvor legender som Vidkun Quisling har vokst opp. Storflommen med Hans-navnet er ment å forstyrre resten av landet slik at Jens Stoltenberg ikke skal bli forstyrret i sine voldsplaner for 300-årsjubilanten Arendal.

Fra Arendalsdagene 2023, privat foto, her.

I disse Pride-tider bør alle merke seg at djevelen er karbon-hater, og det finnes bare en eneste bærekraftig karbon-fri gass som er akseptabel for ondskapens ikon. Hydrogensulfid. Dette er selve prompegassen som er Sodoma-korrekt, for det er en svovelforbindelse som ikke inneholder livets atom karbon. Å lagre hydrogensulfid har derfor ingen mening for satanister. Gassen er til for å brukes, mener disse Pride-kåte galningene.

Skaperen måtte gi etter for presset til disse prompende svovelelskerne i Sodoma slik at deres selvbeundrende orgie-by gikk opp i flammer av forbrent svovel. Det hjalp trolig at terrenget rundt Sodoma inneholdt svovelforbindelser. Arendals fjellgrunn har ikke svovelforekomster. Den beste forekomsten er sannsynligvis ved Ormetjern hvor Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887.

Det hadde vært en god ide å sanke hydrogensulfid fra denne stinkende pølen for å samle i en stor ballong som kunne påtennes av Jens Stoltenberg torsdag 17. august. Et slikt smell kunne forene mange hensyn som Jens Stoltenberg ønsker å ivareta: En eksplosjon av hydrogensulfid vil skape et regn av svovelsyre, perfekt som Pride-feiring.

Og som feiring av Arbeiderpartiets stiftelse i 1887 ved en stinkende pøl Ormetjern rett innenfor byen sentrum. Dette var verdens første kommunistparti, og det er de samme kommunist-gründerne som nå bruker NATO og 5Eyes i sine bestrebelser for å skape verdensregjering med en verdenshær og digital verdensvaluta.

En symbolsk markering trengs for å få startet WW3, som Jens håper å få tatt æren for. Hvorfor skulle han ellers holde på med krigshissingen til NATO? Gavrilo Princip var mannen som fikk æren/skylden for å starte WW1, i Sarajevo. To skudd for å drepe tronarving-paret for det habsburgske imperiet ble i våre dumme lærebøker framstilt som hele årsaken til WW1. Jens har tilbrakt flere barndomsår i det samme landet Jugoslavia, og han har forberedt seg bedre enn Princip hadde i 1914, av prinsipp. Å være sjef for verdens verste voldsforening noensinne er jo litt tyngre enn å gå rundt med en pistol.

Det er mye større drapspotensiale i våpnene rundt Jens Stoltenberg, enn småtteriet som Princip gikk rundt med. Hvordan kan Jens vite at ingen av disse bevæpnede folkene rundt ham ikke er møkk lei av ham og Putins ansikt på avisenes forsider? Det er slett ikke publikums trygghet som ivaretas ved det vanvittige politioppbudet under Arendalsuka, som koster anslagsvis 100 millioner kroner når alle styrker vi ikke ser er regnet med. Det er frykten som alle maktrottene i Oslo føler for sin egen befolkning de plyndrer hele året (nrk, her).

Men et påtent svovelpromp ved Arendals havn vil være en dårlig 300-årsfeiring. Like dårlig feiring som året 1938 da den store gjennomgangstrafikken gjennom Arendal forsvant nesten over natta. Da Sørlandsbanen til Kristiansand ble åpnet, reiste ingen lenger med toget til Arendal for å komme videre til Sørlandet. Et av mange Oslo-overgrep mot byen, som i hele seilskutetida ble betraktet som en farlig rival til den perifert beliggende embetsmannsbyen Kristiania.

Arendalsukas voldsorgie, deretter Kristiansands apati og likegyldighet

Protestfestivalen i Kristiansand er den beste avsløringen av at Arendalsukas overdimensjonerte politioppbud er til for å true befolkningen og beskytte maktmonstrene fra Oslo. Protestfestivalen har ikke synlig politi, til tross for at det kommer en lang rekke maktkåte Oslo-folk dit.

Protestfestivalen og Arendalsuka er som to siamesiske tvillinger, de kan ikke atskilles fordi de er så ulike.

  • Å protestere mot apati og likegyldighet i Kristiansand, er det reneste visvas. Det finnes ingen måter å gjøre det på. Protestfestivalen er kjemisk renset for protest-arenaer hvor folk kan snakke sammen og organisere seg der og da
  • I Kristiansand er den eneste protesten man kan komme med, å ytre seg kritisk mot de høye billettprisene for å slippe inn. Og da får man ikke protestert mot apatien og likegyldighet man umiddelbart føler ved å sitte benket på dårlige stoler for å høre på de plagsomme enetalene til disse folkene som ellers snakker fra TV-skjermen. Når disse snakker hyggelig med hverandre, er det som å se pjatteprogramm som Skavlan hvor dustehoder gjør hverandre berømte
  • Alle viktige arrangementer i Arendal er gratis. Og det er massevis av boder med landsdekkende og lokale organisasjoner og foreninger hvor man kan snakke fritt. Det er her demokratiet utspiller seg, omgitt av geværmunninger
  • Når de mektige fjolsene fra Oslo soler seg i sine egne fryktbaserte geværmunninger, tillates ingen spørsmål fra salen. Forsøker noen seg på det og nevner sitt navn, vil politiet sannsynligvis plassere den personen på Arendal politikammers glattcelle i minst 4 timer.
  • Likegyldigheten og apatien i Kristiansand trenger ingen synlige geværmunninger til å støtte seg. Makthaverne klare seg med tett overvåkning fra kameraer, og registering av dem som kjøper billett ved Protestfestivalen
  • Kristiansand har underjordiske anlegg hvor store politistyrker gjemmer seg for raskt å rykke ut dersom noen ytrer et musepip av reell protest under «Protesefestivalen». Arendal har ingen slike anlegg, og byen er såpass liten at det ville vekke stor oppsikt å bygge dem. Alle voldsstyrker rundt Arendalsuka er derfor synlige, men det reelle oppbudet av styrker er mye større enn de man ser. Trolig er det meste av Hove leir på Tromøya fylt opp av paramilitære styrker som vanligvis holder til på Taraldrud mellom Kolbotn og Ski. I tillegg er det store styrker av voldstrente menn som er sivilkledd og går rundt med ulovlig politikort for å kunne utøve ulovlig vold mot folk som snakker høyt og kritisk mot de verste politikerbeistene i Oslo.
  • Demon-kratiet man opplever skyggesiden av i Arendal, tillater avstemninger: Hvem vant debatten? Var det det lokale politiet eller PSTs Delta-banditter som vant? Nordmenn er duster som stemmer for og mot folk som står på en plattform rett ved dem med geværmunninger. For å unngå at du snakker til dem denne ene dagen i året da de ikke plager deg anonymt med skatter, renter, strømplyndring, bompenger. At vi plages med enormt våpenoppbud rundt våre selvvalgte medieskapte lederfjols når vi ser dem, betyr at vi alltidplages av dem, hele året og hele døgnet. Arendalsuka er det eneste stedet hvor nordmenn kan se at Norge anno 2023 er et ekstremt voldsbasert samfunn bak kulissene.

CEPI opprettet 2017: Vår ondeste trojanske hest

De ekstremt ondskapsfulle og voldsbaserte «myndighetene» som kongeriket Norge er belemret med siden 2017, lager stadig flere farlige feller for befolkningen og deres lokale ressurser og kommunikasjoner.

Den Oslo-baserte ondskapen i dagens Norge ble satt i system da svindelfirmaet CEPI for samordning av ondskapsprosjekter mot Vest-Europas befolkninger. Corona-farsen over to år 2020-2022 var et CEPI-prosjekt med hensyn til samordning av farmasijuks og nedsmelting av næringsliv. CEPI ble stiftet i 2017 i forbindelse med World Economic Forums årlige møte i Davos, og Norge fikk etter hvert CEPIs globale administrasjonssenter plassert i et søvnig bygg på Torshov.

Årstallet 2017 var viktig som 200-årsjubileum for den første kommunist-organisatoren Marcus Thrane, jevnaldrende med Karl Marx. CEPI ble derfor plassert i Marcus Thranes gate 2, «hidden in plain sight». Heldigvis ble Gro Harlem Brundtland livredd for å ha dette ubeskyttede rottereiret liggende der, så det ble rigget ned og flyttet til et kontorlandskap nær Bestumkilen, nokså kastrert. CEPI kan ikke utrette så mye ondskap i 2023, men all ondskap man har fått skapt i perioden 2017-2022 ligger og gnager på hele befolkningen.

Mange CEPI-skapte faremomenter i terrenget ligger der og truer befolkningen. Det aller styggeste tilfellet er den nesten 20 km lange Blix-tunnelen fra Ski til Oslo sentralstasjon, fra Ekebergåsen hvor tunnelen har en altfor brå sving i nærheten av Oslos gigantiske drivstofflager inni fjellet, for deretter å ha en rett strekning mot endestasjonen Oslo S. Her har noen politiker-galninger sørget for at Oslo kan få både et Beirut-smell fra 2020 og et Bologna-smell fra 1980. Bolognas jernbanestasjon ble sprengt av en bombe 2. august 1980. Beiruts havn ble rammet av en enorm eksplosjon 4. august 2020. Dersom toget fra Ski mot Oslo sporer av i 200 km/t inne i Ekeberg-åsen, blekner Beirut-smellet fra 2020 i sammenligning. Og dersom toget ikke sporer av men kjøres i 200 km/t rett inn sin massive endeblokk rett under Oslo Sentralstasjons hovedbygning, vil Bologna-smellet fra 1980 ligne på en kinaputt i forhold.

Jens-valget: Arendal Gate eller busstur fra Arendalsgata?

Jens Stoltenberg går rundt i halvsvime der han lurer på om han våger å komme til Arendalsuka torsdag 17. august for å markere en overdimensjonert NATO-voldsmakt med en stotrete tale i mikrofon. Omgitt av en malplassert våpenskog siktet inn mot en fredelig befolkning. Utelukkende basert på pappaguttens egen paranoide frykt, hvor Jens sørger for en overtydelig kjemisk utrensking av siste rest av personlig troverdighet. Jens håper likevel på at han har gjort jobben sin med hensyn til babylonsk hekseri som Gro har hjulpet ham med.

Her følger en liste over satanistiske triks som Jens håper skal bringe ham helskinnet gjennom sin eneste dag i Arendal. Bommer Jens, så kan han få satt sin egen sluttstrek «Arendal Gate» foran brygga der. En passende markering av Arendals 300 årsjubileum vil «et over og ut med Jens» være. Siv Jensen var litt inhabil, men traff ganske bra da hun sa:


“Morn’a Jens”. En eller annen gang må vi vel bli kvitt fyren som ikke en eneste dag har gjort en eneste gagnlig ting for den norske befolkningen.


Dersom Jens etter sitt avsluttende Arendals-show makter å komme seg tilbake til Oslo med blålys, bør han ta med seg bevæpnede styrker for å sette seg forsiktig ned på 20-bussen i Arendalsgata rett vest for Akerselva. Og feire at han overlevde sitt «Arendal Gate» ved ta bussen over til det skremmende Oslo øst hvor ingen av Jens’ venner noensinne har bodd som voksne, men noen av dem har vokst opp der. Helt fram endestasjonen for bussen fra Arendalsgata med det passende navnet Galgeberg kan Jens ta bussen. Jens har kanskje fått psyket seg opp til en liten skvett demonbasert vågemot i forkant av Arendalsukas potensielle «Arendal Gate» 17.08.2023, tre måneder etter vår nasjonaldag.

Den siste uka har kraftverkskommunen Ål med sine reservoarer sprengt inni fjellet blitt rammet av en konstruert skred- og flomkatastrofe. Noe Jens følte at han trengte for å komme seg til Arendal. Men en tur opp i fjellheisen bygd som loddrett tunnel inne i Arendals fjell tør NATO-Jens likevel ikke ta. Det er neppe plass til alle livvaktene som Jens føler at han trengerr inne i denne glassheisen. Et eneste avfyrt skudd inne i glasshuset til påfuglen Jens ville være en hysterisk god belønning for den kommunale 100-milloners investeringen i Arendals gratisheis. Jens trenger ikke å «ta en Jonas ved å snike på T-banen» dersom han mot alle tippe-odds våger seg inn i Arendals glassheis. Jens sniker ikke ved å ta denne gratisheisen, så det er bare hans egen frykt som hindrer turen til Arendals utsiktsplatå.

Arendals loddrette fjelltunnel oppleves som litt for farlig for NATO-Jens der hans ansikt blir mer og mer nattsvart. Jens fester større lit til Blix-tunnelens voldspotensiale, den går fra Oslos østkant hvor Jens nesten aldri setter sine bein, og har bare en kort strekning vest for Akerselva før hurtigtoget fra Ski stanses frivillig eller ufrivillig i en svær betongblokk rett under den store hovedstasjonen i Oslo.

  1. Jens var bare 23 år gammel da Oslos oppfølging av Bologna-smellet ble foretatt 2. juli 1982 og den 19 år gamle Elin Stoltenberg Dahl ble drept momentant på Oslos sentrale jernbanestasjonen. Hun var sannsynligvis slektningen til Jens, men det var ikke planlagt at hun var den som skulle dø. Thorvald Stoltenbergs personlige demoner kan ha hvisket til ham at det var en fordel for slekten at det var Elin som døde. Dermed fikk de hanket inn et babylonsk bonus-dødsfall blant sine egne for å kunne plage alle oss andre enda verre.
  2. Jens gjorde så godt han kunne etter at Thorvald døde 13. juli 2018. Først fikk han Olsok-avlivet sin legendariske talerskribent fra 2011 (Hans Kristian Amundsen), mens Thorvald lå stille til avkjøling. Jens fantaserte om at faren nikket da Amundsen ble tatt av dage.
  3. Deretter fikk Jens fulgt farens råd om å sørge for begravelse på en satanistisk høytid: Lughnasadh heter heksesabbaten som ble avsluttet 2. august 2018 da Thorvald ble stedt til hvile. Ondskaps-staten Sveits avsluttet sin nasjonaldag kvelden før begravelsen.
  4. Jens tenkte ikke på Blix-tunnelen i 2018 da Thorvald ble begravet, men han tenkte på den nyttige Gladio-eksplosjonen i Bologna eksakt 38 år før Thorvald ble ikke-statsbegravet i Oslo 2. august 2018. Det var nemlig på datoen 2. august 1980 at jernbanestasjonen i Bologna ble sprengt av en NATO-klarert bombe.
  5. Jens ble begeistret over å få høre hvordan Blix-tunnelen og det vanvittige Taraldrud-fortet for å angripe den norske befolkningen utviklet seg under Corona-farsen 2020. Så begeistret ble Jens at han klarte å overtale noen kjenninger utenfor NATO til å følge opp Thorvalds begravelse to år og to dager etterpå, i Beirut. 4. august 2020 ble det laget en enorm eksplosjon ved Beiruts havn.
  6. Jens ser for seg flere muligheter for å starte 3. verdenskrig i Oslo ved hjelp av Blix-tunnelen. Men han skjønner ikke helt hvordan han skal gi Putin skylden dersom Oslo S går i lufta med et tog fra Blix-tunnelen kjørende rett inn under stasjonen i 200 km/t for å bråstoppe. Lyntoget fra Ski har jo ingen tunnel videre fra sin endeholdeplass rett under stasjonsbygningen.
  7. Jens ser litt større muligheter for å starte 3. verdenskrig i Oslo ved hjelp av avsporing inni Blix-tunnelen slik at hele Oslos drivstofflager eksploderer. Her kunne det være lettere å gi Putin skylden, dersom han hadde hatt et russisk guttelag med i Norway Cup. Nå har Putin dessverre ikke sitt lag med i årets turnering. Men i følge Dagbladets mange forsidebilder av en sintere og sintere Putin kunne det tenkes at et finaletap for Putins lag i Norway Cup ville få ham til å sprenge Ekeberg-åsen i lufta fra innsida.
5 2 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

1 Kommentar
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Russia Today
Russia Today
Abonnent
5 måneder siden

Det var for mange bokstaver for norske småborgere å lese, så artikkelen er så ufortjent lite lest.
Anbefales!

« Forrige artikkel

Var ekstremværet Hans ekstremt?

Neste artikkel »

Vold som verktøy, uropatruljen

1
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x