De glemte holocaust

Hva kristne sionister må forstå er at ingen personer eller grupper av personer har større rett til «Guds rike» enn andre; eller noen som helst rett til å være mer «eiendomsfolk» enn andre.

Etter Jesus har alle som vil – svart, hvit, gul, rød – like rettigheter til «Guds rike». Jesus opphevet den gamle, eksklusive pakten, og innførte en ny, inkluderende pakt melllom G-d og mennesker.

Det er mer hjertets renhet som teller, enn blodets eller hudens beskaffenhet. Alle mennesker kan være like ondskapsfulle, eller like gode, som denne artikkel vil vise. Ingen kollektive unntak, og sjelens frelse er bare ett eneste sted å finne.

«For hva ganger det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?» (Matt. 16:26).

Vi skal følge noen slike personer som helt klart har mistet sin sjel, – og noen få som har reddet den …

Leon Trotsky (Bronstein) og hans røvergjeng satte ut fra New York den 26 Mars, 1917 via Halifax i Kanada på norsk kjøl, M/S Kristianiafjord (NAL), med lomma full av penger fra Jacob Schiff og andre pengekrefter i New York. Jfr. Anthony Sutton – Wall Street and the The Bolshevik Revolution, som de samme krefter finansierte den tilsynelatende motpol Adolf Hitler; “Wall Street and the Rise of Hitler”.

«Du vil få en revolusjon, en forferdelig revolusjon. Hvilken retning den tar avhenger av hva Mr. Rockefeller forteller Mr. Hague å gjøre. Mr. Rockefeller er et symbol på den Amerikanske herskerklasse og Mr. Hague er et symbol på dens politiske verktøy.»

«You will have a revolution, a terrible revolution. What course it takes will depend much on what Mr. Rockefeller tells Mr. Hague to do. Mr. Rockefeller is a symbol of the American ruling class and Mr. Hague is a symbol of its political tools.»

Leon Trotsky, i New York Times, 13 Desember, 1938. (Hague var en New Jersey politiker)

Det er vår intellektuelle plikt å varsle Holocaust Senteret i Quislings tidligere villa Gimle i Oslo, at det er ganske så mange holocaust de har glemt ut i sin portefølje, og som vi også aldri må glemme. Vi spør oss hvorfor det er slik at det er bare en gruppes offer i holocaust som skal huskes. Har det en spesiell verdi som tilbedelses symbol? Tjener det en agenda? Er det så mye fokus på ett spesielt holocaust, fordi det ikke ønskes oppmerksomhet for de andre? Oppmerksomhet skal disse for en stor del kristne hermed få. Vi skal ta opp:

Det Ukrainske Holodomor                                                                (7 million)

Armenia                                                                      (1,5 million av 2 millioner i denne stamme totalt)

Russiske Gulag, Det Bolsjevikske Holocaust                                  (66 million)

Tyskland ETTER 2ndre Verdenskrig                                                (6 million, inklusivt Dresden)

SUM                                                                                                (80,5 million)

9. Jeg vet om det du har gjennomgått og vet at du er fattig – og likevel rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det, for de er Satans synagoge. 10. Vær ikke redd for det du skal lide! Djevelen kommer til å kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal settes på prøve, og i ti dager skal dere lide vondt. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets krone. 11. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, skal ikke rammes av den annen død. Johannes Åpenbaring 2.9-11

I tillegg kommer selvfølgelig utdrivelsene og avrettingene av kristne og muslimer i Palestina fra 1945 (fra tidspunktet sionistene vant andre verdenskrig) til dags dato. Dette har vi skrevet mye om andre steder, så vi lar dette ligge for nå. Vi vil i den forbindelse henvise til Jens Olav Mælands utmerkede bok ‘Glemt Av Sine Egne. Rapport fra de kristnes situasjon i Det hellige land».

Denne artikkel er en argumentasjon for at alle trenger frelse i Jesus Kristus, også jøder. Kanskje spesielt jøder. Vi er alle syndere, i smått eller stort. Kristus i ånd vasker bort slike følelser, med sitt blotte nærvær. Ingen kan hjelpe bedre å bli kvitt skyldkompleks enn den som selv har fridd seg og andre for det, som han gjorde på Golgata. Det er best å søke råd hos en person som gjorde det først, ved å stå opp mot sin samtids fariseere og villfarelsen om dem som et ‘guds utvalgt folk’. Ble verden kvitt dette ‘aristokrati’ ved hans offer? Dessverre er svaret nei. De tok seg fort inn igjen etter at han og hans opposisjonelle gruppe av revolusjonære var ‘desimert’.

Holocaust museer ble opprettet over hele verden etter andre verdenskrig, i ethvert land, som ledd i denne nye religion; enkelte kaller den holocaust religionen, som selvfølgelig inkluderer et ‘utvalgt folk’. Problemet var selvfølgelig at ikke alle verdens holocaust blir markedsført der. Bare ett.

Håkon Lie har sagt at deres prosjekt etter krigen til d.d. har vært å skape ‘Det Nye Jerusalem‘, aka et verdslig rike, med verdslige autoriteter, med sine egne kirker og symboler for tilbedelse (‘idoltary’). Etter en hel generasjons møysommelig arbeid fra deres agentur, vil det nå snarlig kulminere i deres Nye Verdensordens fullbyrdelse, deres Sion og ‘Nye Jerusalem’ gjenoppbygget, med absolutt makt over andre menneskers tanker og levnetsløp, kuliminerer med festligheter og feiring og Operasjon Bluebeam holografiske presentasjoner under Olympiaden i London i 2012 (artikkel kommer, google; ‘Rik+Clay+London+olympics+Zion+2012‘); og da kommer deres Maytrea (jfr. FN stooge Benjamin Creme) – som skal forene alle religioner, til deres verdslige herskeres fortsatte hegemoni og berikelse.

Gammel metode og gamle aspirasjoner, i ny moderne form. En ny ‘spiritualitet’ som vil erstatte noe av det den keiserlige religion alltid har gjort, nemlig å holde folk under sin kontroll. Sannsynligvis vil vi også få bevitne markedsføringen av faren for en falsk ‘utenomjordisk invasjon’ (alien invasion), som det som skal forene menneskeheten. De har alltid vært i behov for en ytre fiende, for å fremme sin agenda.

Så der er ingen ‘hvite som sne’, ingen skal unndras kritikk; skylden og skammen for verdens elendighet er likelig fordelt skal vi se. Når Messias i sitt andre komme vender tilbake til det enkelte menneske, så renser han dem for all initiert synd og skyld. Det er håp for alle, også for jøder, til og med sionister som vender seg fra sine ‘ugudelige handlinger’. Vestlige menneskers initierte skyldkompleks kan falle. De ble plantet der av en årsak og med en hensikt, av mennesker, av det elitære storsamfunnet. La det gå. Lykke til.

Ukrainske Holodomor

The Holodomor (ukrainsk: Голодомор oversettelse: døden ved sult) refererer til Hungersnøden i 1932-1933 i det ukrainske SSR der millioner av mennesker sultet i hjel på grunn av den sovjetiske politikken som tvang bøndene til kollektive gårder. Holodomor regnes som en av de største nasjonale ulykker som har påvirket den ukrainske nasjonen i moderne historie. Millioner av innbyggere i Ukraina (mellom 7 000 000 – 10 000 000) døde av sult i en enestående fredstid katastrofe. Hvis noen historiker og forsker i Europa tør å spørre noen spørsmål om den politisk korrekte holocaust historien, blir han fengslet og ødelagt, og denne nevnes aldri, men som vanlig er hykleriet i det politisk korrekte maktapparat dominerende.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Matt 5.10

Sionistene ønsker ikke at verden skal vite om deres rolle i massemord under kommunismen, langt mindre bli straffet for de forbrytelser mot menneskeheten de har begått. Det Israelske Knesset vil ikke engang bekrefte det armenske holocaust. Holocaust religionens agentur vil ikke tillate noen konkurranse om sympatien de har resevert for seg selv.

Jødisk gruppe protesterer mot «Den store hungersnøden» saken

(The Online News Service for the Jewish people)

15 juni 2009

Kiev, Ukraina (JTA) – En jødisk gruppe i Ukraina protesterer mot en straffesak for de Ukrainske domstoler mot de medskyldige for den «store hungersnøden» begått på 1930-tallet.

Nasjonens sikkerhetstjeneste trykker på for å saken opp mot en liste over personer i de tidligere sovjetiske myndigheter anklaget for å begå Holodomor (holocaust), som forårsaket dødsfall av millioner i Ukraina i 1932-33. De fleste av navnene på listen er jødiske.

Den Ukrainske lovskriveren Aleksandr Feldman, leder av den Ukrainske Jødiske Komiteen, sa forrige uke at det var «en farse» å trykke på for denne saken.

«Alle arrangører av den Store Hungersnøden er døde», sa han.

Juli i fjor utgav den ukrainske sikkerhetstjenesten en liste over høytstående sovjetisk stat og kommunistpartiets tjenestemenn – samt representanter fra NKVD, politistyrken i Sovjet-Russland – som i all hovedsak legger skylden på jøder og latviere og som ansvarlig for iversettelse og gjennomføring av hungersnøden fordi de fleste av navnene på listen var jødiske.

Den Ukrainske Jødiske Komiteen oppfordret den hemmelige tjenesten til å revidere listen, fordi den egget til interetnisk hat, for å klare opp i «unøyaktigheter.»

Feldman mener det er en fare for at «Holodomor Affæren» materialet blir brukt til politiske formål.

(andre holocaust blir selvfølgelig aldri brukt til politiske formål…).

I slutten av mai, hevdet sikkerhetstjenestens leder Valentin Nalivaychenko på et møte med representanter for ‘World Congress of Ukrainere’ at «Ukraina har samlet nok bevis til å bringe en straffesak om hungersnøden, som ble kunstig skapt av det bolsjevikiske regimet og forårsaket massedød av borgerne. «

Gjennom ‘World Congress of Ukrainere’, vendte Nalivaychenko seg til ledende utenlandske advokater med anmodning om å bidra til å finne ut av omstendighetene omkring det å forberede og begå folkemordet.

http://jta.org/news/article/2009/06/15/1005888/jewish-group-objects-to-holodomor-lawsuit

Armenske Holocaust

Det armensk folkemord skjedde da 2 millioner armenere bosatt i Tyrkia ble fordrevet fra sitt historiske hjemland gjennom tvungen deportasjon og massakrer, av tyrkerne. Tyrkiske myndigheter tvang dem ut av det østlige Tyrkia, armenere sier de tapte 1,5 millioner mennesker i 1915-23, under og etter første verdenskrig. Tyrkia sier at dødstallene er oppblåst og at dødsfall var et resultat av indre uroligheter. Til denne dag Tyrkia benekter det armenske folkemordet, men historien kan ikke skjules eller omskrives.

USAs ambassadør til Tyrkia, Henry Morgenthau’s sier;

«I århundrer har tyrkerne bare levd som parasitter på disse overbelastet og arbeidsomme mennesker. De beskatter dem til økonomisk utryddelse, stjal deres vakreste døtre og tvang dem inn i deres haremer, tok kristelige mannlige spedbarn i hundretusener og oppfostret dem som muslimske soldater. Jeg har ingen intensjon om å beskrive det fryktelige trelldom og undertrykkelse som holdt på for fem hundre år, min hensikt er bare for å understreke denne medfødte holdningen til de muslimske tyrkerne til folk som ikke er av sin egen rase og religion — at de ikke er mennesker med rettigheter, men bare løsøre, som kan få lov til å leve når de fremmer interessene til sine herrer, men som kan bare ubarmhjertig ødelegges når de har opphørt å være nyttig. Denne holdningen er forsterket av en total mangel på respekt for menneskeliv og en intens glede i å påføre fysisk menneskelig lidelse som ikke er uvanlige kvaliteter blant primitive folk. «

‘The Young Turks’ var gjerningsmennene bak det armenske folkemordet. The Young Turk bevegelsen oppsto som en reaksjon på det diktatoriske styre til Sultan Abdul-Hamid (Abdulhamit) II (1876-1909). Ryggraden i bevegelsen ble dannet av unge offiserer som var spesielt bekymret over den fortsatte tilbakegangen av den osmanske makt.

I senter for Young Turk revolusjonen sto ‘Committee of Union and Progress’ (CUP) dannet i 1895. Deres medlemmer kom til å bli kjent som Ittihadists eller Unionister. Det var det mest ideologisk forpliktede partiet i hele bevegelsen. CUP stod for en form for tyrkisk nasjonalisme som var fremmedfiendtlig og ekskluderende i sin tenkning. CUP tok makten i et statskupp i januar 1913. Armenerne i Tyrkia var fornøyd med denne plutselige vendingen og utsiktene for en lysere framtid. Både tyrkere og armenere holdt jublende offentlige møter og deltok med bannere holdt høyt, med slagord for frihet, likhet og rettferdighet. Men ting var ikke som de syntes for de jublende armenere.

Sammen med Young Turk’s nye dominerende «Turanisme» vart det en dramatisk økning i islamsk fundamentalistisk agitasjon over hele Tyrkia. Kristne armenere, som alltid hadde vært en av de best utdannede og velstående miljøer innen det gamle tyrkiske riket ble nok en gang stemplet som vantro (ikke-troende i islam). Unge islamske ekstremister iscenesatta anti-armenske demonstrasjoner som ofte førte til vold. Under et slikt utbrudd i 1909, ble to hundre landsbyer plyndret og over 30.000 mennesker massakrert i Kilikia distriktet på Middelhavskysten. Over hele Tyrkia fortsatte sporadiske lokale angrep mot armenerne ukontrollert over de neste årene.

Å konsolidere tyrkisk styre i de gjenværende områdene av det osmanske riket og for å utvide staten i det såkalte Turanian landområder i øst, mesteparten holdt av Iran og Russland, utarbeidet CUP i hemmelighet et program for utryddelse av den armenske befolkningen. Med tanke på dens ideologi og dens nye og ambisiøse utenrikspolitikk, representerte armenerne en sårbar befolkning som bodde på et område av stor strategisk verdi for Pan-Turanianske mål. Det tradisjonelle historiske hjemland Armenia lå midt i veien for deres planer om å ekspandere østover. Landet hadde en stor bestand av kristne armenere, totalt ca to millioner mennesker, noe som gjorde dem til omlag 10 prosent av Tyrkias totale befolkning. Noe overraskende for mange, levde armenere og tyrkere i relativ harmoni i det ottomanske imperiet i århundrer. Armenere ble kjent som ‘loyal millet’. Men selv om armenere på den tid ikke var likeverdige og måtte møte visse spesielle harde kår, ble de ganske godt akseptert og det var relativt lite voldelig konflikt.

Under første verdenskrig var de ottomanske tyrkerne alliert med Tyskland og Østerrike-Ungarn, og en fiende av tsarens Russland. Armenerne kjempet med russerne, og både tyskere og osmanerne vurdererte Tyrkias Armenske borgere som «fiender». Når verdens oppmerksomhet ble låst fast på slagmarkene i Frankrike og Belgia, besluttet tyrkerne at det var på tide å løse sitt «Armenske Problem» ved å utrydde dem. Unnskyldningen islamske tyrkere brukte var løgnen at under krigen hadde armenerne vært for sin egen sikkerhet, evakuert til strategiske landsbyer, slik at de ikke ville bli fanget mellom Tyrkia og Russland.

Tyrkerne begynte med avvæpning av hele den armenske befolkningen under påskudd at folket var naturligvis sympatisk mot kristne Russland som Tyrkia var i krig med. Først ble armenerne bedt om å avgi sine jaktvåpen til krigsinnsatsen. Hver siste rifle og pistol ble tatt med makt, med alvorlige straffer for alle som ikke leverte inn sine våpen.

Masse deportasjoner av den sivile armenske befolkningen ble gjennomført våren og sommeren 1915 og ble fullført til høsten. Da hadde den systematiske slakting av armenerne allerede tidligere startet med drapet på 40.000 kampdyktige menn som allerede var innkalt til de osmanske væpnede styrker. Disse kunne armenske menn ble deretter utskrevet og fortalt at det var for å hjelpe Tyrkia i krigsinnsats. Høsten og vinteren 1914, ble alle de armenske soldater blitt fratatt sine våpen før de ble satt i slavearbeid bataljoner og bygge veier. Under de brutale arbeidsforhold led de en meget høy dødsrate. De soldatene som overlevde ble skutt.

Hjernen bak det armenske folkemordet var Sentralkomiteen i Young Turk Party (Komité for Union og Fremskrittspartiet [Ittihad ve Terakke, på Turkish]) som ble dominert av Mehmed Talat [Pasha], İsmail Enver [Pasha], og Ahmed Djemal [Pasha ]. De var en rasistisk gruppe som ideologi ble formulert av Zia Gokalp, Dr. Mehmed Nazim, og Dr. Behaeddin Shakir.

Den armenske folkemordet ble hovedsaklig regissert av en egen interesseorganisasjon (Teskilati Mahsusa) satt opp av komiteen, som skapte spesielle «slakter bataljoner», bestående av voldelige kriminelle løslatt fra fengsel.

«Mr. Brewda skriver: «Et annet viktig område ble pressen. Mens de var ved makten drev de ‘Unge Tyrkere’ flere aviser, inkludert ‘The Young Turk’, og som redaktør for den var ingen ringere enn den russiske sionistiske lederen Vladimir Jabotinsky. Jabotinsky hadde blitt utdannet som ung mann i Italia.

Mr. Brewda overser muligheten for at Talaat kunne ha vært en hemmelig infiltrert jøde, skriver: «Selvfølgelig var det også noen tyrkere som hjalp til med å lede Young Turk bevegelsen. For eksempel var det Talaat Pasha. Talaat var innenriksminister og regimets diktator under første verdenskrig. Han hadde vært medlem av Carasso italienske frimurerlosje i Salonika. Ett år før 1908 kuppet ble Talaat Stormester i den Skotske frimurer rite i det osmanske riket. Dersom du går til [arkiver av] den Skotske Rites hovedkvarter i Washington, DC, kan du finne at de fleste av Young Turk lederne var med i den Skotske Rite. «

http://www.rense.com/general64/genoc.htm

Christopher Jon Bjerknes har skrevet boken ‘The Jewish Genocide of Armenian Christians’.

http://www.jewishracism.com/Jewish_Genocide_Enlarged.pdf (Høyeklikk – last Ned).

Russiske Gulag

Den modige berømte russiske Alexandr Solzhenitsyn som har blitt kalt ‘Det 20. århundres Samvittighet’ satt i åtte lange år i det russiske Gulag-systemet.

Solzhenitsyn er spesielt i denne forbindelse kjent for sine bøker ‘The Gulag Archipelago’ og ‘200 Years Together’.

‘The Gulag Archipelago’ (Nobels litteraturpris). Denne boken ble utgitt i et utall opplag, på over 50 språk, og rørte hjertene til vestlige mennesker. Han var ansett som en av verdens beste eksempler på mot og moralsk overbevisning, at selv den liberale media hadde problemer med å gå imot en mann så æret for sine høye moralske standpunkt, og ansett av så mange som et sannnhetsvitne av ypperste klasse.

Idag blir han hatet av toppledelsen innen sionismen fordi han avslørte det jødiske lederskapet og folkemordet på 66 million Gulag offer i de tusenvis av konsentrasjonsleire og slave arbeidsleire de skapte i Sovjet Unionen.

Mesteparten av dem som ble internert der var kristne mennesker som aldri hadde gjort noe galt, annet enn at de var hatet av dem med makt og myndighet.

Et hat som en nok må tilbake til historien om Kain og Abel for å svar for hvorfor på.

Så gjorde Solzhenitsyn noe som av liberale og kommunister ble sett på som en stor feil. På spørsmål i en pressekonferanse hvorfor etter hans mening de forderdelige ting kunne skje bak jernteppet, hvorfor millioner hadde bare forsvunnet, torturert, sultet ihjel og arbeidet seg til døde i slave leirene, så gav Solzhenitsyn det enkle svar at ‘Menneskene har glemt Gud’.

Etter det ble han kalt kristen fanatiker, reaksjonær, høyrevridd, og en religiøs galning.

«Og så begynte de i Moskva et systematisk søk, blokk etter blokk. Noen måtte bli arrestert alle steder. Mottoet var; ‘Vi skal banke vår knyttneve i bordet så hardt at hele verden vil skjelve av terroren’.»

Svartemarjene (‘The Black Marias’), passasjer bilene, de låsbare lastebilene, de åpne tohjulte hestedrosjer var hele tiden i bevegelse…The Gulag Archipelago hadde allerede begynt sitt ondskapsfulle liv og ville snart spre seg utover hele kroppen til nasjonen».

Alexandr Solzhenitsyn. ‘The Gulag Archipelago’, s. 42-43.

NKVD’s Svartemarjaer. NKVD, som senere ble KGB, var ledet av jødene Kaganovich og Berija. De lange svarte boks lignende bilene fant sine offer hjemme, i deres leiligheter, på gaten, i barene og i teatrene. De som gjorde motstand ble banket opp, slått og stukket med bajonetter og dratt inn og stuet som sardiner i bilene som ble kalt Svarte-marjer.

Kurator og direktør for Lenin Museet har bekreftet Lenins jødiske opphav. I juli 1991, rapporterte det jødiske magasinet Jewish Chronicle også dette fakta. Det betyr at Karl Marx, Moses Hess, Lenin, Trotsky, og praktisk talt ALLE Marxist/Kommunist grunnleggere var Jødisk.

Grusomheter satt i system

Solzhenitsyn forteller den triste historien om en ung kvinne, en sekretær, som ble dratt inn i en overfylt Svarte-marja. Uskyldig og jomfru, ikke skyldig i annet enn det fakta at hun hadde nektet å gi etter for de seksuelle krav fra en Kommunist byråkrat, ble den naive jente angrepet inne i en Svarte-marje av et halvt dusin motbydelige gangstere. De tok fra henne hennes væske og sko, dro av av hennes klær, og grådige hender fant veien over hele hennes kropp. Voldtatt og forslått, var jenta allerede et fysisk og følelsesmessig vrak på den tiden Svarte-marja rullet inn på gårdsplassen til politistasjonen hvor hun og andre ble beordret ut. Jenta begynte å klynke, gråte, og klage på behandlingen, men vakten bare trakk på skuldrene og ba henne bare fortsette. Han visste at hva som ventet jenta i Gulag leirene var mye verre enn den rå volden hun nettopp hadde opplevet. Slike episoder hendte hver kveld, hver dag syv dager i uken. Det var rovdyrets natur. Rovdyret krevde offer.

Så i år 2000 lanserte Solzhenitsyn en bok han kalte ‘Two Hundred Years Together’ (finnes kun på Russisk). Den nye boken var en lang avhandling, resultatet av flere tiår med forskning på samboerskap i de 200 siste år mellom russere og jøder i det Russiske og Sovjetiske imperiet.

Nøyaktighet i hver detalj, grundig dokumentert, viser forfatteren hvordan gjennom århundredene en liten bande med revolusjonære Jøder hadde konspirert og planlagt å styrte den russiske tsar. Deres mål var å få kontroll over tsarsens Russland og etablere et brohode for et Jødisk Utopia på jorden – det lenge etterlengtede Jødiske Verdensrike.

‘To Hundre År Ilag’ viste hvordan Lenin (Ulyanov), Trotsky (Bronstein) og andre Jødiske konspiratorer styrtet det russiske tsar dynastiet i 1917 og satte opp sitt eget Bosjevikske totalitære system. Resultatet var nattlige myrderier og innhaling av tusener av uskyldige menn, kvinner og barn, mesteparten som ble gjetet av et hjerteløst hemmelig politi inni tusener av Gulag konsentrasjons leire.

Det største antall av offer var, rapporterer Solzhenitsyn, kristne troende, hvilket er forståelig siden den revolusjonære jøde aka sionist forakter og hater Jesus og Hans Utvalgte Folk, de kristne. Alt i alt ble ca. 66 million uskyldige mennesker kidnappet og døde etter hvert gjemt og glemt i hendene til ‘Ivan den Grusommes’ korps av bødler.

Solzhenitsyn ble arrestert og fengslet og sendt til Gulag leirene, kun som et preventiv for at han en dag ikke skulle kunne skrive noe ufordelaktig om Kremlins herskere på den tiden, noe som noen kunne finne var fornærmende for staten. De hadde selvfølgelig rett. Han gjorde det, langt senere. Men selvfølgelig kan en slik farlig bok – og sann bok – bli forhindret fra å bli kjent. Ingen engelsk språklig utgiver, ikke hverken i England eller USA har turt å utgi den ennå. Så den er forløpig kun utgitt på Russisk. Ingen media skriver om den. Ingen diskuterer eller anmelder den. Den er oversatt delvis til engelsk på Internet.

Boken er selvfølgelig til stor fare for den sionistiske plan om globalt herredømme. De har søkt å diskreditere Alexandr Solzhenitsyn i ethvert kontrollert medium.

I Russland elsker og respekterer millioner av mennesker – mange selv overlevende fra Gulag – den aldrende Guds mann, Alexandr Solzhenitsyn. De har lest hans siste bok, og de vet den er sann. De har opplevd det på kroppen selv. De har levd det. De forstår også veldig godt hvorfor en slik bok er holdt skjult for vestlige folk. Sionistene er fast bestemt på at den hele og fulle sannheten om deres motbydelige og kriminelle folkemord skal fortsatt holdes skjult. Alexandr Solzhenitsyn ry må bli gradvis tatt glansen av og hans skrifter bli gravlagt for evig og alltid.

Tusenvis av nazister har blitt oppsporet og kidnappet fra sine nye hjemland for sin angivelige kriminelle atferd under andre verdenskrig, men ikke EN ENESTE SIONIST JØDE har noensinne blitt stilt for retten for sine uhyggelige handlinger i de Russiske Gulags. Hvorfor? Fordi gjennom den Tredje (Lenins/Stalins) og Fjerde (Troskys fra 1938) Internasjonalen har sosialistisk ateistiske disponerte personer og partier gjort felles sak med dem. Jfr. Håkon Lie, Arbeiderpatiets grand old man, om at de skulle ‘bygge Det Nye Jerusalem‘ etter andre verdenskrig.

Bildetekst: Dette undermenneske havnet i rullestol på sine siste dager når han var var gått over i galskapens bevissthetstilstand fullstendig, som resultat av alt ondskap han hadde spredd rundt seg.

I 60 år har hele verden prekt til tyskerne, minnet dem på deres fryktelige kriminelle handlinger til deres forfedre, så det er bare rett og riktig at vi nå vender oppmerksomheten mot de Kommunistiske Gulag Holocaust, og at vi avslører jødenes rolle og minner dem på hva deres kriminelle forfedre gjorde mot disse 66 millioner uskyldige offer, flesteparten av dem kristne.

Det er kanskje på tide at vi krever et Kristent Holocaust Museum, i tillegg til det statsfinansierte jødiske vi allerede har i Oslo, siden de ikke ser ut til å dekke denne side av virkeligheten? Fortjener ikke de millioner av ‘hedninger’ og kristne, drept og torturert, å bli husket like så mye?

Postkortet til venstre avslører jødiskheten til de opprinnelige jødiske lederne i Kommunist Partiet. Trotsky brukte bildet av dette postkort i sin bok «Stalin» for å bevise at Stalin ikke var noen viktig figur i Oktober Revolusjonen. Men det beviser også jødiskheten til de opprinnelige lederne av det Kommunistiske Parti. Sett fra øverst er ; 1) Lenin. 2) Trotzky. 3) Zinoviev. 4) Lunarcharsky. 5) Komanev. 6) Sverdlov. Alle seks som er vist, inklusivt Lenin og Trotsky, er Jøder.

Er det noe liv å leve under slike undermenneskers domene? Er det ikke like godt å bare gjøre motstand og dø? Hva lønner seg mest på lang sikt?

Vladimir Lenins jødiske aner

Jesse Zel Lurie skriver i Broward Jewish Journal (2/26/1924) at ‘Lenins Jødiske aner er fullt ut dokumentert‘. Lurie sier videre: «Dokumentene som beviser dette var publisert i Moscow News nylig. Det var stort sett ignonert, av forståelige grunner av den Jødiske media… Historien om Lenins avstamming ble oppdaget i de hemmelige arkiver til Kommunist Partiet i Moskva. Lenins bestefar; Alexander Blank, hadde blitt født av Jødiske foreldre».

Lenins jødiske avstamming ble også avslørt i London Jewish Chronicle den 21. April 1995, når den gjorde en anmeldelse av en nylig publisert biografi om Lenin, med tilltel ‘Lenin: En Ny Biografi, av Dmitri Volkogonov (The Free Press, 1994). Artikkelen i Jewish Chronicle sa:

«Volkogonov var istand til å komme opp med det fakta at grunnleggeren til den Sovjetiske staten var sønnesønnesønnen til Moishe Itskovitch Blank og sønnesønn av Srul Moishevich Blank. Ved sin dåp så skiftet Blank navnet sitt og slekstnavnet til Alexandr (Alexander) Dmitrievich.

Lenins Jødiske opphav fra hans bestefar på hans mors side ble etter hans død, en kilde til konflikt mellom Lenin’s søster og Stalin. I et brev til Stalin, Anna, Lenins eldre søster skrev: Det er sannsynligvis ikke noe hemmelighet for deg at undersøkelse omkring vår bestefar viser at han kom fra en fattig Jødisk familie».

Anna hevdet at Lenins ‘eksepsjonelle evner’ var et resultat av hans Jødiske hærkomst. Hun sa også at om Lenin’s Jødiske bakgrunn ble kjent ville det ‘tjene til å bekjempe anti-Semitisme’. Stalins svar var; «Ikke et eneste ord om det». Lenin, Trotsky og Stalin alle var enig om at det var vitalt at Kommunismen ikke skulle bli ansett som et Jødisk opplegg.

Bildetekst: Vladimir Lenin, Illuminati og blodtørstig sjef for den Kommunistiske Revolusjon, med sin søster og sin doktor i 1923. På denne tid var Lenins sinn herjet av syfilis og han var ravende gal. Legg merke til det rare utrykket i øynene hans. Kommunistiske beundrere i Russland bygget Lenin et mausoleum ved å bruke det Babylonske tempel i Pergamon som mal (Åpenbaringen -‘stedet hvor Satan oppholder seg’).

I boken ‘Esaias’ i Bibelen sier Gud; ‘Alle som hater meg elsker død’.

Drep, drep, drep – så fort som mulig

Kommunistene lot ikke noen tid gå til spille etter at de hadde kuppet Sovjet Russland. Nesten umiddelbart begynte arrestasjonene. Fangeleirene begynte å bli fylt med fanger. Elver av blod rant. Bare jøder var unntatt, og til og med noen få av dem ble tatt. Perioden har blitt kjent som tiden med Rød Terror.

I sin bok «Under The Sign of the Scorpio» av estlandske/svenske Juri Lina, har forfatteren gjennomgått russiske arkiver for å forsøke å forklare denne røde terror. Lina forteller om hvordan Lenins egen kone Nadezhda Krupskaya, i hennes bok’Memoirs’ fra 1932, beskriver hvordan Lenin en gang rodde en båt ut til en liten øy i Yenisei elven hvor mange kaniner hadde dratt til for vinteren. For sin egen syke fonøyelses skyld, klubbet den onde Lenin så mange kaniner ihjel med kolben på sin rifle, at båten sank på vei tilbake under vekten av alle døde kroppene. Lenin skal ha blitt overveldet av fornøyelse av det forferdelige synet.

Som diktator, adopterte Lenin terror metodene til Frankirkes Illuminati sjef Robespierre. For å hjelpe til med drepingen mobiliserte Lenin 1.400.000 jøder, satte mange av dem til å arbeide for det hemmelige politiet CHEKA. Lenin beordret Cheka å henrette ‘våpen eiere’. De skulle også drepe så mange studenter som mulig, inkludert alle ungdommer som bar en skole caps.

Konsentrasjonsleire, gulags, ble satt opp, hvor offer mest vanlig aldri kom til rette igjen. Lektere ble brukt til å drukne folk. Øynene til kirkens folk be stukket ut, tunger kuttet av, hender saget av, hoder boret hull i med tannlegeverktøy – mens skrikende offer var fremdeles i live. De som var i nærheten ble tvunget til å kutte skalpene og skallene av ofrene og spise deres hjerner, så ble de også deretter henrettet. Hele familier ble arrestert. Mødre brutalt voldtatt og drept mens fedrene så på. Deretter ble alle grotesk torturert og myrdet. Volga og andre elver rant røde av blod. Kirker nesten alle steder ble raidet og fikk en omgang med bulldozer, eller ble omgjort til lagerhus. Noen få av dem ble spart så kommunistene kunne hevde at religiøs frihet ble respektert. Bare de jødiske synagoger slapp helt unna barbariet.

Legg mer kraft bak terroren

Lenin og Trotsky var uansett aldri tilfredstilt. «Legg mer kraft inn i terroren», krevde Lenin. Den Russiske jødiske avisen Yevreyskaya Tribuna (august 24, 1922) sa at Lenin hadde spurt Russland sjefs rabbier om de var fornøyd med spesielt de ondskapsfulle henrettelser av kristne ledere og kristne troende.

Lina Juri viser i sin bok hvordan Lenin så den Bolsjevikske Revolusjonen som en miniatyr av den Franske Revolusjonen. Han hadde selvfølgelig helt rett – begge var produkter av Illuminati’s lureri. De Franske revolusjonister ønsket En Verdens Orden uten Gud på tronen. Så ønsket Lenin’s kommunistiske revolusjonære.

I 1923 satt en skrantende Vladimir Lenin, med syfilis på hjernen, på sin balkong i julen og hylte til fullmånen som en ulv. Et par uker senere var han død. Men den Røde Terror hadde nettopp begynt. Lenin’s etterfølger, Josef Stalin, var ved hans sykesengs side klar til å overta kappen som sjefs bøddel. Fra 1923 til sin død i 1953, så Stalin til at titalls millioner mer ble utrensket, arrestert, fengslet, lukket inne i psykiatriske institusjoner og Gulag’s, og torturert i KGB’s terror kammer.

Laventi Beria, Stalins dekadente sjef for det Hemmelige Politi, en mann som arresterte, torurerte, fengslet og henrettet ca. 20 millioner uskyldige offer i Russland, var en avskyelig sex kriminell. Beria ville la sin sjåfør kjøre seg rundt i Moskva i limosin om kveldene for å se etter unge jenter og gutter som var ute og vandret alene. Så ville Beria beordre det hemmelige politiet å hente og kidnappe disse uheldige ungdommer. Hvilken grusom skjebne de fikk tror jeg ikke vi kan gjenta her. Stalin visste jo godt om Berias’s kriminelle ondskap, men hadde ingen innvendinger.

Stalin er nå i Helvete. Så er Marx, Lenin, Mao og Pol Pot som alle erklærte religion som ‘opium for folket’ – ikke for religionens skyld, men fordi de er Guds fiender, og for den saks skyld Voltaire, Danton og Robespierre er der sikkert i selskap med dem. Men djevlene som påvirket og finansierte og lot disse sjelløse monster i menneskeham få utfolde seg, de overlevde, og gjør det samme idag som alltid (Rothschilds, Rockefellers, Schiffs, Harrimanns, Bush’, etc.); setter gode mennesker opp mot hverandre for sin egen agenda.

De besitter ennå makten og pengene. Verden marsjerer ufortrødent videre, uvitende, og vi kan bare undre på hvor disse demon-påvirkede Illuminati’s med sin hang til revolusjoner og blodige terror vil slå til neste gang. Er det Europa…Asia….USA? Ditt hjemsted? Husk, vi advarte deg.

Bakgrunn for Rød Terror

Bildetekst: Karl Marx, den Jødiske radikale som inspirerte Lenin og Trotsky med sine kommunist teorier, var i hemmelighet en Yppersteprest av Satan (se boken ‘Marx and Satan’, av Richard Wurmbrand).

Den jødiske bolsjevikske revolusjon ble til som en følge av stiftelsen av den mest bemerkelsesverdige terrorist organisasjoner i verden, sier Frank L. Britton, i boken ‘Behind Communism’. Det var opprettelsen av det jødisk dominerte Social Revolutionary party som mellom 1901 og 1906 var ansvarlig for mord på ikke mindre enn seks høye ledere av tsarens regjering; Utdanningsminister Bogolepov (1901). Innenriksminister Sipyagin (1902), Guvernør Bogdanovich (1903), Statsminister Viachelav von Plehve (1904), Grand Duke Sergei, Tsarens onkel (1905), og General Dubrassov (1906).

Sjefsarkitekten bak disse terrorist aktiviteter var jøden Gershuni, som ledet terror seksjonen til det Sosial Revolusjonære Partiet. Sjef for de utøvende mordere var Yevno Azev, sønn av en jødisk skredder, og en av hovedpersonene bak stiftingen av partiet.

Azev hadde planlagt, men var ikke istand til å utføre mord av Tsar Nicholas II. Han ble dømt og avrettet i 1909 for sine udåder, og Gershuni ble dømt til livstid i fengsel, men etter denne terror var aldri Tsar familien og regjeringens medlemmer lenger trygg mot å bli snikmyrdet, en etter en ble minstrene skutt og drept. Dette er bakteppet for revolusjonen i 1905.

Den Blodige Søndag (Bloody Sunday) markerte begynnelsen av 1905 revolusjonen. For første gang hadde de Jødisk-Marxistiske gruppering fått alliert seg med store mengder av arbeiderklassen som var sint over krigstapet mot Japan, og med løfter om makt til arbeiderklassen om de vant revolusjonen; det prolatariske paradis. Vi vet alle hvordan det gikk. Der har vel aldri vært et mer dekadent, grusomt og bourgoise styresett i noe land. Bloody Sunday gav landets industri arbeiderklasse i hendene på den jødisk dominerte revolusjonære bevegelse. Så lett massen lar seg forlede.

London Kongressen

I 1907 (13.Mai-i.Juni) ble den 5te Kongress til det Russiske Sosial Demokratiske Arbeiderparti avholdt, denne gang i London. Det var en av de mest mobiliserterte kongresser av alle, og den siste før 1917 revolusjonen.

De som var tilstede på Kongressen var:

Bolsjevikene, – ledet av Lenin (91 delegater).

Mensjevikene, – ledet av Martov og Dan (89 delegater).

De Polske Sosial Demokrater,- ledet av Rosa Luxemberg (44 delegater).

The Jewish Bund, – ledet av Rafael Abramovitch og M.I.Lieber (55 delegater).

Lettish Sosial Demokrater,- ldet av ‘Comrade Herman’ (Danishevsky).

Alt i alt var der 312 delgater til kongressen utav hvilken 116 hadde vært og var arbeidere.

De som dominertekongressen var de som hadde grunnlagt bevegelsen, de store navn i partiet, og alle disse navn var jødiske untatt Stalin og Plekhanov.

(Kilde: Frank L. Britton. Behind Communism).

I 1908 begynte bolsjevikene å publisere avisen «Proletariatet’ med Lenin, Dubrovinsky, Zinoviev og Kamanev som redaktører. Tre av dem jøder.

I 1909 ble ‘Troikaen’ opprettet som bestod av Lenin-Zinoviev-Kemenev. Den bestod til Lenins død i 1924. De var hans høyre og venstre hånd i hele hans levetid, og ikke som Trotsky som når revolusjonen satte inn også ble ansett som en konkurrent til Lenin.

I januar 1910 møttes de 19 topplederne i Partiet i hva som historikere kaller «January Plenum of the Central Comittee» (Sentralkomiteen).

1917-revolusjonen tok topp lederne på senga. Lenin og Martov var i Sveits, mens Trotsky kavet med sin eksistens på New Yorks østside. Like etter mars revolusjonen tilbød den tyske regjerning å skipe Lenin, Martov, Radek og 32 andre medlemmer av Partiet gjennom Tyskland til Russland.

Den 3dje April, bare 23 dager etter at den provisoriske regjering hadde blitt formet, ankom Lenin og hans selskap i Petersberg (St. Petersburg?). Innen 7 måneder ville han og hans gruppe ved å kontrollere mobben som var satt opp for formålet, bli de suverene diktatorer over hele Russland.

Den amerikanske forfatter Edward Alworth Ross har beskrevet den provisoriske regjerings første prioriteter slik:

«En av de første handlinger til den Provisoriske regjering, er å bringe tilbake til Russland de politiske offer for enevelde (autocracy). Fra Siberia omtrent 80.000 er bragt in. Fra Sveits, Frankrike, Skandinavia, USA, til og med helt fra Argentina og andre land langt borte, kom kasnkje 10.000 som hadde vært flyktninger for tsaren’s forfølgelse. I alt 90.000 minst, alle med sosialistiske sympatier, stømmet inn i europeiske Russland sent i april, mai, juni og juli. Æret av et takknemlig folk for deres frivillige offer og lidelser så steg de fort til å få kommanderende innflytelse i de lokale sovjets, og bringe dem uten motstand mot de politiske venstre».

Folket som hedret og æret disse fikk som vi vet 50 grusomme år på angre på sine villfarelser.

Britton sier at disse 90.000 eksil russere utgjorde hjertet til den kommende bolsjevikske revolusjonen, og med få unntak så var de jødisk.

Den 7. November møttes den Andre Kongress av Sovjets, og på det tidspunkt hadde allerede Bolsjevikene kastet den provisoriske regjering noen få timer tidligere. Denne Andre Kongress ble den offisielle regjering til kommunist Russland denne samme kvelden.

Den 25. Novenber, 18 dager etter Bolsjevikenes kupp, var fritt valg avholdt under et opplegg lagt av den Provisoriske Regjering, som Bolsjevikene nylig hadde kastet. Bolsjevikene som ennå ikke var skikkelig organisert, prøvde ikke å innluere på valget, men når det ble klart at Bolsjevikene bare ville få et fåtall plasser i Folkeforsamlingen, la de øyeblikkelig planer for å underminere dens autoritet.Den Provisoriske Regjering hadde bestemt at Folkeforsamlingen skulle underlegges myndigheten til en spesiell kommisjon, og kalte det Kommissariat for Folkeforsamlingen, ledet av jøden Uritzky.

Ved denne taktikk ble Bolsjevikene istand til å utøve sin myndighet over Folkeforsamlingen (Constituents Assembly). Når Folkeforsamlingen endelig møttes, tok jøden Sverdlov kontroll over møtet og kalte møtet til orden. Ti timer senere ble møtet kastet ut i full forvirring når Bolsjevikene forlot møtet. Like etter bragte Bolsjevikenes tropper brutalt Folkemøtet til sin avslutning ved å utvise delegatene og stenge dørene til bygningen.

Dette var slutten på Folkeforsamlingen. Etter å ha møttest bare 13 timer, så spredtes de for aldri å bli samlet igjen. Slik endte Russlands håp om en konstitusjonell og en representativ regjering.

I Mars 1918 flyttet den Sovetiske Regjering fra Petersberg til Moskva. Den samme måned ble Det Russiske Sosial-Demokratiske Parti omdøpt til Kommunistpartiet.

Den Røde Terror

I august 1918 ble jøden Uritzky – daværende leder av Cheka (hemmelige politi) myrdet og Lenin såret. Begge gjerningsmennesne var jøder, og begge var medlemmer av det jødisk ledede Social Revolutionary Party. Bolsjevikene brukte dette som unnskyldning for å igangsette den Røde Terror, hvilket startet dagen etter.

Hele Kommunistpartiets medlemsmasse, som i 1918 bestod av kanskje 100.000 personer, ble et instrument for myrderier. Deres må var to-sidig; å bevirke frykt og redsel blant de russiske masser, og å utrydde middelklassen og overklassen, dvs. ‘bourgeoisen’. Menn og kvinner ble henrettet eller fengslet ikke fordi de hadde gjort noe kriminelt, men fordi de tilhørte ‘fiende klassen’. Og denne definisjon etter hvert innkluderte enhver handelsmann, akademikere og landeiere. Ikke bare var disse ‘klasse fiender’ men deres familier i tillegg. Bolsjevikene var smart og adopterte en praksis ved å skape gissel til familiene av de som gjorde motstand mot den nye orden. David Shub i sin pro-Marxistiske bok ‘Lenin’ git følgende beskrivelse av den Røde Terror i Petersberg: «Liten tid var kastet bort på å sanke beviser og på å klassifisere folk som ble samlet inn på disse nattlige raid. Stakkars han som ikke avvæpnet alle mistenkte med en gang. Fangene ble stor sett drevet til den gamle politistasjon ikke langt fra Vinter Palasset. Her med og uten noe som helst slurvet avhør, ble de satt opp mot veggen på gårdsplassen og skutt. De stakkato lyden av død ble bare avbrutt av lastebil mototrene som kjørte på for formålet.».

Dette var Røde Terror i praksis. Tragedien i dette kan ikke bli målt med nummer alene; disse menneskene var de beste Russland hadde. Det var leder klassen. Det var prester, advokater, handelsmenn, og militære offiserer og universitets professorer. De var kremen av den Russiske sivilisasjonen. Den totale effekten var omtrent den samme som den ville vært i ethvert annet land. Med sin lille middel- og overklasse henrettet, aksepterte bøndene og arbeiderne den Jødiske Bolsjevisme uten å protestere. De Russiske masser, fratatt sine talsmenn og ledere var simpelten ikke kompetent til noen kontra-revolusjon. Det var hva den Røde Terror satte seg fore og gjennomføre. Og det greidde de, til gangs. ‘Proletariatet’ fik de lederne de fortjente.

Den Tredje Internasjonale

En basis trossetning i den Marxistiske ideologi var, og er, å fremme en verdens revolusjon. Det Bolsjevikske lederskap gikk igang med i 1919 å fremme denne målsetting med å etablere den Tredje Internasjonale, som kom sammen i Mars 1919. Ordfører for møtet var Lenin, og dets første president var jøden Zinoviev, som forble dens toppleder inntil 1926.

Det viktigste målsetting til den Tredje Internasjonale var å etablere kommunist partier i da forskjellige land i verden, innklusive light versjoner av det samme under navnet ‘sosial-demokratiske’ partier, og gi dem støtte og hjelp til å kaste sine respektive regjeringer. Utsiktene til suksess så bra ut i 1919, og ved utløpet av 1945 så det ut som Den Tredje Internasjonale hadde oppnådd 100% suksess.

29.12.2009: Denne samme metode med å lage sosial uro og demonstrasjoner mot ‘regimer’ de ikke liker, er et kraftfullt verktøy også i våre dager, og legg merke til at de ‘regimer’ slikt blir satt opp i er ikke sekulære samfunn. Deres krig er ikke bare mot mennesker, men mot G-d/Allah/YAHWE. Der skal ikke være andre guder enn dem i verden. «Mahmoud Ahmadinejad kaller de store protestene fra opposisjonen et «kvalmende karneval» iscenesatt av Israel og USA.»

http://www.dagbladet.no/2009/12/29/nyheter/iran/utenriks/mahmoud_ahmadinejad/valg/9704740/

‘De Allierte’s’ ledere; Stalin, Rosevelt, Churchill, Harry S. (Solomon) Truman og Eisenhower, var alle jøder.

http://www.goodnewsaboutgod.com/studies/political/jewsdeclarewar/jewsdeclarewar.htm

Det er forklaringen på hvordan ‘den frie verden i vest’ kunne bli alliert med Stalins ‘ufrie verden’ i øst.

Systemeksport og Tysklands Fall

Det første land som opplevde en kommunist revolusjon utenfor Russland var Tyskland. Det jødisk dominerte Tyske Social Democratic Party ble en slik revolusjonær kraft. Etter som arbeidsledigheten steg, spredde nederlagsstemning i den tyske befolkningen, like ens som Bolsjevikene hadde gjort i Russland. Dette skapte opptøyer og streiker, og den 9. November gav opp sin trone, og Sosial Demokratene proklamerte en Sosialistisk Republikk.To dager senere, den 11. November gikk den nye regjering med på på en våpenhvile med de allierte.

(var hele krigen igangsatt med den jødiske elitens penger i New York og London – nettopp for å overlate Tyskland til de jødiske ‘Sosial Demokrater’?)

I kjølvannet av denne ‘våpenhvile’ oppstod det nå en hendelse som gjorde det tyske folk bitter på jødene som dominerte det tyske Sosial Demokratiske Parti for all ettertid, og hvilket skapte grobunn for Hitlers inntreden i tysk politikk. Dette var demobiliseringen av det tyske militæret, og den følgende Versailles avtalen.

(I Norge hadde vi i denne periode samme; ‘det brukne geværs politikk’ – det var avværpning slik at en skulle lettere kunne blitt overtatt og kuppet av klandestine grupper som bolsjevikene, eller deres forbundsfeller). Selvfølgelig var Norge satt opp til å bli innvadert av ‘de allierte, ved Storbritania først, men Tyskland kom dem i forkjøpet, og ‘de alliertes’ agentur her i Norge, regjerningen flyktet hals over hode med gullkassene under armen.

Våpenhvilen innebar at den tyske hær skulle trekke seg tilbake til førkrigs grensene som en foreløpig fremforhalet fredsløsning. Men etter som de tyske styrker trakk seg tilbake til tysk jord, så beordret den revolusjonære ‘sosial-domokratiske’ regjering dem demobilisert. Den 11. november hadde Tyskland fremdeles det mektigste militære i verden, tredve dager senere hadde de ingenting, og hadde ikke lenger noe å presse forhandlingene med, og ble nødt til å forhandle på basis av den korrupte President Woodrow Wilson’s ‘Fjorten Punkter’ Plan (samme mann som innførte Federal Reserve System i 1913 for de internasjonale bankiere, Rothschild et al), et hjelpeløst og lammet Tyskland fikk Versaille Avtalen.

Tyskerne følte seg dermed sviktet av de ledende jødiske krefter i det Sosial Demokratiske Parti, fordi Versaille Avtalen påla det tyske folk svært strenge krav om krigsbytte og erstatninger, langt mer enn de noensinne kunne klare å betale. Når de ikke ville betale mer, fikk de andre verdenskrig å bryne seg på, og ‘Illuminatet’ hyrte Adolf Hitler, selv påstått dattersønn av Baron Rothschild – til å lede det tyske folk inn i ytterligere elendighet, og etter det så har de betalt i all tid siden på forskjellige måter.

Som følge av den skuffelse å se sine egne politiske ledere, om enn jøder i det Social Demokratiske Parti, svikte en på vegne av internasjonal jødedoms agenda, gjorde at det i Tyskland ble diskutert hva en skulle gjøre med det jødiske problem; Det Jødiske Spørsmål.

Internasjonal Jødedom hadde offisielt erklært, inklusivt topp overskrifter i store Europiske aviser, at hvis Tyskland gikk til krig mot England, så ville Jødene som bodde i Tyskland sabotere den tyske krigsinnsatsen. Dette gjorde Jødene til “fiender av Staten” etter hvilket som helst lands lov, sier lege og kirurg Lorraine Day på sin webside:

http://www.goodnewsaboutgod.com/studies/political/jewsdeclarewar/jewsdeclarewar.htm

Av denne årsak ville de nok bli satt i arbeidsleire i ethvert land, som japanerne ble det i USA.

Den 24. Mars, 1933 rapporterer Daily News med flere aviser at ‘Internasjonal Jødedom erklærer krig mot Tyskland». Ennå en gang skal vi få en makt demonstrasjon på hva som kan vederkveges dem som ikke følger deres instrukser, som Tsaren opplevde i 1917 (og kanskje Island i 2009/2010).

Så Rotschild’s – the King of Israel- Storbritania lyktes med sine forehavender denne gang også. Demonstrere den internasjonale jødedoms makt.

Dette er også Den Nye Verdensorden så mange av dagens ledere snakker varmt om i denne vår samtid. Det er evig prosjekt som ikke stopper før disse revolusjonære krefter har fått full kontroll over ikke bare våre penger og våre liv, men også over våre sjeler.

«Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere». Matteus 5.11-12.

I Ungarn hadde en annen av den Russiske Revolusjons medløpere tvunget seg til et kommunistisk styresett våren 1919; hans navn var Bela Kun. Det får bli en annen historie.

Om noen vil påstå at den senere Stalin ikke har noen jødiske forbindelser, så hadde både Stalin og Molotov jødiske koner. Og en må også overse det faktum at jøden Kaganovich er i dobbelt slektskap med Stalin ved giftemål. Kaganovich er ikke bare et hvilket som helst medlem av Politbyrået – han er Stalins svoger og hans sjefs rådgiver. Stalin-Molotov-Kaganovich er akkurat like jødisk som den orginale konstellasjonen Lenin-Zinoviev-Trotsky regjeringen.

Og denne bevegelse ligger også til grunn for Arbeiderpartiets sterke stilling i norsk politikk fra opprinnelsen og til dags dato. Legg merke til at vårt land er nok ikke så veldig langt ifra denne virkelighet selv i dag; hold alle bønder og arbeidere uvitende og i slaveri, for den politiske og økonomiske herskerklasse. EN overklasse. EN homogen underklasse. De får beholde nok av sin inntekt så mye de aller nådigst klarer seg, så lenge de er medgjørlige, men heller ikke mer.

«Når det gjelder bakgrunnen for at Grunnloven ble satt til side, så er det et lite kjent faktum at Norge juridisk sett var okkupert av de allierte i tiden 8. Mai 1945 – 13. Desember 1945. I denne tiden ble Norge ikke styrt av den første regjeringen Gerhardsen, men av allierte propagandaeksperter, de fleste av jødisk herkomst, som ga ordrer til de spesialutplukkede departementsrådene i hvert enkelt departement om hva som skulle gjøres», sier jurist og diplomat Synnøve Fjeldbakk Taftø i dette brev til Øyvind Aarsnes, formann i Folkeaksjonen Mot EU-medlemskap. http://grunnlovens-vektere.com/html/sf_1.html

Og utsagnet fra Håkon Lie, Arbeiderpatiets grand old man, om at de skulle ‘bygge Det Nye Jerusalem‘ gir mye mer mening, og forståelse for hva de trodde og tror de er med på.

Det blir jo hevdet fra flere kilder at både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge, norsk politikks gudfedre etter andre verdenskrig, rapporterte til sovjetiske overordnede. Synnøve Fjeldbakk Taftø sier også at Jens Christian Hauge var den agent ‘Oscar’ som Mossad var så stolt av at de hadde fått plassert høyt på strå i det norske politiske lederskap.

Internasjonalt ble organisasjoner som Bilderbergerne, Trilateral Commission, Council of Foreign Relations (USA), Verdensbanken og International Monetary Fund () oprettet for å bidra til deres agenda.

De som støttet disse internasjonale kreftene, var de eneste som fikk være med på styre og stell, og ble nominert til politiske verv, i Norge etter andre verdenskrig og til dags dato. De som stod dem imot, eller som avslørte dem, ble drept eller ble tatt ut på annen måte. Jfr. http://www.dissident-net.info/tag/norway/

Finansen bak grusomhetene

Det var viktig for Baron Rothschild og hans agentur, for å få gjennomført sine våte drømmer om ‘Eretz Israel’, at de måtte skremme flest mulig jøder til å dra til Israel. Hilter ble ansatt for dette. Det påstås at han er en Rothschild faktisk (dattersønn).

Det er ingen hemmelighet lenger at Rothschild interesser spilte en særdeles viktig rolle i å finansiere Israel, og at deres agentur finansierte også den den jødisk ledede Bosjevikske revolusjon som ødela den kristne Tsar (Romanov) familien og deres land og kultur. Jødene hadde vært fiender av Tsaren siden han i 1772 for å beskytte det russiske folk, hadde ilagt jødene et sett av regler som de måtte følge for å bo i det området av Russland de fikk tildelt, og ikke drive handel og vandel utenfor det området, som ville gå utover det russiske folk. Dette var tsar rikets standpunkt til 1917 hvor den kristne Tsarens herredømmet ble styrtet av nettopp; jødiske forretnings interesser.

Prof. Albert S. Lindemann, skriver i boken «Esaus Tears»: ‘En av de seigeste fiender av tsarens Russland var Jacob H. Schiff som spilte en avgjørende rolle i ikke bare å nekte Russerne de obligasjoner de søkte i det internasjonale markedet for å finansiere den Russik-japanske krig, men også ennå mer bestemt ved å yte økonomisk støtte til Japan, som dermed så ydmykende slo Russland…Schiff så henrykt over den måten han og andre Jøder hadde vært istand til å bidra til å ydmyke det store russiske imperie. Han skrøt av at etter ydmykelsene i den Russisk-Japanesiske krigen, hadde Russland nå forstått at ‘internasjonal jødedom’ er en maktfaktor likevel’.

Michael Collins Piper, journalist for American Free press, sier i boken «The New Babylon – Those Who Reign Supreme»;

«Senere i samarbeid med Rothschildene og andre jødiske bank interesser – finansierte Schiff personlig Bolsjevikenes overtakelse av det kristne Russland og mordet på millioner av kristne, finansierte Leon Trosky og de andre slakterne som kuppet makten og etablerte seg selv i Kreml.

Den fulle og hele historien om Schiffs rolle i denne tragedie som hjalp å sette scenen for Andre Verdenskrig, Korea, Vietnam og alle andre krisene som urartet utav ‘den kalde krigen’ er kjent bare for en håndfull, men det er del av legenden til Rothschild Imperiet og dets rolle i å manipulere verdens globale affærer. Selv om endelig Shiff dynastoet har vært en sterk faktor i seg selv, så er fakta at dei har vært en del av Rothschild Imperiet.»

Jfr. «The 13 Satanic Bloodlines of the Illuminati» av Fritz Springmeier.

Bare hvor sionistene vant krigen, kan en jødisk sionist i Rockefellers / Rothschild’s tjeneste av slikt ‘diabolsk’ format bli ‘Regjerings konsulent’ (Government Consultant) etter krigen, via sitt selskap Kissinger Associates (ref. Bilderbergerne, Trilateral Commission).

Bemerk: Al Gore’s datter Karena har giftet seg med en barnebarn av den jødiske plutokrat Jacob Schiff.

Russisk Oppsummering

Like etter revolusjonen i 1917 hadde Tsaren søkt om for seg og sin familie å få forlate landet. Nicholas II var i nært slektskap med både det danske og det britiske kongehus, og han syntes det var bedre å leve i eksil der enn å være fange i sitt egen hjem i sitt eget land. Den provisoriske regjering hadde vist velvilje ovenfor dette, men Peterberg Soviet gjengen hadde blokkert dette og hadde flyttet han og hans familie til Ekaterinburg, i sør Russland. Den 17 Juli nærmet anti-bolsjevikske styrker seg Ekaterinburg, og den lokale kommisær, en jøde ved navn Yorovsky, beordret tsar familien – og deres husholdnings tjenerskap – avrettet. Yorovsky avrettet personlig Nicholas med et pistol skudd i hodet. Resten av familien ble avrettet ved en eksekusjonspeletong. Deres kropper ble deretter dyppet i olje og brent.

Ingen ære. Ingen integritet. Ingen menneskelige sjelskvaliteter. Dyriske mordere. Med ‘Dyrest Merke’; ‘survival of the fittests’ teologien (jfr. Johannes Åpenbaring).

Om noen lesere skulle ønsket å finne Ekatarineburg på et moderne kart i perioden 1924-1991, så ville han ikke funnet noen spor av det. Den tidligere by og provins kalt Ekaterinburg var blitt omdøpt til ‘Sverdlovsk’ til ære for jøden Yakov Sverdlov, president av Soviet Republikken på avrettingstidspunktet.

…..

Tyskere etter 2ndre Verdenskrig

Det var ikke bare i Sovjet Russland og dets beseirede republikker at fengslene ble fylt opp med slaver. I okkuperte Øst Europa, var det jøder som styrte Polen, Tjekkoslovakia, Ungarn, Romania og andre land som hadde falt under jernhælen til Sovjet Samveldet. Både ’60 minutes’ og The New York Times har bekreftet hva Sack skrev, at jøder satte opp konsentrasjonsleire i tusentalls, nærmere bestemt 1.255 stykker, etter krigen, for tyske sivile krigsfanger – menn, kvinner, barn og babyer. Der slo de, pisket, torturerte og myrdet tyskere.

John Sack er en av USAs mest eminente litterære journalister. Hans rapportering over mer enn et halvt århundre, fra Nord-og Sør-Amerika, Europa, Afrika og Asia, har han dukket opp i tidsskrifter som Harper’s, The Atlantic, og The New Yorker. Han har vært krigs korrespondent i Korea, Vietnam, Irak og Jugoslavia, samt CBS News Bureau sjef i Spania. Han er forfatter av ni non-fiction bøker, inkludert M, Lieutenant Calley: His Story, og Company C, samt ‘An Eye For An Eye’. Grunnlegger og redaktør av Esquire Magazine har sammenlignet hans skrifter med det av F. Scott Fitzgerald og Ernst Hemingway. For mer om Sack og hans karriere, se hans hjemmeside: http://www.johnsack.com.

I ‘An Eye For An Eye’, av den prisvinnende jødiske rapporter John Sack, dokumenterer han hvordan den onde skjebne som ble tusener av menn, kvinner og barn til del, som eneste galt de hadde gjort var å ha et tysk etternavn.

Jødene var fast bestemt på å få sin hevn for nazienes forbrytelser (naziene som sionistiske jøder i New York selv stod bak), og disse stakkars sjelene, til og med små barn, babyer, og gamle menn og kvinner som ikke hadde hatt noe som helst med naziene å gjøre – mange av dem hadde selv opplevd lidelsene under nazistenes okkupasjon – hadde bare å tjene som syndebukker og mål for krigsvinnerens hat.

Og så begynte arrestasjonene, toruren og slakteriene begynte for alvor. Kvinner var voldtatt og av ondskapsfulle jødiske vakter som styrte i Kommunistenes leire. Gutter ble sodomisert, og barn overgrepet og rituelt ofret i hva som bare kan bli beskrevet som en form for mellomaldersk jødisk, sataniske kabbalistiske riter.

Du har kommet hit for å dø

Sack’s overveldende rapport introduserer oss også for en kommandant for en Jødisk konsentrasjonsleir for kvinner, men spesielt overveldende beskrivelse av de grusomhet av folkemorder Solomon «Schlomo» Morel. Morel, en polsk jøde, var helt klart den jødiske paralellen til ‘Ivan den Grusomme’ eller si Josef Mengele. Morel likte å ønske hver ny toglast eller billast av tyske fanger velkommen med ordene «Du har kommet hit for å dø», og den struttende, militær-uniformerte i polske støvler ville Morel annonsere til de ulykkelige sjeler; «og jeg skal være deres bøddel».

Landsvikeroppgjøret i Norge kan sees mot samme bakgrunn. Som Synnøve Taftø sier: ‘britiske propagandaeksperter inntok departementene eter krigen, de fleste av jødisk hærkomst’. The Winner Takes it All. Hevnen var nådeløs, og i de aller fleste tilfeller urettvis, og i strid med alle lover som styrer sivilisasjoner og land i krig med hverandre. Selv krigen har sine lover, men de ble satt ut av kraft.

Disse konsentrasjonsleire etter andre verdenskrig, overgikk til fulle bombingen av Dresden, som en pur henrettelse og hevn mot sivile, for deres lederes disposisjoner. Ledere som samme krefter som instituerte hevnen stod bak.

«Episodene er livaktige, språket er kraftfullt. og konklusjonene virker rettferdige. Denne boken bør bli lest og bli del av alle de grusomme dokumenter verden kaller historie». The New York Daily News.

Solomon ‘Schlomo’ Morel, den morderiske jødiske kommandant som fengslet, torturerte og drap så mange uskyldige tyske menn, kvinner og barn. Morel elsket å fysisk slå tyskere til døde. En gang grep han en tysk mors baby fra hennes armer. Holdt barnet i leggene, så svingte han og klasket hodet inn i en vegg, drap det øyeblikkelig. Idag er denne folkemorderen og monsteret som er siktet og etterlyst for mord av den Polske regjering i Israel, beskyttet mot rettsforfølgelse av den Israelske regjering.

Hvorfor trenger vi å minnes all denne elendighet? Fordi den som glemmer fortiden er dømt tilå få den repetert. Fortiden er et forstadie av fremtiden. Bibelens Gamle testamente forteller oss at der ikke er noe nytt under solen, og hva som har skjedd før, kan skje igjen. Historien har en tendens til å gjenta seg selv.

Texe Marrs sier i boken ‘Conspiracy World’, som danner basis for dette avsnittl (s. 379):

«Dette er en advarsel. Vi kan allerede se de mørke skyer i horisonten. Amerika har blitt det planlagte Nye Roma og Israel er pådriveren for den skjebne. Rundt hele verden er Amerika Israels proxy Rottweiler for jødene, deres angrepshund. Sionistiske jøder hersker i det skjulte bak scenen i Washington D.C. De kontrollerer media og nyhetsformidling, vår underholdningsindustri, våre skoler, våre bok- og blad utgivelser. De eier våre høyteknologiske bedrifter. Med assistanse fra CIA og FBI, overvåker nå Mossad og ADL hva vi sier på Internet.

Igjen, der tales om et Sionistisk Verdensrike på jorden, og sladderen når av og til ut om blant høyt plasserte jøder med planer om å utrydde denne jord for ‘goyims’ – hedninger, de laverestående insekter – fra kristne til Palestinere til Arabere. Ikke de vanlige kristne må vite, bare den bibeltro som forstår (Daniel 12:10). De andre ‘kristne’ har den sionistiske elite allerede under sin kontroll.

Disse mørke krefter har arbeidet flittig i århundrer for å lure oss inn i sin Nye Sionistiske Verdensorden. Med deres jerngrep over verdens media og banksystem og ved å bruke den militære styrke og diplomatiske innflytelse av deres mektige proxy, Amerika (Åpenbaringen kap. 17), så har de til hensikt å beseire og sikre seg total global dominans. Utrolig nok er de så nærme de aldri har vært i å oppnå denne utrolige målsetting».

http://www.texemarrs.com/

Rabbi bekrefter vår historiefremstilling

Vi lar Rabbi Nachum Shifren få det nest siste ordet: «Vår historie som folk har vært delt mer eller mindre i to leirer. Det er en leir som sto på Mt. Sinai, var vitne til store mirakler, fikk en fantastisk arv, og til tross for de mest forferdelige menneskelige lidelser – pogromene, inkvisjoner, korstogene, og mer – besluttet å formidle den arv fra generasjon til generasjon.

Det er på grunn av denne hederlige jødiske tradisjon at jeg er her i dag og er i stand til å skrive disse ordene.

Det er en annen leir – en mer skummel gruppe, som har gjort mer skade på jødene og forårsaket mer drap og ødeleggelse enn alle Israels fiender til sammen. Til denne troikaen tilhører jøder og ikke-jøder, og vår jødiske arv er blitt ugjenkallelig forandret av denne bevegelsen.

Den andre leiren handler om kontroll over mennesker. Det har en visjon om en One World Order, sammen med Marx, Trotsky og Lenin – en ondskap som hittil har krevd nesten to hundre millioner sjeler.»

Sammen med disse internasjonale banditter og mind-control trollmenn står ADL (Anti-Defamation League). Nå, hvis noen andre skulle si dette, så ville personen bli kalt antisemitt. Men som alle som kjenner meg vil fortelle deg, jeg er en jøde som tilstreber alltid å gjøre godt, gi til veldedighet, og er flittig i studier og bønn. Av mine mange svakheter, er antisemittisme ikke en av dem.

For at det skal bli en Ny Verdensorden, må menneskets ånd og sjel bringes til lavmål, være bragt ned til dyrenes nivå. Dette var det kommunistiske credo, å hevde at vi ikke er bedre enn dyr som må kontrolleres. G-d må ødelegges, troen forderves og religion – all religion – utryddet.

Jeg finner meg selv å ha krysset det politiske Rubicon. Som en konservativ, lidenskapelig talsmann for USAs frihet for individuelle friheter og tale, har jeg blitt en paria i det jødiske samfunnet. Hvem vet, kanskje ADL følger til og med denne beskjeden?! Men én ting er klart: Jeg står på skuldrene til mange store amerikanere som har gitt sitt liv for dette flotte landet. Jeg vil ikke løpe fra mitt ansvar som en amerikaner, som en mottaker av denne storslåtte og velsignede arven. Jeg håper at min hastemelding blir tatt opp til vurdering og at folk vil våkne opp og være obs på disse fiendtlige (‘aliens’) kreftene som truer våre liv.

Til alle mine venner i hele Amerika: G-d velsigne dere og G-d velsigne Amerika»

http://www.newswithviews.com/Shifren/nachum100.htm

Avslutning – Epilog

John Sack har nylig fortalt Texe Marrs, «Bare ved hjelp av sannheten kan jødene finne forløsning«. Og for min egen del vil jeg tilføye, kanskje ved navnet til den Messias som også kom for jøder (kanskje mest for jøder; ‘jøder først, så greker’, sa han); Jesus Kristus, som gir ubetinget tilgivelse for alle som påkaller hans navn, og vender om fra sine onde veier og handlinger, og søker å være moralske eksempel i verden. Jeg kjenner ingen annen vei eller metode å bli kvitt den sjelelige byrde av ondskap og urett en har bidratt til å spre i verden, bevisst eller ubevisst. Hvor kan tilgivelsen finnes andre steder? I Pavens skriftestol? (hvilket ikke er et alternativ for Protestanter.)

Vi skal la den menneskekjære John Sack få det siste ordet, som kan stå som eksempel for de av lavere sjelskvaliteter enn ham:

«For tre år siden var jeg planlagt å tale ved United States Holocaust Memorial Museum. Talen ble annonsert i denne brosjyren og på Internett. Men så kansellerte Museet den.

For de neste førtifem minuttene, vil jeg si her hva jeg hadde planlagt å si på Holocaust Museumet, og så, akkurat som jeg har gjort på Arkeologisk Museum, jeg vil bli her så lenge du vil vil, svare på spørsmål. Publikum på museet ville vært historikere, for det meste, og jeg ville ha sagt noe sånt …

Takk. Takk for at dere inviterer meg, takk for at dere lytter til meg. Hva jeg skal snakke om skjedde for femti år siden. Og på femti år har ingen, ingen historiker, ingen i det hele tatt snakket om dette offentlig noe sted i verden. Ikke før nå.

Om meg selv, jeg er ikke historiker, jeg er en journalist. Og det jeg skriver er råstoffet i historien, noe som historikere vil – håper jeg – en dag gjøre noe fornuftig utav. Jeg drar mange steder. Jeg ser hendelser. Jeg lytter til folk. Og så forteller jeg historier. Og jeg vil begynne med å fortelle en nå. En sann historie om en tenåringsjente [med navn Lola, som var kommandant i en slik konsentrasjonsleir og fortalte til John Sack]….

Nå er Lola en jødisk jente. Hun studerte Toraen, og Toraen sier: «Du skal ikke ta hevn.» Lola vet det. Hun er ulydig mot det. Men er det noen av oss her som fordømmer henne? Noen av oss her som ikke kan forstå henne? Jeg kan forstå henne, og jeg kan ha rachmanis, medfølelse, for henne.

…..

Jeg skal si deg noe. Det er åttifemtusen bøker om Holocaust. Og ingen av dem, hvis du spør meg, har et ærlig svar på spørsmålet: «Hvordan kunne tyskerne gjøre det?» Hvordan kunne tyskerne – folk som ga oss Beethoven, den niende symfoni, den Ode til gleden, «Alle Menschen werden Brüder, Alle mennesker vil bli brødre» – forøve holocaust?

Dette mysteriet, vi må løse det. Vi må, eller skal vi holde på å ha folkemord i Kambodsja, Bosnia, Zaire. Vel, det jeg rapporter i ‘Et Øye for et Øye’, er at Lola har løst det. Jødene fra Office of State Security har løst det. Fordi i smerten deres, i deres fortvilelse, deres galskap, om du vil, følte de at de ble som tyskerne – nazistene – selv.

Føringer av Hat

Og hvis jeg hadde vært der, ville jeg ha blitt en jeg også, og nå forstår jeg hvorfor. Lola, som mange jøder, forståelig nok, var full av hat i 1945. De var vulkaner av rødglødende hat. De trodde hvis de sluttet seg til Office of State Security, og spytter ut sitt hat til tyskerne, da ville de bli kvitt det.

Nei det virker ikke slik. La oss si at jeg er forelsket i noen. Jeg kan ikke fortelle meg selv, «Uh, oh. Jeg har inni meg ett, to kilo av kjærlighet, så hvis jeg elsker henne og elsker henne, så vil jeg bruke opp all min kjærlighet, og jeg vil bli helt tom for kjærlighet. Nei, vi forstår alle sammen at kjærlighet er en paradoksal ting, at jo mer vi sender ut, jo mer har vi.

Så hvorfor forstår vi ikke det om hat? Hvis vi hater, og hvis vi handler på det hatet, så hater vi enda mer senere. Hvis vi spytter ut en dråpe av hat, hva skjer? Vel, vi stimulerer spytt kjertlene, og vi produserer en dråpe og en fjerdedel av det. Hvis vi spytter det ut, produserer vi en dråpe og en halv, deretter to dråper, tre, en teskje, spiseskje, et Mount St. Helens. Jo mer vi sender ut, jo mer vi har, før vi er evigvarende-bevegelse maskiner, utsending av hat og hat til vi har opprettet et holocaust.

Du trenger ikke å være tysk for å bli slik. Du kan være en serber, en hutu, en jøde. Du kan være en amerikaner. Vi var det på Filippinene. Vi var dem i Vietnam. Vi var dem i Washington, DC, i ti tusen år i hjemmet til Anacostia indianerne. De hadde en av deres leirsteder på hva som nå er USA Holocaust Memorial Museum.

Vi alle har det i oss å bli som nazister. Hatet, oppdaget Lola, hat er en muskel, og hvis vi ønsker å være monstre så er alt vi trenger å gjøre å utøve den. Å hate tyskerne, å hate araberne, å hate jødene. Hat, hate. Jo mer vi viser det, jo større det blir, akkurat som om hver dag vi løfter åtti kilo, hundre kilo, langt fra å være utslitt, med tiden klarer vi 110-120 kilo. Vi blir Mr. Universe of Hate. Vi kan hate fulle folk, hatefulle folk. Vi kan ødelegge mennesker vi hater, kanskje, men vi velger å ødelegge oss selv.

Det er det jødene i Office of State Security har lært oss. Det var det jeg prøvde å skrive, hva jeg skrev i ‘Et Øye for Øye’. De aller første ordene er dedikasjonene. Jeg vil gjerne lese dem: «For alle som døde og for alle som på grunn av denne historien kan leve.»

Det var det jeg hadde planlagt å si på Holocaust Memorial Museum.»