Foto fra togulykken på Åsta, Hadeland, 4. januar 2000, fra nrk.no, forkortet: Brannen startet svært intenst og tok seg opp etter hvert som brennbar væske og materialer ble oppvarmet og antent. Inne i dette infernoet satt folk fast. Noen av dem var fortsatt i live... her: https://www.nrk.no/innlandet/20-ar-siden-asta-ulykken-pa-rorosbanen-1.14845070

Heksesabbatens planlagte brennoffer, natt til 1. mai 2023

2K visninger
57 minutter lesetid
3

At ondskapen har sine egne betingelser, lønner seg å akseptere. For bare hvis du kjenner forutsetningene, kan du gå seirende ut av den kommende kampen. Dette sier i grunnen denne anonyme forfatter mellom linjene i teksten som følger. Han avslører deres planer som er knyttet opp til dødsoffer.  Selv må jeg si at jeg ble forbløffet, han knytter sammen hendelser og personligheter på en måte jeg aldri hadde drømt om, enn si kunnet erkjenne; så godt har jeg ikke beholdt detaljene fra hverdagens historie i Oslo by.

Hvem visste at den nye Blixtunnellen går forbi Oslos gigantiske drivstofflager, inne i fjellet under Ekebergåsen i en avstand på 6 meter (se magasinet til avisen DN, her)? Skjer det en togulykke i Blixtunnellen, får vi et flammende, eksplosivt inferno, meget større enn danskefergen Scandinavian Star og Alexander Kielland-plattformen tilsammen.


Forfatter anonym

Inne i Ekebergåsen kan det være planlagt terror

Follobanen med Blixtunnelen, foto fra Railwaygazette, her. Se flere foto, bedre oppløsning, særlig av inn- og utkjøringen til/fra Oslo S, lokalhistoriewiki, her.

Ekebergområdet kan kalles for Oslos beste østkant, til tross for at ambisiøse folk fra Grefsen og Kjelsås vil forsøke å bestride det. Vi vil ikke ta parti i denne avstandskrangelen, men bare påpeke at Ekeberg aldri har hatt noe overklasse-reir, og ingen sterke maktinstitusjoner. Men dette er et område for den etablerte høyere middelklasse, dersom noe slikt i det hele tatt finnes i dagens Oslo.

En selvberget middelklasse med produktive småbedrifter basert på håndverkstradisjoner er i ferd med å forsvinne overalt i Oslo, også oppå Ekeberg-åsen og i dens nærliggende bydeler Nordstrand og Bekkelaget. Men her er det et mangfold av flotte gamle villaer hvor Oslos beste kveldssol kan nytes med utsikt over fjorden.

Området ligger isolert fra «nikkersadelen» på Oslo vest, og har ingen skogområder eller lange snirklete veier for kamuflasje. Man kan ikke klatre helt til topps i Norge og Oslo via Ekebergområdet, dette vet de ikke altfor mange som har forsøkt akkurat det. På Ekeberg kan man være fornøyd med den man er for å trives.

Inngangsbilletten er meget høy for å bo der, men klatremulighetene er synlig begrenset av geografien. Det er helt flatt øverst på Ekeberg, og man har bevart en deilig grasslette lengst nord på Ekebergplatået, kalt Ekebergsletta. Den brukes ikke til jordbruk, men ligger likevel klar som en ideell slette for sauebeiting, Oslos eneste sentrumsnære sådanne.

Vi befinner oss i det viktige året 2023, og akkurat nå er sauebøndene i Norge opptatt av lamming. Det ville være fort gjort å gjerde inn hele Ekebergsletta og plassere store saueflokker der, slik at denne godt etablerte delen av Oslos befolkning kan gjenoppleve litt av de gode gamle dager. Med lokale garnbutikker og kjøttbutikker som hentet sine ressurser noen hundre meter unna. Oslo-barn rundt Ekeberg ville få spennende læringsmiljøer og oppdage ved selvsyn hva realøkonomi er.

Faktisk noe enn helt annet enn det maktsøkende pengefaget «bankonomi» hvor verdiene kommer krypende til deg av seg selv straks du mestrer de rette triksene på smart-ass-phonen med berøringsskjerm. Barnas gjenlevende oldeforeldre ved Ekeberg ville gjenoppleve minnene om hva det egentlig var å være produktiv middelklasse. Før de store konsernene overtok produksjonen og gjorde den langreist-usynlig i kompaniskap med finansfolkets og statsbyråkratiets felles-marginalisering av Norges produktive middelklasse langs kysten og i dalstroka innafor.

Se video (1:29, klikk på fotoet) av en virtuell reise med Follobanen i Blixtunnelen under Ekebergsåsen, her, foto fra Bane Nor, her.

Siden Ekebergåsen ikke egner seg for maktklatring, kan vi anta at befolkningen der sees på som sauer av maktdyrkerne på Oslo vest. Men vi vet at det er helt ålreit å være sau, dersom man har en empatisk hyrde uten andre maktmidler enn en vandringsstav og en kjepp til å jage vekk ulvene med.

En kontemplativ vandring på den fredfylte Ekebergsletta våren 2023 legger alt til rette for å lese Salme 23. Nå når frodig grønt gras spirer overalt på Ekebergsletta og klargjør den til et område som sauer lengter etter å få beite på.

Vår fremragende salmedikter Elias Blix

Teologen og salmedikteren Elias Blix (1836-1902) kom fra Gildeskål i Nordland. Han ble ikke prest, men var meget språkmektig og ble professor i hebraisk. Han var også kirkestatsråd i Oslo 1884-1888 under kong Oscar 2, og to av disse årene var han også medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. I tid var dette et interessant sammentreff med bevegelsen Kristianiabohemen, som oppstod noen hundre meter unna kontoret til kirkestatsråd Blix. og ble lansert offentlig med Hans Jægers bok «Kristianiabohemen» fra 1885.

Elias Blix (1836-1902), her.

Elias Christophersen var navnet denne meget talentfulle fiskersønnen ble døpt med, men han giftet seg med overklassekvinnen Emma Blix og tok hennes etternavn. Hans opprinnelige navn gir gode bibelske assosiasjoner. Et etternavn Krist-offer-sen. Et fornavn etter profeten Elias som sloss alene mot skokken av godt betalte Baal-profeter og vant en knusende seier over dem da de ikke klarte å tenne på sitt store bål (om Elias Blix, her). Elias Blix var en person som ble modigere med alderen. Han var den første som tok sats og våget å skrive salmer på landsmålet (artikkel om Blix, her). Den vakre våren i Norge er neppe beskrevet bedre enn denne Blix-salmen fra 1875:

No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid (her).

En perfekt oppfølging av Salme 23 for norske mennesker som vandrer på den fine grønne Ekebergsletta i april 2023. Den gammeltestamentlige profeten Elias (hans navn i norsk navnetradisjon), var en av de viktigste i Israel. Han vandret rundt i Nord-riket Israel. Dette utskilte kongeriket for de 10 stammer etter at Davids og Salomos kongerike var blitt splittet i to. Stammene Juda og Benjamin dannet Sør-riket Judea rundt maktsenteret Jerusalem.

Profeten Elias måtte ikke bare slite med mengden av Baal-profeter. Dronningen i Nordrikets hovedstad Samaria var Jesabel, den ondeste dronningen noensinne i Israel. Dronning Jesabels oppførsel minner oss ikke om dronning Sonja, men om den to år yngre Gro Harlem Brundtland. Vi får virkelig håpe at Gro ikke tror på reinkarnasjon, så hun slipper å beskylde seg selv for Jesabels «bragder». Gro er nok enig med oss i at hun har mer enn nok med å håndtere sine egne.

Edvard Munch, Arne Garborg og Deichman

Vi vet ikke om Edvard Munch ble kjent med salmedikteren Elias Blix. De stod jo langt fra hverandre kulturelt sett, dog med kort geografisk avstand i Oslo sentrum. Men jærbuen Arne Garborg (1851-1924) kan ha vært mellomleddet. Garborg vanket litt i bohem-miljøet og omtalte disse urbane sofaradikalere i sin bok «Bondestudentar». Blix og Garborg hadde mye felles med sine langreiste klassereiser fra bygde-Norge og til god respekt i Oslo.

Gml Deichmanske bibliotek i Oslo (foto, her)

Nordlendingen og jærbuen var prinsippfaste der de tok i bruk sunnmøringen Ivar Aasens landsmål. Klassereisene deres var derfor imponerende: Blix ble professor i hebraisk, og Garborg hedres fortsatt med sin byste rett foran inngangen til Oslos gamle hovedbibliotek Deichman. Inntil det ble fraflyttet for få år siden for å inngå «under kjellerlemmen» til de enorme grevling-gangene som møysommelig er gravd ut under Regjeringskvartalet siden 2011. Garborg-monumentet vil trolig fordufte innen 2028 da hele dette komplekset regnes for å være ferdigstilt.

Møller Eiendom kan neppe være noen vanlig privat aktør, når de får bygge om gamle Deichman samkjørt med Regjeringskvartalet (om Deichman, se her). Arrogant røper Møller sitt innsyn i underjordiske utbygginger som norske skattebetalere må betale for, uten å kunne beskue eller besøke det. Det er dessverre typisk norsk at ingen media eller stortingspolitikere forsøker å røpe hva 17 års møysommelig anleggsarbeid under bakken etter 22. juli 2011 egentlig handler om.

Hva skulle disse geskjeftige underjordiske utbyggerne ha gjort dersom Anders Behring Breivik ikke hadde vært så slem/snill at han etterlot seg en bil som helt av seg selv sprengte Regjeringskvartalets fasade fra innsiden og ut? Man graver ikke i 17 år etter et «overrumplende» angrep. Såpass brått kom angrepet på de «ansvarlige myndigheter» at man så vidt rakk å rydde plassen foran og bak regjeringsbygget for turister før det smalt. Slik at ingen sivile mennesker skulle omkomme på gata en fredag ettermiddag med i den beste turistsesongen. Man reparerer skader etter et overrumplende angrep. Man bruker ikke 12 år under bakken før man setter av 5 år til å fullføre byggingen over bakken.

Edvard Munch og Ekebergs Skrik-idrett

Edvard Munch (1863-1944) er dessverre siden 2020 blitt vann-hedret med to sjønære kråkeslott sett fra Ekebergåsen. Både Munchmuseet og Nasjonsmuseet nede ved Oslos bryggekant er arkitektoniske motbydeligheter, som ikke virker innbydende på mennesker. Men de tiltrekker seg kanskje sjødemoner fra Bygdøys kyst? Den private Bygdøy-fergen går nemlig til begge disse stygge nye museene med mye Munch-kunst, og fergebrygga på Bygdøy befinner seg rett ved de pyramidale tempel-byggene som kalles Fram-museet.

Munchs mest berømte verk Skrik er en hovedattraksjon inne på begge de to stygge museene ved Oslos havn, og dette uttrykksfulle bildet er heller ikke særlig vakkert. Maleren hadde heldigvis en vakrere utsikt enn dagens da han stod oppe på Ekebergåsen og malte sin mest berømte versjon av Skrik i 1893. Med en dyster solnedgang over Bygdøy.

Skrik-solnedgangen røper kanskje at Bygdøy-Gro forberedte sin egen solnedgang ved å få fraktet Skrik-bildene ned til Bygdøy-båtens Oslo-brygger. Særlig når vi tenker på at Edvard Munch var i Nice 1892 og fikk sin angst-inspirasjon til å male sitt Skrik-bilde ett år senere. Nice var jo i mange år Gros utenlandsfestning, for diskrete utenlandsfester med 3-4 venninner som hun ikke tror vi vet at hun har. Men Gro har så ekstremt få venninner at det er lett å kartlegge hvem disse er ved å ved å bruke eliminasjonsmetoden: «Modige og folkelige» under en stram medieregi hvor kvinnenes teatralsk opphaussede dyder ikke problematiseres.

Tre kvinner født mellom 1939 og 1943 peker seg ut nokså raskt som «Gros venninner på turbo-rullator». Gro har fått parkert og delvis avskiltet sin eneste eksekutivt dyktige norske assistent Grete Faremo ytterst på brygga nedenfor det nye Munchmuseet. Puslespill-bitene passer i Gros skrikende kabbalah-bilde rundt museer, bilder, båter og sånn. Edvard Munch kjente ikke til internasjonal idrett da han malte Skrik i 1893, men allerede tre år etterpå var idrettshysteriet i gang. De «reinkarnerte» olympiske leker vekket opp søvnige Zeus-demoner fra Olympens fjell i Aten 1896, og har eskalert forbi all fornuft i 2023. Kvinneidretten har et i dag nådd et uforutsigbart lavmål av absurditeter.

Det er klart at en kvinne på toppen av 250-metersbakken Vikersund – fra en høyere avsats enn menn får lov til – vil føle en skrekkblandet fryd. Silje Opseth og Maren Lundby følte det, og satte utfor med både flaks og hell. Resten av de norske kvinnehopperne følte ikke fryd-siden av skrekken og hoppet ikke. Totalt to kompetente og villige utøvere fra det arrangerende opprinnelseslandet, er dette definisjonen på en framtidsrettet verdensidrett «skiflaksing for kvinner»? Skisport er blant de slitsomme idrettene hvor utøverne må være fryktelig mye på reisefot på grunn av altfor mange konkurranser.

Munchs Skrik og Warholm (War+Holm), foto fra Aftenposten, foto: Edvard Munch/NTB Scanpix, her.

Ikke alle idrettsgreiner er slik. Sunnmøringen Karsten Warholm har valgt en bedre idrett, hvor han ikke trenger å leve i koffert. Karsten «kan penger» som sunnmøringer flest, så han hadde trolig forberedt dette Skrik-stuntet sitt da han nådde helt til topps i basis-idretten friidrett. Idretten som Aten-OL 1896 brukte som sitt fundament mens Edvard Munch fortsatt var en ung mann.

Det er, kanskje ikke så overraskende, mange som har dratt sammenligningen mellom Karsten Warholms feiring og Edvard Munchs berømte maleri «Skrik».

Friidrett hadde så høy prioritet i den historiske markedsføringen av OL-konseptet fra Londons finansbaroner at det tok hele 87 år fra starten i 1896 før friidrettsfolkene fikk egne globale mesterskap. Helsingfors’ verdensmesterskap i friidrett 1983 var det første noensinne. Global idrett handler egentlig om å avspore alle nasjonalstater fra å ta vare på seg selv.

De sprekeste ungdommene kaster bort det meste av sin tid på denne falske nasjonalismen som de olympiske leker promoterer. Det merkes jo ikke noen nasjonalisme under selve lekene, annet enn under paradene og premieutdelingene. Idrettsgreinene er striglede ikke-nasjonale saker med strenge globale regler.

Medaljene som sådan har ingen tilknytning til nasjoner. Utøverne føler seg ensomme og forlatte blant skokken av ukjente konkurrenter, ukjent publikum, ekle OL-pamper og slitsomme TV-folk. Uten å ville det, pådyttes ungdommen her de samme holdninger som «det annet bud» av «Kristiania-bohemens ni bud»: Du skal overskjære dine familjerødder (se om kristianiabohemens bud, her). Når vi «lykkes globalt» i slike «edle ting» som idrett, musikk, vitenskap, datateknologi eller byråkratisk bærekrafts-turisme, så høster vi ivrig eller avmålt applaus fra en mengde ukjente folk som har det akkurat som oss.

Og så drar vi hvert til vårt uten å kunne danne noen grupper av varig vennskap. Karsten Warholms London-bragd i 2017 ble omtalt i Aftenposten: Det norske VM-gullet på 400 meter hekk får oppmerksomhet over hele verden. BBC mener at Warholm «lyste opp en grå kveld på London Stadium». Karsten Warholm er en utøver som bruker hodet, der han bryter med narre-narrativet hvor vi må reise verden rundt hele tida for å bli gode nok. Karsten gidder aldri å reise rundt mer enn han må. Han prikker inn sitt fokus på noen få konkurranser og vet akkurat hva han må gjøre der og da. Han trener hjemme på Sunnmøre eller i Oslo.

Han trenger ikke annen motivasjon enn fra treneren, familien og hyggelige kvinnelige utøvere. For det finnes jo ingen norske menn han kan måle seg mot. Vi kan aldri tenke oss at Warholm tenkte på Utøya da han vant sitt første verdensmesterskap i London 2017. Men det kan hende at noen bank-oligarker gjorde det:

War + holm

Blir fort «krig» pluss en «holme», altså en øy. Utøya 2011 representerte statskuddet for dypstatens krig mot den norske befolkning. Og sunnmøringen Warholm må jo være oppgitt over at et oljefond som i skrivende stund er på 14 564 milliarder kroner ikke brukes på Sunnmøre. Nordmenns nasjonale overskudd samles i en luftig sparegris i London. To promille av denne formuen – altså 30 milliarder kroner – burde kunne brukes inflasjonsfritt på Møre: Til å trekke en svært lønnsom gassledning fra Molde, både til Ålesund og Kristiansund.

Lekbasert masseidrett uten prestasjonspress trenger vi for folkehelsens skyld. Men den trenger ikke å være organisert ovenfra og ned, fordi dette er ineffektivt både sosialt og økonomisk. Mot alle odds i fotballtipping har vinterlandet Norge verdens største årlige fotballturnering for barn og unge mellom 6 og 19 år: Norway Cup, som spilles på 22 baner ved siden av hverandre. Et okkult antall baner på et idyllisk sted: Ekebergsletta.

Norway Cup, verdensarrangement, 2199 fotball-lag i 2016, foto, Wikipedia, her.

Men er dette kortreist lokal masseidrett? Slett ikke, fordi Norge er en geografisk utpost for de aller fleste befolkninger. Nasjonalflaggene som vaier rett over den røde bilen er fra Kenya, Kambodsja og Kamerun. Hva drømmer disse ungdommene om når de bruker over et døgn på å reise «gratis» fram og tilbake til Oslo?

Å treffe nye venner? Å bli fotballstjernen fra Kenya eller Kambodsja? Disse landene har ennå aldri hatt en eneste fotballstjerne, så dette ville være å tro på juli-nissen der oppe på Ekeberg-platået.

Denne turneringen er blitt pådyttet oss fra utlandet i 1972, siden den ikke engang har noe norsk navn. De enorme reiseomkostningene tilsier at noen «ukjente rike onkler» der ute har trådt til med usynliggjorte penger. At den lokale klubben Bækkelaget makter å gjennomføre arrangementet, er beundringsverdig, for dette er ingen pengebinge for dem. Toppåret 2016 hadde så mange som 2199 lag i turneringen. For å gi perspektiv til dette antallet, svarer det til at hver eneste kommune i Norge stilte med 5 lag. At staten eller kommunene skulle betale hele gildet, forbyr seg selv.

Massevis av foreldre med lederfunksjon må være med, fordi de fleste spillerne er for unge til å forflytte seg og innlosjere seg så langt vekk fra hjemmet. Det mest absurde med dette arrangementet er likevel mangelen på publikum. Det finnes nesten ingen tribuner. De fleste kampene utenom finalene har ikke noe publikum utenom spillernes egne venner, familier, fotball-ledere og arrangører. Ungdommer som reiser helt fra Phnom Penh for å delta i «denne store folkefesten» vil få hakeslepp når de oppdager at det ikke er noe publikum til stede for å heie på deres kamper.

Heller ikke noen mediedekning, men har de flaks kan de få med seg et privat telefonopptak hjem til Kambodsja. De vil neppe se tilbake på turen som en fotballtur, men som en dannelsesreise: «Been there, done that». Det kan ikke benektes at arrangementet der inne på Ekeberg-åsens sletteland har skrik-ende politisk sider. Sommeren 2011 gikk arrangementet knirkefritt av stabelen kun 9 dager etter 22. juli-angrepet 3 kilometer unna Ekeberg. Raskt fikk man på plass to store minnemarkeringer som en integrert del av Norway Cup-programmet.

Et improvisert program som er så sømløst integrert at man knapt trenger forberedelser, er for folk som ikke sover bort sommernatta. I 2011 startet kampene 31. juli og varte til 6. august. Det ble avholdt et «rosetog» og en minnekonsert i forbindelse med terrorangrepene i Oslo og på Utøya (om Norway Cup, her).

Norway Cup 1972 + Randers 1972 + Randers 2022

Vi skjønner at Ekebergsletta ikke kan brukes til kortreist sauebeiting når et par tusen fjernreiste fotball-lag skal spille på 22 baner der i løpet av to påfølgende avlange helger. Men vi finner det påfallende at 1972 var året da Ekeberg-turneringen startet, som fotballen «der oppe på en slett hei». Mette-Marit fra den sørlandske bydelen Slettheia var ikke født i 1972, for det ble hun i 1973. Hun mistet sitt etternavn foran alteret i Oslo domkirke i 2001, som eneste norske kvinne etter Sonja Haraldsen i 1968. Märtha Louise født 1971 er unik blant samtlige norske kvinner, fordi hun aldri har hatt noe etternavn.

Hun har ikke forandret en tøddel på sitt døpenavn med to tødler, som gjorde henne til tronarving i nesten to år fra 1971 til 1973 (om Märtha Louise, Wikipedia, her). 1972 var året da alle finansfyrster gnidde seg i hendene etter å ha fått avskaffet gullstandarden i 1971, slik at alle valutaer kunne skli halvveis fritt mellom egen gjeldsbasering og petro-dollaren man etablerte i Washington D.C. Den unge og lovende 27-åringen Jørgen Randers skled rett inn i herostratisk verdensberømmelse ved å få navnet sitt på Roma-klubbens smått profetiske bok fra 1972.

Jørgen Randers og hans nye bok

Vi pådro oss et mildt hekseskudd kombinert med en steinalder-følelse fra Fred Flintstone da Jørgen i 2022 stod rett nord for Slottsparken og gestikulerte på Litteraturhusets talerstol. Han svingte den usynlige Roma-klubben sin fra 1972, som 50 år senere ikke er egnet til å slå noen i hodet med. Seniorene som enten holdt fast i klubben eller holdt til inne i Roma-klubben 1972 er jo døde.

50 år etter sitt tykt kosmetiske ungdomsopprør i 1972 var Jørgen Randers anno 2022 fortsatt like lovende, om enn ikke like ung som 77 åring. Han lovet oss vårt tapte gull og grønne skoger bortforpaktet til snillismens finansbaroner der han stod inne på Litteraturhuset og gjentok sitt budskap fra 1972.

Han veivet med armene og hevet stemmen for å skape forventning om sin nye bok høsten 2022 hvor han lovet at budskapet ville være eksakt det samme som i 1972. En grovt omskrevet og mer Flintstones-korrekt versjon fra et øyenvitne og ørevitne til selv-promoteringen er følgende:

  • Vi fikk rett da vi mellom linjene sa i 1972 at denne gjeldsbaserte finansøkonomien vi skapte etter å ha fjernet gullstandarden i 1971 ville kollapse av seg selv etter 50 år.

Dette var jo poenget med å framheve «grensene for reell vekst» i boka jeg ble kunstig verdensberømt for i 1972. Våre bankers renteplyndring kombinert med den hjelpsomme statens skatteplyndring har nå i 50 år lagt slikt press på realøkonomien at det ikke vil være mulig for oss snyltere å plage dere våre tålmodige verter mer enn vi allerede har gjort. Vi må i anstendighetens navn forandre økonomien globalt og innføre digital valuta for at vi ikke selv skal gå til grunne. Dette haster, fordi vi holder på bli kvalt av vår egen grådighet når så mange av dere andre går konkurs.

Men det er jo ikke dere vi tenker på, bare oss selv. Vi kan da ikke tygge gull, vi heller, selv om vi har gulltenner og kjeller’n full. Jeg ber om litt sympati, vær snill og kjøp min bok utpå høsten, i det minste. Kremmertrikset fra Jørgen med å utgi en bok med uendret budskap med 50 års mellomrom oppfatter vi. Dette mottas bedre av et marked enn å gi ut samme bok 6 ganger med ti års mellomrom. Men hvem begriper hva Randers ville oppnå med både å si «vi fikk rett i 1972» og «kjøp min bok høsten 2022».

Jørgen Randers, født 1945, sønn av Gunnar Randers, Kjeller Atominstitutts grunnlegger og leder, samt nær omgangsvenn med Jens Chr Hauge.

Har ikke tidligere BI-rektor Jørgen Randers egen businesserfaring? Har han aldri gitt ut bok på eget forlag? Vi vet at Jørgen har en slags «Einstein 2.0» posisjon i Norge i kraft av arv. Hans far (fysikeren Gunnar Randers) var venn av Albert Einstein og ble den første sjefen på Institutt for atomenergi på Kjeller rett ved Lillestrøm. Jørgen selv startet som fysiker, men ble «bondefanget av økonomien» tidlig på 1970-tallet da han oppholdt seg ved det teknologiske universitetet MIT i gangavstand fra Kissingers universitet Harvard.

Gudmund Harlem og datteren Gro tok tilleggstudier ved Harvard som trolig var finansiert av Rockefeller-klanen, for å sikre at både Gros og Gudmunds befatning med farmasi var en «trygg» innsidehandel. For å finsjekke Jørgen Randers’ boklige bragder vil vi heller få tak i hans bok fra 1972 på biblioteket enn repetisjonen hans fra 2022. Vi kan sjekke Randers-boka fra 1972 mot fakta. Finnes det buzz-ord som «konspirasjonsteorier», «bærekraft», «klima», «grønn energi», «batteribiler for veslevoksne» eller «karbonlagring» i 1972-boka?

Hvordan kan Randers mene at han fikk rett dersom ikke disse politisk retningsgivende ordene for åleglatt respektable tåkefyrster finnes i hans bok fra 1972? Dessuten kan vi sjekke alt som står av konkrete formuleringer i 1972 og se om det faktisk stemmer med våre egne observasjoner og uavhengige kilder. Etter å ha gått 1972-boka etter i sømmene, kan vi vurdere om det er noe poeng å åpne Randers 2022-bok i det hele tatt.

Floskel-prosenten i 2022-versjonen er nødvendigvis større enn i 1972-versjonen. Denne prosenten har steget i takt med finansøkonomiens innhogg i realøkonomien. Den har steget fordi meningsfulle ord er blitt tømt for innhold og en rekke nye emosjonelt baserte floskelbegreper er blitt etablert. Jørgen Randers var meget belærende da han avsluttet sitt foredrag på Litteraturhuset våren 2022. Det gjeldsbaserte pengesystemet nevnte han ikke med ett eneste ord.

For han hadde da vært rektor på Bedriftsøkonomisk Institutt under «jappetida» på 1980-tida mens den oljefyrte gjeldssettingen av Norges befolkning skjøt fart med bankrenter opp mot 20 prosent. Løsningen på verdens ressurskrise var meget enkel, sa Jørgen i rollen som Hattemaker 2022. En rolle han påtok seg der han regnet oss alle som statisk statsklienter og inkluderte seg selv i denne statanismen:

  • Løsningen er å skattlegge de rike enda mer

Dette hadde Jørgen sagt i 50 år, men i følge seg selv for døve ører. Nå i 2022 fikk han endelig vist at han hadde rett i 1972. Han hadde hatt rett i nesten 50 år, og holdt nå også på å få rett, sikkert som banken. Men det å ha rett er jo logikk, mens det å få rett er noe helt annet. Rett er noe man kan få uten å ha det, ved hjelp av bestikkelser, plyndring, trusler, voldsbruk og militærmakt. Og skal vi tro denne hattemakeren til staten så var det den kjære staten hans og ikke banken som skulle redde oss mot «de altfor middels rikes rikdom».

Statens snillisme skulle for fellesskapets skyld utradere middelklassen. Statens små hatter konstruert av Jørgen Hattemaker kunne stå langs alle veikanter og på vegne av oss alle samle inn overskuddet fra alle disse «rike plyndrerne» midt i blant oss. Slik at deres små tjenlige bedrifter kunne gå «vakkert konkurs». Mens hattemakerens oligarker ville gå bananas av begeistring på bankenes bakerste bakrom under bakken. Vi ble litt forvirret etter denne tiraden til den statlige skattleggingens lovprisning.

Vi tenkte at Jørgen Randers hadde vært rektor på Bedriftsøkonomisk Institutt nettopp for å hjelpe små bedriftseiere til å bli såpass rike at de kunne klare seg uten banklån med altfor høye renter. Statens skatt er jo bare plagsom ekstrabelastning for bedriftseiere. Skattens evangelium var derfor noe vi ikke regnet med at en slik Randers-fagmann for god privatøkonomi skulle forkynne. Kaptein Sabeltann er vel den som har omtalt skatt i mest positive vendinger: Refreng: Hiv o’hoi! Snart er skatten vår, så kan vi ta det rolig de neste hundre år (sanger om Sabeltann, se her).

Vi synes Kaptein Sabeltann virker ærligere enn Jørgen der han forteller at det trengs en flåte og militærmakt for å få tak i denne sjørøverskatten. Skatten som gir Sabeltanns egne plyndrer-helter et liv i sus og dus de neste 100 år. Plasseringen til denne Sabeltann uten fornavn er genial, i Kristiansands Kjuttaviga rett ved Kardemomme By. Jørgen Randers må vel se på Kardemomme By som det globale finansfolkets idealby:

Kaptein Sabeltann, en brutal røver, tyv og kjeltring, her.

Ørkenbyen som har trikk uten strøm, ideelt klima uten regn, ideell vannforsyning uten drikkevann, ideelt demokrati uten stemmerett, og ideell økonomi uten produksjon.

Kardemomme-Kristiansand hvor både Klaus Schwabs lærenemme elev uten etternavn siden 2001 Mette-Marit (født 1973) kommer fra, og hvor Norges svar på gjerrige Onkel Skrue kommer fra: Oljefondets sjef Nicolai Tangen, født 1966.

Men hvordan er det å være sjørøver midt på vinteren med Kjuttaviga tømt for vann og Kardemomme By nedsnødd (avisartikkel, her)?

Norway Cup langreist fotball

Oslo promoterer langreist barnefotball mer enn alle verdens byer til tross for at alle andre byer allerede har kortreist barnefotball. Enkel logikk tilsier da at det egentlig ikke er fotball som blir promotert under Norway Cup fra 1972, men lange kostbare/billige reiser vekk fra barnas hjem. Barnelangrenn trenger sårt å bli promotert av langrennsmetropolen Oslo – både kortreist og langreist barnelangrenn uten smøring. Bredt inkluderende barneskirenn er det vel egentlig bare trøndere som er kjent for.

Barnelangrenn på uproblematisk flatmark med smøreforbud og tilgjengelig skiutstyr til alle som strømmer til Ekebergsletta i vinterferien kunne være en klok businesside. For da får Oslo ingen konkurranse fra verdens storbyer eller fra Kristiansand. Og da kan sauer få beite fritt på Ekebergsletta fra april til oktober. Ekebergåsens barn ville oppleve store sauflokker med lam som et mer beroligende, langvarig og idyllisk sommermiljø på Ekebergsletta. Ikke minst kan småjentene oppe på Ekeberg lære seg å strikke en genser med ull fra yndlingssauen som vandret rundt på Ekebergsletta sist sommer.

Karl Marx i London – Thrane og Carl J. Hambro i Oslo

London-baserte Karl Marx (1818-1883) var så vidt vi vet aldri i Oslo, men han hadde en jevnaldrende look-alike i Oslo: Sønnen til Norges Banks kasserer, med navnet Marcus Thrane (1817-1890). Norges Bank var siden 1816 blitt privat og knyttet til London via Hambro-familien som den gangen var basert i København. Såpass sterkt er dette båndet den dag i dag at den ledende Hambro-ætlingen Christian Hambro (født 1946) er kjødelig etterkommer etter Karl Marx’ nære venn Charles Darwin (1809-1882). Båndet mellom Christian Hambro og Gro Harlem Brundtland kan ingen betvile, siden Gro fikk reorganisert hele Norges forskning i 1993, ved to grep (mer om Christian Hambro, her).

Christan Hambro, født 1946, sønnesønn av rikspolitiker og bankmann Carl Joachim Hambro, foto, her.
  1. Å samle all statlig forskningsfinansiering i det topptungt politisk styrte Norges Forskningsråd. Motivet og mottoet ble ikke uttalt, men er opplagt: De som er gode, får penger fordi de er gode. De som får penger, er gode fordi de får penger. To selvoppfyllende profetier for å overstyre norsk forskning og vitenskap med selvklok og sprenglærd politikk.
  2. Å vanne ut professortittelen slik at alle kan få professoropprykk dersom man har fått fast akademisk stilling. Rett nok ble det stilt strenge krav til å begynne med. Eget selvstendig arbeid tilsvarende minst 3 doktoravhandlinger, og med tilstrekkelig vitenskapelig bredde. Men derved var en sprekk i muren for professoropprykk etablert, ved at det var litt enklere enn tidligere å bli professor. Komiteer for professoropprykk bestående av gradvis svakere professorer gjorde at man lettere og lettere kunne få opprykk ved å vise til at man var på høyde med dem som allerede hadde professoropprykk.

Nå i 2023 er det meget lave krav til professoropprykk sammenlignet med 1993. Vel å merke dersom man oppnår ved politiske grep å få penger fra Forskningsrådet slik at man kan lønne to egne «arbeidshester», kalt doktorstipendiater. Man blir i praksis professor straks man har klart å veilede to personer fram til doktorgrad på ett eller annet politisk bestemt og tidligere betent tema.

Christian Hambro kom inn som toppsjef i den pyramidale Gro-skapningen Norges Forskningsråd 1994-2004. Altså i en hel tiårsperiode etter innkjøringsåret 1993. Hambro unngikk å involvere seg i arbeidet med å evaluere en mengde universitetsansatte for professoropprykk i 1993. Men deretter var det klart for at Charles Darwins kjødelige etterkommer Christian Hambro skulle styre norsk forsknings-finansiering i 10 år. Og samtidig være Gro Harlem Brundtlands betrodde snushane tett på Bondevik 2-regjeringen for å passe på at resten av gullet i Norges Bank skulle fraktes til London i 2004, på Kaptein Sabeltann-vis.

Egentlig burde ikke Hambro-ørneblikket bakenfor gulldumpingen i 2004 overraske noen. Når vi tenker på at det var farfaren til Christian Hambro – Carl Joachim Hambro – som sørget for at «de snille pengefolkene» i London (som hadde finansiert Karl Marx) tok vare på vårt statsgull da «de slemme tyskerne» ble invitert inn til Oslo i april 1940. Slik at ingen syntes det var rart at pengebingen i London under Hambros oppsyn tok vare på alt vårt statsgull, etter hvert også vår konge og vår regjering. Dersom noen syntes det var rart at Carl J. Hambro rakk å organisere den tungvinne flyttingen av norsk statsgull da tyskerne overrasket oss med invasjonen 9. april 1940, kan de beroliges med at Hambro var bedre forberedt enn våre foreldre og besteforeldre.

Carl Joachim Hambro (1885-1964), her.

C.J. Hambro stod på såpass god fot med krigsprofitørene at han begynte å frakte norsk statsgull til London allerede i 1936. Før Adolf Hitler hadde rukket å ikle seg den globalt-teatralske skurkerollen som går på omgang i svarteper-spillet. Skurkerollen er i dag trygt ivaretatt av Vladimir Putin siden mars 2022, selv om han ikke ble utdannet for den i London, men i Berlin. Byen hvor øst og vest ble verbalt forenet av John F. Kennedy da han sa «Ish been ein Berliner». Et drøyt tiår senere kom Putin og lærte seg å si det samme på perfekt tysk. Og med enda større rett enn Kennedy. Putin ble jo kjent med både Øst-Berlin og Vest-Berlin, i passe avstand fra sin bopel i Dresden 19 mil sør for Berlin.

Londons egen Charles Spencer Chaplin var i 1936 bedre kjent for sin minimalistiske design-bart enn hans London-lydige kopist Adolf hadde rukket å bli. Hitler var meget stueren i alle fall i mønsterlandet Sveits i 1936, da han ble pålagt å avholde begge de olympiske leker, både sommer og vinter i 1936. OL-hovedkvarteret i Sveits var behjelpelige overfor Hitler i Garmisch-Partenkirchen vinteren 1936, da dette var byen nærmest Sveits som egnet seg for et slikt nazi-arrangement. OL-arrangementene i 1936 var støttet av nabo-virksomheten Folkeforbundet som aldri ble nedlagt, men ivaretatt av den samme «norske» edderkoppen Carl J. Hambro fram til 1946.

Hvordan kunne Høyres finansminister Per-Kristian Foss finne seg i at det resterende norske statsgullet ble dumpingsolgt via London i 2004? Vel, Kåre Willoch hadde fortsatt et ord med i laget i Høyre, og Willoch var etter egne utsagn en elev av sitt forbilde Carl Joachim Hambro. Lederen for Bondevik-regjeringens motstrebende støtteparti FrP i 2004 var Carl Ivar Hagen, da hadde han fra Oslo vest ledet dette klamt landsdekkende protestpartiet i 26 år. Da Siv Jensen la fra seg formannsklubben i 2021, hadde dette kosmetisk utskjelte populist-partiet ALP/FrP hatt to urokkelig-bofaste ledere fra Oslo vest i sammenhengende 43 år fra 1978.

Man hadde dog fem innkjøringsår med den første lederen Anders Lange fra Bærum og den andre partiformannen Arve Lønnum oppvokst i Trøndelag. Trønderen var dog ingen FrP-bygdetulling, men godt etablert i Oslo som professor i medisin. Carl I. Hagen har aldri røpet om han er en elev av Carl J. Hambro, det kan han jo ikke ha vært siden Hambro døde i 1964. Men vi ser likheten mellom «Carl J Ha» og «Carl I Ha». Og vi finner det sannsynlig at Carl Ivar har som sin to år yngre kompis dette Hambro-barnebarnet Christian. «Sukkerungen» Carl Ivar har jo hele sin utdannelse fra England og sitt private yrkesliv som sukkerimportør for firmaet Tate & Lyle.

Da begriper vi også hvorfor Carl Ivar med sitt Rust Belt-tilpassede parti ALP/FrP fra 1973 ikke hadde realøkonomiske innvendinger mot at det aller meste av norsk statsgull forsvant ut av landet i 2004.

Donaldismen til Carl Barks og Karl Marx

London-baserte Karl Marx (1818-1883) fikk trolig besøk av Marcus Thrane som gjennomførte en av norgeshistoriens merkeligste fengselsstraffer på 1850-tallet. Han ble rik og kunne reise til Tyskland etter soningen. Senere dro han til USA med skip, og han kan neppe ha unngått å stikke innom London på veien. Marcus Thrane og Karl Marx hadde mye felles og mye å snakke om. Hvordan de ble oligark-finansiert på sine hjemsteder da den ene skrev sitt «marxistiske» manifest og den andre fikk æren av å organisere verdens første kommunist-bevegelse «thranittene».

Demonstrasjon på Youngstorvet 1. mai 1908, grunnlaget for dette hadde Marcus Thrane vært med på å legge, se foto, her.

Imponerende at begge disse to klarte å få sine egne navn varig knyttet til bestillingsverkene som de utarbeidet etter ønske fra London mens de var rundt 30 år gamle. La oss tenke oss en hyggelig Marx-Thrane-samtale i London på 1860-tallet, hvorfra vi sakser to gode spørsmål:

  • Hvordan går det med skrivingen av marxismen din, Charles Marx? Hvor ofte treffer du Charles Darwin?
  • Hvordan klarte dere å rigge ned thranittene, Marcus Thrane?

Fjerne alle sporene etter denne kommunistbevegelsen vi bestilte og finansierte. Dette var virkelig imponerende, så jeg har drøftet en mulig oppfølging med pengefolkene våre. Kanskje Christiania er byen hvor vi kan teste ut mange av de andre ideene jeg foreslår for å slavebinde hele menneskeheten. Christiania er den eneste byen vi vet om hvor prosessen kan foregå så fredelig og sakte at folkene knapt merker at løkkene fra London strammes rundt deres halser. Dersom spørsmålene er gode nok, kan svarene få henge til tørk i lufta i 150 år.


Donald slik han så ut før Carl Barks kom, fra video, her

Det var nokså Donald Duck at Donald-tegneren Carl Barks (1901-2000) besøkte Norge for første og eneste gang på 1990-tallet etter at han hadde fylt 90 år (om Carl Barks, her). Ikke bare fordi hans navn kan uttales Karl Barx, og da blir det nesten helt likt Karl Marx. Men også fordi vi nordmenn kjenner oss selv igjen i Donald-figuren, med hans korte lunte og ukloke bruk av energi.

Og fordi denne Onkel Skrue har mistenkelige trekk til felles med Bank of Englands finansbaroner, som kontrollerer det meste av pengene våre og har svære pengebinger med gull. Onkel Skrue er likevel ærligere, for han viser jo fram pengebingen sin og lar Donald få kikke inn i den. I vår barndom trodde vi at denne satanistiske kabbalisten Walt Disney hadde tegnet Donald-bladene våre.

Helt til boksuksessen «Donaldismen» fra 1972 ble skrevet av Jon Gisle (født Norges Donald-år 1948), og avslørte at den meget dyktige Donald-tegneren var Carl Barks. Walt Disney tegnet ikke tegneserier, og var mye mer opptatt av å produsere tegnefilmer enn disse seriebladene våre. Donald Duck-figuren oppstod ikke som en tegning, men som en stemme, mens Charlie Chaplin fortsatt laget stumfilmer i 1934.

«The wise little hen» var fargefilmen med den merkverdige Donald-stemmen som bærende element, og det er interessant hvordan Donald Duck introduseres i møte med den kloke høna: Hun ber Donald om å hjelpe henne med jordbruket hvor hun har ansvaret for å så en maisåker. Donald nekter og unnskylder seg med at han har så vondt i magen. Men takk og pris, Donalds lureri blir avslørt, og den kloke høna vinner over den late snylteren Donald.

Forfatter Jon Gisle om Donaldismen (foto Bokkilden, her)

Donald allierer seg med en gris i sin egen latskapsklubb «Idle Hour Club» som minner oss om latskapsklubben til den globalt autoriserte fin-ans-latskaperen Jørgen Randers: Romaklubben. At Jon Gisles bok var mer seriøs, vet alle som har åpnet begge bøkene, for hans Donald-bok gav oss innsikt i den reelle verden bakenfor Disney-fasaden. Carl Barks fikk derved en respekt i Norge som han aldri fikk i London eller New York. Barks var hjemmekjær og beholdt tilknytningen til sin hjemstat Oregon.

Jørgen Randers kan trøste seg med at andre opplever det samme. At politisk opphaussing via profilerte mediemonologer overlever katastrofale boksalg på hjemmebane. Den innvalgte grisen i Donald latskapsklubb blir narret av Donald. Grisekompisen blir så sint da han innser tapsprosjektet at han leverer et kraftig spark i stumpen til Donald, slik at den lille Donald-hatten faller av. Kan Jørgen «Hattemaker» Randers kjenne seg igjen? Hans Romaklubb av en bok fra 1972 ble fulgt opp av Jon Gisles bok «Donaldismen» utgitt 1973.

Det må være bittert for den «kommersielle» verdensberømtheten av en opphausset bokfyr Jørgen Randers å tenke på at en bok utgitt i 1972 av en tre år yngre fyr Jon Gisle (født 1948) solgte bedre i norske bokhandler enn hva hans egen mindre seriøse bok fra 1972 gjorde.


«Miss P» i Norges langtrukne puppet/muppet-show bærer etternavnet Solberg. Hun oppnådde like liten kommersiell suksess på hjemmebane som Jørgen Randers følte da Roma-klubben av en boksuksess «Donaldismen» rammet ham midt på planeten i 1972. Ved Høyres landsmøte fikk vår statan-solstråle solgt hele 14 bøker, men hun signerte dem neppe på grunn av juridisk opphavsrett. Det er ikke sikkert at boka omfattes av åndsverksloven, men det er i alle fall en teoretisk mulighet.

Høyres sol-stråle fra syv-berg-byen er ordblind og kan ikke skrive, med bokstavene fykende i alle retninger. Hun kan derimot diktere ganske bra. Den reelle forfatteren har trolig skrevet av fra bergenserinnens lydopptak og foretatt språkvask med grønnsåpe. Å gi bort boka på landsmøtet hadde vært altfor risikabelt, særlig for telefonkioskene og for søppelkassene. «Boken var altfor tjokk» og tung å ta med seg på flyet for landsmøtedelegatene utenom de 14 rørende empatiske bokkjøperne. Alle andre enn disse 14 måtte ha funnet seg noen egnede steder for permanent deponering av en søvndyssende murstein.

Noe dypstatsblekka VG er redelig nok til å fortelle at denne solblinde boka er. Jørgen Randers ønsket ikke dra til siden persiennene foran sine «trollmenn fra Oz» som skaper penger ut av tom luft og gjeldssetter dem mot renter. Når han fastholdt i 2022 at «jeg mener akkurat det samme som jeg skrev i 1972, og jeg fikk/får rett», så innrømmet han jo at han ikke vil si ett eneste ord om gjeldsplyndringen til sentralbankenes konglomerat. Som har gått sin gang i 50 år og gjort verden til ett annet sted i 2023 sammenlignet med 1973. Detroit var en meget produktiv industriby og ledende musikkby for sjangeren soul fram til 1973.

Flotte flak av noen kortreiste biler med 6-seters sittedeilig, automatgir og 5 liters motor ble produsert til og med 1973. Men så ble det brått slutt på slike biler tilgjengelige for vanlige folk. Bilene skulle være bare halvparten så store, helst produsert i USA-okkuperte Japan eller Sør-Korea, i «bærekraftens» løgnaktige navn. Enorm dieselbruk krevdes for å frakte metaller over verdenshavene til de asiatiske fabrikkene. Det totale CO2-regnskapet for å frakte en Mitsubishi fra Japan helt til Detroit var kanskje verre enn hva bilen ville klare å spy ut i lufta før den havnet på skraphaugen i Detroit.

Rett nok er ikke for mye CO2 noe problem, men den vanvittige energisløsingen med unødig havtransport, som forsøplet verdens hav. Kissingers Rust Belt prosjekt startet i 1973 og forvandlet gradvis Midt-vestens fremste industridynamo Detroit til en farlig og fattig by med gapende industriruiner, fraflyttede forslummede villastrøk som hadde vært «the American dream» helt til 1973. Men som i 2023 framstår som en absurd kombinasjon av «American night mare» og et Detroit under gjenoppbygging: Øgleskall-skallede Klaus Schwabs hønsebur av «Smart-ass City» med 15 minutters tilmålt ute-tid.

Kan ikke Schwab bestille 23 timer og 45 minutter til seg selv hvert døgn nede i Geneves skjelettkjeller. Og få flyttet kontoret sitt ned dit slik at han kan kikke på det aller kjæreste han har, nemlig gullbarrer. Så kan han bevilges 15 minutter utetid på en deilig luftetur på den vakre innsjøen Lac Leman. Ingen normale mennesker ville misunne Klaus Schwab et slikt døgnprogram med meget langreist gourmet-lunsj ute på en bærekraftig tømmerflåte laget av lokalt tømmer. Schwabs 7 år yngre kompis Jørgen Randers må erkjenne at Detroit i 1973 og Detroit i 2023 er to helt ulike verdener.

Men uten at det har vært krig, uten naturkatastrofer, uten mangel på kvalifisert lokal arbeidskraft eller tap av lokale naturressurser i løpet av disse 50 år. Dette «Detroit-mirakelet av en forvandling» i Randers-verdenen skyldes kunstig pengedrenering i kombinasjon med voldsbasert diktat utenfra. Kan man stå utenfor Detroit i 2022 og gjenta eksakt samme budskap som man ville ha sagt samme sted i 1972 og «få rett», herr Jørgen danskeby-Randers? Kanskje, men dette er i alle fall ikke å «ha rett» i logisk forstand. Slekten hans er ikke klart identifiserbar annet til en dansk by Randers, som de ikke sier hva slags tilknytning de måtte ha til.

Gro Harlems tilknytning til Manhattans bydel Harlem er også et mysterium. Et kortreist mysterium fordi Rockefeller-bygget til FN, hvor Gro har tilbrakt mye «trøstekraftig» tid, også ligger på Manhattan. Har Gro satt sine bein i den litt nedslitte bydelen Harlem? Den befinner seg en times spasertur unna FN-bygget. Men dette er en behagelig tur i pent vær, fordi over halvparten av turen bør legges gjennom Central Park.

Den opprinnelige Donald fra 1934 var ikke tegnet av Carl Barks.

Donald-bladene kom i salg i Norge i 1948. Det er ikke tilfelle at Carl Barks diktet opp den fiktive figuren Onkel Skrue i 1947. Krigsprofitørene i London bestilte figuren fra denne meget dyktige tegneren. Amerikaneren Barks fikk vite at Londons egen forfatter Charles Dickens (1812-1870) hadde skrevet novellen «A Christmas Carol» i 1843. Dickens introduserer den fæle gamle gnieren Ebenezer Scrooge. Figuren som skulle tjene som Barks’ forbilde for «Scrooge McDuck». Dickens-julefortellingen ender godt, ved at denne gjerrige fyren forandrer seg og blir en mer gavmild person, men akkurat det fikk ikke Carl Barks lov til å gjøre med sin Onkel Skrue (Wikipedia om Skrue McDuck, her).

Randers-folkene bør merke seg den første versjonen av Donald Duck fra 1934: En lat snylter, løgner og bedrager som får sin fortjente straff fra sin egen undersått. Donald fikk et endret utseende med kortere nebb og en ny rolle tildelt etter 1947 da Carl Barks tok styringen med «vår and». Året 1947 da den permanent gjerrige Onkel Skrue ble utformet av Carl Barks på oppdrag fra London. Randers-folkene forandrer ikke mening på 50 år, det har vi Jørgen Randers’ egne ord for. Og Barks passet på ikke å endre sin egen fugle-versjon av gjerrigpompen Scrooge fra Dickens.

Carl Barks (1901-2000), foto, her.

Vi aner hvorfor navnet på tegneren Carl Barks ble holdt hemmelig for nordmenn flest fram til 1973. Ikke bare ligner det mistenkelig på Karl Marx. Men det får også utsagnet «Carl Barks skapte Onkel Skrue» til å skurre: Hadde «Karl Marx en skrue løs»? Var han dristig nok til å assosiere sine egne rike pengeonkler Rothschild med Dickens-figuren Scrooge? Marx kan ha tenkt på seg selv som en framtidig fetter Anton. Marx vektla jo at marxismen snek seg inn i folks sinn via den folkelige triviallitteraturen. Marx var som Anton en filosof som i ro og mak la smarte planer og ikke trengte å jobbe med pengesakene. Og Andeby, hva er det?

En by med masse ender? Nei, vanlige folk har jo hunde-neser der, rett nok bjeffer de ikke, men: Andebys menige vesener på to bein med hunde-snute tegnes av Carl Barks, den snille tegneren. • A nice dog does not bite, but he barks. Barks’ Andeby-univers har en skokk anonymiserte hundemennesker som må finne seg i et normal liv med rødt blod i sine årer. Mens endene har bukta og begge ender i Duckburg (Andeby), med et blått blod som vi aldri får se, siden disse endene aldri pådrar seg noe skrubbsår.

Var det for å «skjule i full åpenhet» at Londons finansbaroner i samråd med Walt Disney bad Carl Barks skape «Scrooge McDuck»? En figur som Karl Marx kjente, fordi denne julefortellingen var etablert i London. Dickens skrev novellen noen få år før Karl Marx kom til London for å tilbringe sine siste tre tiår i metropolen. Å «skjule i full åpenhet» er et meget viktig satanistisk triks fra babylonsk mysteriereligion. Viktigheten ble markert ved at det jødiske firmaet Metro-Goldwyn-Mayer laget en film med denne tittelen i 1980 (Wikipedia om filmen Hide In Plain Sight, her).

Onkel Skrue makter å kontrollere Andeby diskret økonomisk uten bruk av militærmakt, til tross for at hans enorme pengebinge er alt annet enn diskret. Er Andeby egentlig et «Marx-Barx-bilde» på Oslo? I så fall er B-gjengen bare en teatralsk plyndrergjeng for å kamuflere at de er onkel Skrues kontrollerte og betalte opposisjon. Nesten den samme rollen som Thorbjørn Egner tildeler sine tre røverne i Kardemomme By. Men B-gjengen har hunde-snuter. De er derfor definert som vanlige vesener med rødt blod. Selv om de skulle klare å få tak i Onkel Skrues penger, forblir de av en lavere rang i form av herkomst og arv.

Og de bor forholdsvis sparsommelig inne i selve Andeby, når de ikke sitter i fengsel. Egners tre røvere bor derimot utenfor Kardemomme By, noe som gir muligheter for å samarbeide bedre med politimester Bastian. De kan rett nok rammes juridisk under sine røvertokter, fordi Kardemommeloven gjelder innenfor byens grenser. Røverne må derfor liste seg stille på tå inne i byen, men straks de er utenfor byen kan de braute med at de ikke rammes av loven. Alt tyvegodset er deres til odel og eie juridisk sett straks de har kommet seg hjem og har sin egen løve som beskyttelse.


Vi får visse assosiasjoner til Londons røvere som akkurat nå røver det som de behøver av Norges enorme gassmengder. På land ved Molde strømmer det inn gass som ville ha gjort hele Møre og Romsdal rikt og uavhengig av Oslo, dersom vi hadde fått beholde noe av det i Norge. Vi aner at Oslos egen Thorbjørn Egner fikk lov til å ha et sideblikk til Barks’ røvere da han skulle konstruere sine figurer Kasper, Jesper og Jonatan. Røvere som samarbeider med statsmakten bak kulissene for å opprettholde en frykt som statsmakten kan bruke til diskret maktutøvelse. At det finnes slike i dagens Oslo, kan vi alle se for oss ved å lukke øynene og tenke på initialene AB.


Og gi vår underbevissthet tid til å gå ned i vårt mentale mørkerom for å framkalle bildet. Først ser vi bare et enormt tett skjegg, men munnen, nesa og øynene blir etter hvert synlige. Navnet Duckburg kan muligens være bestilt fra London i 1947, ikke så merkelig siden Londons oligarker bestilte ny-navnet Oslo for Kristiania 22 år tidligere, i 1925. Det er litt Donald Duck at Christianssand i 1877 skiftet navn til Kristians-and, og tok vekk en av S-ene i sitt flotte historiske navn. Samtidig med at Christiania fikk navnet Kristiania, som byen dessverre mistet i 1925.

Etter at Jon Gisles suksessbok utkom i 1973 ble navnet på tegneren Carl Barks godt kjent i Norge. Og fra da av er det bare Carl Barks-seriene som fascinerer kjernen av Donald-nostalgikere, mens resten av Donald-seriene ikke er så interessante. Carl Barks laget ikke gnieren Skrue, men utformet sin ande-versjon av ham, bestilt fra London med en godt kjent Dickens-figur som utgangspunkt. Det er interessant at en norsk bok har kommet ut hvor en menneskelig Skrue-oligark står i solnedgangen omtrent som Munch stod oppe på Ekeberg og malte Skrik, men i Munchs bilde har sola gått ned og oligarken er blitt forvandlet til en skrikende demon.

Var det Scrooge-oligarken som gikk nedenom og hjem sammen med sola? Hans eget gnier-demon ble av Charles Dickens beskrevet allerede i 1843.

Et Oslos Baneheia inni Ekebergåsen?

Baneheia i Kristiansand var sørlandsbyens mest nærliggende idyll fram til 19. mai 2000, da to småpiker ble voldtatt og drept der oppe på platået. Dette var en klassisk babylonsk menneskeofring, bestilt fra høyere/lavere hold enn vi får vite. Saken er et slags bestillingsverk som ikke tillates oppklart, noe som viste seg allerede 28. august 2000 ved at tildekkelses-stiftelsen SSS (Stine Sofies Stiftelse) ble opprettet av «noen der ude» med penger. Å splitte de to sørgende familiene ved å la Stine Sofies mor få denne svære minnestiftelsen i fanget før hun får sørget et kvart sørgeår, var kvikt levert og vel(de)dig brutalt (Wikipedia om stiftelsen, her).

Fra Dagsavisen, Baneheiasaken gjenåpnes? Foto, her

Så får Stine Sofies mor Kongens fortjenestemedalje i gull allerede i 2008. Er det noen erstatning for tapet av datteren eller raus belønning for pliktarbeidet i 8 år? Hva tenkte foreldrene til Lena om akkurat det? Disse to småpikene var venninner, men samkjørte venner har ikke deres foreldre fått lov til å være.

Lenas foreldre er blitt seigpint av rettsapparatet i disse 23 årene, og VG innrømmer noe av jukset (Lenas far i VG, her) . Navnet Baneheia virker merkelig, men er knyttet til «rep-banene» der oppe, hvor miljøvennlige hamp-fibre satt sammen til tauverk på Sørlandets seilskip.

Ikke et gram mikroplast havnet i havet fra seilskipene. Før skipstrafikken og fiskerinæringen i «moderne tid» tok i bruk dette unødvendige plast-svineriet. Det har aldri vært noen jernbane ved Baneheia, men det er flatt oppå der, akkurat som på bydelen Slettheia hvor Mette-Marit vokste opp. At Mette-Marit ble viet til kronprinsesse av Norge 25. august 2001, bør man reflektere over. Hun har helt alminnelig norsk familiebakgrunn, bortsett fra foreldrenes skilsmisse hvor moren beholdt ansvaret for 11-årige Mette-Marit. Det er ikke kostnadsfritt å foreta en slik klassereise som Mette-Marit gjorde i gjennomsiktige Norge.

Når vi tenker på portene i utlandet som åpner seg for en kronprinsesse, men forblir stengt for en statsminister «på mentalt turistvisum», oppvokst i Molde eller Bergen. Medias bedrøvelige oppgave er å redusere gjennomsiktigheten, slik at vi ikke ser mer enn en statsminister på sin utenlandsutflukt kan få se. At innsidere i Kongehuset var informert om svarte sannheter bak drapet på Stine Sofie i år 2000, indikeres at det ble utdelt en hvitvaskelsesmedalje i gull av det samme kongehuset til Stine Sofies mor 8 år etter at datteren hennes ble voldtatt og drept. Ekebergåsen rett øst for Oslo sentrum er siden vinteren 2023 er både Oslos svar på Slettheia og Oslos svar på Baneheia.

Inne på åsen ligger åsens Slettheia: Den store Ekebergssletta som det heldigvis ikke spilles golf på, og som er et område for spaserturer når det ikke spilles fotball der. Ekebergåsen har siden sin kronglete Nobel-åpning på den meget okkulte datoen 11.12.22 vært Oslos Baneheia i bokstavelig forstand. Togtunnelen inni åsen ble åpnet på den dagen, som falt sammen med dette årlige «mini-bilderberger-møtet» som nå avholdes i Oslo dagen etter utdelingen av Nobels fredspris. Arrangørene finkjemmet kloden etter den mest krigskåte kvinnen de kunne finne, og de lyktes ved å invitere Hillary Clinton (om Hillary i Oslo, nrk, her).

I sitt foredrag 11. desember 2022 minnet Hillary Clinton tilhørerne om at Fridtjof Nansen fikk denne krigsprofitør-godkjente prisen i 1922 ved å hjelpe til med å få brakt en rekke randstater rundt Russland inn i Sovjetunionen. Slik at denne ondeste statsdannelsen gjennom tidene kunne stiftes 30. desember 1922, bare 20 dager etter at Nansen hadde fått sin Nobelpris i Kristiania 10. desember 1922. Denne nøkkelopplysningen ble kanskje ikke røpet av Hillary. Kabbalistene bak Sovjet-prosjektet var og er opphengt i numerologisk trolldom fra svarteste Babylon, så det var veldig viktig for dem å få stiftet Sovjet mens årstallet hadde sifrene 22.

I ettertid kan vi betrakte Nansens fredspris i 1922 som en marxistisk prøveballong fra London. Her kunne man sjekke de frammøtte i Kristiania desember 1922. Var det noen notabiliteter som ville forsøke å stikke kjepper i hjulene for oligarkenes London-prosjekter i Moskva og Kristiania? Var det noen som visste om Londons onde planer for vår hovedstad i 1925?

Navneskiftet, Satan-monumentet på Frogner, Londons utvalgte Quisling-elev, Londons propaganda-kanal NRK med mere. Londons finansfyrster ville ikke ha noe av forstyrrende fredsprisutdelinger i 1923 og 1924, og der fikk de viljen sin uten noe problem. Dermed ble navneskiftet fra Kristiania til Oslo lettere både å få gjennomført og markedsført internasjonalt.

Ekebergåsen har både trikkeskinner og jernbane for lokaltog til Ski. Men Oslos svar på Baneheia ble denne åsen først i 2022 da den to mil lange Blix-tunnelen ble ferdigstilt. Tunnelen går midt gjennom Ekebergåsen og videre under bakken helt til det tidligere kommunesenteret Ski, som nå er sentrum i Nordre Follo kommune. Turen fra Oslo mot Ski er uproblematisk med en rett fin strekning i åpent lende før stasjonen. Et nifst forvarsel om et tog uten bremser fikk vi 24. mars 2010 da 16 godsvogner løsnet på Alnabru og beveget seg i vill fart på godslinjen ned til havneanlegget på Sjursøya, hvor tre mennesker ble drept (se Wikipedia om ulykken, her). Vi er ikke overbevist om at dette var et uhell, fordi ingen person ble anklaget.

Christian Ringnes intervjues lynkjapt av Petter Stordalen, video, her.

At firmaet CargoNet ble anklaget for drap, har ikke mening. Det er jo noe som heter nødverge, og ingen kan utføre fysisk nødverge mot et firma. Dessuten kunne CargoNet ha vært et statseid firma. Skulle da staten bli beskyldt for drap og i verste fall sitte inne et par år bak sine egne fengselsmurer?

Onde åndsmakter kan legge ut faresignaler mange år i forveien. Et meget alarmerende signal rett over den krumme enden av Blix-tunnelen, er det okkulte kunstmuseet Ekebergparken, offisielt finansiert av Christian Ringnes. Her står det mange stygge statuer ute i den fine naturen. Ringnes brukte sin restaurering av den forlatte, men verneverdige Ekebergrestauranten som brekkstang for sitt stygge naturinngrep i Oslos fineste vestvendte sentrumsnære skråning.

Lars Inge Lønning er sønnen til den legendariske teologiprofessor og høyrepolitiker Inge Lønning, som var sprek, men døde brått og merkverdig på en skitur 24.03.2013, eksakt tre år etter Sjursøya-krasjet. Lars Inge Lønning er rockevokalist og var rasende over disse planene om å sette stygge skulpturer ut i denne fine varmekjære naturen med sjeldne planter.

Lars Inge Lønning, sønn av teologiprofessor og høyrepolitiker Inge Lønning som døde under merkelige omstendigheter, protesterer mot skulpturparken til Christian Ringnes. Foto fra Lønnings rockevideo (3:01), klikk på bildet eller, her.

En kvart million mennesker har sett på denne videoen fra 30.11.2012 hvor hans gruppe debatt/rock-gruppe Black Debbath spyr edder og galle ut over disse arrogante naturplyndrerne (mer om Lars Inge Lønning, her). Men et halvt år senere var vokalistens far Inge Lønning død.

Christian Ringnes fikk viljen sin, og den stygge skulpturparken ble reist i skogen der Blix-tunnelen senere ble bygd. Dersom det finnes en kvinnelig billedkunstner her i verden som kunne passe som Gro Harlem Brundtlands venninne, så heter hun Marina Abramovic (født 1946) og bor i New York. Hun er beryktet for sin åpenlyse lefling med demoner. Hun personifiserte Skrik i Ringnes’ skulpturpark oppe på Ekebergåsen i 2013 (om Abramovic i skulturparken, her, om skulpturparken, her).

Hvor mange tegn trenger vi for å innse at en stor menneskeofring er planlagt inne i Blix-tunnelen 30. april 2023? Valborgsnatten heter denne natta i Sverige, og den markeres tradisjonelt med bål for å holde demoner på avstand. Det finnes folk med en hånd på statsrattet som er meget ivrige etter å få til en eksplosiv brann 30. april, som disse personene håper vil bli Norges første terrorhandling mot tilfeldige sivile på landjorda, og den største menneskeofringen noensinne. Oslos store reservelager for drivstoff befinner seg inne i Ekebergåsen et sted, men vi vet ikke hvor nær Blix-tunnelen dette lageret er plassert.

Heldigvis har tunneltegnerne forregnet seg litt ved navnevalget Blix for denne tunnelen. De tenkte nok ikke over at Elias Blix er vår fremste nasjonale salmedikter. Sammen med Davids salme 23 har vi en åndelig motvekt mot de onde tunnelplanene. Knudsen og Ludvigsen var ikke til stede da Blix-tunnelen ble åpnet 11. desember 2022, men «Kanskje kommer kongen» var en passende åpningssang den dagen.

Kong Harald åpner Follobanen 12.12. 2022, foto, her.

Kong Harald kom ikke. Han var opptatt med å høre foredraget til verstingkvinnen Hillary Clinton (født 1948), så hans formelle innvielse av Blix-tunnelen skjedde dagen etterpå, 12. desember 2022.

At kongen lyttet til løgnene fra heksa Hillary dagen før han innviet en lang tunnel, høres ikke bra ut. Igjen strør de babylonske magikerne rundt seg med okkulte tall. Reisetiden mellom Oslo og Ski ble halvert fra 22 til 11 minutter. For en gangs skyld er Gro Harlem Brundtland ingen pådriver for en menneskeofring. Hun ønsker at de to ofringene hun har profitert mest på, skal stå som de største i vår moderne historie.

  • Alexander Kielland-sprengningen 27. mars 1980, da 123 mennesker døde
  • Scandinavian Star-brannen 7. april 1990, da 159 mennesker døde, hvorav 136 norske

Gro klarte å bli forfremmet til statsminister i etterspillet etter disse katastrofene, ved at henholdsvis Odvar Nordli og Jan P. Syse ble dyttet til siden. Ikke bare gikk Nordli og Syse av, men de fikk aldri mer eksekutiv statsmakt. Men Gro vil ikke ha noe av at en menneskeofring skal være større enn disse to som hun profiterte på i 1980 og 1990. I såfall ville hun føle seg detronisert og tape kontroll over visse personer.

At to av verdens ondeste kvinner Hillary Clinton og Marina Abramovic fikk markert seg geografisk eller tidsmessig tett innpå tunnelåpningen, betyr at det sannsynligvis befinner seg demoner inne i Blix-tunnelen, ikke bare grevlinger. Nå har ikke jernbaneverket rutiner for demonutdrivelse. Kanskje de kunne ha trengt det, da det var enormt med problemer inne i tunnelen i sammenhengende ti uker etter den kongelige åpningen. Permanent og regulær drift kom derfor ikke i gang før 5. mars 2023.


Men noen av problemene med tunnelen kan ha vært tilsiktet og plantet (les mere om utsettelsen, her). Slik at man har noe å vise til som «naturlig forklaring» på en eksplosiv brann inne i Blix-tunnelen på kvelden 30. april 2023.


Servicetunnelen til Blix

Den verste hemmeligheten rundt Blixtunnelen er likevel servicetunnelen som går rett øst for den og parallelt med hovedtunnelen. Service-tunnelen er aldri er blitt omtalt offentlig. En så lang tunnel må ha service-tunnel både av hensyn til evakuering, brannslokking og tunnelarbeid. Her kan vi vise til kanaltunnelen mellom Frankrike og England.

Blixtunnelen vises fram for pressen Oslo 11.12. 2022, foto fra tysk presse, her.

Det er ikke vanskelig å gjette hvorfor servicetunnelen mellom Oslo og Ski holdes hemmelig. Taraldrud-fortet for utøvende dypstatsmakt befinner seg bare et par hundre meter unna Blix-tunnelen. Dette betyr at tunnelarbeidet må ha foregått som samkjøring med Taraldrud-utbyggingen, uten at noen signaler i media er gitt om det. Dette bidro også til at tunnelen ble dyrere enn man sa på forhånd, fordi man ikke kunne regne denne samkjøringen som en del av Taraldrud-prosjektet.

Delta-troppen har adgang til servicetunnelen og har sannsynligvis fått på plass en hemmeligstemplet førsterett til å bruke den. Dermed kan service-tunnelen brukes til en meget rask transport av tungt bevæpnede paramilitære styrker ikledd SWAT-uniformer. Det finnes ingen militærstyrker i Oslo som kan forsvare Regjeringskvartalet mot disse trojanske hestene fra Taraldrud, som kalles politi, men ikke er underlagt politiets hierarki. Delta-troppen har utført en mengde ulovlige overgrep mot sivile lovlydige nordmenn, men de er ennå ikke blitt straffet for ett eneste av disse.

Spesialenheten for politisaker henlegger alltid slike saker, uansett hvor store overgrepene fra Delta-troppen er. De er «nødt til» å henlegge sakene fordi enhver rettssak ville avsløre at Delta-troppen opererer helt utenfor politiets hierarki. Det formelle skalkeskjulet det er å kalle seg «Politiets beredskapstropp» tjener også til å sette militærvesenet ut av spill. Delta-troppen beslaglegger dermed den altfor brede gråsonen mellom politi og militærvesen. Hvor det i praksis blir slik at Delta-troppen gjør krav på den voldsmessige førsteretten overalt i Norge, både foran politivesenet og foran militærvesenet. 22. juli 2011 viste at denne ulovlige førsteretten ble utnyttet overalt, både i Oslo og på Utøya.

At noen barn i Larvik skulle finne på å dytte tunge ting de knapt klarer å løfte ned på jernbaneskinnene, tror vi ikke noe på (nrk, her). Det finnes ingen motiver for å gjøre noe slikt. Men det var viktig at barna var under kriminell lavalder. Det går alltids an å få slike barn til å innrømme ting med ledende spørsmål, særlig når de får vite at de uansett ikke blir straffet. Det klassiske eksempelet i Norge er Bjugn-saken, hvor en normal mann holdt på å bli definert som seksualforbryter etter at en rekke barn ble stilt ledende spørsmål som «avslørte ham» (om Bjugnsaken, her).


Larvik-stuntet på togskinnene tjener som et babylonsk-okkult forvarsel om at Delta-troppens folk kan plassere tunge ting inne på skinnene i Blix-tunnelen på kvelden 30. april 2023, under Ekeberg-åsen, diskret via servicetunnelen.


House-bohemen, Blix og Blitz

Vi har på følelsen at de som har valgt navnet Blix har hatt tunnelsyn. Blix-navnet på tunnelen forsøkes knyttet til house-miljøet som oppstod på Oslo øst og i Lillestrøm-området. House-miljøet oppstod nokså eksakt 100 år etter at Kristiania-bohemen ble «rituelt rigget ned» da Edvard Munch malte Skrik fra Ekeberg-åsen i 1993. De to mørkhårede kvinnene Dagny Juell/Juel og Oda Lasson var «rypene» i Kristiania-bohem-bevegelsen, og det er liten tvil om at Edvard Munch var fascinert av disse to «femmes fatales». Oda var født i tettstedet Åsgårdstrand, som virket magnetisk på Munch. Både Dagny og «Oda» (som egentlig het Othilia) hadde tilknytning til Russland hvor Alexandra Kollontaj var en ukjent ungpike i bohem-tiden. Dagny reiste alene helt til Tbilisi hvor «Stalin» hadde vært teologistudent fram til 1899.

Han var ikke noe presteemne og fikk seg kontorjobb i Tbilisi fram til mai 1901. Datteren til Hans Lemmich Juell reiste til Tbilisi og ble skutt og drept der som 33-åring 5. juni 1901. Uten at noen har tenkt høyt at sønnen Iosif til georgieren Bessarion Dsjugasjvilij kan ha voldtatt og drept Dagny Juel for å kunne bli den han ble.

Denne umeritterte 22-åringen Iosif var jo ingen «Stalin» i 1901. Etter Dagny-skuddet hadde han fortsatt en bratt klatring foran seg for å bli det. Men om det finnes babylon(don)ske snarveier til maktklatring, så er menneskeofringer den raskeste, for dette vet noen folk på Bygdøy.

Per Krogs store maleri, “Mural for Peace”,  i FNs sikkerhetsråds møterom (mere i Wikipedia, her)

Og det er et faktum at «Stalin-Iosif» jobbet i Tbilisi da Dagny kom dit. Både Dagny og Oda etterlot seg familiære spor i Kragerø som vi kan se den dag i dag, men ingen av dem tilbrakte mye tid der. Deres forbindelser til Kragerø som kan ha bidratt til at Munch kom til denne «perlen blant kystbyene» for å bli stablet på beina psykisk.

Oda Lasson fikk et litt vanligere liv enn Dagny fra 1860 til 1935, men hun var av russisk overklasseslekt og brøt de fleste borgerlige normer i forhold til utroskap i sine to ekteskap, og barn utenfor ekteskap.


Oda Lassons sønn Per Krohg ble en sikkerhetsrisiko for oss alle, for han har malt den store «altertavlen» for verdenstyranniet New World Order i Sikkerhetsrådssalen i FN (mere om Per Krogh, her).


Og Norge hadde lederskapet i Sikkerhetsrådet januar 2022 ved kvinnene Mona Juel og Trine Heimerback. Indirekte gav de dermed «Hvaldimir Ras-putin» klarsignal til å starte en krig rett vest for Russland. En bærekraftig krig, skal vi tro ryktene fra Bygdøy, for krigen står jo helt stille etter forbilde fra Vestfronten i WW1. Tidenes sykeste konsensus ser ut til å ha lagt seg over de tverr-politisk knøttstore Småtings-representantene.

  • Det er bare å pøse på våpen for å stanse en krig som handler om menneskeofring og ødeleggelse av verdens beste landbruksjord.

Alle som mener det, er enten skremt vekk fra sin 7. sans og samling, eller drømmer om å eskalere Ukraina-krigen. Som jo indirekte er en FN-krig, ellers hadde den stanset opp av seg selv. FN holdt seg i mange år med «FNs fredsbevarende styrker». Men etter de siste utvidelsene har NATO påtatt seg den krevende oppgaven det er å være «FNs krigsbevarende styrker». Det svære bildet av Per Krogh i New York viser at dette er den egentlige framtidsplanen bak krigsprofitørenes raskt sammenraskede lommerusk av et FN-prosjekt, mens geværløpene fortsatt var lunkne 24. oktober 1945.

«Krig/fred og sånn», bedre kjent som den kalde krigen, ble innledet på en varm måte i august 1945. Med en forhåndsfeiret «fredsoperasjon» i Hiroshima og Nagasaki, som veloppdragne nordmenn etter-feiret ved å strømme til valglokalene i september 1945. Hvor en London-sammenrasket regjering hadde full kontroll over hvem som skulle stemmes på. Alle kommunister i bydelen Kampen var enige i at det ikke var plass for noen valgkamp i fredsfeiringen 1945. Smellet fra Hiroshima var nok til å fortelle oss at vi måtte stemme på den sittende regjering.

Helt innlysende egentlig, fordi disse fredsskaperne som hadde skapt en uvalgt regjering for oss våren 1945 var de samme som hadde sluppet bombene over Japan. Velgerne våre var glade over å få rett ved at «the Lie-er from Grorud», Trygve Lie ble forfremmet halvveis til herligheten fra regjeringen og til generalsekretær for FN-prosjektet «krig/fred og sånn».

Folkeforbundet som ruget frem gjøkungen FN

Mona Juel kom til FN via mannen Terje Rød Larsen, mens både Dagny Juel og Oda Lasson hang med folkene bak Folkeforbundet som via WW2 ruget fram gjøkungen FN. Skal vi filosofere over hvorfor Dagny Juell forandret sitt etternavn til Juel før hun ble Stalins svar på Mona Lisa? Dagny hadde jo allerede vært Munchs inspirasjon for hans berømte Madonna-bilde, og artisten Madonna er meget påvirket av gjengen rundt Stalin, Trotskij og Alexandra Kollontaj (Dagny Juel er ennå aktuell, se her). Oda Lasson fikk et litt vanligere liv i Norge fra 1860 til 1935, men hun var av russisk overklasseslekt og brøt de fleste borgerlige normer i forhold til utroskap i sine to ekteskap, og barn utenfor ekteskap.

Blitz-miljøet på vestkanten virket rabiat, men maktet ikke å gjøre mye ugagn i forhold til den bakerste statsmakten. Det mest opprørske de gjorde var å male bildet Skrik på sørveggen av Blitz-huset. Dette kan ha vært et forvarsel for et farligere miljø som vi kan kalle for Blix-miljøet, altså house-miljøet som oppstod på Oslo øst og Romerike rundt 1993. Det er ikke Blitz-huset på Oslo vest, men house-miljøet på Oslo øst som kan betraktes som en gjenoppstandelse av Kristiania-bohemen i ånd og handling. Blitz-huset på Oslo vest nær Kristiania-bohemens brune absint-oaser drev det ikke lenger enn til å få malt Edvard Munchs Skrik på veggen og deretter få bildet innkapslet av et nabobygg slik at det ikke er synlig fra Pilestredet.

Blitzhuset i Oslo; etter plakatmotivene å dømme ser det ut til at blitzungdommen har sluttet seg til Antifa-bevegelsen eller omvendt, foto her.

«Blix-miljøet» på Romerike hadde to femmes fatales, Kristin Kirkemo og Mette-Marit Tjessem Høiby, begge født i 1973. De er slektsmessig helt annerledes enn de mystisk mørkhårede Dagny Juell og Oda Lasson fra Kristiania-bohemen, som hadde utenlandsk slekt. Kristin og Mette-Marit er etnisk norske med naturlig lyst blondt hår. Begge fikk seg kjærester i Lillestrøm-området, som vi ikke omtale her. Vi nøyer oss med å påpeke at gutta i «Blix-house-miljøet» slett ikke var uflidde, men skikkelig påkledd med god økonomi, en voldsom kontrast til de teatralsk uflidde blitzerne fra Oslo vest. House-miljøet oppstod i lokalmiljøet der Johann Olav Koss trente mot Lillehammer-OL 1994, og at Koss kjenner en del av disse aktørene, er noe vi vet uten å gå nærmere inn på det.


Johann Olav Koss gjorde som Woody Allen har gjort kontinuerlig for å filme sitt narsissistiske sjelsliv og Bruce Springsteen må for å holde konserter. Han gikk i terapi hos sine jødiske psykologer, selv om de ikke vil kalle det for noe slikt. Gikk Koss over bekken etter vann (se VG, Koss om Frank Beck, her)?


Nei, Koss trengte heller å dempe innflytelsen fra house-miljøets Blix-demoner for å bli klar for til å vinne sine tre OL-gull i 1994. At han brukte Norges dominerende skøytesprinter i perioden 1938-1955 som sin trener under OL 1994 hadde kanskje betydning. Finn Hodt (1919-2016) fra Drammen (hvor Koss ble født i 1968) ble stemplet som nazist, slik at han ikke fikk lov til å delta i OL 1948 og OL 1952. Å kunne være Norges ledende skøytesprinter i hele 18 sesonger fra han var 18 år til 35 år er enormt, ikke rart at han brøt idrettsboikotten under krigen for å kunne konkurrere og holde nivået sitt.

Løgnens profeter 1872 – 1922 – 1972 – 2022

Fra Alexandra Kollontaj tale, foto Youtube, hør hennes stemme, her.

De moderne løgneres fremste profet var Alexandra Kollontaj (1872-1952). Dette korte foredraget er veldig avslørende for Sovjet-prosjektet hun promoterte. Hun holdt det i Russland etter 1919, sannsynligvis i 1922 rett før Sovjet-unionen ble opprettet. Hun nevner barn bare to ganger i foredraget, først hvilken påkjenning omsorg for barn medfører, dernest hvilken lykke det er for barna å bli oppdratt av staten. Hun levde som hun lærte og forlot sin mann, som måtte ta ansvar for sønnen, hennes eneste barn. Hun var vakker som ung og glad i rote med mannfolk. Dette er pussige premisser for «selvstendig» feminisme, og Alexandra pådro seg etter hvert et ondskapsfullt utseende.

Kvinner skulle bli som menn på alle områder, ellers er det ingen kommunisme, forkynte Alexandra. Gro Harlem Brundtland er Alexandras «beste disippel», men kommer ikke i nærheten med hensyn til et ondskapsfullt personlig liv. Det eneste hun matcher Alexandra på, er løgnaktigheten. Og Gro overgår Alexandra på global ondskap og menneskeofringer hun pålegger andre mennesker å foreta på Gros vegne. Alexandra ble født i 1872 for å være løgnens fremste profetinne. Så bekreftet hun at hun var det i 1922, ved sin agitasjon da Sovjetunionen ble opprettet.

Feminismens ødeleggelse av kjernefamilien og av det trygge lokale livet var kommunismens hovedagenda fram til 1972, da Alexandras 100 årsdag kunne feires. Deretter var det en annen løgnprofet som overtok i Norge, og det var ikke Gro Harlem Brundtland. Jørgen Randers markerte i 1972 at det verdenskommunistiske prosjektet skulle gå over i en ny fase etter at feminismen hadde skadet verdens rikeste land tilstrekkelig til at skolepikene ønsket seg karriere vekk fra hjemmet. Nå var det plyndringen av familiens økonomi som skulle ha første prioritet.

Fra Alexandra Kollontaj tale, foto Youtube, hør hennes stemme, her.

Det skulle bli normalt å ha gjeld hele livet, og det skulle være nødvendig at begge foreldrene jobbet slik at barna kunne indoktrineres ved skolegang, TV og kollektive fritidsaktiviteter. Jørgen Randers som ledende global løgner markeres ved hans bøker fra 1972 og 2022. I 1972 fortalte han at menneskeheten gradvis skulle slavebindes med gjeld til private banker de neste 50 år. I 2022 skrøt Jørgen av at hans gjeng nesten hadde fått til å slavebinde menneskeheten etter 50 år med skatteplaging pluss renteplaging av middelklassens produktive realøkonomi.

Men Jørgen sa ikke det som vi gjengir her, han sa noe helt annet om bærekraft, ressurser og sånn. Det er Jørgens reelle budskap fra 1972 og 2022 vi gjengir. Løgnene han dekket dette budskapet bak, overser vi. Sirkelen av løgnere og løgner er sluttet etter 150 år:

Alexandra 1872 – Alexandra 1922 – Jørgen 1972 – Jørgen 2022

Men vi lever nå i 2023, etter at løgntiradene er avsluttet, og oppvasken har begynt. Rust Belt 1973 startet i USA, og Jørgen Randers håper på å lage Rust Belt Norway 2023. Ved å få lagt ned all industri langs norskekysten for å feire Henry Kissingers 100 årsdag 27. mai 2023, og samtidig 50 årsjubileet for den kunstige oljekrisen i 1973 som utløste Rust Belt i USAs midt-Vesten. Kissinger rasket også med seg en krigersk nobelpris i 1973. Strømplyndringen er det Jørgen Randers som har pålagt norske politikere å foreta. De har vært motstrebende til å gjøre seg så upopulære.

Plyndringen har ikke vært fullt så vellykket som Jørgen drømte om, med mye nedbør og normal vinter uten sprengkulde. Jørgen Randers har dårlig tid for å feire Kissinger med smell-bong-bonger, bare en måned gjenstår før Henry fyller 100 år. Kjernefysiker-sønnen Jørgen setter alt inn på å få til en eksplosjon inne i Ekebergtunnelen 30. april 2023, ved at et hurtigtog sporer av inne i tunnelen på vei inn til Oslo fra Ski. Men Jørgen har en englehær å slåss mot og en Davids Salme 23 for å bremse Randers i 2023. Dessuten har både Jørgen Randers og Henry Kissinger en Asafs Salme 73 til å legge en brems oppå Rust Belt-feiringen fra 1973.

Med kremtopp oppå Henry Kissingers 100 årskake i 2023, som en James Bond-film gir den beste introduksjonen til:


Var James Bond en simpel agentfilm? Se klippet og hør det skjulte budskap om hvem som i skjul av halvmørket trekker i trådene, klipp fra Diamonds Are Forever; se videoklippet, klikk på fotoet eller her.

Henry kan ikke klage over denne introduksjonen til sin flotte 100 årskake, for det er hans egne bakmenn i London som står bak Bond-filmen fra 1971. «De fæle kommunistene» var på høyden av sin offisielle skurkerolle i Bond-narrativet da «Diamonds are forever» ble laget. Henry Kissinger er verdens verste gjenlevende promotør av det verdenskommunistiske prosjektet, men han forsøkte i perioden 1948-1991 å gjemme seg bort som såkalt konservativ republikaner. Da Kissinger hadde fullført å hjelpe Gorbatsjov med å rigge ned Sovjetunionen 1991, var denne kamuflasjen ikke lenger vellykket for Henry Kissinger.

«Kissingers helterolle» var helt og holdent avhengig av at han hadde noen fæle fiender der ute som han kunne «kjempe mot» for å inneha sin egen helterolle, og i løpet av 1991 mistet han alle disse fiendene. Kissinger fortet seg før Sovjet-prosjektet ble nedlagt og fikk laget krig både i Midt-Østen og Jugoslavia. Nødvendig for at han ikke skulle miste sin helterolle og sitte igjen med seg selv som eneste aktuelle fiende når alle andre muligheter var eliminert. Skurkene i Bond-filmen plyndrer diamanter i Sør-Afrika fordi de har fast realverdi, og de forsøker å skaffe seg verdensherredømme.

Kjenner Henry Kissinger født 1923 seg igjen? Med fjerningen av gullstandarden 1971, Rust Belt-prosjektet 1973-2023 og dagens forsøk på å innføre digital verdensvaluta for globalt tyranni. Henry Kissinger satt selv som Nixons rådgiver i 1971 da han fikk presset Richard Nixon til å avskaffe gullstandarden for dollar. Her treffer Bond-filmen fra 1971 jubilanten midt i planeten.

James Bond, populærkulturens fremste talerør for Londons finansfolk (foto Wikipedia, her).

James Bond er mye mer enn en fiktiv agent, han er siden filmlanseringen i 1962 populærkulturens fremste talerør for Londons finansfolk, hele verdens verstinger siden Bank of England ble opprettet i 1694. «Dr No» var den pussige tittelen på den første Bond-filmen, godt samkjørt med Cuba-krisen i 1962. Også i filmens handling, da James Bond reiste til Jamaica, øya rett sør for Cuba.

Blitz og Blix, liten vold og stor vold

Londons egen «Blitzer» Michael Jagger kommer rett nok ikke fra London (men fra Dartford nede ved Themsen) og er som blitzerne fra Oslo vest særdeles veloppdragen bak fasaden. Jagger er Rothschild-utdannet ved London School of Economics, men tok ikke avgangseksamen. Han ville aldri ha våget å ha levert sangen «They don’t care about us» som masteroppgave. Denne meget fengende poplåten som den mye mindre snille navnebroren Michael Jackson pådro seg finansfolkenes vrede med. At han spilte inn låten i finansfolkets minst kontrollerte land Brasil økte deres raseri (Hør Youtube, her).

Finansfolkenes viktige USA-avdeling – Rockefeller-farmasien – ble brukt til å avlive Michael Jackson slik at han ikke fikk holdt sine London-show på arenaen O2. Jesus ble begravet i en kort tunnel i Jerusalem, og den kongelige «Rock-fellow»  Sir Michael Jagger – som han ble adlet til i 2003 – så ut til å være Golgata-profetisk da han kalte sin gruppe for The Rolling Stones. Tenkte Jagger på steinen som ble rullet vekk fra Jesu grav ved Jesu oppstandelse? «Ein stein» som Sukkertoppen i Rio de Janeiro er verdens beste promotør av og som dagens Agder-biskop Stein Reinertsen virker oppkalt etter.

Stein Lillevolden, Blitzer fra Oslo, (foto VG, 2003, her).

Vi begriper at Michael Jagger måtte roe ned øglesjelene i City of London med låten «Sympathy for the devil». Da Jagger innså at både djevelen og djevelens lakeier «The Crown» ikke var fullt så begeistret for gruppens navn som han hadde tenkt seg, knyttet ufrvillig til Jesu oppstandelse. Vi vet ikke om Jagger har truffet sin svært kosmetiske tvillingssjel i Oslo – Blitz-lederen Stein Lillevolden (om Lillevolder, her). Men denne svært lite voldelige steinrulleren lovte å gi verden bank, altså felles valuta for hele verden.

Under dette rammende slagordet nedenfor beltestedet et sted stilte Lille-stein opp for Basel-kontrollerte Norges Bank da han laget sitt gateshow i Oslo 2003. Samme år som Michael Jagger hanket inn sitt opprykk til bank-kjæledegge i London med adelstittelen Knight Bachelor. Edvard Munch kan ha sett for seg ett eller annet ekkelt inni Ekebergåsens harde fjell da han tok sin «Heisan Montebello» og landet rett nedenfor denne aller beste vestkant med sitt Ekely-atelier. Her krøp Edvard i ly langt nok vekk fra Ekebergs Skrik-solnedgang. Da Edvard vendte tilbake til Oslo i 1916 under WW1, og fikk et fredelig liv der fram til det tok slutt i 1944, under WW2.

Vi fikk vår egen Jagger-opplevelse. Men ikke på Oslo vest ved slutten av 1980-tallet da Blitz-tunnelen under Pilestredets Blitz-hus endte blindt. Bare deler av denne biltunnelen «Fjell-injen» ble bygd, rett under VG-bygget, og den fungerer i dag som frimurerske kjellere. Tunnelen inne i det altfor råtne fjellet rett vest for Akerselva ble aldri fullført. Vi fikk vår Jagger-opplevelse da Blix-tunnelen på Oslo øst da Blix-tunnelen inni Ekebergåsen ble åpnet i 2022. Og Gro gikk i ly på Bygdøy på samme vis som Munch gikk i ly på Ekely i 1916.

«Sympathy for Gro Harlem Brundtland»

Den eneste gangen vi har hatt eller vil få et felles anliggende med Gro. Gro ønsket seg slettes ikke denne tunnelen inni Ekebergs harde fjell, fordi den kunne inneholde gruvedemoner som Gro alltid har vært livredd for. Og den gir Gro frysninger på ryggen fra Geneve hver gang Klaus Schwab fortalte Gro at han skulle treffe «gutta der nede i tunnelen» og ordne ett eller annet. Dersom Gro ikke hadde en eller annen Gerhard eller Espen å sende ned i Satan Klaus skjelettkjeller, så var Gro like redd hver gang Klaus kom opp igjen fra kjelleren. Det som Gro kviet seg for å spørre Klaus Schwab om, var:

  • Så de ut som mennesker, alle gutta dine der nede? Sjekket du om noen av dem hadde hale? Med halen mellom beina, altså. Du klarte vel å se om noen hadde horn. Se deg i speilet, Klaus! Det ser ut som du stanget borti ett eller annet der nede i kjelleren, Klaus. Du har to kuler i pannen. Unnskyld, jeg mente byller, ikke skudd. Du må operere dem vekk så de ikke blir til kreftsvulster eller kanskje stive horn. Gro fikk i desember 2022 et skjellsettende «deja vu» tilbake til 1952 da Gro var 13 år gammel og Alexandra Kollontaj døde i Moskva. Hva var egentlig vitsen med denne feminismen vår.

Som Alexandra og jeg ble rundlurt av kjekke spandable menn til å bruke livene våre på? Blitz-tunnelen i desember 2022 leverer Gro en knyttneve fra svarteste Brussel, Basel og Babylon, «a final countdown» for Gro Harlem Brundtland i Oslo. Kvinner har ikke og vil aldri få inngang i de dypeste badstuer av demonkjellere med barneofringer og «styggen sjæl» til stede: 

• At the end of the day, it is men only.

På norsk heter det: Til syvende og sist. Eller. Når alt kommer til alt, sitter noen menn med makten. James Bond gir dette svaret til Gro om hennes forfeilede liv. Men dette Bond-svaret er bare det nest siste svaret. Menns makt er også bare midlertidig. Rett nok enda mer midlertidig enn kvinners makt, men heller ikke mer enn det. Det aller siste svaret kommer derfor ikke fra James Bond, men fra king James.

King James Bible:


Forkynneren 12 :  Vers 7 – og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.  Vers 8 – Bare idelig tomhet, sier predikeren; alt er tomhet.


0 0 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

3 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Sjokkert
Sjokkert
Anonym
8 måneder siden

Herregud for et sammensurium av forvirrede tanker, denne personen trenger profesjonell hjelp, samt MYE medisin, om denne ikke allerede har strøket med under Coronapndemien da, regner ikke med han/hun brukte munnbind eller tok vaksine.

Vel….vi kan jo håpe.

Aradorn
Aradorn
Anonym
1 år siden

Genialt, godt skrevet.
Informativt.

Super artikkel

Roger Næss
Roger Næss
Abonnent
1 år siden

Så mye pisspreik er det mange år siden jeg har vært i nærheten av, forstår godt at denne forstyrrete personen er anonym. Han har noen elleville fantasiforestillinger om Delta gruppen, og viser tydelig at dette mølet er noe han har funnene opp på sitt gutteværelse. Skribenten aner rett og slett ikke hva og hvem Delta er. Og dette samrører han med en „hemmelig„ sidetunnel som flere tusen anleggsarbeidere har vært inne i .selv journalister har vært der, men rømningstunneller er ikke spesielt spennende

« Forrige artikkel

Exovitenskap episode 4: Drep Elon Musk og AI-skaperne

Neste artikkel »

I sentrum av brutalitet

3
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x