I sentrum av brutalitet

Historien til Kay Griggs var spesiell, fordi den gav en fornuftig forklaring på en rekke spørsmål mange våkne, engasjerte mennesker hadde: Hadde vi et miljø bak myndighetene som fra sine skalkeskjul førte an i en samfunnsutvikling de fleste av oss ikke var det minste interessert i? Kunne det være den lille gruppe av ekstreme maktmennesker, som ble omtalt av Kay Griggs?

De unyttet gjerne unge folk, oppvokst i familier under uheldige omstendigheter, ungdommer som var usikre, famlende og ikke visste verken opp eller ned eller bak og fram; som på grunn av det mørke de var innestengt i, ikke kunne forstå hva som skjedde med dem. De ble uvitende invitert inn i perverterte seksuelle maktmiljø i militære høytposisjonerte miljøer, hvor de skulle bli forført under innflytelse av narkotika og alkohol til anal- og gruppesex, til å utføre seksuelle tjenester. George Griggs var en slik ung mann.

At dette ble utførlig filmet og brukt som pressmiddel for siden å få dem til å utføre mord og terrorhandlinger, fikk de en ubehagelig innsikt i først meget senere. Hvem var egentlig denne lille gruppering av mektige skyggemennesker? Pastor Rick Strawcutter med egen radiostasjon var den første som på offentlighetens vegne tok imot Kay Griggs, selv om hun hadde mediakontakter på høyeste nivå, ville aviser og fjernsyn ikke ha noe med hennes historie å gjøre.

Strawcutters skjebne hadde lagt alt til rette, slik at han øyeblikkelig kunne forstå rekkevidden av det hun fortalte. Siden han hadde en egen radiostasjon, reagerte han straks og la til rette for det kommende intervju av Mrs Griggs (se hans Facebook, her, les fra hans liv og virke fra avisen Toledo Blade, her).

---

For Kay Griggs hadde fått et budskap å formidle, et viktig budskap; Hun hadde giftet seg med en alkoholisert, brutalisert militær snikskytter, men det visste hun ikke før det hadde gått en viss tid. For det var først når han drakk seg fra sans og samling, at han begynte å fortelle om alt han hadde vært med på. Først trodde Kay Griggs ikke sine egne ører, men etterhvert skjønte hun at dette var så opprivende og oppsiktsvekkende at dette måttes formidles videre.

Og hun traff et meget ømt og sårt punkt i våre vestlige samfunn. Hennes historie gjorde mang en politisk maktinnehaver usikker og engstelig. De gjorde hva de kunne for å få stoppet henne.

Hvorenn hun forsøkte å få formidlet det hun hadde hørt, det være seg aviser og fjernsynsstasjoner, ble hun avvist. Det var først gjennom Sarah McClendon, tidligere presseansvarlig i Det hvite hus, at hun fikk kontakt med predikant Strawcutter i Michigan.

Drapet på Linn Madelen Bråten, Breviksbrua

Det var en meget merkelig sak. Hadde ikke folk i området tatt skjeen i sine egne hender, hadde løgnene fra politimannen fått gjelde. Offeret het Linn Madelen Bråten, 33 år gammel, og var fra Brevik ved Porsgrunn. I en sen nattestime var hun på vei hjemfra Statthelle, sammen med sin venn hun stolte på, politimannen Lars Trøen van Hoegee (41).

Han serverte i de kommende forhør en rekke løgner om hva som hadde skjedd, men folk i omgivelsene var engasjerte for Linn Madelen, fant bevis og ødela løgnene. Lars Trøen ble arrestert, og dømt til fengsel i 2,5 år. For meg var det åpenbart at han hadde kastet henne over rekkverket, slik at hun ramlet ned i full panikk mot havoverflaten, 40 meter ned. Etterpå prøvde han å bortforklare dette, men ble tatt i løgn etter løgn av venner, kjente og ukjente rundt Linn Madelen. De hadde skaffet frem forklaringer og foto som var logiske, som holdt vann og som ble tatt inn i lokalavisen. Jeg sitter idag, 10 år senere, med det klare inntrykk av Lars Trøen van Hoegee ikke på noen måte “gjorde grov uforstand i tjenesten”, han visste godt hva han gjorde, han ville gjøre akkurat det han gjorde. Men hvorfor lot rettsvesenet han slippe så lett unna? Han disponerte i 2012 4,2 mio kroner som gjorde at han kunne kjøpe et landsted sammen med Kjell Morten Andersen i Nissedal kommune (her).

---

Var de to herrer to alen av samme stykke? Var de to et “twisted” team, et “hit-team”? Hadde de to med andre uoppklarte drapssaker å gjøre? Ble de belønnet for sine mørke tjenester?

---

Hadde det ikke vært for venner, sympatisanter og engasjerte mennesker i lokalavisene rundt Linn Madelen ville ikke mye ha skjedd i saken, det hadde ikke engang blitt en sak for offentligheten, men ville blitt lagt i en skuff som selvmord: “Politimannen van Hoegee var opprinnelig siktet for drap og anklaget for at han hadde kastet Linn Madelen Bråthen fra broen, slik at hun hadde landet i sjøen etter et fall på 40 meter. Tidligere i år ble han avskjediget i politiet på grunn av hans innledende falske forklaring i saken. I høst begynte han på høyskoleutdanning for å omskolere seg” (fra VG, her). Peker den meningsløse dom på 2,5 år på at noen andre har kunnet bevege saken? Noen som har innflytelse på rettsvesenet? Om drapssaken, Wikipedia, her, fra TV2, her?

Historien bak det avgjørende foto

Redaktør Mellingen forteller 13. mars 2022: “I august 2013 mottar han en svært spesiell samtale, som skal vise seg å snu en sak helt opp ned. – Jeg kjenner ham litt fra før. Han snakker i koder. Han har noe veldig vesentlig på hjertet, men han tør ikke si det over telefon. Så han vil møtes, forteller Ove. På kvelden reiser redaktøren for å møte mannen i andre enden på en Burger King-restaurant.

– Han sier at han har noe veldig sterkt på hjertet. Han er redd for at politiet skjermer en av kollegaene sine, og mener å sitte på bevis, sier Ove. Ove ser på mannen som en troverdig kilde, men syns det virker sprøtt at politiet skal konspirere til fordel for en av sine egne. – Det trodde jeg ikke på i det hele tatt, men jeg var veldig interessert i å høre om disse bevisene, sier Ove. Han ber mannen skaffe fotobeviset han hevder eksisterer.

Litt seinere på kvelden ber han meg komme ut til Bamble, for da skulle jeg få møte dem som hadde disse bildene. Ove setter seg i bilen. Han kjører først til en parkeringsplass mellom Stathelle og Langesund. Ingen dukker opp. Han blir bedt om å kjøre til en ny adresse, men ingen dukker opp der heller. – Jeg kjører et par steder rundt i Bamble, men det kom ingen.

Jeg tror de diskuterer om de skal gi oss bildet eller ikke, sier Ove, som til slutt ser seg nødt til å sette kursen hjem mot Skien igjen. – Vi kan ikke skrive om at det finnes sånne bevis hvis vi ikke har sett det selv, forklarer Ove. Det nærmer seg deadline for avisen. Tiden renner ut for morgendagens papiravis. Så plutselig piper telefonen. – Det kommer en MMS med et bilde på telefonen min. Jeg får frysninger, forteller Ove. Bildet som lyser mot ham på skjermen er av to mennesker, en mann og en kvinne, som går ved siden av hverandre, ” fra ta, her.

---

Redaktørens engasjement var avgjørende for sakens utvikling i offentligheten. Hadde det vært opp til politiet, hadde de ikke gjort noe som helst. Akkurat det skjønte jeg heller ikke, den gang. Om saken i Nettavisen, her, om saken i VG, her.

---

At ei jenta skulle bli kastet over brokanten på Breiviksbrua av en staut og kraftig politimann med nederlandske aner, var utrolig rart, det så fullstendig ukontrollert ut. Politimannen Lars Trøen van Hoegee var 40, kanskje nærmere 1,90m høy, en kraftig, høy mann. Linn Madelen Bråten var 33, hun kan ha vært rundt 1,70. Det fant sted for 10 år siden.

Men kanskje lå det et motiv bak? Et motiv der hvor vi minst ante det? Hvor kan vi lete? Var vi vitne til drap og død brukt som skremsel? Skulle det skremme vår befolkning? Satt i scene av et suspekt miljø som stilte seg på en pidestall? Også i bøker, aviser og fjernsyn kom samme motiver tilsyne. Det være seg i krimserier, mystiske drap, som om blodbad skulle vekke interesse; men det var nettopp det vi hadde blitt oppdratt til å tro, oppdratt av massemedia, men styrt.

Og kanskje sto det noen bakenfor, noen mektige som ville manipulere oss? Pekte det spor i den retning? Politietaten i Norge hadde hatt en merkelig utvikling. Fra å være snille, hjelpsomme og samvittighetsfulle hadde de blitt noen som skyter med skarpt for å drepe. Ingen skal innbille meg at dette er tilfeldig. Hadde ikke lokalbefolkningen reagert så kraftig i saken med drapet på Linn Madelen Bråten, hadde politiet helt frem til den dag idag latt være å etterforske. Det var påtagelig. Var dette ett av sporene? Et uinteressert politi? De hadde alle ressursene, de hadde talsmennene. Men de var uinteresserte.

Drapet på bonde Hans Arne Nystad, Lavangen

Natt til 9. desember 2022 ble en bonde skutt og drept av politiet, han hadde selv bedt om hjelp fra AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), og AMK hadde ringt politiet for å be om assistanse. Han ba om hjelp, men ble drept mens han satt i sin hjullaster, det ble telt opp 15 kulehull i hjullasterens dørvindu, 19 skudd ble avfyrt (her). Hans navn var Hans Arne Nystad, han ble 49 år gammel. Hva var bakgrunnen for å drepe mannen? VG skriver den 9.desember 2022: “En mann i 40-årene ble natt til fredag skutt og drept av politiet på en gård i Lavangen kommune i Troms. Ifølge politiet oppsto det en situasjon som førte til at de avfyrte skudd mot mannen som på dette tidspunktet kjørte en hjullaster (VG, her, nrk.no, med hele 11 journalister, her).”

“Hans Arne Nystad fortalte henne at han skulle i fjøset. Han sa han var sliten. Dagen etter skulle hun komme på besøk til ham. Kommunens kriseteam vekket henne i femtiden neste morgen med nyheten om at kjæresten var skutt og drept av politiet,” fra VG, her. “Uforståelig at han ble fremstilt som en voldsmann, fortalte hans kjæreste” (her). Norsk politi dreper stadig oftere. “Dette er det sjette drapet utført av norsk politi siden 2019. Alle drapene har blitt etterforska av Spesialenheten, og så langt har ingen i politiet blitt holdt ansvarlig,” skriver en anonym kommentator hos tjen-folket.no, her.

“Politimester Astrid Nilsen i Troms politidistrikt har uttalt at tjenestemennene opplevde situasjonen som livstruende, men har ikke gått nærmere inn på hva som gjorde at de avfyrte skudd. Per-Erling Ellingsen er bonde i Lavangen, og forteller at han har kjent den avdøde hele livet. De to var både kolleger og kompiser. – Det er helt ufattelig. Det er sånn at man ikke skjønner at det er sant, sier han til VG (se her).”

“Politimester Astrid Nilsen i Troms politidistrikt har uttalt at tjenestemennene opplevde situasjonen som livstruende, men har ikke gått nærmere inn på hva som gjorde at de avfyrte skudd. Per-Erling Ellingsen er bonde i Lavangen, og forteller at han har kjent den avdøde hele livet. De to var både kolleger og kompiser.

– Det er helt ufattelig. Det er sånn at man ikke skjønner at det er sant, sier han til VG (se her).”

Bilen var kanskje verdt 90-150 T kroner? Er det da med håndvåpen bevæpnede politimenn får ordren i øret; skyt ham, drep ham fra operasjonsleder og alle politimenn skyter pliktoppfyllende løs som forrykte cowboyer. Det ser sånn ut. Hans Arne Nyrud døde i sin hjullaster, sikkert truffet av mange av de 15 skuddene. Det måtte han vært et sjokk for AMKs profesjonelle hjelpemannskaper at han ble drept, han hadde jo selv bedt om hjelp. Men de nevnte aldri for offentligheten at også de hadde skyld i dette drapet, det var de som hentet inn politiet.

Er det ikke merkelig at en mann som føler at det begynner å “gå over stokk og stein” for ham, ringer AMK for å få hjelp. De kommer, men henter inn politiet for sikkerhets skyld, vet de om politiets bevæpning? Ble de spurt om det var grunn til det? De ankommer og Hans Arne sitter kanskje med et raseri, med en pulserende angst og er utagerende i sin hjullaster, kanskje ropte og skrek han, kanskje var han fra seg av raseri da han så at bevæpnet politi var tilstede og kjørte resolutt maskinen med trucktennene under politibilen, heiste trucktennene og veltet denne?

Politiet prøvde å bortforklare dette med at de ikke klarte å bevare roen, de var redde, skremte, lot de oss publikum få vite. Hvis dette stemmer, burde disse politifolkene, settes til papirarbeide. Men vi vet at politiet trener med våpen hver uke, de opptrer som om de var profesjonelle, var kanskje ikke det, alikevel? Eller var det en bortforklaring? For mistet de roen med våpen i hånd, er de uegnet. Men det kan også ligge andre ting bak. Som en tidligere kommunepolitiker, grunneier og jeger Olav Teigen Vrålstad fra Drangedal sa til Telemark avis; han trodde politiet som siktet på ham med en MP5 maskinpistol hadde tatt medikamenter. Kan det være sant (se ta.no, her)? For kanskje kan det også ligge andre motiver bak drapene? Kan det ligge noe form for incentiv fra høyere hold i politiet selv, fra POD? En anbefaling om å skyte seg ut av problemene? Med en garanti om aldri rettsforfølgelse, en garanti aldri å måtte ta ansvar for sine handlinger? Evtl en symbolsk bot, se Spesialenhetens årsrapport 2021, side 56-42, det er nesten ikke til å tro; bøter på 5000, 8000 og 9600 kroners størrelser, her.

---

Har politiet som ordenmakt fått en rolle i samfunnet de aldri skulle ha hatt?

---

Drapet på takdekker Hjalmar Johnsen, Skien

Hjalmar var på vei hjemmefra i Moflataveien en fredag kveld til fots for å møte vennene sine på en restaurant i byen. På veien dit måtte han gå over Klosterbrua. Det var der han forsvant. Både kjæresten og hans venner på restauranten som hadde ventet å få møte ham, meldte fra til politiet og det ble satt igang søk. Han ble funnet død noen dager senere ved langbryggene i Skien ved bruk av en miniubåt.

Telemark Avis lørdag 30/9-2017: “Mannen som fant sykkelen meldte fra til politiet om sykkelen allerede onsdag (20/9, min tilføyelse) klokka 13.55. Da politiet aldri kom, ringte han politiet på nytt to ganger torsdag ettermiddag. Først da TA tipset politiet om funnet, ble sykkelen hentet.” Videre heter det i TA: – Jeg vet ikke hva som har skjedd. Men det er beklagelig dersom noen ringer politiet om noe som vi har etterlyst, at vi da ikke fanger opp den informasjonen, sier Sandnes. Dette høres ut som desinteresse for mitt vedkommende. Politiet var uinteressert.

Nesten ett år senere heter det: 11/7-2018: “Venner og bekjente av Hjalmar Johnsen tror ikke på politiets teori, noe de også har gitt uttrykk for ved flere anledninger. De har vist til at Hjalmar Johnsen var 192 centimeter høy og veide 110 kilo, og de synes det virker utenkelig at en så stor og tung mann kan ha kommet over det høye gjerdet etter å ha blitt påkjørt av en mann på sykkel. Hjalmar Johnsen hadde en middagsavtale på restauranten Strøm med venner fredag 15. september i fjor, men møtte ikke opp. Han ble meldt savnet da han ikke møtte på jobb mandag 18. september, og han ble funnet død i vannet onsdag 20.september.”

Nesten nøyaktig ett år senere: 14/9-2018: – Vi er rystet over den dårlige standarden på politiets arbeid i saken, framfor alt savner vi som var Hjalmars venner en skikkelig  rekonstruksjon av det som skjedde, uttaler Andersen. – Den burde ha vært gjennomført bare dager etterpå, men det har aldri blitt gjort. En advokat i saken skal ha sendt et brev om dette for én måned siden uten at det virker å ha skjedd noe som helst.”

“Andersen har vært i kontakt med mulige vitner eller folk som bor rett ved, på Klosterøya/Klosterhagen, og 16 av disse skal ha opplyst til ham at de ikke har blitt innkalt til avhør av politiet.” “Men slik jeg ser det er pussig at Hjalmar ikke hadde vann i lungene da han ble funnet, sier Andersen. En mann på 110 kilo faller ikke bare over et gjerde på en slik måte politiet tror ” (alle sitat fra Telemark avis).

Hvordan man enn snur og vender på omstendighetene rundt Hjalmar Johnsens død, er saken underlig. At han ble funnet noen dager senere uten vann i lungene, kan tyde på at han ble truffet av noe som slo ut hans bevissthet før han falt i vannet. Han gikk til fots mot Strøm restaurant, var 193 cm høy, 110 kg og en kraftig kar. At det skulle ha vært en beruset syklist som traff ham forfra og klarte å vippe han over brogelenderet, er som å presse blod ut av en stein, helt livsfjernt, bare politiet tror på sin egen forklaring, kanskje var det flertall ved håndsopprekning.

Mens to topptrente menn trent i militære overfall, i overfall på andre uten våpen, kunne ha klart å overraske ham, slått ham ut på et øyeblikk og kastet ham bevisstløs over rekken. For akkurat det kunne ha skjedd. At politiet aldri gikk runden i blokkene rundt åstedet og spurte beboerne om de hadde sett noe, er også et tegn. Politiet var ikke interessert i å få vite om noe usedvanlig hadde skjedd eller finne vitner. De kunne vel ikke ha rent mel i posen?

Er vi ikke av de merkelige omstendigheter tvunget til å tenke nytt og uvant? Kunne de to ha vært topptrente politistudenter som utdannet seg i drap, akkurat slik Kay Griggs fortalte om? For som en del av eksamen i SEAL skolen skulle de: “De utfører kalde drap når de går ut av SEAL-skolen ” (cold murders, tekst, her ). Vi visste allerede fra manges smertefulle erfaringer at Telemarkspolitiet hadde vært voldsberedte og voldsutøvende, de hadde banket opp uskyldige folk både gul og blå nede i kjelleren på politistasjonen:

Vi visste det fra før, det var ikke lang avstand fra voldberedt til drapsberedt. Men det kunne også ha vært noen slags “Tjostolv Molands” og “Joshua Frenchs” fra Telemarksbataljonen, to sterke, handlekraftige, men intellektuelt skakk-kjørte ungdommer som skulle ta en avslutningseksamen som soldater gjennom å drepe en tilfeldig sivil? Og var det ikke skikkelig tøft å gjøre akkurat som US Marines, den største militærmakten i verden? Det var jo også logisk, en god soldat må kunne drepe, ikke sant? Må han ikke da også trene? Eller kanskje hadde de to nære venner, tidligere politimann Lars Trøen Hoegee, som allerede hadde utført ihvertfall ett mord, og hans nære og intime venn Kjell Morten Andersen, med dette å gjøre?

Politiet kunne ha grepet fatt i sakene med Linn Madelen, med Hans Arvid Nystad og Hjalmar Johnsen fra første øyeblikk av, men de vek unna gang på gang. De var ikke interessert. Det var mer enn merkelig. Hva slags motiv hadde politiet for sin desinteresse? Skygget de unna etterforskning fordi noen høyere på politiets rangstige bevisst tråkket på bremsene? Visste kanskje denne embedsmann allerede hva som egentlig hadde skjedd, men kunne ikke fortelle sannheten? Tyskerne har et ordspråk som heter “Einmal ist keinmal, zweimal ist zufall, dreimal ist ein Muster,” oversatt: En gang er betyr ingenting, to ganger er ennå tilfeldig, mens tre ganger er et mønster. Vi bør ta det alvorlig.

Norsk politi har de siste årene blitt flere og flere, opptrer tyngere og tyngere bevæpnet; er det ikke slik at det fra visse miljø i staten har blitt lett etter påskudd for å få utstyrt politiet med de tyngst mulige våpen, uten at virkeligheten på noen måte krever det? Var kanskje hendelsen på T-banen et konstruert påskudd?

Konklusjonen for drap utført av politiet er ganske enkel; politiet har drept for mange ganger til at dette kan bortforklares som tilfeldige ulykker, som en tjenestemanns nervøsitet og angst. Viktig i denne sammenheng er at politiet er en organisasjon styrt fra toppen. Politifolk med maskinpistoler og håndvåpen i aksjon er ikke frie individuelle mennesker som tar frie beslutninger på grunnlag av frie situasjonsvurderinger, men adlydende roboter. De kalles ordrefølgere, de har plugger i ørene og styres av operasjonsleder. Dette gjelder i særlig grad Deltatroppen, det de kaller terrorpoliti, men gjelder alle bevæpnede politifolk ute i aksjon.

Det er derfor det så altfor lett har kommet til så alvorlige hendelser som drap, som noen bakenfor har klart å trigge. Vi nordmenn klarer ikke engang å tenke tanken at det kan forholde seg slik; at noen dreper for drapets skyld. Men fakta taler sitt eget språk, hvis vi orker å høre: Politiet dreper, fordi noen i politiet vil det. Og hva slags motiver kan foreligge? Hvem står bak i kulissene og i nytelse trekker inn duften av død? En som leter etter svar på slike vanskelige spørsmål, kan etter min mening finne dem. Det finnes flere ledetråder. Den økte mengde tungt bevæpnede politifolk de siste årene er en av dem. Er det ikke tydelig at den norske befolkning ikke på noen måte burde overlate til Politidirektoratet å styre denne utvikling? Vi kan ikke utelukke at bevæpnede overfall arrangeres av poliet selv.

På Skøyenåsen hadde en ventende t-banepassasjer filmet den forbikjørende t-banevogn, mens det hele foregikk. Kanskje ikke merkelig at politiet var svært interessert i nettopp den videoen? Kanskje holdt vedkommende som filmet seg unna nettopp politiet? Se AO-avisen, her.

Kay Griggs hadde hatt med et miljø å gjøre som dekket seg bak overfladiske løgner og bortforklaringer, mens det i virkeligheten var durkdrevne kjeltringer som brukte tiden til å berike seg selv på andres bekostning, kunne det foreligge lignende forhold hos politimyndighetene i Norge? Se video Kay Griggs intervju, her , utdrag tekst fra samme intervju, her, flere foto av omtalte generaler, her.

I sentrum av brutalitet?

Det har for meg vært en lengere vei å begripe hvorfor noen mennesker så lett griper til brutalitet. Og det er ikke snakk om mannen i gata. Det er noen som har så stor makt at de kan ta i bruk US Army og US Marines for å planlegge og gjennomføre ting de ønsker. Intervjuene til Kay Griggs fra 1998 gav undertegnede byggestenene; hvor hun fortalte hvordan seierherrene etter Andre verdenskrig brakte en helt annen ånd inn i USD-Marines, US-Navy og US-Army, enn den som hadde hersket der tidligere.

Kay Griggs familie tilhørte tradisjonsrike militære familier som har hatt ære, mot og besluttsomhet som sine idealer. Det hun opplevde gjennom sine ektemake George Griggs var et sjokkerende møte med kriminelle folk hun ikke ante hadde erobret the US Marine, fra toppen av. Hun fikk førstehånds kjennskap til dette gjennom sin ektemann George Griggs, skarpskytter og oppdragsmorder for US-government, brutalisert og fullstendig alkoholisert gjennom sitt yrke.

Det var tydelig at etterkrigshistorien fra USA slik vi fikk lære den å kjenne, ikke hadde vært fullstendig, tvert imot, den hadde vært mangefull og full av store huller. Ikke minst når det gjaldt CIA-eksperimentene som ble gjort med mennesker, som vi kjente som MK-ULTRA, de medisinske eksperimenter med syphilis, eksperimentene med bruk av elektromagnetisk stråling, o. a., alt utprøvd på den sivile befolkning. Vi fikk forståelsen av at de forlengst var avsluttet fordi de var umenneskelige. Men slik var det ikke. De var bare toppen av isberget.

Det er denne skjulte verden som kom frem i dagslyset ved hjelp av intervjuet av Kay Grigg, hun heter idag Katherine Pollard. Hun vakte tillit, fordi for henne sto sannhet i høysetet, hun fortalte ting som for mange virket utrolige, men for den som har studert menneskene det gjelder, ser at dette kan være sannferdig. Alikevel ble mange dypt sjokkerte, en bølge av sjokk slo inn i det hvite kristne amerika. For her kom det frem:

En verden av umoralske eksperimenter, bygd på bedrag, på brutalitet, på mord og drap, en verden hvor homoseksualitet og sex bevisst ble brukt til å degenerere miljøer, hvor dette ble brukt som politisk pressmiddel. Vi har fortsatt Jeffrey Epstein og hans Lolita Island frisk i minne. Og det Kay Griggs fortalte gjaldt ikke bare US Marine, men hadde også blitt innarbeidet i US Army og det amerikanske statsapparat.

Men det gjaldt også NATO i Europa. Fra intervjuet: “Når du nå refererer til våte operasjoner, hva står det for? Kay Griggs: Ja, det betyr drap, attentatgrupper. NATO har en gruppe leiemordere og spesialister på psykologiske operasjoner som jobber i kombinerte operasjoner for å ødelegge mål (det betyr å ta ut folk som jobber mot dem). Min mann prøvde å forklare meg i løpet av de tre første årene av ekteskapet vårt hvordan det hele fungerer ” (tekst, her).

Derfor var det ingen som slo øyenbrynene opp av forbauselse da Fauci spredte løgner omkring seg angående Covid-viruset. For det var allerede godt kjent, det var ikke sykdom, men penger som sto i sentrum. Men det ingen hadde regnet med var at den vevre, vakre kvinne, Kay Griggs, gjorde et omfattende arbeide for å finne forklaringene på alt det hennes ektemann George Griggs fortalte.

Hun samlet de tråder han hadde gitt henne, sømpløyde det hun fikk tak i av nye opplysninger, snakket med folk som visste mere enn hun gjorde, leste litteratur og fikk til slutt sammen et helthetsbillede som skulle ta pusten fra det amerikanske folk. I tillegg ble pastor Rich Strawcutter, en sannhetselskende mann, interessert i å høre alt hva hun hadde å fortelle.

De lyttere som tidligere hadde beskjeftiget seg med US “deep state”, skjønte med en gang at Kay Griggs snakket sant. Den kanadiske skribent og radiovert Greg Szymanski skrev i sin artikkel i online tidsskrift Artic Beacon July 25, 2005, se arkiv av hans radioshows, her, hans artikkel om Kay Griggs-intervjuet: “Dette er ikke første gang Griggs offentliggjør historien sin om regjeringens mob-lignende soldater og det seksuelt perverterte, hemmelige ‘cap and gown and skull and bone’ – miljøene mannen hennes tilhørte sammen med andre høytstående marineoffiserer og statlige tjenestemenn.

“…mob-like hit squads and the sexually perverted secret…”, se hans artikkel, her.

Hun offentliggjorde sin historie i 1996 etter å ha mottatt drapstrusler, og ble reddet av Sarah McClendon (1910-2003), tidligere senior medlem i Det hvite hus pressekorps. Hun trodde på historien hennes og tok Griggs under sine vinger, ga henne et sted å bo og viktige råd om hvordan hun kunne holde seg i live når hun hadde å gjøre med militære operatører.”

“Jeg ble en varsler og mottok drapstrusler,” sa Griggs denne uken i en lengre telefonsamtale fra Tidewater, Virginia, hennes hjem. “Jeg endte til slutt med av sikkerhetsmessige årsaker å bo hos Sarah (McClendon), tidligere leder for Det hvite hus pressekorps, som hadde vært med alle presidenter siden FDR (Roosevelt) og var i hærens etterretningstjeneste, hun var også en advokatdatter fra Texas.”

Hun ble rådet av McClendon til å få historien offentliggjort selv om landets aviser og fjernsyn ikke hadde vist noen interesse. Hun reiste til Adrian, Michigan etter råd fra en venn for å gjøre et langt intervjuopptak med pastor Rick Strawcutter, en predikant og eier av en 500 watt pirat FM-stasjon på 99,3-frekvensen i Lenawee County.

Han het Rick Strawcutter (Facebook, her). Strawcutter, som trodde på ytringsfrihetsradio og å styrke offentligheten med sannhet, produserte to utvidede intervjuer som endelig ble utgitt i 2000, det ene var en totimersversjon kalt “Sleeping With The Enemy” og det andre en uredigert åttetimersversjon (som var) tilgjengelig på www. kaygriggstalks.com.

Etterpå dro hun tilbake til sitt hjem i Virginia, prøvde å komme til hektene igjen, men snakket alltid med private grupper eller noen som ville ta seg tid til å lytte. Se 1998-intervjuet, Strawcutter samtaler med Kay Griggs, fire delers intervju, noe fullstendigere, her. Nå denne uken bestemte Griggs seg for å fortelle historien sin igjen, og sa “jeg vil fortsette å gjenta det til hvem som helst” og la til etter 11. september (2001), krigen i Irak, bombingene i London og frykten for terrorisme, at “det amerikanske folket er på et punkt hvor de er klare og villige til å høre sannhet.»

Men visste vi at det hun fortalte om “kultens” innvielsespraksis i US Marine, også gjaldt norske stortingspolitikere og deler av det norske militære, noen av våre militært utstyrte hjemmevern og pensjonerte FN-soldater?

For kanskje var det utvalgte blant dem som ledet an i de altfor mange branner vi hadde sett de siste årene, altfor mange overfall med kniv…at de var istand til å utføre hva som helst, bekrefter Kay Griggs ved usagnet: “They (General Carl Steiner and brigadier General James R. Joy) trained the men in black who killed the people in Waco (wikipedia om Waco, her)”. Szymanski nevner i sin artikkel: “Min tidligere mann George, som er en utdannet leiemorder, kaller folkene han er involvert med medlemmer av Firmaet eller Brorskapet.”

“Hvis du er med i klikken, er du over loven og kan bokstavelig talt slippe unna med mord. I årevis, for det meste når han drakk, fortalte han meg hvordan han og andre i denne elite-militære gruppe ville drepe folk,» fortalte Kay Griggs, mens hun nevnte det ene høytposisjonert navn etter det andre og detaljerte historie etter historie om seksuell perversjon, drap, militære henrettelsesskvadroner, hjernevasking og tankekontroll, alle aktiviteter godkjent, deltatt i og tolerert av en gruppe militær og politisk elite.”

Dette hadde skjedd i USA, the land of the free, en utvikling som fikk sin blomstring etter Andre verdenskrig. Det var seierherrenes verden vi hadde blitt vitne til. Kay Griggs la skjul på hvem det var: Det var jødene (azkenazijøder). Men ikke hvilke som helst jøder. Den slags aktiviteter hadde vært i sentrum hos finans-jødene, av gode grunner også kalt the Mob. I Norge har ofte blitt skrekkslagne av nasjonen Norges nære politiske forhold, ja, skikkelig etterdilting av USA, var det dette våre ledere egentlig mente, men aldri fortalte?

Paul Wolfowitz trente unge leiemordere

Ja, det betyr kanskje at også hos oss var militæret bokstavelig moralsk degradert gjennom årene, kanskje gjaldt det sogar FNs og hjemmevernets tidligere offiserer? Kanskje betød det også at Norges finansielle samfunn ble drevet av finansjøder, eller som de også kalles, khazar-, askenazi- eller marxistjøder. Og i tillegg til finanser, kunne de flere ting på fingerspissene; ved hjelp av media de eide lagde de verdensstjerner og folkehelter, slik at vi andre hadde noen vi kunne lunte etter. Skulle det gå galt, og det var jo ikke til å unngå, mobbet de folk offentlig, de hang dem ut til tørk under de styggeste overskrifter i alles påsyn, ødela folks gode navn og rykte, men også bokstavelig talt knuste dem som kom deres jaktmarker for nært. Ikke uten grunn het de The Mob. Det var derfor mange våkne folk kviet seg lenge før de talte dem imot.

Historien til Harry Lindstrøm (1916-1987), mannen som gav alt for det norske statsapparat, som til slutt endte opp som gulvtue, de tvang Einar Gerhardsen til å gjøre jobben, lukter lang vei av deres verk (her). Også LO-mannen Hans-Christian Gabrielsen (1967-2021), var etter min mening deres offer (her). De står nemlig over loven, slik Kay Griggs hevdet.

Szymanski har i sin artikkel gjengitt hvordan Kay Griggs karakterisert denne merkelige sekt: “Etter det jeg lærte av George om «Rummy» (Donald Rumsfeld) som han kalte ham og forgudet både ham og de andre, er at de alle opererte fra dette hemmelige lille, syke samfunn og at alle i bunn og grunn var feige og pøblete som gjerne mobbet andre.

Og jeg tror aldri jeg skal tie om hvem de er fordi den eneste måten vi kan endre deres oppførsel på er å kaste lys på hva de gjør og vise hvor latterlige, syke og udugelige deres oppførsel egentlig er. Min mann George forgudet «Rummy» og synes han var fantastisk når han i bunn og grunn ikke var noe mer enn en nazist som ennå ikke hadde kommet ut av skapet. George likte også å skryte av hvordan han og Wolfowitz var nede i Indonesia på 1970-tallet, der de trente unge leiemordere.”

Kanskje er det disse folkene i Norge som bevisst driver frem den almenne uro i våre små samfunn, knivdrap av uskyldige, branner på husdyrgårder, påtenning av biler, overfall, bortføringer av barn og regelrette henrettelser, gatelangs? Alt ifra det skjulte. Var det forklaringen på alle uvanlige merkeligheter som hadde skjedd? Om snikmord-skolen (assassination-school) i Timor, Indonesia, 05:16:25 Kay Griggs, intervju, her.

---

Bruk av skakkkjørte, gjerne unge mennesker som ved hjelp av å blitt tatt hånd om av spesialister, hadde forfalt til å bli styrt av demoner? Var Anders Behring Breivik og Philip Manhaus blant slike ulykkelige skikkelser? Var drapsmannen som tok livet av det eldre ektepar på Otta i august 2022, fra det samme livsudugelige miljø (se avisartikkel, her)??

---

Hvordan kan vi i vårt eget samfunn se hvem som deltar i denne lille, merkelige sekt? F.eks. vår tidligere statsminister fra Høyre, Erna Solberg: Fikk vi endelig se hva som foregikk i det skjulte i det stortingspolitiske indre landskap, viste hun ikke frem for offentligheten at hun var “psycologically turned”, “twisted,” slik Kay Griggs beskrev det?

Kanskje hennes andre kolleger ennå ikke var klare for å gå ut offentlig, kanskje de ennå ikke ønsket å vise hva de hadde latt seg forføre til, for maktens, pengenes og glansens skyld. De sto opplyst av offentlighetens store lyskastere, men ante ikke at de var rundtlurt og ført på avveie, inn i det mørkladne og umenneskelige.

Det er en kjensgjerning at homofile unggutter er de letteste å manipulere, dvs hjernevaske. For utvalgte som står i rikspolitikkens tjeneste, kan en iakttager merke at deres seksuelle begjærsliv pumper uavbrutt, som om de regelmessig tok medikamenter eller på andre måter ble holdt i spenst, som en evig kåt hingst eller hoppe.

Om de fikk i seg noe gjennom drikkevannet på Tinget? I tillegg hang drittpakkenes trusler alltid der som sylskarpe, dobbelteggede damoklessverd rett over hodene på rikspolitikerne, men innpakket i lysende glanspapir med silkesløyfer, slik at det så fint ut.

Vi skjønner at de utvalgte står i en uopphørlig knipetangsmanøver, et kontinuerlig helspenn, en alltid-vedvarende “krigssituasjon” på et sjelelig nivå. Som Greg Szymanski gjengav fra Kay Grigg intervjuet:

“Jeg lærte om hvordan han ble seksuelt misbrukt av homoseksuelle lærere ved den elitære Hun-skolen, hvor mange av de andre i denne lille elitegruppen også deltok, inkludert medlemmene av den saudiske kongefamilie.

Han fortalte meg hvordan sex brukes til å kontrollere, skremme og klargjøre gutter til denne typen militærtjeneste fra ung alder. Han nevnte hvor mange av The Brotherhood, som han likte å kalle dem, er medlemmer av ‘Cap and Gown,’ Princeton eller ‘Skull and Bones,’ fra Yale og hvordan de utførte seksuelt perverterte induksjonsseremonier med anal- og oralsex utført inne i kister ” (fra Szymanskis artikkel, her).

Det nye politiet

Politiske drap eller drap av motstandere mot bestemte politiske handlinger har funnet og finner sted i Norge, men de forsøkes skjult bak bedrag. Som “selvmordet” til Jan Wiborg i Kjøbenhavn, ingeniøren som hadde beviser for manipulasjon av værdata på Hurum, rett før avgjørelsen skulle taes om Hurum eller Gardermoen skulle bli Norges storflyplass. Også elektroniske strålevåpen settes inn hvis nødvendig. Drapet på politiker Tore Tønne var en regelrett henrettelse, også forsøkt skjult som selvmord.

Også i begynnelsen av covidpandemien, et storstilt bedrag av Europas folk, ble mange som gjennomskuet dette fra første øyeblikk av eliminert eller forsøkt tatt av dage, også i Norge. Dette er en demon-styrt praksis som bare et våkent flertall av det norske folk kan gjøre noe med.

Det betyr at myndighetene i Norge har en avdeling med den slags folk, som Kay Griggs beskriver, folk fra The Firm eller The Brotherhood, folk som rydder vekk utvalgte offer, slik Kay Griggs beskriver. De er en liten gruppe. Ikke mange tar på seg å ta livet av andre mennesker.

De tilhører et miljø av seksuelle avvikere, dvs mennesker som gjør hva som helst for å bli akseptert i blant de “fremstående samfunnsborgerne”; fremstående i betydning av de store penger, makt og suksess, men alltid hentet inn på kriminellt vis, ved hjelp av mørke tjenester.

Twisted = “snudd psykologisk av sofistikerte tankekontroll-teknikker inkludert seksuell overgrep; turned psychologically by sophisticated mind control tactics including sexual molestation.”

Lars Nilsen Trøen

Reiser han den dag i dag rundt og utfører kalde, “no feelings involved”, oppdrag? Lars Trøen van Hoegee, nå under sitt nye navn Lars Nilsen Trøen. Det vet vi ikke, men siden han har gjort lignende tidligere, var han en som burde avhøres, slik at han kan få anledning å svare på spørsmålet om hvor han befant seg den 15. september 2017, fra kl. 20:15 – kl. 21:15 på kvelden, da Hjalmar Johnsen ble kastet over gjerdet av Klosterbroen.

Hans venn og samboer, Kjell Morten Andersen, bør også få anledning å svare på spørsmål. Vi har et miljø som utfører mørke tjenester for statens marxistisk-jødiske kjerne, de sto over loven. Ofte var de involverte voldsberedte lesber og homofile folk, folk som godt kunne ha vært “twisted” eller “turned upside down”, slik Kay Griggs beskriver. Fellestrekk var at de fulgte en “marxistisk-jødisk” makt-ideologi. Se og hør Kay Griggs intervjuet, her, les tekstutdrag av intervjuet, her.

---

Dette var artikkel 1 i serien av 3 artikler om brutalitetens opphav. Den 2. artikkel kan leses, her, den 3. her.