Hitlers økonomiske mirakel (1933-37) skyldtes flere smarte trekk, hvorav det viktigste var overgangen til et lovbasert pengesystem der staten selv utsteder penger. Ungarn, under den nåværende Fidesz-regjeringen ledet av statsminister Viktor Orbán, har blitt lei av å være en tøffel for EU, Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og det gjeldsbaserte pengesystemet. De har derfor utarbeidet ny grunnlov, tatt kontroll over sentralbanken og er nå på vei mot en sunnere økonomi. I august 2013 ble Ungarns siste avdrag til IMF betalt ned før tiden, og sentralbanksjef Gyorgy Matolcsy har i et brev bedt IMF om å pakke seg ut av landet. Både Ungarn og Island vurderer å forlate EU pga. ønsket om økonomisk suverenitet.
Innledning
Kampen mellom de krefter som kjempet for et lovbasert kontra et gjeldsbasert pengesystem i England og USA fra 1690-tallet til 1900, har blitt grovskissert i min artikkel The Secret of Oz: Dokumentar om det gjeldsbaserte pengesystemet (NyS, 2013). Denne kampen, som pågikk i 200 år, var opptakten til oligarkenes aller største kupp, dannelsen av Federal Reserve i 1913. Dannelsen av Federal Reserve, og etterspillet, har jeg grovskissert i artikkelen Federal Reserve 100 år, og USA bankerott (NyS, 2013). I denne artikkelen er fokus på det lovbaserte pengesystem (Wiki: Penger #Lovbasert).
Hitlers økonomiske mirakel (1933-1937)
I januar 1919 ble Det tyske arbeiderparti (DAP) dannet, som i februar 1920 skiftet navn til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP). Hitler, som da var 30 år gammel, ble personlig godt kjent med dem som stiftet partiet. Dette var sterke personligheter med sterke meninger: Dietrich Eckart (1868-1923), økonomen Gottfried Feder (1883-1941), Anton Drexler (1884-1942) og Karl Harrer (1890-1926). Denne kjernen hadde i forbausende grad et felles verdensbilde som omfavnet langt mer enn politikk. To andre sentrale komponenter var intenst jødehat og interesse for det okkult-esoteriske. Hitler var på ingen måte et intellektuelt ubeskrevet blad da han møtte denne kjernegruppen, men det er heller ingen tvil om at denne gruppen sterkt formet hans verdensbilde.
Hitler skrev størstedelen av Mein Kampf da han satt i fengsel i 13 måneder fra november 1923 til desember 1924. Dette var hans selvbiografi og ideologiske manifest, som han skrev i en alder av 34-35 år. Hitler fulgte interessert med på rasehygiene-bevegelsen i USA, som han mente lå foran den tyske. Da New York-advokaten Madison Grant i 1925 fikk oversatt sin bok The Passing of The Great Race (1916) til tysk, var Hitler en av de første som leste den. Hitler skrev i takknemmelighet et fan-brev tilbake, “Boken er min bibel”. Denne boken fremmet teorien om den nordiske rasens overlegenhet, og den argumenterte for en inhuman rasehygiene. På midten av 1920-tallet var hovedtrekkene i Hitlers verdensbilde og ideologi ferdig krystallisert (Wiki: Adolf Hitler’s political views).
Stifterne av NSDAP (Nazi-partiet) hadde forskjellige begrunnelser for sitt jødehat. Hitler kom til å betrakte jødene som de øverste representanter for den internasjonale bank/finans-eliten, og mente at jødene sto bak både kommunismen og kapitalismen. Han mente at jødene sto bak en gigantisk konspirasjon som skulle gi dem verdensherredømme, der de forskjellige økonomiske ideologier bare var forskjellige jødiske strategier som skulle lede dem frem til samme mål. I Hitlers verdensbilde var det således en kamp mellom den jødiske og den ariske rase om verdensherredømmet. Hans drøm om å reise et nytt og sterkt Tyskland, Det tredje rike, skulle gå hånd i hånd med utryddelsen av den jødiske rase.
* * *
Versaillestraktaten (1919) ble designet av det britisk-amerikanske oligarkiet, representert av deres myndigheter, for det formål å knuse Tysklands økonomi og hindre dem i å komme tilbake som en økonomisk og militær stormakt. Traktaten var økonomisk, militært og i innsnevringen av de nasjonale grenser intet mindre enn en radbrekking av Tyskland som nasjon og stat.
Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken – som var betegnelsen på Tysklands første periode som demokratisk republikk, 1918/19-1933 – var ikke statens skyld. Pengene ble utstedet av en privatkontrollert sentralbank. Dette poenget kommer også frem i den norske Wiki-artikkelen Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken:
”Etter nederlaget i Første verdenskrig ble Tyskland i Versailles-traktaten dømt til å betale krigsskadeerstatninger tilsvarende tre ganger all tomteverdi i landet. Det er en populær myte at staten simpelthen trykket pengene til å betale med, men dette er ikke tilfellet. Retten til å trykke penger tilhørte Riksbanken som var en privateid sentralbank, og vinnermaktene forbød staten å utøve kontroll over den. Pengene, den gang som i dag, kom i eksistens ved at noen måtte låne dem fra en bank.
I tillegg måtte gjelden betales i utenlandsk valuta, og det var dette som knuste papirmarken. Fordi staten måtte selge store mengder papirmark for å betjene gjelden gikk verdien ned. Valutaspekulatører kunne da låne mye mark, selge dem på valutamarkedet, kjøpe tilbake når verdien var gått ned, betale tilbake lånet og sitte igjen med fortjeneste. Dette økte pengemengden og ved salg på valutamarkdedet var med på å drive verdien nedover.”
* * *
Da Hitler kom til makten som rikskansler i 1933, var han omgitt av to dyktige økonomer som ga ham gode råd, Gottfried Feder (1883-1941) og Hjalmar Schacht (1877-1970). Feder hadde siden 1917 vært svært negativ til den internasjonale bankeliten. Han skrev i 1919 et manifest om hvordan man kunne bryte alle bånd til dem, avvikle renteprinsippet, og i stedet nasjonalisere bankvesenet. Schacht var riksbankpresident fra 1923 til 1930 og igjen fra 1933 til 1939. Hitler var en genial pragmatiker når det gjaldt nasjonaløkonomien, og det er ham som må gis den øverste æren for det som er kjent som Hitlers økonomiske mirakel (1933-37). Det var han som var øverst ansvarlig for å balansere de forskjellige økonomiske strategiene og rådene opp mot hverandre (Wiki: Economy of Nazi Germany).
Økonomen Henry C. K. Liu har skrevet en lang artikkel om Nazi-økonomien, PART 10: Nazism and the German economic miracle (Asia Times, 2005), som vi nedenfor gjengir et utdrag fra. Vær oppmerksom på at adjektivet suveren i denne konteksten er relatert til det folkerettslige begrepet suverenitet. Betydningen er da ”av staten/myndighetene”, som motsetning til f.eks. ”av bankvesenet eller det private marked”.
“Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933, på et tidspunkt da landets økonomi var i total kollaps, med ruinerende krigsreparasjonsforpliktelser og null utsikter til utenlandske investeringer eller kreditt. Likevel, gjennom en uavhengig monetær politikk i form av suveren kreditt og et offentlig program for full sysselsettelse, ble Det tyske riket i løpet av fire år forvandlet fra å være bankrupt til å bli den sterkeste økonomien i Europa, og det før våpenopprustningen begynte og uten oversjøiske kolonier som kunne utnyttes.
Mellom januar 1933 og juli 1935 steg antall ansatte i Tyskland med nesten 50 %, fra 11,7 til 16,9 milioner. Over 5 millioner nye jobber ble skapt, med lønninger som man kunne leve av. Arbeidsledighet ble bannlyst fra den tyske økonomien, og hele nasjonen var produktivt engasjert i gjenoppbyggelsen av landet. Inflasjon ble bragt under kontroll gjennom lønnsfrysing og priskontroll.
For tyskerne var alt dette bevis på at Hitler var den som ikke bare hadde bragt Tyskland ut av den økonomiske depresjonen, men som også, med ny stolthet, ville bringe nasjonen direkte til velstand. Det tyske folkets tillit til sin Führer steg dramatisk.
Finansieringen av nazistenes økonomiske reformprogrammer skjedde gjennom suveren kredittskapelsesteknikker som det ble eksperimentert med allerede før Hitler ble utnevnt til rikskansler. Det som endret seg etter 1933 var regjeringens villighet til å skape massiv kortsiktig suveren kreditt og dens resolutte forpliktelse til å trekke fullstendig tilbake den gjelden som ble skapt av denne kreditten. Kortsiktig suveren kreditt var viktig for å endre det generelle klimaet av mistro ang. regjeringskreditt.
Nazistenes økonomiske eksperter forsto at suveren kredittskapelse for det formål å skape jobber ikke utgjorde en inflasjonstrussel, og at dette ville være en langt mer ansvarlig politikk enn den konservative tilnærmingen som består i å øke skattene og kutte i velferden for å balansere statsbudsjettet. Den idiotiske politikken med å stramme inn pengebruken og redusere utgiftspostene innen sosialomsorgen for å kunne betale utenlandsgjelden blir fremdeles frontet av Det internasjonale pengeforbundet (IMF) til gjeldsnasjoner verden over – med unntak av USA, verdens største gjeldsnasjon, som bruker dollarhegemoniet som en fluktløsning.
Hitlers avvisning av den lojale nasjonalistiske støtten fra tyske jøder spilte ubenektelig en rolle i hans eget nederlag. De jødiske bidragene til oppblomstringen av tysk økonomi, kultur og sivilisasjon hadde vært sterkere enn i noen annen europeisk nasjon. Nazi-forfølgelsen av jøder var en strategisk feil mer fundamental enn Nazi-invasjonen av Sovjetunionen.”
Christian Rakovsky (1873-1941) – lege, journalist, revolusjonær, Bolsjevik-politiker og Sovjet-diplomat – uttalte:
”Hitler overtok privilegiet å skape penger, ikke bare fysiske penger men også finansielle. Han overtok det uberørte falsifiseringsmaskineriet [med å skape kredittpenger] og satte det i sving til fordel for staten… Er du istand til å forestille deg hva som ville ha skjedd dersom [lignende overtakelse] hadde smittet over til en rekke andre stater og hadde resultert i en periode av autarki?”
Autarki betyr selvforsyningsøkonomi. Den britiske statsminister Winston Churchill skrev til Lord Robert Boothby:
”Tysklands utilgivelige forbrytelse før Andre verdenskrig var forsøkene på å frigjøre sin økonomiske makt fra verdens handelssystem, og [i stedet] skape sin egen mekansime for utveksling [av varer og tjenester], hvilket ville hindre verdensfinansen muligheten til å profitere herpå.” [fra forordet til Sidney Rogersons Propaganda in the Next War (2. ed. 2001; orig. 1938)]
J. F. C. Fuller – britisk historiker, generalmajor og Aleister Crowley-fan – skrev i bind III av sitt storverk Military History of the Western World (1957):
”Hitler var av den mening at så lenge det internasjonale monetære pengesystemet er basert på gull, vil en nasjon som får kontroll over gull kunne tvinge gjennom sin vilje hos dem som mangler gull. Dette kan gjøres ved å ”tørke opp” deres kilder for byttemidler, og dermed tvinge dem til å akseptere rentelån…
Hitler bestemte derfor: 1) Å forby utenlandske rentebærende lån, og å basere den tyske valutaen på produksjon fremfor på gull. 2) Å skaffe seg importprodukter gjennom byttehandel. 3) Å sette en stopper for det som ble kalt ”Freedom of the exchanges”, dvs. lisens til å gamble i valutaer og i å flytte private formuer fra det ene landet over til det andre alt etter den politiske situasjonen. 4) Å skape penger når arbeidskraft og råvarer er tilgjengelig for arbeid, fremfor å galoppere inn i gjeld ved å låne penger.
Fordi livet til den internasjonale finansen var avhengig av utstedelsen av rentebærende lån til nasjoner under økonomisk stress, kom Hitlers økonomiske program til å bety hans ruin.”
* * *
Hitler gjorde bl.a. den store feil å identifisere den internasjonale finanskonspirasjonen med en etnisk gruppe (jødene) fremfor med en bestemt profesjon (bankeliten). Denne eliten hadde allerede full kontroll over USA og England, som de i stor grad identifiserte seg med. Ellen Hodgson Brown skrev i Web of Debt (2012, s. 231):
“[Gottfried] Feder og Hitler skilte lag fra de amerikanske Greeenbackers ved å identifisere gruppen som finansierte [det økonomiske] slaveriet av befolkningen med den etniske rasen av dagens prominente bankiérer. Resultatet var å oppmuntre til en bølge av antisemittisme som formørket Tyskland og som svertet navnet på nasjonens leder. 1800-tallets Greenbackers så klarere hvem den virkelige fienden var – ikke en etnisk gruppe, men et finansielt komplott som overførte makten til å skape penger fra folkets kollektive representant til en privat bankelite.”
Mens tyskerne selv betraktet den radbrekkende Versaillestraktaten som kimen til Andre verdenskrig, har flere som har inntatt et økonomisk perspektiv på forholdet mellom Tyskland og det britisk-amerikanske oligarkiet antydet at det var Hitlers økonomiske mirakel der han frigjorde den tyske økonomien fra det gjeldsbaserte pengesystemet som var kimen til Andre verdenskrig. Hitler var av raseteoretiske (og sikkert andre) grunner sympatisk innstilt til USA og England, og ønsket ikke å gå til krig mot dem. Spørsmålet er om oligarkiet i England og USA ønsket å gå til krig mot Det tredje riket, og hva som i så fall var primærmotivet. Hitlers konspirative syn at jødene var identisk med den internasjonale bank/finans-eliten blir i dag ført videre av flere subgrupper innen konspi-miljøet.
Ungarn ”nasjonaliserer”
Etter Andre verdenskrig var Ungarn under sovjetisk innflytelse, og var en kommunistisk ettpartistat frem til 1989. Siden den gang har Ungarn vært en demokratisk republikk, og ble med i NATO i 1999 og i EU i 2004. I parlamentsvalget i 2010 ble Fidesz landets største parti, og den populære Viktor Orbán ble statsminister for andre gang. Partiets store flertall med hele 68 % av parlamentets seter ga dem rett til å endre grunnloven. Denne retten har de til det fulle benyttet seg av, med høylydte måkeskrik-protester fra EU-kommisjonen og flere andre trans/inter-nasjonele institusjoner som misliker at Ungarn prøver å ta tilbake noe av sin suverenitet. Fidesz utarbeidet og vedtok en ny grunnlov som kom i kraft i 2012, og som siden har blitt utvidet med over 200 tillegg.
Fidesz-regjeringen har gitt staten betydelig mer makt over sentralbanken, slik at nasjonen nå er på vei mot økonomisk suverenitet. Nasjonaløkonomien er på riktig vei mot sunnhet, selv om det ennå er et godt stykke igjen. I august 2013 ble Ungarns siste avdrag til IMF betalt ned før tiden, og sentralbanksjef Gyorgy Matolcsy har i et brev til IMFs administrerende direktør Christine Lagarde bedt IMF om å pakke seg ut av landet. Både Ungarn og Island vurderer nå å forlate EU pga. ønsket om økonomisk suverenitet.
Fidesz ble dannet i 1988, og beskrives i dag som et nasjonalistisk-konservativt parti. Men hva betyr ”nasjonalistisk” i disse dager? Har ”nasjonalistisk” blitt et upresist ord for alterglobalistisk, at man motsetter seg en transnasjonalisering som man mener skjer på feile premisser? Hvis man f.eks. mener at EU er et elitært kjeltringprosjekt som verken fremmer demokratiets eller nasjonens interesser, til tross for Barroso-retorikk herom, er man dermed en nasjonalist? Hvis man mener at selviske grupper som primært er opptatt av å mele sin egen kake står bak visse transnasjonale prosjekter, så gjør man jo lurt i å distansere seg fra disse, uten at man dermed har ytret ønske om å bevege seg bakover i tid eller har ytret ønske om å ville isolere seg fra den omgivende verden.
Artikler:
- Spiegel Online (15. juli 2013): ‘No Longer Necessary’: Hungary Wants to Throw Out IMF.
- Reuters (30. juli 2013): Analysis: Orban turns foreign catcalls into Hungarian applause.
- American Free Press (23. august 2013): Hungary Sheds Bankers’ Shackles. [Denne kronikken er mer subjektivt og konspirativt vinklet, men verdt å lese]
Det lovbaserte pengesystem
Det lovbaserte pengesystem, der staten selv utsteder penger fremfor å måtte ta opp lån enten fra en uavhengig sentralbank eller fra det private marked, blir frontet av stadig flere.
Brown, Ellen Hodgson:
* Web of Debt: The Shocking Truth About Our Money System and How We Can Break Free. Bok. 5. utg. 2012. 544 s.
* Web of Debt. Web-base for hennes bok.
Emry, Sheldon: Billions for the bankers: Debts for the people (pdf). 1998. 17 sider.
Still, Bill:
* HomePage.
* No More National Debt. Bok, 2. utg. 2011. 348 s.
* Still’s Monetary Reforum. Diskusjonsforum.
Robertson, James:
* Future Money: Breakdown or Breakthrough?. Bok, 2012.
* Creating New Money: A Monetary Refom for the Information Age. Medforfatter: Joseph Huber. 2000, 107 sider. Kan lastes ned gratis som pdf-fil.
*****************************
Artikkelen over inngår i mitt temaprosjekt
Oligarkisk økonomi & politikk & historie.
**********************
I Sveits er det nå en bevegelse i gang for å overføre myndigheten til å utstede penger til staten:
http://www.vollgeld-initiative.ch/english/
I 2011 kom et originalt forslag om at de amerikanske myndigheter kunne løse gjeldskrisen ved at Finansdepartementet trykker et par mynter som hver har en verdi på 1 milliard dollar (!), og innløser disse hos FRS. Denne muligheten synes prinsipielt å ligge innunder “det lovbaserte pengesystem”, og være et brudd med “det gjeldsbaserte pengesystem”.
https://en.wikipedia.org/wiki/Trillion_dollar_coin
Trond Andresen skrev et innlegg i Klassekampen om dette på side 2 i Klassekampen 22/8-11.
______________________________________________
“Obama bukket nylig under for republikanernes utpressing, slik at han kunne få vedtatt et noe høyere gjeldstak for å kunne dekke løpende utgifter, blant annet pensjoner. Eller kanskje også han ønsket et påskudd for å få en “tverrpolitisk” plan om å skjære ned på ytelsene til USAs underklasse, i stedet for å beskatte de søkkrike. Som vanlig bruker Obama ordet “kompromiss” for det mange kaller “unødvendig kapitulasjon”. For det var unødvendig. I januar i år ble det lansert et forslag i USA om hvordan Obama med loven i hånd kunne vist republikanerne fingern, og nøytralisert Kongressens gjeldstak.
“Taket” innebærer at regjeringa bare kan ha lån opp til et visst nivå. Men samtidig finnes det en kuriøs, men helt gyldig lov som gir finansdepartementet rett til å utstede mynter i platina, med vilkårlig påtrykt verdi. Det er helt opp til regjeringa å bestemme hvilken verdi mynten skal preges med – metallverdien er uten betydning. USAs statsgjeld er cirka 14,500 milliarder (14,5 billioner) dollar. Og i august ville regjeringa stanget mot gjeldstaket. Det originale, men helt lovlige forslaget (bekreftet av ledende jurister), var at Obamas finansdepartement kunne utstedt et par mynter på – la oss si – en billion dollar hver. Disse kunne så veksles inn hos sentralbanken (the Federal Reserve – “Fed”), som da ville økt regjeringas konto der med tilsvarende beløp. Som så kunne brukes til å nedbetale regjeringsgjeld. En slik platinamynt som er utstedt av finansdepartementet er lovlig betalingsmiddel, uansett påstemplet verdi. Fed er derfor forpliktet til å akseptere slike. Ved dette grepet ville plutselig hele utpressingsgrunnlaget til republikanerne forsvunnet. Obama har sjølsagt vært klar over forslaget siden det ble lansert. Det ville blitt et hyl fra opposisjonen og finanspressa, men de kunne ikke stoppet det. Fra Obamas side har dette vært spørsmål om politisk ryggrad. Men den, eller viljen, har manglet.
I prinsippet kunne denne mynt-metoden vært anvendt for å fjerne hele den amerikanske statsgjelda, fordi denne utelukkende er i dollar, ikke i annen valuta. 15 mynter a 1 billion dollar ville da gjort jobben. Hvis du synes dette virker absurd, kan det være fordi mediene underslår det særegne ved USAs statsgjeld. Sentralbanken er tross sin “uavhengighet”, underlagt statsapparatet i landet. Det er derfor den er forpliktet til å akseptere enhver mynt utstedt av finansdepartementet. Samtidig har Fed som eneste instans i verden, rett til å skape dollar ut av ingenting. Derfor vil staten USA alltid være i stand til å innfri en hvilken som helst dollar-gjeld. Og overraskende lite (31%) av denne gjelda er til utlendinger. I tillegg er svært mye av gjelda lån fra andre statlige amerikanske institusjoner (42%), deriblant 9% i lån fra Fed! Med andre ord skylder staten penger til seg sjøl – et særs kunstig “problem”. Men som likevel telte på linje med annen regjeringsgjeld, da USA i juli nærmet seg det latterlige gjeldstaket.
Ut av denne historien kan vi trekke den konklusjon at hvis USAs regjering vil, kan de bruke mengder av nye statlige dollar, uten å låne innenlands og utenlands, til svære infrastrukturprosjekter og umiddelbar offentlig sysselsetting av millioner av arbeidsløse amerikanere. For de som måtte frykte inflasjon, blir slikt et problem først hvis økonomien nærmer seg kapasitetsgrensa. Den er i dag meget langt unna denne. Og når man nærmer seg den, kan regjeringa kjøre overskuddsbudsjetter, det vil si inndra dollar. Ikke minst ved beskatning av landets søkkrike overklasse. Å snakke om “hyperinflasjon” a la Zimbabwe er bare tull og skremsler, og ekstra irrelevant i dagens situasjon. Forøvrig ville det vært klokt å tilstrebe en viss inflasjon (antydningsvis 5-6%) i en lengre periode, for å få ned realverdien av den uholdbare private gjeldsbyrden i USA.”
KØDDER DU MED MEG??? HITLER ØKONOMISKE MIRAKEL SE DENNE SÅ SKJØNNER DU KANSKJE LITT MER ..DET ER ELITEN MOT OSS NÅR SKAL DU SKJØNNE DET???????? https://www.youtube.com/watch?v=Da-lDX3XIVU
Adolf Hitler – The Greatest Story Never Told :
https://www.youtube.com/watch?v=Vnu5uW9No8g
Du vet at hitler kun var en nikke dukke ?? Zionistene og anglonazistene brukte han https://www.youtube.com/watch?v=Da-lDX3XIVU
Her er en mere inngående studie angående Hitlers bruk av Feder og Schacht. Der blir ideen om at miraklet skulle skyldes rentefrie penger punktert. Og istedet får vi se at miraklet skyldes den enkle metoden med å bare trykke nok penger. Det hele leder tilbake til jesuittene som jo burde få mer og mer av æren for det meste av Hitlers projekt.
http://realcurrencies.wordpress.com/2014/01/21/hitlers-finances-schacht-in-his-own-words/
Nettsiden realcurrencies er i dag kanskje den aller beste på økonomisk reform.
Webmaster Anthony Migchels omtaler alt av intresse og avslører det meste .
Hans utlegninger om Bitcoins og også Austrian economic school er veldig forklarende. Anbefales på det varmeste
http://realcurrencies.wordpress.com/
Kanskje det kunne være en ide å skrive om Clifford Hugh Douglas, 1879-1952. økonomen som skapte teoriene omkring social credit? Det kunne ha vært fint å se litt mere om hvordan det ville se ut i praksis.
http://henrymakow.com/social_credit.html
Hei Valgeir,
Det som er hovedpoenget i min artikkel er hvem som styrte og eide Riksbanken fra 1933 og utover, privatpersoner/konserner eller staten? Staten tok over Riksbanken, og slapp dermed å ta opp rentebaserte lån fra Riksbanken. Det er dette som er den banale og farlige genistreken som resten av verdens stater burde gjøre, Norge inkludert.
Adolf Hitler: The Greatest Story Never Told
https://www.youtube.com/watch?v=VhGfCTA_6wA
http://thegreateststorynevertold.tv/
Bank of England sier endelig rett ut hvordan penger skapes. Les oppsiktsvekkende artikkel i The Guardian:
http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/mar/18/truth-money-iou-bank-of-england-austerity?CMP=fb_gu
Det finnes ei bok som kanskje er å hoste opp på ett bibliotek. Historien om den Norske Bank av Nicolai Rygg. Fra 1919. Jeg vet ikke om den er noe intressant. Han ble senere sentralbanksjef i mellomkrigstiden.
http://no.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Rygg
Her nevnes det også at Rygg oppdaterte historien tilogmed mellomkrigsårene, samt at en ved navn J. Chr. Gundersen skrev Norges Bank under okkupasjonen (1945).
Historien om det norske pengesystem er urgammel. De gamle kongene trykte jo egne penger.
– Kunne ikke noen skrive til NB og spørre om hvem som eier dem, og hvem som eier organisasjonen som er nevnt. Om dem svarer er det oppsiktvekkende, om dem ikke gjør det er det også verdt å skrive om.
Myhre
Hva skal jeg lese for å vite mer om historie om den norske kronen. Altså historien om hvordan det norske pengesystemet ble til. Går det helt tilbake til 1814? osv.F ex. Ble noe om dette forandret i 1905? Dette er io noe vi alle burde kunne, men få eller ingen som kan.
Rabalder,
Jeg foreslår at du kontakter Norges Bank Mediesenter med ditt spørsmål. Der er de servicevennlige, og jeg har selv fått svar på noen spørsmål derfra:
http://www.norges-bank.no/no/kontakt/
Kom gjerne tilbake med et sammendrag hvis du finner ut noe interessant. Nå trenger vi noen som kan lage RABALDER om saken. :-)
Fullers betydning for utvikling av mekanisert krigføring og inspirator for den tyske Blitzkrieg, samt hans teorier om krigføring som munnet ut i hans ”9 prinsipper for krig” burde heller vært nevnt. All kobling mellom Crowley og kjente personligheter bør unngås. Men det er en annen diskusjon.
J.F.C.Fuller var en entuastisk tilhenger av Crowley, før han brøt forbindelsen på grunn av frykt for at den kunne ha en negativ innflytelse på hans karriere. Hva har den forbindelsen med artikkelens tema å gjøre?
Meum,
At Fuller var Crowley-tilhenger har ingenting direkte med artikkelen å gjøre, men jeg prøver å gi litt kjøtt og blod til personene jeg nevner.
Denne informasjonen sirkulerer på nettet. Jeg klarer ikke å finne noen kilde som kan verifisere dette, men det sies at i år 2000 var det kun 7-8 land uten en Rothschild styrt sentralbank.
De var Afghanistan, Iraq, Sudan, Libya, Cuba, North Korea, Iran og mulig Syria.
Og så kom terrorhandlingene (“”tilfeldigvis””) 9.sept 2001 og da ble Afghanistan og Irak raskt fjernet fra den lista. Libya falt senere, og det er godt kjent at “rebellene” satte opp ny sentralbank måneder før Ghadaffi falt. Sudan skal visstnok ha gitt etter. Så da gjenstår det Cuba, Nord korea og Iran ( disse tre land er også kjent som “Ondskapens akse” via ” den snille vismannen” George Bush jr.) samt muligens også Syria.
Det er m.a.o en mengde land hvis sentralbanker vi skulle ha likt å sett nærmere på historien av. Den vil nok sammenfalle med Naomi Kleins the shock doctrine, som påpeker at krisesituasjoner er øyeblikk hvor politikk over natten uten demokratisk innsyn eller deltagelse blir forandret til det katastrofale. M.a.o. hun snakker om opportunistiske parasitter.
Ellen Brown har en annen innfallsvinkel, hun nevner i artikkelen som jeg lenket ovenfor at der er kun sentralbanker fra 56 land eller valutaforbund som er medlem av BIS. Og der finner vi ikke Syria. Men jeg vet ikke hva det praktisk vil si å være medlem der. Norge er ihvertfall der. Men med kun 56 medlemmer mangler det da endel land.
Av andre eksempler på økonomisk mirakler med lovbasert pengeforvaltning er det da ikke så mange igjen. Men kanskje de har de ganske bra på Cuba for alt vi vet? Propagandaen vil neppe være til deres fordel. De lider jo av sanksjoner og blokade ennå så vidt jeg vet. Nordkorea ser ut til å være inkompetent på mange ting, bare ikke selvstendighet. Iran skulle vel farges av Islamsk syn på forretning og bankvirksomhet, og vil vel kanskje heller ikke bli noe prakteksempel på økonomi.
Perioden i USA fra Andrew Jackson til Woodrow Wilson kunne være intressant å studere mht dette.
Begynner å forstå at RFK virkelig har noe å fortelle verden her. Dette er opplysninger om ting jeg har grublet over veldig lenge. Nå begynner ting å falle på plass.Hvordan er det med Syria? Eier de retten til å trykke sin valuta? Noen som har en liste over land som eier retten til å trykke sin valuta? Det ville hjelpe på å forstå mer av denne verden.
Unnskyld det skal være RKM selvfølgelig.
Ellen Brown skriver om Libyas økonomi under Ghadaffi. Artikkelen er skrevet før hans fall, men er fortsatt veldig lesverdig.
http://www.truth-out.org/news/item/424-libya-all-about-oil-or-all-about-banking
Dette ble en veldig bra artikkel som det passer å referere til. Altfor mange snakker om Hitlers økonomiske mirakel men uten å påvise hvor enkelt det var, og at det kan gjøres av andre.
Hvordan det går med Ungarn får vi se. Nyhetskanalen på TV2 snakker allerede med angst og avsky om nasjonalistene der. Det er nok partiet jobbik som provoserer nå, men vi må ikke bli overrasket over internasjonale dritt kampanjer mot landet som forbereder grunnen for nye interveneringer.
Hva som var Hitlers store feil, eller hvorfor bankierene i Anglo-USA så gjerne ville krige med ham, er veldig store spørsmål, som krever belysning fra flere sider.
Jeg har endelig begynt å lese David Irving, og det er en sann fryd. Plutselig begynner historien å falle på plass, som logisk og selvfølgelig. De allierte har hatt sine 70 år med egen og ekslusiv historieskrivning som jo også forfaller til løgnaktig mobbing. Bare dette burde motivere flere til å sette seg inn i historien fra Tysk side.
Det er spesiellt biografien of Churchill som forklarer hvorfor og hvordan Tyskland måtte taes. Det finnes youtube forelesninger om temaet (Churchills war)
http://www.youtube.com/watch?v=_Db_5F7uxt4
Men det er ett større perspektiv som er mye dystrere. Bankierene har ihvertfall siden den Engelske borgerkrig(1642-51) ført krig mot Europas konger med aristokrati ettersom disse ville være verdige konkurrenter. Det var simpelthen Tyskland som var den store gjenværende mulige konkurrent.