En bok om egoisk-sinnet og Oppvåkningen, om menneskets nåværende indre tilstand og om vårt neste evolusjonære skritt.
Eckhart Tolle (f. 1948) ble født i Tyskland og tilbragte sine 13 første år der (Wiki: Eckhart Tolle). Etter å ha graduert ved University of London arbeidet han som forskningsstipendiat og hovedlærer ved Cambridge University. Hans hverdag som voksen mann var preget av kontinuerlig engstelse med perioder av suicidal depresjon. En natt i 1977, da han var 29 år gammel, våknet han med en følelse av intens frykt. Han ble klar over at han lengtet etter den totale utslettelse, han orket ikke lenger å leve med seg selv.
Han rekker ikke å fundere mer over sin misére før en virvelstrøm av energier river ham med seg. Han suges inn i en avgrunn der han forsvinner og mister bevisstheten. Da han våknet neste morgen og hørte en fugl kvitre, var det som toner fra en diamant. Det myke morgenlyset vibrerte av kjærlighet. Han opplevde ekstatisk livsglede hvor han enn snudde seg. Hans gamle identitet var borte, og en ren og sterk bevissthetstilstand forankret i nuet hadde overtatt.
Han opplevde sin nye bevissthetstilstand til de grader dyp, skjønn og salig at han fortapte seg i å bare være til. Han mistet all interesse for verden rundt seg. En tid var han uten venner, uten arbeid, uten et hjem, og uten sosial identitet. To år tilbragte han på parkbenker i ekstatisk lykkerus.
Flere år senere, etter ha lest mye åndelig litteratur og diskutert med åndelige lærere fra forskjellige tradisjoner, ble han klar over at hans nye bevissthetstilstand ble betegnet som “åndelig opplysthet” og som “Buddha-bevissthet”. Den mystiske opplevelse, unio mystica, betraktes i den åndelige litteraturen som et kortvarig glimt av denne tilstanden. Tolle valgte å kalle sin nye og permanente bevissthetstilstand for transcendental bevissthet, da den overskrider både personligheten og sinnet. Denne tilstanden er omtalt innen alle de åndelige og mystiske tradisjoner verden over: Tantra, yoga, buddhisme (500-tallet f.Kr.), taoisme (300-tallet f.Kr.), zen (500-tallet e.Kr.), sufisme (700-tallet e.Kr.), osv.
Tolle prøvde seg så som åndelig veileder og lærer for enkeltpersoner og små grupper i Europa. En sterk indre impuls resulterte i at han i 1995 flyttet fra England til Vancouver, Canada. Der møtte han sin fremtidige hustru, Kim Eng. Han begynte å skrive ned de vanligste spørsmålene som han mottok, og sine egne svar på dem. Dette ble begynnelsen på hans bok.
I 1997 ble Tolles første bok publisert i Canada, The Power of Now: A Guide to Spiritual Enlightenment. Boken ble en bestselger. Den har blitt solgt i over to millioner eksemplarer og blitt oversatt til 52 språk. Den norske oversettelsen kom i 2001, Det er NÅ du lever: En veiviser til åndelig opplysning (nytt opplag i 2013). Etter bokutgivelsen ble Tolles liv på ny dramatisk forandret, i form av langt mer utadvendt virksomhet. Siden har han tilbragt mye tid med å reise, undervise og holde foredrag.
Tolle ga i 2005 ut sin andre bok, A New Earth: Awakening to Your Life’s Purpose. Boken har blitt oversatt til over 40 språk. I 2008 ble den lille visdomsboken Oneness With All Life utgitt, som består av korte sitater fra A New Earth. Boken er på 155 små sider, og anbefales som en fin gave- og introduksjonsbok til dem som ikke kjenner Tolle fra før. I 2019 kom den norske oversettelsen, En ny jord: Våkn opp til livets formål (Cappelen Damm).
Mer informasjon om Tolle og hans nåværende virksomhet ligger på hans web-base Eckhart Tolle. På YouTube-kontoen Eckhart Tolle ligger over 770 videoer med hans meditasjoner og utdrag fra foredrag.
Tolle har med sine to bøker – samt med sine foredrag og meditasjoner som ligger på YouTube – satt en ny standard når det gjelder svært gode og presise formuleringer og beskrivelser av egoisk-sinnet og av oppvåkningstilstanden, samt om menneskets nåværende indre tilstand og vårt neste evolusjonære skritt. Han har også våget å fremsette mange originale innsikter og påstander som ikke andre opplyste har fremmet.
Tolle kontra Osho
Jeg ønsker her å sammenligne Tolle med en annen person som uten tvil var opplyst, nemlig den indiske og meget kontroversielle guruen som på slutten av sitt liv valgte å gå under navnet Osho (1931-1990) (Wiki: Rajneesh). Osho og Tolle skiller seg svært fra hverandre når det gjelder kulturell bakgrunn, oppvekst, personlighet, hvordan selve Oppvåkningshendelsen fortonte seg, og ikke minst måten og stilen som hver av dem valgte for å gjennomføre sin misjon og presentere sine innsikter.
Osho ble døpt Rajneesh Chandra Mohan. Han var en villstyring og rebell fra tidligste alder, og han elsket å provosere alle autoriteter. Han viste ingen respekt for religiøse tradisjoner eller dogmer. På diverse skoler samt universitetet der han studerte vant han dusinvis av priser, medaljer og pokaler i tale- og debattkonkurranser, og i 1951 vant han det indiske debattmesterskapet.
I 1953, i en alder av bare 21 år, opplevde han Den store og permanente oppvåkningen. I 1958 ble han professor i filosofi, en stilling han beholdt frem til 1966. I mai 1971 skiftet han formelt navn til Bhagwan Shree Rajneesh, hvilket for ham var en offentlig kunngjøring av hans status som en Oppvåknet. Kombinasjonen av å være en opplyst ‘buddha’, en mester i tale og debatt, professor i filosofi, samt å være sprenglest innen de fleste vitenskapsgrener, var grunnlaget for at Osho kunne bli den første Oppvåknede som kunne forstå og formulere i moderne vestlige termer, på et psykologisk og intellektuelt tilfredsstillende nivå, hva Oppvåkningstilstanden innebærer.
Osho mente at alle Østens åndelige tradisjoner har Oppvåkningstilstanden som sitt opphav, men at disse tradisjoner har degenerert slik at hovedfokus ikke lenger er på utviklingen av årvåkenhet, men på alskens sekundære kvaliteter, samt på bud, dogmer, doktriner, overtro og misforståelser som har blitt akkumulert opp gjennom århundrene.
Med utgangspunkt i sin forståelse av Oppvåkningstilstanden presenterte Osho en ny versjon av menneskets åndelige verdenshistorie. Han presenterte også en ny livsbejaende og helhetlig visjon for det menneskelige potensial, som han sammenfattet under navnet ‘Zorba-Buddha’. Han ledet sine følgesvenner mot denne visjonen både gjennom teori og praksis. Hans daglige foredrag har i transkribert og redigert form resultert i over 600 bøker. Han etablerte verdens største vekst- og meditasjonssenter i Pune, India, som i dag går under navnet OSHO International Meditation Resort.
Den 26. desember 1988 ytret han ønske om ikke lenger å bli kalt eller tiltalt med navnet Bhagwan. I februar 1989 foreslo hans nærmeste å kalle ham for Osho, som i tidligere århundreder ble brukt i kjærlig, takknemmelighetsfull og respektfull tiltale til zen-mestere. Han aksepterte dette navnet.
Tolle har ikke Oshos provoserende og konfronterende stil. Han kler seg ganske ordinært, som en helt vanlig vestlig borger fra middelklassen. Osho var også konvensjonell i klesveien da han oppholdt seg i India; det var først fra 1984 og utover da han befant seg i USA og deretter kom tilbake til India at han aksepterte sine disiplers ønske om en markant flamboyant-estetisk stil. Det var også hans disiplers ønske at han skulle ha nærmere 100 luksuriøse Rolls-Royce’r til sin disposisjon.
For dem som har vilje og evne til å se bakom overfladiske, ytre trekk som klesdrakter, kjøretøyer og personlig «stil» er det imidlertid ingen tvil om at det er akkurat den samme kilden, med tilhørende erkjennelser og innsikter, som Osho og Tolle er talerør for. Man bør derfor innta en Ole Brumm-holdning til Osho og Tolle, “Ja takk, begge deler”. Gitt dette utgangspunktet, så finner jeg Tolles bøker og mange foredrag mer pedagogiske, konsentrerte og fokuserte rundt det essensielle ved Oppvåkningstilstanden og veien dithen. Når det essensielle først er forstått, er Oshos tusenvis av foredrag, og transkripsjonene herav til bøker, en gullgruve med sine dype innsikter som han gjerne pakket inn i anekdoter, fortellinger og vitser.
* * *
Resten av dette essayet består i hovedsak av sitater fra Tolles bok En ny jord: Våkn opp til livets formål, med enkelte innledende og innskutte kommentarer fra meg. Oversettelsene til norsk kommer fra meg, ikke fra hun som har utført oversettelsen til den norske bokutgaven.
Egoisk-sinnet: stemmen i hodet
Tolle, i likhet med alle andre mystikere og esoterikere, skiller skarpt mellom det lille selvet som vi identifiserer oss med og kaller for «jeg», og det virkelige Selvet. Tolle kaller det lille selvet for egoisk-sinnet («egoic mind») og omtaler det virkelige Selvet som Væren («Being»). For Tolle er egoisk-sinnet det vesen eller de dype krefter i oss som vi opplever som stemmen i hodet, som gir seg ut for å være deg, og som:
- identifiserer seg med formverdenen (kroppen, emosjoner, tanker, ting, eiendeler, og «alt som er mitt»)…
- frykter døden og sin egen (garanterte) utslettelse,
- alltid sammenligner seg selv med andre,
- alltid må ha oppmerksomhet og anerkjennelse fra andre,
- alltid har som mål å bli en «somebody»,
- av natur aldri kan bli riktig fornøyd, og som derfor alltid krever mer, mer, mer…
«Folk flest er så fullstendig identifisert med stemmen i hodet – den uopphørlige strømmen av ufrivillig eller tvangsmessig tenkning samt de emosjoner som følger med – at vi kan beskrive disse personer som besatt av deres sinn. Så lenge du er fullstendig uvitende om denne situasjonen, tar du for gitt at den som tenker er deg selv. Men det er egoisk-sinnet. Vi kaller det egoisk fordi det er en opplevelse av selv, av jeg (ego), i hver eneste tanke, i hver eneste tolkning, mening, reaksjon, emosjon. Fra et åndelig perspektiv er dette et utslag av ubevissthet… I de fleste tilfeller, når du sier ‘jeg’, er det egoet som snakker, ikke du.»
“I tusener av år har menneskeheten blitt stadig mer besatt av sinnet, de forstår ikke at den besittende enheten er «ikke-selv». Gjennom fullstendig identifikasjon med sinnet, som er en falsk opplevelse av selvet, oppsto egoet. Egoets psykiske tyngde avhenger av den grad som du, bevisstheten, er identifisert med ditt sinn, med å tenke.»
“Folk flest har blitt fremmede for hvem de er. Og de har blitt fremmede i en slik grad at måten de oppfører seg på oppleves som ‘falsk’ av nærmest alle, med unntak av dem som er tilsvarende falske, som er like fremmedgjorte for hvem de er.»
«Egoer lever på identifikasjon og adskillelse… Hvert ego kjemper kontinuerlig for å overleve, og prøver å beskytte seg selv og å gjøre seg selv mektigere… Å klage er en av dets favoritt-strategier for å styrke seg…
Ergrelse er emosjonen som er forbundet med å klage og å sette mentale etiketter på folk; slik ergrelse tilfører egoet enda mer energi. Ergrelse betyr å føle seg bitter, indignert, forurettet, eller fornærmet… Egoet tar alt personlig. Emosjoner vekkes: selvforsvar, kanskje også aggresjon.»
«Egoet ønsker alltid et eller annet fra andre personer eller situasjoner. Det er alltid en skjult agenda; alltid en opplevelse av ‘ennå ikke nok’, av utilstrekkelighet og mangler som trengs å rettes opp. Egoet bruker folk og situasjoner til å få hva det vil ha. Og selv når egoet lykkes, varer ikke tilfredsstillelsen så lenge… Den berømte og nå klassiske poplåten ‘(I Can’t Get No) Satisfaction’ er egoets sang.
Den underliggende emosjonen som styrer alle egoets aktiviteter er frykt. Frykten for å være et null, frykten for ikke-eksistens, frykten for døden… Hvorfor frykt? Fordi egoet holdes oppe av identifikasjon med form, og egoet vet dypt inne i seg at ingen former varer evig, at alle former er flyktige. Så det er alltid en opplevelse av usikkerhet rundt egoet, selv om det på utsiden fremstår som selvsikker.»
Osho Zen Tarot
«[Eksempler på egoets negative emosjoner, foruten opplagte emosjoner så som sinne og hat]… er utålmodighet, irritasjon, nervøsitet, og å være «fed up». De utgjør et bakgrunnsteppe av ulykkelighet som er mange menneskers fremherskende indre tilstand. Du må være ekstremt årvåken og absolutt tilstede for å være i stand til å oppdage dette bakteppet av emosjoner. Hver gang du oppdager det, har du et øyeblikk av oppvåkning, av frihet fra sinnet…»
«Samarbeid er noe fremmed for egoet, med unntak av de tilfeller der et sekundært motiv er til stede. Egoet er ikke klar over at jo mer du inkluderer andre, dess mer glatt vil ting flyte og jo lettere vil ting komme til deg. Når du gir lite eller ingen hjelp til andre, eller setter opp hindringer i deres vei, vil universet – i form av mennesker og omstendigheter – gi lite eller ingen hjelp til deg fordi du har avskjært deg fra helheten.»
“Egoet vokser og trives gjennom å motta andres oppmerksomhet, som når alt kommer til alt er en form for psykisk energi. Egoet vet ikke at kilden til all energi kommer innenfra, så egoet søker det utenfor. Det er ikke den formløse oppmerksomhet som er Tilstedeværelse som egoet søker, men oppmerksomhet i en eller annen form, så som anerkjennelse, ros, beundring, eller bare å bli lagt merke til på et eller annet vis, å få sin eksistens bekreftet.»
«Dersom du ikke kjenner den grunnleggende mekanikken i hvordan egoet fungerer, vil du ikke kunne gjenkjenne det, og egoet vil lure deg til å identifisere deg med det igjen og igjen. Dette betyr at egoet på ny overtar; en bedrager som gir seg ut for å være deg.»
«Egoet har en tendens til å likestille det å ha med Væren: Jeg har, altså er jeg. Og jo mer jeg har, dess mer er jeg. Egoet lever ved å sammenligne. Hvordan andre betrakter deg resulterer i hvordan du ser på deg selv.»
«Det å ønske er strukturelt, så ingen akkumulasjon av innhold kan gi varig tilfredsstillelse så lenge den mentale strukturen fortsatt er til stede. Intens ønsking som ikke har noe spesifikt objekt kan man ofte se i egoer som er under utvikling hos ungdom. Noen av disse ungdommene er i en permanent tilstand av negativitet og misnøye.»
“Egoet sier: ‘Kanskje en gang i fremtiden kan jeg oppleve fred – dersom det ene, det andre eller det tredje hender; eller jeg får tak i dette, eller jeg blir slik og slik’. Eller egoet sier: ‘Jeg kan aldri oppleve fred pga. av noe som hendte i fortiden’. Lytt til folks historier, og de kunne alle ha gått under tittelen ‘Hvorfor jeg ikke kan oppleve fred nå’. Egoet vet ikke at den eneste muligheten til å oppleve fred er nå.»
«De betrakter nuet, dette øyeblikket, som noe som enten er skjemmet av noe som har hendt og som ikke skulle ha hendt, eller som noe som er manglende pga. av noe som ikke har hendt men som skulle ha hendt. Slik går de glipp av den dypere fullkommenhet som er iboende i livet selv, en fullkommenhet som alltid allerede er her, som ligger bakom hva som hender eller ikke hender, som ligger bakom form. Akseptér nuet som er her og nå, og finn den fullkommenheten som er dypere enn noen form og som er uberørt av tiden.»
“Et kollektivt ego er vanligvis mer ubevisst enn de individer som sammen utgjør det egoet… Nasjoner er ikke sjeldent engasjert i atferd som umiddelbart ville ha blitt stemplet som psykopatisk i et individ.»
“Ikke søk etter lykken. Hvis du søker den, finner du den ikke, fordi det å søke er antitesen til lykke. Lykken er alltid flyktig, men frihet fra ulykkelighet er tilgjengelig nå, ved å anerkjenne det som er fremfor å dikte opp historier rundt det. Ulykkelighet dekker over din naturlige tilstand av velvære og indre fred, som er kilden til sann lykke.»
– Om sosiokulturelle roller:
“[Kjønn] er en rolle som mange mennesker blir fullstendig fanget inn i, og det langt mer i noen av de tradisjonelle samfunnene enn i den vestlige kulturen der identifikasjon med kjønn i noen grad begynner å svekkes. I noen tradisjonelle kulturer er det å være ugift eller ufruktbar den verste skjebnen som en kvinne kan ha. Og for en mann er det verste å mangle seksuell potens og ikke være i stand til å få barn. Livets høyeste tiilfredsstillelse oppleves som oppfyllelsen av ens kjønnsidentitet.
I Vesten er det kroppens utseende som bidrar stort til opplevelsen av hvem du tenker at du er: dens styrker og svakheter, den subjektive oppfatningen av dens skjønnhet eller stygghet relativ til andres. For mange mennesker er deres opplevelse av egenverdi nøye forbundet med deres fysiske styrke, vakre utseende, sprekhet, og deres ytre fremtreden. Mange opplever en redusert grad av egenverdi fordi de opplever deres kropp som stygg eller ufullkommen.»
“Mens de fleste amerikanere på 1950-tallet fortsatt var ekstremt konforme i sinn og atferd, begynte millioner av mennesker på 1960-tallet å koble av deres identifikasjon med en kollektiv, begrepsmessig identitet. Dette greide de fordi vanviddet som det kollektive sto for ble så åpenbart. Hippie-bevegelsen representerte en oppmykning av de frem til da rigide, egoiske strukturer i menneskets psyke. Bevegelsen selv degenererte og kom til sin slutt, men etterlot seg en åpning, og ikke bare for dem som var en del av bevegelsen. Dette gjorde det mulig for Østens eldgamle visdom og åndelighet å bevege seg vestover og spille en essensiell rolle i oppvåkningen av den globale bevissthet.»
Generelt om oppvåkningstilstanden
Oppvåkningstilstanden kan karakteriseres slik: ”Subjektet opplever en permanent forankring i en eksistensiell, bevissthetsmessig dimensjon som transcenderer tid, rom og den materielle sfæren. Tilstanden gir et bestemt perspektiv på tilværelsen, at bevisstheten er tilværelsens primære dimensjon, der fødsel og død er sekundære fenomener. Tilstanden resulterer i en indre tilstand av fred, harmoni og salighet, og erkjennelsen av at «alt er såre godt».
Mange termer har oppstått for Oppvåkningen, enten det gjelder en kortvarig opplevelse, kanskje bare et glimt (Wiki: Mysticism, Kensho), eller den varige tilstanden (Wiki: Enlightenment (spiritual)).
Østen har vært hjemsted for de store oppvåkningstradisjoner i tusener av år, mens fra Vestens historie er bare noen svært få opplyste (eller trolig opplyste) personer kjent. Vestens akademiske verdensbilde, inkludert dens psykologi, patologiserer alt transrasjonelt, og har derfor ingen egen diskusjon eller plass for oppvåkningstilstanden. De kosmiske innsikter som oppvåkningstilstanden resulterer i – som f.eks. en idealistisk metafysikk eller erindring av tidligere liv – er heller ikke forenlig med det materialistisk-naturalistiske dogme.
I Vestens historie er det bare fire personer som ofte nevnes når det spekuleres om hvem som kan ha vært opplyste. Det er mystiker-filosofen Pythagoras (569-475 f.Kr.), Jesus fra Nazaret (ca. 7 f.Kr.-30 e.Kr.), mystikeren Plotinus (205-270), og den kristne mester Eckhart (1260-1328).
Den britiske mystikeren og filosofen Peter Kingsley har i flere av sine bøker utfordret den tradisjonelle oppfatningen av de greske filosofene Parmenides (ca. 515-450 f.Kr.) og Empedokles (400-tallet f.Kr.), og vist at de var genuine mystikere. Den greske nypythagoreiske filosofen Apollonios fra Tyana (ca. 15-100) var en omstridt mystiker-magiker. Den persiske mystikeren og poeten Rumi (1207-1273), som tilbragte mesteparten av sitt liv i Rum som ligger i dagens Tyrkia, er anerkjent og elsket verden over.
Vi vet ikke noe om hvor stor andel av de opplyste som aldri har satt spor etter seg. Vi må gå ut fra at mange har vært opplyste uten at de selv eller omgivelsene har vært klar over det. For å kunne si at noen er opplyst, må man først være i kontakt med en tradisjon eller kultur der primærkvalitetene ved oppvåkningstilstanden er godt kjent.
Å bli permanent oppvåknet er naturligvis en svært dramatisk indre transformasjon, som å våkne opp fra en drøm. Da folk har vidt forskjellige drømmer, blir oppvåkningen tilsvarende individuell. Hvordan en person velger å forholde seg til den fenomenologiske verden, til samfunnet og til menneskene, de første årene etter Oppvåkningen, er også svært individuelt. Noen velger å isolere seg fra samfunnet for en tid, for å kunne hengi seg fullstendig til den dype salighet. Andre isolerer seg en tid for å kontemplere over hvordan de best kan hjelpe sine medvesener.
Selv om man er en Oppvåknet, betyr ikke det at man kan formidle sine nye erkjennelser og innsikter på en pedagogisk og effektiv måte. Til dette kreves øvelse, talent og mye erfaring. For dem med akademisk utdannelse og med mye erfaring i å formulere seg, kan det å holde foredrag eller skrive bøker være løsningen. For dem som er rike på mellommenneskelig erfaring, er direkte arbeid med personer og disipler en mulighet. For dem med kunstneriske talenter faller det seg naturlig å uttrykke sin guddommelig-salige tilstand gjennom uttrykksformer som poesi, sang eller dans. Men ikke alle har behov for å ”misjonere”. Opplevelsen av at ”alt er såre godt” kan være så dyp at man ut av respekt for «de sovende» ikke vil forstyrre dem i deres drømmer eller eventuelle oppvåkningsprosess. Etter Oppvåkningen kan det gå mange år før personen selv synes å finne den rette balansen mellom Being og Doing.
Tolle om oppvåkningstilstanden
«Oppvåkning er et skifte i bevissthet der tenkning og årvåkenhet skiller lag. For folk flest er det ikke en hendelse men en prosess som de går igjennom.»
«Årvåkenhet overtar fra tenkning. Fremfor å styre ditt liv, blir tenkning en tjener for årvåkenhet. Årvåkenhet er en bevisst forbindelse med den universelle intelligens. Et annet ord for årvåkenhet er Tilstedeværelse: tankefri bevissthet.»
- Alderdom, sykdom og tragedier stimulerer oppvåkningsprosessen
«Det er nettopp ved begynnelsen av alderdommen, samt ved tap eller personlig tragedie, at den åndelige dimensjonen tradisjonelt aktiveres i menneskers liv. Med andre ord, deres indre formål dukker opp kun når deres ytre formål har kollapset og egoets skall begynner å sprekke…
I vår sivilisasjon, som er fullstendig identifisert med det ytre og uvitende om åndens indre dimensjon, har ordet gammel hovedsakelig negative assosiasjoner. Man forbinder det med ubrukelig, og det er derfor nærmest en fornærmelse å referere til noen som gammel. For å unngå ordet, brukes forskjønnende omskrivinger som eldre og senior… Hvorfor betraktes gammel som ubrukelig? Fordi i høy alder endres vektleggingen fra gjøren («doing») til Væren («Being»), og vår sivilisasjon, som er fortapt i gjøren, vet ingenting om Væren. Vår sivilisasjon spør: Væren? Hva kan du gjøre med den?…
For folk flest går anledningen til å skifte vekt fra gjøren til Væren dessverre tapt. Dette resulterer i at det egoiske skallet hardner til; det blir en sammentrekning fremfor en åpning. Det reduserte egoet tilbringer deretter sine gjenværende dager på å sutre og klage, fanget i frykt eller sinne, selvmedlidenhet, skyldfølelse, bebreidelser, eller andre negative mental-emosjonelle tilstander eller unnvikelsesstrategier, som å hengi seg til minner ved å tenke og snakke om fortiden.
Når egoet ikke lenger bekjemper overgangen til Væren, blir alderdommen og den nærmende døden det som de er ment å være, en åpning inn i åndens sfære.»
“Rombevissthet betyr at i tillegg til å være bevisst på ting [objektbevissthet] – som alltid dreier seg om sanseinntrykk, tanker og emosjoner – er der en understrøm av årvåkenhet. Årvåkenhet innebærer at du ikke bare er oppmerksom på ting (objekter), men at du også er bevisst på å være bevisst. Hvis du kan sanse en oppmerksom indre stillhet i bakgrunnen mens ting skjer i forgrunnen, det er det!… Rombevissthet representerer ikke bare frihet fra egoet, men også frihet fra avhengighet av tingene i denne verden, fra materialisme og materialitet. Det er den åndelige dimensjonen som alene kan gi overskridende og genuin mening til denne verden.»
-Objektbevissthet og rombevissthet
«Den største hindringen til å oppdage det indre rommet, og den største hindringen til å finne oppleveren [i deg], er å bli så fortryllet av de ytre opplevelser at du fortaper deg i dem. Bevisstheten fortaper seg da i sin egen drøm. Du blir sugd inn av hver tanke, av hver emosjon, og av hver opplevelse i en slik grad at du faktisk befinner deg i en drømmelignende tilstand. Dette har vært den normale tilstanden for menneskeheten i tusener av år.»
Tolles anbefalte praksiser for å komme inn i nue
Over hundre forskjellige årvåkenhetsøvelser for å komme ut av den tankedominerte bevisstheten og inn i nuet har blitt beskrevet i den åndelige litteraturen. Særlig verdt å nevne er verket Vigyan Bhairav Tantra (VBT), som tillegges Shiva, hinduismens store guddom. VBT innledes med at Shivas hustru Devi intimt sitter på hans fang, og forelsket og undrende spør hvordan hans virkelighet fortoner seg. Hun fortsetter med å stille eksistensielle spørsmål: Hva er bakom formene og det skapte? Hva er bakom tid og rom? Men hun ber ikke om intellektuelle svar; hun ønsker å bli fraktet opplevelsesmessig dypere inn i Mysteriet. Shiva gir henne heller ikke intellektuelle svar, eller filosofiske doktriner eller kosmologiske utredninger. I sutra-form (telegramstil) gir han henne 112 årvåkenhetsøvelser. Osho holdt i tiden fra 1. oktober 1972 til 8. november 1973 en serie på 80 foredrag i Mumbai, India, der han kommenterte og forklarte hver av øvelsene. Denne foresdragsserien ble i 1991 utgitt som tobindsverket Vigyan Bhairav Tantra: The Book of Secrets (The Rebel Publishing House), der en nydelig billdkortstokk fulgte med, ett kort for hver øvelse. Denne utgaven har utgått, da forlaget har opphørt. I 2010 ble en ettbindsutgave uten kortstokk utgitt, THE BOOK OF SECRETS: 112 Meditations to Discover the Mystery Within (St. Martin’s Press).
Tolle har i sine bøker og foredrag primært fokusert på to årvåkenhetsøvelser, å følge pusten og å ha oppmerksomheten på kroppens vitalenergi (chi).
Fokusere på åndedrettet:
“Årvåkenhet rettet mot pusten tar oppmerksomheten bort fra tenkning, og skaper rom. Dette er én måte å generere bevissthet på. Selv om full bevissthet allerede er der som det umanifesterte, så er vi her for å bringe bevisstheten inn i denne dimensjonen.»
“Bli oppmerksom på pusten din, hvordan du sanser den. Føl luften som beveger seg inn og ut av kroppen. Legg merke til hvordan brystet og magen utvider og trekker seg litt sammen med inn- og utpusten. Ett bevisst åndedrag er tilstrekkelig for å lage litt rom der det før var en uavbrutt strøm av den ene tanken etter den andre. Ett bevisst åndedrag (to eller tre vil være enda bedre), som tas mange ganger om dagen, er en utmerket måte å bringe rom inn i ditt liv. Selv om du skulle meditere på ditt åndedrett i to timer eller mer, hvilket enkelte gjør, vil ett åndedrett være alt du noen gang trenger å være oppmerksom på… Formell meditasjon er imidlertid ingen erstatning for å bringe rombevissthet inn i hverdagslivet.»
Å fokusere på vitalenergien er mer subtilt enn åndedrettet, så det kan være lurt å begynne med fokus på åndedrettet, og så etter en stund skifte over til vitalenergien.
Fokusere på vitalenergien:
«Det jeg kaller ‘den indre kroppen’ er egentlig ikke kroppen men livsenergi, broen mellom form og formløshet. Gjør det til en vane å føle den indre kroppen så ofte du kan… Når du er i kontakt med din indre kropp er du ikke lenger identifisert med kroppen din. Du er heller ikke identifisert med ditt sinn… Kroppsbevissthet ikke bare forankrer deg i nuet, det er også en dør ut av egoets fengsel. Det styrker også immunsystemet og kroppens evne til å helbrede seg selv.»
Tolle har kommentert det forvirrende ved at man i USA og Europa kaller meditasjon for mindfulness, da det nettopp er det motsatte, disiplinert og kontrollert no-mind, som er målet for all meditasjon. Oversettelsen av pali-termen sati og sanskrit-termen smṛti til mindfulness er imidlertid ikke i seg selv feil, så man kan spørre hvorvidt de opprinnelige termene var uheldige (Wiki:Mindfulness).
Smertekroppen
Selv om den amerikanske psykoterapeuten Arthur Janov (1924-2017) og den tsjekkisk-amerikanske psykiater og bevissthetsforsker Stanislav Grof har skrevet mye om akkumulert psykosomatisk smerte fra barndommen av som bevisstheten har klart å fortrenge, hvilket alltid resulterer i diverse nevrotiske og psykosomatiske symptomer, så har Tolle ut fra egne erkjennelser bidratt med egne, originale innsikter.
“På grunn av menneskets tendens til å forevige gamle emosjoner, bærer nesten alle i sitt energifelt en akkumulasjon av gammel emosjonell smerte, hvilket jeg kaller ‘smertekroppen’… En hver negativ emosjon som ikke fullt ut oppleves og erkjennes for hva det er i det øyeblikk den dukker opp, blir ikke fullstendig oppløst. Den etterlater seg en rest av smerte. Særlig barn finner sterke, negative emosjoner for overveldende til å ta innover seg, og prøver å ikke føle dem…
Smertekroppen har sin egen primitive intelligens, ikke ulikt et slu dyr, og dens intelligens er primært rettet mot overlevelse. I likhet med alle andre livsformer trenger smertekroppen fra tid til annen næring – å ta inn ny energi – og føden som den krever for å kunne fornye seg selv består av energi som samsvarer med dens egen, hvilket betyr energi som vibrerer med samme frekvens. Enhver emosjonell smertefull opplevelse kan brukes som føde for smertekroppen. Dette er grunnen til at den trives godt ved negativ tenkning og ved dramaer i relasjoner. Smertekroppen gir en avhengighet til ulykkelighet.
Det kan bli et sjokk for deg når du for første gang erkjenner at det er noe inne i deg som periodisk søker emosjonell negativitet, søker ulykkelighet… Smertekroppen våkner fra sin dvale når den blir sulten, når tiden er inne for å fylle opp. Alternativt, smertekroppen kan bli aktivert av en hendelse når som helst. Den smertekroppen som er klar for påfyll kan bruke den mest betydningsløse hendelse som en utløser, et eller annet som en eller annen sier eller gjør, eller til og med en tanke… Hvis du synes dette høres ut som en psykisk parasitt, har du rett. Dét er nøyaktig hva det er.»
«Overdrevet inntak av alkohol vil ofte aktivere smertekroppen, spesielt i menn, men også i noen kvinner. Når en person blir full, går han gjennom en fullstendig personlighetsforandring når smertekroppen tar over. En dypt ubevisst person med en smertekropp som regelmessig fyller seg opp gjennom fysisk vold, retter volden ofte mot sin ektefelle eller barn.»
«Det er din bevisste Tilstedeværelse som bryter identifikasjonen med smertekroppen. Når du ikke identifiserer deg med den, kan smertekroppen ikke lenger kontrollere din tenkning og kan dermed ikke fornye seg lenger ved å ernære seg på dine tanker. I de fleste tilfeller vil ikke smertekroppen gå i umiddelbar oppløsning, men når du har kuttet over forbindelsen mellom smertekroppen og din tenkning, vil smertekroppen begynne å miste energi. Din tenkning blir ikke lenger formørket av emosjoner; din nåværende sansning blir ikke lenger forvrengt av fortiden. Energien som var fanget i smertekroppen endrer da sin vibrasjonsfrekvens og blir forvandlet til Tilstedeværelse. På denne måten blir smertekroppen drivstoff for bevissthet.»
Om overflod
“Du kan ikke motta det du ikke gir. Hva man sender ut bestemmer hva som strømmer inn. Alt det du tror verden holder tilbake fra deg, har du allerede, men hvis du ikke tillater å sende det ut, vil du ikke en gang vite at du har det. Dette inkluderer overflod. Loven om at det man sender ut bestemmer hva som strømmer inn, ble gitt av Jesus i dette mektige bildet: «Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget!» [Lukas 6:38].
“Spør deg selv ofte:’Hva kan jeg gi her? Hvordan kan jeg være til nytte for denne personen, i denne situasjonen?’ Du trenger ikke å eie noe for å føle din overflod, selv om det er slik at hvis du hele tiden føler at du har mye, er det nesten sikkert at ting kommer til deg. Overflod kommer bare til dem som allerede har overflod. Det høres urettferdig ut, men det er det selvfølgelig ikke. Det er en universell lov. Både overflod og knapphet er indre tilstander som manifesterer seg som din virkelighet. Jesus uttrykte det slik: «For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har» [Markus 4:25].
Kosmos: Væren og eksistens, evolusjon og involusjon
«Væren er forut for eksistens. Eksistens er form, innhold, ‘hva skjer?’. Eksistens er livets forgrunn; Væren er dets bakgrunn.»
«Selv om den umanifesterte virkelighet som består av ren bevissthet kan betraktes som en annen dimensjon, så er den ikke adskilt fra denne formdimensjonen. Form og formløshet interpenetrerer. Det umanifesterte flyter inn i denne dimensjonen som årvåkenhet, det indre rom, Tilstedeværelse. Hvordan gjør den det? Gjennom den menneskelige form som blir bevisst og slik oppfyller sin skjebne. Den menneskelige form ble skapt for dette høyere formål, og millioner av andre former forberedte grunnen for det.»
– Om involusjon (reisen fra den åndelige til den materielle sfæren)
“Bevissthet inkarnerer inn i den manifesterte dimensjon, dvs. at den blir form. Når dette skjer, går bevisstheten inn i en drømmelignende tilstand. Bevisstheten blir ubevisst seg selv. Den fortaper seg i form, og blir identifisert med former. Dette kan beskrives som nedstigningen av det guddommelige inn i materie.
På dette stadiet i universets utvikling, foregår hele den utgående bevegelsen i en slik drømmelignende tilstand. Glimt av oppvåkning kommer bare i øyeblikket da den individuelle formen oppløses, dvs. ved døden. Og da begynner den neste inkarnasjonen i form, den neste individuelle drømmen som er del av den kollektive drømmen.»
- Om menneskets nåværende evolusjonære utfordring og fase
“Ditt liv har et indre formål og et ytre formål. Det indre formålet angår Væren, og er primært. De ytre formålet angår gjøren, og er sekundært… Ditt indre formål er å våkne opp. Så enkelt er det. Du deler dette formålet med alle de andre menneskene på denne planeten, da dette er menneskehetens formål. Ditt indre formål er en essensiell del av helhetens formål, universet og dets frembrytende intelligens. Ditt ytre formål kan endres over tid. Det varierer stort fra person til person. Ditt ytre formål oppfylles best ved å justere det i harmoni med ditt indre formål.»
«Oppvåknet gjøren er å justere ditt ytre formål – hva du gjør – med ditt indre formål, å våkne opp og forbli våken. Gjennom oppvåknet gjøren blir du ett med universets utgående formål. Bevissthet flyter gjennom deg inn i denne verden. Det flyter inn i dine tanker og inspirerer dem. Bevissthet flyter inn i hva du gjør, og rettleder og styrker det.»
«‘Og jeg så en ny himmel og en ny jord’, skriver den bibelske profeten [Åpenbaringen 21:1]. Fundamentet for en ny jord er en ny himmel – den oppvåknede bevissthet. Jorden – den ytre virkelighet – er bare ‘himmelens’ ytre refleksjon. Ankomsten av en ny himmel og ved implikasjon en ny jord er ikke fremtidige hendelser som skal gjøre oss frie. Ingenting eksternt skal gjøre oss fri, for bare i det nåværende nuet kan vi fri oss… Hva fortalte Jesus sine disipler? ‘For se, Guds rike er inne i dere’ [Lukas 17:21]».
I avsnittene over presenterer ikke Tolle en fullstendig kosmologi, selv om han påpeker dualiteten mellom det evige og formløse på den ene siden og det manifeste og dynamiske på den andre siden, samt hvordan evolusjon og involusjon sammen sørger for at livets eventyr har form av en sirkel- eller spiralbevegelse. Denne sirkel/spiral-bevegelsen har dansken Martinus Thomsen (1890-1981) beskrevet nærmere i hans intuisjonsbaserte kosmologi som består av seks riker (se min Introduksjon til Martinus og hans kosmologi).
Kilder og litteratur
Hixon, Lex (1995): Coming Home: The Experience of Enlightenment in Sacred Traditions.
Hixon (1941–1995) var en amerikansk sufi-forfatter, poet og åndelig lærer. Han tok PhD i komparativ religion i 1976.
Myhre, Rolf Kenneth (2018). OSHO: en biografisk skisse. Upublisert manus, 85 s.
Osho
- OSHO Zen Tarot (kortstokk). 1995. 79 kort og en 176-siders bok.
– Vigyan Bhairav Tantra: The Book of Secrets. The Rebel Publishing House, 1991.
– THE BOOK OF SECRETS: 112 Meditations to Discover the Mystery Within. St. Martin’s Press, 2010.
Tolle, Eckhart
Web-base // YouTube-konto (over 770 videoer).
(2005): A New Earth: Awakening to Your Life’s Purpose. 313 s.
Norsk utg. (2019): En ny jord: Våkn opp til livets formål (Cappelen Damm).
Oneness With All Life (2008). Gode sitater fra A New Earth. 155 små sider.
(1999): The Power of Now. Norsk utg. (2013): Det er nå du lever: En veiviser til åndelig opplysning.
R. K. Myhres YouTube-spilleliste med utvalgte foredrag og meditasjoner av Tolle.
Hva eemr toner fra en diamant?