Et biografisk minne-essay
Erich von Däniken fra Sveits gikk bort den 10. januar 2026, 90 år gammel. Han debuterte i 1968, i en alder av 33 år, med den sensasjonelle boken Erinnerungen an die Zukunft.
Den norske utgaven, Erindringer om fremtiden, kom ut samme år. Den engelske utgaven, Chariots of the Gods? Unsolved Mysteries of the Past, kom ut i 1971. Däniken ble tidlig fascinert av religion, gamle sivilisasjoner og deres mytologier, særlig de delene som kunne tolkes som beskrivelser av teknologiske fenomener.
Hans nysgjerrighet ble i stor grad vekket gjennom egne reiser til arkeologiske steder i Midtøsten, Sør-Amerika og Egypt, hvor han begynte å stille spørsmål ved hvordan gamle sivilisasjoner kunne ha bygget så massive og presise strukturer med en tilsynelatende begrenset teknologi.
Selv om Däniken ikke var først ute med å lansere hypoteser om at Homo sapiens hadde fått genetisk og/eller kulturell bistand fra en eller flere ET-grupper i fortiden, så var det hans debutbok som skapte det store gjennombruddet for det som nå er kjent som Ancient Astronaut Theory (Wiki: Ancient astronauts). Astronauter fra andre planeter skal i fortiden ha kommet til Jorden og etablert baser verden over. Hvorvidt de genetisk skapte Homo sapiens er uklart, men uansett så bidro de sterkt med å etablere de eldste sivilisasjonene verden over. Av uvisse grunner forlot de så Jorden.
Boken
Selv om de forlot Jorden og tok all sin hyperavanserte teknologi med seg, så er det mange spor etter dem, både kulturelle og materielle. Eldgamle, store monumentale byggverk og strukturer verden avslører en teknologi som må ha vært fullt på høyde med dagens, og i flere tilfeller må den ha overgått dagens teknologi. Vi finner minnet om dem i menneskenes gudeforestillinger, mytologier og religiøse epos verden over, da jordmenneskene oppfattet dem som guder, med eller uten oppmuntring til dette fra astronautene selv.
Däniken er tidenes mest solgte non-fiction forfatter. Han skrev 49 bøker som har blitt solgt i ca. 75 millioner eksemplarer og blitt oversatt til over 30 språk. Det norske forlaget Ernst G. Mortensens Forlag utga det meste av Dänikens bøker frem til 1994, og Orion Forlag (1994 – 2010) utga så det meste av bøkene hans i årene 1995 – 2001. Deres siste oversatte Däniken-bok kom i 2008.
Dänikens inspirasjonskilder
Det var flere kilder og tankeretninger som opprinnelig påvirket Däniken til å skrive sin første bok:
1. Den amerikanske skrekkforfatteren H. P. Lovecraft (1890-1937) og science fiction-litteratur. Selv om ikke direkte, så bidro den bredere sjangeren av spekulativ fiksjon til et klima hvor ideer om utenomjordiske og tapte sivilisasjoner ble mer «tenkbare» i populærkulturen.
2. Charles Fort (1874-1932), amerikansk forfatter og forsker som spesialiserte seg på anomalier, dvs. fenomener som ikke passer inn i det etablerte vitenskapelige verdensbildet. Forts arbeid var en slags forløper til den mer spekulative granskningen av merkelige funn og hendelser.
3. Bøker om UFO’er og UFO-kontakter. Boken Flying Saucers Have Landed (1953), skrevet av selverklært UFO-kontaktperson George Adamski sammen med Desmond Leslie, kombinerte teorier om gamle guder og utenomjordiske.
4. Det sveitsiske miljøet og «alternativ tenkning». På 1950- og 60-tallet var det i enkelte intellektuelle miljøer i Sveits og Tyskland en interesse for esoteriske og alternative tolkninger av historie og religion.
5. Egne observasjoner og spekulasjoner. Däniken var en selvlært tenker som i stor grad utviklet egne teorier ut fra det han mente var logiske brudd i den etablerte historiefortellingen, som f.eks. mysteriene rundt pyramidebygging, Nasca-linjene i Peru, og gamle mytologier som beskriver «guder fra himmelen».
Däniken hevdet altså ikke å være inspirert av én enkelt person, men snarere av en bred misnøye med den akademiske forklaringen på oldtidens mysterier, kombinert med en personlig overbevisning om at menneskeheten har hatt kontakt med utenomjordiske i fjern fortid.
Dänikens metafysiske verdensbilde
Däniken uttrykte seg aldri tydelig som metafysiker, hvorvidt han var idealist eller naturalist, dvs. om han betraktet bevisstheten eller materien som tilværelsens primære dimensjon. Han kan likevel plasseres nærmere naturalismen. Han mente at gamle myter og religiøse forestillinger ofte var misforståelser eller forenklinger av virkelige, fysiske møter med avanserte utenomjordiske vesener – teknologiske vesener, ikke åndelige.
Han refererte noen ganger til parapsykologiske fenomener – som telepati, prekognisjon og lignende – men alltid perifert. Han brukte det som mulige forklaringsrammer, for eksempel for å spekulere i hvordan gamle mennesker kunne ha kommunisert med «gudene», men han utviklet aldri egne teorier eller dykket dypt ned i feltet.
Han avviste ikke nødvendigvis muligheten for et liv etter døden, men han bygget heller ikke sitt verdensbilde på det. Hans fokus var på det materielle, på teknologi, romfart, konstruksjoner, og konkrete spor etter besøkende fra verdensrommet.
Han viste ingen interesse for det okkulte eller newage-bevegelsen. Han ønsket å fremstå som en som brukte rasjonell tenkning, logikk og empiriske observasjoner (om enn ofte omstridte) for å utfordre den etablerte historien – ikke som en mystiker. Han holdt seg derfor unna krystaller, energifelt, astrologi og lignende, og forsøkte i stedet å gi teoriene sine et preg av vitenskapelighet, selv om han ble kritisert for dårlig kildebruk og spekulativ metode.
Däniken og Sitchin ignorerte hverandre
Fra 1976 og utover ble Ancient Astronaut Theory beriket med den litterære produksjonen til Zecharia Sitchin (1920-2010). Han ble født i Russland, vokste opp i Palestina, og ble redaktør og artikkelforfatter for økonomiske og historiske fagtidsskrifter. I 1948, 28 år gammel, flyttet han til New York og ble amerikansk statsborger.
Han fortsatte sin karriere som journalist og redaktør mens han i fritiden skrev bindstore notatsamlinger om sivilisasjonenes begynnelse. Disse notatsamlingene kom til å danne grunnlaget for hans hovedverk, The Earth Chronicles bd. I–VII (1976-2007).
Sitchin var, i motsetning til Däniken, en akademisk og lingvistisk tungvekter. Selv om bøkene hans er fascinerende, kan det ikke underkjennes at bøkene hans er tunge å lese og aldri kommer til å bli bestselgere. Sitchin fokuserte kun på én ET-gruppe, anunnaki’ene som kom til Jorden for det ene formål å sanke gull for å redde deres egen atmosfære.
Sitchins bøker var basert på en bokstavlig tolkning av oldtidskulturenes skrifter, særlig de sumeriske, om humanoide ”guder” som vandret og fløy omkring her på Jorden, og som skal ha gitt oss sivilisasjonen. Ifølge de sumeriske skriftene tok disse ”gudene” æren for å ha skapt mennesket som en genetisk hybrid.
Disse «gudene» hevdet at de kom fra planeten Nibiru, som skal passere gjennom ekliptikken hvert 3.600 år. Dersom Nibiru i dens passasje gjennom ekliptikken har et nærmøte med Jorden, er det fare at dette utløser globale kataklysmer på Jorden.
Den kontroversielle russisk-amerikanske forfatteren Immanuel Velikovsky (1895-1979) beskrev og diskuterte disse globale kataklysmene på Jorden i sine to bøker Worlds in Collision (1950) [på dansk: Kosmiske kollisjoner (1980)] og Earth in Upheaval (1955) [på dansk: Da kloden kæntrede (Lynge, 1981)].
Velikovsky argumenterte i disse for at Venus var et løsrevet fragment fra Jupiter som før sin nåværende bane rundt Solen kom faretrunde nærme Jorden. Han ga med andre ord Venus den fatale rollen som Sitchin tyve år senere ga Nibiru. Det var først med den ET-baserte web-basen ZetaTalk (1995- ) at de korrekte delene av teoriene til Sitchin og Velikovsky ble forent, og at de ukorrekte delene ble høflig påpekt.
Mange Däniken-fans har nok vært frustrerte over mangelen på en helhetlig, sammenhengende fortelling i hans bøker. Det er ingen utvikling eller progresjon fra den ene boken til den neste. Å lese hans første eller tiende eller trettiende bok… forskjellen går på lokalitet, hvor i verden han har dratt, men han kommer ikke dypere ned i materien. Med Sitchin var det anderledes, han ga oss en akademisk solid ny versjon av menneskets opprinnelse og av hele verdenshistorien frem til 550-tallet f.Kr.
Sitchin nevnte Däniken kun sporadisk i sine bøker, vanligvis i fotnoter eller korte passasjer hvor han anerkjente Dänikens popularisering av ideen om utenomjordisk kontakt i oldtiden. Det er ingen kjente dype analyser eller diskusjoner av Dänikens arbeid hos Sitchin. Däniken, på sin side, nevnte sjelden – om noen gang – Sitchin i sine egne bøker. Det kan virke som om han bevisst valgte å ikke trekke Sitchins teorier inn i sitt eget rammeverk.
Det finnes ingen offentlig dokumentasjon eller vitnesbyrd om at de hadde noen form for direkte kommunikasjon, samarbeid eller kontakt. Däniken kan ha sett på Sitchin som en konkurrent hva ettermælet angår, da Sitchin presenterte en integrert, dyptgående versjon av oldtidens historie, ikke bare en samling løsrevne fragmenter.
De skrev for hver sin målgruppe. Däniken hadde en journalistisk-tabloid skrivestil; full av glød, sjarm og humoristiske reisebeskrivelser av sine turer verden over. Han likte å harselere med de mange akademiske vitenskapsgrener og fagfelt som konstruerte de mest vanvittige forklaringer og teorier – kun for å unngå den langt mer nærliggende intervensjonsteorien.
Han skrev for folket. Sitchin nøyde seg med å gi en kort og saklig forklaring av hva den akademiske standardversjonen gikk på, for så å følge opp med en grundig og detaljert argumentasjon for sine egne tolkninger og forklaringer.
Däniken baserte seg på arkeologiske strukturer, symboler og mytologier fra ulike kulturer, og argumenterte for at disse innebar fysiske besøk av romfarende vesener med avansert teknologi. Sitchin bygde sitt arbeid nesten utelukkende på sine egne tolkninger av sumeriske kileskrifter.
Däniken var mer visuell og teknologisk orientert, mens Sitchin var tekstfokusert og filologisk, selv om mange lingvister har kritisert Sitchins oversettelser som feilaktige.
Archaeology, Astronautics and SETI Research Association (AAS RA)
Däniken var en av initiativtakerne til dannelsen i 1973 av Archaeology, Astronautics and SETI Research Association (AAS RA). De ønsket å gi paleocontact-teoriene en mer strukturert og seriøs plattform. Formålet var å undersøke og fremme hypotesen om at utenomjordiske vesener besøkte jorden i oldtiden, og at disse besøkenes spor finnes i mytologi, kunst, arkitektur og gamle tekster. Organisasjonen er en blanding av forskningsforum, nettverk og utgivelsesplattform.
Det finnes ikke mange offentlig tilgjengelige tall, men AAS RA skal ha hatt flere tusen medlemmer globalt i sine mest aktive år. Medlemmene består av en blanding av akademikere, amatører, entusiaster, forfattere og dokumentarfilmskapere. Den har hatt et særlig fotfeste i Europa (særlig Tyskland, Sveits og Østerrike), men også tilhengere i USA, Sør-Amerika og Asia. De har arrangert en rekke konferanser.
På 1990-tallet lanserte de det engelskspråklige tidsskriftet Legendary Times, som redigeres av Giorgio A. Tsoukalos. Stilen i tidsskriftet er populærvitenskapelig og spekulativ, med stor vekt på bilder og visuelle argumenter.
Mystery Park (2003-2006)
I mai 2003 åpnet Däniken temaparken Mystery Park ved den sveitsiske byen Interlaken (Wiki: Jungfrau Park). Dette var et stort og kostbart prosjekt. Parken hadde syv paviljonger, hver av dem fokuserte på et verdens store mysterier. Den sentrale paviljongen hadde en stor globus på toppen av en 41 meter høy struktur. Inne i kulen var det utstillinger av Dänikens bøker.
Mystery Park
For at prosjektet skulle lønne seg var det estimert at det krevdes ca. 500.000 besøkende per år. I 2005 kom bare 200.000 besøkende, og Mystery Park havnet i økonomiske vanskeligheter. I november 2006 måtte parken nedlegges. Dette var en av Dänikens få fiaskoer. I 2009 ble parken omdøpt til Jungfrau Park, og gjenåpnet av dens nye eier, New Inspiration Inc.
Den nye parken er tilrettelagt for barn, og satser mest på moro og fritidsaktiviteter.
TV-serien «Ancient Aliens» (2009-)
Den amerikanske TV-serien Ancient Aliens, som blir sendt på TV-kanalen History, sendte en pilotepisode i mars 2009 (Wiki: Ancient Aliens). Dens suksess ledet til lanseringen av en første sesong i 2010, bestående av fem episoder.
Siden da har 1-2 sesonger blitt produsert og sendt hvert år, med et gjennomsnitt på 12 episoder pr. sesong. Pr. januar 2026 pågår den 22. sesongen, og totalt har 208 episoder blitt produsert. Mange av sesongene og episodene ligger gratis tilgjengelig både på History.com og på YouTube.
Ancient Aliens-serien er i hovedsak Däniken-basert, og seriens ‘consulting producer’ er Dänikens nære venn og engelskspråklige representant Giorgio A. Tsoukalos. Hele stjernegalleriet av forskerforfattere innen Ancient Astronauts-genren står frem i intervjuer og kommentarer, som foruten Däniken inkluderer bl.a Graham Hancock, David Childress, Michael Cremo, Robert Bauval, Steven Greer, Linda Moulton Howe og Nancy Red Star.
I tillegg får vi høre ekspertuttalelser fra flyingeniører, bygningsingeniører, maskiningeniører og steinhuggere om hvilken teknologi, innsikt og kompetanse som nødvendigvis må ha vært tilstede for å kunne skape f.eks. de megalittiske monumentene og diverse artefakter. Disse har blitt utarbeidet i svært hardt materiale som f.eks. granitt og kobolt, og med en imponeren de presisjon og feilfrihet som krever moderne, høyteknologisk utstyr.
Giorgio A. Tsoukalos
Serien refererer en gang i blant til Sitchin og anunnakiene fra Nibiru, men aldri til ZetaTalk. Serien har skapt interesse for Ancient astronauts-teorien hos et nytt og yngre publikum, men sliter med det samme problemet som Däniken hadde: mangelen på en helhetlig, sammenhengende fortelling a la Anunnaki-sagaen til Sitchin.
I 2016 sto produsentene bak Ancient Aliens-serien for utgivelsen av en ‘coffee table’-bok på 205 sider i glanset papir, Ancient Aliens: The Official Companion Book. For Nyhetsspeilet har jeg skrevet sammendrag av de fire første Ancient Aliens-sesongene: Sesong 1; Sesong 2; Sesong 3; Sesong 4.
Tre anbefalte bøker
Hvis jeg skulle velge ut tre favoritter blant Dänikens bøker som trygt kan anbefales som både spennende og faglig solide, blir det disse:
1) Sfinksens øyne: Nye spørsmål om det gamle landet ved Nilens bredder
Om funn i byen Sakkara (”Sjakal”) av kjempemessige granittsarkofager på ca. 70 tonn, i tillegg til lokket som alene veier 20-25 tonn. Disse er hugget ut ved steinbruddene i Aswan, ca. 100 mil sør for byen!
Om den vanvittige balsameringsindustrien i det gamle Egypt. De aller fleste dyrearter ble balsamert: rovfugler, rovdyr, fisk, gribb, hund, rotte, frosk, ål, ibis, kråke, bille, gås… Til og med ibis-egg ble pakket inn i linduk. Ved Hermapolis har man funnet over 4 millioner ibis-mumier; ved Madinat al-Fayyum over 200.000 krokodille-mumier!
Om den utrolige Labyrinten og den kunstige Moerissjøen, som ble omtalt av Herodot. Når det gjelder Moerissjøen, synes det som om Sitchin (2004, kap. 9) har løst dette mysteriet på en utmerket måte, med Bibelens Josef i hovedrollen. Om kraniedeformasjonene som ble utført på spebarn verden over. Hvem skulle de etterligne?
2) Budskapet fra Nazca: Tegn for evigheten
Om bakkemønstrene som dekker Nazca-sletten, Ingenio-dalen og Palpa-fjelleregionen i Peru. Den første artikkelen ble skrevet i 1940; den første boken kom ut i 1949. Fire typer bakkemønstre har blitt identifisert.
• ‘Scrape drawings’ av 32 dyrefigurer som er 25 – 250 meter lange;
• rullebaner 30-110 meter brede og 700-1400 meter lange;
• ca. 2000 smale linjer, 3-20 km lange;
• geometriske figurer (siksak-linjer, 100 spiraler).
Alderen på bakkemønstrene har ikke vært mulig å bestemme. Et av mysteriene er hva fargemarkeringene egentlig består i, da strekene bare kan oppdages fra flyhøyde. På bakkenivå er det ingen fargeforskjeller å oppdage i den rustbrune steinørkenen. Det som er felles for alle bakkemønstrene er at de bare kan ses og gir mening fra flyhøyde.
Kan teknikken sammenlignes med den som utenomjordiske har brukt til å skape genuine kornsirkler? Dänikens konklusjon er at det finnes ikke ett felles svar som forener alle Nazca-mysteriene:
«Det finnes, la meg si det igjen, intet enkelt, samlet system å finne i Nazca. Linjene og ‘rullebanene’ utgjør verken en kalender eller et kart, verken en kulturell atlas eller en astronomibok – og naturligvis heller ingen romhavn.»
Om et gigantisk vannkanalnettverk, delvis bygget i granitt, som ligger under hele Nazca-området. Dette vannkanalnettverket er unikt for Peru, og muligens for hele Amerika. Når dette kanalverket ble bygd, og av hvem, er ukjent.
Om steinene og figurinene fra Ica. Avstanden mellom landsbyene Nazca og Ica er 15 mil. Den høyt respekterte kirurg og professor Javier Cabrera (1924-2001) hadde en samling på ca. 11.000 inskriberte steiner, som på 1930-tallet etter en flom ble skylt ut av en fjellhule hule og funnet i elven av de lokale indianerne.
Blant motivene: kirurgiske operasjoner som inkluderer transplantasjoner og blodoverføringer; menn som rir på dinosaurer; menn som har homoseksuell omgang; menn som ser i teleskoper; tapte kontinenter; kunnskap om en global katastrofe. I tillegg kommer ca. 2.500 figuriner i ubrent leire, hvorav noen definitivt er falske og noen har så langt bestått alle prøver.
Cabrera viste alltid den største omsorg for samlingen sin, og bragte saken til høyesterett da hans hustru under skilsmisseoppgjøret krevde halve samlingen. Han solgte aldri en eneste gjenstand fra samlingen, så man kan se bort fra det økonomiske motivet. Cabreras egen konklusjon var at en humanoid høyteknologisk sivilisasjon levde i ”dinosaur-æraen” for 230-65 millioner år siden. For mer, se online-artikkelen til Kathy Doore, The Dino Stones of Peru.
3) Gåten om de greske gudene: Fra Atlantis til Delfi (Orion Forlag, 2000)
Med tiden undergår de eldste samtidsbeskrivelsene av hva ‘astronautgudene’ gjorde på Jorden, og deres interaksjoner med jordmenneskene, en informativ forringelse når det gjelder kontekst og språklig presisjon. Forringelsen tar form fra å være noenlunde korrekte samtidsbeskrivelser til å bli legender, og legendene forfaller videre til å bli myter. De historisk nyeste mytologiene, som den greske og i særdeleshet den romerske, er i den grad informasjonsforringet i forhold til de sumeriske (2000-tallet f.Kr.), akkadiske (2000-tallet f.Kr.) og babylonske (1890-539 f.Kr.) originalversjonene at de fremstår som banale fortellinger og eventyr for barn. Ofte går det opprinnelige poenget i originalversjonene fullstendig tapt, og blir erstattet med et annet poeng, som så fremføres i en fordreid kontekst.
Dette er det mange eksempler på i Mosebøkene i Gamle Testamente (GT), som ble skrevet på hebraisk. Ifølge Dokumenthypotesen ble det eldste kildedokumentet bak de fem Mosebøkene skrevet av en enkeltperson under kong Salomo (971-931). Dette kildedokumentet kalles Jahvisten (J). Første Mosebok dekker tiden fra urskapelsen og frem til Abraham, som antas å ha levd en gang mellom 2100 f.Kr. og 1900 f.Kr. Mye av innholdet i Første Mosebok er basert på de eldre originalversjonene fra Mesopotamia.
I de sumeriske originalfortellingene ble astronautene fra Nibiru betraktet og omtalt som gudevesener. I GT blir denne gruppen redusert til én singel Gud, Jahve. Fra et overfladisk religiøst perspektiv formidles denne overgangen som et fremskritt fra polyteisme til monoteisme. Fra et dyphistorisk perspektiv kan man imidlertid si at det var en overgang fra å dyrke en gruppe humanoider som lekte guder, til å dyrke en høyst spesifik gudeforestilling som i beste fall var en fiksjon, og i verste fall var et bedrag.
Däniken konkluderer etter å ha analysert Odysséen og andre greske helteepos:
«Det finnes ikke den minste tvil om at de greske poetene og historikerne tok gamle fortellinger og tilpasset dem til sitt eget land for å «gjøre dem til sine egne», ved å gi dem greske guder og greske landskap.
Men innholdet i disse fortellingene – enten det er i Argonautika eller i Hesiods beskrivelser av kampen mellom guder og titanene – viser ikke egentlig til Hellas. Likevel mener jeg at gudenes etterkommere etterlot seg spor i det geografiske området vi i dag kjenner som det gamle Hellas.»
Däniken presenterer funn som indikerer eksistensen av en sivilisasjon i Hellas tusener av år før den kjente greske sivilisasjon. Den såkalte Hellenikon-pyramiden har i én studie blitt datert til 2720 (± 580) f.Kr., hvilket er 100 eldre enn den antatt eldste pyramiden i Egypt, Zoser-pyramiden fra 2620 f.Kr. Andre studier argumenterer for en langt yngre datering. For mer om dette anbefales Richard Poes bok Black Spark, White Fire: Did African Explorers Civilize Ancient Europe? (1997).
Om Antikythera-mekanismen. Dette er et høyteknologisk astronomisk instrument på størrelsen med en skoboks for beregning av posisjoner til stjerner og planeter (Wiki: Antikythera mechanism). Instrumentet ble oppdaget i 1901 av noen svampedykkere som fant et sunkent skip utenfor den greske øyen Antikythera.
Skipet og instrumentet har blitt datert til begynnelsen av vår tidsregning. Mekanismen består av over 30 tannhjul som løper inne i hverandre. Instrumentet er så presist at det kan måle 1/100 millimeter. På instrumentet nevnes navnene på stjerner og stjernesystemer som Pleiadene, Altair, Arcturus og Vega.
Däniken gir et kort resume av den store oppdagelsen til Theophanis Manias (1912-1985), som var brigadier ved det greske flyvåpen. Tyve år etter hans bortgang ble hans manus utgitt, The Holy Geometry of the Greeks and the Mathematical Structure of the Greek Language (Pyrinos Kosmos: Athens, 2006).
Han påviste at alle de forhistoriske kultsentrene i Hellas er arrangert i et strengt geometrisk nettverk. Distansen mellom to av tre punkter på en rett linje utgjør 62 % av hele distansen, det såkalt Gyldne snitt. I dette nettverket fungerte Delfi, som var kultsenteret til Apollo, som selve navlen.
Däniken skriver: «Knossos, Epidauros, Mykene, Olympia, Akropolis … alle ble betraktet som hellige steder lenge før det fantes et ‘klassisk Hellas’, og årtusener før gresk historie ble skrevet ned.» Hva er så konklusjonen ang. dette strenge geometriske nettverket? Lokalitetene til samtlige av de greske kultstedene må blitt bestemt ut fra én forhåndseksisterende plan; en plan som bare kan forstås og som bare gir mening ved at planleggerne hadde flygefartøyer.
Om Atlantis. For den vestlige sivilisasjon begynner legenden om Atlantis med Platon (427-347 fvt.) sine to ”dialoger” fra 360 f.Kr., Timaeus (online) og Critias (online). Däniken velger å ta Atlantis-fortellingen mest mulig bokstavlig. Dänikens kapittel inneholder lange sitater fra de to dialogene, slik at leserne selv kan se hvor ytterst detaljerte, og slik sett overbevisende, beskrivelsene er.
Däniken bruker langt mer plass på å avvise tolkninger av Atlantis-legenden som manipulerer med Platons tids- og stedsangivelser (som f.eks. Santorini-utbruddet), enn å finne bekreftende utsagn. Ca. 3.600 bøker har blitt skrevet om Atlantis.
I 2018 annonserte et britisk satelittbilde-firma, Merlin Burrows, at de hadde oppdaget eldgamle undersjøiske ruiner rett utenfor sør-Spanias Atlanterhavskyst, litt nordvest for Gibraltarstredet. De har identifisert ruinene som en flere kilometerlang og 75 meter bred havnevegg fra en ikke-identifisert sivilisasjon som opphørte for ca. 10.000 år siden.
Mediehuset SOTT.net meddelte dette i nyhetsartikkelen Ancient underwater ruins found off coast of Spain (nov. 2018). Det som gjør dette funnet ytterligere interessant, er at ZetaTalk bekreftet i ZetaTalk Chat Q&A for November 30, 2018 at disse ruinene virkelig er restene fra det opprinnelige Atlantis:
«Vi uttalte helt i begynnelsen av ZetaTalk-sagaen at Atlantis hadde ligget på Atlanterhavssiden av Europa, og at kontinentet sank i havet under et tidligere polskifte; at Atlantis var en annunakisk by; at dens undergang ble assistert av ‘Service to Other’-utenomjordiske, slik dette er beskrevet i Oahspe; og at en undersjøisk pyramide nær Azorene ble konstruert av annunaki’ene for å forhindre den såkalte ‘afrikanske rullingen’. Men nedtråkkingen som med “tusenvis av tonn” trykk senket land like utenfor kysten av Spania, viser hvor nært Atlantis lå dette området.
Platon beskrev også Atlantis’ beliggenhet som like vest for Gibraltar, noe som sammenfaller med den plasseringen vi tidligere selv har bekreftet. Nå har det fremkommet detaljer om en sjømur i Doñana nasjonalpark, også beskrevet av Platon, samt sirkulære fundamenter for store boligstrukturer.
Det er lite igjen av Atlantis for menneskeheten å utforske, ettersom det som ikke ble skylt bort av vannmassene, ble fjernet av annunaki’eene, som ikke ønsket å etterlate sin teknologi slik at menneskene kunne oppdage den. Et hint om tidspunktet for Atlantis’ undergang finnes i Platons tidsangivelse, som plasserer hendelsen tre polskifter tilbake i tid.»
Däniken diskuterer Piri Reis-kartet (Wiki: Piri Reis map). Dette kartet ble fyldig omtalt av den amerikanske college-proessoren Charles Hapgood (1904-1982) i boken Maps of the Ancient Sea Kings: Evidence of Advanced Civilization in the Ice Age (1966). Kartet er et sterkt argument for at en høy-teknologisk sivilisasjon som kunne se verden ovenfra eksisterte på den tiden da Antarktis var isfri.
De må ha hatt adgang til navigasjonsinstrumenter som Vesten først utviklet på midten av 1700-tallet. Koordinatene må ha blitt trukket fra Alexandria i Egypt.
Aktiv til det siste
Däniken var konstant på farten, aktiv, på reiser verden rundt. I hans siste leveår var han borte fra hjemmet 200 dager, på reiser til Egypt, Jordan og Tyrkia. Det ble kanskje i overkant mye, hans helsetilstand ble forverret. I sitt 89 år skrev han sin 49. bok, en 280-siders selvbiografi, Notizen aus meinem Leben (2024).
Noen måneder senere utga journalisten Hans Peter Roth en 250-siders autorisert biografi, Erich von Däniken. Sein Leben – Sein Lebenswerk (2025). Däniken etterlot seg sin hustru Elisabeth Skaja (som han giftet seg med i 1959), datteren Cornelia og to barnebarn.
Kilder og web-ressurser
Ancient Aliens-serien:
History.com: Ancient Aliens.
Ancient Aliens: The Official Companion Book (2016). ‘Coffee table’-bok på 205 sider i glanset papir.
Däniken, Erich von:
Sfinksens øyne: Nye spørsmål om det gamle landet ved Nilens bredder. Memo Forlag, 1989.
Budskapet fra Nazca: Tegn for evigheten. Orion Forlag, 1998.
Gåten om de greske gudene: Fra Atlantis til Delfi. Orion Forlag, 2000.
Notizen aus meinem Leben. Kopp Verlag e.K., 2024.
Myhre, Rolf Kenneth:
Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk (Vulkan Forlag, 2013).
ET/V-erfaringer 1947-2013 (Vulkan Forlag, 2013).
Anmeldelser av de fire første Ancient Aliens-sesongene på online-magasinet Nyhetsspeilet: Sesong 1; Sesong 2; Sesong 3; Sesong 4.
Velikovsky, Immanuel:
Worlds in Collision (1950, 2009) [på dansk: Kosmiske kollisjoner (1980)]
Earth in Upheaval (1955, 2018) [på dansk: Da kloden kæntrede (Lynge, 1981)].
Erich von Dänikens bøker til nedlasting på Z-LIBRARY, https://z-library.sk/s/Erich%20von%20D%C3%A4niken / Zecharia Sitchins bøker til nedlastning: https://z-library.sk/s/zecharia%20sitchin
For Bibel-fans var jeg spesielt påpasselig med følgende avsnitt:
«Med tiden undergår de eldste samtidsbeskrivelsene av hva ‘astronautgudene’ gjorde på Jorden, og deres interaksjoner med jordmenneskene, en informativ forringelse når det gjelder kontekst og språklig presisjon. Forringelsen tar form fra å være noenlunde korrekte samtidsbeskrivelser til å bli legender, og legendene forfaller videre til å bli myter. De historisk nyeste mytologiene, som den greske og i særdeleshet den romerske, er i den grad informasjonsforringet i forhold til de sumeriske (2000-tallet f.Kr.), akkadiske (2000-tallet f.Kr.) og babylonske (1890-539 f.Kr.) originalversjonene at de fremstår som banale fortellinger og eventyr for barn. Ofte går det opprinnelige poenget i originalversjonene fullstendig tapt, og blir erstattet med et annet poeng, som så fremføres i en fordreid kontekst.Dette er det mange eksempler på i Mosebøkene i Gamle Testamente (GT), som ble skrevet på hebraisk. Ifølge Dokumenthypotesen ble det eldste kildedokumentet bak de fem Mosebøkene skrevet av en enkeltperson under kong Salomo (971-931). Dette kildedokumentet kalles Jahvisten (J). Første Mosebok dekker tiden fra urskapelsen og frem til Abraham, som antas å ha levd en gang mellom 2100 f.Kr. og 1900 f.Kr. Mye av innholdet i Første Mosebok er basert på de eldre originalversjonene fra Mesopotamia.I de sumeriske originalfortellingene ble astronautene fra Nibiru betraktet og omtalt som gudevesener. I GT blir denne gruppen redusert til én singel Gud, Jahve. Fra et overfladisk religiøst perspektiv formidles denne overgangen som et fremskritt fra polyteisme til monoteisme. Fra et dyphistorisk perspektiv kan man imidlertid si at det var en overgang fra å dyrke en gruppe humanoider som lekte guder, til å dyrke en høyst spesifik gudeforestilling som i beste fall var en fiksjon, og i verste fall var et bedrag.»
Første gang jeg fikk kunnskap-info om oldtidsbyen Nan Madol i Mikronesia øy gruppen var nettopp av Daniken. Mener det var i boken «Hva gudene sådde» som jeg har liggende et sted.En by bygd på ca 90 småøyer med tunge basaltsteiner som etter datidens teknologi (ingen vet egentlig hvor gammel den er selv om den akademiske korrekte datering er av langt nyere dato enn hva andre forskere mener ) var umulig å bygge med et så lavt befolkningsgrunnlag.Ellers er planeten nærmest bestrødd av «umulige» byggverk fra prehistorisk tid.Et par eksempel:De Bosniske Pyramidene der utgravingen av den største «Pyramid of the Sun pågår ved hjelp av frivillige da det akademiske miljø ikke vil anerkjenne disse som ekte Pyramider.En kjenning av meg var der og fikk gå inn i «The Pyramid of the Sun» som turist og han kunne fortelle om helt ekstraordinære positive energier der inne.Hva med de enorme steinene i Balbeek i Libanon? Helt vanvittig størrelse på disse og ingen vet hvor gamle de er! En kan ikke komme forbi at «noen» med svært avanserte teknologier har satt sine spor her! Det som nå er lett å finne på You Tube har tidligere vært undertrykt kunnskap fra de som straks skal forlate førersetet i Jordens neste lære og utvikling.
Jeg elsker Bibelen og har alltid vært åpen for at den har røtter i Babylon. For meg er det veldig rart at ikke folk vet det. Gjør de ikke det? Jøder tok med seg mye fra Babylon. Abraham gikk altså ut fra Babylon og jødiske ritualer som omskjæring er fra Babylon. Det er ikke fra Egypt/Moses. Selvsagt har de tatt med seg fortellinger fra fortiden. Og kanskje er det banale barnefortellinger? Jeg ser det ofte slik i skapelsesberetningen. Det er en grunn en historie om moral der man må passe på og vente på den rette. Man vil bli sendt ut i voksenlivet og om man skal ha barn så husk å finne rette partner, for det vil komme gode og onde dager. Det er bare to som må bli til en. En som ble til to. En gjenforening av delte sjeler. Slangen sier at det er bare tull.
Det som er viktig med Bibelen og om man leter etter svar i den er å se i andre skrifter. Det har jeg alltid gjort. Om folk sier at jeg ikke må lese den eller den så bryr jeg meg ikke. Jeg vil gjerne ha andres syn og perspektiv. Jeg har ikke et falsk kjærlighetsforhold til Bibelen som vil sende meg i kjærlighetssorg. Nei, jeg har aldri trodd at fortellingen om Jona eller Job er ekte. Om historiene var virkelige hendelser. Bryr meg null. Det er moral og lærdom som betyr noe. Jeg tror ikke man kan si det samme om dem som tror på Niburu, det vil jeg si er en oppdiktet barnefortellinger som definitivt ikke er fra virkeligheten. Og hvis noen sier til meg at Jesus aldri gikk på jorden så bryr jeg meg ikke. Det handler bare om hva jeg kan lære og jeg må si at det er høyt nivå på det. Det er så fascinerende og så feil i den tiden det hendte i at det på en måte er sannsynlig at det faktisk skjedde. Jeg tror derimot ikke på at han brøt brød og serverte tusener. Men hvis ordet er brødet så mettet han definitivt mange tusen. Og 5 brødstykker er 5 mosebøker.
Og mosebøkene opprinnelse fra Babylon og Sumeria? Ja, selvfølgelig. Jødenes kalender er også fra Babylon. Ritualer og tradisjoner er derfra. De legger ikke skjul på det. Jeg har hørt jøder som rister på hodet over de babylonske omskjæringene. Og her er jo litt av det spennende også. Ofte er tro og religion forbudt enkelte steder. Man må gjemme sannheten i andre tradisjoner. Og det starter også i Babylon med skapelsesberetningen. Var det ikke Urd? Jeg husker ikke helt, men det er vel sten på norsk? Var det jeg tenkte på. For det var en sten i Eden, det var en sten som også var der med Abrahams. Jeg mener det var stenen til Jakob også ved stigen og den i klippemoskeen. Og på den stenen (Peter) osv. Paralellen til dette er Inanna og treet i henne have. Der bodde Lilith og slangen. Og Inanna hadde også et epletre, eller et frukttre. Men hun plantet et piletre (willow) i haven. Det treet ville ikke vokse og bærer frukt. Hun fikk det kappet ned og lagde en stol av det. Så hun bygger sin trone av treet. Dette piletreet er kjent fra okkult mystisisme, slik som Potter. Så dette var en forbudt frukt. Kunnskapen rundt treet som har røtter ned i undergrunnen og dødsriket er forbudt. Og denne kunnskapen er fra verden over. Odin ga sitt ene øye til heksene og fikk innsikt og kunnskap. Han ble kronet i toppen. Vi kjenner det overalt. Lilith bodde inne i treet, men i Edens have var hun blitt til slangen. Lilith var den som man kanskje kan si var kona som ikke akkurat utfylte det Adam manglet, men at hun var mer lik Adam. Så vi kan dra en parallell til i dagens likestilling, der noen røster skal bestemme hvordan andre par innretter seg i et forhold. Men i denne historien er hun blitt til slangens ytre begjær.
Hvis man leser Zohar så er Lilith den som samler gnist fra sjelen som er i sorg. Weeping Willow. Og det er en parallell til loosh og den falske verden, kuben og alt det der. lavfrekvent energi fra sorg, redsel og hat fyller Lilith og Samael med energi. (Og den gir energi tilbake til Epstein-kongene sier jeg). De gir energi til antikrist-beistet. Så selv om det er banale og barnslige historier så har det enorm dybde. Og i Det Nye Testamentet er Jesus Niburu. Han kommer og bringer jordskjelv. Klippene skal revne og kirkens grunn skal skjelve. Dette har med maktstrukturer og overfladisk tro å gjøre. Det skal rett og slett snu Jorden opp ned. India har også en Shiva destroyer som må komme før en ny og bedre verden fødes. Det trenger ikke være så bra for de som har makten.
I Babylon gråt kvinnene. De dyrket sorg og elendighet og det er svak tro, så det er en fornærmelse for Gud. De hang sine harper i weeping willow. De dyrket sorgen og mistet sin tro. Og det er det Lilith og Samael vil at vi skal gjøre. Være oppslukt av elendighet og glemme å leve. For da blir vi til batteri for deres verden. Og vi ser vel tendensen i dag, kan man si? Så mye elendighet og venting på en frelser. Når alt er i våre hender. Vi kan hvis vi vil. Ja, Niburu er en slik forventning. Den bringer frykt til folk. Frykten tas bort i Jupiter. Det snur opp ned på maktforholdet på jorden. De vil ha oss til å tro at det er bokstavelig. De har ikke kontakt med guder og de har ikke reell makt. Det er bedrag. På akkurat samme måte som Epstein og jordens konger. Bedrag! Men et varsel om endringer i maktstruktur og tro. Det har alltid vært en elite som har påstått at de har guddommelig krav på tronen (Anunaki og Charles). Og eliten følger mystisisme mens folket tolker bokstavelig. Det er en grunn til at King James lagde en ny utgave og at Enok ikke er med.
Bibelen skiller seg ut fra resten av mytologien fordi Abraham gikk ut av Babylon og lagde ny tradisjon. Den førstefødte skal gis til Gud. Det betyr det samme som det førstefødte eselet i Jerusalem. Det skal stå ubrukt ti Herrens tjener kommer og trenger det (Jesus). Derfor red han inn på et esel fordi noen hadde sett at han kom fra Gud og da var han forpliktet til å gi ham eselet. Førstefødte sønn skulle tjene Herren, Gud. Han skulle ikke jobbe på jordet, men lære seg og være en åndelig leder for familien. Babylon ble sønnen satt bort eller ofret. Så der er den radikale forskjellen i tolkning og det kjennetegner Bibelen. Den er motsatt av Babylonsk talmud, selv om det er samme historie, for den har en dypere forståelse som er gjemt for Babylonere. De er blinde for den dybden. De ser ikke Jona for noe annet enn tull. Det er dype, dype historier forkledd som barnefortellinger.
Bibelen er ikke fra Babylon.
De som kaller seg for jøder i dag har aldri vært i Babylon,men den boken de følger kalles for den Babylonske talmud.
De er heller ikke i slekt med Israels stammer, som de utgir seg for å være.
De som kaller seg for jøder i dag er khazarer, de hadde sitt land der Ukraina er nå.
Det er satan som er khazarenes «gud»
Det har aldri eksistert noe folkeslag som kalles for jøder, ordet jøder er en forvrenging av navnet Juda som er en av Israels12 stammer.
Khazarene kaller seg for jøder fordi de vil at folk, og da spesielt de som kaller seg for kristne skal tro at de er Israels stammer
Israels stammer eksisterer ennå, men khazarene er ikke i slekt med Israels stammer.
Israel er altså ikke et land,men et folk som består av tolv stammer og som ikke ville fått plass i det frimerket av et land som kalles israel.
Talmud er en lære. En tolkning av bibelen. Vi snakker om to helt forskjellige ting. Så denne uenigheten var mellom Jersus og fariseerne der den muntlige tradisjonen for tolkning og forståelse var forskjellig. Jesus forkastet ikke dermed talmud, men tolkningen av den. For det var en muntlig tradisjon som fulgte Bibelen eller Tanakh da. Jesaja er fra tanakh. Så det var her konflikten lå mellom han, disiplene, følgerne og fariseerne. Og denne bevegelsen var en trussel mot fariseere og yppersteprest.
Khazarer og Sabbatai Zevi er motsatt av det Jesus lærte. De har nok aldri vært i Judea nei, selv om de hadde Nathan fra Gaza. Uansett når jeg snakker om jøder så er det faktisk slik at Judea stod imot Babylon, men Babylon og Egypt har med bevissthet å gjøre. Så du kan si at mange kristne i dag som er opptatt av penger og materiell rikdom er fanget i Babylon. Så jøder er det folket som tok med seg Toraen og holdt på moralen fra den da Babylons horer og fristelser herjet i gatene. Egypt er også en tilstand av fangenskap. Israelittene så ikke at de var slaver og mange klarte heller ikke å se miraklene og brødet fra himmelen. De ville egentlig bare ha en av deres egne på tronen til farao.
Du kan kalle dem hva du vil, men det er egentlig folket som holdt moselovene i sine hjerter og praktiserte etikk og moral. Khazarene gjorde ikke det. Babylonerne gjorde ikke det. Den babylonske læren kom etter dette folkets fangenskap i Babylon, men var det fordi de ikke klarte å opprettholde moralen selv? En del av dette er det jeg skrev om The Weeping Willow. Altså at israelittene dyrket sorgen i Babylon og sang klagesanger. Og det er knyttet til Lillith og Samaels loosh, som de kaller det i dag. Det betyr at de har mistet troen på at Gud vil ta dem ut. Og der ser vi paralleller til dem som sier at de er jøder og ikke er det. De dyrker sorgen og offerrollen. Det er ikke slik talmuden er. De skaper en dårlig verden. Derfor sier mange jøder at det er rabbinernes tolkninger som har skapt all ufreden i verden.
Israel er ikke et stort folk i dag nei. De ville fått plass på et frimerke. For det er folket som skal arve jorden. De ydmyke og rettferdige, og da kan du bare begynne å telle. Guds nasjon er definert av Jesus. Det er de som gjør Guds Vilje. Jesus mente at Abrahams Barn var de som delte troen. Like mange som stjernene på himmelen. Mange vil altså gå ut av Babylon, Egypt, USA og Israel og alt som har med fristelser og umoral å gjøre. Men så skal kanskje en stor del av stjernene også tas bort? Men ydmyke og rettferdige i Guds øyne vil arve jorden og utgjøre stammene. De stammene har alle vært i Babylon. Bare Toraen selv har vært ren og jomfru. Det er Jesus sin mor og talmud.