Først presenteres noen akademiske dino-nyheter. Deretter presenteres en påstand om at en utdødd reptilart hadde intelligens og sivilisasjon på høyde med menneskets, hvilke kan være forklaringen på de mange funn av artefakter begravd i kull som angir en alder på flere 100 millioner år. Så presenteres vedvarende øyevitneskildringer gjennom hele 1900-tallet om en fortsatt levende tyrannosaur-lignende art i Arnhem Land (Australia), og en fortsatt levende sauropod i de kongolesiske sumpskoger. Dersom Nessie lever og puster under vann, er skapningen verken amfibie eller krypdyr, men fisk.
Generelt
Denne artikkelen er en oppfølger av en tidligere artikkel fra min side, Dinosaurer og mennesker i interaksjon (NyS, 2010). Som en generell introduksjon til det siste årets dino-nyheter, anbefales artikkelen til dino-eksperten Brian Switek, The Most Exciting (and Frustrating) Stories From This Year in Dinosaurs (Smithonian.com, desember 2012).
To nye dino-kunstbøker
I 2012 kom to nye bøker ut med fokus på kunsten å illustrere dinosaurer. Gitt at bare knokler og fotavtrykk av dem har blitt funnet, ikke mykt vev, har artistene relativt sett stor kreativ frihet når det gjelder å forestille seg utseendet til disse fortidsdyrene. Kunsten å illustrere dem har sine egne tradisjoner og trender, sine egne mestere og mesterverk.
For dem som vil nyte mange av mesterverkene innen denne kunstgrenen, anbefales boken Dinosaur Art: The World’s Greatest Paleoart, redigert av Steve White (188 sider, pris 24 $). For to anmeldelser av boken, se Switeks kronikk Artists Bring Dinosaurs Back to Life (Smithonian.com, 2012) og Craig Dylkes kronikk (Art Evolved, 2012).
Den andre kunstboken er All Yesterdays: Unique and Speculative Views of Dinosaurs and Other Prehistoric Animals, redigert av John Conway (100 sider, pris 24 $). Som det fremgår av tittelen er dette en samling illustrasjoner der artistene bevisst har brutt med den tradisjonelle stilen. Illustrasjonene er mer spekulative og eksperimenterende, både i stil og motiver. Switek har anmeldt boken i kronikken How I Learned to Stop Worrying and Love Dinosaurian Oddities (Smithonian,com, 2012).
Fugler er som kjent den eneste overlevende utviklingslinjen fra dinosaurer. Én av de kunstneriske trendene de siste ti årene er å påføre dinosaurene fargerike fjærdrakter og diverse innovative biologiske ornamenter, f.eks. relatert til kjønn og parring (Wiki: Biological ornament). Fortidens hanndyr hadde antagelig samme behov som dagens hanner i å fremstå som sexy og attraktive for det annet kjønn. For mer om dette, se Switeks kronikk What’s Sexy to a Dinosaur? (Smithonian,com, 2012).
Selv noen av de fryktinngytende tyrannosaurene spradet rundt i prangende fjærdrakter, som f.eks. den 9 meter lange Yutyrannus huali som ble oppdaget i 2012 i Kina. Da tyrannosaurene også i betydelig grad kan ha vært åtseletere, er mange av våre barndomsforestillinger om dem i ferd med å bli knust.
ET-designet reptilrase med intelligens og sivilisasjon?
Zetaene ga i ZetaTalk-notatet Ural Map (15. juni 2002) deres første uttalelse om at Homo sapiens ikke var det første vesenet på Jorden som hadde utviklet intelligens og sivilisasjon:
“Det fortelles at et eldgammelt kart har blitt funnet i Uralfjellene, estimert til å være 120 millioner år gammelt. Vårt eget estimat av alderen, basert på når kartskaperne var tilstede, er ca. 90 millioner år siden. Da Uralfjellene ligger på en solid, gammel tektonisk plate, og alltid har ligget over havnivå, er det meget sannsynlig og trolig at [fjellene] har beholdt sin form over æraene. Er dette et genuint kart, og hvem kan ha skapt det? Kartet er faktisk genuint, selv om det er noe yngre enn den estimerte alderen. Kartskaperne var IKKE Homo sapiens, de var ikke engang hominoide. Som vi har kunngjort, Homo sapiens var ikke de første intelligente vesener på Jorden som var kapable til å danne sjeler. Før den store utrydningen av dinosaurene var der en annen rase, reptilsk, som hadde blitt bio-designet til dette nivå. Disse reptilene var på høyde med mennesket. Det som kan kalles deres hender var fingerferdige, som hos dagens øgler. Det var håndverket til disse skapningene som ble oppdaget.”
Zetaene fulgte opp denne uttalelsen 11 år senere, i ZT Chat 27. juli 2013, hvor de ga denne kommentaren:
“Vi forklarte, i en tidligere ZetaTalk, at menneskeheten ikke var den første intelligente arten på Jorden. Et eldgammelt kart har blitt oppdaget i Uralfjellene, som viser at noe foregikk æraer før menneskeheten ble genetisk designet til en bevisst og intelligent skapning. Artefakter som har blitt funnet innestengt i kull, som tar lang tid å danne gjennom trykket fra bergstrata som presses sammen, avslører deres høye alder. Og mange funn fra forskjellige deler av kloden viser at dette ikke er et bedrag. Kombinert med det eldgamle kartet, hva forteller disse funnene oss om denne eldgamle rasen av øgler, som av utseende lignet på raptor’ene? De smeltet metall, skapte mekaniske apparater, formet landjorden med oppdemmede elver, og de verdsatte blomstrende ranker.”
Med ”raptor” menes dromaeosaurer, en familie av små, raske, tobeinte fuglelignende rovdinosaurer. To av de mer kjente slektene innen denne familien er Deinonychus og Velociraptor, som ble en del av vår populærkultur takket være romanen og filmen Jurassic Park.
Mens zeta-påstandene om disse øglene – som skal ha hatt intelligens og sivilisasjon på høyde med menneskets – av mange vil betraktes som eventyr som verken lar seg verifisere eller falsifisere, er statusen en annen når det gjelder det nevnte kartet. I virkeligheten har man bare funnet et tavleaktig fragment av et 3D-relieffkart som i sin helhet må ha vært betraktelig større. En foreløpig rapport, oversatt til engelsk, kom den 30. april 2002 i Pravda.ru. En langt fyldigere og mer oppdatert rapport kom på engelsk den 6. august 2012, 120 Million Year Old Map Discovered: Proof Of Advanced Ancient Civilization.
Personen som oppsporte kartfragmentet, og som frem til sin død i 2012 har fremstått som den fremste talsperson når det gjelder forskningen på det, var Alexander Nikolaevich Chuvyrov. Han hadde doktorgrad i fysikk og matematikk, og var professor ved Bashkir State University. Etter ett års leting sammen med et team av hans studenter fant de kartfragmentet i 1999 ved landsbyen Chandar i Nurimanov-regionen. Bakgrunnen for letingen var nedtegnelser og rapporter som går tilbake til 1600- og 1700-tallet, funnet i offentlige arkiver, som forteller om russiske forskningsekspedisjoner som undersøkte ca. 200 objekter – store hvite tavler med uidentifiserte tegn og mønstre – nær landsbyen Chandar.
Tavlen, som ble gitt navnet ”Dashkas stein”, er 148 cm høy, 106 cm bred, og 16 cm tykk. Den veier noe over ett tonn. Analyser av tavlen viser at den består av tre lag. Det nederste laget, som danner basen, er 14 cm tykk og består av den hardeste dolomitt. Det midtre laget er kanskje det mest interessante, bestående av silikatmineralet diopsid. Teknologien som har skapt dette laget er ennå ukjent for den moderne vitenskap. Det øverste laget, 2 mm tykt, har en beskyttende funksjon, og består hovedsakelig av kalsium og porselen. Relieffkartet er laget med ukjent teknologi, men må ha blitt laget av en maskin med presisjonsredskaper.
Estimeringen av tavlens alder er basert på to sneglehus som under eksaminasjonen ble funnet på dens overflate. Det ene sneglehuset ble identifisert som Navicopsina minitus tilhørende Gyrodeidae-familien (mer kjent som familien Naticidae Guilding, 1834). Denne familien antas å være max. 200 millioner år gammel. Det andre sneglehuset ble identifisert som Ecculiomphalus Princeps tilhørende underfamilien Ecculiomphalinae (mer kjent som familien Ophiletidae Koken, 1907). Denne sneglefamilien ble av kartteamet datert til ca. 120 millioner år, mens konsensus er at den døde ut lenge før dette. Kartteamet valgte, som en arbeidshypotese, å datere kartet til ca. 120 millioner år pga. det ene sneglehuset. Det ble også oppgitt en annen begrunnelse for denne arbeidshypotesen, nemlig at kartet trolig ble laget da den magnetiske nordpolen befant seg i Frans Josefs land, en russisk øygruppe i Nordishavet, hvilket angivelig var situasjonen for eksakt 120 millioner år siden.
Fragmentet av 3D-relieffkartet har som målestokk 1:1,1 km. Et tverrfaglig team av russiske og kinesiske spesialister greide sammen å identifisere eksakt det geografiske området i Ural-regionen som fragmentet dekker. Kartet viser at gigantiske ingeniørarbeider har formet landjorden, inkludert store dammer og et kanalnettverk som totalt har hatt en lengde på ca. 12.000 km. Disse ingeniørarbeidene overgår hva mennesket kunne ha fått til med dagens teknologi. Kartet inneholder også inskripsjoner i et hieroglyfisk-syllabisk språk av ukjent opprinnelse. De som har laget kartet må nødvendigvis ha hatt tilgang til lufttransport.
Kartfragmentets størrelse kombinert med tidligere nedtegnelser om ca. 200 lignende fragmenter har resultert i en hypotese om at det fullstendige kartet var et verdenskart. I så fall vil det totale antall lignende fragmenter være 348, og størrelsen på det fullstendige kartet vil være 340 x 340 meter! Man antar at det fullstendige kartet befant seg i et juv i Gora Sokolinaya, et fjell i Sverdlovsk-regionen.
Kartet befinner seg nå hos Moscow State University, og The History of Cartography Project ved University of Wisconsin skal ha engasjert seg. Pr. august 2013 har det ikke lykkes undertegnede å få bekreftet nærmere detaljer herom, eller om akademiske artikler har blitt skrevet.
Andre artefakter angivelig minst 90 millioner år
Termen Out-of-place artifact inkluderer bl.a. artefakter og produkter av teknologi som er eldre enn Homo sapiens (Wiki: Out-of-place artifact). Slike artefakter får konvensjonelle forskere og historikere til å vri seg som meitemark i saltsyre. De fleste foretrekker å glemme og fortrenge at de noensinne har hørt om slike artefakter. Wikipedia er uvilsomt verdens beste encyclopedia, men når det gjelder kontroversielle emner er det alltid det konvensjonelle og offisielle perspektivet som får dominere. Mange av eksemplene som nevnes i Wiki-artikkelen over er derfor verdt å studere nærmere.
Minst tyve artefakter har siden 1850-tallet blitt funnet innestengt i kull, hvilket indikerer en svært høy alder, ofte flere hundre millioner år. Flere artikler har blitt skrevet som kort oppsummerer noen av disse funnene, som:
- 300 Million Year Old Machinery Found In Russia (Higher Perspective, 2013).
- James Donahue, Impossible Stuff Found In Coal And Rock.
- Prehistoric Smelting Technologies and Mining Activities (kap. 3 i Zhengjian Book Series Removing the Veil from Prehistoric Civilizations).
Kristne som fremmer kreasjonisme bruker disse artefaktene som argument for diverse bibeltolkninger, hvilket vi her ikke forholder oss til. Det faller også utenfor denne artikkelens rammer å evaluere disse funnene og ekskludere mer prosaiske forklaringer. Her nevnes to eksempler på slike artefakter funnet begravd i kull eller stein:
– Tannhjul funnet i kullbit i Vladivostok, 2013. Kullets antatte alder: 300 millioner år. Kilde: 300-million-year-old UFO tooth-wheel found in Russian city of Vladivostok (Voice of Russia, 19. januar 2013).
– Vase i sølv- og zinklegering funnet i Dorchester, Massachusetts (Wiki: Dorchester Pot). Hva som fikk zetaene til å spesifisere at de intelligente reptilene verdsatte, av alle ting, ”blomstrende ranker” er uklart, men det kan ha vært en referanse til Dorchester Pot som hadde inngraverte design av både blomster og ranker. Basert på alderen til Roxbury Conglomerate, som vasen skal ha vært begravd i, må den være minst 500 millioner år gammel. Vasen ble utstilt på en rekke forskjellige muséer, hvilket indikerer at selv eksperter må ha funnet vasens tilblivelse et mysterium. Vasen forsvant til slutt, sporløst borte, hvilket ifølge Däniken og Sitchin er regelen snarere enn unntaket når det gjelder artefakter som ikke passer inn i historikernes verdensbilde.
Lever dinosaurer i dag?
a) Lever en Tyrannosaurus-lignende art i Arnhem Land (Australia)?
Peter James Theiss har i et bloggnotat oppsummert mange observasjoner og rapporter fra 1922 til 1985 som indikerer at en art tobent rovdinosaur, på de innfødtes språk kalt Burrunjor, lever i Arnhem Land, Does a T-Rex lurk in Australia’s outback? (Dinoplaza, 2010).
Arnhem Land byr på et eksotisk og mystisk landskap, der aboriginerne har holdt til i over titusen år (Wiki: Arnhem Land). Rolf de Heers underholdende og originale spillefilm fra 2006, Ten Canoes, er innsspilt i dette landskapet, der bare aboriginere ble brukt som skuespillere.
Når man ser nærmere på observasjonene og rapportene som har blitt oppsummert av Theiss, og midlertidig ekskluderer dem som direkte omtaler en slags tyrannosaur, står vi igjen med følgende:
- Et dyr som er 6-10 meter høy.
- Dyret går på to, og har en lang, kraftig hale.
- Alle beskrivelsene av fotavtrykk er samtemte i at foten har tre tær. Her er to mer detaljerte beskrivelser av fotavtrykket: “In 1950, Jack Peckham, a buffalo shooter, spots some 38 cm footprints of a three toed bipedal animal in Arnhem Land.” ”In 1980, at the Kamuna district, Max Field found a trackway of 50 footprints. The inner toe (37 cm) is longer than the outer ones (10 cm) as in dinosaurs.”
- Et dyr stort og sterkt nok til å jakte på, lemleste og drepe kveg.
Hvilke rovdyr har Australia som oppfyller disse kriteriene? Skal vi følge evidensen, med fare for å bli beskyldt for å ha lest for mye Tarzan, eller skal vi igorere og undertrykke samstemte observasjoner gjennom 60 år?
b) Lever en sauropod i de kongolesiske sumpskoger?
Mye tyder på at en plantespisende semi-akvatisk sauropod holder til i innsjøene i Likouala sumpskogene på begge sider av Kongo-elven (Wiki: Mokele-mbembe). Navnet sauropod ble lansert i 1878 på en gruppe kjempedinosaurer med elefantlignende kropp og ben, men med girafflang hals og like lang hale. Innenfor gruppen av sauropoder nevnes gjerne slekten Apatosaurus (tidligere kalt Brontosaurus) som en akseptabel spesifikasjon av beistet i de kongolesiske sumpskoger. De innfødte pygméene kaller arten for Mokele-mbembe (uttale: mau-kí-li mem-bi). Dette navnet har i Lingala-språket flere betydninger, bl.a. ”den som stopper elvenes flyt”. Fra 1976 til 2012 har ca. 25 ekspedisjoner til Sentral-Afrika blitt gjennomført der ett av delmålene har vært å finne og dokumentere Mokele-mbembe. Resultatet har vært svært magert når det gjelder direkte bevis, vi har f.eks. ikke fått et eneste brukbart bilde. De innfødtes øyevitneskildringer, samlet inn siden 1909, har imidlertid hatt en konsistent kjerne som indikerer en sauropod og som utelukker feiltolkninger av kjente arter som f.eks. elefant eller flodhest.
Kongo-elven, som er opptil 15 km bred og er Afrikas nest største elv etter Nilen, utgjør størstedelen av grensen mellom Republikken Kongo på vestsiden og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) på østsiden. Likouala sumpskogene dekker et stort område på begge sider av elven, så det er naturlig å skille mellom de vest-kongolesiske sumpskoger og de øst-kongolesiske sumpskoger. Totalt utgjør de kongolesiske sumpskoger et areal på ca. 124.000 km2, hvilket er større enn arealene til Spania og Frankrike til sammen. Mye av dette arealet er nærmest ugjennomtrengelig jungel, og biologisk er dette en av de minst kjente økoregionene i verden. Artsmangfoldet antas å være relativt lavt, særlig av store virveldyr. Blant de store virveldyrene er skogselefant, skogsbøffel, lavlandsgorilla og sjimpanse.
– Artsbeskrivelse. Selve kroppen skal være på størrelse mellom en flodhest og en elefant. Kroppen skal være hårløs, det finnes ingen beskrivelser av hår. Dyrets farge beskrives hovedsakelig som rødbrun, med et spekter fra grå til brun. Angivelsene av halsens lengde varierer fra 1,5 til 3 meter; det samme gjelder for den kraftige halen. Beskrivelsen av halsen og halen er alene nok til å utelukke feiltolkninger av f.eks. elefant eller flodhest. Fotavtrykkene har en temmelig rund form, fra 30 til 90 cm i diameter, og med markering av tre klør. Avstanden mellom sporene er 2,1 – 2,4 meter. Ifølge pygméene består kostholdet primært av Malombo-planten (Landolphia mannii og Landolphia owariensis). Da pygméene ble vist illustrasjoner av forskjellige dyr, både levende og utdødde, mente de at illustrasjonen av sauropoden Diplodocus matchet best.
– Ekspedisjoner. Wiki-artikkelen Mokele-mbembe har den beste oppsummeringen av alle ekspedisjonene til Sentral-Afrika på jakt etter en sauropod. Det er naturlig å begynne i 1909, da to kilder uavhengig av hverandre dette året tolket de innfødtes observasjoner i retning av en dinosaur. Den ene kilden var beretningen til løytnant Paul Gratz. Den andre kilden var boken Beasts and Men av den berømte storvilltjegeren Carl Hagenbeck. De to kildene skapte en mindre sensasjon i massemedia i Europa og Nord-Amerika. Den første detaljerte og grundige beskrivelsen av sauropoden ble gitt i 1913 av den tyske kaptein von Stein zu Lausnitz. Han hadde samlet de historiene han hørte fra de innfødte, og ga følgende oppsummerende beskrivelse som først ble publisert i en bok fra 1959 av Willy Ley:
“Dyret sies å være brungrå i fargen, med glatt hud, og i størrelse tilnærmet en elefant, i det minste en flodhest. Dyret sies å ha en lang og svært fleksibel hals, og bare én tann men en svært lang en; noen sier det er et horn. Noen få har omtalt en lang, muskulær hale, lignende den til alligatoren. Kanoer som kommer nærme sies å være dømt; det sies at skapningen umiddelbart angriper fartøyene og dreper dem ombord, men uten å spise deres kropper. Skapningen sies å leve i huler som har blitt vasket ut av elven i leiren ved elvebreddene i skarpe svinger. Det sies at skapningen klatrer opp til elvebreddene selv på dagtid for å lete etter mat; dens kosthold sies å bestå utelukkende av planter. Dette trekket er i konflikt med en eventuell myteforklaring. Den foretrukne planten ble vist meg, en slags liane med store hvite blomster, med en melkeaktig saft og eplelignende frukter. Ved Ssombo-elven ble jeg vist en sti som sies å ha blitt laget av dette dyret på sin matleting. Stien var fersk og det var planter av den beskrevne typen i nærheten. Men da det var for mange spor av elefanter, flodhester og andre store dyr var det umulig å isolere et bestemt spor med en viss grad av sikkerhet.”
Vi hopper frem til 1976, da James H. Powell Jr. – oppdagelsesreisende og krokodille-ekspert – dro til Gabon for å studere krokodiller og undersøke nærmere ryktene om Mokele-mbembe. Han traff flere øyevitner av en skapning de kalte nyamala. Da Powell viste de innfødte illustrasjoner av forskjellige dyr, både levende og utdødde, mente de at illustrasjonen av sauropoden Diplodocus matchet best med nyamala. Powell returnerte til den samme regionen i 1979, og traff flere øyevitner og hørte nye fortellinger on nyamala. Han konkluderte at nyamala må være identisk med Mokele-mbembe.
I februar 1980 gjennomførte Powell sin tredje ekspedisjon til Sentral-Afrika, denne gang sammen med biologen og kryptozoologen Roy Mackal til Likouala sumpskogene. Igjen pekte de innfødte på illustrasjoner av en sauropod da de skulle angi hva Mokele-mbembe ligner mest på. Mackal og Powell ble intervjuet både før og etter ekspedisjonen i TV-programmet Arthur C. Clarke’s Mysterious World. Powell døde i 2011; kryptozoologen Loren Coleman har skrevet nekrologen Mokele-Mbembe Expedition Leader Laid To Rest. Mackal foretok en ny ekspedisjon til Likouala i 1981. I 1982 grunnla Mackal, sammen med Richard Greenwell og den belgiske zoologen Bernard Heuvelmans, the International Society for Cryptozoology. Mackal utga i 1987 en bok om sine eventyr i de kongolesiske sumpskoger, A Living Dinosaur: In Search of Mokele-Mbembe.
I de kommende årene ble store og små ekspedisjoner, profesjonelle og amatørmessige, arrangert fra Europa, USA og Japan. Flere av dem nådde frem til ferskvannsinnsjøen Lake Tele som synes å være ”a hot spot” for observasjoner av sauropoden. Wildlife Conservation Society fant i 2006-07 ingen sauropoder ved Lake Tele, og var vel heller ikke på utkikk etter dem, men til alles overraskelse oppdaget de at ca. 125.000 lavlandsgorillaer holder til i området rundt innsjøen (se CNN.com/World, More than 100,000 rare gorillas found in Congo). Dette er over dobbelt så mange lavlandsgorillaer som man trodde fantes totalt i verden.
I de siste årene har en rekke web-artikler og bøker blitt skrevet om Mokele-mbembi:
- Redmond O’Hanlon utga i 1996 den selvbiografiske boken Congo Journey.
- William J. Gibbons, kreasjonist og oppdagelsesreisende, fikk i 2010 utgitt boken Mokele-Mbembe: Mystery Beast of the Congo Basin.
- Rory Nugent, oppdagelsesreisende, fikk i 2011 utgitt boken Drums Along the Congo: On the Trail of Mokele-Mbembe, The Last Living Dinosaur.
c) Nessie: Hvilken dyreklasse?
Nessie har fått mye oppmerksomhet siden den dukket opp i massemedia i 1933 [Wiki(no): Nessie; Wiki(eng): Loch Ness Monster]. Mange bøker har blitt skrevet om denne skapningen. For å nevne en av dem, Henry H. Bauer – professor emeritus i kjemi og vitenskapelige studier samt sjefsredaktør 2000-2007 for Journal of Scientific Exploration – fikk i 1986 utgitt boken The Enigma of Loch Ness: Making Sense of a Mystery.
Men hvilken dyreklasse tilhører Nessie? Én av teoriene er at denne skapningen er en svaneøgle (plesiosaurus). Hvis dette stemmer, er Nessie ingen dinosaur. Plesiosaurer og dinosaurer tilhører begge underklassen Diapsida, men herunder tilhører de hver sine infraklasser. La oss se hva zetaene har å si om denne skapningen, i ZetaTalk-notatet Loch Ness Monster (1995):
“Nessie er overhode ikke noe monster, men en fredsommelig kjempe som ikke er mer aggressiv enn sjøkuene. Denne arten finnes mange steder på kloden, men har bare fått oppmerksomhet i små innlandssjøer. Er dette en ferskvannsart? Ja, men den kan også tilpasse seg brakkvann. Nessie ble innestengt i Loch Ness under en jordskorpeforskyvning, som gjerne resulterer i at [jordskorpen] løftes opp over havnivå noen steder, og andre steder presses ned under bølgene. Skapningen, på denne måten fanget, fortsatte med sitt normale liv: Gumle på planter og fisk, og noen ganger stikke hodet over vannets overflate for å sjekke om det er noe mer å gumle på. Nessie er nesten blind, og baserer seg på luktesansen, som under vann er sensitiv for kjemikalier i vannet, men som i luften fanger opp små partikler som bæres av brisen. Kunne Nessie komme ut av innsjøen og bevege seg rundt på land? Neppe. Denne skapningen trenger vann for puste, den har gjeller langs sidene, og den kan således ikke bringe mer enn hodet ut av vannet.”
Dersom Nessie bare kan puste under vann og dermed må legge eggene sine i vann, kan Nessie pr. definisjon ikke være en amniot. Hvis Nessie ikke er en amniot, kan hun verken være krypdyr (reptil, øgle) eller amfibie, men må tilhøre de vannlevende virveldyr (fisk). Blant fiskene vil Nessie da trolig tilhøre kjøttfinnefiskene, som ga opphav til de landlevende virveldyrene.
* * *
Vi avslutter denne artikkelen med et svar som zetaene ga i ZT Chat 12. juni 2010 på et spørsmål om Acambaro-figurinene:
“Dinosaurer lever samtidig med mennesket i dag: Ute i bushen i Australias ørkener har store øgler som springer på bakbena blitt sett; i elvene i Australia har noe som ligner på Nessie blitt sett, og selvsagt i Skottland der Nessie holder til. [Antatt] utdødde fiskearter blir noen ganger hentet opp fra dypet, og krokodillen og kakerlakken er like gamle. Hva som kvalifiserer til betegnelsen ”utdødd” er i sinnet og minnet til mennesket, og det moderne menneske har bestemt seg for at store skapninger så som monsterstore øgler umulig kan være deres samtidige. For en skremmende tanke! Da det moderne menneske har vraket denne muligheten, for komfortens skyld, må bevisene også vrakes.
Levde dinosaurene i dette fjerne ørkenområdet i Mexico så nylig som for 3.600 år siden, eller det dobbelte herav, for 7.200 år siden? Mammuten døde ut for bare 3.600 år siden på øyer som nå ligger innenfor den arktiske sirkel, så dette er faktisk meget mulig, ja. Ved hver jordskorpeforskyvning er det klimaendringer, der de overlevende arter etterpå migrerer til regioner der det det nye klimaet og matkildene passer dem. De gjenværende mammutene ble forflyttet inn i en region så kald og ubeboelig at de ikke klarte å migrere før de døde ut. Acambaro-regionen var ikke i fortiden ørken slik som i dag. Regionen var frodig og et godt habitat for dinosaurer som hadde blitt tvunget til denne regionen pga. endringer i sine omgivelser. Da denne regionen plutselig ble ørken, døde de ut, men ikke før de hadde blitt udødeliggjort gjennom kunstverkene til de innfødte folkene fra den tiden.”
Kilder og ressurser
Conway, John [ed.] (2012) All Yesterdays: Unique and Speculative Views of Dinosaurs and Other Prehistoric Animals. 100 s., 24 $.
Csotonyi, Julius T. [Paleo-artist]. Evolutionary Routes. Web-base med spennende tekster og mange fantastiske illustrasjoner.
Gibbons, William J. (2010): Mokele-Mbembe: Mystery Beast of the Congo Basin. 272 s.
Mackal, Roy P. (1987): A Living Dinosaur: In Search of Mokele-Mbembe. 340 s.
Myhre, Rolf Kenneth: Dinosaurer og mennesker i interaksjon. Nyhetsspeilet, 2010.
Nugent, Rory (2011): Drums Along the Congo: On the Trail of Mokele-Mbembe, The Last Living Dinosaur. 268 s.
Switek, Brian: Artists Bring Dinosaurs Back to Life. Smithonian.com, 8. august 2012.
Switek, Brian: How I Learned to Stop Worrying and Love Dinosaurian Oddities. Smithonian,com, 30. november 2012.
Switek, Brian: The Most Exciting (and Frustrating) Stories From This Year in Dinosaurs. Smithonian.com, 14. desember 2012.
Theiss, Peter James: Does a T-Rex lurk in Australia’s outback?. Dinoplaza, 29. oktober 2010.
White, Steve [ed.] (2012): Dinosaur Art: The World’s Greatest Paleoart. 188 s. 24 $.
ZetaTalk:
* Loch Ness Monster (1995).
* ZT Chat 12. juni 2010. Om Acambaro-figurinene.
* ZT Chat 27. juli 2013. Om de intelligente dinosaurene med intelligens og sivilisasjon.
* Dinosaurs among Us. Video-snutt produsert av Nancy Lieder. Aug. 2013.
Frontbilde
Richard Dobbs: Gallery.
************************************
Her et utdrag fra “Northern Light” under Steigan.no. Gå til originalen for å få med deg linkene!
“I år 2000 fant paleontologene Dr. Mary Schweitzer og Jack Horner et komplett T.Rex skjelett i Montana Badlands. Lårbenet med gips emballasje ble for tungt for helikopteret så Horner bestemte seg for å dele det. Schweitzer oppdaget at tverrsnittet viste at det var en gravid hunn, hun kjente det igjen fra fugler.
I laboratoriet tok Schweitzer en skive av lårbenet og la det i en oppløsning som skulle oppløse de ytre lagene av mineralene, men oppløsningen var for sterk, og alle mineralene ble oppløst. Til sin store forbløffelse oppdaget Schweitzer at når mineralene var borte, fant hun bindevev, blodårer og til og med blodceller, gjentatte forsøk ga samme resultat.
Hvordan kan bløtdeler til og med blodceller være intakt etter 65 millioner år? Og det i store nok mengder til at de kunne dateres med C14 metoden? Her begynner det som er enda mer sensasjonelt, for C14 dateringene ga en alder på ca 35 000 år. Det er en veldig forskjell fra 65 millioner år, som skal være alderen på de geologiske lagene eller strata som fossilet ble funnet i.
Schweitzer og Horner ble straks utsatt for kraftig kritikk, med påstander om forurensning av prøvene, at det biologiske materialet var biofilm etc. Men gjentatte forsøk har gitt samme resultat for fossiler av andre dinosaurer.
En annen paleontolog Mark Armitage 1 fikk sparken fra sitt universitet for å ha funnet bløtdeler i dinosaurfossiler. Han ble beskyldt for å være kreasjonist og spre religiøse tekster til sine studenter. Han gikk til sak mot universitetet, og vant rettsaken 1. Han fant selv biologisk materiale som kunne C14 dateres i et horn fra en dinosaur 1.
Mary Schweitzer lanserte en teori 1 for noen år siden om at jern i blod kan konservere biologisk materiale, men dette blir blankt avvist av bla Mark Armitage 1, som mener det er umulig at biologisk materiale kan vare mer enn noen titusener år, langt ifra så mye som en million år. Saken har selvfølgelig fått stor oppmerksomhet fra kreasjonist bevegelser, som mener det beviser “Young Earth” teorien.
Så klart de etablerte vitenskapene motsetter seg disse funnene. For eksempel, hvordan kan naturlig seleksjon og evolusjon være mulig med en alder på bare titusener av år for dinosaurer? Mennesket skal jo være ca 250 000 år? Det er klart at det setter alt på hodet, så det er ikke rart at saken nedtones av det vitenskapelige etablissementet.
For de som er interesserte og vil vite mer, så gir søkeordene soft tissue in dinosaur bones tilgang til en mengde informasjon om dette også på YouTube.”
https://forum.steigan.no/t/blotdeler-funnet-i-dinosaur-fossiler-sensasjonen-fa-har-hort-om/2739
Resultatet av de falne englers verk var både nefelins og dinosaurer. Det eksisterte endatil avkom der opphavet var falne engler og dyr. Vår fortid var i en kortere periode rett ut dyrisk for å si det sånn. Hvorfor kom de og hva var hensikten? Det var ganske enkelt den makt og posisjon det gav dem, og deres ubegrensede tilgang på eksperimentell seksuell nytelse og DNA-manipulering. Hvem har vel ikke eksempelvis ikke ledd av disse figurene man får kjøpt av menneskikkelser med kjempesvære erigerte peniser i eksempelvis Hellas. Dette var ikke fantasi, men virkelighet. Som det står skrevet: De hadde lemmer som hester…………….
Her er det mye som i dag kan virke utrolig, men som en gang var høyst reellt.
Kan kommentarene snart bevege seg i retning av dinosaurer?
Som det fremgår av den tematiske listen over alle mine NyS-artikler, har jeg nok av artikler der anunnaki/nefilim er mer naturlig å diskutere i tilhørende kommentarfelt:
http://www.nyhetsspeilet.no/2012/07/rolf-kenneths-artikler-tematisk-ordnet/
Jeg har også en egen artikkel om Pye’s Star Child Skull:
http://www.nyhetsspeilet.no/2011/12/starchild-skull-dna-testet-ikke-fra-jorden/
Jeg tror heller ikke på Nibiru myten. Det er det absolutt svake punkt i Stchins verk. En bebodd planet med bane som nesten kræsjer med jorda for deretter ta en runde uti kuiperbeltet?? Hvordan skulle den ha levelige temperaturer? Alle spådommene fra Zeta-talk som har slått så grusomt feil ang. planet x, gjør at jeg også klassifiserer zeta-talk som Zeta-shit. Men intervensjons paradigmet er i sin minste utgave ganske så smått. Det gjelder kun å bevise at EN gang har vi mottatt besøk som har gjort seg veldig gjeldende. Da må vi implisitt også akseptere at der finnes sivilisasjoner andre steder og at de kanskje kan finne på å komme tilbake.
Det fulle intervensjons paradigmet derimot skulle ha detaljert oversikt over hvem som har kommet hit, og når og hva slags skapninger de har forårsaket på jorda. Det sier seg selv at dette er en oppgave uten sidestykke som jo heller ikke vil bli tatt på alvor før paradigmet i sin minste utgave har begynt å bli akseptert.
Derfor tar jeg ikke det så tungt at Lloyd Pye snubler i noen temaer. Uansett er det hodeskallen til en av disse grå zetiene som han bryr seg mest om i dag.
Og spør du meg ser den unektelig troverdig ut, samt hva forskningsresultatene sier om den. Han og Brien Foerster (hiddenIncaTours.com) samarbeider også om dna prøver av noen av de store hodeskallene fra søramerika. Dessverre har jeg ikke sett noen resultater fra disse ennå. De blir gjerne kalt Annunaki og eller nefilim. Min forståelse av disse begrepene er at Annunakiene er de originale besøkende, mens nefilim er avkom av disse og jordboere.
Jeg har ikke skjønt at Pye mener det fantes humanoider som var smartere enn oss, bare at de var og er smarte nok til å unngå oss.
Det er mange andre videoer av Pye på youtube inkludert en fersk hvor han forteller om sin kreftdiagnose. Så han forsvinner muligens for godt.
Hva fungerer som bevis i denne sammenhengen? Og er det egentlig bevis man vil ha? Jeg ser altfor ofte at folk ignorerer alle gode argumenter men henger seg veldig gjerne opp i detaljer som ser tvilsomme ut, men som ikke egentlig har har så stor betydning i saken.
For meg er det vår manglende historie, det at menneskeheten begynner så plutselig for 5-7000 år siden som er det avgjørende. Men selvfølgelig oldtidskulturene og all den arkeologien som har vært gjort gjør da inntrykk også.
Paradigmet om menneskets opprinnelse og jordens historie er sørgelig akterutseilt. Bibelen, og Darwin er stort sett de rådende. Jeg synes at Lloyd Pye er kommet langt i vise det nye paradigmet. Hvilket går ut på at jordens historie er tuklet med av langveissreisende. Intervention paradigmet. Alt jeg har sett og hørt av Pye har vært umåtelig intressant og anbefales.
http://www.lloydpye.com/
Everything you know is wrong
http://www.youtube.com/watch?v=pe6DN1OoxjE
Den kambriske eksplosjon kan regelrett sees på som bevis for terraforming. Jorden utviklet seg uffattelig sakt inntil det plutselig eksploderer av arter. Derfor er det mere plausibelt at disse artefaktene funnet i kull ikke har så mye med dagens menneske å gjøre eller med dinosaurene, men de (artefaktene) har vært lagd av mislykkede kolonister som døde ut eller dro tilbake hvor de kom fra.
Om verden får forståelse for dette paradigmet så vil vi gå i møte med en ny tid i historien som ikke lar seg forbause eller slå seg ut pga tilsynelatende anakronismer. Deretter vil historikerne ha langt bedre kår.
Jeg synes Bibelens historie blir mere lesverdig når man ser at de 7000 siste år har vært preget av en jevn og kontinuerlig befolkningseksplosjon – spesiellt blant folkene som sogner innunder boka. Så hva var det som skjedde da? Og ble det gjentatt flere ganger, mens historien bare forteller om ett par? Ville Abraham skape en en helt ny rase som skulle overvinne de andre, og i mangel på rase distinksjoner så kom han på den syke ide omskjæring? Slik at de skulle vite hvem som tilhørte den nye rase? Og fikk Abraham noen genetisk hjelp til sitt projekt?
Det «nye» paradigmet til Lloyd Pye det Sitchin annunakier,
Niburu står sentralt er etter min mening feil.YouTube-videoen
med Lloyd Pye er for så vidt interessant, og starter ut i fint
driv med å tilbakevise Darwin og vitenskapens teorier om menneskets
opprinnelse og utvikling. Når han kommer til humanoider er jeg
mer skeptisk etter som hans utgreiinger innholder noen motsetninger
og lite troverdige påstander. Sporfra mastodonter finnes helt klart,
og at disse humanoidene var/er 5-10 ganger sterkere enn oss mennesker
er en grei slutning ut fra beinbygning. At de skulle være mer
intelligente og smartere enn oss, men mangler språker mer enn underlig.
At videre det fantes krysninger av disse og mennesker i Russland som
kunne snakke erogså underlig. At de lot seg holde som sex-slaver er
videre mer enn underlig.Når man så kommer til historien om annunakienes
ankomst og deres grunn for å besøke oss faller det hele sammen som et
korthus. Her søker man å lage en historie der basis ligger i at de kom
her for å utvinne gull for å reparere deres egen hjemlige atmosfære.
Så hvorfor gadd de besøke oss med vår sørgelig dårlige forekomst av gull,
når de kunne finne gull i overflod annetsteds? Alt gull som er utvunnet
på vår arme jord så langt . Man anslår at det er utvunnet rundt
158 000 tonn gull gjennom tidene. Hvis alt gullet i verden ble samlet
og smeltet om til en enkelt massiv klump, ville det utgjort en kube med
20,2 meter lange sider. Kuben ville hatt en verdi på cirka to milliarder
dollar¬, eller 13 milliarder norske kroner.Det er lite gull på Jorda.
Det er en av grunnene til at vi setter så høy pris – metaforisk og faktisk
– på det glitrende metallet.Gull er uhyre vanskelig å lage, fant alkymistene
ut på 1600-tallet. Det trengs mye større krefter til enn det vi har her på
jorda, og alt gullet som finnes her hos oss ble dannet der ute i universet
før planeten vår engang eksisterte. Det finnes planeter/exoplaneter
der ute som består av nesten rent gull! En nylig observasjon antyder nå at
gammaglimt – verdens kraftigste energiutblåsning – kan være et resultat av
at to forhenværende supernovaer kolliderer med hverandre.Slikt ser vi ikke
hver dag, selv ikke i det uendelig store universet. Eksplosjonen forskerne
har sett kan ha skapt nok gull til at du kunne laget ti måner av det,
beregner de. Til sammenligning har vi bare utvunnet noe mellom 100 000 og
200 000 tonn gull gjennom hele menneskehetens historie.
Nei – det var ikke annunakier, det var nefilims som besøkte vår jord.
De haddeselvfølgelig all kunnskap om universet og dets tilblivelse.
Ikke så rart at de kunne fortelle den samme historien som man finner
i skapelsesberetningen i Bibelen, og heller ikke så underlig at
De fant det opportunt å pynte litt på den, slik at den passet best
mulig inn i deres egentlige hensikt med sitt besøk her.
I tilfelle noen føler seg fristet, kommentarer basert på bibelbasert kreasjonisme eller bibelbasert tidshorisont er ikke velkomne. Slike kommentarer sletter jeg umiddelbart.
Men jeg kan altså skrive en kommentar basert på Illiuka og Zeta-talk. Slik som de kommentarene på din andre artikkel “Dinosaurer og mennesker i interaksjon (8 kommentarer). Forstå det den som kan.
Den kognitive utvikling, og dermed utviklingen i verdenbilder, går fra prerasjonell (magisk-mytisk) til rasjonell til transrasjonell. Det kristne verdensbildet er prerasjonelt, hvilket the average Jack and Joe forlot på en naturlig måte på 1700- og 1800-tallet. At noen fortsatt henger igjen i dette verdensbildet er ikke et problem for meg, men de får altså ikke fronte dette verdensbildet under mine artikler.
Denne kommentaren er ikke ment som en invitasjon til å diskutere kognitiv utviklingspsykologi; som det forøvrig finnes nok av fagbøker om for dem som er interessert. Amen.
:-)
Du er glad i å bruke denne første setningen din her. Siden du skriver nøyaktig det samme ved flere anledninger må du vel kanskje ha lagret den for bruk ved passende anledninger. Nå skal ikke jeg ta opp temaet psykologi, selv om det hadde vært fristende her. Men erkjennelse, oppfatning og tenkning som du skriver om er vel neppe så rett fram og allmenn som du synes å mene her. Hvis man skal følge logikken din vil den naturlige konsekvens bli at også ditt “rasjonelle” verdensbilde også vil være gått ut på dato i en gitt fremtid – eller hva?
At du foretrekke zetaer og lignende fremfor Gud er jo en personlig sak, men siden du synes å ha aversjon mot sistnevnte og endatil nekter argumentasjon på trykk som inneholder meningsmotstanderenes livssyn er slett ikke bra – der er jeg enig med FighterForTruth. Dette handler om respekt, og det er noe man ikke kan kreve, men noe man eventuellt gjør seg fortjent til.
Bibelbasert argumentasjon slipper heller ikke til i akademiske diskusjoner relatert til naturvitenskapelige emner. Med andre ord: Man legger seg på et bestemt kognitivt nivå, og skroter alt som ligger under, eller er for fjernt for, dette. Samme prinsipp gjelder her, dvs. under mine artikler.
RKM – ærlig talt – sitter du og skriver med sylapper?
På hvilket kognitivt nivå befinner disse zetaer seg da?
Og i hvike akademiske, vitenskaplige fora slipper du til med disse zetaene?
Mennesker og dinosaurer levde samtidig. Dette er dokumentert flere steder, blandt annet i Paluxi River i USA der man har fotavtrykk av mennesker og dinosaurer i samme sedimentlag. Her ligger det nyere sedimentlag over disse, og videre utgravninger viser med all tydelighet at dette er reellt. Man har i den senere tid funnet mykt beinvev fra dinosaurer som vitenskapen påstår ble utryddet for hundre(r) millioner år siden. Enten er menneskeheten SÅ gammel, eller så er dinosaurene ikke SÅ gammel. “Vitenskapen” har fortalt oss at dyre- og plantelivet er millioner av år gammelt fordi men trenger en nærmest uendelig tid for at utviklingsteorien skal bli spiselig. Kreasjonisme blir derimot noe helt annet og har ikke bruk for kreativ historieskrivning.
Dyrelivet på jorden er ikke gammelt nok til å ha kunne oppleve tektoniske plateforskyvninger slik at enkelte dyrearter har blitt isolert slik dise Zetaene dine sier/skriver. En slik påstand vitner om svært liten kunnskap på dette området og er nok en grunn til å kaste zetaene på skraphaugen der de hører hjemme. Jordskorpeforskyvninger tar millioner av år – det kan ikke sammenlignes med isflak som sprekker opp.
Teknologi og kunnskap var mye større før slik det fremkommer i noe av det du skriver her. Forklaringen er slett ikke så komplisert. Nefilims rådet jorden da de kom her, og de ble guder i “den gamle verden” fordi de imponerte menneskeheten med sin kunnnskap og sin “trolldom”. De koloniserte verden, og man finner spor etter dem i alle verdensdeler. De tuklet med dyrenes DNA og dette var grunnen til dinosaurenes oppkomst. Barna de fødte med menneskene var bastarder som vokste til kjemper og deres matkonsum var så stort at det hele utviklet seg til kannibalisme og verden ble totalt forvandlet fra før deres inntreden. De ble utslettet – ikke av en komet, men av oversvømmelse.
Den offisielle forståelsen av den nyligste jordskorpeforskyvningen, er at denne skjedde for 700.000 år siden.
Når det gjelder anunnakiene/nefilim, som jeg selv har skrevet bok om, dukket disse opp for noen hundretusen år siden:
http://www.rolfkenneth.no/Sit-00.html
Artefakter funnet i kull, og sivilisasjon som er eldre enn 1 million år gammel, har altså intet å gjøre verken med anunnakier eller Homo sapiens.
Jordskorpeforskyvning eller platetektonikk er en svart langsom prosess. Eksempelvis blir avstanden mellom det amerikanske kontinent og Europa et par cm større hvert år på grunn av prosesser i den midtatlantiske rygg. Så når du skriver at den nyligste jordskorpeforskyvningen skjedde for 700.000 år siden høres det ut som om dette er incidenter og ikke prosesser, og det medfører ikke riktighet.
Annunakier og nefilims er to vidt forskjellige ting, basert på to vidt forskjellige forståelser av hva dette egentlig dreier seg om. Jeg skal droppe å forklare mine synspunkter her i fare for at kommentaren min blir slettet. Leserene oppfordres derimot til å google begge deler og selv gjøre seg opp en mening om den saken.
år det gjelder artefakter av metall funnet i kull kan jeg ikke kommentere noe av dette da det ikke finnes allment kjente publikasjoner av dette som jeg har registrert (jeg vet ikke alt). Det jeg derimot kan si er at en vitenskaplig analyse av disse metallgjenstander vil kunne bekrefte eller sannsynliggjøre påstander som fremlegges i denne artikkelen. Denne metodikken har blandt annet vært brukt for å verifisere ektheten av gjenstander som påstås å være fra ulike tidsperioder.
Den engelske språkbruken ang. jordskorpeforskyvning er forvirrende, da de bruker termen ”pole shift” i tre forskjellige betydninger. Gitt Wiki-artikkelen ”Pole shift hypothesis” har vi litt rett og feil begge to:
http://en.wikipedia.org/wiki/Pole_shift_hypothesis
Da jeg nevnte 700.000 år, gjaldt det den offisielle tolkningen av hva geologene mener var den siste geomagnetiske reversering.
Ellers står det i Wiki-artikkelen:
”Pole shift hypotheses are not connected with plate tectonics, the well-accepted geological theory that the Earth’s surface consists of solid plates which shift over a fluid asthenosphere; nor with continental drift, the corollary to plate tectonics which maintains that locations of the continents have moved slowly over the face of the Earth, resulting in the gradual emerging and breakup of continents and oceans over hundreds of millions of years. Pole shift hypotheses are not the same as geomagnetic reversal, the periodic reversal of the Earth’s magnetic field (effectively switching the north and south magnetic poles).”
Dagens rådende akademiske syn er at raske/kataklysmiske jordskorpeforskyvninger IKKE har forekommet i Jordens historie, så der er vi enige i at Velikovsky og ZetaTalk har et annet syn. Begge behersket/behersker naturligvis den akademiske versjon, så det dreier seg ikke om manglende forståelse, men om faglig uenighet.
Angående Pole-shift
Dette KAN være en forklaring på innefrosne gressende mammuter i Sibir. Et plutselig pole-shift vil kunne endre klima overalt på jorden på no time. Livsbetingelsene endres så raskt at en rekke arter ikke kan overleve fordi de ikke er tilpasset det nye klima de plutselig befinner seg i.
Mennesker levde samtidig med dinosaurene. Bevisene finnes blandt annet i Paluxi river i USA. avtrykk av dinosaurer og menneskeføtter finnes i samme sediment. Dette kan ikke betviles siden man har tatt bort sedimenter i fortsettelsen av disse sporene, og de fortsetter på samme måte der. Jeg vet ikke hvem som bør vri seg som meitemark i saltsyre, men faktum er at enten er menneskene hundrer av millioner av år gamle, eller så dinosaurene ikke så gamle som geologene påstår med sine sirkelresonnement. Man har da vitterlig også funnet mykt beinvev fra dinosaurer som burde ha avlivet teorien om millioner av år for lengst. Men man bare snur seg en annen vei og later som ingenting.
Kunnskapen var en gang langt større enn hva våre vitenskapsmenn kan titulere seg med i dag. Nefilims (de falne engler) var i besittelse av en kunnskap vi ikke er i nærheten av å matche i dag.
Dyrelivet på jorden er ikke så gammelt som geologien, og ikke i nærheten av å ha kunne oppleve å ha blitt isolert av plateforskyvninger slik denne evindelige Zetatalk påstår. Når mammuter blir funnet innefrosset Sibir med gress i munnen kan dette ikke skyldes plateforskyvning, som er en uendelig langsom prosess. Dette skyldes helt klart et dramatisk klimaskifte som kan ha skyldes ting som polskifte eller solformørkelse og kulde på grunn av meteornedslag.