Starchild-skallen til venstre; Homo sapiens voksen kvinne til høyre. Begge er 900 år gamle og ble funnet sammen i en forlatt mexicansk gruvetunnel.
”The Starchild Skull”, som opprinnelig ble funnet i en gruvetunnel i Mexico ca. 1930, har i årene 1999-2011 vært underlagt et stort antall tester og analyser. Konklusjonene herfra er: 1) kraniet er 900 ± 40 år gammelt, 2) kraniet tilhørte antagelig en voksen person, 3) kraniets form er absolutt unikt hva angår medisinens nedtegnede historie over kraniofaciale anomalier; 4) kraniet viser ingen tegn til kraniofaciale syndromer, misdannelser eller kunstig deformering, 5) nDNA-analyse i 2010 viser at en betydelig prosentandel av det gjenvunde nDNA’et har ”ingen signifikant likhet” med noe kjent DNA på Jorden. 6) mtDNA-analyse i 2011 gir meget sterk indikasjon på at moren var utenomjordisk. Neste mål er å få hele genomet til Starchild gjenvunnet og sekvensiert, hvilket vil koste ca. 7 millioner dollar.
Starchild-skallen ble opprinnelig funnet av en 14-15 år gammel jente fra El Paso, Texas, ca. 1930 da hun besøkte noen slektninger i en landsby i Copper Canyon-regionen i Mexico, ca. 16 mil sørvest for Chihuahua. Et stykke av sted fra denne landsbyen oppdaget hun en forlatt gruvetunnel, som hun nysgjerrig begynte å utforske. På bakken inne i tunnelen fant hun et skjelett liggende på ryggen, normalt av utseende. Like ved fant hun en grav med et annet skjelett, som var preget av mange merkverdigheter og anomalier (avvik). Jenta gravde ned de to skjelettene under en delvis eksponert trerot ved en ravine. Da hun på forhånd hadde blitt advart mot å gå inn i områdets mange gruver og huler, valgte hun å ikke fortelle dette videre til sine foreldre eller lokalbefolkningen. Hennes plan var å donere de to skjelettene til hennes egen skole i El Paso. Men skjebnen ville det annerledes. De to neste dagene hadde styrtregn skapt en liten flom i ravinen som hadde skylt bort de to skjelettene. I noen busker fant hun imidlertid igjen de to kraniene og et løsrevet fragment av høyre overkjeve fra det anomale kraniet.
Hun bragte begge kraniene tilbake til sitt hjem i El Paso, der hun for resten av livet hadde dem som suvenirer fra sin Mexico-reise. Hun trodde det anomale kraniet representerte en eller annen naturlig misdannelse. Hun døde tidlig på 1990-tallet. De to kraniene ble i 1998 gitt til ekteparet Ray og Melanie Young fra El Paso. Melanie Young hadde vært spebarnssykepleier i 15 år, og kjente godt til de mange kraniofaciale misdannelser som nyfødte kan ha. Både antallet og typen av anomalier ved Starchild-skallen gjorde henne meget mistenksom. Denne skallen syntes ikke å være resultat av noen kjent menneskelig patologisk tilstand, eller kombinasjon av tilstander. Ekteparet Young bestemte seg for å få skallen analysert av eksperter, og ble anbefalt å oppsøke Lloyd Pye som hadde midler og kontaktnettverk til å lede et slikt prosjekt.
Lloyd Pye (født 1946) er en amerikansk privatforsker, forfatter av to romaner og to non-fiction, og foredragsholder. I 1968 tok han en universitetsgrad (BSc) i psykologi. Senere meldte han seg inn i militærvesenet, der han fikk lokale etterretningsoppdrag. I 1990 kom han over Sitchins bøker om anunnakiene fra Nibiru og ET-intervensjonsteorien, hvilket gjorde ham til Sitchin-fan (hans forsvar av Sitchin). Pye brukte stadig mer tid på studier omkring livets opphav, menneskets opphav og evolusjon, og hominoider (bigfoot, yeti osv.). I 1997 utga han boken med den provoserende tittelen Everything you know is wrong, der han sammenfattet sitt eget alternative syn på menneskets evolusjon.
I 1998 innledet Pye en foredragsturné som bragte ham over hele USA og inn i den vestlige delen av Canada. Han deltok på et titalls konferanser, ga mange radio-intervjuer, og pratet i flere TV-programmer (bl.a. The Learning Channel, National Geographic Channel, Extra, Animal Planet og The History Channel). I 1999 ble han så kontaktet av Ray og Melanie Young, som viste ham det anomale kraniet (Starchild-skallen) og ba om hans mening. Pye var overbevist om at skallen hadde tilhørt en Homo sapiens med en eller annen misdannelse, men sa at han ikke kunne være 100 % sikker. De spurte ham om han kunne få sin mistanke bekreftet av eksperter, et oppdrag han med glede aksepterte. Dette resulterte i dannelsen av The Starchild Skull Project i februar 1999. I de kommende 12 årene kom Pye til å investere mye tid, energi og penger på å initiere og følge opp vitenskapelig testing i USA, Canada og England.
Lloyd Pye
I 2004 ble et morfologisk studium av Starchild-skallen og den normale skallen utført av et team bestående av 11 spesialister, ledet av Dr. Ted J. Robinson som er pensjonert kraniofacial plastisk kirurg. Robinson hadde Starchild-skallen i sin bevaring i ett år, og fikk tillatelse til å gjennomføre alle de tester han ønsket, på den måten han ønsket.
Målet for det morfologiske studiet var å identifisere misdannelser, sykdommer, syndromer eller andre naturlige forklaringer på skallens form. De undersøkte skallen og det løsrevne overkjeve-fragmentet med røntgenstråler, CT (computertomografi) og 3D-scanning; og de hadde naturligvis omfattende diskusjoner. Studiets konklusjon var at Starchild-skallen skilte seg fra alle andre skaller som hadde blitt beskrevet i medisinens historie, og at skallens uvanlige karakteristika ikke var resultat av kunstig kranial deformering (Wiki-artikkel: Artificial cranial deformation). For detaljer, se Preliminary Analysis Of A Highly Unusual Human-Like Skull.
Her er noen av observasjonene fra studiet:
Syndromer og misdannelser som eksperter har vurdert
Jeg kopierer inn her listen over kraniofaciale syndromer og diverse fødselsmisdannelser som har blitt vurdert, fra denne siden:
Anophthalmia / microphthalmia:
Medical conditions where the eyeball is disproportionately small, underdeveloped, or missing entirely, and which, if untreated, can cause deformation of the eye socket.
Apert Syndrome:
A genetic disorder primarily characterized by prematurely fused sutures in the skull, and a retruded/ sunken midfacial area.
Brachycephaly:
A broad term used to describe skulls which are disproportionately wide, a condition that can be caused by artificial cranial deformation, or premature fusion of the sutures as in Apert Syndrome.
Cradleboarding (and other artificial cranial deformations):
Processes where pressure is applied either intentionally or accidentally to the soft skull of an infant to give it an abnormal shape.
Crouzon Syndrome:
A hereditary condition that causes premature fusion of the cranial sutures, and can cause exopthalmos (shallow eye sockets), and incomplete development of the midface.
Hydrocephaly:
A condition where an abnormal accumulation of cerebrospinal fluid in the cranium causes an increase in internal pressure that pushes outward against the skull, giving it an unusual «inflated» shape. [Se analyse].
Morgellons Disease:
A currently unclassified medical condition which, among other things, often manifests as skin lesions with clusters of fibers embedded in the skin. [Se analyse].
Trisomy 13 (Patau Syndrome):
A chromosomal disorder with many characteristics including microcephaly, low set ears, and malformation of ocular tissue.
Progeria (Hutchinson-Gilford Syndrome):
A rare fatal genetic disorder characterized by the dramatic, rapid appearance of aging beginning in childhood.
Trisomy 9 (Mosaic):
A chromosomal disorder with many characteristics including low set and/or malformed ears, microcephaly, small lower jaw, prominent nasal bridge, narrow and/or slanting forehead, and eyes that are deep set and may be small, too far apart, and slanting.
Observasjoner av den normale skallen som ble funnet ved siden av Starchild-skallen:
Cradleboarding
1) BOLD Laboratory i Vancouver, Canada (1999)
BOLD Laboratory var et kriminallaboratorium som lå under University of British Columbia, Canada. Dette genetiske laboratoriet var ikke et optimalt valg, for deres utstyr var designet for gjenvinning av nyere DNA (dvs. opp til 50 år gammelt). Studenter ved universitetet utførte først to mislykkete forsøk på nDNA-gjenvinning (”n”: nuclear). Forsøkene mislyktes fordi prøvene var bakterielt kontaminerte. I deres tredje og siste desperate forsøk brukte studentene en prøve på 200 picogram, mens utstyret de brukte krevde en prøve på minst 1000 picogram for å kunne gi et nøyaktig resultat. På basis av denne uadekvate prøven konkluderte studentene at individet var Homo sapiens, en hann. Det er denne nDNA-gjenvinningsanalysen fra studentene på BOLD Laboratory i 1999 som Wikipedia og diverse Skepsis-organisasjoner insisterer på er den eneste gyldige som bør nevnes og tas på alvor, mens de langt mer akevate senere DNA-analysene ignoreres.
2) Trace Genetics, California (2003-04)
Trace Genetics (som ble oppkjøpt av DNA Print Genomics i 2005) var et genetisk laboratorium i California med gjenvinning av eldre DNA (dvs. eldre enn 50 år) som spesialitet. Firmaets eiere og sjefsgenetikere, Dr. Ripan Malhi og Dr. Jason Eshleman, gjennomførte selv testingen av de to skallene. Først utførte de en mtDNA-analyse (”mt”: mitokondriell) der de konkluderte at moren til Starchild var Homo sapiens, amerinder. Hele seks forsøk på nDNA-gjenvinning med PCR-teknikken (PCR: Polymerase Chain Reaction) ble gjort, men mislyktes. Med PCR-teknikken var det altså ikke mulig å identifisere farens opphav. Da nDNA-testingen av den normale skallen gikk utmerket; samt at mtDNA-testingen av begge skallene gikk utmerket, var fiaskoen med nDNA-analysen av Starchild-skallen i seg selv en indikasjon på at noe var uhyre merkelig med det genetiske bidraget fra Starchilds far. Faren kunne ikke være fullstendig Homo sapiens. Det var imidlertid først i juli 2006 at genteknologien ble avansert nok til å kunne nDNA-gjenvinne ukjente genomer (dvs. DNA’et fra ukjente arter), hvilket da ville gjøre det mulig å kvantifisere den genetiske avstanden mellom Starchilds far og Homo sapiens. For detaljer, se 1999 and 2003 DNA Test Results. [Wiki-artikler: Mitochondrial DNA; Nuclear DNA].
3) nDNA-gjenvinningsmetoden ”modified shotgun sequencing” (2010)
En foreløpig anonym mannlig sjefsgenetiker ved et stort genetisk laboratorium i USA kontaktet Pye og foreslo å prøve en raffinert nDNA-gjenvinningsmetode kalt ”modified shotgun sequencing”. I mars 2010 lyktes han. Av ca. tre milliarder basepar i genomet til Starchild, klarte han å gjenvinne flere tusen fra skallen. De gjenvundne nDNA-fragmentene ble så analysert med BLAST-programmet til National Institutes of Health (NIH). BLAST-programmet er knyttet til en enorm database der de genetiske sekvenser fra tusener av genomer og delgenomer fra alle de DNA-baserte rikene på Jorden ligger lagret i digitalisert form. Resultat: Noen av de gjenvunde DNA-fragmentene korrelerte med en DNA-sekvens på Homo sapiens kromosom 1. Det sensasjonelle var imidlertid at ifølge programmet hadde en substansiell prosentandel av det gjenvundne nDNA’et ”ingen signifikant likhet” med noe kjent DNA her på Jorden! Eksperimentet ble gjentatt, med samme resultat. For mer detaljer, se 2010 DNA Testing & Results.
4) Ny mtDNA-analyse (2011)
Den mannlige sjefsgenetikeren nevnt over hadde tatt resultatet av 2003 mt-DNA-analysen fra Trace Genetics for gitt, uten å tvile på deres konklusjon at Starchilds mor var Homo sapiens. I 2011 sekvensierte han noen DNA-fragmenter fra Starchild-skallen som han antok var nDNA, men som viste seg å være mtDNA. Resultatet forundret ham, og fikk ham til å studere 2003 mtDNA-analysen nærmere. Han oppdaget da at de primerne som hadde blitt brukt i 2003 mt-DNA-analysen bare hadde gjenvunnet relativt små og ganske spesifike segmenter av mtDNA som finnes hos Homo sapiens (Wiki-artikkel: Primer). Han innså at disse små segmentene ikke nødvendigvis er spesifike for Homo sapiens, og at dersom betydelig større mtDNA-segmenter ble gjenvunnet, ville disse muligens vise betydelig genetisk avstand til Homo sapiens.
MtDNA, som består av 37 gener, er særdeles stabile eller ”konservative” molekyler der nye virkningsfulle mutasjoner svært sjeldent får etablere seg. I hele verdensbefolkningen er det derfor bare ca. 120 variasjoner blant de 16.569 baseparene som utgjør mtDNA. Disse variasjonene er godt kjent. Neandertaler mtDNA skiller seg fra standard Homo sapiens mtDNA med bare 200 basepar. Sjimpanse mtDNA skiller seg fra standard Homo sapiens mtDNA med 1500 basepar.
Tidlig 2011 gikk genetikeren i gang med å analysere fire nylig sekvensierte fragmenter fra Starchild-skallen, og i et program lignende BLAST-programmet ble disse fragmenter matchet mot katalogiserte sekvenser av Homo sapiens mtDNA. De fire mtDNA-fragmentene inneholdt til sammen 1583 basepar (hvilket altså utgjør 9,5 % av menneskets totale mtDNA) og 93 variasjoner. Dersom disse 9,5 % er representativt hva angår antall variasjoner, vil Starchilds totale mtDNA altså inneholde ca. 930 variasjoner. I genetisk avstand til Homo sapiens vil Starchild da befinne seg et sted mellom neandertaleren med sine 200 variasjoner og sjimpansen med sine 1500 variasjoner. For mer detaljer, se 2011 DNA Testing & Results.
På basis av 2010 nDNA-testen skiftet Pye mening fra å tro at Starchild var en hybrid som resultat av et seksuelt møte, til å tro at Starchild var en hybrid som resultat av et biogenetisk ingeniørprosjekt. På basis av 2011 mtDNA-testene er Pye ikke lenger i tvil om at Starchild var fullt utenomjordisk.
Hva gjenstår?
Det som gjenstår er fullstendig gjenvinning og sekvensiering av Starchild-skallens mtDNA og nDNA. Da myndighetene og akademia tydeligvis ikke vil påta seg denne oppgaven frivillig, må dette gjøres privat. Pye anslår utgiftene til å være ca. 7 millioner dollar. Hver prosedyre i dette prosjektet må gjentas flere ganger slik at det ikke kan være noen tvil om resultatet, og prosjektet i sin helhet må tas opp på film for å kunne granskes av akademikere og av de kommende generasjoner. Pyes plan er at filmrettighetene til den komplette historien om Starchild-skallen går til den person eller det firma som finansierer prosjektet. Interesserte kan sende en epost til contact@StarchildProject.com.
Er det verdt å betale 7 millioner dollar for fullstendig gjenvinning og sekvensiering av Starchild-skallens DNA? NASA må tydeligvis mene at svaret på dette spørsmålet er et rungende JA, gitt deres 1996 fuske-orgasme over noe som i sammenligning knapt fortjener å bli nevnt.
Den 7. august 1996 holdt NASA en pressekonferanse i Washington DC der de annonserte en ”sensasjonell oppdagelse”. I en meteoritt på to kilo som ble funnet på Antarktis i 1984 (altså 12 år tidligere), som antas å ha landet på Jorden for 13.000 år siden og som antas å ha kommet fra Mars, haddet et forskningsteam funnet spor av organiske molekyler, på størrelse med de aller minste bakterier her på Jorden, som teamet antok levde for 3,6 milliarder år siden på Mars! I pressen ble denne nyheten av noen naive forskere omtalt som ”den største oppdagelsen i vitenskapens historie”. Den CIA-sponsede Carl Sagan – som var en av grunnleggerne av det globale SKEPSIS-nettverket, samt en offentlig talsmann for NASA-desinformasjon gjennom tyve år – kalte oppdagelsen ”Glorious”. For mer om pressekonferansen, se NASA «Micro-Fossil» Press Conference.
Funnet av disse ”sporene av organiske molekyler” ble regnet som så sensasjonelt at president Clinton samme dag holdt en egen pressekonferanse der han annonserte at i denne forbindelse har avgjørelsen allerede blitt tatt om å sende to ubemannede ekspedisjoner til Mars! Rakettene skulle skytes ut i november og desember 1996. Formålet med ekspedisjonen til Mars var naturligvis en ytterligere utforskning av de monumentale anunnaki-artefaktene der, bl.a. i Cydonia-regionen. Den amerikanske befolkningen som finansierte hele showet skulle sitte hjemme i stuene sine og juble over diffuse landskapsbilder som ble overført, som fotografert med et 1000 kroners kamera gjennom en ertesuppe. Utbyttet av denne ekspedisjonen skulle ingen andre skulle få glede av enn noen få utvalgte som satt i topphemmelige organer. For mer, se artikkelen Månen og Mars: NASAs bedrag gjennom 40 år (NyS, 2009).
Cydonia-regionen på Mars er full av gigantiske monumenter. ”Ansiktet” nederst til høyre.
Når NASA med Carl Sagan og de amerikanske myndigheter kan kalle oppdagelsen av spor av organiske molekyler – på størrelse med de aller minste bakterier her på Jorden og som kan ha kommet fra Mars – for ”den største oppdagelsen i vitenskapens historie”, kommer de i et meget suspekt lys hvis de nå velger å fortsette å ignorere og fortrenge Starchild-skallen og dens gjenværende utfordringer. Å ignorere et DNA-testet utenomjordisk humanoid skjelett funnet på vår egen klode, vil bare gå utover dem selv og den offisielle vitenskapen.
* The Starchild Project (Pyes Starchild Skull web-base).
* Lloyd Pye (2011): Starchild Skull Essentials. Ebook, 152 p. 7 US$. Må leses for dem som ønsker den fullstendige og mest detaljerte versjonen.
* The Starchild Skull. 6-siders meget bra artikkel i Viewzone Magazine.
* Wiki-artikkel: Starchild Skull. Legg merke til hvordan artikkelen på ufullstendig måte gjengir 2003 DNA-analysen, og fullstendig ignorerer DNA-analysene fra 2010 og 2011. Pyes kritikk av Wiki-artikkelen om ham selv.
Se også RKM-artikkelen
ET-mumie funnet i Peru
» RSS-feed
» RSS-kommentarfeed
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han arbeidet som fagforfatter med fokus på åndsvitenskap, ET/V, og New World Order-konspirasjonen. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner".
Kontakt forfatter | Flere artikler av Rolf Kenneth Myhre (61) | Forfatters nettsted
Du må være registrert og innlogget for å legge inn en kommentar. Mistet passordet ditt?
Vist dette var... Du skal ha en ting: Det krever små brå baller eller et paranoid...
RKM:
Noe skurrer her; Man vil ha en sensasjon synes å være motivet for enkelte av påstandene her.
Første spørsmål blir som følger: Hva har de tatt DNA-analyse av – beinsustans? Det finnes sannsynligvis ikke noe annet enn beinsustans å ta DNA prøver av etter 900 år.
Andre spørsmål blir hvorfor man bringer inn ordet UTENOMJORDISK. Da må man ha en utenomjordisk referanse.
I denne anledningen finner jeg det passende å nevne at man har funnet vev fra en dinosaur som skulle være utdødd for flere titalls, eller hundretalls millioner år siden. Dette skal ikke være mulig, men vil i så fall kullkaste vår geologiske tidsskala. Dette impliserer det som allerede har vært påstått etter funnene av fotavtrykk av både mennesker og dinosaurer samtidig flere stedr, blandt annet i Paluxi river USA.
Maranata,
1) Alle DNA-analysene har vært av beinsubstansen.
2) Konklusjonen om «utenomjordisk» er avledet av at deler av nDNA’et ikke matcher noe kjent nDNA på Jorden, samt at mtDNA’ets genetiske avstand til Homo sapiens er BETYDELIG.
3) Optimal bekreftelse kan kun oppnås ved full DNA-gjenvinning og sekvensiering av genomet.
DNA i beinsubstans???
Har de sjekket mot alle kjente ape-arter da – no joke.
1) Det er visst bare røde blodceller som ikke inneholder DNA.
2) Naturligvis kan man alltid teorisere om at for 900 år siden fantes en hominoid art i Mexico som hadde levd parallelt med Homo sapiens i hundretusener av år, og som Starchild er det ENESTE oppdagete eksemplar av. Denne hominoide arten hadde imidlertid mange særtrekk som adskilte den fra ALLE kjente primater her på Jorden!
Akkuratt den har jeg hørt mange ganger før. Man vil så gjerne at teorien skal gå sik man selv ønsker.
Arkeologiens historie er så til de grader full av eksempler på juks at sannsynligheten for at det er tilfelle her også absolutt er til stede.
Du har en lei kverulant i deg, maranata. Hva om du griper an saken med å sette deg inn i all informasjon som foreligger på¨nettet før du begynner å skurre?
Jeg regner med artikkelforfatteren legger ut denne saken for at han vil ha innspill i saken, og ikke er ute etter applaus for fremdragende research. Siden dette ikke er en allment kjent sak, kun for spesiellt interesserte regner jeg med at det akademiske miljø kun har trukket på smilebåndet av det hele.
At denne hodeskallen skulle ha extraterrestrial opprinnelse impliserer en hel rekke spørsmål, som alle taler mot at så er tilfelle. Summen av alt dette gjør at man for å få troverdighet må produsere fakta som støtter den fremsatte hypotese – for det er faktisk kun en hypotese.
Jeg tror personlig at løsningen er ganske enkel; Det er et pattedyr men ikke noe menneske, kanskje en ape eller et kattedyr. For de som har litt arkeologisk bakgrunn, hvilket jeg tror de færreste her på NyS har, så burde man se litt på historien om f eks Lucy og piltdown-mannen.
Maranata… Du prøver og prøver og prøver, men jeg tror nok ikke Gud liker deg noe bedre av den grunn!
Jeg tror faktisk heller på en naturlig forklaring enn en unaturlig forklaring – så enkelt. Men jeg skjønner jo at enkelte heller vil VIL at dette SKAL være noe utenomjordisk.
Ja, maranata, det dreier seg om en hypotese. En interessant og radikal hypotese, som naturlig nok høster massiv kritikk og motstand fra alle «etablerte» hold.( Din enkle «personlige» løsning er notert, og «kattedyr» fant jeg særs artig.
)
Men du har selvsagt rett i at Lloyd Pye kan være nok en sjarlatan på vitenskapens skjeve scene. Imidlertid, inntil så er bevist, velger jeg å la tvil komme mannen til gode. Hans teori er faktisk et interessant alternativ til både «Darwin og Bibel»
Ha en fin Jul!
En utrolig spennende sak, Myhre. Det tar tid å jobbe seg inn i dette, men følgende side som gir tilgang til en hel serie med videoer fra Lloyd Pye. hånd, kan anbefales: http://www.youtube.com/watch?v=78E4EHjo-YU&list=UUrTm4P9ST0Fo626B0OkhiTg&index=1&feature=plcp
Takk for posting av artikkelen!
Maranta; lagde nettopp sin egen grav. Begynte faktisk å le av litt av innleggene dine. Dette var som om når du forteller en unge til å legge seg, men så skal han først slenge sine gode kverulerings argumenter til overflaten. Good Job!
Veldig bra artikkel, RKM.
Hyggelig om jeg kan få noen her til å le nå i julen. Vi bør alle ha et liv der latteren sitter løst, og en dag uten latter er en dårlig dag – synes jeg.
Jo, ellers takk for den
God jul, Maranta.
Ønsker deg en god jul maranata.
Mitt ståsted etter 40 år med interesse for emnene bibelen, religioner i sin alminnelighet og spørsmålet om utenomjordisk «bistand» i utviklingen av mennesket har overbevist meg om at bibelens fortellinger IKKE kan forstås slik kirken har formet det. Og ikke minst har de seneste 10 årene med vitenskapelig fremskritt innen bevissthetsforskningen overbevist meg om at hele fundamentet for vår virkelighetsforståelse er en bisarr rekke av vrangforestillinger.
Jeg håper personer som Rolf Kenneth Myhre mfl som stikker frem hodet og blottlegger seg for angrep fra et helt etablissement av vrangforestillinger, over tid greier å stikke hull på disse boblene av vitenskapelige paradigmer.
Lloyd Pye`s arbeider er bare en liten kjede i en mengde tema som leder forståelsen i retning av at menneskets eksistens på jorden ikke er et resultat av evolusjonsteoriens påstander, like lite som menneskets eksistens på kloden er et resultat av forståelsen som bla den kristne kirke legger opp til. Begge disse tilnærmingene er slik jeg ser det en total og forvrengt karikatur av virkeligheten.
Dermed deler vi 100% ståsted, «sjarl». Vel talt!
«På basis av 2010 nDNA-testen skiftet Pye mening fra å tro at Starchild var en hybrid som resultat av et seksuelt møte, til å tro at Starchild var en hybrid som resultat av et biogenetisk ingeniørprosjekt.»
Ellers hvordan forklarer du den store mangfoldigheten blant alt liv som eksisterer på jorden idag? 
Alle plante og dyre-artene er biogenetiske «ingeniørprosjekter»
«På basis av 2011 mtDNA-testene er Pye ikke lenger i tvil om at Starchild var fullt utenomjordisk.»
Hæ? Bare fordi Starchilds mtdna har store ulikheter mellom menneske mtdna, betyr ikke dette automatisk at den stammer fra «utenomjordiske vesner»
Var dinosaurer også utenomjordiske?!
Med fare for å få denne kommentaren slettet av RKM vil jeg påstå at dinosaurene var et resultat av utenomjordisk innblanding.
RKM kaller dem annunakier – jeg kaller dem falne engler med referanse til
http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=6&verse=4
og også Enoks bøker, som forteller at de også syndet mot dyrene. Mye tyder på at det biologiske resultatet (bastarder og dyr) vokste hele livet.
Vanskelig å rettferdigjøre så store pengebeløp i DNA-tester på noe som egentlig ikke er interessant (et kranie uten historikk), da det finnes overveldende beviser på annet extra-terrestrialt liv.
Om dette kraniet var det eneste man hadde her i verden, og alt står og faller på dette, ja..da ville det vært OK.
maranata sier:
På tide å trekke inn eksistensiellee spørsmål.
Siden jeg har provosert deg med diverse i tidligere innlegg, skal jeg prøve på en meget forenklet måte å sammenfatte mitt ståsted innen temaet «skapelse». Antar Myhre vil se at innholdet i mitt svar her, er relevant i forhold til artikkelens innhold.
Skaperkraften er «kilden», skapelsen, opprinnelsen til den intelligente energien eller GUD som noen vil kalle det. Men selvfølgelig ikke den bibelske gud som i min verden meget forenklet må betraktes som utenomjordiske som genmanipulerte oss til det vi er i dag. Ut fra dette forstås at også den bibelske gud er underlagt skapelsen eller kilden. De var ikke skaperguder i egenskap av å ha skapt hele universet, men altså kun i egenskap av å ha genmanipulert oss.
Når det er sagt, har alle «kilder» jeg har kjennskap til utvetydig sagt at selve universets tilblivelse er skapelsens verk, der energien som styrer det hele har innbakt i seg all informasjonen som er nødvendig til å frembringe kloder, planter, dyr og til slutt mennesker. Innen rammen av denne intelligente energien frembringes intelligent liv (evolusjon) INNENFOR rammen av «opplysningene» i energien. Slik,jeg forstår det, kommer den intelligente energien fra sentralsolen i VÅRT univers, og som interagerer med DNA`et. Dvs DNA`et er i direkte link med den intelligente energien. Derved forstår man feks at uansett hvor i VÅRT univers menneskelignende liv oppstår vil «mennesker» se tilnærmet lik ut. Dvs to armer, to bein, to ører, to øyne osv. Men med variasjoner knyttet til livsbetingelsene på gitte planeter, men fortsatt innenfor rammen av opplysninger i den intelligente energien som er i direkte link med vår DNA.
Men vårt univers er bare en del av miliarder av univers der intelligente livsformer kan ha et helt annet utseende. Men likefullt er «kilden» eller GUD opphavet også til disse.
Så i min verden er både evolusjonsteorien og den bibelske skaperberetning en total karikatur av virkeligheten. Slik sett er ikke hodeskallen Rolf Kenneth Myre viser til i sin artikkel sensasjonell i det hele tatt. Sannheten er at den arkeologiske historie er full av funn som ikke passer inn i paradigmen og som derved er gjemt og glemt. Viser til Michael Cremo og boken Forbidden Archeology.
Jeg notere at vi begge har utviklet presis det samme syn og oppfatning, Sjarl, hvilket vi selvsagt deler med mengder av andre som uhildet, eller i det minste med objektivitet, har befattet seg med dette tema.
De mange referanser i GT (1.Mosebok 3.22 – 6.1 – 6.2 – 6.4 er jo glimrende innfall for enhver som vil begynne å grave i denne spennende materie. GT, som bortsett fra å være spennende lesing, avdekker da også en gud med en atferd som avspeiler et psykopatisk menneske. så der kan ikke herske tvil om at gudesønnene som med sin promiskuitet, til gudens forferdelse, avlet fram en sapiens utgave av den homo han hadde «skapt». – «Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nå ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid.» Hmmm? Tja, Sjarl, det jobbes jo hardt men saken, og jeg er overbevist om at det vil lykkes en Rothschild å eie også det evige liv, og å manipulere oss tilbake til det guden ville at vi skulle være.