Du leser nå
Starchild Skull DNA-testet: ikke fra Jorden!

16 minutter lesetid



Starchild Skull DNA-testet: ikke fra Jorden!

Starchild-skallen til venstre; Homo sapiens voksen kvinne til høyre. Begge er 900 år gamle og ble funnet sammen i en forlatt mexicansk gruvetunnel.

”The Starchild Skull”, som opprinnelig ble funnet i en gruvetunnel i Mexico ca. 1930, har i årene 1999-2011 vært underlagt et stort antall tester og analyser. Konklusjonene herfra er: 1) kraniet er 900 ± 40 år gammelt, 2) kraniet tilhørte antagelig en voksen person, 3) kraniets form er absolutt unikt hva angår medisinens nedtegnede historie over kraniofaciale anomalier; 4) kraniet viser ingen tegn til kraniofaciale syndromer, misdannelser eller kunstig deformering, 5) nDNA-analyse i 2010 viser at en betydelig prosentandel av det gjenvunde nDNA’et har ”ingen signifikant likhet” med noe kjent DNA på Jorden. 6) mtDNA-analyse i 2011 gir meget sterk indikasjon på at moren var utenomjordisk. Neste mål er å få hele genomet til Starchild gjenvunnet og sekvensiert, hvilket vil koste ca. 7 millioner dollar.

Forhistorie

Starchild-skallen ble opprinnelig funnet av en 14-15 år gammel jente fra El Paso, Texas, ca. 1930 da hun besøkte noen slektninger i en landsby i Copper Canyon-regionen i Mexico, ca. 16 mil sørvest for Chihuahua. Et stykke av sted fra denne landsbyen oppdaget hun en forlatt gruvetunnel, som hun nysgjerrig begynte å utforske. På bakken inne i tunnelen fant hun et skjelett liggende på ryggen, normalt av utseende. Like ved fant hun en grav med et annet skjelett, som var preget av mange merkverdigheter og anomalier (avvik). Jenta gravde ned de to skjelettene under en delvis eksponert trerot ved en ravine. Da hun på forhånd hadde blitt advart mot å gå inn i områdets mange gruver og huler, valgte hun å ikke fortelle dette videre til sine foreldre eller lokalbefolkningen. Hennes plan var å donere de to skjelettene til hennes egen skole i El Paso. Men skjebnen ville det annerledes. De to neste dagene hadde styrtregn skapt en liten flom i ravinen som hadde skylt bort de to skjelettene. I noen busker fant hun imidlertid igjen de to kraniene og et løsrevet fragment av høyre overkjeve fra det anomale kraniet.

Hun bragte begge kraniene tilbake til sitt hjem i El Paso, der hun for resten av livet hadde dem som suvenirer fra sin Mexico-reise. Hun trodde det anomale kraniet representerte en eller annen naturlig misdannelse. Hun døde tidlig på 1990-tallet. De to kraniene ble i 1998 gitt til ekteparet Ray og Melanie Young fra El Paso. Melanie Young hadde vært spebarnssykepleier i 15 år, og kjente godt til de mange kraniofaciale misdannelser som nyfødte kan ha. Både antallet og typen av anomalier ved Starchild-skallen gjorde henne meget mistenksom. Denne skallen syntes ikke å være resultat av noen kjent menneskelig patologisk tilstand, eller kombinasjon av tilstander. Ekteparet Young bestemte seg for å få skallen analysert av eksperter, og ble anbefalt å oppsøke Lloyd Pye som hadde midler og kontaktnettverk til å lede et slikt prosjekt.

Lloyd Pye (født 1946) er en amerikansk privatforsker, forfatter av to romaner og to non-fiction, og foredrags­holder. I 1968 tok han en universitetsgrad (BSc) i psykologi. Senere meldte han seg inn i militærvesenet, der han fikk lokale etterretningsoppdrag. I 1990 kom han over Sitchins bøker om anunnakiene fra Nibiru og ET-intervensjonsteorien, hvilket gjorde ham til Sitchin-fan (hans forsvar av Sitchin). Pye brukte stadig mer tid på studier omkring livets opphav, menneskets opphav og evolusjon, og hominoider (bigfoot, yeti osv.). I 1997 utga han boken med den provo­serende tittelen Everything you know is wrong, der han sammenfattet sitt eget alternative syn på menneskets evolusjon.

I 1998 innledet Pye en foredragsturné som bragte ham over hele USA og inn i den vestlige delen av Canada. Han deltok på et titalls konferanser, ga mange radio-intervjuer, og pratet i flere TV-programmer (bl.a. The Learning Channel, National Geographic Chan­nel, Extra, Animal Planet og The History Channel). I 1999 ble han så kontaktet av Ray og Melanie Young, som viste ham det anomale kraniet (Starchild-skallen) og ba om hans mening. Pye var overbevist om at skallen hadde tilhørt en Homo sapiens med en eller annen misdannelse, men sa at han ikke kunne være 100 % sikker. De spurte ham om han kunne få sin mistanke bekreftet av eksperter, et oppdrag han med glede aksepterte. Dette resulterte i dannelsen av The Starchild Skull Project i februar 1999. I de kommende 12 årene kom Pye til å investere mye tid, energi og penger på å initiere og følge opp vitenskapelig testing i USA, Canada og England.

Lloyd Pye

 

Morfologisk studium (2004)

I 2004 ble et morfologisk studium av Starchild-skallen og den normale skallen utført av et team bestående av 11 spesialister, ledet av Dr. Ted J. Robinson som er pensjonert kraniofacial plastisk kirurg. Robinson hadde Starchild-skallen i sin bevaring i ett år, og fikk tillatelse til å gjennomføre alle de tester han ønsket, på den måten han ønsket.

Målet for det morfologiske studiet var å identifisere misdannelser, sykdommer, syndromer eller andre naturlige forklaringer på skallens form. De undersøkte skallen og det løsrevne overkjeve-fragmentet med røntgenstråler, CT (computertomografi) og 3D-scanning; og de hadde naturligvis omfattende diskusjoner. Studiets konklusjon var at Starchild-skallen skilte seg fra alle andre skaller som hadde blitt beskrevet i medisinens historie, og at skallens uvanlige karakteristika ikke var resultat av kunstig kranial deformering (Wiki-artikkel: Artificial cranial deformation). For detaljer, se Preliminary Analysis Of A Highly Unusual Human-Like Skull.

Her er noen av observasjonene fra studiet:

  • C14-datering viser at skallen er 900 ± 40 år gammelt.
  • Alle delene i skallen er konfigurert naturlig (altså utgjør en organisk helhet).
  • Skallen er over ti standardavvik fra Homo sapiens-normen (Bell-kurven).
  • Skallebeina er bare halvparten så tykke som, og har bare halve vekten til, Homo sapiens-bein. Det er ingen tegn på at beinas tykkelse og vekt representerer noe pato­logisk. Til tross for at skallebeina er så tynne, er de likevel 2-3 ganger hardere enn dem til Homo sapiens. Elektronmikroskopanalyse av beina viser unormalt høye nivåer av karbon og oksygen, og lave nivåer av kalsium og fosfor. Beinas kjemiske sammen­setning minner mest tannemaljens. Skallebeina inneholder også merkelige mikro­skopiske fiber­tråder, som er fullstendig ukjent i bein fra Jorden.
  • Det intrakranielle hulrom der hjernen ligger er på 1600 cm3, mens hjernen til en voksen Homo sapiens er i gjennomsnitt 1130 cm3 for kvinner og 1260 cm3 for menn.
  • Kraniets konfigurasjon gir ikke støtte til en evt. lillehjerne.
  • I det løsrevne kjevefragmentet ligger inneklemte tenner, hvilket opprinnelig ble tolket dithen at Starchild bare ble 5-6 år gammel. De synlige tennene viser imidlertid både i røttenes robusthet og i slitasjen at det må være snakk om en voksen person. Kan det være at hos Starchild som hos haier vokste nye tenner ut når de gamle falt av?
  • Halsens omkrets er bare halvparten av det normale for Homo sapiens.

 

Syndromer og misdannelser som eksperter har vurdert

Jeg kopierer inn her listen over kraniofaciale syndromer og diverse fødselsmisdannelser som har blitt vurdert, fra denne siden:

Anophthalmia / microphthalmia:

Medical conditions where the eyeball is disproportionately small, underdeveloped, or missing entirely, and which, if untreated, can cause deformation of the eye socket.

Apert Syndrome:

A genetic disorder primarily characterized by prematurely fused sutures in the skull, and a retruded/ sunken midfacial area.

Brachycephaly:

A broad term used to describe skulls which are disproportionately wide, a condition that can be caused by artificial cranial deformation, or premature fusion of the sutures as in Apert Syndrome.

Cradleboarding (and other artificial cranial deformations):

Processes where pressure is applied either intentionally or accidentally to the soft skull of an infant to give it an abnormal shape.

Crouzon Syndrome:

A hereditary condition that causes premature fusion of the cranial sutures, and can cause exopthalmos (shallow eye sockets), and incomplete development of the midface.

Hydrocephaly:

A condition where an abnormal accumulation of cerebrospinal fluid in the cranium causes an increase in internal pressure that pushes outward against the skull, giving it an unusual «inflated» shape. [Se analyse].

Morgellons Disease:

A currently unclassified medical condition which, among other things, often manifests as skin lesions with clusters of fibers embedded in the skin. [Se analyse].

Trisomy 13 (Patau Syndrome):

A chromosomal disorder with many characteristics including microcephaly, low set ears, and malformation of ocular tissue.

Progeria (Hutchinson-Gilford Syndrome):

A rare fatal genetic disorder characterized by the dramatic, rapid appearance of aging beginning in childhood.

Trisomy 9 (Mosaic):

A chromosomal disorder with many characteristics including low set and/or malformed ears, microcephaly, small lower jaw, prominent nasal bridge, narrow and/or slanting forehead, and eyes that are deep set and may be small, too far apart, and slanting.

 

Observasjoner av den normale skallen som ble funnet ved siden av Starchild-skallen:

  • C14-datering i 1999 viste at skallen er 900 ± 40 år gammel. At C14-dateringer utført i to forskjellige laboratorier med fem års mellomrom av to forskjellige skaller skulle gi akkurat det samme resultatet, styrker troverdigheten i fortellingen til jenten som opprinnelig fant de to skjelettene.
  • Skallen tilhørte en voksen kvinne.
  • Skallens ekstremt flate bakside kan bare være resultat av såkalt ”cradleboarding”. Cradle­board er en festeanordning som spebarnets kropp, og noen ganger også hodet, surres fast til, og så plasseres anordningen på morens rygg som en ryggsekk når hun skal arbeide eller reise og må ha barnet med seg (Wiki-artikkel: Cradleboard). Denne metoden praktiseres fortsatt i enkelte afrikanske og sør-amerikanske kulturer. Cradle­boarding er altså en tradisjon som ikke må forveksles med den kunstige forlengelsen av hodeskallen som ble utført i fortidens Peru og Egypt, muligens for å etterligne de utenom­jordiske ”guder” (anunnakiene).

Cradleboarding

 

DNA-testene

1) BOLD Laboratory i Vancouver, Canada (1999)

BOLD Laboratory var et kriminallaboratorium som lå under University of British Columbia, Canada. Dette genetiske laboratoriet var ikke et optimalt valg, for deres utstyr var designet for gjenvinning av nyere DNA (dvs. opp til 50 år gammelt). Studenter ved universitetet utførte først to mislykkete forsøk på nDNA-gjenvinning (”n”: nuclear). Forsøkene mislyktes fordi prøvene var bakterielt kon­taminerte. I deres tredje og siste desperate forsøk brukte studentene en prøve på 200 picogram, mens utstyret de brukte krevde en prøve på minst 1000 picogram for å kunne gi et nøyaktig resultat. På basis av denne uadekvate prøven konkluderte studentene at individet var Homo sapiens, en hann. Det er denne nDNA-gjenvinningsanalysen fra studentene på BOLD Laboratory i 1999 som Wikipedia og diverse Skepsis-organisasjoner insisterer på er den eneste gyldige som bør nevnes og tas på alvor, mens de langt mer akevate senere DNA-analysene ignoreres.

 

2) Trace Genetics, California (2003-04)

Trace Genetics (som ble oppkjøpt av DNA Print Genomics i 2005) var et genetisk laboratorium i California med gjenvinning av eldre DNA (dvs. eldre enn 50 år) som spesialitet. Firmaets eiere og sjefsgenetikere, Dr. Ripan Malhi og Dr. Jason Eshleman, gjennomførte selv testingen av de to skallene. Først utførte de en mtDNA-analyse (”mt”: mitokondriell) der de konkluderte at moren til Starchild var Homo sapiens, amerinder. Hele seks forsøk på nDNA-gjenvinning med PCR-teknikken (PCR: Polymerase Chain Reaction) ble gjort, men mislyktes. Med PCR-teknikken var det altså ikke mulig å identifisere farens opphav. Da nDNA-testingen av den normale skallen gikk utmerket; samt at mtDNA-testingen av begge skallene gikk utmerket, var fiaskoen med nDNA-analysen av Starchild-skallen i seg selv en indikasjon på at noe var uhyre merkelig med det genetiske bidraget fra Starchilds far. Faren kunne ikke være fullstendig Homo sapiens. Det var imidlertid først i juli 2006 at genteknologien ble avansert nok til å kunne nDNA-gjenvinne ukjente genomer (dvs. DNA’et fra ukjente arter), hvilket da ville gjøre det mulig å kvantifisere den genetiske avstanden mellom Starchilds far og Homo sapiens. For detaljer, se 1999 and 2003 DNA Test Results. [Wiki-artikler: Mitochondrial DNA; Nuclear DNA].

 

3) nDNA-gjenvinningsmetoden ”modified shotgun sequencing” (2010)

En foreløpig anonym mannlig sjefsgenetiker ved et stort genetisk laboratorium i USA kontaktet Pye og foreslo å prøve en raffinert nDNA-gjenvinningsmetode kalt ”modified shotgun sequencing”. I mars 2010 lyktes han. Av ca. tre milliarder basepar i genomet til Starchild, klarte han å gjenvinne flere tusen fra skallen. De gjenvundne nDNA-fragmentene ble så analysert med BLAST-programmet til National Institutes of Health (NIH). BLAST-programmet er knyttet til en enorm database der de genetiske sekvenser fra tusener av genomer og delgenomer fra alle de DNA-baserte rikene på Jorden ligger lagret i digitalisert form. Resultat: Noen av de gjenvunde DNA-fragmentene korrelerte med en DNA-sekvens på Homo sapiens kromosom 1. Det sensasjonelle var imidlertid at ifølge programmet hadde en substansiell prosentandel av det gjenvundne nDNA’et ”ingen signifikant likhet” med noe kjent DNA her på Jorden! Eksperimentet ble gjentatt, med samme resultat. For mer detaljer, se 2010 DNA Testing & Results.


4) Ny mtDNA-analyse (2011)

Den mannlige sjefsgenetikeren nevnt over hadde tatt resultatet av 2003 mt-DNA-analysen fra Trace Genetics for gitt, uten å tvile på deres konklusjon at Starchilds mor var Homo sapiens. I 2011 sekvensierte han noen DNA-fragmenter fra Starchild-skallen som han antok var nDNA, men som viste seg å være mtDNA. Resultatet forundret ham, og fikk ham til å studere 2003 mtDNA-analysen nærmere. Han oppdaget da at de primerne som hadde blitt brukt i 2003 mt-DNA-analysen bare hadde gjenvunnet relativt små og ganske spesifike segmenter av mtDNA som finnes hos Homo sapiens (Wiki-artikkel: Primer). Han innså at disse små segmentene ikke nødvendigvis er spesifike for Homo sapiens, og at dersom betydelig større mtDNA-segmenter ble gjenvunnet, ville disse muligens vise betydelig genetisk avstand til Homo sapiens.

MtDNA, som består av 37 gener, er særdeles stabile eller ”konservative” molekyler der nye virkningsfulle mutasjoner svært sjeldent får etablere seg. I hele verdensbefolkningen er det derfor bare ca. 120 variasjoner blant de 16.569 baseparene som utgjør mtDNA. Disse variasjonene er godt kjent. Neandertaler mtDNA skiller seg fra standard Homo sapiens mtDNA med bare 200 basepar. Sjimpanse mtDNA skiller seg fra standard Homo sapiens mtDNA med 1500 basepar.

Tidlig 2011 gikk genetikeren i gang med å analysere fire nylig sekvensierte fragmenter fra Starchild-skallen, og i et program lignende BLAST-programmet ble disse fragmenter matchet mot katalogiserte sekvenser av Homo sapiens mtDNA. De fire mtDNA-fragmentene inneholdt til sammen 1583 basepar (hvilket altså utgjør 9,5 % av menneskets totale mtDNA) og 93 variasjoner. Dersom disse 9,5 % er representativt hva angår antall variasjoner, vil Starchilds totale mtDNA altså inneholde ca. 930 variasjoner. I genetisk avstand til Homo sapiens vil Starchild da befinne seg et sted mellom neandertaleren med sine 200 variasjoner og sjimpansen med sine 1500 variasjoner. For mer detaljer, se 2011 DNA Testing & Results.

På basis av 2010 nDNA-testen skiftet Pye mening fra å tro at Starchild var en hybrid som resultat av et seksuelt møte, til å tro at Starchild var en hybrid som resultat av et biogenetisk ingeniørprosjekt. På basis av 2011 mtDNA-testene er Pye ikke lenger i tvil om at Starchild var fullt utenomjordisk.

 

Hva gjenstår?

Det som gjenstår er fullstendig gjenvinning og sekvensiering av Starchild-skallens mtDNA og nDNA. Da myndighetene og akademia tydeligvis ikke vil påta seg denne oppgaven frivillig, må dette gjøres privat. Pye anslår utgiftene til å være ca. 7 millioner dollar. Hver prosedyre i dette prosjektet må gjentas flere ganger slik at det ikke kan være noen tvil om resultatet, og prosjektet i sin helhet må tas opp på film for å kunne granskes av akademikere og av de kommende generasjoner. Pyes plan er at filmrettighetene til den komplette historien om Starchild-skallen går til den person eller det firma som finansierer prosjektet. Interesserte kan sende en epost til contact@StarchildProject.com.

Er det verdt å betale 7 millioner dollar for fullstendig gjenvinning og sekvensiering av Starchild-skallens DNA? NASA må tydeligvis mene at svaret på dette spørsmålet er et rungende JA, gitt deres 1996 fuske-orgasme over noe som i sammenligning knapt fortjener å bli nevnt.

 

NASAs 1996 fuske-orgasme

Den 7. august 1996 holdt NASA en pressekonferanse i Washington DC der de annon­serte en ”sensasjonell oppdagelse”. I en meteoritt på to kilo som ble funnet på Antarktis i 1984 (altså 12 år tidligere), som antas å ha landet på Jorden for 13.000 år siden og som antas å ha kommet fra Mars, haddet et forskningsteam funnet spor av organiske molekyler, på størrelse med de aller minste bakterier her på Jorden, som teamet antok levde for 3,6 milliarder år siden på Mars! I pressen ble denne nyheten av noen naive forskere omtalt som ”den største oppdagelsen i vitenskapens historie”. Den CIA-sponsede Carl Sagan – som var en av grunnleggerne av det globale SKEPSIS-nettverket, samt en offentlig talsmann for NASA-desinformasjon gjennom tyve år – kalte oppdagelsen ”Glorious”. For mer om presse­konferansen, se NASA «Micro-Fossil» Press Conference.

Funnet av disse ”sporene av organiske molekyler” ble regnet som så sensasjonelt at president Clinton samme dag holdt en egen pressekonferanse der han annonserte at i denne forbindelse har avgjørelsen allerede blitt tatt om å sende to ubemannede ekspedi­sjoner til Mars! Rakettene skulle skytes ut i november og desember 1996. Formålet med ekspedisjonen til Mars var naturligvis en ytterligere utforskning av de monumentale anunnaki-artefaktene der, bl.a. i Cydonia-regionen. Den amerikanske befolkningen som finansierte hele showet skulle sitte hjemme i stuene sine og juble over diffuse landskapsbilder som ble overført, som fotografert med et 1000 kroners kamera gjennom en ertesuppe. Utbyttet av denne ekspedisjonen skulle ingen andre skulle få glede av enn noen få utvalgte som satt i topphemmelige organer. For mer, se artikkelen Månen og Mars: NASAs bedrag gjennom 40 år (NyS, 2009).

Cydonia-regionen på Mars er full av gigantiske monumenter. ”Ansiktet” nederst til høyre.

 

Når NASA med Carl Sagan og de amerikanske myndigheter kan kalle oppdagelsen av spor av organiske molekyler – på størrelse med de aller minste bakterier her på Jorden og som kan ha kommet fra Mars – for ”den største oppdagelsen i vitenskapens historie”, kommer de i et meget suspekt lys hvis de nå velger å fortsette å ignorere og fortrenge Starchild-skallen og dens gjenværende utfordringer. Å ignorere et DNA-testet utenomjordisk humanoid skjelett funnet på vår egen klode, vil bare gå utover dem selv og den offisielle vitenskapen.

 

Kilder og ressurser:

* The Starchild Project (Pyes Starchild Skull web-base).

* Lloyd Pye (2011): Starchild Skull Essentials. Ebook, 152 p. 7 US$. Må leses for dem som ønsker den fullstendige og mest detaljerte versjonen.

* Lloyd Pye’s HomePage.

* The Starchild Skull. 6-siders meget bra artikkel i Viewzone Magazine.

* Wiki-artikkel: Starchild Skull. Legg merke til hvordan artikkelen på ufullstendig måte gjengir 2003 DNA-analysen, og fullstendig ignorerer DNA-analysene fra 2010 og 2011. Pyes kritikk av Wiki-artikkelen om ham selv.

 

Se også RKM-artikkelen
ET-mumie funnet i Peru

 

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

22 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *