Barnevernet, og en hyllest til en rettskaffen politiker

Kritikk mot sakkyndige i rettsalene er i skuddet i mainstream media om dagene. En annen sak som det murres om i dypet av folkesjelen er Barnevernet, som følge av rekke uheldige og dramatiske omsorgsovertagelser i det siste, ofte med væpnede politi med hunder til hjelp. Barn som blir arrestert som terrorister, hva skal det bli av disse barna når de vokser opp? De må vel ha fått sår på sjelen som vel aldri kan leges? De fleste blir vel kriminelle eller dopere, og det er vel ikke så mye å si på etter å ha fått en slik start på livet (?).

Facebook grupper som innvolverer tusener av personer protesterer mot dette familiefiendtlige system mens dette skrives. Vi i Nyhetsspeilet skal på ingen måte bidra til å la noen som helst urett i samfunnet gå ubemerket hen, og minner om dette ikke er noe nytt fenomen. Det går faktisk så langt tilbake som historiebøkene går, til Herodes i bibelhistorien blant annet. Selv mainstream media begynner så smått å interessere seg for alle disse overgrep mot medmennesker. Men problemet kan ikke løses uten en kjenner til det underliggende premiss for dette systemet.

En form for fattigmannshjelp og barnehjelp har det vært i Norge siden slutten av 1800- tallet.  Men den groteske økningen i tvangsomsorgsovertakelser har skjedd de siste 20-25 år. De som var hovedansvarlig for å skape de negative tilstandene innen Barnevernet tilbake på 80-90 tallet var ‘Landsmoderen’  Gro Harlem Brundtland, og Ekspedisjonssjef i en årrekke Karin Stoltenberg i Barne- og familiedepartementet, og som vel egenhendig var ansvarlig for å utvikle den familiefiendtlige politikk på området, i hat og uvilje mot de biologiske bånd i familier. De mener i ren klassisk sosialistisk kommunistisk stil at slike familiebånd er rent sosiale konstruksjoner, som kan erstattes med andre lignende sosiale bånd. De om det. Vi andre trenger ikke støtte deres villfarelser.

Siden spørsmålet aktualiseres i disse dager, så vil vi ved disse faksimiler fra Moss Dagblad minne om hva som var erfaringen til de som hadde studert på dette i 2004.

Noen få rettskafne politikere var det blant oss på den tiden hvor dette systemet ble eskalert. En av dem var Alvheim som gikk fra KrF til Fremskriftspartiet, og ble en av lederne av FrP gjennnom en årrekke.

– Barnevernet stjal barn om natten!

Frp-veteran John Alvheim er glad pressen tar for seg problemene i det norske barnevernet.
– Jeg mener barnevernet er helt “på trynet”. Og hovedproblemet er at de ikke følger lovens målsetning om hjelp og støtte i hjemmet. Det er kun ute etter makt og omsorgsvedtak, og de lager statistikker som viser at det og det barnet er tatt i samarbeid og forståelse med foreldrene. Reinspikka løgn!

Alvheim mener barnevernet er blitt et maktapparat som både anklager, dømmer og eksekverer dommene.
– Jeg har opplevd utrolig mye også rent personlig. Som sykehusdirektør i Telemark opplevde vi at de stjal barn om nettene! Tilstandene er utrolige, jeg støtter betegnelsen om “legalisert kidnapping” og vil påstå folk er “kjøpt og betalt” for å ta de rette avgjørelsene, sier en engasjert stortingsrepresentant John Alvheim til Moss Dagblad.

Alvheims 10 råd til deg som kommer i kontakt med barnevernet:

1. Hold kjeft – alt du sier vil bli brukt mot deg.

2. Ta straks kontakt med advokat.

3. Oppsøk psykolog selv om du er frisk – du vil få bruk for det.

4. Ta ikke imot hjelp – det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.

5.Ta ikke imot tilbud om plass på mødrehjem – dette er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkningssentral.

6. Krev skriftlig begrunnelse for alle vedtak som angår deg.

7. Ank alle vedtak.

8. Ta ikke imot tilbud om plassering i beredskapshjem – du får ikke barnet tilbake.

9. Husk at når barnevernet snakker om hjelpetiltak mener de omsorgsovertakelse eller overvåking.

10. Trenger du hjelp – bruk venner og slektninger.

http://www.moss-dagblad.no/lokalnytt/article920613.ece

Det tragiske er at der har ikke VÆRT ETT ENESTE PARTI eller politiker (folkets tillitsvalgte) på Stortinget som har gått imot dette system siden John Alvheims død. Og pressen er helt taus idag. Tidligere var det noen få som sa ifra, som Moss Dagblad.

De snakker aldri sant

“- De snakker ALDRI sant!”, sier Professor Marianne Haslev Skånland ved Universitetet i Bergen til Moss Dagblad. Hun har vært vitne i en rekke rettssaker og sier hun kjenner problemene fra innsiden. Marianne Haslev Skånland slakter det norske barnevernet.

Den 61 år gamle professoren ved Universitetet i Bergen er i Moss. Invitert av Moss Dagblad for å gi sin generelle mening om det norske barnevernet som hun har fulgt på kloss hold i en årrekke. Damen sparer ikke på konfekten. Hun levner barnevernet svært liten ære. Mener de har feil i 99 prosent av sakene de er involvert i.

– Viser det seg at de har rett, ja da er det en ren tilfeldighet, hevder Haslev Skånland.

– Barnevernet elsker fosterforeldre som ikke forstår så mye og dermed lar seg styre. Dessuten er min erfaring at de sjelden kan dokumentere sine påstander. Hvilket betyr at de er ugyldige.

Kraftsalvene nærmest spruter ut av en engasjert professor.

Hun har for øvrig lest saken om moren som vil ha tilbake sin 17 år gamle sønn fra fosterhjem i Fredrikstad. Med andre ord, oppslaget i Moss Dagblad forrige fredag.

Haslev Skånland kommer med voldsom kritikk av barnevernet generelt og hevder hun ikke blir forundret over de tilsynelatende uoverkommelige problemene en biologisk mor kan komme til å støte på.

– Det er helt topp at pressen tar tak i dette. Og det fine er at dere ikke går i fella ved å “legge” dere for barnevernet. Understreker professoren og legger til at hennes personlige oppfatning er at mange av problemene de biologiske foreldrene støter på, rett og slett er resultat av og ledd i en generell holdning hos barnevernet.

Troverdighet fra barnevernet finnes ikke, i følge Marianne Haslev Skånland.

– Nei, jeg tror ikke jeg kjenner en eneste sak hvor barnevernet holder seg til sannheten! Som jeg tidligere sa, de kommer med sine påstander, men kan på langt nær dokumentere dem.

– Du kjenner selvsagt Munchausen by proxy syndrom?

– Ja, den ble “ funnet opp” av en engelsk barnelege som heter Roy Meadow. Men – denne sykdommen finnes ikke! Det ble stort oppstyr i Parlamentet da han ble avslørt som svindler. Alt var falskt og nå pågår rettssaken.

Barnevernets forhold til biologiske foreldre sammenfatter hun på denne måten:

– De elsker alt som går i mot de biologiske foreldrene!

Om fosterhjem:

– Mange barn opplever å bli dypt depressive når de kommer i fosterhjem. De finner det både problematisk, vondt og vanskelig. Hvilket er naturlig. Barn lengter jo hjem til sin opprinnelige familie.

– Hva med at fosterforeldre ofte benekter hva som sies av de biologiske foreldrene?

– Nitti-ni prosent er særdeles langt unna sannheten!

– Kan man for eksempel nekte en mor å ringe til – eller skrive brev til sitt barn som er i et fosterhjem?

– På ingen måte. Det er et klart brudd på artikkel åtte i Europakonvensjonen og dermed helt klart ulovlig.

– Hvilke type fosterforeldre foretrekker barnevernet?

– De som ikke forstår noe særlig. Folk som lar seg styre helt og holdent. Og husk – de får jo betalt for “jobben”.

Haslev Skånland er av den klare oppfatning at folk som selv har vært på fosterhjem blir sett på som spesielt uegnet til selv å oppdra barn.

– Barn blir utsatt for mer mishandling og vanskjøtsel i et fosterhjem enn om de bodde hos sine egne foreldre.

– Hva er ditt inntrykk av folk som går ut med sine problemer, for eksempel til pressen?

– De blir ofte forsøkt straffet av barnevernet som har svært lett for å snu saker og ting på hodet. Og som liksom tror man bare kan kutte biologiske bånd uten videre.

Menneskerettigheter opptar også professoren fra Bergen:

– Staten har en selvstendig plikt til aktivt å sørge for å opprettholde familiebånd.

– Hva skjer?

– De brytes hele tiden!

Heller ikke mye skryt til fedrelandet, med andre ord.

– Norge ligger på bånn når det gjelder menneskerettigheter i familiesaker.

Påstander om at barn kan ha det bedre i et fosterhjem godtar hun på ingen måte.

– Alle statistikker viser at de kommer dårligere ut ved opphold i fosterhjem. Man havner i kriminalitet, ulike typer av alkohol- eller stoffmisbruk eller en kombinasjon av dette. Man ser hvor stor del av fengslede som tidligere har vært under barnevernet.

– Har du ikke noe godt å si om barnevernet her i landet?

– Det peneste jeg kan si om barnevernet er at det neppe hjelper noen!

Om stilte diagnoser sier hun:

– Barnevernet har ingen evne til å stille riktige diagnoser. Skulle det en enkelt gang gå bra er det ren tilfeldighet!

Marianne Haslev Skånland mener uttalelser fra barnevernsarbeidere i stor grad tar fra barna den alminnelige sunne fornuft. Hun har flere groteske tilfeller hvor hun selv har stilt som sakkyndig vitne.

– Jeg har truffet tidligere fosterbarn. Vet at alt som tidligere er sagt er løgn. Flere er holdt under rene torturforhold!

– ???

– Norge har flere ganger fått påpakning av torturkommisjonen for blant annet bruk av i ved varetekt. Man kan jo tenke seg hva små barn føler i tilsvarende situasjon.

Skånland dundrer i vei med sin verbale henrettelse av det norske barnevernet.

– Barn stoler ikke på noen i det voksne samfunn. De viker unna og blir asosiale i stort antall. Tenker “hvorfor skal jeg oppføre meg skikkelig mot samfunnet slik det har oppført seg mot meg?” Nei, barnevernet er skyld i mange ødelagte liv.

Hun kan ikke dy seg og forteller fra et tilfelle hvor barnevernet “feilsiterte og misbrukte opplysninger” fra en psykolog “i sin iver” etter å frata en alenemor hennes barn.

– Selv om psykologen aldri hadde møtt denne moren, ble vedkommende beskyldt for påstander om at hun utgjorde en fare. Noe psykologen selvfølgelig aldri hadde sagt. Barnevernet hevdet dessuten at vedkommende psykolog hadde gitt barnemoren “Munchausen-syndromet!

Skånland sier psykologen ble sjokkert over måten barnevernet behandlet saken på.

– Og dette er bare et av svært mange tilfeller!

Det ville forundret oss mye om den taleføre professoren ikke hadde sitt eget syn også på tilsynsførere.

– De er vanligvis ikke så viktige som folk tror. Stort sett er det “samme ulla” alt sammen. Og – dersom en tilsynsfører skulle komme i skade for å si at “dette barnet vil hjem”, ja da ville vedkommende straks blitt avsatt!

http://www.moss-dagblad.no/lokalnytt/article920611.ece

Internasjonal agenda

Dette er en internasjonal affære, skapt og vedlikeholdt for å holde folk flest i et beinhardt grep av frykt og terror fra myndighetenes side.

David Icke har skrevet enormt mye om problemet i Storbritania, og hvor han hevder at enkelte barn i Storbritania blir solgt til pedofile ringer høyt på strå, som avslørt i Hollie Greig saken, hvor de blir brukt som sex-slaver og slaver i bisarre sex-ritualer av folk høyt på strå. Vi kan bare minnes pedofili-ringen til Marc Dutroux i Belgia, som innvolverte en rekke politikere og samfunnstopper.

http://www.davidicke.com/articles/state-stealing-children

Det er Den Nye Verdensordens agenda. De styrer ved hjelp av det denne frykten for seg og sine skaper i menneskene. Studer den russiske bolsjevikske revolusjonens historie, så ser en lett det. Frykt og terror, det var middelet som makten brukte da, – som nå. Alt dette er selvfølgelig helt i strid med alle slags menneskerettskonvensjoner, men det betyr vel ikke så mye så lenge det er de som skal håndheve disse konvensjoner som ønsker dette systemet mest velkommen.

Dyr har bedre behandling gjennom samfunnets institusjoner som Dyrevernet, enn disse barn har.

Barneombudet er alltid på statsmaktens side i saken, naturlig nok, siden han mottar sin lønn fra samme statsmakt. Dere finner ikke EN ENESTE SAK Barneombudet har engasjert seg i MOT Barnevernet. Vi må slutte fra det at Barnevernet er ikke bare overmenneskelig, men nærmest gudommelig i sitt klarsyn, holdninger og handlinger. Fritatt for offentlig kritikk derav.

Folk bør virkelig ikke så lett godta den urett som ikke rammer dem selv
Sitat; Arnulf Øverland

(Arnulf Øverland var forøvrig medlem av Mot Dag, sammen med Gro Harlem Brundtlands far Oddmund Harlem
(den tidlige norske sosialistiske/kommunistiske bevegelse som en kan klandre for disse systemer).

Alt dette har også en naturlig sammenheng med at i fascismen/sosialismen/kommunismen så er det statens ledere som skal anses for å være åndelige ‘fedre’ og ‘mødre’, tilbes som guder, og som skal ivareta barnas behov i enhver sammenheng, og hvor barna skal trenes og opplæres til å være slaver og kanonføde for deres agendaer.

“Høsten 2009 uttalte Barne-minister Anniken Huitfeldt, i Brennpunkt, med et triumferande smil at no har vi laga lovverket slik at foreldre får ikkje born heim etter omsorgsovertaking! “

Denne Huitfeldt virker å være fra en annen planet en oss vanlige nordmenn (?).

En Mot Dagist fra Arbeiderpartiet sier klart fra hvordan de vil ha det:

MotDagisten (en norsk kommunist celle) og Arbeiderpartiets nestleder og utenriksminister, professor og historiker Edvard Bull, sønn til Edvard Isak Hambro Bull, som skrev følgende i sin bok fra 1923:

”Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen, ekteskapet og fødsels-registreringen.
Vi skal sloss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom, som med andre fordummende sekter.
Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religionen i og for seg er en privatsak. Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det.
Skal vi skape den sosialistiske skole, må vi ha makten i skolestyrene og i kommunestyrene, og bruke vår makt hensynsløst.
Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunne lære og moral, som barna lærer gjennom religions-undervisningen. Skolepolitikk er klassepolitikk”.

De som vil løse denne saken må løse den på verdimessig grunnlag. Det hjelper ikke å ta en og en sak, for mens dere slåss i 5 år for en sak, så har systemet i mellomtiden tatt 5000 nye tilfeller. Dette er det ti-hodede troll.

Godhetsindustrien går sin gang med å snu begrepene på hodet. Dobbelt-krysning kalles det vel på fagspråket. Fosterhjemsindustrien er en storindustri, og noen kaller dette kjøp- og salg av barn. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; En nasjon og et barnevern som ville ønske å hjelpe noen med begrensede økonomiske eller intellektuelle ressurser, burde vel gjøre nettopp det; hjelpe dem, og ikke exterminere dem.

Organisasjoner som arbeider med problemet:
http://www.hra-n.no
http://www.fampo.info/
http://www.familiestiftelsen.no/

Mediadekning:
Samfunnsmagasinet har tatt opp problemet i stor bredde:
http://www.sfm.no/Nyheter.htm