Børsene verden over er i ferd med å knekke sammen. Det samme gjelder pengesystemet. Men med relativt enkle grep kan neste finanskrise unngås. Dessverre er nok ikke alle like interessert i det.
Det bygger seg opp til en global finanskrise verden aldri har opplevd maken til. Korthuset kommer til å kollapse totalt, og det vil ryste alle nasjoner til grunnvollene, spesielt de med Dollar, Euro og Yen som valuta. Da ”alle” ønsker kontinuerlig vekst vil man til slutt stange i taket, der vekst og høyere gjeldsgrad ikke lenger er mulig. Dit har vi kommet nå. Spørsmålet blir hva som reiser seg opp av asken. Dette er et innlegg for å unngå at en kollaps i dette omfang skjer igjen, og stagge mulighetene for ny finanskrise.
For å unngå ny finanskrise må:
- Alle gjeld; både innenlands og utenlands; privat, næringsliv og offentlig; MÅ slettes.
- Det innføres renteforbud.
- Det innføres forbud mot bankenes fraksjonsreservesystem.
- Obligasjoner forbys, der nye penger heller kommer inn i samfunnet via offentlige prosjekter.
- Pengemengden i et samfunn holdes konstant, i rikelig mengde, i henhold til folketallet.
- Alle aksjer blir eid av individer, ikke av fond eller bedrifter.
- Handel nasjoner imellom skal helst skje ved bytting av varer, slik unngås konsekvenser av valutasvingninger.
- Sentralbanken overføres til Staten igjen.
- Skatt på formue og fradrag på gjeld og renter opphører.
- Derivater og lignende gamblingprodukter forbys.
- Banker skal ved dårlig drift gå konkurs, som andre næringsdrivende.
- Tillate lokal valuta.
- All gjeld slettes med jevne mellomrom, for eksempel hvert 49. år, såkalt jubelår.
Utdypning
1) Ved å slette all gjeld blir det en nullstilling, der alle gjeldsbyrder fjernes. Dette vil være til enorm hjelp, spesielt for husholdninger og kommuner. De som taper på dette er selvfølgelig de som eier gjelden, hvilket vil si bankene. Det vil de likevel tåle, men det vil koste, og mange i banksektoren vil trolig miste jobben sin. De som vil tjene mest på dette er de med høy gjeld, da deres nettoformue vil stige drastisk. Det går an å iverksette tiltak som utlikner noe av dette, som for eksempel overføre en viss mengde aksjer til ansatte, begrense antall boliger en person kan eie til to enheter, forby utleie av boliger eller forby selskaper å eie boliger. Dog er det viktigere at samfunnet fungerer, og folk/bedrifter/kommuner er gjeldsfrie, noe som vil føre til en voldsom glede, vekst og investeringslyst. Mange vil da trolig slutte i jobben eller kutte ned på arbeidsmengden, og arbeidsløsheten vil gå ned. Med redusert økonomisk press vil stress, rusmisbruk, skillsmisser og selvmord også blir redusert. Tiltaket med å nulle all gjeld er enkelt, og gjort med et lite tastetrykk, men vil møte voldsom motstand fra banker og økonomer. Sletting av alle gjeld kan gjøres allerede i dag, og konsekvensene av den kommende finanskrisen vil dermed bli vesentlig dempet.
2) Rente på penger er av en eller annen grunn lite diskutert, men renten bidrar kun at pengen mister sin verdi. Det er ulogisk, når penger i seg selv ikke har en egenverdi, da dette bare er tall trykket på papir eller inn i et datasystem. Renter er urettferdig i seg selv, da de som får pengene først får dem rimeligere enn de som kommer lengre ned i ”næringskjeden”. Renteproblematikken er tatt opp i flere artikler på Nyhetsspeilet. Som erstatning innføres en avtalt fast avgift mellom utlåner og lånetaker. La oss si at du låner 100.000 kroner, og i løpet av 10 år skal du betale tilbake pengene pluss 20.000 kroner i avgift. Da vet du kostnaden på lånet, og da pengeverdien ikke forringes i løpet av låneperioden, er økonomisk planlegging lettere og lånet langt lettere å nedbetale. Renteforbud er svært enkelt å innføre, men vil møte massiv motstand fra finansnæringen.
3) Fraksjonsreservesystemet betyr i enkelhet at bankene kan låne ut penger de ikke har dekning for. Dette er en unik særordning bankene har. Denne ordningen medfører at bankene er svært sårbare når økonomien i samfunnet knaker. Ved å hindre denne risiko burde bankene, som andre næringsdrivende og folk, kun låne ut det de har dekning for. Det vil øke soliditeten til bankene, samt sørge for en noe mer forsiktig utlånspolitikk. Pengemengden i samfunnet blir da ikke lenger avhengig av bankenes utlånsmengde, men blir bestemt av myndighetene, hvilket vil bety at inflasjonen (økt pengemengde = økt inflasjon) er under myndighetenes kontroll. Dette tiltaket er lett å iverksette, men vil også her møtes av massiv motstand fra folk innen bank og finans.
4) I dag kommer ”nye” penger ut i samfunnet ved at Staten utsteder obligasjoner, som den selger til bankene, med en garanti på avkastning gjennom et rentepåslag. Dette er kostbart for skattebetalerne. Istedenfor burde Staten selv avgjøre hvor mye penger den trenger – utenom inntekter fra skatt og avgifter – for å dekke ønskede prosjekter, som bygging og vedlikehold av infrastruktur. På den måten kommer ”friske” penger gratis inn i samfunnet, hvor pengene benyttes til fellesskapets formål. Det vil selvfølgelig være fristende for alle politikere å ha tilgang på gratis penger, hvor løfter om ditt og datt vil flomme, men for å unngå dette se neste punkt. Forbud mot obligasjoner er lett å lovfeste, men vil møte kraftig motstand fra finansnæringen og trolig også politisk hold.
5) I dag er det en evig kamp om penger, en menneskeskapt kunstig kreasjon, som er et av 5 maktmidler (de andre er energi, tid, lovverk og organisert religion). Manko på penger på individuelt nivå burde være totalt unødvendig. At noen har mer enn andre er det lite å gjøre med, med mindre man innførte en ordning der alle ga bort sitt overskudd, noe som blir vanskelig å gjennomføre. Men en rikelig mengde penger i samfunnet, konstant i forhold til innbyggertallet, er ganske lett å innføre. Hvor stor denne mengden skal være må diskuteres. Konstant pengemengde i forhold til folketallet vil sørge for null inflasjon, hindre at politikerne går berserk med pengetrykking (jfr pkt 4) samt at myndighetene vil stimulere til flere barnefødsler, slik at pengemengden kan økes. Er det eksportoverskudd må da Staten holde disse pengene tilbake inntil folketallet øker. Dette tiltaket vil også dempe innenlandske virkninger av spekulasjoner på kronen. En slik ordning er lett å innføre, og relativt enkelt å administrere, men igjen vil nok motstanden fra banksystemet være formidabel, kanskje også politisk, da de vil få redusert makt. Å gjeninnføre gullstandarden (eller en annen standard) er ikke så smart, for da vil gullmengden bestemme både mengden penger og verdien på pengene, og dermed vil det bli en kamp om gull, hvilket få er tjent med.
6) I dag eies de flest aksjer av fond og bedrifter, der reelt eierskap er svært skjulte. Dette medfører problemer, for hvem eier egentlig hva. For å løse opp i denne floken må aksjer overføres til private hender, noe som vil synliggjøre eierskap. Dette har egentlig mindre å si for et samfunns økonomi, men vil hindre manipulasjon av aksjeverdier og børs, samt synliggjøre hvert enkelt selskaps virkelige regnskap, drift og omsetning. Konsekvensene av et slikt tiltak vil på kort sikt medføre en del konkurser og massivt fall på børsen, men når skrellen er gjort, vil de som står igjen være robuste selskaper med tydelige eierforhold. Dette tiltaket er noe mer omfattende og vil kreve en del omstillinger og flytting av aksjer, men den langsiktige virkningen vil være positiv for både økonomi og samfunnet. Vi kan forvente at finansmarkedet, de som eier fond og de store investorene vil stritte mot et slikt tiltak. Oljefondet må da tilbakeføres til eierne, som er folket, ikke Staten.
7) Å bytte varer kalles i bransjen ”barter”, byttehandel på godt norsk. Dette er lurt av flere årsaker, da leveranser er tuftet på avtalte enheter, ikke penger, som endrer verdi. Norge kan med letthet gjøre dette, noe Russland og Kina har begynt med. La oss ta noen eksempler som kan virke. Vi eksporterer gass til Tyskland og får euro tilbake. I stede for penger kunne vi fått noe annet fra tyskerne, som for eksempel kjøretøy eller optiske glass, hvor selvfølgelig størrelsesforholdet og avtalens lengde er avtalt på forhånd. I dag sender vi mye klippfisk til Portugal og får euro tilbake, men vi kunne heller fått bananer og avokado i en bytteavtale. Eller når finnene mottar laks fra oss, kunne vi fått papir i retur istedenfor valuta. Da ville fluktuasjoner i valutamarkedet blitt ubetydelige, og økonomien i hvert land mer forutsigbar. Dette er også et enkelt tiltak å gjennomføre, selv om det vil bli tøffe forhandlinger med de ulike nasjonene, og igjen vil nok finansnæringen stritte i mot.
8) I dag er Sentralbanken ”selvstendig”, altså utenfor Statens kontroll, som kun har lagt føringene for 2,5 % årlig inflasjon. Inflasjon omtales gjerne som vekst, men reelt så er det motsatt. 1000 kroner blir med 2,5 % inflasjon verdt 975 kroner året etter. Prisene går da ikke egentlig ikke opp, det er pengeverdien som går ned. Hvis Staten igjen overtar kontrollen over pengene (punkt 4 og 5), så spiller det egentlig ingen rolle om Sentralbanken er selvstendig eller ikke, bortsett fra at Staten da må betale for tjenestene banken leverer hvis den forblir selvstendig. Men da kan eventuelt Staten ta ut eventuelt overskuddet fra Sentralbanken, så den friheten banken da egentlig får er kun å bestemme egne lønninger og personalpolitikk. Dette tiltaket er lett å vedta og gjennomføre, men motstanden fra banknæringen og Bank of Internasjonal Settlement vil være skarp.
9) I dag er det klar fordel å ha gjeld, fordi vi har et kredittbasert pengesystem, der ALLE penger er lånte, hvor gjeld kan skrives av på skatten, mens formuen blir beskattet. Dette er svært kostbart og urettferdig, da mange ikke får tilgang på penger, og gjør de det er kostnaden ofte meget høy. Det her foreslåtte system er debetbasert, hvilket vil snu hele pengekontrollen og –strømmen rundt, der pengene er ikke er gjeld eller heftet med renter. Å ha penger eller å ha gjeld må ikke gi fordeler eller ulemper. Derfor må det bli slutt på denne varianten i Selvangivelsen, med fradrag på gjeld og rentekostnader, slik at ingen kan berike seg eller snike penger unna på andres bekostning. Dette er et tiltak som burde gjennomføres uansett foreslåtte endringer i pengesystem. Det er kun politisk vilje det står om, men jeg antar at de mest bemidlede vil beholde dagens fradragsrettigheter, da de tjener på ordningen.
10) Konstruerte (strukturelle) investeringsordninger girer kun opp økonomien i oppgangstider, men kjører den tilsvarende ned under kriser. De bidrar ikke til bedring av realøkonomien, snarere tvert imot, da pengene sluses inn i finansmarket istedenfor realmarkedet. Derivater er den verste av dem alle, og derfor bør alle slike ordninger forbys. Dette burde være enkelt å banke igjennom, men motstanden fra finansnæringen vil være enorm.
11) Enhver bedrift lever av kunder og en veldrevet drift, der inntekter overgår utgifter. Slik gjelder ikke lenger bankene, som blir vernet av myndighetene, da bankene vissnok skal fungere ”som olje i samfunnsmaskineriet”. Sannheten er at bankene i dag fungerer som sand og rusk i samfunnsmaskineriet, men det trenger ikke være sånn. Hadde de tatt ansvar for egen drift og risiko, ville de ved kriser nedbemannet eller gått konkurs. Det er slik det skal være i en sunn økonomi, at de gode overlever mens de dårlige bukker under. At banker går konkurs er ingen krise, da nye vil dukke opp. Nå har de fått ”carte blanc” og kan nærmest gjøre hva de vil uten å ta konsekvensene av handlinger. Dette er ekstremt skadelig for økonomi og samfunn, og tiltak som å ”dra gullkortet” må det bli slutt på. For dette er uhørt i et kapitalistisk samfunn, og dypt urettferdig for de bedrifter som ikke får hjelp når (selvpåførte) økonomiske problemer dukker opp. Det samme gjelder den nye loven som gjør at banken kan ta innskudd fra kontoholdere for å redde banken (kalt bail-in). Det er horribelt i seg selv, for ran av folks penger er forbudt. Et forbud mot å redde bankene, enten ved offentlige midler eller innskudd, er lett gjennomførbart, men dette vil finansnæringen gå hardt i mot.
12) Lokal valuta, som da heller ikke skal være heftet med renter, vil gi økt økonomisk armslag for alle i området. Ikke minst vil dette stimulere til å handle lokalt. En lokal valuta har, på lik linje som nasjonal valuta, geografiske områder som begrensning. Denne grensen kan være kommunal, mellom to eller flere kommuner i et samarbeid eller til og med et fylke. Verdien på denne valutaen kan utsteder, som bør være kommunen(e), selv bestemme. Den kan være tilsvarende den norske kronen, eller en annen gitt verdi. For eksempel kan én Oslo-shilling alltid ha tilsvarende verdi en trikkebillett, mens én Bodø-daler kan være verdt det samme som en norsk krone, mens én Hamar-mynt kan verdisettes til ett egg. En lokal valuta, som ikke er på børs, og dermed heller ikke kan spekuleres i, vil dempe virkningene av økonomiske kriser som måtte inntreffe på nasjonalt og/eller internasjonalt nivå. Dette tiltaket vil kreve litt å gjennomføre, men vil trolig møte kraftig motstand i finansnæringen og rikspolitikken.
13) Nullstilling av økonomien bør skje med jevne mellomrom. Dette for å utjevne en del av de ulike økonomiske forskjellene, slik at alle kan starte med mer blanke ark. I Bibelen/Suraen skrives det om jubelår hvert 49. år, som tvilsvarer omtrent en hver generasjon. Hvorfor bøkene forteller om hvert 49. år (shemitha) er fordi hvert syvende år er sabbatår (hvileår), og da syv sabbatår (49 år) er gjennomførte, skal man starte på nytt. Målet er derfor ikke å ha økonomisk vekst, men økonomisk stabilitet. Ved et jubelår skal ikke bare gjelden slettes, men alle lånte eiendeler/eiendommer/boliger tilbakeføres eier. Nye kontrakter med tilsvarende eller nye betingelser kan da skrives. Dette er ikke så vrient å lovfeste, men igjen, som i de andre forslagene, så vil det sannsynlig komme motstand fra bankvesenet, men kanskje også advokatstanden og sentrale myndigheter, da alle disse vil tape på en slik ordning.
Unødvendig finanskrise
Som vi har lest kan vi med relativt enkle grep lett beskytte norske økonomi for store utslag under økonomiske kriser og svingninger. Total upåvirkning kan en nasjon som både importer og eksporterer varer ikke være, men det er lett å dempe og minimalisere konsekvensene, hvis man først har bygd opp et solid monetært system som ikke er avhengig av omverdenen. Det er egentlig kun snakk om politisk vilje, men viljen, ønsket eller motet til å kjempe mot finansnæringen er forunderlig liten blant politikerne og partiene. Dette kan enten skyldes mangel på forståelse, mangel på ideer eller ønsket om status quo. Personlig tror jeg det siste, for politikk og økonomi handler ikke om folks frihet, men om makt og kontroll. Dessuten tjener finansnæringen særdeles fett på dagens svært kostbare og urettferdige system. Overnevnte endringer vil frata ”mange” mennesker nettopp makt og kontroll, noe disse folkene ikke er villige til å gi slipp på. Faktisk viser virkeligheten det omvendte; at de bare vil ha mer og mer makt og kontroll. Og en finanskrise er en utmerket mulighet til å konsolidere mer makt og kontroll.
Den kommende økonomiske krisen kan gi muligheter til å starte på noe nytt og bedre. Den muligheten MÅ vi gripe, hvis ikke vikler vi oss inn i samme uliderlige vase igjen. Noen vil snart komme til å foreslå nytt pengesystem, trolig IMF eller FN. Vær veldig skeptisk, og husk hva du har lært om penger. Still følgende spørsmål: (1) hvem utsteder pengene, (2) hvem kontrollerer pengemengden, (3) hvem bestemmer pengeverdien, (4) er det et kreditt- eller debetbasert pengesystem, (5) er det kun kontakter, både kontanter og digitale penger eller kun digitale, (6) er det renter eller renteforbud, (7) hvem betaler for pengene og (8) er pengene bundet til noe, som gull, energi eller lignende?
Hvis svarene er (1) Staten/kommunen, (2) Staten/kommunen, (3) Staten/kommunen/befolkningen, (4) debetbasert, (5) Kun kontanter, eller kontanter og digitale i kombinasjon, (6) renteforbud, (7) ingen kostnader (bortsett fra trykkekostnader) og (8) ingen bindinger, så kan du mest sannsynlig senke skuldrene. Blir svarene annerledes må du få alle piggene ut og kjempe i mot med nebb og klør, for da er du i ferd med atter bli slavebundet til et svindelsystem, akkurat slik dagens monetære system er. Og da vil vi garantert oppleve finanskrise etterfulgt av ny finanskrise, og så enda en, og enda en, og enda en…
Vennligst lese også:
http://steigan.no/2016/01/06/den-neste-bankkrisa-blir-et-gigantran/
http://e24.no/boers-og-finans/wall-street/verste-foerste-boersuke-noensinne/23593139
http://www.manifesttidsskrift.no/finansterrorisme/
http://www.armstrongeconomics.com/archives/41730
http://www.nrk.no/norge/slik-har-kommunenes-gjeld-eksplodert-i-det-skjulte-1.12744143
NR 1: det har aldri hvert finanskrise. planertkrise ja.
akkurat som det er plandemic, not pandemic.
smme krypa som laget “krisen i finansverden” som i dag har startet plandemic.
de styrer alt. og nesten alle.
I juni skal SVEITS ha folkeavstemning om å avskaffe det parasittiske og svindelaktige FIAT-pengesystemet!
https://www.vaken.se/schweiz-forst-med-folkomrostning-folket-skall-ha-makten-pengarna/
Gjelden må bort, i følge Michael Hudson, en av verdens ledende økonomer: http://www.derimot.no/blog/gjelden-må-bort
Jeg får ikke tid til mer enn dette akkurat nå, men det er noe å lese her.
https://en.wikipedia.org/wiki/Social_credit
Legg også merke til at Douglas viser at dagens “liberalistiske” system ikke skaper full kjøpekraft. “Purchasing power” har i kremmerkongenes ideologi vært noe av den legitimerende kraft i den liberalistiske konkuranse som skal velge ut vinnerne av markedet og slik sett skape det beste samfunn for oss, hvor vi er “betjent” av de beste kremmerne. Douglas sitt arbeide avslører deres kunstig skapte mangel.
Dette er en inspirerende artikkel som jo går i baner jeg selv tenker. Det bestående system er så ille og utgjør fundamentet til verdens krigshissere, så jeg hadde blankt vedtatt dette, bare for å havarere planene til dagens massemorderliga.
Allikevel er det mye som kan diskuteres, bl. a. rekkefølgen man innfører ting i.
Angående første punkt, så er det ikke det mest gjennomtenkte. Slike jubel år med gjeldssletting vil vel sørge for at alle lån skal heretter nedbetales før dette året. Generell gjeldsletting vil fungere som fordekt forbud mot utlånsvirksomhet.
Også forbud mot renter vil fungere som stopper av utlånsvirksomhet. Og utlånsvirksomhet er en viktig del for å holde ett lands virksomhet i gang. Investeringen bremses og arbeid og produktivitet synker.
Jeg går ut for at poenget med gjeldssletting er å befri folk fra bankenes tyrrani og deres styring. Men det kan gjøres på andre måter også. Poenget med kunstig skapt ressursmangel (pengemangel) er at de styrende skal ha gulrot og pisk for folket. Dette løste økonomen Douglas ved hjelp av hans system som han kalte for Social Credit. Jeg personlig anser dette for å være intressant og lesverdig, men det dekker bare noen spektre av økonomien, og han selv som de fleste velmenende idealister skjønner ikke hvorfor makten griper fatt i disse gode ideer og iverksetter disse – som effektivt fjerner dem fra makten.
Av mine personlige ideer om økonomisk reform, så skjønner jeg at dette er ikke gjort over natten, men at vi må bygge opp en kultur og en ny utdanning av økonomer. Jeg tror ikke at gode økonomiske reformer vil bli politisk realisert før vi har fått økonomi som ett humanistisk fag.
Takk for innspill og honnør.
Her er min respons til dine ankepunkter:
“Slike jubel år med gjeldssletting vil vel sørge for at alle lån skal heretter nedbetales før dette året.” Trolig, men ikke nødvendigvis, da dette blir en avtale mellom utlåner og lånetaker. Dette anser jeg uansett som uproblematisk, da poenget mitt ikke er vekst, men stabilitet.
“Generell gjeldsletting vil fungere som fordekt forbud mot utlånsvirksomhet.” Nei, det er jeg uenig i, men det blir brems i utlånsvirksomheten, hvilket er poenget. Farten i forbruks- og konkurransesamfunnet må ned. Vi trenger heller ikke så høy fart lengre, vi har jo alt.
“forbud mot renter vil fungere som stopper av utlånsvirksomhet” Nei, ikke i det hele tatt. Bankene vil fremdeles tjene penger på å låne ut, men det gjøres med en fast avgift, avtalt mellom utlåner og lånetaker, ikke en variabel rentekostnad, som endrer pengenes verdi. Det er det som er hele hovedpoenget med renteforbud; at pengene har en fast verdi, slik at inflasjonen blir tilnærmet lik null.
“utlånsvirksomhet er en viktig del for å holde ett lands virksomhet i gang.” Se forrige svar. Hvis poenget er vekst, forbruk, investeringer og tempo er det best å beholde dagens systemt. Hvis man ønsker stabilitet, bevaring, forvaltning og ro, er et renteforbud tingen.
“Investeringen bremses, og arbeid og produktivitet synker.” Investeringene (på børs) bremses, ja, men ikke nødvendigvis i produksjonsenheter og i arbeid, mens produktiviteten (altså effektivitet) kan jeg ikke se skulle endre seg noe, for jeg skjønner ikke sammenkoblingen renter-produktivitet.
“…poenget med gjeldssletting er å befri folk fra bankenes tyrrani og deres styring” Ja, og forbli det.
“Dette løste økonomen Douglas ved hjelp av hans system som han kalte for Social Credit” Det har jeg ikke satt meg inn i (ennå). Fortell gjerne det du vet.
I dag er det gjeld og vekst som betyr noe. Dette medfører økt forbruk, konkurranse, økonomisk stress og press, flere fattige (og dermed flere veldig rike) og mer jobbing. Det er spesielt to mekanismer i pengesystemet som pusher dette “kravet”: renter og fraksjonsreservesystemet. Uten de vil karusellen mer eller mindre stoppe opp. Det er det jeg ønsker. Med systemet skissert i artikkelen antar jeg årlig inflasjon vil ligge på mellom 0 og 0,2 %, altså tilnærmet ingen ting, mot idag 2,5 %. Ja, hverdagen vil bli veldig annerledes, men trolig veldig mye bedre for 99 % av befolkningen.
Hei Johannes! Dette er bra. Den bør oversettes til engelsk og gjøres tilgjengelig for alle. Vh
Martin Varden
Takker for skryt. Det er bare å oversette og kringkaste budskapet.
Høres vel greit ut? Er ingen ekspert på økonomi, men forstår såpass at noe er riv ruskende galt med hvordan systemet er bygd opp i dag. Hva sier dere andre?