Den nordiske modellen er et politisk-økonomisk nasjonalt system som har oppstått som en evolusjonær prosess. Modellens fungering i over femti år er kjennetegnet ved blandingsøkonomi, høy sysselsetting, sterk lønnssammenpressing og sterk velferdsstat. Den nordiske modellen er svært robust i møtet med det internasjonale åpne markedet, der den trives så godt at den resulterer i positive sirkler hva angår økonomisk vekst, innovasjon og velferdsytelser. Den nordiske modellen er pr. i dag det politisk-økonomiske systemet som tjener befolkningsflertallets økonomi og levestandard best. Modellen kan være et forbilde og et utviklingsstrategisk mål for den øvrige verden. Den nordiske modellens suksess provoserer og utfordrer sosialdarwinistisk marxistisk og markedsøkonomisk teori.
ESOP og Kalle Moene
ESOP – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling er et kompetansesenter som ble opprettet den 1. januar 2007, tilknyttet Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO. ESOP har som generell målsetning å ”studere sammenhengene mellom likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling, både i rike og i fattige land”. ESOPs ambisjoner kan studeres nærmere her. ESOPs web-base har en egen temaside kalt Den nordiske modellen. Der kan man lese:
”Den nordiske modellen utgjør et interessant sosialt laboratorium. De fleste etablerte teorier innen moderne økonomi er utviklet for å kunne studere markedsbaserte, USA-inspirerte institusjoner og blir som regel testet i en amerikansk kontekst. Erfaringene fra Norden setter disse teoriene på en annen prøve som mange av dem ikke består uten videre.”
ESOP har også en engelskspråklig web-base, ESOP – Centre for the Study of Equality, Social Organization.
Karl Ove (”Kalle”) Moene (presentasjon via Økonomisk institutt, UiO) har siden 1987 vært professor i økonomi ved UiO, og siden 2007 har han vært leder av ESOP. Siden 2001 har han hvert år skrevet 10-12 kronikker for Dagens Næringsliv (liste). Denne artikkelen er basert på Moenes mange artikler og kronikker, men evt. feil og misforståelser vil naturligvis være undertegnedes.
Den nordiske modellen: Historie
Det som EU-representanter nylig har begynt å omtale som ”Den nordiske modellen”, har svenskene tradisjonelt kalt for ”Den svenske modellen”. Dansker og nordmenn har foretrukket betegnelsen ”Den skandinaviske modellen”. Utenfor Europa er modellen best kjent som ”sosialdemokrati”, hvilket europeere flest assosierer med spesifikke politiske partier og ideologier snarere enn med et politisk-økonomisk system.
Den nordiske modellen oppsto på 1950-tallet, men lignende politisk-økonomiske systemer har også eksistert tidligere. Moene skriver i artikkelen Tilbake til Democracy in America? (Samfunnsøkonomen nr. 6, 2008) at USA på 1830-tallet, slik som beskrevet av Alexis de Toqueville i hans tobindsverk Democracy in America (1835, 1840), hadde mange likhetstrekk med Den nordiske modellen.
Moene poengterer i flere av sine artikler at Den nordiske modellen ikke er resultat av design, og heller ikke har oppstått som et surt kompromiss mellom kapitaleiernes ønske om maksimal profitt og likhetstanken. Den nordiske modellen er snarere et resultat av en utviklingsprosess som begge parter i arbeidslivet finner fordelaktig. Profitt og likhetstanken komplementerer hverandre. Denne innsikten strider både mot marxistisk og markedsøkonomisk tankegang, der et slags sosialdarwinistisk syn råder hvor kapitaleierne og arbeidskraften forestilles som to grupper som lovmessig må være i en evig konkurransesituasjon med hverandre. Dette er kanskje et korrekt syn i nasjoner med store klasseskiller. Men jo mindre klasseskillene er, dessto mer kommer andre samfunnsøkonomiske prinsipper og potensialer til syne.
Moene skriver i Den nordiske modellen (ESOP-notat, 29 Aug 2007):
”Hovedavtalen i Norge mellom LO og NAF som ble vedtatt i 1935, etablerte regler for kollektive forhandlinger innenfor hver bransje. En liknende avtale ble inngått i Sverige i 1938. På 1950-tallet (1956 i Sverige og 1958 i Norge) ble forhandlinger på bransjenivå erstattet av direkte lønnsforhandlinger mellom de nasjonale arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Etter hvert som flere fagforeninger utenfor LO sluttet seg til de sentraliserte forhandlingene, ble dekningsgraden til de sentrale avtalene stadig utvidet. En viktig konsekvens av koordineringen var at forholdene i eksportnæringene ble avgjørende for lønnsveksten i hele økonomien. Fagforeningene i eksportnæringene, jern- og metallarbeiderne spesielt, var blant de aller mektigste innenfor LO. På den måten ble arbeidsmarkedsinstitusjonene i den nordiske modellen tilpasset et system med fri internasjonal handel…
I 1950-årene ble lønnssammenpressing vedtatt som et mål for fagbevegelsen både i Sverige og Norge under tittelen «solidaristiske forhandlinger». Men lønnssammenpressing er nær knyttet til sentralisert lønnsfastsetting i alle avanserte industriland enten sentraliseringen er oppnådd gjennom sentraliserte kollektive lønnsforhandlinger eller gjennom myndighetenes inngrep i lønnsdannelsen i form av inntektspolitikk, og enten lønnssammenpressing er et eksplisitt mål eller ikke.”
Moene skriver i kronikken Likhet i revers (Dagens Næringsliv, 4. juni 2011) at de europeiske velferdsstatene har reversert velferdstjenestene siden rett før 1990, mens i USA begynte dette ca. ti år før. I de nordiske landene er Norge det eneste unntaket.
Den nordiske modellen: Kjennetegn
Den engelske Wiki-artikkelen Nordic model gir en beskrivelse av Den nordiske modellen, men ikke en evaluering av hvordan den fungerer i praksis. For to tyske varianter av demokratisk blandingsøkonomi, se Wiki-artiklene Social market economy og Rhine capitalism.
Kjennetegn ved Den nordiske modellen:
- Små lønnsforskjeller (på verdenstoppen)
- Sosiale forsikringsordninger (på verdenstoppen)
- Høy sysselsetting (på verdenstoppen).
- Høy andel av kvinner i arbeidslivet.
- Sterke fagforeninger.
- Koordinering av lønnsdannelsen. Norge rangerer høyt på alle internasjonale rankinglister over koordinering i lønnsdannelsen (se f.eks. OECD 2006).
- Solidariske lønnsforhandlinger.
- Et minimum av streiker og arbeidskonflikter. Etter 1945 har Norge og Sverige satt uoffisiell verdensrekord i fravær av streiker og arbeidskonflikter.
Viktige empiriske innsikter
Flere av de empiriske innsiktene nevnt nedenfor er i konflikt med og utfordrer markedsøkonomiske teorier. Disse teorier, som i høyreorienterte økonomiske fagmiljøer nærmest har status som dogmer, avsløres dermed å være lite annet enn ideologisk propaganda.
1) Likhetsmultiplikatoren: Små lønnsforskjeller fremmer statlige velferdsytelser
Små lønnsforskjeller og store statlige velferdsytelser komplementerer hverandre i høy grad; de støtter og forsterker hverandre. Dette mønsteret er tydelig; og kan ses når man sammenligner Europa og USA, og og når man sammenligner de forskjellige europeiske land. Til tross for at dette mønsteret er så tydelig, er det ingen konsensus om årsaksforklaringen. Barth og Moene (mars 2012) analyserer sammenhengen i den 47-sider lange artikkelen The Equality Multiplier: How wage setting and welfare spending make similar countries diverge.
“Hvorfor favoriserer høy lønnsulikhet før skatt en en gnien fremfor en sjenerøs velferdsstat? Basisen for vårt svar i denne artikkelen er at høyere lønnsulikhet betyr lavere inntekt relativt til gjennomsnittet for flertallet av stemmerne. Med lavere inntekt vil hver av dem sette til side en større del av inntekten til umiddelbart forbruk fremfor til skattefinansierte velferdsprogrammer med mindre direkte fordeler. Således, økning i lønnsulikheten betyr fallende valgstøtte for en mer sjenerøs velferdsstat, og økt valgstøtte for en mer gnien velferdsstat.”
Graden av befolkningens lønnslikhet bestemmer altså i hvilken grad politikere som vil fremme velferdsstaten tør å foreslå ambisiøse velferdsprogrammer. Denne ”loven” er således årsak til både en god sirkel (økt lønnslikhet ↔ mer sjenerøs velferdsstat) og en dårlig sirkel (økt lønnsulikhet ↔ mer gnien velferdsstat). I et land som USA der lønnsspredningen er så høy som 1-100, er det derfor begrenset hvor mange velferdsprogrammer en presidentkandidat kan risikere å foreslå dersom han ønsker å vinne valget.
2) Middelklassen er relativt sett taperne
Moene hevder at vinnerne av Den nordiske modellens solidariske lønnsforhandlinger er de høy-betalte arbeidsgiverne og de lavbetalte arbeiderne, mens de høy-utdannete middelklasse-arbeiderne er relativt sett taperne. Denne ”alliansen” mellom endene på inntektsskalaen, mot mellomnivået, bidrar ifølge Moene til Den nordiske modellens levedyktighet.
3) Den nordiske modellen trives i den globaliserte verden
Den nordiske modellen er ikke truet av økt internasjonal mobilitet av folk, varer og kapital. Tvert om, og stikk i strid med den sosio-økonomiske Race to the bottom-teorien, trives Den nordiske modellen i den globaliserte verden med åpne markeder. Barth og Moene har i artikkelen Likhet og åpenhet (2008) sett nærmere på OECD-landene i perioden 1975 til 2003, og funnet et nokså entydig mønster:
”Vi finner at jo mer åpen en økonomi er [åpen, definert som gjennomsnittet av eksport og import i prosent av BNP]; det vil si jo mer landet er utsatt for internasjonal konkurranse,
- desto mer koordinering av lønnsfastsettelsen [på en skala fra 1-5, der 1 representerer koordinering på bedriftsnivå, mens 5 representerer koordinering på nasjonalt nivå]
- desto mer sjenerøs velferdsstat
- desto mindre lønnsforskjeller
Vi oppfatter mønsteret som en klar indikasjon på at ingen av pessimistene kan ha rett. Tvert om ser det ut til at de landene som har vært mest eksponert for internasjonal konkurranse synes å ha mest av det som globaliseringen ifølge globaliseringspessimistene vil fortrenge; mens de landene som tilsynelatende klarer seg best i den internasjonale konkurransen synes å ha mest velferdsstat av den typen som velferdsstatspessimistene vil bygge ned av hensyn til konkurransen…
Globalisering innebærer en større politisk oppslutning om velferdsstaten, delvis som en følge av økt behov for sosiale forsikringer.
Vi ser at i de økonomiene som har minst utenrikshandel i prosent av BNP, tjener desil 9 litt over 3,4 ganger så mye som desil 1 i gjennomsnitt. I landene med høyest andel utenrikshandel er forholdet bare litt over 2,5…
I siste utgave av Employment Outlook (OECD 2007) viser OECD at de skandinaviske landene har en høy relativ yrkesaktivitet for personer med lav utdanning, det vil si personer uten fullført videregående skole.”
Barth og Moene hevder ikke at det er en kausal sammenheng mellom åpne økonomier og de tre funnene over, ”men rett og slett at denne typen institusjoner er mer utbredt der økonomiene er svært åpne”.
Globaliseringen har som tendens at den samlede inntekten til en nasjon går opp med økende tilgang til et stort verdensmarked. Dette innebærer igjen at de økonomiske gevinstene til vinnerne tenderer til å bli større enn de økonomiske tapene til taperne. Det er her velferdsstat og lønnskoordinering kommer inn. Disse kan forstås som frihandelsinstitusjoner som fordeler gevinstene av globalisering på det store flertallet i befolkningen. Barth og Moene avslutter artikkelen Likhet og åpenhet (2008) slik:
”Økt globalisering kan i seg selv gi mer koordinering og mer velferdsstat. Mer sammenpressing i arbeidsmarkedet kan gi mer sjenerøse velferdsordninger, noe som igjen gir mer sammenpressing, og så videre. I Barth og Moene (2007) kaller vi denne mekanismen for «likhetsmultiplikatoren» og vi slår et slag for at viktige sider av den nordiske modellen kan forstås i lys av denne sosiale multiplikatoren.
Disse argumentene representerer utfordringer for både globaliseringspessimister og velferdspessimister. De landene som kan høste de største gevinstene av globaliseringen er nettopp de landene som i utgangspunktet hadde de meste åpne økonomiene, og som derfor hadde lønnskoordinering og store velferdsstater – det vil si land som i utgangspunktet hadde levedyktige og egalitære frihandelsinstitusjoner.”
4) Den nordiske modellen som utviklingsstrategi
Den nordiske modellen kan settes opp som utviklingsstrategi og et forbilde for nærmest alle demokratisk land i verden, da denne modellen i tillegg til god sosialforsikring gir økt produktivitet og økonomisk vekst. Problemene med å innføre Den nordiske modellen utenfor Norden er ikke økonomiske, men politiske og institusjonelle. Moene diskuterer dette nærmere i en artikkel fra 2006, Den skandinaviske modellen som utviklingsstrategi.
Moene skriver i en kronikk for Dagens Næringsliv, En velferdsstat for fattige (30. september 2006), følgende:
”En velferdsstat for de fattige blir effektiv og legitim når den tilbyr slike goder til alle sosiale grupper i samfunnet samtidig som den omfordeler inntekt fra rikere til fattigere grupper. Begge deler er avgjørende i utviklingssammenheng, og de skandinaviske velferdsstatene kan være et forbilde… Det er 69 land i verden der mer enn ti prosent av befolkningen faller under minstestandarden på 15 kroner dagen. Omkring halvparten av disse landene ville kunne finansiere sosialforsikringen med en produksjonsskatt på langt under ti prosent.”
Kilder og ressurser
- ESOP – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (UiO). Tema: Den nordiske modellen.
- Kalle Moene: Presentasjon via Økonomisk institutt, UiO.
- Barth & Moene (mars 2012): The Equality Multiplier: How wage setting and welfare spending make similar countries diverge. 47 sider.
- Barth & Moene (2008): Likhet og åpenhet (Tidsskrift for Velferdsforskning Vol. 11, No. 1, 2008, side 5–16.)
- Moene, Kalle (2010): Floating high: How the Nordic model combines capitalist dynamics and worker security. Kapittel i boken Healthcare, Welfare and Law: Health legislation as a mirror of the Norwegian welfare state (Gyldendal, 2010), redigert av Olav Molven.
- Moene, Kalle (2007): Den nordiske modellen (ESOP-notat, 29 Aug 2007).
*****************************
Artikkelen over inngår i mitt temaprosjekt
Oligarkisk økonomi & politikk & historie.
**********************
Økonomisk vekst ikke lengre er mulig, mener Prof Robert Gorden : http://www.aftenposten.no/okonomi/Hevder-at-veksten-er-over_-for-alltid-7105903.html
Den ” nordiske modelle ” i Norge utnytter gjestearbeidere. Den sosialdemokratiske ” nordiske modellen ” er verre enn de andre modellene i Europa. Det kan vi jo se bare ved å lese om hvordan modellen utnytter for eksempel polske arbeidere, som arbeider for 50 kroner i timen på byggearbeidsplasser. Det kalles for sosial dumping i LO, som har gjort mye bra arbeid for å føre disse arbeidernes situasjon i lyset. Sosial dumping er fenomen, som begynte, når arbeidere fra Øst-Europa, Asia og andre innvandrere begynte å komme til norske arbeidsplasser.
I 1972 reiste jeg som student fra Finland til sommerjobb i fiskeindustrien i Vardø og fikk betalt akkurat samme lønn som de norske arbeidere fikk. I 1978 reiste jeg som nyutdannet sykepleier fra Finland til Trondheim, hvor jeg fikk fast jobb på Barneklinikken ved RiT ( Regionsykehuset i Trondheim, nå St.Olavs Hospital ) og fikk betalt akkurat samme lønn som de norske sykepleiere. Denne ordningen kan jeg takke for fri flyt av arbeidskraft mellom de nordiske land.
Men nå har sosial dumping kommet også i helsesektoren. Mange av sykepleiere fra for eksempel Asia ( flest fra Filippinene ) må først jobbe GRATIS noen måneder i sykehjemmene før de kan ta de norske prøvene som trengs for å få norsk godkjenning. I tillegg til sykehjemmene er det avdekket sosial dumping i offentlige skoler og barnehager samt i renhold.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-07/6/6/2.html?id=646255
“Det finnes ikke én entydig definisjon av begrepet sosial dumping, men det brukes gjerne som et samlebegrep for de tilfeller hvor utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får lønns- og arbeidsvilkår som er vesentlig dårligere enn det som gis til norske arbeidstakere. Den sittende regjering har definert det som sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når de utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter. 1
Flere undersøkelser konkluderer med at innvandrere er særlig utsatt for brudd på regler og normer i arbeidslivet, jf. kapittel 8. Et viktig mål med politikken er derfor å sikre at også denne gruppen omfattes av de samme arbeidslivsstandardene som for øvrig gjelder i samfunnet. Det politiske målet er å unngå sosial dumping, uten å legge unødvendige hindringer i veien for innvandrerne eller for norsk næringsliv. Sosial dumping rammer også andre arbeidstakere og virksomheter i Norge. Det kan føre til urettferdig konkurranse med urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til særlige utsatte yrker og bransjer. Seriøse bedrifter risikerer å tape oppdrag og kunder til useriøse aktører. ”
Den ” nordiske modellen ” er dermed ikke noe bedre enn de andre kapitalistiske modellene hvor profitt settes foran arbeidernes velferd og lønnskrav. Sosial dumping har ikke blitt mindre, tvertom større når det har blitt akutt mangel på arbeidskraft i de fleste bransjer i Norge og import av arbeidsinnvandrere blir større.
Maarit,
Hvilke politisk-økonomiske modeller i Europa, eller i verden forøvrig, vil du gjerne erstatte Den nordiske modellen med?
Ingen påstår at det politisk-økonomiske systemet i Skandinavia er fullkomment, fri for feil. Vi lever da tross alt på Jorden, og vi er mennesker… Den nordiske modellen må sammenlignes med øvrige politisk-økonomiske modeller i denne verden. Og parameterne som skal evalueres må være relevante. At det norske helsevesen eller det norske utdanningssystemet tilhører et paradigme man misliker eller finner svakheter ved, er ikke direkte relevant i denne sammenheng.
http://www.stopsocialdumping.net/
http://www.senterpartiet.no/nyhetsarkiv/eu-uro-gir-sosial-dumping-i-system-article64914-14123.html
Den tyske modellen er ganske bra og strever etter å bli enda bedre ( se http://www.senterpartiet... ) Men også der er det fare for sosial dumping spesielt på transportsektoren, hvor sjåfører fra Øst-Europa kjører for tredjedelen av prisen ofte i mangelfulle kjøretøy ( se http://www.stopsocialdumping... )
EUs politikk fremelsker sosial dumping for å berge euro-krisen ( se http://www.senterpartiet...)
Jeg har ikke noen fasit på hvordan man kan stoppe sosial dumping. Arbeidstilsynet i Norge er ansvarlig for at det ikke skal skje men hva som har skjedd, det blir bare verre og verre.
Fri flyt av arbeidskraft kunne være en løsning, men det kapitalistiske systemet ville bare misbruke systemet enda mere.
Interessant artikkel dette her. Litt usikker på om det er Rotchilds/Rockefellers som har innovert de ulike klassiske økonomi-modellene.
Makro- og mikro økonomi har vel ubønnhørlig preget verdensbildet i temmelig lang tid. Med tanke på de krefter som ligger bak, så får jeg en følelse av intellektuelle og lærdes teorier, som glansbilder og knappenåler å regne i forhold. De blir overkjørt av den globale kapitalismens enevelde. At staten suger norske skattebetalere tomme for kroner, hersker det vel liten tvil om. Og alle de private selskaper som nordmenn har gjort seg avhengige av, er særdeles effektive med fakturering, overfakturering, purregebyr, og inkassokrav. Begrepet “verdiskapning” blir misbrukt til fulle i Norge. Rundt om i det ganske land har vi forsikringsselskap som ikke utbetaler rettmessige beløp til sine skadelidende. Propagandaen har lurt folk til å tro på “solidaritet”, og bevisst bruker penge-innkreverne moralen som verktøy, for å skape et falskt bilde av at de som ikke gjør opp for seg, er unnasluntrere, og problembarn, for de som ærlig betaler sine regninger: Parasitter. Vi må også godta alle de inkasso- selskap, som lever av å tvinge folk til å betale sine fordringer. I Norge er det innført et diktatorisk kreditt-system som belaster folk med anmerkninger, hvis de ikke gjør opp for seg. Et særdeles effektivt, og preventivt motmiddel mot manglende betalingsvilje. Har man en prikk, så får man ikke lån, eller mobil- abonnement. Å få slettet anmerkningene, skal godt gjøres. De som virkelig sliter og er gjeldsslaver, kommer seg sjeldent ut av dette. Mange går til grunne. “Their health do not allow it”.
Det er interessant å reise rundt i Norge, og observere alle de internasjonale selskap som har bygget sine industriparker, og utallige næringsbygg. Alt fra farmasia, til konsulentvirksomheter, til teknologiske konsern, som leverer høyteknologiske løsninger til industrien. Internasjonale giganter alle sammen.
Symbolikk og logo er også påfallende: Triangler både her, og der. Nå kan jeg sikkert beskyldes for å ha fått triangler på hjernen, men jeg tror det ligger en del i hva disse logoene symboliserer. Eller skal jeg si “hvem” de symboliserer. Rotchilds? Rockefellers?
Jeg har et inntrykk av at verdensøkonomien hovedsakelig er basert på èn hoved-inntektskilde, og det er fossilt brensel. I dag står vi beviselig overfor “peak oil”, som går ut på at verdens oljeressurser er nær uttømt.
Hvis man tar et overblikk på det internasjonale, og privat-eide nettstedet E24, så kan man få et inntrykk av nervøsitet hos de store finans-folkene:
http://e24.no/
Likevel bygges det shoppingsentra og ytterligere næringsbygg.
Flere matbutikker/kjeder dukker stadig opp. Hva slags mat disse selger, får meg til å sette anførselstegn rundt “mat”.
Når det gjelder den åpenbart gjengse oppfatning av at Norge vil bli påvirket av verdensøkonomien som en selvstendig nasjon, så skurrer det litt for meg.
Oslo børs er sentralstyrt. Og det jeg finner enda mer snedig, er symbolikken som preger bygget. Og som også preger svært mange ærverdige eldre bygninger i Norge. Selve triangelet. Er ikke dette symbolet til Rotchild- familien?
Olso Børs:
http://g.api.no/obscura/pub/978x1200r/04307/1337099522000_20120515-060_4307817978x1200r.jpg
Wall Street:
http://nyhotelblog.com/wp-content/uploads/2011/02/2008-03-Wall-Street-frontal-flat-700.jpg
Til og med Federal Reserve har et lite triangel:
http://4.bp.blogspot.com/_RZOUCGES70M/TBCa0F1__4I/AAAAAAAAADA/Xr_RASkfWqI/s1600/FederalReserveBoardBuilding.jpg
Hva med kongeriket Norges løvesymbol? Alle kjenner jo til løvebakken på Stortinget?
Her kan vi se en av symbol-favorittene til Edmond De Rotchild Group:
http://www.edmond-de-rothschild.com/news/financial/group/a-logo-inspired-by-the-rothschild-coat-of-arms-updated-by-philippe-091207.aspx
Til og med popgruppen ABBA er vel kjøpt og betalt av Rotchilds:
[…] Les hele artikkelen her […]
Takk for denne artikkelen, Rolf Kenneth!
Jeg sprer den på den norske mailinglista mi selv om den nok er på siden av interesseområdene til de fleste mottakerne. Og jeg har lastet ned dokumentet “The Equality Multiplier” og sender det til en amerikansk venn, som er republikaner.
Stakkars amerikanere, de ble jo hjernevasket mer enn resten av Vesten under McCarthy. Halve nasjonen er fortsatt full av frykt for all politikk som har det minste element av utjevning i seg.
Hyggelig å høre, Liv!
Husk at HELE ESOP-basen er oversatt til engelsk. Den engelske versjonen av temasiden for Den nordiske modellen ligger her:
http://www.sv.uio.no/esop/english/research/theme/the-nordic-model/index.html
Takk, RK! Jeg sender ham den også.
I mine øyne er faktisk denne samfunnsmodellen en del av begrepet “Lyset fra Nord”. Jeg mener det begrepet egentlig dreier seg om likhet og rettferdighet. Våre skandinaviske samfunn er ikke perfekte, bare litt mindre skakkjørte enn det meste av verden ellers.
Jeg gjentar en kommentar jeg skrev under PROUT-artikkelen:
“Økonomifaget består av en rekke hovedemner og underemner, som har hver sine problemstillinger og utfordringer. Det virker som om konspi-studenter har blitt for opphengt i en eneste innsikt, nemlig at sentralbanker skaper penger ut av ingenting og så låner dem ut til høyest mulig rente. Denne innsikten faller inn under hovedemnet om hvordan penger skapes, men er ikke svaret på de mange andre hovedemner.”
Jeg nevner ikke hvordan penger skapes i kommentaren min over her, men jeg skildrer hvordan det økonomiske systemet fungerer, og jeg kan ikke se at den nordiske modellen er nevneverdig anderledes.
Kan du videre forklare meg hvorfor du velger å bruke ordet “konspi-studenter” for å feie vekk de som er uenige med deg ved diskreditering? På hvilken måte er dette anderledes enn hva A4 journalister og systemtro “eksperter” gjør når de beskylder mennesker som stiller kritiske spørsmål ved inngrodde dogmer for konspirasjonsteoretikere? Jeg kan se en marginal forskjel i ordet, men du bruker ordet på samme måte for å avvise med gruppestigmatisering.
Forøvrig er det min erfaring at det er bedre å se på grunnlaget, på fundamentet, for et system – og det økonomiske er ikke noe unntak – før man begynner å se på og drøfte alle de “hovedemner og underemner, som har hver sine problemstillinger”. Fordi: Dersom grunnlaget faller ved nærmere undersøkelser er alle hovedemner, underemner og andre problemstillinger irrelevante. Undersøker man ikke grunnlaget, fundamentet, godt nok kan man gå seg vill i endeløse diskusjoner om detaljer ad infinitum.
Jeg skrev: “Det virker som om konspi-studenter har blitt for opphengt i en eneste innsikt, nemlig at sentralbanker skaper penger ut av ingenting og så låner dem ut til høyest mulig rente.” Jeg kjenner ikke til NOEN andre grupper som innbiller seg at denne ENE innsikten er “supersvaret” på samtlige problemstillinger, hovedemner og underemner innen økonomifaget.
En annen illusjon som flere konspi-studenter har, er at man plutselig får en helt annen verden dersom mynter og papirpenger plutselig erstattes av et hel- elektronisk system. Fravær av fysiske penger er ikke fravær av et økonomisk system.
At skattepenger brukes til kollektive velferdstjenester er positivt. At velferdstjenestene kan inneholde negative, uperfekte og konspirative elementer er en helt annen diskusjon. Her gjelder det å ikke sause sammen vidt forskjellige emner.
“konspi-studenter” påpeker en fundamental brist i det pengesystemet vi kjenner i dag. Det er et ufravikelig faktum. Fra den bristen springer behovet for en rentekaskade som til forveksling minner om et pyramidespill. Penger ut av ingenting som man låner mot en rentesats er fundamental drivkraft i dagens økonomiske system – hvorvidt det pakkes inn som amerikansk kapitalisme eller nordisk sosialøkonomi er i avdelingen for “same shit – different name”. Systemet er det samme, det er bare fordelingsnøkkelen som diskuteres. Fundamentet er den gjeldsbaserte inflasjonspyramiden og mantraet om økonomisk vekst. Konsekvensen er en uhemmet rovdrift på mennesker og natur et kapitalistisk eller et sosialistisk ferniss.
Hvorvidt pengene er elektroniske eller fysiske er et underordnet spørsmål. Et mer grunnleggende spørsmål er hvilket økonomisk system pengene er byttemiddel i. Vi trenger ikke elektroniske penger – vi trenger et annet økonomisk system. Jeg er definitivt motstander av et elektronisk system. Det legger til en lang rekke med uheldige tillegsfaktorer.
Hvordan pengesystemet fungerer i praksis er ikke å sause sammen vidt forskjellige emner. Det handler om å gjøre seg et helhetsbilde av det økonomiske systemet vi står overfor. Vi er tilbake til hvorvidt vi studerer fundament eller deler.
Jeg har ingenting imot å bidra til felles goder – det er jeg faktisk for. I praksis ser jeg ikke annet enn at dagens system tilnermet utelukende skaper felles onder. Det er jeg imot. Vi trenger et annet system for å skape et gagnlig fellesskap som er godt for mennesker og ivaretar planeten vår. Dagens økonomiske modell, der vi kan velge mellom kapitalistisk eller sosialistisk omfordelingsnøkkel, fungerer ikke. Penger og makt ender opp i de samme lommene uansett.
Vi trenger å flytte diskusjonen til et tema som for eksempel:
“Hvordan kan vi utvikle et økonomisk system som ivaretar jorda og er hensiktsmessig for enkleltmennesker som ønsker å bytte varer og tjenester.” Her tror jeg vi må tenke helt nytt. Jeg tillater meg å ikke ha en fasit for hånden selv om jeg konkluderer med at hele det globale økonomiske systemet i dag, med alle sine facetter, må skrotes.
Moe,
Da kan du jo begynne å kommentere under PROUT-artikkelen, og så diskutere hvordan man kan bevege seg fra Den nordiske modellen til PROUT-visjonen.
http://www.nyhetsspeilet.no/2012/11/prout-visjonen-blandingsokonomi-med-fokus-pa-kooperativer-og-okobevissthet/
:-)
Det er mye bra i PROUT artikkelen. Men, det er fortsatt i hovedsak en sosialistisk flikking på dagens sytem, dog en omfattende flikking, det skal han ha. Om jeg skal begynne å grtipe tak i PROUT artikkelen blir det mer jobb enn jeg har kapasitet til nå. Mitt anliggende er at han ikke går langt nok.
Det finnes flere tanker om drastisk omlegging av økonomien i Anastasia-bøkene. Introduksjon til Anastasia her: http://www.nyhetsspeilet.no/2011/12/anastasia-the-ringing-cedars/
I utgangspunktet tror jeg ikke vi kommer så mye lengre med denne tråden, så vi kan la den ende her.
Jeg må si meg enig med Lars-Roger her. Økonomiartiklene omfatter varianter innenfor dagens mototære filosofi; en sentralbankstyrt rentebasert valuta. Uansett hvordan man snur og vender på det, vil det innenfor dagens pengesystem alltid være banken/eliten som sitter igjen med alle pengene, fordi de får nye penger billigst. Renten er med andre ord helt fundemental. Det samme kan sies om fraksjonsreservesystem, som tillater massiv manko på nettopp reserver. Det er kun spørsmål om tid, og med tanke på vår sammenvevde økonomiske situasjon, vil en kollaps i euroen og/eller dollaren knuse også norsk økonomi. Og da spiller det ingen rolle om vi har en nordisk modell eller ikke. Jeg vil tilføye at en kollaps i nevnte valuta vil få store følger for Norge, uansett hvilket monotært system vi skulle hatt.
Det positive med dagens “nordisk modell” er spedningsprinsippet, hvor det midlene silders godt ut i systemene og til folket, men dette mener jeg er i ferd med å stoppe opp. Det er nok mange grunner til det, men en hovedårsak er kommunenes gjeldsgrad som er rundt 200 %, mye av dette for å finansiere såkalte velferdsgoder. Og da må skattene økes, hvis ikke vil valgløfter bli brutte.
En kollaps i norsk økonomi vil komme den dagen der velferdsordningene og trydgeutbetalinger blir høyere enn skatteinntektene. Det tipper jeg vil skje når det totale skattetrykket (alle skatter, avgifter, bompenger ect betalt til stat og kommune) vil ligge på mellom 90 og 95 %. Vi er på rundt 80 % i dag, og det stiger sakte, men sikkert.
Den nordiske sosialøkonomien er vellykket – i den forstand at den overfører anslagsvis 95% av alt enkeltmennesker skaper av verdier til globale karteller. Via rente og skatteseddel.
Vi betaler rente til svindlere som låner ut fiktive verdier på en måte som gjør at du må betale tre hus for å få ett hus, tre biler for å få en, og så videre. Det er en viss ubalanse i dette regnskapet.
Vi betaler skatt til å finansiere felles onder. Staten overfører store verdier til finanskartellet via forsvarsbudsjett, helsebudsjett, industriutvikling, infrastrukturutvikling etc. Vi betaler for et helsevesen som ødelegger helsen vår og et skoleverk som ødelegger kunnskap. Vi tvinges til å finansiere en samfunnsutvikling som river vekk livsgrunnlaget vårt på jorda. Vi tvinges til å bidra i en økonomi som forgifter og ødelegger jorda, i hovedsak for å finansiere ting vi ikke trenger, som i stadig større grad gjør oss syke og maktesløse. Vi fallbys ”mat” som bidrar til å skape næringsgrunnlag for farmasiindustrien uten at våre folkevalgte representanter eller våre administrative tjenere taler vår sak. Vi er tvunget til å betale lønn til politikere og byråkrater som lyver oss opp i øynene og legger forholdene til rette for de internasjonale kartellene – som lengst oppe i aksjekjeden stort sett er eid av den samme lille klikken skurker.
For å sitere Mayer Amsched Rothchild: “I care not who makes the law…” http://www.sovereignfellowship.com/tos/15.1/
Det er bare en ting å konkludere her, Mr Rothchild, og det er at den nordiske vrien på svindelen din funker så godt, og er så full av tilsynelatende fordeler, at folk flest ikke ser hvordan styringsverktøyet ditt funker. Et virkelig smart system som krever en godt nivå av usynlighet. Forøvrig godt litterært skildret av Mikhail Bulgakov i “The Master and Margarita”. Hatten av for det.
Det tok svært mange år før enkeltpersoner smått om senn klare å gjennomskue systemet ditt, og årevis med arbeid for å kommunisere til et bredere publikum hvordan økonomien faktisk funker, men nå er det like før spillet er slutt.
Beklager folkens, hektet inn feil lenke på mr. Rothchild over her. Den siden er for uoversiktelig og har ikke med seg hle sitatet. Det var denne som skulle lenkes: http://www.themoneymasters.com/the-money-masters/famous-quotations-on-banking/
For enkelhets skyld, her er sitatet i sin helhet:
“Let me issue and control a nation’s money and I care not who writes the laws.”
…med et signiffikant tillegg:
“The few who understand the system will either be so interested in its profits or be so dependent upon its favours that there will be no opposition from that class, while on the other hand, the great body of people, mentally incapable of comprehending the tremendous advantage that capital derives from the system, will bear its burdens without complaint, and perhaps without even suspecting that the system is inimical to their interests.” (The Rothschild brothers of London writing to associates in New York, 1863.)
Denne lenken har noen godt organiserte sitater fra prominente personer angående økonomi. Vel verd å lese.
Dette er det verste jeg har lest på lenge! Hvor i alle dager er det du bor? Og hvem er “vi”?
1. Jeg har en sønn som nettopp er ferdig utdannet fagarbeider hvor han så fikk fast arbeid samme dag. Skolen har ikke ødelagt han.
2. Jeg fikk en stor skade i en ulykke å ble liggende på sykehus i 2 år. Med god behandling og medisin så reddet legene livet mitt. I dag er jeg frisk.
3. Min yngste datter går i barnehage, der lærer hun grunnleggende tingen før hun skal begynne på skolen. Bl.a så legger barnehagen mye vekt på riktig kosthold. Noe vi selv også tar ansvar for hjemme.
4. Vi har et huslån (and thats it) siden vi betaler det over 20 år så blir det selvsagt dyrt. Men det visste vi før vi tok opp lånet.
5. Vi har ikke blitt tvunget til noe som helst, men er solidariske mot det systemet som har gjort Norge til verdens beste land å bo i.
6. Jeg betaler ikke skatt for å finansiere “felles onder”, jeg betaler skatt slik at punktene over skal være mulig for så mange som mulig.
7. Ja, alle pengene går ikke akkurat ditt hvor vi er lovet, eller skulle ønsket. Men tro meg, det er ikke alltid vi gjør det vi skal gjøre vi heller. Det har ingen ting med lover og regler å gjøre, men oss som mennesker (menneskets natur).
8. Kommer ting til å forandre seg? Neppe, det vil bare ta en annen form. Men heldigvis så er ikke systemet så gjennomsyret av ondskap og råskap som beskrevet i ditt innlegg. Selv om noen ødelgger for mange så vil ikke det si at verden er ond, eller èn eneste stor bløff. At vi mennesker har feilet ved mange store avgjørelser hvor hensiktene har vært oppriktige er det ingen tvil om, men å rakke ned på alt vi har bygget opp fører ingen sted. Når det kommer til vårt ansvar så må alle vite at vi selv bestemmer hva som skal spises, ikke staten eller noen andre. Maten er merket og alternativene som finnes er godt innenfor de rammer som kan betegnes som “sunne”. Hva barna våre lærer på skolen kan man også følge opp, evt påvirke. Hva folk ønsker å forbruke er også frivillig. Ansvaret ligger ikke “bare” hos staten, men også i hva vi er villige til å være med på. Å beskrive våre folkevalgte som kriminelle eller løgnere er å gå langt over streken. Ja det finnes “skurker” over alt, hvilken agenda som driver disse vet jeg ikke, men mest sannsynlig så er det å profittere seg selv eller andre. Men å vinkle det på en slik måte at ting blir tilrettelagt med hensikt for at “kartellene” eller “skurkene” skal få best mulig arbeidsforhold vil jeg kalle naivt. For hvordan hadde befolkningen levd om ikke staten hadde overfører store verdier til forsvarsbudsjett, helsebudsjett, industriutvikling, infrastrukturutvikling etc? Og hva er viktigst, at ting blir gjort eller at folk har noe å gjøre!
I ditt innlegg Lars-Roger Moe, så legger du frem dine synspunkter med ytterpunkter med påfølgende påstander som du har null dekning for, du inkluderer alt og alle uten å skille mellom det som faktisk er bra og det som er dårlig. Når du fremstille helsevesenet som farlig, samt at skolen hindrer oss i å lære indikerer det at du kanskje ikke har de nødvendige samfunnskunnskapene som skal til for å uttale seg så skarp om bl.a “styringsverktøy” og “Den nordiske modellen”. Men dette sitatet skal du ha skryt for ;)
” Dersom grunnlaget faller ved nærmere undersøkelser er alle hovedemner, underemner og andre problemstillinger irrelevante. Undersøker man ikke grunnlaget, fundamentet, godt nok kan man gå seg vill i endeløse diskusjoner om detaljer ad infinitum”.
Jeg anser den massive bruken av medikament-medisiner innenfor helsevesenet, ikke minst ved sykehusene for uheldig.
Den anerkjente danske legen Allan Fjellstrup, som har sin praksis i Stavanger, har sagt at: “Det norske helsevesenet produserer fortløpende kronisk syke”. Hvor høy er den helbredende evnen av hovedbehandlingsformene i dagens norske helsevesen?
Jeg tenker ikke på “healing” etter muskulære inngrep type ortopediske operasjoner der kvaliteten er høy. Det samme gjelder en del andre former for kirurgiske inngrep.
Jeg snakker om “systemiske sykdommer og svekkelser”, som altfor mange er plaget av i Norge idag. Mange ender opp som svingdør-pasienter som går en kanossagang gjennom et system som særpreges av MANGLENDE EVNE TIL HELBREDELSE…
LeifRino
Jeg kan heller ikke klage på systemet som det nå fungerer, slik også majoriteten av folket i Spania, Helles, Portugal og USA heller ikke hadde grunn til å klage så lenge de hadde brød og sirkus. Men nå ser det ut til at de har gradvis tar det i fra dem og setter middelklassen ned i fattigklassen.
Noe liknende kommer til å skje i de nordiske land.
Du har vel hørt hva vaksine er for noe?
Man bruker den til å forhindre sykdom i fremtiden. På noen liknende måte leser jeg Lars Roger Moe sin kommentar
Jeg skal villig innrømme at jeg setter ting på spissen, men jeg spisser og lister eksempler for å begrunne hvorfor jeg ser en del problemer med det økonomiske systemet vi har. Detaljer hører hjemme på andre tema, men jeg mener at jeg har dekning for spissformuleringene. Jeg har undersøkt grunnlaget for mine påstander i mange år, men å trekke hele det grunnlaget inn i en spisstilt replikk er ikke mulig.
Vi kan alltids gå inn å nyansere, men det vil ikke endre hovedpunktene. Lærere og helsepersonell er i all hovedsak engasjerte og omsorgsfulle mennesker som gjør så godt de kan innenfor de rammene de er gitt. Mitt anliggende er fundamentet, rammene, og ikke alle de gode menneskene som gjør så godt som de kan. Jeg har mindre tålmodighet med rikspolitikere.
For å gi lesere som lurer på hvordan jeg kan komme med slike uhyrlige påstander en mulighet til å begynne å undersøke grunnlaget, så kommer her en liten liste med materiale som den nyskjerrrige kan begynne å grave i.
Utdanning:
“Disciplined Minds”
Helse:
“Dødelige bivirkningere” http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5676973&rom=MP
“Det store kolesterolbedraget” http://www.bokkilden.no/SamboWeb/enkeltSok.do;jsessionid=CDCB6673648153AD9BEB1201ACB40E62.node3?enkeltsok=Det+store+kolesterolbedraget&button=%C2%A0
Politikk:
“Political Ponerology”
Mat og helsevalg:
Bgynne med å undersøk FN prosjektet Codex Alimentarius. Den valgfriheten du mener vi har er alt sterkt begrenset, og FN ved Codex Alimentarius forsøker å avvikle den helt. Du kan begynne å undersøke Codex her på nyhetsspeilet eller på http://www.fritthelsevalg.org/ eller http://anh-europe.org/
Dette innlegget kan vel oppsummeres slik:
– Jeg og min familie har ingen problemer med staten, derfor er det også helt forferdelig at de som opplever ødeleggelse fra staten misliker den.
– Det ligger i menneskets natur at en ikke gjør det en skal/bør gjøre, derfor må en akseptere maktmisbruk fra staten. Skurker finnes overalt så det er noe en må akseptere.
– Å beskrive folkevalgte som løgnere er å gå langt over streken. Hvorvidt det skjer spiller tydeligvis ingen rolle.
– Jeg har personlig opplevd å få god hjelp fra helsevesenet, derfor vil det å fremstille helsevesenet som farlig indikere at en kanskje ikke har nødvendige samfunnskunnskap.
Problemet her er vel egentlig at en er villig til å akseptere nær sagt hva det skal være sålenge en kan beholde sin egen velvære. Fordi ens egen velvære blir det viktigste vil også det å fokusere på de mer uhyggelige sidene ved samfunnet oppleves som noe frastøtende.
Problemene oppstår når ens eget blir viktigere enn alt annet. Dette gjelder også for økonomien.
Staten er i seg selv ikke ett problem. Problemet er at den er fyllt opp av individer som utelukkene dyrker ens eget. Hva det er spiller ingen rolle.
…Heeh? Vel det er uansett en komplisert verden vi lever i Dag Reidar. Men jeg lener meg til Vandalf innlegg hvor han siterer at vi lever i en velferdsstat som tross sine feil og mangler gir de fleste av oss en ytterst priviligerte tilværelse på en utmerket måte. Og det var her Den Nordiske Modellen kom inn. En samfunnsmodell som kan være nøkkelen til en mer rettferdig og sosial verden hvor flere nasjoner kan nyte godt av felles goder i fremtiden. I den sammenhengen så kommer Lars-Roger Moe med noen påstander som jeg syntes er urimelige. Noe Moe selv kan forstå til en viss grad siden han velger å bruke egne ytterpunktene som anker i sitt innlegg, Moe velger da å kalle det for spissformuleringer. Jeg forstår med det bedre hva Moe prøver å formidle, men jeg er alikevel ikke enig i det han skriver.
Så kommer du Dag Reidar Bye med en oppsummering av mitt innlegg. Her gjør du som Moe, du skriver akkurat det som passer deg uten å forsikre om at det du skriver er riktig. Dermed så ender vi opp med en tullete ordlek helt uten mål og mening. Og det er hva dere begge gjør innledningsvis, dere reklamerer for egne meninger samt rakker ned på alle som ikke ser verden fra samme ståsted som dere. Det går på at vi er tyver, kjeltringer, kriminelle, skurker og lovløse individer som utelukket dyrker vårt eget ego. Deretter så kommer Monica Waade inn med kommentaren “… helse(u)vesen som ødelegger helsa vår…” hvor hun stempler hele sykehus Norge over en lav sko. Lars-Roger Moe spør Vandalf om de befinner seg på to forskjellige planeter siden Vandalf har en helt annen virkelighets oppfatning enn Moe. Men det er kanskje et faktum vi må ta med når vi debattere om sosiale ting. – Vi ser ting forskjellig, både fra opphav til nødvendighet osv.
Kona mi jobber i NAV. Hun blir kalt for Nazist av klienter. Jeg jobber som legesekretær, nå har jeg plutselig blitt en del av en monster bedrift(?). Vi er tydeligvis håndtlangere fra “helvete” både jeg og kona mi, selv om vi begge jobber for at mennesker rundt oss skal få en enklere hverdag. Noen mener tydeligvis at vi kunne ha gjort en bedre jobb gratis, mens barna våre er hjemme fra skolen slik at de kan dyrket poteter i stedet. Pokker ta oss som stemmer og lar politikerne styre, pokker ta oss som har penger i banken eller tar opp lån for å overleve. Må vi brenne i peisen for at vi kjemper for skolene, helsevesenet, trygdeordningene og alle dippeduttene som gir pensjoner o.l. Nei la oss avskaffe penger så vi blir kvitt griske kartell, det er den eneste måte vi kan være sikre på at besteforeldrene våre kan hales ut av pensjontilværelsen og inn i arbeidslivet igjen. For det finnes ingen rettferdighet i velstanden vår, den er egenrådig, ufortjent og usolidarisk. For vi er bare en korrupt og mislykket generasjon som ikke skjønner noe som helst. Vi lar oss lure av alt og alle, vi er føde for mafian, sekter, kulter og annet dritt som lever av vår forfengelighet, eller la oss kalle det elendighet. Vi er rett og slett så dumme at vi tror at rompesprekken er til for å dra VISA-kortet. Ja la meg hamre det inn med slegge Dag Reidar Bye. For tror du virkelig at din oppsummering av mitt innlegge, ført i din variant, har noen som helst produktiveffekt på debatten? Og hva får deg til å tro at du vet noe som helst bedre enn hva jeg vet? Selv om du/dere har en oppfatning av hvordan ting burde være eller skulle ha vært, så vet dere jo ingen ting om hvordan det skulle ha blitt gjort. For meg er dere nåtidens kvaksalvere i en påminnelse om hvem som egentlig er individene som utelukket dyrker ens eget. Vi kaller det for nødvendigheten av annerkjennelse. Så når jeg snakker om menneskets natur, så mener jeg at vi alle er med på å bestemme agendaen for hvilken betydning det skal ha for oss.
Jeg mener at Lars-Roger Moe bløffer seg igjennom temaene med å bruke sitt velutviklet ordforråd og propogandastrategi. Og du Dag Reidar Bye, velger å latterliggjøre den enkle mann på gata fordi han faktisk har et verdisyn. Så da gjør jeg som dere, bare babler i vei. For det kommer vi langt med! ;)
“Vi betaler for et helsevesen som ødelegger helsen vår og et skoleverk som ødelegger kunnskap”
Dette er med respekt å melde det reneste tøv… Og tøv kan man vanskelig diskutere saklig.
Jeg slutter meg ellers til LeifRinos innlegg som jeg synes oppsummerer vår ytterst priviligerte tilværelse på en utmerket måte.
Vandalf,
Du har med respekt å melde ikke undersøkt grunnlaget for påstanden. Det er derfor vanskelig å diskutere dette saklig.
Du trenger ikke gjøre andre undersøkelser enn å se rundt deg, Moe. Vi har per i dag kanskje det mest velfungerende samfunnssystemet noensinne i menneskehetens historie.
Jeg har nytt personlig nytt godt av både vårt helsevesen og vårt utdanningssystem. Det er det svært mange andre som også har gjort. Påstandenene dine faller på sin egen urimelighet.
Vi betaler ikke for et helsevesen som ødelegger helsen vår. Den er kollektivt sett bedre enn den noensinne har vært.
Et skoleverk som ødelegger kunnskap? Hva legger du i det? Mener du virkelig at det å lære seg å lese, skrive og regne er å ødelegge kunnskap?
Som sagt;
Tøv…
Man trenger ikke undersøke grunnlaget for tøv.
Tøv er tøv.
Om du hadde sagt;
Vårt helsevesen har betydelige utfordringer, så hadde vi hatt et grunnlag for en diskusjon.
Men du befinner deg på en helt annen planet, og ser ikke ut til å ha noe i nærheten av et realistisk perspektiv på hvordan vårt samfunn henger sammen.
Jeg tar deg derfor ikke seriøst i det hele tatt, bare for å presisere det.
Vandalf,
Du mener altså at du ikke trenger gjøre noen undersøkelser fordi du vet hvordan det er. Tøv er tøv. Det er notert.
Når det gjelder kunnskap er det selvsagt ikke de essensielle tingene som å lære å lese skrive og regne jeg har noen invendinger mot. Det er dog en del av de vedtatte sannheter som formidles vi bør drøfte.
Påstanden om at “Vi har per i dag kanskje det mest velfungerende samfunnssystemet noensinne i menneskehetens historie.” bekrefter at vi befinner oss på hver vår planet. Jeg anser det samfunnet vi har i dag som årsak til et menneskeskapt “mass extinction event”. Årsaken slik jeg ser det er ikke meneskets natur – det er samfunnets struktur. Det er derfor mer nærliggende for meg å velge et or som “kataklysmisk” heller enn “velfungerende”.
Vi kan la det bli med det. Vi ser begge at vi ikke kommer videre før en av oss skifter mening. Jeg vil tro vi er grunnleggende uenig i hvem av oss det bør være.
HAARP: 13.567 kommentarer.
Chemtrails: 11.987 kommentarer.
Økonomi: 12 kommentarer.
Ingen som synes dette er pussig?
RK, jeg antar du forstår hvorfor jeg som økonom ikke publiserer om økonomi her på Nyhetsspeilet…? :)
Forøvrig synes jeg at det kunne ha vært en artikkel om fiat money (penger skapt ut av ingenting) her. Det gjeldsbaserte pengesystemet er et nøkkelelement i den store svindel-veven som har hemmet så mange i sin livsutfoldelse og holdt samfunnsutviklingen her på jorda tilbake. (Forøvrig er en enkel innføring i fiat pengenes svindelvev ikke pensum i norske økonomi-studier, ikke før ihvertfall…)