Du leser nå
PROUT-visjonen: Blandingsøkonomi med fokus på kooperativer og økobevissthet

13 minutter lesetid



PROUT-visjonen: Blandingsøkonomi med fokus på kooperativer og økobevissthet

Hvilken økonomisk politikk tjener befolkningsflertallet og hensynet til miljøet og naturen best? Hvilken økonomisk politikk ønsker du å finne i samfunnet på den andre siden av elven?

Prabhat Ranjan Sarkar (1921-90) begynte i 1959 å prate om Prout, the PROgressive Utilization Theory (”Teorien om stadig bedre eller mer effektiv utnyttelse”), og arbeidet resten av livet sitt med å utvikle denne eutopiske modellen. Prout er en global og demo­kratisk politisk-økonomisk modell der den økonomiske politikken skal tjene befolknings­flertallet, samt skal være dypt forankret i erkjennelsen av at Jordens natur­ressurser er begrensede. Prout kan klassifiseres som en demokratisk blandingsøkonomi, med øvre og nedre grenser både for personlig inntekt og formue. [Oppdatert: 10. november 2012.]

Innhold:

a)     En kosmisk-økologisk etikk
b)     Inndeling i sosio-økonomiske regioner
c)     Næringslivet inndeles i tre organisasjonsformer
d)     Øvre og nedre grenser på eiendom, formue og inntekter
e)     Skatt
f)      Prout kontra kommunisme og kapitalisme

 

a) En kosmisk-økologisk etikk

Prout er basert på et kosmisk-holistisk verdensbilde som inkluderer alle sfærer og dimen­sjoner i Værenkjeden, fra bevissthetsplanet og ned til det fysiske planet. Slik organene i vår kropp må fungere harmonisk sammen for å kunne tjene organismen best mulig, og organismen må fungere harmonisk for å kunne tjene individet best mulig, må målet være at menneskeheten som et verdenssamfunn skal kunne fungere harmonisk sammen med en tilfreds­stillende levestandard og med et bærekraftig totalkonsum pr. år.

 

Ryggraden i Prout er den høyeste etiske standard. Sarkar introduserte i sin bok The Liberation of Intellect: Neo-humanism (1982) ordet ”nyhumanisme”, som han forklarte som veien fra ego­sentrisme til en kosmisk allkjærlighet som omfatter alt levende. Samfunnet skal legge til rette for at enkeltindividet kan gå i retning av ”selv­realisering”. Som tantrisk mester hadde Sarkar naturligvis sitt eget nyanserte syn på hva ”selv­realisering” innebærer, men her i denne sammenheng kan vi gjerne generali­sere og forenkle begrepet til å bety det øverste trinnet i Maslows behovs­pyramide.

 

Ifølge Prout har alle mennesker rett til en materiell minstestandard, og rett til å få sine grunn­leggende behov tilfredsstilt. De fem minimumskravene som Prout vil garantere alle sine innbyggere er: Mat og rent drikkevann, klær, tak over hodet (inkludert adekvat energi og sanitære forhold), medisinske tjenester, og utdannning. Gitt Prouts implisitte strategi om ”stadig mer effektiv utnyttelse”, vil det ikke være vanskelig å innfri disse minimumskravene. Den kapitalistiske idéen om individets rett til å akkumulere en ubegrenset stor formue, lar seg naturligvis ikke forene med et Prout-basert verdenssamfunn.

 

b) Inndeling i sosio-økonomiske regioner

Prout foreslår dannelsen av sosio-økonomiske regioner, basert på felles kulturell identitet (språk, religion, erfaring osv.). Hver region kan underinndeles i flere nivåer ned til den minste grunnenheten, en blokk. En blokk består av maksimum 100.000 innbyggere. Hver sosio-økonomisk region og enhet skal strebe etter å være så selvforsørgende som mulig; når det gjelder økonomi, produksjon (mat, klær, medi­siner), varer og kapital. Profitt kan ikke eksporteres ut av en region. Alle typer natur­ressurser tilhører kollektivt lokalbefolkningen. Økonomien skal altså desentraliseres mest mulig. Lokal kontroll over ressursene og økonomien skal økes mest mulig. Alle kan flytte hvorhen de vil, så lenge de forener sine økonomiske interesser med den tilflyttede region. Dette påbudet er for å hindre utnyttelse av lokalressursene i et fattig strøk og overføring av all profitten til et rikt strøk. Raffinering, foredling og produksjon bør foregå i samme region som råvarene hentes fra.

 

c) Næringslivet inndeles i tre organisasjonsformer

Offentlige makro-foretagender. Disse er er naturlig å sette opp der foretagendet er for stort, eller samtidig for stort og komplekst, til å være et kooperativ. Transport, energi, tele­kommunikasjon, forsvar, gruvedrift osv. krever store kapitalinvesteringer og er vanskelige å desentralisere. Prout anbefaler at slike nøkkelindusterier gjøres offentlige ved selvstendige selskaper som settes opp av regjeringen. Nøkkelindustrier skal drives etter prinsippet ”ingen gevinst, ingen tap”. En Prout-regjerings rolle vil være å koordinere – fremfor å være direkte invol­vert i – produksjonen og distribusjonen av varer og tjenester.

 

Kooperativer. I et Prout-samfunn vil størstedelen av befolkningen arbeide i koopera­tiver. Kooperativer har derfor en sentral rolle i Prout-modellen. Idag er over 760 millioner menn­esker medlemmer av kooperativer og tilhører verdens største NGO: the International Co-opera­tive Alliance (ICA), som pr. oktober 2010 representerte 248 kooperative føderasjoner og organisasjoner i 92 land (Wiki: International Co-operative Alliance). ICA gir følgende defini­sjon:

”En koopera­sjon er en selvstendig assosiasjon av personer som frivillig er forent for å møte deres felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og målsetninger gjennom et felleseid og demokratisk kontrollert foretagende”.

 

Koopera­­tiver er på mange måter den ideelle arbeids­organisasjons­formen. De fremmer gene­relt den samarbeidende ånd, og på arbeidsplassen fremmes deltakerdemokratiet. Kooperativ produktivitet måles ikke bare i form av produksjon og inntekter, men også i form av jobb­sikkerhet og indre tilfredshet. FN har forøvrig valgt 2012 som det internasjonale fokusåret for kooperativer, hvilket ICA har markert på denne måten.

 

I et Prout-basert kooperativ vil prinsippet være at hvert medlem utgjør én stemme, og bare ansatte kan være medlemmer. Prout-kooperativer vil være strukturert etter MONDRAGON Corporation sin modell for kollektivt eierskap (Wiki: Mondragon Corporation). Det er generell enighet om at Mondragón-gruppen av koopera­tiver i den baskiske regionen i Nord-Spania har verdens mest velutviklete koop-modell. På slutten av 2011 sørget dette selskapet for arbeid til 83.869 personer som arbeider i 256 bedrifter innen fire arbeidssektorer: Finans, Industri, Detaljhandel og Kunnskap. Som en introduksjon anbefales en kronikk som sto i The Guardian den 24. juni 2012, Yes, there is an alternative to capitalism: Mondragon shows the way.

 

I en kapitalistisk økonomi vil det være vanskelig for et kooperativ å overleve som et isolert foretagende, men flere kooperativer som komplementerer og støtter hverandre har langt større sjanse. Industri, handel, jordbruk og banker bør organiseres i kooperativer. En kooperativ markedsøkonomi vil ha mange fordeler: Konsument­prisene holdes lave, inflasjonen holdes under kontroll, en jevn fordeling av velstand sikres, nære bånd skapes mellom folk, og fellesskaps­­ånden bygges opp. Kooperativer er til lokalsamfunnets beste.

 

Byen Maleny, som har ca. 4000 innbyggere og ligger ti mil nord for Brisbane i Australia, er et vellykket eksempel på hva kooperativer kan utrette lokalt. Her drives 17 vellykkete koopera­tiver, som sammen forener hvert aspekt av lokalsamfunnets liv. Deres suksess har blitt oppnådd ved å overvinne store vansker gjennom tyve år. Deres erfaringer og tilegnete visdom har blitt nedskrevet. Jake Karlyle har for Prout-magasinet Renaissance Universal skrevet en kort presentasjon, Maleny Cooperatives.

 

Private mikro-foretagender. Disse kan dannes der foretagendet er for lite, eller samtidig for lite og komplekst, til å være et kooperativ. For private mikro-foretagender vil staten sette en øvre grense for antall ansatte og salgsvolum. Når denne grense nås, må fore­tagendet enten slutte å ekspandere eller transformere seg selv til et kooperativ.

 

d) Øvre og nedre grenser på eiendom, formue og inntekter

I Prout-samfunn vil en minimums­lønn og en maksimumslønn innføres. Minimumslønnen vil være høy nok til at alle essen­sielle varer og tjenester kan kjøpes. Minimumslønnen vil bli bestemt lokalt, og vil variere med tid og sted. En sunn lønnspolitikk som allerede har begynt i noen japanske og europeiske selskaper, er å bestemme hva som skal være den maksimale avstanden mellom minimumslønnen og maksimumslønnen (f.eks. det tidobbelte).

 

Idéen om å innføre en maksimumslønn har jevnlig dukket opp i forskjellige land på 1900-tallet, særlig i krisetider (Wiki: Maximum wage). Presidentt Franklin D. Roosevelt foreslo i 1942 en maksimumlønn på $25,000 så lenge krigen varte. Siden 1990-tallet har den fremste talspersonen i USA for maksimumslønn vært Sam Pizzigati. Den 25. august 2012 postet han en artikkel i Inequality.org, A Bold New Labor Call for a ‘Maximum Wage’. New Inter­nationalist magazine publiserte i september 2011 artikkelen Should there be a maximum wage?, der økonomen Faiza Shaheen og bloggeren Max Wind-Cowie diskuterer emnet.

 

Prout avviser kommunismens klasseløse samfunn, og tillater at en viss sosio-økonomisk forskjell oppstår blant innbyggerne. Naturen besørger alltid et vidt spektrum av utviklings­trinn, og bred variasjon innen hvert utviklingstrinn. Men i motsetning til dagens uhemmede kapitalisme vil Prout sette et øvre tak på hvor formuende den enkelte innbygger kan bli. Dette er en naturlig etisk konsekvens av at vi tilhører en begrenset verden med begrensede ressurser. Fra dette perspektiv fremstår dagens hamstrende mangemillionærer og milliardærer som sluser alle sine penger inn på aksje- og opsjonsmarkedet, slik at spekulative finansbobler oppstår, som økosystemets og samfunnets kreftceller (Wiki: Economic bubble). Deres tilstedeværelse bidrar til å ødelegge vertsorganismen. Økonomiske overskudd skal i stedet investeres i sosioproduk­tive formål.

 

I Prout vil økonomisk vekst bli målt i folkets økende kjøpekraft (Wiki: Purchasing power), ikke som summen av alle nasjonens økonomiske transaksjoner (BNP). Et viktig prinsipp i Prout er å kunne garantere folket en gradvis økende kjøpekraft (evt. kortere arbeidstid for samme lønn/kjøpekraft), slik at de over tid opplever en forbedring av den materielle livs­kvaliteten. Den totale kjøpekraften må naturligvis hele tiden være innenfor naturens økologiske rammer.

Det synes som om Den nordiske modellen, som er en nasjonal demokratisk blandings­økonomi, vil være en politisk-økonomisk modell som de fleste land i verden må realisere seg i retning av før de kan gå videre mot PROUT-visjonen. Den nordiske modellen har jeg beskrevet i artikkelen Den nordiske modellen: Vellykket demokratisk blandingsøkonomi (NyS, 2012).

e) Skatt

I prinsipp bør skatt på salg og inntekter avvikles. Det er produksjonen og tjenestene som bør skatt­legges, ikke salget. Men dette bør gjøres trinnvis, i takt med innføringen av maksimums­inntekt og maksimumsformue. En progressiv skattereform bør innføres. Alle varer og tjenester vil bli inndelt i minst tre kategorier, og skattlagt deretter: essensielle, semi-essensielle og ikke-essensielle. I tillegg kunne man tenke seg at skadebringende produkter, som f.eks. nikotin og alkohol, gis en ekstra høy skatt. Statens inntekter fra denne skatten burde gå rett til helsetjenestesystemet. I hvilken kategori den enkelte vare og tjeneste blir klassifisert, vil kunne endres etter som den lokale økonomiske standarden forbedres.

 

f) Prout kontra kommunisme og kapitalisme

Prout søker på finne den ideelle balansen mellom de individuelle interesser (som i ekstrem form er representert av nyliberalismen) og de kollektive interesser (som i ekstrem form ble representert av kommunismen). Prout er et tilbud til menneske­­heten etter nyliberalismens død. Det er ikke vanskelig å si seg enig med fredsprofessor Johan Galtung i at Sarkars system er ”langt overlegen teoriene til Adam Smith og Karl Marx.”

 

The Proutist Writers Group of New York Sector har skrevet A comprehensive guide to the study of Prout. I Vedlegg B sammenligner de Prout med kommunisme og kapitalisme i form av ti punkter. Her kommer en fri oversettelse:

 

1) Menneskelig utvikling. Menneskets utvikling under kommunismen er hovedsaklig begrenset til livets politiske og økonomiske sfærer. Under kapitalismen gis den personlige frihet ganske frie tøyler, men uten å ha noen klar oppfatning av menneskets potensial. Prout fremmer en integrert utvikling av hele menneskets natur.

 

2) Frihet. Menneskets frihet under kommunismen er underlagt statens primære interesser. Under kapitalismen står man fritt til å føre et utsvevende liv, men man er ikke sikret befrielse fra materiell nød og utrygghet. I praksis tillater ikke kapitalistiske samfunn en frihets­utfoldelse som utfordrer kapitalens interesser. Prout tillater full frihet for åndens utfoldelse, men erkjenner behovet for å sette en øvre grense for individuell hamstring av penger. Uten en slik begrens­ning ville de kollektive interesser bli underminert, og man ville ikke kunne garan­tere alles befrielse fra materiell nød.

 

3) Prioriteringer. Kommunismen prioriterer interessene til partiet og staten. Kapitalismen prioriterer eiendomsrettigheter, og prioriterer således den eliten som kontrollerer kapitalen. Prout prioriterer høyest å fremme felles velferd innenfor de økologiske rammer.

 

4) Fremskritt. Både kommunismen og kapitalismen betrakter materiell utvikling som basisen for fremskritt. Prout definerer fremskritt som økt indre tilfredsstillelse. Selv om dette er en åndelig oppfatning av fremskritt, erkjenner Prout at materiell utvikling er nødvendig som en forutsetning for å kunne søke åndelig tilfredsstillelse.

 

5) Kultur. Kommunismen tvinger kulturen til å være konsistent med stats­ideologien. Under kapitalismen tjener massekulturen primært de kommersielle interesser. Som konsekvens er denne massekulturen kreativ men ikke autentisk, energisk men ofte destruktiv for høyere verdier. Prout ser behovet for at kulturen vokser opp fra det regionale og etniske jordsmonn, og at mangfoldet av kulturer innpoder verdier som styrker menneskets psyke.

 

6) Motivasjon. Kommunismen vektlegger inntektslikhet på bekostning av indi­videts produk­tivitet. Kapitalismens system av incentiver motiverer høy produk­tivitet, men de enorme over­drivelsene i materiell belønning går på bekostning av den kollektive velstand, stimulerer til grådighet, og river ned det sosiale fellesskapet. Prout streber etter en balanse: å maksimere effektiviteten ved incentiver og samtidig minimere sosial ulikhet.

 

7) Miljøet. Både kommunismen og kapitalismen mangler en klar verdikontekst for å beskytte miljøet. Prout har utarbeidet et rammeverk av verdier, kalt nyhumanisme, som bekrefter alle livsformers iboende egenverdi. Både kommunismen og kapitalismen er uegnet til å ivareta miljøets integritet fordi de prioriterer kortsiktig profitt eller produktivitet, og ignorerer de lang­siktige kostnadene ved rovdrift på miljøet. Prouts strategier har som mål å skape stadig høyere nivåer av balanse, hvilket gjør det grunnleggende å beskytte det biologiske mangfoldet og å fremme økosystemenes vitalitet.

 

8) Planlegning. Under kommunismen er økonomisk planlegning høyt sentra­lisert og kontrol­lert av staten. Kapitalismen sentraliserer store deler av økonomisk planlegning i hendene på store, transnasjonale korporasjoner. Prout desentraliserer planlegningsautoriteten til det nivå hvor folket er mest oppmerk­somme på de økonomiske problemer og potensialer, og hvor de derfor er best istand til å planlegge deres felles velferd.

 

9) Arbeid. Arbeidere både i kommunistiske og kapitalistiske økonomier fremmed­gjøres pga. manglende eierskap eller kontroll over deres arbeidssted. Prouts strategi for foretagender er basert på arbeidernes medbestemmelsesrett og deres kooperative eierskap, hvilket øker deres motivasjon og fremmer mulighetene for personlig oppfyllelse.

 

10) Økonomi. Kommunismens kommando-økonomi er lydhør hva gjelder produksjons­kvoter. Kapita­lismens frie markedsøkonomi er profittmotivert. Prouts økonomi er konsum­orientert. Den etterstreber å øke konsumentenes kjøpekraft og øke tilgjengeligheten av konsument­varer som middel til å opprettholde økonomisk vitalitet og å møte folks behov for bekvemme­ligheter.

”Elysium”, av Jeffrey K. Bedrick (1987).

 

Kilder og ressurser

På norsk:

 

På engelsk:

Elyseum” av Jeffrey K. Bedrick (1987). Bedricks web-base.

 

 

*****************************

 

Artikkelen over inngår i mitt temaprosjekt

Oligarkisk økonomi & politikk & historie.

 

**********************

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre

Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken «Åndsvitenskapelige visjoner». I februar 2013 utga han boken «Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk», og i august 2013 kom boken «ET/V-erfaringer 1947-2013». Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

6 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *