Komplementær valuta når økonomien svikter

Når økonomien er i dårlig forfatning, har innføringen av komplementær valuta (KV) i lokalsamfunnet vært en suksess for individet og lokal­samfunnet, både økonomisk og sosialt. KV komplementerer, ikke erstatter, den nasjonale valutaen. Mens dagens internasjonalt rådende gjelds­baserte pengesystem med sitt renteprinsipp har knapp­het av penger som en funda­mental iboende egenskap, og derfor stimulerer til syste­matisk konkurranse, er KV et informasjonssystem som totalt alltid står i null og som stimulerer til samarbeid og sosial aktivitet. Det største laboratoriet pr. i dag for KV er Japan. Norge har siden 1990-tallet hatt en rekke ”bytteringer”, i 2011 ble ”LETS Norge” satt opp.

Bernard Lietaer

Bernard Lietaer (biografi & CV) er en av verdens fremste eksperter i internasjonal finans og forskjellige monetære systemer, etter 35 års profesjonell erfaring heri fra flere vidt forskjellige perspektiver. Han har vært professor i internasjonal finans ved Universi­tetet i Louvain, Belgia, og har skrevet ca. ti bøker om emnet. I fem år ledet han Organisasjons- og planleg­ningsavdelingen ved sentral­­­banken i Belgia. Han var en av de to hoved­arkitektene bak ECU, som ledet til den felles­europeiske valutaen Euro. Han var president for det elektroniske betalings­systemet i Belgia, som regnes som verdens mest omfattende og kostnads­effektive betalings­­­system. I perioden 1987-91 var han administrerende direktør for Gaia Hedge II, som ble rangert øverst av i alt 1800 offshore-fond verden over. Business Week kåret ham i 1991 til verdens fremste valuta­handler.

I tyve år har Lietaer vært konsulent for multi­nasjonale konserner på fire konti­nenter, og han har vært rådgiver for utviklingsland i Latin-Amerika. Han er nå engasjert i Terra-prosjektet, å introdusere verdens første globale refe­ranse­valuta med Terra som enhet. I 2001 kom han ut med en meget interessant bok, The Future of Money: Creating New Wealth, Work and a Wiser World, som har blitt oversatt til 14 andre språk. Her argumenterer han sterkt for å stimulere veksten av komple­mentær valuta. Boken er hovedkilden for denne artikkelen.

Alle pengesystemer er designet

Alle pengesystemer er designet, der noen målgrupper (f.eks. bank/finans-eliten) eller noen samfunns­­funksjoner (f.eks. stimulere til konkurranse eller samarbeid) prioriteres på bekost­ning av andre. For hovedtyper av pengesystemer, se Wiki-avsnittet Penger #Pengesystemer.

I 1694 ble Bank of England etablert som en privateid sentralbank; den kom til å bli modellen for de fleste sentral­banker verden over. Med den kommende dannelsen av sentralbanker i de fleste nasjoner verden over, kom det gjeldsbaserte pengesystem til å bli det rådende pengesystem verden over (se Wiki-avsnittet Penger #Gjeldsbasert). Et gjeldsbasert penge­system defineres ved at staten ikke utsteder egne penger, men må finansiere sine programmer og aktiviteter i samfunnet ved å ta opp lån fra private aktører. Utstedelsen av penger er overlatt til en uavhengig sentralbank.

I Vesten har det gjeldsbaserte pengesystemet og ”moderne bankvirksomhet” sitt opphav fra gull­­smedenes benker på 1200-tallet i Italia. Herav ordet banco, de italienske benkene der transaksjonene i gamledager fant sted. Gullsmedene påtok seg oppgaven å lagre og sikre lokal­befolkningens verdier i gull og sølv. Personen som leverte inn sitt gull og sølv til oppbevaring mottok en personlig veksel (gjeldsbrev, gjeldsbevis). Etter hvert ble slike personlige veksler erstattet eller supplementert med upersonlige og standardiserte verdi­papir som kan overdras til en annen. Så overtok etter hvert bankene denne oppgaven. Sentralbanken fikk i oppgave å utstede den nasjonale valuta, der valutaens sedler er en videreføring av det standardiserte verdipapiret. Dette forklares inngående i Paul Grignons animasjons­trilogi Money as Debt. Den gjeldsbaserte valutaen er i seg selv verdiløs, og kalles på engelsk for fiat money (Wiki: Fiat money).

Gullsmedenes oppdagelse av at deres samlede kundemasse aldri tok ut alle sine verdisaker samtidig, slik at det alltid var et visst lager av oppbevart gull og sølv, fikk dem til å begynne med utlånstjenester der de skrev ut verdipapirer hvis totale sum langt overgikk det beløpet gullsmeden hadde kapitaldekning for. Stort sett gikk det bra, og i verste fall måtte de løpe for livet og flytte til et annet land. Den første banken som overtok denne praksisen var Amsterdam Wisselbank, som ble opprettet i 1609 og som etter et ”bank run” i 1791 erklærte seg insolvent. Praksisen var imidlertid uimotståelig for alle kommende banker, og er i dag kjent som Fraksjonert bankreserve­systemet der bankene bare har kapitaldekning på 8 % av bankens utlån (Wiki: Fractional Reserve Banking). De øvrige 92 % er kredittpenger ”skapt ut av intet”.

Vårt internasjonale gjeldsbaserte pengesystem har som evig makrotrend at bankvesenet tjener stadig mer penger mens nasjonene og befolkningene havner i stadig større gjeld. Den enkelte nasjon og det enkelte individ representerer en mikrotrend som bare kan gå i overskudd på bekostning av andre nasjoner og individer. Den finansielle krisen som ble utløst i USA i 2007, som så utløste den globale finansiell-økonomiske krisen, skyldtes ikke et ”uhell” eller ”noen få råtne epler” slik markeds­økonomene og republikanerne prøver å fremstille saken (Wiki: Great Recession). Det er markedsøkonomien som system, og muligens hele det gjeldsbaserte pengesystemet, som har kollapset. 

Renter kontra demurrage

En sentral komponent i det gjeldsbaserte pengesystemet er renter (Wiki: Interest). I Vesten har jødedommen, kristendommen og islam eksplisitt forbudt åger­virksomhet, med den konsekvens at renter ble legalisert for første gang av den egenrådige kong Henrik VIII av England (1491-1547) i 1545 etter at han hadde brutt med paven. Renter har flere virkninger, som f.eks.:

a) Renter oppmuntrer indirekte til systematisk konkurranse mellom deltakerne da det skaper et knapphetsbasert system der det ikke er penger nok til at alle kan betale tilbake gjelden med renter. Med andre ord: Renteprinsippet tvinger folk til å konkurrere om penger som ikke har blitt skapt, og straffer folk med konkurs hver gang de ikke lykkes. Renteprinsippet virker forsterkende på markedets jungellov der de sterkeste overlever på bekostning av de svakeste.

b) Renter skaper et kontinuerlig behov for endeløs økonomisk vekst, selv når de aktuelle levestandardene har stagnert. Rentenivået bestemmer gjennomsnittsnivået av vekst som er nødvendig for at regnskapet skal gå i null.

c) Renter konsentrerer rikdom ved at det store flertall (låntakerne) må betale en uavbrutt og endeløs strøm av penger (renter) til en liten minoritet (långiverne). Denne virkningen er uavhengig av, men forsterkes av nyliberalistisk politikk.

De fleste KV-systemer er designet slik at de inkluderer demurrage, også kalt ”negative renter” [Wiki: Demurrage (currency)]. Demurrage innebærer at verdien av ens penger ned­settes prosentvis for hvert tidsintervall de ikke brukes. Virk­ningen herav er at eieren stimuleres til å sette sine penger i omløp hurtigst mulig fremfor å hamstre dem. Demurrage stimulerer også til langtidsinvesteringer. Idéen om demurrage går tilbake til den kontro­versielle økonomen Silvio Gesell (1862-1930). John Maynard Keynes (1936) mente at ”fremtiden ville ha mer å lære av Gesell enn av Marx”.

Komplementær valuta

KV komple­menterer, ikke erstatter, den nasjonale valuta. Nytteverdien av KV er særlig stor i økonomiske nedgangstider, enten det er enkeltindividet, lokal­samfunnet, nasjonen, regionen eller hele verden som rammes. Jo flere som rammes, og jo hardere de rammes, dess større er nytteverdien. Siden 1930-tallet har lokalsamfunn verden over med stor suksess imple­mentert sine egne KV’er. KV har tradisjonelt oppstått i perioder med høy arbeids­ledighet, da KV skaper arbeid (ikke ansettelses­jobber) for arbeidsløse og for alle med mer tid enn penger. La oss se på de fremste fordelene som KV resulterer i:

a) Senker arbeidsledigheten, skaper arbeid og levemuligheter for alle

Japan er i dag det største nasjonale laboratoriet for eksperimentering med og implementering av KV’er. De har over 780 forskjellige KV-systemer i bruk, og over 260 av disse har blitt testet ut i nasjonal målestokk (Lietaer, 2011). De japanske myndigheter bruker KV som et verktøy til å løse det stadig økende behovet for omsorgshjelp til syke og eldre. KV muliggjør forretninger og byttehandler som ellers ikke ville ha skjedd, hvilket skaper et tillegg i arbeid og velstand utover det som er basert på den nasjonale valuta. Dette tillegget skapes der behovet er størst; uten behov for skatter, offentlig byråkrati eller risiko for inflasjon i den offisielle økonomien.

Mens sentralbanker tidligere har ignorert KV’er pga. deres marginale skala, og noen ganger har forbudt dem når de har vokst seg ”truende”, har sentralbanksjefen i New Zealand valgt å støtte dem aktivt da han så dem som et positivt verktøy i kampen mot arbeidsledighet og inflasjon. En av grunnene til at Lietaer skrev The Future of Money (2001), var nettopp å over­bevise sentralbanksjefer om visdommen i å innføre KV’er.

b) Et sikkerhetsnett for samfunnet

KV styrker lokalsamfunnet ved å gjøre det mer selvforsørgende og vitalt. Deltakerne i lokalsamfunnet oppdager og bruker hverandres ressurser maksimalt, til alles utbytte. Den motsatte situasjon er der alle sitter passivt og venter på trygdepengene sine, og opplever at intet positivt kan gjøres før de kommer.

c) Styrke det sosiale limet i lokalmiljøet

Antropologisk litteratur er samstemt i at det som skaper fellesskapsopplevelsen, det sosiale limet, er gjen­sidig utveksling av gaver. Gaveutveksling skaper sosiale bånd. Det synes å være en lov at der knapphets­basert konkurranse-induserende valuta innføres, og hvor denne valu­taen erstatter tradisjonell gaveutveksling, går fellesskapet alltid i oppløsning! I den vestlige og den moderne verden (med unntak av Japan) har fellesskapet i stor grad gått i oppløsning, som har mange negative konsekvenser og symp­tomer som ikke alltid er like lett å gjennom­skue. KV’er øker trivselen blant menneskene i lokal­samfunnet; de blir mer sosiale, vennlige og samarbeidende overfor hver­andre.

Eksempler på KV-systemer siden 1929

a) Wära-valutaen, Tyskland oktober 1929 – oktober 1931

Silvio Gesells økonomiske teorier inspirerte Helmut Rödiger og Hans Timm til å prøve idéen ut i praksis, og etter lange forberedelser introduserte de Wära-valutaen i oktober 1929 (Wiki: Wära). Dette sammenfalt tidsmessig med Black Friday den 24. oktober 1929 i New York City som innledet Den store depresjonen. Wära-valutaen ble først implementert av fjellingeniøren Max Hebecker vinteren 1929 da han kjøpte en kullgruve i Schwanenkirchen, hvis drift hadde gått konkurs. I 1931 reetablerte han driften, først med 40 arbeidere. Wära-valutaen ble populær i lokal­samfunnet, og transformerte det i positiv retning. Eksperimentet ble avsluttet både i Schwanen­kirchen og i hele Det tyske riket da Finansdepartementet satte en stopper for det den 30. oktober 1931.

b) Wörgl-eksperimentet, Østerrike juli 1932 – september 1933

Wära-eksperimentet i Schwanenkirchen inspirerte borgermester Michael Unterguggenberger til å utføre et lignende eksperiment i Wörgl, Østerrike (Wiki: Wörgl #The Wörgl Experiment). Til tross for at eksperimentet var en suksess som resulterte i redusert arbeidsledighet og et revitalisert lokalsamfunn, ble det terminert av Østerrikes nasjonalbank den 1. september 1933.

c) WIR Bank, Sveits 1936 – pågår

Teoriene til Silvio Gesell og Wära-eksperimentet inspirerte de to sveitsiske forretnings­mennene Werner Zimmermann og Paul Enz. I oktober 1934 dannet de i Zurich selskapet WIR (Wiki: WIR Bank). Navnet WIR (tysk for ”oss”) skulle understreke dette foretagendes kollek­tive mål. WIR begynte med bare 16 medlemmer, men er fremdeles i bruk i dag og har nå vokst til 62.000 medlemmer. Pr. 2005 var de totale verdier oppi 3,0 milliarder sveitserfranc. Heidi Defila, tidligere visepresident for WIR, skrev i 1994 en kort artikkel om WIRs historie, 60 Years WIR Business Circle Cooperative: Origins and Ideology.

d) LETS, startet i 1983, brukes i dag verden over

Med LETS beveger vi oss over til et fullmoderne, elektronisk system. Michael Linton introduserte i 1983 termen LETS, akronym for “Local Exchange Trading System” (Wiki: Local exchange trading system). Linton er en usedvanlig allsidig og talent­full brite bosatt i Canada.

LETS er et såkalt ”gjensidig kredittsystem”. Ved at man utfører tjenester for hverandre, eller ved at varer skifter eier, gis man kreditt. LETS er 100 % elektronisk, så transaksjoner registreres i en database som er åpen for alle brukerne.

Hvordan LETS fungerer:

• Lokalbefolkningen setter opp et firma for å gjøre transaksjoner mellom dem selv, og betaler ofte en liten medlemsskapsavgift for å dekke administrasjons­kostnader.
• Medlemmene utarbeider en katalog over tjenester de tilbyr og hva de ønsker.
• Ved handler kan medlemmene ”betale” hverandre med trykte sedler, registrere transaksjonen i transaksjonsbøker eller online, eller skrive sjekker som senere klareres med systemets regnskapsfører.
• Medlemmer hvis regnskapsbalanse overskrider de satte grenser (positive eller nega­tive) er forpliktet til justere balansen tilbake innenfor grensene, enten ved å kjøpe mer av de andres tjenester eller ved selv å selge flere tjenester. Slik hindres også utnyttelse av systemet, for man kan alltid sjekke kontoen til den man vurderer å handle med.

– Norge. LETS er idag i bruk verden over. For en omfattende oversikt, se Wiki-avsnittet Local exchange trading system #Examples. I Norge har LETS blitt brukt siden første halvdel av 1990-tallet. De første lokale variantene ble kjent som ”bytteringer”. Trond Langseth fikk i 1993 publisert sin master­oppgave om LETS ved Geografisk institutt, NTNU, Grønne dollar på New Zealand. Samme år skrev han en ”håndbok” om bytteringer for miljø­bevegelsen Frem­tiden i våre hender. Even Gran fikk i 1996, også ved Geografisk institutt, NTNU, utgitt sin 135-siders master­oppgave, LETSystem og Bytte­ringer: En strategi for økonomisk selv­berging, styrket fellesskap og bedre miljø. Gran er i dag journalist for Human-Etisk Forbunds nettavis Fritanke.no, samt administrator/moderator for Facebook-gruppen Ingen liker å bli lurt.

John Hille hadde i 2006 en oppdatering av sin web-artikkel Hva er en byttering? Her skriver han:

”I Norge kom de første bytteringene i gang på begynnelsen av 1990-tallet. Omkring 2000 fantes det ca. 15 bytteringer i landet, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Noen hadde imidlertid få medlemmer og kort levetid. En oversikt hos Framtiden i våre hender viser når dette skrives bare 7 bytteringer, men er ikke nødvendigvis heldekkende. De største finnes i Oslo (med ca. 300 medlemmer) og Ås i Akershus (ca. 200 medlemmer). Andre bytteringer kan ha bare noen titalls medlemmer.”

Den Oslo-bosatte nederlenderen Douwe Beerda tok i 2011 initiativ til å sette opp web-basen LETS Norge og Facebook-gruppen LETS Norge. Her finner man instrukser og hjelp for å etablere egen lokal LETS, eller for å bli medlem av eksisterende lokale LETS (for f.eks. å få en smakeprøve). Leif Arne Storset hjelper til med den tekniske implementeringen. For to pr. i dag oppegående lokale LETS, se Facebook-gruppene LETS Trond­heim og Omstilling Sagene. Omstilling Sagene er et større prosjekt for å styrke lokalsamfunnet, der innføringen av LETS bare er ett av flere tiltak.

e) Time banking, startet på slutten av 1980-tallet, brukes i dag verden over

Grunnleggeren av Time banking er professor emeritus i jus Edgar S. Cahn, som har vært initiativtaker til mange storslåtte humanitære programmer. Hans to relevante bøker er Time Dollars: The New Currency That Enables Americans to Turn Their Hidden Resource-Time-into Personal Security & Community Renewal (1992) og No More Throw-Away People: The Coproduction Imperative (2004). I dag har 26 land aktive Time Banks. Både Storbritannia og USA har hver over 250 Time Banks.

Time banking er i likhet med LETS et gjensidig kredittsystem, men fremfor at man betaler ved å overføre valutakreditt til den andres konto, betaler man ved å overføre arbeidstime-kreditt til den andres konto. Betalingsenheten er altså én arbeidtime (Wiki: Time banking). Eksempler på typiske arbeidsoppgaver der Time banking anvendes, er barnepass, eldre­omsorg, hjemmereparasjoner, typiske vaktmester­oppgaver, undervisning, regnskaps­føring, juridisk assistanse…

Både med LETS og Time banking er det vanlig at noe av betalingen skjer i KV og resten skjer i den nasjonale valuta. Når den som utfører en tjeneste har materielle utgifter, f.eks. anskaf­felse av en motordel som trengs til en reparasjon, er det normalt at tjenestemottakeren betaler de materielle utgifter i den nasjonale valuta.

f) TERRA-valutaen, en potensiell og ideell verdensvaluta

Mens eksemplene ovenfor har vært lokale KV-systemer, kan nevnes at Bernard Lietaer har designet  en global KV, kalt Terra [Wiki: Terra (Currency)]. Særlig nå som USA er fallitt og de fleste nasjoner vil kvitte seg med sine reserver av US Dollar og utfase den som verdens­valuta, bør verdens nasjoner med glede omfavne Terra, designet av en profesjonell penge­designer. Plandokumentet bak Terra er The Terra TRC White Paper (2004).

Avslutningsvis

I en dokumentarfilm fra 2008, The Money Fix – A Documentary for Monetary Reform, blir det gjeldsbaserte pengesystemet og dets nega­tive virkninger for befolkningen presentert i de første 48 minuttene. I de siste tyve minuttene presenteres løsningen: KV. Brukere av KV snakker om sine erfaringer. Et stjernegalleri av nytenkende innen økonomi blir intervjuet, inkludert Bernard Lietaer og Michael Linton. Hvis du så ønsker en smakebit av hvordan et lokalt LETS i Norge fungerer, klikker du deg inn på web-basen LETS Norge og tar kontakt.

Kilder og ressurser

Hille, John (oppdatert 2006): Hva er en byttering? [web-artikkel].

Lietaers web-base: Currency Solutions for a Better World.

Lietaer, Bernard (2001): The Future of Money: Creating New Wealth, Work and a Wiser World.

Lietaer, Bernard (2011): New Money for a New World [bok]. Bare tre av 29 kapitler er direkte relevante.

The Money Fix – A Documentary for Monetary Reform. Dokumentar­film produsert av Alan Rosenblith, 2008. 1t:19min. Mulighet for å velge bl.a. teksting fra 22 språk, inkludert svensk. The Money Fix [web-base]

International Journey for Community Currency Research. Inneholder bl.a. en rekke bokanmeldelser.

*****************************

Artikkelen over inngår i mitt temaprosjekt

Oligarkisk økonomi & politikk & historie.

**********************