Du leser nå
Sun Zi – all krig er villedning

54 minutter lesetid



Sun Zi – all krig er villedning

"All krig er villedning" er et utsagn fra fra "Krigføringens kunst", forfattet av Sun Zi, en av verdens mest leste og siterte bøker.

I boken «Krigføringens kunst»er det tretten kapitler og totalt 392 punkter. Hva er det som gjør denne gamle skriften fremdeles aktuell?

«Krigføringens kunst» ble skrevet for ca 2500 år siden, men ekspertene er uenig i akkurat når den ble forfattet, og om Sun Zi faktisk var er reell person. Dette er egentlig uviktig i denne sammenhengen, da det er innholdet som er essensielt. For selv om dette er gamle skrifter, er poengene og meningene like aktuelle i dag som den gang.

Hva er krig? De fleste anser krig som en militær operasjon, men det er egentlig for snevert. Det finnes også kulturell krig, økonomisk og finansiell krig, moralsk krig, religiøs krig, markedskrig, teknologisk krig, og sikkert også flere. Sun Zi mente selv at militær krigføring var det siste man måtte ty til, og burde unngås, hvis det var mulig. Dessuten mente han at hvis det var krig, måtte dette skje på kortest mulig tid, og at ødeleggelser; både av vann, jord, infrastruktur, bygninger, mennesker og soldater, skulle være så små som mulig. Et territorium som nylig er blitt underlagt et nytt regime, og som ligger i grus, er ingen god start for herskeren.

Bortsett fra at jeg håper leseren får en interessant og lærerik opplevelse, ønsker jeg at du, mens du leser teksten, skal ha følgende i mente:

1: Hvordan står det til med det norske forsvaret og dets generaler?

2: Er Norges militære aktiviteter, som i Afghanistan og Libya, i tråd med Sun Zis militære råd?

3: Er «krig mot terror» eller «krig med terror» i henhold til Sun Zis strategi?

4: Kan det tenkes, at for eksempel Norge, Russland, Tyskland, Kina o.a., benytter seg av Sun Zis doktriner?

5: Bruker, eller overser, USA og NATO Sun Zis taktikker?

 

Damms utgivelse «Krigføringens kunst – illustrert praktutgave» fra 2006, anbefales som tilleggsstoff, da denne inneholder både tegninger og militære kommentarer til Sun Zis tekster.

 

Bamboo_book_-_binding_-_UCR

I Beregninger

1: Krigføring er et alvorlig anliggende for en stat. Et spørsmål om liv eller død. Veien til overlevelse eller utslettelse. Krigens vesen må studeres og forstås til det fulle.

2: Derfor skal du se krig i lys av fem grunnleggende faktorer og sammenholde disse med syv elementer, som forklares senere. Slik skal du erkjenne en krigs grunnleggende vesen.

3: Den første av disse faktorene er moralsk innflytelse. Den andre er været. Det tredje terrenget. Den fjerde er ledelse. Det femte er reglement.

4: Med moralsk innflytelse mener jeg det som gjør at et folk føler seg i harmoni med sine ledere, slik at de følger dem gjennom livet og fram mot døden, uten frykt for sine liv.

5: Med vær mener jeg samspillet mellom naturkreftene. Følgende av vinterens kulde og sommerens varme, og gjennomføringen av militæroperasjoner i samsvar med årstidene.

6: Med terreng mener jeg avstander, om et område er lett eller vanskelig å bevege seg i, om det er åpent eller trangt, og hvordan det legger til rette for liv eller død.

7: Med ledelse mener jeg generalens evne hva angår klokskap, oppriktighet, medmenneskelighet, mot og strenghet.

8: Med reglement mener jeg organisasjon, kontroll, riktig utnevnelse av offiserer, organisering av transport og nødvendig forsyninger til hæren.

9: Det finnes ikke den general om ikke har hørt om disse fem faktorene. De som behersker dem, vinner. De som ikke gjør det, taper.

10: Derfor, når planer skal legges, skal de følgende elementene sammenlignes og vurderes med den største årvåkenhet.

11: Hvis du kan si meg hvilken leder som besitter høyest moral, hvilken leder som er den dyktigste, hvilken hær som har fordel av naturen og terrenget, hvor reglement og instrukser utføres best, hvilke soldater som er sterkest –

12: Hvilken som har de best trente offiserene og soldatene –

13: Og hvilken som fordeler belønning og tildeler straff på kløktigst måte –

14: Da skal jeg fortelle hvilken side som vil vinne seier og hvilken side som skal lide tap.

15: En general som tar hensyn til min strategi, er sikker på å seire. Behold han! En som nekter å lytte til min strategi, er sikker på å lide nederlag. Avsett han!

16: Når generalen har innsett overlegenheten i min strategi, må han skape situasjoner så han kan nyttiggjøre seg dem. Med «situasjoner» mener jeg at han skal handle resolutt og i samsvar med hva som er fordelaktig, og slik få overtaket.

17: All krigføring er basert på å villede.

18: Når du er dyktig, gi inntrykk av at du er udugelig. Når du er handlekraftig, gi inntrykk av at du er passiv.

19: Når du er nær fienden, så gi inntrykk av at du er langt unna. Er du langt unna, gi inntrykk av at du er nær.

20: Tilby fienden et agn for å lokke ham. Foregi uorden og angrip han.

21: Om fienden er samlet, skal du bruke din tid på å forberede deg på ham. Unngå å møte ham der han er sterkere enn deg.

22: Irriter hans general og forvirr ham.

23: Lat som om du er underlegen og pirr hans arroganse.

24: Gi aldri fienden ro. Tapp han for krefter.

25: Når fienden er samlet, splitt han.

26: Angrip når han er uforberedt, rykk fram når han ikke venter det.

27: Dette er seierens læresetninger. De må ikke røpes på forhånd.

28: Hvis vurderingene i tempelet før fiendtlighetene iverksettes indikerer seier, så er det fordi vurderingene viser at ens egen styrke er overlegen fiendens. Indikerer de tap, er det fordi de viser at man er svakere. Gjør man mange beregninger, kan man vinne. Gjør man få, kan man det ikke. Tenk så mye mindre seiersjanse den har som ikke foretar vurderinger i det hele tatt! Med disse metodene vurderer jeg situasjonen grundig, og resultatet vil være klart og tydelig.

 

kriger2

II Krigføring

1: Vanligvis krever krigsoperasjoner et tusen raske firspanns stridsvogner, et tusen fire hundre lærforsterkede vogner og et hundretusen brynjekledde menn.

2: Når forsyningene er fraktet tusen li*, vil utgiftene hjemme og i felten, betaling til underhold av rådgivere og gjester, materialkostnader som til lim og lakk og til vogner og våpen, beløpe seg til et tusen gullstykker per dag. Først når man har dette beløpet, kan en hær på hundretusen soldater reise seg.

3: Krigføringens eneste mål er seier. Dersom kampene strekker ut i tid, blir våpnene sløve og moralen slett. Når soldater angriper byer, vil det tappe dem for krefter.

4: Når felttog trekker ut i tid, vil ikke statskassen strekke til.

5: Når våpen er sløve og iveren svekket, og alle dine krefter tappet og ressursene oppbrukte, vil herskerne i nabostatene utnytte din svakhet og angripe. Selv om du har kloke rådgivere, vil ingen av dem være i stand til å legge gode planer for det som måtte komme.

6: Ofte ser vi overilte enkelthandlinger i krig, men aldri ser vi et klokt planlagt felttog dra ut i tid.

7: Aldri har noe land hatt nytte av en krig som trekker ut i langdrag.

8: De som ikke forstår farene ved å bruke makt, er heller ikke i stand til å forstå hvordan makt bruktes til ens fordel.

9: Dyktige krigsførere trenger ikke innkalle soldater to ganger, og trenger heller ikke forsyninger mer enn én gang.

10: De har med seg utstyr fra hjemlandet og stoler på at de vil skaffe seg nye forsyninger fra fienden. På den måten vil hæren aldri lide av mangel på mat.

11: Når et land blir utarmet på grunn av militære operasjoner, skyldes det transport til fjerntliggende steder. Forsyningstransport over lange avstander gjør folket fattig.

12: Der hæren er vil prisene være høye. Når prisene stiger vil folkets velstand reduseres. Når rikdommen er oppbrukt, vil bøndene bli pålagt urimelige krav.

13: Når kreftene er tappet og rikdommen oppbrukt, vil folket hjemme havne i ussel fattigdom og miste syv tiendedeler av sin rikdom.

14: Når det gjelder myndighetenes utgifter til ødelagte vogner, utslitte hester, brynjer og hjelmer, piler og armbrøst, lanser og store og små skjold, trekkdyr og transportvogner, vil disse utgjøre 60 % av totalsummen.

15: Derfor vil en klok general sørge for at soldatene hans spiser av fiendens mat, for et spann av fiendens forråd tilsvarer 20 spann av vår egen. 50 kilo av fiendens mat tilsvarer 1000 kilo av vår egen.

16: Grunnen til at soldater dreper fienden er at de er rasende.

17: De plyndrer fienden fordi de begjærer rikdom.

18: Derfor, når mer enn ti vogner kapres under stridsvognkamp, belønn de som tar den første. Erstatt fiendens flagg og bannere med dine, sett de kaprede vognene inn sammen med dine egne og bemann dem.

19: Behandle fangene godt og gi dem pleie.

20: Dette kalles «å vinne et slag og bli sterkere».

21: Seier er krigens eneste sanne mål, ikke langvarig tokt. Derfor er en general som vet å føre krig, herre over folkets lodd og har nasjonens skjebne i sine hender.

 

chinese_cavalry_xiii_century

III Offensiv strategi

1: Det er best å bevare fiendens land intakt. Å legge det i grus er et dårlig alternativ.

2: Det er bedre å ta fiendens hær til fange enn å ødelegge den. Å ta en bataljon intakt, et kompani eller en patrulje på fem mann, er bedre enn å utslette dem.

3: Hundre seiere i løpet av hundre slag er ikke toppen av dyktighet. Å overvinne fienden uten kamp er toppen av dyktighet.

4: Det som altså er av største viktighet i krig, er å angripe fiendens strategi.

5: Det nest beste er å forpurre hans allianser.

6: Det tredje beste er å angripe hans hær.

7: Å angripe byer er som regel meget uklokt. Gjør det kun når det ikke finnes andre alternativer.

8: Å klargjøre de armerte vognene samt nødvendige våpen og utstyr, tar minst tre måneder. Å anlegge jordvoller krever ytterligere tre måneder.

9: Hvis en general ikke greier å styre sin tålmodighet og kommanderer sine soldater til å yre over murene som maur, vil en tredjedel av dem bli drept uten at byen blir inntatt. Dette er det sørgelige resultat av et slikt angrep.

10: De som mestrer krigføring best, slår ut fienden uten strid. De tar fiendens byer uten å angripe dem og inntar landet uten langvarige aksjoner.

11: Ditt mål må være å ta alt under himmelen intakt. Dermed blir ikke soldatene dine utslitte, samtidig som det du erobrer er uskadd. Dette er den offensive strategis kunst.

12: Følgelig består kunsten av å anvende styrker i dette: Er man ti ganger sterkere enn fienden, så omring ham.

13: Er man fem ganger så sterk, angrip ham.

14: Er man dobbelt så sterk, splitt ham.

15: Er man jevnbyrdige, kan man ta opp kampen eller la være.

16: Er man underlegen i antall, må man være i stand til retrett.

17: Hvis du på ingen vis kan måle deg med fienden, skal du sørge for å inngå avtale med ham, for en liten styrke er et lett bytte for den som er stor og mektig.

18: Generalen er statens beskytter. Hvis hans beskyttelse er altomfattende, vil staten med sikkerhet være sterk. Er beskyttelsen mangelfull, vil staten med sikkerhet være svak.

19: En hersker kan bringe ulykke over sin hær på tre måter.

20: Den som ignorerer hærens muligheter for å kunne rykke frem eller trekke seg tilbake, eller på annet vis gir ordrer som ikke kan utføres.

21: Dersom han ikke forstår seg på militære anliggende, men likevel deltar i utøvelsen av dem, vil det skape forvirring blant hærens offiserer.

22: Dersom han ignorerer kommandoens vanskeligheter, men likevel tar del i utøvelsene, vil dette skape tvilrådighet blant offiserene.

23: Hvis hæren er forvirret og mistenksom, vil nabolandenes herskere kunne skape problemer. Det er dette som menes med ordtaket «En forvirret hær fører til en annens seier».

24: Det finnes også fem situasjoner hvor man kan forutsi seier:

25: Den som vet når han kan kjempe, og når han ikke kan kjempe, vil seire.

26: Den som kan kunsten å benytte både mindre og større styrker vil seire.

27: Den som har befal og menige med sammenfallende forsett, vil seire.

28: Den som er forsiktig, og ligger klar og venter på en fiende som ikke er det, vil seire.

29: Den som har dyktige generaler, som slipper innblanding fra sin hersker, vil seire.

30: På disse fem forhold kjenner man veier til seier.

31: Derfor sier jeg: kjenn din fiende og kjenn deg selv, og du vil ikke være i fare om du kjemper hundre slag.

32: Om du verken kjenner deg selv eller fiende, vil du være i fare i hvert slag.

 

Figurer2

IV Disposisjoner

1: I gamledager gjorde de dyktige krigerne seg uovervinnelige og ventet på øyeblikket da fienden var sårbar.

2: Uovervinnelighet avhenger av en selv. Fiendens sårbarhet er hans eget ansvar.

3: Derav følger at dyktige krigsførere kan gjøre seg selv uovervinnelige, men ikke med sikkerhet gjøre fienden sårbar.

4: Derfor sies det at man kan saktens vite hvordan man skal seire, men ikke nødvendigvis få det til.

5: Uovervinnelighet ligger i forsvaret, muligheten til seier ligger i angrepet.

6: Man forsvarer seg når ens styrker er utilstrekkelige, og man angriper når man har rikelig styrke.

7: Eksperter på forsvar vil skjule seg i jordens nifoldige dyp. De som er dyktige på å angripe, rykker frem som fra den niende himmel. Slik er de i stand til både å beskytte seg selv og vinne en total seier.

8: Å forutse en seier som den alminnelige mann også kan forutse er ikke toppen av dyktighet.

9: Å seire i kamp og bli hyllet av massene er ikke toppen av dyktighet, for å løfte en høst ned krever ingen stor styrke. Å skille mellom solen og månen kan ikke ansees som klarsyn. Å høre torden drønne er ikke et tegn på god hørsel.

10: I gamledager vant de krigsvante over fiender som var lette å beseire.

11: Derfor vant seirene til en dyktig kriger ham intet ry for klokskap eller annen form for anerkjennelse.

12: For han vinner sine seire uten feiltrinn. «Uten feiltrinn» betyr at samme hva han foretar seg, så sikrer det ham seier. Han erobrer en fiende som allerede er slått.

13: Derfor inntar en dyktig general en stilling hvor han ikke kan beseires, og han lar ingen anledning gå fra seg til å kontrollere fienden.

14: En seierrik hær vinner sine seire før den drar ut i strid. En hær som kjemper i håp om å vinne er dømt til nederlag.

15: Dyktige krigsførere dyrker Tao og opprettholder lovene og er derfor i stand til å utarbeide seierrike planer.

16: Krigføringens kunst består av flere elementer. Den første er utmålinger; den andre å beregne kvantiteter; den tredje er kalkyler; den fjerde er avveininger; og den femte er å beregne sjansene for seier.

17: Utmålinger kan takke jorden for sin eksistens.

18: Kvantitet stammer fra utmålinger, kalkyler stammer fra kvantitet, avveininger stammer fra kalkyler, og seier stammer fra avveininger.

19: Slik er en seierrik hær, som en stor stein mot sandkorn, mens en beseiret hær er som et sandkorn mot en stor stein.

20: Gjennom sine beslutninger er en seierrik general i stand til å få folkene sine til å kjempe med en styrke lik oppdemmet vann, som brått får fritt leide og styrter ned i en bunnløs avgrunn.

 

20100504064928

V Energi

1: Å lede mange er det samme som å lede få. Det er bare et spørsmål om organisering.

2: Å kontrollere mange er det samme som å kontrollere få. Det er kun et spørsmål om formasjoner og signaler.

3: At en hær er i stand til å stå imot fiendens angrep uten å lide nederlag, skyldes både spesialenheter og vanlige styrker.

4: Om soldater sendes mot en fiende slik en kvernstein knuser egg, er det å sammenligne med hvordan noen forholder seg helt til noe hult.

5: I et slag skal man bruke vanlige styrker til å angripe, og spesielt trente for å vinne.

6: Ressursene til de som kan kunsten å bruke spesialstyrker er uendelige, som himmelen og jorden, like utømmelige som de store elvenes strøm.

7: For de slutter og begynner igjen i en evig syklus, akkurat som solen og månen. De dør og blir født på ny, tilbakevendende som årstiders gang.

8: Skalaen har bare fem toner, men melodiene den skaper er så tallrike at man ikke kan rekke å høre dem alle.

9: Det finnes bare fem primærfarger, men kombinasjonene av dem er så uendelige at man ikke kan rekke å se alle deres nyanser.

10: Det finnes bare fem smaker, men blandingene av dem er så forskjellige at man ikke kan rekke å smake på alle.

11: I strid finnes det bare vanlige og spesialtrente styrker, men kombinasjonen av dem er ubegrenset. Ingen kan fatte omfanget av dem.

12: For disse to styrkene er gjensidige reproduktive. Deres samspill er like endeløse som to ringer kjedet i hverandre. Hvem kan si hvor ringen begynner og slutter?

13: Når voldsomme vannmasser river med seg kampesteiner, er det på grunn av strømvirvlenes drivkraft.

14: Når haukens klør setter seg i byttes ribbein, er det fordi den vet nøyaktig når den skal slå til.

15: Dermed blir kraften til en erfarens krigsherre overveldende og hans angrep fin avstemt.

16: Hans potensial er som en spent armbrøst, og hans forløsning som tidspunktet når han berører avtrekkeren.

17: Midt i kampens hete virker striden kaotisk, men det er ingen uorden. Det kan se ut som om troppene myldrer omkring i sirkler, men de kan ikke beseires.

18: Tilsynelatende forvirring er et produkt av god orden. Tilsynelatende feighet er et produkt av mot, og tilsynelatende svakhet er et produkt av styrke.

19: Kaos eller orden avhenger av organisering, feighet eller mot av omstendigheter, styrke eller svakhet av beslutninger.

20: Slik er de dyktige i stand til å tvinge fienden i bevegelse, ved å skape en situasjon han tvinges til å innrette seg etter; de kan lokke ham med noe de vet han vil ha. Med angivelige rikdommer som lokkemat venter de på ham med stor styrke.

21:Derfor søker en dyktig general å få situasjonen til å gi ham seier, i stedet for å kreve den av sine underordnede.

22: Han velger sine menn og de utnytter situasjonen.

23: Han som har tillit til situasjonen, bruker sine menn i krig slik han ruller tømmerstokker eller steiner. Stokker og steiner ligger stille på flatmark, men i bakker vil de flytte seg. De kantete vil stanse og de runde vil rulle.

24: Dermed kan potensialet til soldater under kyndig kommando sammenlignes med rullestein som farer ned bratte berg.

 

Guan_Yu

VI Svakhet og styrke

1: Den som inntar slagmarken først og venter på fienden, vil være rolig. Den som kommer senere til og styrter ut i kampen, vil være utmattet.

2: Derfor bringer den kyndige krigsfører fienden til slagmarken i stedet for å selv føres dit av ham.

3: En som greier å få fienden til å komme av egen vilje, gjør det ved å tilby han en eller annen fordel. En som greier å hindre ham i å komme, gjør det ved å skade han.

4: Er fienden rolig, terg ham. Er han mett, få han sulten. Hviler han, tving han til bevegelse.

5: Vis deg på steder han må skynde seg til, forflytt deg raskt dit hvor han ikke venter deg.

6: Den som marsjerer tusen li* uten å slite seg ut, klarer det fint fordi han forflytter seg der det ikke er noen fiende.

7: For å være viss på at du beseirer det du angriper, skal du angripe et sted fienden ikke beskytter. For å være sikker på å holde det du forsvarer, skal du forsvare et sted som fienden ikke angriper.

8: I en kamp mot dyktige angripere vil derfor ikke fienden vite hva han skal forsvare. I en kamp mot et godt forsvar vil ikke fienden vite hvor han skal angripe.

9: Den dyktige er umerkelig og flyktig og etterlater seg ingen spor. Han er lydløs og guddommelig gåtefull. Dermed er han herre over sin fiendes skjebne.

10: Du kan være uslåelig i din fremrykking, hvis braser inn i fiendens svake stillinger. Du kan slippe å bli forfulgt ved retrett hvis du beveger deg så raskt at du ikke kan nåes igjen.

11: Om du ønsker å gå til strid, kan ikke fienden annet enn å kjempe, selv om han er beskyttet av høye murer og dype vollgraver, for jeg angriper en stilling han må forsvare.

12: Om jeg vil unngå strid, kan jeg forsvare meg bare ved å trekke en strek på bakken. Fienden vil ikke kunne angripe meg, fordi jeg forleder ham hele tiden.

13: Hvis jeg evner å forstå fiendens beslutninger samtidig som jeg greier å skjule mine egne, kan jeg samle mine styrker men han må splitte sine. Om jeg samler mine styrker mens han sprer sine, kan jeg bruke hele min styrke på å angripe en del av hans. Da vil jeg være overlegen i antall. Altså, hvis jeg kan bruke mange til å slå noen få på et sted jeg selv har valgt, vil fienden jeg rammer være ille ute.

14: Fienden må ikke vite hvor jeg har tenkt å slå til. Dersom han ikke vet hvor jeg vil angripe, må han forberede seg på mange steder. Og når han forbereder seg på mange steder, vil stedet jeg angriper være forsvart av få.

15: Om han forbereder seg på frontlinjen, vil baktroppen være svak, og om han styrker baktroppen, vil frontlinjen være svak. Forbereder han seg til venstre, vil hans høyre flanke være sårbar, og satser han på den høyre, vil det være få på den venstre siden. Hvis han forbereder seg overalt, vil han være svak overalt.

16: En som rår over få, må forberede seg på fienden. En som rår over mange, må se fienden forberede seg på ham.

17: Hvis man vet hvor og når et slag vil bli utkjempet, kan ens tropper marsjere tusen li* og møtes på slagmarken. Men hvis man verken kjenner slagmarken eller hvilken dag slaget skal stå, vil venstre flanke ikke kunne hjelpe den høyre, eller høyre flanke hjelpe den venstre. Fortroppene kan ikke støtte baktroppen, og baktroppene heller ikke fortroppene. Hvor mye mer gjelder ikke dette når det er flere titalls li mellom dem, ja til og med når det bare er noen få li som skiller dem?

18: Selv om jeg anslår Yuehs tropper til å være mange, hva slags fordel har denne overlegenheten når det gjelder utfallet?

19: Jeg hevder at seier kan skapes. Selv om fienden er tallrik, kan jeg hindre ham i å angripe.

20: Følgelig skal du finne ut av fiendens planer. Slik kan du vite hvilke strategier du kan følge for å vinne, og hvilke som vil føre til nederlag.

21: Egg din fiende, og gjør deg kjent med mønsteret i hans bevegelser.

22: Finn ut av hans beslutninger, og gjør deg kjent med hvor slaget vil stå.

23: Sett han på prøve, og finn ut hvor han er sterk og hvor han er svak.

24: Den ypperste kunst for et militær er å gjøre seg formløs. Dermed kan ikke en gang de dyktigste spioner snoke, og ikke en gang de vise kan legge planer mot deg.

25: Det er formasjonene som avgjør hvordan jeg planlegger min seier, men massene forstår ikke dette. Selv om alle kan se de ytre egenskapene, forstår ingen måten jeg har seiret på.

26: Når jeg har vunnet en seier, gjentar jeg derfor ikke taktikken, men tilpasser meg forholdene på utallig vis.

27: En hær kan sammenlignes med vann. For slik vann unngår høydene og haster mot lavlandet, slik skal en hær unngå det sterke og slå til mot det svake.

28: Slik som vann skaper sine strømmer i henhold til terrenget, skal en hær styre sin seier i henhold til fiendens situasjon.

29: Slik vann ikke har konstant form, finnes det heller ikke konstante former for krig.

30: Slik kan man si at en som vinner seier ved å tilpasse seg sin taktikk fiendens situasjon, er guddommelig.

31: Ingen av de fem elementene er dominerende til enhver tid. Ingen av de fire årstidene varer evig. Dagene kan være både lange og korte, og månen vokser og avtar.

 

Paa_hester

VII Manøver

1: Når en hær kalles sammen, får som regel generalen en befaling fra herskeren. Han samler troppene og mobiliserer folket. Han former hæren til en harmonisk enhet og plasserer den i en leir.

2: Ingenting er vanskeligere enn kunsten å foreta manøver. Det er å gjøre den mest kronglete vei om til den strakeste og å snu motgang til overtak.

3: Derfor skal du følge omveier og avlede fienden ved å lokke ham med agn. Gjør du det, kan du legge i vei etter ham og likevel komme først frem. Den som gjør dette, forstår strategien i det direkte og indirekte.

4: Overtak og fare lever side om side i manøverens natur.

5: En som setter hele hæren i bevegelse for å jakte på en fordel, vil ikke oppnå den.

6: Forlater man leiren for å kappes om en fordel, vil forsyningene gå tapt.

7: Derav følger at om man pakker sammen sitt utstyr og haster av gårde uten å stanse verken dag eller natt og tilbakelegge hundre li* på halve tiden, vil de tre hærførerne bli tatt. For de sterke vil komme først, mens de svake vil komme halsende etter. Dersom man benytter denne metoden, vil bare en tiendedel av hæren komme frem.

8: Marsjerer man femti li* i forsert tempo, vil lederen av fortroppen falle, og bare halvparten av hæren komme fram. Marsjerer man tretti li* i forsert tempo, vil bare to tredjedeler komme fram.

9: Av dette følger at en hær som mangler tungt utstyr, fôr, mat og forråd vil gå til grunne.

10: De som ikke kjenner forholdene i fjell og skog, i trange skar, myrer og sumper, kan ikke lede en hær på marsj.

11: De som ikke bruker lokale kjentmenn, er ute av stand til å dra fordeler av terrenget.

12: Krig er basert på villedning. Gjør forflytninger når det er fordelaktig og snu om på situasjonen ved å spre og samle styrker.

13: I felt skal du være rask som vinden, i marsjtakt majestetisk som skogen. I plyndringstokt og herjinger som ild, og i forsvar urokkelig som fjellene. Vær uutgrunnelig som skyene, og beveg deg som lynet.

14: Når du plyndrer et distrikt, skal du dele dine styrker. Når du erobrer et territorium skal du dele ditt bytte.

15: Avvei situasjonen og sett deretter i gang.

16: Den som kjenner kunsten å bruke direkte og indirekte metoder, vil vinne seier. Slik er manøverens kunst.

17: I boken «Militærforvaltninger» står: Ettersom stemmer ikke kan høres under strid, bruker man trommer og bjeller. Ettersom tropper ikke kan se hverandre klart i strid, bruker man flagg og bannere.

18: Gongonger og trommer og flagg brukes til å samle soldatenes oppmerksomhet. Når troppene skal samles på denne måten, kan ikke den tapre rykke frem alene, ei heller den feige trekke seg tilbake. Dette er kunsten å beherske massene.

19: I strid om natten brukes fakler og trommer, i dagslys brukes bannere og flagg for å hjelpe soldatenes egne ører og øyne.

20: En hær kan miste kampånden, og en general kan tape motet.

21: Om morgenen er kampviljen på sitt beste, om dagen taper den seg, og om kvelden vender tankene hjem.

22: Derfor unngår dyktige krigsmenn fiender hvis kampglød er stor, og venter med å angripe til den er lav og soldatene lengter hjem. Slik kontrolleres den moralske faktor.

23: En fiende i uorden venter de på med god orden. En bråkete fiende møter de med uforstyrrelighet. Slik kontrolleres den mentale faktor.

24: Når de venter på en fiende fra det fjerne i nærheten av en slagmark, møter de en sliten hær med selv å være uthvilt, og en sulten hær med selv å være mett. Slik kontrolleres den fysiske faktor.

25: De begir seg ikke ut i kamp mot en fiende som rykker frem med velordnede bannere, heller ikke mot de med imponerende og planmessige formasjoner. Slik kontrolleres de endrede forholds faktorer.

26: Kunsten å anvende styrker er slik: Du skal ikke angripe en fiende som holder en høyde. Har fienden en åsrygg bak seg, skal du heller ikke gå til kamp.

27: Når han later som om han trekker seg tilbake, skal du ikke følge etter ham.

28: Ikke angrip fiendens spesialstyrker.

29: Ikke la deg friste av lokkemat.

30: Ikke legg hindringer i veien for en hær som er på vei hjem.

31: For å omringe en fiende må du gi han en fluktrute.

32: Ikke press en fiende som er trengt opp i et hjørne.

33: Dette er kunsten å anvende styrker.

 

maxresdefault

VIII De ni variable

1: Som regel når styrker skal benyttes, får generalen sin myndighet fra herskeren. Han kaller så sammen hæren og mobiliserer folket.

2: Du skal ikke slå leir i lavliggende områder.

3: Slå deg sammen med dine allierte når du anlegger veier.

4: Ikke opphold deg for lenge i avfolkede områder.

5: Ty til krigslist når du er omringet.

6: Kjemp for livet når du er i livsfare.

7: Det finnes veier man ikke skal følge, avdelinger man ikke skal slå til mot, byer man ikke skal angripe og områder man ikke skal strides om.

8: Det finnes situasjoner hvor man ikke trenger å adlyde herskerens ordre.

9: En general med en grundig forståelse av fordelene ved de ni variable faktorer vil mestre bruken av sine tropper.

10: En general som ikke forstår fordelene ved de ni variable faktorer, vil ikke være i stand til å benytte terrenget til sin fordel selv om han kjenner det.

11: En som leder militæroperasjoner, men ikke forstår taktikk i henhold til de ni variablene, vil heller ikke være i stand til å benytte sine menn effektivt, selv om han kjenner til «de fem fordelene»

12: Derfor må den kloke general ta både fordelaktige og uheldige faktorer med i sine betraktninger.

13: Ved å ta de fordelaktige faktorene med i betraktningen sørger han for at hans plan blir gjennomførbar. Ved å ta de uheldige faktorene med i betraktningen kan han løse problemene.

14: Den som vil skremme sine naboer, gjør det ved å påføre dem skade.

15: Han tretter dem ut ved aldri å gi dem fred og får dem til å virre omkring ved å tilby dem tilsynelatende fordeler.

16: En av krigsdoktrinene er at man ikke skal anta at fienden ikke vil komme, men heller stole på sin egen beredskap. I stedet for å sette sin lit til at han ikke vil angripe, skal man heller gjøre seg selv uovervinnelig.

17: Det finnes fem farlige trekk i en generals personlighet.

18: Er han skjødesløs, kan han bli drept.

19: Er han feig, kan han bli tatt til fange.

20: Er han oppfarende, kan han bli gjort narr av.

21: Er han for ærekjær, kan du baktale ham.

22: Er han medfølende av natur, kan du plage ham.

23: Slike personlighetstrekk er alvorlige svakheter hos en general, og katastrofe under militæroperasjoner.

24: En generals karakterbrist vil uvergelig føre til en knust hær og en død general. Dette forhold må derfor grunnes nøye på.

guanyu

IX Marsj

1: Når man skal posisjonere seg og konfrontere fienden, skal man, etter å ha krysset fjellene, holde seg nær dalfører. Slå leir i høyt lende på solsiden.

2: Kjemp i nedoverbakke. Angrip aldri i oppoverbakke.

3: Dette er reglene for posisjonering i fjellområder.

4 Når du har krysset en elv, må du forflytte deg et stykke unna den.

5: Når en fremrykkende fiende krysser vann, skal du ikke møte ham ved bredden. Det er fordelaktig å la halve fiendestyrken slippe over, og så angripe.

6: Om du vil gå i kamp, skal du ikke møte fienden nær vannet. Posisjoner deg høyt i lende mot solen. Still deg ikke nedstrøms i forhold til fienden.

7: Slik skal du posisjonere deg i nærheten av en elv.

8: Myrlendte saltmarker skal passeres raskt. Ikke slå deg til i dem. Møter du fienden midt i en saltmark, må du posisjonere deg så nær gress som mulig, og ha vann og trær bak deg.

9: Dette er kunsten å posisjonere seg i myrlendte saltmarker.

10: På flatmark skal du posisjonere deg slik at du har fritt spillerom. Med høyder bakenfor og til høyre for deg ligger slagmarken foran deg, og du har ryggen fri.

11: Slik skal du posisjonere deg på flatmark.

12: Generelt sett er dette de fordelaktige måtene å slå leir på i de fire nevnte situasjonene. Ved å benytte deg av dem beseiret Den gule Keiser fire herskere.

13: En hær foretrekker høydedrag fremfor lavland, verdsetter solskinn og misliker skygge. Derfor, med sin egen helse i tankene, søker hæren trygge posisjoner. Det sies at en hær som ikke blir rammet av en rekke sykdommer, kan være sikker på seier.

14: I nærheten av åser, fjellsider, koller eller jordvoller skal du gå i stilling på solsiden og ha høydene bak og til høyre for deg.

15: Disse metodene er alle fordelaktig for en hær, som slik kan nyttiggjøre seg den hjelpen terrenget gir.

16: Der det finnes stupbratte vannløp, «himmelske brønner», «himmelske fengsler», «himmelsk garn», «himmelske feller» og «himmelske revner», de skal man komme seg raskt unna. Gå aldri nær dem.

17: Jeg holder meg på god avstand fra slike, men trekker fienden mot dem. Når jeg selv vender ansiktet mot dem, får fienden dem i ryggen.

18: Når hærens flanker møter farlige kløfter eller dammer med sjøgress, siv og strå, eller støter på skogkledde fjell med tett og sammenfiltret underskog, må du gjennomsøke disse aktsomt, for dette er steder hvor bakhold planlegges og spioner lurer.

19: Når fienden er i nærheten, men ligger lavt, er han avhengig av gunstig posisjon. Når han utfordrer deg til strid fra langt hold, ønsker han å lure deg til å rykke frem. For når fienden befinner seg i et lende han behersker, har han en fordelaktig posisjon.

20: Når trærne ser ut til å bevege seg, er fienden i anmarsj.

21: Når fienden har satt ut flerfoldige hindringer i underskogen, er det for å villede.

22: Når fugler flyr i været, er det et tegn på at fienden ligger i bakhold. Når ville dyr skvetter til og forsøker å flykte, prøver han å overrumple deg.

23: Støv som stiger opp i høye, rette søyler, tyder på at stridsvogner nærmer seg. Når skyen henger lavt og vidt, er det infanteriet som nærmer seg.

24: Når det stiger opp støv fra spredte områder, samler fienden brensel. Er det lite støv og en rekke små skyer her og der som ser ut til å komme og gå, er fienden i ferd med å så leir.

25: Når fiendens utsending taler i forsonende vendinger mens styrker forbereder seg, planlegger fienden et fremrykk.

26: Når språkbruken er villedende og fienden lager vesen av at de rykker frem, kommer den til å trekke seg tilbake.

27: Når utsendingene snakker i unnskyldende vendinger, er de ute for å vinne tid.

28: Når fienden ber om våpenhvile, uten noen forutgående diskusjon, legger han nye planer.

29: Når fienden sender ut sine lette stridsvogner og plasserer dem på sine flanker, er han i ferd med å posisjonere seg til kamp.

30: Når soldater styrter av sted og fienden paraderer sine stridsvogner, venter han forsterkninger.

31: Når han dels rykker fram og dels trekker seg tilbake, er det for å lokke deg.

32: Når soldatene støtter seg til sine våpen, er de utsultet.

33: Når de som henter vann drikker av det først, lider soldatene av tørste.

34: Når fienden ser en fordel, men ikke rykker frem for å benytte seg av den, er han sliten.

35: Når fuglene samler seg over hans leir, er den forlatt.

36: Når det larmer fra fiendens leir om natten, er soldatene redde.

37: Når det ikke er orden i rekkene, har ikke generalen noen autoritet.

38: Når flaggene og bannerne er i stadig bevegelse, hersker det uorden hos fienden.

39: Hvis offiserene er irritable, er de utslitte.

40: Når fienden fôrer hestene med korn og mennene kjøtt, og når soldatene verken henger sine kokekar på plass eller drar tilbake til leiren, da er fienden desperat og vil kjempe til døden.

41: Når soldatene stadig vekk samler seg i mindre grupper og hvisker til hverandre, har generalen mistet hærens tillit.

42: Altfor hyppige belønninger tyder på at generalen snart er tom for ressurser. Altfor hyppige avstraffelser tyder på at hans fortvilelse er stor.

43: Hvis befalet først behandler mennene brutalt og siden frykter dem, har de mistet styringen over sine soldater.

44: Når kampviljen i fiendehæren er stor og det likevel går lang tid uten at de angriper eller trekker seg tilbake, selv om de står rett foran deg, må du vokte situasjonen meget nøye.

45: I krig er ikke antallet alene avgjørende. Rykk ikke fram bare fordi du har stor slagskraft.

46: Det er tilstrekkelig å bedømme fiendens situasjon riktig og så konsentrere kreftene om å fange ham. Det er alt som skal til. Den som ikke er forutseende og som undervurderer sin fiende, er sikker på å bli tatt til fange av ham.

47: Hvis soldater blir straffet før man har sikret seg deres lojalitet, vil de ikke lyde ordre. I så fall kan de vanskelig benyttes på ens egen side. Er soldater lojale, men varslede avstraffelser ikke blir iverksatt, er ledelsen udugelig.

48: Kommandèr dem derfor med høflighet, men hold dem samlet med jerndisiplin, så vil seieren være sikret.

49: Hvis ordrene som gis er systematiske og lette å følge, vil de adlydes. Gir man uklare ordre, vil ikke soldatene lystre.

50: Når ordre er systematisk pålitelige og blir adlydte, er forholdet mellom en general og hans soldater godt.

 

Old_painting_of_Himeji_castle

X Terreng

1: Et terrengs beskaffenhet kan klassifiseres som tilgjengelig, fellelignende, ubestemmelig, trangt, steilt eller utstrakt.

2: Et terreng som både vi og fienden kan krysse like lett kalles tilgjengelig. I slikt lende er det den som først inntar de høytliggende, solrike posisjonene, med gode forsyningslinjer, som har de største fordelene.

3: Terreng som er lett å forlate, men vanskelig å trekke seg tilbake til, er som en felle. Dette terrenget er slik at du lett kan rykke fram, og beseire fienden dersom han er uforberedt. Dersom fienden er forberedt og du rykker fram, men ikke vinner, er det vanskelig å gjøre retrett. Dette er uheldig.

4: Terreng som er like ugunstig for både fienden og oss selv, er ubestemmelig. Dette landskapet er slik at selv om fienden legger ut et lokkemiddel, rykker jeg ikke fram. I stedet lurer jeg heller fienden til meg ved å trekke meg tilbake. Når halve fiendestyrken så har rykket fram, kan jeg slå til og ha overtak.

5: Hvis jeg først har tatt et trangt terreng, må jeg blokkere passene og vente på fienden. Hvis fienden er der først og stenger passene, skal jeg ikke følge etter ham. Om han ikke blokkerer dem helt, er muligheten åpen.

6: I bratt landskap må jeg gå i posisjon på de solfylte høydene og vente på fienden der. Dersom han kommer først, lokker jeg ham ved å forlate stedet. Jeg forfølger han ikke.

7: Når man har en jevnbyrdig fiende et stykke unna, er det vanskelig å yppe til strid og lite fordelaktig å angripe ham i hans valgte posisjon.

8: Dette er prinsippene for de seks terrengtypene. Det er av dem største betydning og generalens ansvar å granske dem med største omhu.

9: Hvis soldatene flykter, er oppsetsige og urolige, bryter sammen eller spres for alle vinder, er dette generalens ansvar. Ingen av disse katastrofene kan tilskrives naturen.

10: Om forutsetningene ellers er like, og en hær angriper en fiende som er ti ganger større enn den selv, blir resultatet flukt.

11: Når soldatene er sterke og offiserene svake, blir hæren udisiplinert.

12: Når offiserene er tapre og soldatene late, er hæren i forfall.

13: Når høyere offiserer er ampre, ikke vil innordne seg og går rett i kamp når de møter fienden, uten å vite om angrepet lar seg gjennomføre og uten å vente på ordre fra en general, er hæren i ferd med å bryte sammen.

14: Når generalen er svak og ikke greier å holde disiplin, når instruksene og forklaringene hans er utydelige, når det ikke finnes faste regler for offiserer og mennene kan forholde seg til og når formasjonene er uryddige, hersker det kaos.

15: Når en general, som ikke er i stand til å vurdere fiendens omfang, går løs på en stor styrke med en liten, eller setter svake soldater inn mot sterke, eller når han ikke greier å plukke ut en slagskraftig fortropp, er resultatet oppløsning.

16: Hvis hvilken som helst av disse seks forhold er rådende, er hæren på vei mot nederlag. Det er da generalens ansvar å granske saken med det største alvor.

17: Landskapets form er til stor hjelp i krigføring. En dyktig general er i stand til å bedømme fiendens situasjon og beregne avstander og anslå terrengets vanskelighetsgrad. En som kjemper med full oversiktig over disse faktorene, er sikker på å seire. Den som ikke gjør det, vil like sikkert lide nederlag.

18: Hvis situasjonen tilsier at man vil seire, men herskeren har gitt ordre om ikke å gå i kamp, kan generalen likevel beslutte å gå til kamp. Hvis situasjonen tilsier at han ikke kan vinne, men herskeren har gitt ordre om å angripe, trenger ikke generalen å gjøre det han blir bedt om.

19: Den general som rykker fram uten tanke på ære og berømmelse, og som gjør retrett uten å være redd for å bli straffet og kun søker å beskytte folket og fremme sin herskers interesser, er statens dyrebare juvel.

20: Fordi en slik general betrakter sine soldater som sine barn, vil de marsjere med ham inn i de dypeste daler. Han behandler dem som sine egne, kjære sønner, og de vil dø med ham.

21: Hvis en general er sjenerøs mot sine soldater, men ikke kan bruke dem, om han er glad i dem, men ute av stand til å kommandere dem, om soldatene er oppsetsige og han ikke er i stand til å styre dem, kan de sammenlignes med bortskjemte barn og er dermed ubrukelige.

22: Hvis jeg vet mine styrker kan slå til mot fienden, men ikke vet at han er usårbar, er sjansen for seier redusert til det halve.

23: Hvis jeg vet at fienden er sårbar for angrep, men ikke er klar over at mine soldater ikke er i stand til å angripe, er sjansene for seier redusert til det halve.

24: Hvis jeg vet at fienden kan angripes og at mine soldater er i stand til å angripe ham, men samtidig ikke forstår at terrengets beskaffenhet er slik at jeg ikke burde angripe, er sjansene for seier redusert til det halve.

25: Derfor gjør de erfarne i krig ingen feil når de først setter i gang. Når de handler har de uendelige ressurser.

26: Derfor sier jeg: Kjenn din fiende og kjenn deg selv, og din seier vil aldri bli truet. Kjenn terrenget og kjenn værforholdene, og din seier vil bli total.

 

Ban-Gioc

XI De ni terrengformer

1: Ved anvendelse av styrker, kan terreng klassifiseres som splittende terreng, grenseland, nøkkelterreng, kryssbart terreng, knutepunktterreng, kritisk, vanskelig, kringsatt og livsfarlig.

2: Når en føydalherre kjemper på eget territorium, befinner han seg i splittende terreng.

3: Når han trenger et lite stykke inn på fiendens territorium, befinner han seg i grenseland.

4: Terreng som det er en stor fordel å besette både for meg og fienden er nøkkelterreng.

5: Terreng som er like tilgjengelig for fienden og meg, er kryssbart terreng.

6: Når en stat er omgitt av tre andre stater, kan man kalle det et knutepunktterreng. Den som først for kontroll over det, vil vinne støtte fra «Alt under himmelen» (imperiet).

7: Når hæren har treng dypt nok inn i fiendeland og lagt mange av fiendens byer og landsbyer bak seg, befinner den seg i kritisk terreng.

8: Når en hær forserer fjell, skoger, bratt lende eller marsjerer gjennom pass, over myrer eller gjennom sumper eller et hvilket som helst sted hvor det er slitsomt å ferdes, er den i vanskelig terreng.

9: Terreng som er vanskelig tilgjengelig, og som det er vanskelig å trekke seg ut av, og hvor bare få fiendesoldater trengs for å slå til mot mange av våre, kalles kringsatt.

10: Terreng hvor hæren bare overlever hvis den slåss med desperasjonens mot, kalles livsfarlig.

11: Derfor skal man ikke slåss i splittende terreng og heller ikke stanse i grenseland.

12: Ikke angrip en fiende som kontrollerer nøkkelterreng. Når du forflytter dine styrker, skal du ikke la dine formasjoner løse seg opp.

13: Når du er i knutepunktterreng, skal du alliere deg med nabostatene. I fjerntliggende områder kan du plyndre.

14: I vanskelig terreng skal du gå ufortrødent videre. Er du omringet må du legge en strategi. I livsfarlig terreng, kjemp!

15: I splittende terreng vil jeg styrke hærens besluttsomhet.

16: I grenseland vil jeg holde styrkene mine nær hverandre.

17: I nøkkelterreng vil jeg bringe fram baktroppene.

18: I kryssbart terreng vil jeg vie forsvarslinjene mine stor oppmerksomhet.

19: I knutepunktterreng vil jeg styrke mine allianser.

20: I kritisk terreng vil jeg sikre en jevn strøm av forsyninger.

21: I vanskelig terreng vil jeg presse på for å komme videre.

22: Befinner jeg meg i kringsatt terreng, vil jeg tette igjen alle innganger og utganger.

23: Er terrenget livsfarlig, vil jeg gjøre det tindrende klart at det ikke finnes håp om å overleve. For det er soldaters natur å gjøre motstand når de er omringet, og å kjempe til døden og følge ordre blindt når det ikke finnes andre alternativer.

24: De taktiske variasjoner i henhold til de ni ulike terrengtypene, fordelene og ulempene ved samlede eller spredte styrker, samt prinsippene som styrer menneskets natur, er alle elementer generalen må studere inngående.

25: Før i tiden gjorde dyktige krigsførere det umulig for fienden å samle sine for- og baktropper. De hindret hans forskjellige avdelinger, både små og store, i å samarbeide og gjorde det umulig for sterke tropper å komme svake til unnsetning, og sørget for at de overordnede og underordnede ikke kunne støtte hverandre.

26: Da fiendens styrker var spredt, hindret de ham i å samle dem, var styrene samlet, kastet de dem ut i kaos.

27: De samlet seg og rykket fram når det var fordelaktig å gjøre det. Når det ikke var fordelaktig, stanset de.

28: Overrumple han med overraskelsesangrep der han ikke er forberedt. Slå lynraskt til med stormtropper.

29: Hurtighet er krigføringens kjerne. Utnytt områdene hvor fienden er uforberedt. Velg uventede veier og slå til der motstanderen ikke har tatt noen forhåndsregler.

30: Hovedprinsippet for en invasjonsstyrke er at din hær, når den har trengt dypt nok inn i fiendtlig territorium, holder seg samlet, slik at forsvareren ikke kan beseire deg.

31: Fruktbart land skal du plyndre og slik forsyne din hær med rikelig proviant.

32: Pass på å fø dine soldater godt og trett dem ikke unødvendig ut. Forén dem i samhold og ta vare på deres styrke. Legg uutgrunnelige planer for hærens bevegelse.

33: Led soldatene inn i en situasjon det ikke finnes noen vei ut av, så vil de ikke flykte, men heller dø enn å la seg beseire. For hva kan de ikke oppnå om de ikke er rede til å dø? Da yter både befal og menige sammen sitt ytterste. I en desperat situasjon frykter de ingen ting. Når det ikke finnes noen utvei, er de standhaftige. Langt inne på fiendens territorium er de forent, og hvis det ikke finnes noe alternativ, vil de gå løs på fienden én for én.

34: Derfor trenger ikke slike soldater noen oppmuntring for å være årvåkne. Generalene trenger ikke presse dem for å få deres støtte. Han trenger ikke trygle dem for å vinne deres kjærlighet. Han vinner deres tillit uten å forlange det.

35: Mine offiserer har ingen materiell overflod, men ikke fordi de forakter jordisk gods. De forventer ikke å leve lenge, men ikke fordi de misliker en lang levealder.

36: Den dagen hæren får marsjordre, fukter tårene jakkeslagene hos dem som sitter. Hos de som ligger, renner tårene nedover kinnene.

37: Men kast dem inn i en situasjon de ikke kan komme seg ut av, og de vil vise seg modige som Zhuan Zhu og Cao Gui.

38: Den dyktige krigsførers tropper benyttes som den lynraske slangen i Zhang-fjellene. Får den et slag i hodet, angriper halen. Får den et slag på halen, angriper hodet. Får den et slag i midten, angriper den både med hodet og halen.

39: Dersom noen skulle spørre: Kan tropper reagere lynraskt og koordinert? vil jeg svare: Det kan de. For selv om Wu- og Yue-folket hater hverandre, vil de samarbeide, slik den høyre hånd gjør med den venstre, dersom de hadde befunnet seg sammen i en båt som ble kastet hit og dit av bølgene.

40: Det er derfor ikke nok å sette din lit til bare å tjore fast hestene eller grave ned hjulvognene.

41: Det er militæradministrasjonens mål å dyrke fram en felles holdning. Og det er ved riktig bruk av terrenget at både stormtropper og vanlige styrker kan gjøre størst nytte for seg.

42: En general må være uforstyrrelig og uutgrunnelig, upartisk og behersket.

43: Han må kunne holde sine planer for seg selv, og ikke dele dem med sitt befal og sine menn.

44: Han forbyr overtroiske handlinger og fjerner dermed all tvil. Da vil det, fram til dødens øyeblikk, ikke finnes problemer.

45: Han endrer sine metoder og forandrer sine planer, så folk ikke forstår hva han holder på med.

46: Han flytter hærens leir og følger fordekte marsjruter. Slik gjør han det umulig for andre å forutsi hans intensjoner.

47: Å samle hæren og kaste den inn i en desperat situasjon, er generalens oppgave.

48: Han fører hæren inn på fiendelig territorium, og der trykker han på avtrekkeren.

49: Han brenner sine båter og knuser sine kokekar. Han driver hæren videre, som om det var en saueflokk, først i den ene retningen og så i den andre, og ingen vet hvor han vil.

50: Han setter en dato for samling, og når soldatene har kommet, stenger han veien tilbake, som om de er på et tak og han tar stigen vekk.

51: En general som ikke kjenner til nabostatenes planer, kan ikke planlegge allianser i god tid. Kjenner han ikke til forholdene i fjellet, skogene og farlige skar og myrer, kan han ikke lede en hær på marsj. Lar han være å bruke lokale kjentmenn, kan han ikke nyttiggjøre seg de fordelene terrenget gir. En general som mangler kunnskap om bare ett av disse tre forhold, er uskikket til å kommandere hæren til en eneveldig konge.

52: Når en eneveldig konge angriper en maktig stat, gjør han det umulig for fienden å samle seg. Han gjør fienden avmektig og hindrer hans allierte å slutte seg til ham.

53: Følgelig trenger han ikke å slåss mot mektige allianser eller fremme andre staters innflytelse. Han setter sin lit til egen evne til å overvelde sine motstandere. Slik kan han innta fiendens byer og styrte hans stat.

54: Gi belønning uten hensyn til de vanlige reglene; utsted ordre uten tanke på tidligere praksis. Slik kan du lede hele hæren som om den var én mann.

55: Sett soldatene i sving med sine oppgaver uten å røpe formålet. Bruk dem for å vinne fordeler uten å avsløre farene ved det. Kast dem ut i farefulle situasjoner, og de vil komme levende fra det. Send dem inn i livsfarlig terreng, og de vil overleve. For når hæren befinner seg i en slik situasjon, kan den vende nederlag til seier.

56: Selve kjernen ved militæroperasjoner ligger i å tilpasse seg til fiendens planer.

57: Samle styrkene dine mot fienden, så kan du drepe hans general på en avstand av tusen li. Dette kalles evnen til å nå sine mål på artistisk og kløktig vis.

58: Den dagen angrepet skal iverksettes, skal du stenge fjellovergangene, inndra reisepass, ikke lengre ha kontakt med fiendens utsendinger og formane tempelrådet om å sette planene ut i live.

59: Når fienden gir deg en mulighet, må du gripe den begjærlig. Kom han i forkjøpet ved å ta noe han holder kjært, og foreta dine trekk i samsvar med tidspunkter du har valgt i det skjulte.

60: Krigens doktrine er å følge fiendens bevegelser for selv å kunne avgjøre når slaget skal stå.

61: Derfor skal du først være beskjeden som en ungpike. Men når fienden gir deg en mulighet, skal du være rask som en hare, og han vil ikke kunne stå seg mot deg.

 

40348565

XII Angrep med ild

1: Det finnes fem måter å angripe med ild på. Den første er å antenne kaserner fylt med soldater; den andre er å brenne forråd; den tredje å brenne utstyr; den fjerde er å sette fyr på arsenaler og den femte er å bruke brennende prosjektiler.

2: Bruk av ild bringer opp en rekke nye forutsetninger.

3: Utstyr for å stifte brann må alltid være for hånden.

4: Ild skal kun brukes på egnede årstider og egnede dager.

5: Den rette årstiden er når været er brennende hett og tørt, de rette dagene er når månen står i såldens, murens, vingenes og tverrstykkets tegn, for dette er tider når det blåser opp.

6: Når man angriper med ild, må man ta hensyn til de stadig endrede situasjoner som vil oppstå.

7: Når det bryter ut ild i fiendens leir, skal en umiddelbart følge det opp med angrep utenfra. Men om fiendens soldater forholder seg rolig, bør en heller avvente og ikke angripe.

8: Når brannen er på sitt kraftigste, bør du følge opp, så sant du kan. Hvis ikke, vent.

9: Kan du stifte brann utenfor fiendeleieren, er det ikke nødvendig å vente til det begynner å brenne inne i leieren. Stift dine branner på riktig tidspunkt.

10: Hvis du stifter brann, skal du holde deg motvinds. Angrip ikke fra lesiden.

11: Når det blåser friskt om dagen, vil vinden løye mot kvelden.

12: Hæren må kjenne til de fem forskjellige måtene for angrep med ild og være konstant på vakt.

13: De som bruker ild som støtte for sine angrep, er intelligente. De som bruker vannmasser, er mektige.

14: Vann kan avskjære en fiende, men ikke ødelegge hans forsyninger eller utstyr.

15: Å vinne slag og nå sine målsettinger, men samtidig ikke utnytte seirene til det fulle, er illevarslende tegn.

16: Derfor sies det at opplyste herskere grunner på planene, mens gode generaler setter dem ut i live.

17: Hvis det ikke er i statens interesse, skal du ikke handle. Kan du ikke lykkes, skal du ikke sette inn soldater. Er du ikke i fare, skal du ikke gå i kamp.

18: En hersker kan ikke samle en hær bare fordi han er sint. Ei heller skal en general kjempe fordi han er forbitret. En sint mann kan bli glad igjen, og en forbitret mann kan bli lykkelig. Men en fortapt stat kan ikke gjenoppstå, ei heller de døde vekkes til live.

19: Derfor er den klartenkte hersker forsiktig og den dyktige general på vakt mot overilte handlinger. Slik kan staten holdes trygg og hæren bevares intakt.

 

the_warrior___musa___by_mvlaniel-d5qvlpd

XIII Spionasje

1: Når en mobiliserer en hær på hundre tusen, og sender den på felttog langt unna, vil utgiftene som må æres av folket, sammen med utbetalinger fra statskassen, beløpe seg til tusen gullstykker per dag. Det vil oppstå uro både hjemme og ute. Folk vil bli slitne av å mangle transport, og syv hundre tusen vil bli forstyrret i sine daglige gjøremål.

2: En som, for å vinne seier i et avgjørende slag, ligger i strid med sin fiende i mange år, og likevel, fordi han er gjerrig med å tildele rang, hedersbevisninger og noen få hundre gullstykker, ikke kjenner til fiendens tilstand, er totalt uten medmenneskelighet. En slik mann er ingen general. Han er ingen støtte for sin hersker og ingen sikker seierherre.

3: Årsaken til at den klartenkte fyrste og den dyktige generalen beseirer fienden hver gang de kriger og deres bedrifter overstiger alminnelige menns, er deres forhåndkunnskaper.

4: Det som kalles «forhåndskunnskaper» kan ikke hentes fra ånder eller guder eller ved å sammenligne tidligere hendelser. Ikke kan man regne seg fram til dem heller. De må skaffes fra menn som kjenner fiendens situasjon.

5: Det finnes fem typer hemmelige agenter: innfødte, spioner på innsiden, kontraspioner, spioner som kan ofres og spioner som skal få leve.

6: Når disse fem typer agenter er i sving samtidig, og ingen vet hvordan de arbeider, kalles de «Det himmelske nøste», og er en herskers skatt.

7: Innfødte agenter er de av fiendens eget folk vi benytter oss av.

8: Spioner på innsiden er de av fiendens embetsmenn som vi benytter oss av.

9: Kontraspioner er fiendens spioner som arbeider for oss.

10: Spioner som kan ofres er de av våre agenter som vi med overlegg gir falske opplysninger.

11: Spioner som skal få leve er de som vender tilbake med informasjon.

12: Blant dem i hæren som står generalen nær, er det ingen som er mer fortrolig med ham enn en hemmelig spion. Av belønning er det heller ingen som får mer rundhåndet enn spioner. Ingen anliggender er mer konfidensielle enn de som har med hemmelige agenter å gjøre.

13: Den som ikke er vis og klok, human og rettferdig, kan ikke benytte seg av hemmelige agenter. En som ikke er diskret og spissfindig, vil ikke få sannheten ut av dem.

14: Diskret så det forslår! Virkelig diskret. Det finnes ikke det sted hvor spionasje ikke benyttes.

15: Hvis planer vedrørende hemmelige operasjoner kommer for en dag, må agenten og alle som har fått vite om dem, dø.

16: Generelt kan en si at når du vil angripe armeer, slå til mot byer og ta livet av soldater, må du vite navnene på garnisonssjefen, stabsoffiserene, rådgiverne, portvaktene og livvaktene. Du må instruere dine spioner slik at de kartlegger dette til minste detalj.

17: Det er av største betydning å finne agenter som har kommet for å spionere mot deg, og bestikke dem slik at de skifter side. Gi dem instrukser og ta godt vare på dem. Slik verver og bruker man kontraspioner.

18: Det er ved hjelp av kontraspioner at innfødte og andre på innsiden kan rekrutteres og benyttes som spioner.

19: Det er ved hjelp av disse metodene at spioner som kan ofres, forsynt med falsk informasjon, kan sendes av sted for å gi den videre til fienden.

20: Det er på denne måten man ved passende anledninger anvender spioner som skal få leve.

21: Herskeren må ha fullt kjennskap til aktivitetene til de fem forskjellige typene agenter. Denne kunnskapen må skaffes fra dobbeltagentene, og derfor er det nødvendig å være ytterst sjenerøs mot dem.

22: Langt tilbake i tid vokste Yin-dynastiet fram, takket være Yi Zhi, som tidligere gjorde tjeneste for Xia. Zhou kom til makten takket være Lu You, en av Yins tjenere.

23: Derfor er det bare den klartenkte hersker og den verdige general som vet å bruke de mest intelligente som agenter, som kan være sikre på å foreta store dåder. Hemmelige operasjoner er fundamentale i krigføring. Hærstyrkene setter sin lit til dem i hver eneste bevegelse de gjør.

Summering: det som er spesielt verdt å merke seg, er at krig er siste aksjon, hvis ikke andre muligheter til å overvinne fienden er mulig. Og en krig må utføres på kortest mulig tid, lavest mulig pris i anstrengelser, liv og kostnader, og påføre fienden færrest mulig ofre.

* En kinesisk «li» er omtrent 50 meter.

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
78%
Opplysende
11%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
11%
Om forfatter
Johannes Kvam
Samfunnsinteressert akademiker i 40-årene, som vet at "noen" endrer terrenget for at virkelighetens kart skal stemme. Samtlige artikler er opphavsrettbeskyttet/copyright. Alle kan kopiere deler av mine artikler, så lenge det henvises til denne nettsiden og forfatter. Ønskes en hel artikkel publisert på trykk eller annen nettside, vennligst kontakt forfatter.

9
Kommentarer

avatar
5 Comment threads
4 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
4 Comment authors
yeBalle ClorinSeitasisEn mann med åpenbar agenda Recent comment authors
  Abonnere  
Nyeste Eldste mest stemt
Varsle om
En mann med åpenbar agenda
Abonnent

Imponerende artikkel, Johannes. Mye menneskelig visdom her.
Men Gideon hadde et annet problem. For mye folk, og for mange redde sjeler.

Da sa Herren til Gideon: «Du har for mye folk med deg. Jeg vil ikke gi midjanittene i hendene på dere. For da kunne Israel briske seg mot meg og si: Ved min egen hånd har jeg blitt berget! Rop nå så folket hører det: Den som er redd og engstelig, kan snu og vende hjem fra Gilead-fjellet!» Da var det tjueto tusen mann som dro, og ti tusen ble igjen.

Så førte Gideon hæren ned til vannet, og Herren sa til ham: «Alle som lepjer vannet i seg med tungen slik som hunder gjør, skal du stille opp for seg, og på samme måte alle som legger seg på kne for å drikke.» De som lepjet vann fra hånden, var tre hundre i tallet. Alle de andre la seg på kne og drakk.

Da sa Herren til Gideon: «Med de 300 som lepjet, skal jeg berge dere, og jeg vil gi midjanittene i dine hender. Resten av hæren kan dra hver til sitt.»

Men den største krigeren fra bibelhistorien er Kong David: Han kjempet mot nefilimene, filisterne, syrerne og moabittene.

https://ord8liv.wordpress.com/2014/05/28/kjempene/

Fordi David hadde utøst for mye blod fikk han ikke bygge et tempel for JHVH.

En mann med åpenbar agenda
Abonnent

Da Gideon om natten angrep midianittene med tre hundre mann på tre steder, var dette helt klart et overraskende angrep. Krukkene ble knust slik at faklene kom til syne og trompetene gjallet.

Forvirring oppsto i fiendens leir. De angrep hverandre og flyktet etterhvert i ren panikk. Gideons 300 menn fikk en enkel oppgave i å forfølge disse panikkslagne menn, 15000 i opprinnelig antall.

Hvorfor tok David opp 5 steiner i sin slynge når han kun trengte 1 stein?
Nefilimen Goliat hadde 4 brødre som også var tilstede ved tvekampen. David ville utrydde alle med urene gener.

Seitasis
Abonnent
Seitasis

Hvordan står det til med det norske forsvaret og dets generaler?
Skårer høyt på spionasje, null på tek. (feil investeringer i hytt og pine). utnyttelse av teræng nesten null. Manglende investering i infrarød kamuflasje forteller det meste. (et «must» i dag). Klarer ikke å fastsette et beløp for hvor mye skal det koste å angripe Norge, forteller om manglende evne til å kunne vurdere noe som helst. En sammenhengende kjede av feil, men forsvaret kommer til å vite når det braker løs, ok at finnmarkingene og andre kommer til å offres, kun en kalkulert beregning mens politikere og andre topper får tid til å reise til Puerto Rico.
De skårer også dårlig på utnyttelse av terreng, Norge kan kun forsvares med illusjonist skapere og «usynlige» sabotør celler med rett utstyr. Koster minimalt sammenlignet med de planlagte feil investeringer forsvaret gjør i dag.
Generalene vurdere Russlands interesse for å angripe Norge som nærmest null, De klarer ikke å se at Natos generaler kommer til å tvinge Norge til å angripe Russland i Nord for å spre frontene, noe å konfrontere dem med.
2. Er Norges militære aktiviteter, som i Afghanistan og Libya, i tråd med Sun Zis militære råd? Forsvaret kommer alltid til å ønske seg erfaring, så det vil alltid være interessert å delta med mindre styrker i konfliktområder.
Resterende punkter kommer etterhvert, (hvis noen viser interesse)
Dette er sett fra øynene til en main frame data analytiker, som også ønsker korrigering/kritikk.

Seitasis
Abonnent
Seitasis

En av Sun Zis sine indoktriner sier aldri angrip spesialist soldater, som et eksempel det er 500 km fra Oslo til Bergen, med 500 mann kan de angriper en kollonne for hver 500 meter fremrykk, er det «usynlige» (infrarød kamuflasje) og har anti tanks/50 cal. kan ingen styrker forflytte seg mellom Oslo og Bergen uten ekstreme tap.

Seitasis
Abonnent
Seitasis

Fakta, jeg tror det regnet med 3 tonn TNT for å fjerne en soldat i sand grav på flat mark i Vietnam, da kan en regne 50 tonn TNT for å fjerne en spesial soldat i fjellet hvis han utnytter terrenget (og vi ser bort fra at han er istand til å skape illusjoner). 50 tonn er mange fly, for kun en.

Seitasis
Abonnent
Seitasis

Det jeg prøver å si, det er ingen grunn til å bygge opp et Norsk forsvar som aldri kommer til å bli angrepet konvensjonelt, på grunn av kostnadene, hvis forsvaret tenker kreativt og ikke flanke meg her og der som nå er 60 år gammel tankegang.

Balle Clorin
Abonnent
Balle Clorin

Takk, Kvam, for at du har tatt deg tid til å skrive av en av de viktigste historiske bøkene.

Slik jeg ser det, ligger det norske forsvaret med brukket rygg, eller brukket gevær, om du vil. Med unntak av etterretning og artilleri, er såvidt jeg vet alt annet større utstyr, som stridsvogner og fly, eldgammelt. Og nå er det bestemt at det kun skal være én militær hovedflyplass, som da vil bli et enkelt mål, istedenfor 3-4 flyplasser. Kamphelikoptre har vi ikke, ei heller antiluftvernsbatterier. Fregatter er det nesten ingen av, og de som vi har avgir dødelig stråling til mannskapet. Ubåter, har vi noen igjen? Sjøminer, vet ikke. HV er tilsynelattende lagt ned, eller er HV02 innlemmet i etterretningstjenesten? Generalene lystrer politikerne, dog kanskje noe motvillig, og får dermed ikke fulgt militære doktriner.

Norges forsvar har med overlegg blitt nedbygget siden midten av 80-tallet, og nå er landet lagt åpent for invasjon, fordi det skal passe i NWO-planen. Hvem som invaderer oss er jeg imidlertid ikke så sikker på. Har vi fremdeles atomstridshoder lagret i landet eller har vi det ikke? Uansett myldrer landet av agenter, som fra Mossad, MI6, ISI, SVR, og etter 911 har CIA fått fritt leide til Norge.

Men å spionere på egen befolkning er «vi» derimot veldig flinke til. Det er jo så mange terrorister og statsfiender der ute…

ye
Abonnent

Nå må vi ikke sove! Aldrimer.no er et nytt og svært nødvendig webmagasin med uavhengig journalistikk for debatt og informasjon om Norges forsvar og sikkerhet. Anbefales.
https://www.aldrimer.no/prosjektet/

Les også om likhetene mellom 1940 og i dag:
Den farlige sannheten om Norge under og etter krigen
http://www.nyhetsspeilet.no/2012/11/den-farlige-sannheten-om-norge-under-og-etter-krigen/

Jeg ser med bekymring på at vårt forsvar bygges ned. Som en vanlig borger uten noen militær bakgrunn, har jeg i flere år forstått at noe er riv ruskende galt i beslutningene som tas om hvilken grad av forsvar vi skal ha. Legges Norge åpent, nok en gang? Det ser ut til at norske soldater skal ofres og brukes, nok en gang, i et storspill av en krig. Norge skal tvinges til å delta under dekke av «internasjonale forpliktelser» hvor den egentlige agendaen ikke er fullt ut kjent/forstått av norsk ledelse/politiske myndigheter.

Etter mine undersøkelser og kilder er det nå svært viktig å være aktiv i å følge nøye med på hva som skjer i utlandet. Tendenser viser nå, svært overbevisende, at vi vil møte en tid vi aldri før har opplevd. Og den ser ikke bra ut for den som ikke er informert og forbereder seg deretter. Tiden er kommet for å kutte ut all overflødig tull av fritidssysler og bli dedikert til å sette seg inn i saker og ting, mens det ennå er stille og rolig og mulighetene finnes. Kom på banen dere som før var på Nyhetsspeilet og informér, del og debattér!

ye
Abonnent

VIII De ni variable punkt 6: Kjemp for livet når du er i livsfare.

Med alle kjente erklæringene om depopulasjons-ønsker, vil resten av oss være truet på livet. Hvorfor kjemper folk ikke som om det gjaldt livet???