Du leser nå
Hank om det norske statshelvete

23 minutter lesetid



Hank om det norske statshelvete

Hans-Erik Dyvik Husby alias Hank von Helvete og Trygve Haug intervjuet av Jonas Forsang

Hank von Helvete og hans våpendrager Trygve Haug snakker åpent om alle overgrepene i den norske psykiatrien og norske myndigheters brudd på menneskerettighetene, om narko-NATOs okkupasjon av Afghanistan, at Norge gir fredsprisen til sin allierte i krigen, og om erfaringer med at personer er blitt frelst etter å ha sett Hank som Jesus i musicalen «Jesus Christ Superstar» på Det Norske Teater:

  Medisinindustrien har hatt motstandere lenge, forskjellen er bare at denne gangen er det føkkings Jesus som kommer og kødder med dem.– Du ser på deg selv som Jesus?
– Du må være klar over at teatersjefen på Det Norske Teater, hvor jeg spiller hovedrollen som Jesus, har fått henvendelser fra folk som sier: ”Jeg gikk inn på Jesus Christ Superstar som human-etiker og ateist, og ble liggende våken hele natta fordi Jesus med Hans-Eriks øyne var der hele tiden. Jeg har vært ateist helt til nå, men nå tror jeg”!– Føler du det selv, når du står på scena?

  • Jeg opplever at de underligste fenomener oppstår i salen. Ting som bare kan beskrives som mirakler.– Fortell!
  • Jeg opplever folk kommer for å få seg en vinsnurr og en fet kveld på byen, men så går de rett hjem og leser Bibelen, og sprer det! Jeg opplever folk komme til meg og si at det har gjort dem rusfrie.– Er det sant? Det er jo helt vilt!
  • Det skjer i alle aldersgrupper. Jeg møter 90 år gamle damer som elsker rock. Fordi Jesus er så rocka og kul. Folk som sier at de alltid har sett på Jesus som en pudding, men nå med magan og alt, så ble han drittøff!

– Du føler at publikum ser Jesus når de ser deg?
– De ser Jesus, og så ser de mitt liv. Så kobler de det. Og så ser de de andre mekanismene rundt, og så ser de sitt eget liv, og så til slutt ser de Gud.

– Hank von Helvete og Trygve Haug, det har blåst litt rundt dere det siste året. Og det har vært mye diskusjoner og spekulasjoner rundt hva dere egentlig holder på med.

– Hva er det dere egentlig holder på med?
– Det vi ønsker med Oslo Peace Program er å få Norge ut av Afghanistan, og gjenoppbygge en bro av diplomati basert på menneskerettigheter, religiøs forståelse og aksept for den tredje verden. Da hovedsakelig den muslimske verden. Der har Norge gode tradisjoner med Oslo-avtalen i 1993, med Johan Jørgen Holst og Terje Røed Larsen. Mennesker som vi begge to verdsetter, fordi de var nordmenn og har gått foran og gjort en god jobb. Det bygger seg jo for tida opp et ganske stort moment rundt Oslo som internasjonal fredsby. Og det er jo det vi tar på alvor. Men potensialet til Oslo som fredsby, det har spora av.– Hvordan har det spora av?
– Feil folk får fredsprisen! Fredsforhandlinger og fredsavtaler som gjøres her blir ikke gjennomført. Norge er en krigførende nasjon selv, en NATO-nasjon som deltar i en krigføring i et annet land. Og i praksis gis derfor fredsprisen til en av våre allierte. Og vi observerer jo at motivene for denne krigen er løgn.

Norge er en krigførende nasjon selv og gir derfor fredsprisen til en av sine allierte…

– Javel?
– Det er et lite, men ekstremt kraftig mindretall som styrer mediedebatten, og som bruker store energier på å skjule sine egentlige krigsmotiver. Det at Afghanistan er verdens største opiumsprodusent, og at en av verdens viktigste oljeledninger ligger der, det får det ikke lov til å handle om! Haha. For da vil folk se at broren til presidenten i Afghanistan satt i fengsel i USA for heroinsmugling, da ville man se at Norge er en stilltiende partner i å beskytte og produsere opiumsfelter der ute. Det som er sannheten er at NATO-styrkene passivt beskytter heroinproduksjonen, og at de beskytter en president som er involvert i heroinhandel. Og Norge er en stilltiende partner til dette.

Norge er en stilltiende partner i å beskytte og produsere opiumsfelter i Afghanistan

– Dere mener altså at NATO helt konkret og aktivt har det som formål?
– Se på det selv. NATOs formål er tilsynelatende internasjonal sikkerhet, men det kan virke som NATOs egentlige formål er å hjelpe internasjonale store finansfond med å få heroinmarkene inn i farmasiindustrien, og er villig til å bruke illegalt tjente heroinpenger på å finansiere forskningsprosesser som viser at Vestens myndigheter må gi narkomane heroin på resept. Så dette er en illegal heroinhandel som forsøker å bli legal, og NATO er villige medhjelpere til dette. Blant annet Norge er jo med som NATO-styrke i Afghanistan.

– Men tror du norske myndigheter er klar over dette?
– Jeg tror norske myndigheter passivt observerer at de blir brukt.

– Men de er klar over at de blir brukt?
– Ja. Hvis ikke må vi virkelig gå gjennom hvem som sitter i styre og stell her, og eventuelt kjøre en rettsprosess. Verdens desidert største heroinleverandør er Afghanistan. Det er ikke Taliban som styrer dette her lenger. Taliban dominerer et geografisk sett veldig lite område av Afghanistan.

– Altså, bare for å forstå det du nå sier: Målet med krigen er å finansiere forskningsprosjekter som har som mål å levere resultater som vil forsvare legalt salg av heroin?
– Ja, rett og slett. Og dette er altså de samme firmaene som har hatt stor suksess med å introdusere metadon og subutex til markedet. Vi vet at det har foregått forskning de siste 30 årene som forsker på effekten av å gi rusmisbrukere såkalte kontrollerte substanser. Disse forskningsprosjektene finansieres jo fra et sted. Og det er her vi finner de store narkokartellene, som jobber og plasserer pengene i disse fondene, hvitvasker pengene, kjører pengene ut igjen til å forske på vitenskapen om at her er det bare rusmidler som gjelder mot rusmisbruk, og så driver de en lobby på helseministerne, og overbeviser dem om at det er det eneste gyldige rusmiddeltiltakene som må finnes. Og det er den samme farmasiindustrien som vi jobber mot i CCHR, som også driver med psykotrop farmasi på amerikanske soldater.

”Til syvende og sist, så har det vært The Rockefeller Foundation som har finansiert de psykiatriske prosjektene og oppbyggingen av psykiatrien i Tyskland.”

 
– Nå snakker vi om medisinering av amerikanske soldater?
– Ja. Og konsekvensen av den intense psykiatriske medisineringen av amerikanske soldater i felten er at soldater har begått selvmord på basen eller hjemme.

Det er flere amerikanske soldater som har tatt selvmord enn det er som har dødd i kamp

Trygve: – Det er en fellesnevner. De er medisinert. 30 % av soldatene totalt har fått psykiatriske diagnoser og er blitt tungt medisinert. CNN melder at flere soldater har dødd av selvmord i disse krigene enn i noen tidligere krig. I dag bedrives det konsekvent og systematisk doping med psykiatriske medisiner av over 30 % av 300 000 unge amerikanske soldater. Regningen for dette er katastrofal! Større enn de 800 milliarder dollar, eller cirka 5000 milliarder norske kroner, som krigen i Irak til nå har kostet.

– Og dette mener dere gjøres for å skape en supersoldat?
– Ja, eller i hvert fall en soldat uten følelser og empati.

– Men det funker jo ikke det da, når det er soldater som tar livet sitt?
– Nei. Det er konsekvensen. Dette går jo direkte på fagfeltet psykiatri. Dette er eksperimenter. Og de føyer seg inn i en lang tradisjon.

– En lang tradisjon? Du mener vi kan trekke sammenligninger tilbake til…

Trygve: Til Holocaust, ja. Jeg ser ingen særlig store forskjeller på oppbygningen av fangeleirene i Guantanamo Bay og fangeleirene til psykiaterne Radovan Karadzic og Jovan Raskovic på 90-tallet og Auschwitz på 40-tallet, nei. Og det er heller ingen forskjell på hvem det er som finansierer disse såkalte forskningsprosjektene som foregår i disse leirene.
– De er alle sammen forbrytelser mot menneskeheten.

– Hvem finansierer?
– Til syvende og sist har det vært The Rockefeller Foundation som har finansiert de psykiatriske prosjektene og oppbyggingen av psykiatrien i Tyskland. Det var de som også gikk inn og grunnla eugenikkeksperimentering med psykiateren Ernst Rudin i spissen.

– Eugenikkeksperimentering? Her snakker vi altså om forskning på rasehygiene som vi blant annet så under andre verdenskrig?
– Ja. Og fremdeles snakker David Rockefeller i FN  om hvordan man skal kontrollere befolkningsveksten, og hvordan man skal få den befolkningen som eksisterer inn i et spesielt lydig atferdsmønster. Disse tyske forskerne og psykiaterne fant ut at det kunne være hensiktsmessig å drepe de som ikke passet inn i det genetiske landskapet de ville prøve å dyrke frem, og til syvende og sist ble dette satt i et system, et system som i dag er kjent som Holocaust.

– Men hva har dette med dagens situasjon å gjøre?
– De ansvarlige der, de ble faktisk ikke pågrepet og dømt i Nürnberg-domstolen. Det var noen få skrekkeksempler som ble dømt, men de aller fleste legene, nazilegene, de fikk jobber i sveitsiske, amerikanske og sovjetiske psykiatriinstitusjoner og i farmasiindustrien. Og forskningsmaterialene fra Holocaust er de samme som fremdeles brukes i sektoren mental helse i dag. Psykiatri er naziforskning. Ernst Rudin og Dr. Mengele flyktet til henholdsvis Sveits og Sør-Amerika, hvor de begge fortsatte arbeidene sine.

”Det er jo meg som rusfri som virkelig er farlig. Meg som deilig drug-kokka-tryne og subutexbruker på løkka med Hank von Helvete-sminke, det er ikke farlig for noen.”

– Vi har pratet om psykiatriens, forskningens og farmasiindustriens rolle i krigssituasjoner. Hva med den vanlige mannen i gata som har fått stilt en psykiatrisk diagnose? Hvordan mener dere industrien spiller inn her?
– Den vanlige pasienten blir utsatt for en gedigen svindel. For det første får han en diagnose som er umulig å vitenskapelig bevise.

– Men er dere mot alle psykiatriske diagnoser, eller er dere mot overdiagnostisering?
– Enhver ikke-påviselig hjerneskade er ingen hjerneskade. Du kan ikke si at noen har en hjerneskade, uten å bevise det. Kan du gå inn og se at her er hjernen skadet, så selvfølgelig er hjernen skadet, men en mental lidelse har ingenting med hjernen å gjøre, den har med omstendighetene til den enkeltes liv å gjøre. Du får ikke kjemisk ubalanse i hjernen av å bli voldtatt! Du får ikke kjemisk ubalanse i hjernen av å være involvert i en bilulykke, eller av å se familien din bli drept av soldater. Og du kan ikke diagnostisere dette, skrive ut piller og si at alt vil bli bra. Da har du bare solgt drugs til en person som har opplevd noe jævlig, og personen fortsetter å ha det jævlig, og faktisk kommer det til å skje flere jævlige ting på bakgrunn av drugsene han fikk.

– Men hvem mener dere er ansvarlige her?
– Hvem tjener på dette? Samfunnet er ikke tjent med at unger i 12-årsalderen henger seg eller skyter klassekameratene sine. Foreldrene er heller ikke tjent med at ungene går til legen og kommer hjem som rabiate tullinger. Forretningsmannen som har gått konkurs, vi er ikke tjent med at han planter en øks i hodet på kona si, ungene sine, og tenner fyr på seg sjøl. Den eneste parten jeg ser som er tjent med denne behandlingen av mental lidelse, det er psykiateren og produsenten av farmasiproduktene. De er de eneste som tjener på det.

Den eneste parten som er tjent med dagens behandling av mental lidelse er psykiateren og produsentene av farmasiproduktene

– Og når du sier det så mener du samtlige diagnoser?
– Ingen av disse diagnosene vi kjenner til, som for eksempel schizofreni, bipolar lidelse, depresjon, angst, anoreksi, bulimi, ingen av disse diagnosene kan noen vitenskapsmenn bevise at eksisterer. De eksisterer ikke. De er stemt inn av et råd som synes de skal eksistere.

– Men når du sier ”ikke eksisterer”, da mener du selve sykdomsdiagnostiseringen?
– Jaja.

– Altså, angst eksisterer?
– Angst eksisterer, men det er ingen kjemisk ubalanse i hjernen som heter angst. Det er ingen genetisk disposisjon for å få angst. Nå har man begynt å gi barn psykiatriske diagnoser allerede i mors liv, på spedbarnstadiet, basert på at de er genetisk disponible. Dette er eugenikk og nazivitenskap. Og denne vitenskapen har kommet ut av de store tunge asylene og inn i skolehverdagen. Inn i barnehagene, inn på fritidsklubbene, inn i det militære og så videre. Jordmortjenesten er aktivt med! Både på diagnostisering av gravide mødre og diagnostisering av barnet før det er født!

”Jeg er totalt forberedt på å dø i denne kampen for kommende generasjoner, for menneskerettigheter og for fred. Akkurat som min farfar Birger N. Haug var det under 2. verdenskrig.”

– Du sier ”aktivt med”, mener du da at de bevisst er klar over det du sier nå?
– Jeg tror nok at den enkelte jordmor tror at hun gjør det rette, men hun ivrer aktivt for dette, og er derfor altså totalt ansvarlig. Hun er like ansvarlig som en hvilken som helst uvitende korporal i en Holocaustleir, eller lokfører på et tog til Auschwitz. Like føkkings ansvarlig. Det var det Nürnbergsaken viste av individuelt ansvar. Og det er det vi nå mener at fortsatt skal gjelde.

– Hvordan vil du og Trygve gå fram for å få til dette?
– Først må lov og rett gjelde. Vi må ha en Nürnbergsak nummer 2. Konfrontere sannheten, og få menneskeheten bevisst på hvor rævpulte de blir av psykiatrien. Den blinde dama med vekta er per i dag voldtatt av disse instansene. Gruppevoldtatt. Av farmasi-, psykiatri-, våpen- og drugindustri.

– Dere nevnte for meg i sted at dere tror deres angrep på disse industriene vil få konsekvenser for dere. Er du redd for å sette i gang dette, Trygve?

Trygve: – Nei.

– Hva er du villig til å ofre?

Trygve: – Jeg er totalt forberedt på å dø i denne kampen for kommende generasjoner, for menneskerettigheter og for fred. Akkurat som min farfar Birger N. Haug var det under 2. verdenskrig.

”Det var noen få skrekkeksempler som ble dømt, men de aller fleste legene, nazilegene, de fikk jobber i sveitsiske, amerikanske og sovjetiske psykiatriinstitusjoner og i farmasi-industrien.”

– Hank, hva med deg?
– Jeg har allerede vært klinisk død av en overdose med heroin, jeg. Jeg har allerede forsøkt å dø for en elendig sak, så for meg er det lett å ofre meg for en god en.

– Føler du at en del av grunnen til at du begynte med dop var at du ikke takla verdens ondskap? For eksempel den du så i farmasiindustrien?
– Ja. Faktisk. Jeg ga opp, jeg. Jeg ga opp hele menneskeheten og følgelig også meg sjøl.

– Så dette er ikke en ny fanesak for deg?
– Nei, jeg har visst om psykiatriens overgrep helt siden jeg var guttunge.

– Hvordan?
– Jeg fulgte med, jeg leste. Historie for eksempel.

– Men personlig erfaring?
– Ja, altså, jeg har jo sjøl vært innlagt. Tre ganger med rus- eller abstinenspsykoser. En gang i Oslo og to ganger i Bodø. Jeg har fått tre kurer med antidepressiva og fått mye sovetabletter og narkotiske tabletter.

– Hadde du noen erfaring da du var yngre også?
– Da var jeg mer hos sånne skolepsykologer og det gamet der.

– Mange tenker jo sikkert på at dette engasjementet er et slags substitutt for dopet. Ser du noen parallell mellom dette, at du på en måte har et behov for en type altoppslukende ting?
– Et altoppslukende behov har de aller fleste rusmisbrukere. Det er derfor de er rusmisbrukere Da skjønner du at de onde kreftene her ønsker at jeg skal fortsette å være undertrykt av rus. Se hvor mye bry jeg skaper som rusfri! For det er jo storheten her de frykter. Det er jo meg som rusfri som virkelig er farlig. Meg som deilig drug-kokka-tryne og subutexbruker på løkka med Hank von Helvetesminke, det er ikke farlig for noen. Men meg som rusfri og klar til kamp, det er det som fryktes. Og jeg oppfatter det som ekstremt provoserende når folk setter spørsmålstegn ved nyfrelste eks-narkomane, for eksempel. Når man skal bli rusfri er man nødt til å fylle dagene sine med altoppslukende mål og handlinger, og så lenge disse handlingene er positive, burde de applauderes – ikke gjøres narr av. Jeg ville ikke sluttet med sex & drugs for noe mindre enn å redde verden.

”Norge er stilltiende partner i å beskytte og produsere opiumsfelter der ute.”

– Har du personlig erfaring med psykiatrien, Trygve?

Trygve: – Ja. 14. mai 2001 ble jeg tvangsinnlagt. Jeg ble ferdig utskrevet og erklært frisk i august 2001. Erklæringen sa at jeg aldri hadde vært syk i utgangspunktet.

– Hva ble du tvangsinnlagt for?

Trygve: – Noen i familien min mistenkte meg for å være manisk. Og det holdt at jeg hadde én lege som skrev under innleggelsesdokumentene. Han var familielegen vår, og også min fadder. Legen og min eldste søster observerte en episode hvor jeg kranglet med min far. Og det var nok til at jeg ble tvangsinnlagt.

– Hva var din personlige erfaring med psykiatrien?

Trygve: – At den prøvde å drepe meg. De prøvde å drepe denne kroppen her. De brukte belteregime og sprøyter over fem uker sammenhengende på Blakstad avdeling 2a.

– Belteregime?

Trygve Haug: «I mai 2001 ble jeg tvangsinnlagt. De brukte belteregime og sprøyter på meg i 5 uker sammenhengende på Blakstad Psykiatriske avd. 2A. Jeg ble ferdig utskrevet og erklært frisk i august 2001. Erklæringen sa at jeg aldri hadde vært syk i utgangspunktet.» (NB! Personen på bildet er ikke Trygve Haug)

Trygve: – Ja, de kaller det det. Det vil si at de har et regime av beltelegging. I fem uker sammenhengende. Dette har jeg nevnt til utrolig mange medier, men ingen har turt å trykke det.

Så spørsmålet er om du tør å trykke det? De brøt 22 menneskerettigheter mot meg, og de brøt norsk psykiatrilov med bakgrunn i den konstante medisineringen og tvangen som ble brukt mot meg. Jeg valgte å ikke gå til rettssak mot dem, fordi jeg heller valgte fred med min egen familie. Men min eldste søster har jeg ingen kontakt med i dag.

– Du sa at det var en episode? Hva skjedde?

Trygve: – Det var et møte på Konglungen hos min far hvor legen min var til stede.

– Vil du fortelle hva som skjedde?

Trygve: – Nei, det er ikke noe spesielt med den episoden. Psykiateren min fikk selv stilt en diagnose og har i dag mistet bevillingen sin som lege og psykiater. Mange av pleierne på Blakstad var veldig greie personer som jeg har hatt god kontakt med i ettertid. Min historie er ikke unik. Det unike er at jeg bestemte meg for å kjempe mot undertrykkelsen og hjelpe mennesker som blir tvangsinnlagt og undertrykt av psykiatrien og farmasiindustrien. Med loven i hånd og menneskerettighetene i ryggen. Du kan også få med at da jeg ble sluppet ut og friskmeldt ble jeg også rådet på det innstendigste av det psykiatriske systemet om å aldri fortelle denne historien til noen. Det er en drøy historie.

– Hvordan oppfattet dere den mediestormen som kom i kjølvannet av besøkene dere gjorde til sykehus rundt om i landet? Det var mye fokus på Scientologikirken?
– I det øyeblikket jeg ble rusfri, med en metode som faktisk fungerte, og jeg begynte å adressere den sektoren som holdt på å ta livet av meg, da svarte ikke sektoren på hva jeg angrep dem for. I stedet for prøver de å skyte ned Scientologikirken, som jeg ikke er en del av i det hele tatt, men som står bak den metoden jeg brukte på å bli rusfri. Og for meg ble det klinkende klart hvor farlig disse kreftene synes det er at folk blir rusfrie. Jeg adresserer et problem, de svarer med å angripe metoden jeg har brukt. Noe som er helt idiotisk. For metoden fungerer jo. For første gang i mitt voksne liv står jeg her og er totalt rusfri, lykkelig gift og familiefar.

– Føler du at linken til Scientologikirken skaper en skepsis blant folk?
– Jeg føler at det har vært forsøkt å skape en skepsis. Men det har faktisk ikke fungert, fordi rusfrihet og overlevelse faktisk er mye mer sant for folk flest enn forsøkene på å gjøre det feil. Utover det så var det Trygve Haug som kom inn i mitt liv og faktisk hjalp meg.

Trygve: – Jeg vil gjerne få lov til å presisere en ting: Jeg jobber som prosjektleder i CCHR Norge, og sitter i styret i CCHR Norge som er en ikke-politisk og ikke-religiøs menneskerettighetsorganisasjon.

Fra hjemmesiden til CCHR Norge

Scientologikirken på Karl Johans gate, den har jeg aldri jobbet i eller vært ansatt i administrasjonen i. Jeg er ikke utdannet prest, jeg er ikke en kirkeleder, og jeg er ikke en pressetalsmann der. Aldri vært, og kommer aldri til å bli det.

Jeg tror på Gud og jeg tror på, og har mitt eget forhold til, Jesus og Den Hellige Ånd. Privat studerer jeg scientologi, som betyr kunnskap om å vite, kunnskapen om å kjenne svaret. Jeg kan godt forstå det med Hans-Erik, han er en profilert kjendis, og jeg kan forstå at det i mangel på profilerte scientologer i Norge hausses opp at han skal ha tilknytning til en scientolog. Det er helt greit, men når det blir verpa på gang på gang på gang, dersom man ikke er interessert i hvem jeg virkelig er og hva jeg jobber med… Alt fra forretningsmann, idrettsmann, ekstremsportutøver til det faktiske managerarbeidet jeg gjør for Hans-Erik, blir vinklingen på min person mildt sagt skjev. Jeg har aldri spurt om Hans-Erik vil bli medlem av Scientologikirken engang. Mennesker må selv finne sin vei.

– Tror dere at dere vil bli tatt på alvor, eller tror dere at dere bare vil bli avfeid som konspirasjonsteoretikere?
– Det kan det godt hende vi blir, men problemet med de store konspirasjonsteoriene er det at det er en overveldende høy prosent av sannhet i dem. Vi er veldig klar over at vi kan bli latterliggjort, vi er veldig klar over at vi vil bli sensurert i media. Vi er veldig klar over at vi vil bli angrepet for dette med Scientologi, vi er klar over det, men det spiller jævlig liten rolle når hele føkkings menneskeheten blir skrudd i ræva av noen veldig, veldig få mennesker som vi vet hvem er. Vi er totalt villig til å kjøre gjennom den kjeften vi får. De fleste som kjefta på oss om at vi skremte pasienter på Blakstad i sommer, de støtter oss i dag, og sier at ”dere hadde jo faktisk rett, ikke sant”.

Undertrykkelsen, den møter du fra disse kreftene i hverdagen. Det er der man fysisk opplever det. Og det er så lenge man liksom bøyer av for dette, og er redd for å bli ledd av og sensurert, at man overgir seg. Og det er da de vinner. Vel, vi har slutta med det. Jeg henger på meg et føkkings kors for det her til og med. 5 ganger i uka i et halvt år.

Problemet med de store konspirasjonsteoriene er det at det er en overveldende høy prosent av sannhet i dem.

Trygve: – Så noen må ta dette ansvaret, og det er det vi gjør. Om det er nok, det får historikere dømme i ettertid, men det er i hvert fall et verdig forsøk.

– Men dere er engstelige for en verdenskrig?
– Jeg tror vi er ferdige med alle engstelser. Vi er verken bekymret eller redde. Vi er bare total klar over at det vil skje. Det er bare det som vil skje, og både Trygve og jeg er survivors. Vi vil overleve alt.

Trygve: – Den maktarrogansen som Vesten viser overfor den muslimske verden vil bli katastrofal for hele menneskeheten om den vedvarer. Det er med andre ord veldig viktig at vi lykkes med fredsarbeidet vårt.

– Men hvor langt er dere villige til å gå?
– Vi er ikke for væpna revolusjon og Che Guevara og sånn. Den linja vil ikke kunne gå. Men hvis det hadde vært sånn at det hadde fungert å væpne en million gærninger, og det ville skapt fred, frihet og overlevelse, så ville jeg gjort det! Men jeg vet at det ikke fungerer. Vi fungerer på en Milorgmåte, det har ingen hensikt å drepe masse folk for at folk skal slutte å drepe masse folk. Da vil bare masse folk bli drept. Men jeg anerkjenner ethvert menneskes rett til å forsvare sitt eget og sin families liv.

Trygve: – Vi er ikke pasifister. Blir vi angrepet, forsvarer vi oss. Jeg er ikke en skyggeredd person. Jeg har jobbet som dørvakt i mange år, har vært på landslaget i boksing og vært norgesmester i tungvekt. Jeg vil gjøre alt i min makt for å forsvare meg selv, min familie, Hans-Erik og hans familie. Så skulle det komme til det, så får jeg slåss, så får Hank heller stå der og synge.

Hans-Erik Dyvik Husby aka Hank von Helvete

Hans-Erik Dyvik Husby aka Hank von Helvete (37)
Frontfigur og vokalist i Turboneger. Spiller for tiden i ”Jesus Christ Superstar” på Det Norske Teater. President i Oslo Peace Program og kommisjonær i ”CCHR – Citizens Commission of Human Rights”. Gnostisk kristen, gift og har ett barn.

Trygve Haug

Trygve Haug (31)

Manager og livvakt for Hank von Helvete. Prosjektleder i CCHR Norge, grunnlegger og styreformann i ”Oslo Peace Program”. Personlig kristen og medlem av Statskirken. Medlem av Scientologikirken siden 2005. Ugift.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
88%
Opplysende
13%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Profilbildet til Gaute Borgerud
Gaute Borgerud
Jeg har alltid vært opptatt av menneskenes opphav, - hvor kommer vi fra? Darwins teorier passet meg ikke. Tvertimot fant jeg teoriene til Erich von Daniken og interplantariske romvandringer mye mer interessant og korrekt. Jeg var veldig innvolvert i disse spørsmål og andre filosofiske betraktninger når jeg i 1985 snublet over Scientologien og observasjonene og arbeidene til L. Ron Hubbard. På den tiden avsluttet jeg et kjedelig endeløs søken etter noe som gikk dypere om livet enn materialismen. De tradisjonelle religiøse samfunn passet meg ikke. Jeg var derimot klar over at religion eller en form for åndelighet var viktig for mennesket og dets kultur. Scientologien som en filosofi-basert gnostisk religion appelerte til meg absolutt og jeg var ved starten på et eventyr.

54 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *