Staten manipulerer deg til å støtte drap av barn

De fleste nordmenn støtter drap av barn. Ja, du leste riktig. Takket være våre myndigheters kløktige manipulasjon av oss så tenker du ikke en gang over det. Dette er derimot ingen ubegrunnet påstand, men harde, statistiske fakta.

Maktapparatets manipulasjon av folket

Fakta finner vi ved å studere statistikken på hvor mange sivile som drepes for hver soldat som dør i enhver moderne krig. Om vi støtter initiativet til en krig så har vi samtidig støttet drapene av barn. I enhver krig så blir barn drept. Alltid. Garantert! Statistikken sier oss det.

I første verdenskrig ble 2 sivile mennesker drept for hver 3. soldat som døde. I moderne krigføring nå til dags så er disse tallene langt verre. Under Irakkrigen ble 12 sivile mennesker drept for hver soldat som døde.

Om vi er villig til å ofre fremmede foreldres barn så burde vi samtidig være villig til å ofre våre egne på samme måte for å oppnå en følelse av trygghet. Og er vi villig til å ofre våre egne barn så bør man moralsk sett ofre seg selv i stedet.

Du og jeg blir nemlig manipulert av våre myndigheter via frykt til å mene akkurat dette. Vi blir fortalt at vi må frykte noe slik at vi, altså befolkningen, kan støtte det myndighetene ønsker å oppnå.

Våre politikere er ikke i praksis frittenkende eller arbeider lengre som folkets tjenere. Når USA og NATO bestemmer seg for at noe må gjøres med et land et eller annet sted i verden så gjør våre norske politikere det de blir bedt om uten videre debatt. All menneskeverd settes til side og vi får presentert en skremmende fiende på nyhetene via våre folkevalgte politikere.

Vi får presentert en tyrann som dukker opp ut av det blå. Vi blir informert om at i et land vi har tenkt lite over er det en statsleder som tyranniserer sitt folk. Alternativt (eller i tillegg) så bor det terrorister i det landet, men statslederen der gjør ingenting eller ikke nok med problemet.

Derfor må vi i vesten gripe inn for å stoppe folkemordene eller terrortrusselen som tross alt plutselig en dag kan ramme oss i vesten. Statslederen må avsettes eller aller helst drepes for at du skal kunne gi slipp på den samme frykten som myndighetene våre introduserte til deg.

Før du fikk servert informasjonen fra myndighetene på nyhetene så følte du deg derimot trygg. Hverdagen din var fri for fiender som du trengte å frykte. Kanskje ser du ikke på nyhetene og er lykkelig uvitende om alt du trenger å frykte. Så får vi servert noe som oppleves skremmende, vi har (enda) en fiende å frykte. Du begynner umiddelbart å søke etter å oppnå en følelse av trygghet igjen.

Via myndigheter og media fortsetter vi å bli manipulert til å tro at hvis ikke vi gjør noe så vil hundretalls om ikke tusentalls mennesker fortsette å dø under diktatorens ledelse/terroristenes groteske handlinger (stryk det som ikke passer). Så han/de må vekk. Så over tid lar vi informasjonen snike seg inn som en ubestridelig sannhet. Vi prater om hvor forferdelig det er med venner og kjente og som den naturligste ting i verden samtykker vi alle til slutt til at statslederen må tvinges til å gå av eller dø via militær makt da nyhetene sier at alle diplomatiske forsøk er fånyttes. Når det gjelder terrorister så er det allerede gitt at det er meningsløst å snakke fornuft til slike undermennesker.

Hele denne prosessen er systematisert av et gammelt maktsystem som har underlagt seg både regjeringer og media verden over. De landene de fremdeles ikke har kontroll over, presenteres som fiendtlige og en trussel mot freden i vesten på nyhetene om og om igjen.

Vi kan avsløre at dette gjennomtenkte manipulasjonsprogrammet som styrer våre meninger kalles “krigen mot terror”.

Politikernes løsning på konflikter

Vi tar all informasjon vi får servert av våre politikere og journalister for god fisk. Vi antar som en selvfølge at våre politikere har frie tøyler til å ta beslutninger som er til det beste for Norges befolkning, som de er ment å gjøre. Vi tar det for gitt at journalister er sannhetssøkende og stiller kritiske spørsmål for å komme til bunns i sannheten i enhver sak som de presenterer oss. I praksis så vet vi alle egentlig innerst inne at det toget har gått for lenge siden, men vi orker ikke å gjøre noe med det.

Vi føler rett og slett ikke noe behov for å sløse bort tiden vår på å sjekke ut selv om alt vi får presentert stemmer og gjøre opp vår egen mening basert på alle sider i en sak. Tross alt er det akkurat slik vi gjør det hjemme også. Når barna våre har kranglet med vennene sine så trenger vi bare å høre historien fra våre egne barn for å finne sannheten. Våre egne barn snakker jo alltid sant og utelater aldri detaljer som endrer bildet helt i en konflikt. Så saken er jo krystallklar.

Dog må vi jo finne en passende straff for de andre barnas stygge oppførsel. Vi kan ikke tillate at de tyranniserer våre barn slik. Så vi finner ut hvilken skole de går på og hvem som er deres venner. Ettersom det ikke nytter å snakke til de da du har gjort det mange ganger før så bestemmer du deg for å få slutt på denne konflikten en gang for alle.

Så du forteller til de rundt deg om hva som skjedde med å si det barna dine sa til deg. Alle blir enig om at dette må det gjøres noe med. De andre barna som har fått servert beskyldningene får ingen mulighet til å si sin mening til oss, men hvorfor skulle de det? De er jo tross alt skyldige. Vi har fått den informasjonen vi trenger til å handle riktig.

Så ettersom en av våre venner er en jeger så bestemmer vi oss for å ta livet av disse rampete barna. Det er jo en god løsning ettersom de tyranniserer ikke bare våre barn, men vi har hørt at de gjør det med andre også. Nå er ikke vår jegervenn den beste skytteren og når man er nervøs så treffer man jo ikke nødvendigvis på første forsøk heller, men i krig er jo alt tillatt. Så i vårt forsøk på å gjøre verden litt tryggere for våre barn så ryker det med noen andre uskyldige barn i tillegg, men heldigvis får vi tatt knekken på rampegjengen uten alt for store problemer.

Etterpå ble vi alle enig om at vi hadde gjort en god jobb, jegeren får utdelt en flaske konjakk for sin innsats og vi føler at våre barn har det trygt igjen. Vi snur ryggen til alle de andre familiene som har mistet sine barn og alle de andre traumatiserte barna som ble tvunget til å oppleve å se andre bli alvorlig skadd og drept. Så lenge vi har det trygt med våre barn nå så er alt i orden.

Vår ubevisste aksept på drap av barn

Kunne du gått til den lokale barneskolen og samtykket til at et par av barna der skulle dø? Selvsagt ikke. Derimot er det akkurat det du gjør når du samtykker til at den norske regjeringen skal støtte kampen i nye kriger som USA og NATO krever at Norge skal være en del av.

Det har seg slik at i enhver krig så går det hardt ut over sivilbefolkningen. Alltid og uten unntak. Historisk sett viser det seg at det blir bare verre med årene og nåtidens droneangrep er det aller verste offisielt aksepterte politiske verktøyet til å ta livet av uskyldige kvinner, barn og tilfeldige mennesker som befinner seg i nærheten der bomben slår ned. Det er ikke tilstrekkelig med bortforklaringen om at det er slik som skjer i krig. Det gjør det fremdeles ikke moralsk riktig.

Wikipedia er en upresis kilde for historiske hendelser, men de fleste finner oppslagsverket troverdig så vi benytter statistikken derifra. De faktiske tallene på døde sivile i de ulike krigene er mest sannsynlig langt høyere, spesielt i moderne tid da det kreves at minst to personer skal kunne identifisere hver eneste død person for at den skal bli med i statistikken.

Merk deg også at det er sporadisk store forskjeller i tallene som oppgis på engelsk og norsk Wikipedia selv om disse i teorien burde vært identiske. Den engelske siden har direkte feil i teksten (tall står omvendt) og beregning av forholdet døde stridende og sivile er i flere tilfeller regnet ut feil. Mange forskjellige Wikipedia-dokumenter er derfor benyttet for å komme nærmest mulig faktiske forhold.

Historisk døde stridende og sivile mennesker

1. 1. verdenskrig – 3:2
   Det er estimert at rundt 10 millioner stridende personell døde i kamphandlinger under første verdenskrig, mens 7 millioner ikke-stridende mennesker ble drept. Dette gir et forhold på 2:3. Dvs. at når 3 soldater døde, så ble samtidig 2 sivile personer drept.
2. 2. verdenskrig – 1:2
   Under de 6 årene 2. verdenskrig pågikk, er det estimert at rundt 72 millioner mennesker døde hvorav 25 millioner stridende. Dette gir et forhold på 1 død soldat pr. 1,88 døde sivile som er et lang verre tall enn fra 1. verdenskrig.
3. Koreakrigen – 1:3
   Rundt 2.730.000 sivile ble drept under Koreakrigen. Av militære styrker er det estimert at 215.000 utkommanderte soldater fra Nord-Korea døde, 138.000 fra Sør-Korea, 400.000 fra Kina og 40.000 fra USA som gir en total på 793.000. Forholdet blir da 1:3,44.
4. Vietnamkrigen – 1:2
   Det estimerte antall sivile døde under vietnamkrigen er på 2 millioner mennesker. Stridende personell fra Nord og Sør-Vietnam estimeres å være på 1,1 millioner. 58.000 amerikanske soldater døde. Dette gir samme ratio som under 2. verdenskrig.
5. NATO i Jugoslavia – 1:4
   Ifølge militærhistoriker Michael Oren, for hver Serbisk soldat drept av NATO i 1999, døde 4 sivile mennesker. Dette høye tallet på drepte sivile kommenterer Oren slik: “Even the most moral army can make mistakes, especially in dense urban warfare”.
6. Irakkrigen – 1:12
   Wikipedia rapporterer at 174.000 mennesker døde hvorav 39.900 av de var stridende personell. Dette gir et forhold på 1:3,36. Tallene som benyttes av Wikipedia er kun bekreftede døde som innebærer at minst 2 personer må identifisere liket. Dermed er det å anta at disse tallene et kraftig underslag. Ifølge Forskning.no så peker de på studier som mener det riktige tallet for sivile drepte som et resultat av Irakkrigen er på rundt 500.000 mennesker. Det gir et forhold på 1:12,53. Altså for hver soldat så ble det drept over 12 sivile mennesker. Alt dette for å fjerne én person fra makten – som de fleste av oss var enig i måtte gjøres den gang – basert på hva nyhetsoppleseren og politikerne fortalte oss. For øvrig ble Irakkrigen i etterhånd offisielt dokumentert å være basert på en løgn om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Samtidig har USA selv masseødeleggelsesvåpen. Om Irak hadde disse våpnene, hvilken rett har et annet land til å invadere landet for å få kontroll over noe de selv har? Som kjent så er USA historisk sett den mest aggressive supernasjonen av de alle så det var vel de færreste av oss som var overrasket over denne bølleholdningen.
7. US droneangrep i Pakistan – 1:28
   Fra Wikipedia kan vi lese at USA mener selv at kun 20 – 30 sivile mennesker er drept av droneangrep de siste to årene. En pågående studie av stiftelsen New America har kommet frem til at kun 15-16% av de drepte er sivile som gir et forhold på 5:1. Administrerende direktør for New America heter ironisk nok Anne-Marie Slaughter (slakte/massakrere/myrde) og Googles egen styreformann Eric Shmidt er også styreformann for denne stiftelsen. En annen organisasjon, Reprive, som er fri for tung finansiell støtte og infiltrering mener at forholdet ligger på 1:28 hvorav et av angrepene i studien hadde et forhold på 1:128 inkludert 13 drepte barn. Avisen the Guardian har støttet opp under tallene fra Reprive med sin reportasje 41 men targeted but 1,147 people killed: US drone strikes – the facts on the ground.

Antall døde etter angrepene i Libya og i den pågående krigen mot Syria ser ut til å være veldig uklare og inkluderes derfor ikke her.

Sivile vs. militære liv

Statistikkenes opplistinger sier mellom linjene at en utkommandert soldat er intet verdt i forhold til en sivil person og er bare et resultat av ledernes beslutninger om å benytte krig som et politisk virkemiddel, og i krig så dør soldater. Det er en fakta. Førstegangstjenesten er derimot en plikt og et krav fra staten. Om din arbeidsgiver er militæret og du må delta i kamphandlinger og dør så blir du statistikk. Derimot om du blir drept når du er ferdig med plikttjenesten så er du et politisk forklaringsproblem.

Eller er det ikke helt slikt egentlig? Kanskje er vi like mye verdt alle sammen uansett om man en utkommandert soldat med familie eller sivilt ansatt med familie. Det er bare de gale lederne og terroristene som ikke er like mye verdt som oss andre.

Om så var tilfelle, så blir det fremdeles moralsk galt å samtykke til at en rekke mennesker ikledd uniform skal drepe hverandre. Spesielt  om man tenker på at ifølge tv-programmet 60 minutes så er det en veteran som tar sitt eget liv hver 23. time i USA. Selv om krigen er over så drar man med seg traumene etter grusomhetene man opplever og vanlige mennesker, som deg og meg, blir fremdeles drept, for at vanlige mennesker som deg og meg skal ha en følelse av trygghet. Igjen, statistikken viser oss de brutale fakta for vår støtte til krig.

For hver leder som (politikere og media får deg til å tro) er en diktator, står det tusener av utkommanderte mennesker bak som må drepes for å oppnå det ønskede målet hos våre vestlige “folkevalgte” politikere. Og nå vet vi jo at det er enda flere sivile som vil dø i tillegg.

Når man ser på nyhetene så er det naturlig å servere frykt rett inn i stua til folket. Vi får presentert at vi har mye å frykte. Så kanskje er det slik at mange mennesker jeg ikke kjenner skal dø langt unna der jeg bor er prisen vi må betale for vår trygghet.

“Mange av dere vil dø, men det er en risiko jeg er villig til å ta”, sa kongen i Shrek. Det kan vi le av, men virkeligheten er dette en kynisme som har blitt en del av deg, som vi alle sitter og tenker etter ensidig å ha blitt manipulert av staten og media siden du ble født.

Et droneangrep i ditt nabolag

Det rapporteres at USA har avdekket at det finnes en IS-terrorist som har flyttet inn i nabolaget ditt. Det er vel ingen overraskelse da det tross alt har kommet titusener av de til Europa inkludert Norge og Sverige. Heldigvis har terroristen blitt registrert som et mål for USA og er nå lagt inn for likvidering i droneprogrammet deres.

Etter hvert så kommer IS-terroristen opp øverst på listen til dronepilotene som må følge ordre og “ta ut” personen slik at verden kan bli et tryggere sted. Fra 3000 fots høyde ser det ut til med relativ stor sikkerhet at man observerer det aktuelle målet. Personell på bakken har angitt for to dager siden at han befinner seg i denne lokasjonen. Raketten avfyres og slår ned i nabolaget ditt. 28 mennesker blir umiddelbart drept inkludert IS-terroristen.

Dronepiloten dokumenterer angrepet som fullført og arkiverer hendelsen, og tar frem informasjon om neste mål på listen sin den dagen. I de fleste tilfeller så må dronepiloten gjenta droneangrepet mellom 3 og 7 ganger før man får bekreftet at den utvalgte personen er drept, men vi var heldige i nabolaget ditt. Vi slapp unna med bare én runde.

Så nå har du heldigvis blitt kvitt IS-terroristen som bodde i nærheten av deg og som kunne potensielt skadet deg og din familie. Riktignok døde 27 andre mennesker i nabolaget, men du kjente de ikke så godt da du foretrekker å sitte på sofaen hjemme og se på TV sammen med familien din. Det var litt synd at tre barn døde, men det er prisen vi er villig til å betale for å få en tryggere verden.

Eller?

Denne historien er slik det fungerer i virkeligheten. De menneskene som blir drept rundt personene som velges ut til å bli likvidert av USA er akkurat naboen din, noen av barna fra barneskolen, kanskje ditt eget barn, hun i kassa på lokalbutikken – om du hadde bodd i akkurat det aktuelle området hvor en person klassifisert som terrorist av vestlig etterretningsvesen befinner seg.

Folk flest lar seg lure trill rundt til å tro at det er bra å drepe statsledere som vi blir fortalt dreper sin egen befolkning, og media skjermer oss heldigvis for blodbadet og de enorme lidelsene i bakgrunnen. Så fint for oss at de tar vare på oss slik.

Bare ikke angrip Spania eller Tyrkia der jeg pleier å feriere så går det fint. Tross alt er jeg aldri på ferie i Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Iran, Nord-Korea, Russland eller Kina så det er ingen grunn til å bry seg om menneskene der.

Når noen er undertrykt eller terrorisert så må de settes fri for å få mulighet til å oppleve den samme frihet som vi har. Koste hva det koste vil, sier vi oss enig med politikerne i, fra godstolen vår.

Samtykke til drap for din trygghet

Hvis vi støtter politikernes initiativ til krig, så samtykker vi samtidig til at det er helt i orden at barn skal drepes, i tryggheten fra vår egen sofa. Så enkelt er det.

Jeg slenger ikke ut ville påstander. Dette er et fakta. Sivile tap i enhver krig er ekstreme. Det så du jo i listen ovenfor.

Samtykker man til at krig er et akseptabelt verktøy å benytte for at politikerne skal oppnå “ett eller annet” så samtykker du samtidig til at det er greit at noen barn dør et annet sted i verden for at du skal smile og føle deg tryggere i ditt allerede trygge hjem. Du godtar at noen skal bli lemlestet for livet, at noen blir traumatisert for livet og de som ikke greier å leve med det tar sitt eget liv.

Hva endrer seg i hverdagen din etter en krig?

Hva er det som egentlig endrer seg i vår hverdag forresten ved å “vinne” krigene som politikerne snakker om? Jeg har overhode ikke merket noe bedring rundt meg i hverdagen min, verken etter Falklandskrigen i 1982, Golfkrigen i 1991, Afghanistan-invasjonen i 2001, Irakkrigen i 2003, Libya i 2011 eller Syria nå.

Det eneste som har endret seg er at flertallet i befolkningen gir opp sin frihet for å oppnå sikkerhet. Og en vis mann sa en gang at den som oppgir sin frihet for sikkerhet fortjener ingen av delene. Det jeg ser er at alle krigene medfører bare stadig en mer voldelig verden og at folket har blitt så vant til dette at vi leer ikke lengre på øyelokket når vi ser våre vestlige lederes massakreringer av titusener av mennesker i land etter land.

Jeg tror ikke det ville hjulpet å legge ut bilder av døde barn heller. Tvert imot. Det skaper bare enda mer frykt og hat mot de som myndighetene våre vil at vi skal hate – slik at de kan gjøre det de vil oppnå uten at noen av oss tenker selv lengre. Vi er jo tross alt mer opptatt av hva som skjer på Paradise Hotel og hvordan vi skal få penger nok til å betale de økte bompengeavgiftene og den urettferdige eiendomsskatten.

Staten liker å okkupere oss med slike ting i hverdagen slik at vi ikke får tid til å stille de ubehagelige spørsmål eller å samle oss i store folkemasser som truer maktapparatets eksistens.

Vi bør derimot vurdere å omsider begynne å tenke selv og slutte å la de programmerte meningene fra tv-en forme oss. Vi bør se på om vårt moralske kompass trenger en kraftig justering. Det er i aller høyeste grad på sin plass da de fleste av oss samtykker til å drepe barn og sivile som om det skulle vært hermetikkbokser på tivoliet.

Hvem skaper frykten?

Vi har det allerede trygt. Det er ingen som springer rundt i nabolaget vårt og skyter rundt på tilfeldige mennesker. Det er ingen som har sprengt kjøpesenteret vårt. Ja, det kan jo teoretisk skje, men er det de reelle forholdene? Hvorfor har du slikt hat og frykt mot tyranner i fjerne land?

Fordi “noen” har fortalt deg det gang på gang at en leder eller et land ikke er bra for tryggheten din i den vestlige verden. De som sier noe annet er ekstremister, en fare for rikets sikkerhet eller driver med tullete konspirasjonsteorier.

Så hvis disse “noen” forteller deg slike historier, som primært er politikerne som igjen intervjues av journalister som ukritisk bare gjenforteller denne informasjonen på nyhetene og i dagsavisene, betyr det at du skal slutte å tenke selv og bare tro det du blir fortalt?

Som en mønsterborger så gjør du det. Faktisk så gleder du deg til å se tyrannen drept snarest mulig. Stakkars alle syrere som har den ondskapsfulle lederen sin. Slikt kan vi ikke ha i verden. Så derfor er eneste løsning å drepe han via våre “fredsbevarende” NATO-styrker. Han vil jo ikke høre på våre tiltrodde vestlige politikere og han fortsetter jo bare å drepe stakkars sivile der nede. Så eneste måten er jo å støtte politikerne våre, USA, NATOs sjef Jens Stoltenberg slik at vi kan legge oss med god samvittighet og sove trygt om natta her hjemme i Norge.

Er det ikke så enkelt da? Det er i allefall slik det aller fleste nordmenn tenker. Fordi du har blitt fortalt at du skal tenke slik. Om du ikke tenker slik så har du tanker som oppfattes som en trussel av myndigheten. Du havner fort ut med en merkelapp som ekstremist som støtter presidenten i Syria, som støtter den “onde” Putin i Russland. Er du en terrorist selv som lar en slik tyrann drepe sitt eget folk på den måten?

Roten til alt ondt!

Så du sier det er vesten som er de slemme ja. Så du har lest at det er noe som heter New World Order, kabalen, Illuminati og Khazarene som tvinger våre politikere og media til å manipulere meg? Så hvorfor sier ikke bare våre politiker ifra til oss da? Så da iverksettes terrorangrep som 22. juli for at de skal gjøre som NWO-aksen sier? Ha, ha! Særlig at verden styres slik uten at jeg vet noenting om det…

Med så mange mennesker involvert, hvorfor i all verden skulle ikke noen si ifra til oss på nyhetene at vi er blitt løyet til de siste 100 år?

Hmm.

Kanskje fordi selvtenkende skribenter på sannhetssøkende nettsteder ikke slipper til i mainstream media? Og hvis det skjer så er det for å latterliggjøre. Kanskje er det fordi om sannheten kom ut til det ganske folk så ville myndighetene miste makten sin og når de mister makten så mister også den skjulte makten sin makt over menneskeheten verden over.

Ettersom NWO-aksen benytter ethvert middel til å oppnå sin agenda hvor en million menneskeliv ikke er verdt noenting så er det frykt som holder hele sjakkspillet på plass. Dette foregår rett foran nesa på oss uten at de store menneskemassene setter de små dryppene av sannhet, som faktisk nå og da dukker opp, sammen til en helhet. Fordi helheten er skremmende og ukomfortabel og det ønsker vi ikke noe av. Verdensbildet og løgnene blir for store å svelge og da er det lettere å leve i løgnen og forbli i illusjonen.

De fleste terrorhandlinger er for øvrig iscenesatt i hemmelighet av NWO-aksen som benytter vestlige etterretningsorganisasjoner til å planlegge og tilrettelegge handlingene som blir utført av IS-terrorister som i virkeligheten er betalte, iskalde leiesoldater. Om du virkelig ønsker trygghet og en slutt på all frykten så er denne informasjonen essensiell. Hvorfor?

Fordi eneste måte å bli frisk på er å behandle årsaken, altså kilden til sykdommen. Å plastre på symptomene og utrydde IS-terroristene vil aldri fjerne problemet når årsaken er NWO-aksen. Kun nye monstre vil dukke opp i deres kjølvann.

Om du tar sjansen så er det 1300 artikler her på Nyhetsspeilet skrevet av nærmere 110 ulike forfattere som du kan bla deg gjennom i din søken etter den egentlige sannheten. Gå gjerne direkte til de beste artiklene. Disse viser deg fragmenter av sannheten via hver enkelt forfatters oppfatning av virkeligheten. Les det du finner interessant og finn din sannhet – fremfor den manipulerte sannheten fra myndigheter og media.

Mange sier at Nyhetsspeilet.no er useriøst og at veldig mye som sies her ikke stemmer. I kampen for det gode mot det onde er det viktig å ikke la en eneste stein være urørt. Kun på denne måten kan vi oppnå full frihet.

Å ekskludere deler av sannheten fører oss vinglende rundt i mørket, vekk fra lyset. Man oppnår ikke helbredelse om man ikke vet den fulle kilden til årsaken til problemet. Alternativet med å dekke bare deler av sannheten som folk flest greier å svelge uten for mye egeninnsats har derfor aldri vært veien Nyhetsspeilet har valgt å gå.

Dessverre er deler av den hele og fulle sannheten for mye å svelge for mange og de trenger lengre tid på å finne den og i mindre porsjoner. Generaliserte bemerkninger som “det er så mye useriøst der” betyr bare at de ikke har turt å gå inn i materiet og sette seg inn i det. Det er helt i orden. Tiden vil sette alle fri, men alle lidelsene menneskeheten opplever i denne perioden inntil det skjer kan vi alle bidra med å korte ned.

Hvorfor må vi velge side?

Hvorfor må vi egentlig velge side? Hvem er det som er ivrigst på at vi skal velge side? Vi mennesker er jo egentlig bare én stor familie hvor noen utskudd i familien ønsker makt over andre.

Hvorfor har vi sluttet å tenke selv? Hvorfor kan ikke vi ta våre egne vurderinger lengre? Kanskje det er fordi vi sover? Lever du i en illusjon og tror feilaktig at du er fri?

Nei? Så hvor kommer all frykten fra da? TV og nyhetene. Hva ville skjedd med din personlige trygghet om du ikke lengre leste nyhetene eller så på TV?

Er sannheten så ubehagelig at det er mer komfortabelt å forbli i sofaen og støtte drap av barn i stedet for så å gi en nattaklem til dine egne barn før du legger deg med visshet om at våre politikere vil drepe noen de har demonisert for at du skal sove trygt i din egen seng?

Det er en langt større sjanse for at du skal vinne førstepremien i Lotto enn at du skal snuble inn i en terroristbombe plassert på ditt lokale kjøpesenter, når du er på teater, tar flyet til syden eller springer en maraton. Kanskje oddsen for at du i hele tatt løper en maraton er enda mindre for at akkurat det skal skje.

Reis deg opp og gjør noe

Om vi får vippet den gamle, skjulte makten av pinnen så har vi vunnet. Holder vi kjeft og bare later som om at alt er bra – eller følger løsningene til våre politikere – så taper vi og vi vil tape brutalt.

Det er nå vi alle trenger å reise oss og si at det er nok med iskald kynisme. Vi er lei av å hele tiden måtte velge side for å hate de andre. Det er på høy tid å reise seg opp. Venter vi for lenge kan det være for sent. Da har vi trolig betalt for mye for vår sikkerhet med vår frihet. Den prisen blir ikke billigere med årene.

Ta tilbake makten. Ta tilbake din egen kraft. Du er din egen leder. Du trenger ikke å gi bort makten din til andre. Du trenger ingen andre til å fortelle deg hva du trenger å gjøre. Det er langt mer kraftfullt å lytte til sitt eget hjerte enn å lytte til en hvilken som helst leder.

Snu ryggen til det du ikke vil ha noe mer av. Si din sannhet til broren din, til partneren din, naboene, kollegaene, kassadama på lokalbutikken, journalisten i lokalavisa, lærere, rektor, lokalpolitikeren, lensmannen, den lokale heimevernsgruppen, den nærmeste militærleiren, putt infoskriv i postkasser, dra til Oslo og heng opp lapper, vær kreativ og vekk opp resten av den sovende befolkningen på en hvilken som helst måte du finner hensiktsmessig.

Det desidert mest effektive du kan gjøre fra din PC, mobil eller nettbrett er å dele artikler du føler flere har glede av å lese på Facebook. Klikk også på “Like” på alle artikler og poster som resonnerer med din sannhet og som kan vekke opp folket. Vi ser at artikler som blir aktivt delt på Nyhetsspeilet blir lest av mangfoldig tusen flere lesere på grunn av at dere lesere gjør den enkle handlingen ved å dele og liker artiklene. Forskjellen ligger i 5.000 eller 50.000 som får lest artikkelen, utelukkende på grunn av aktiv deling og likes på Facebook.

Tør å gjøre det! Vær den som står for sine meninger på tross av at de rundt deg kommer med stemplet sitt som det står “sprø” på. På lang sikt vil du være stolt over deg selv og din egen innsats og de samme personene vil komme tilbake for å takke deg for at du var annerledes og turte å dele “den forbudte” informasjonen. Fordi du var med på å endre verden til et bedre sted for oss alle.

Med noen få enkle klikk kan du medvirke til en betydelig forskjell – hvis du vil det selv. Det spiller ingen rolle om det er artikler herifra eller andre steder. Om ordene setter befolkingen fri og gir mennesker den indre styrken vi trenger for å forstå at vi selv er de vi har ventet på så er det bare å dele i vei.

Våre nye politikere og samtlige som arbeider for myndighetene skal være våre tjenere, slik de opprinnelig alltid har vært ment å være. De er ansatt for å tjene folket. Intet annet. Det er derfor det heter folkevalgt. Myndighetene vil aldri gi slipp på sin makt. La oss sammen erklære det gamle maktapparatet for over og i fellesskap starte Folkets (r)evolusjon hvor det igjen er folket som har makten og kraften til å skape i full kreativ frihet. Er du med?

Tiden for å sitte stille og bare se på hva andre sier og være enig på innsiden er over. Handling er det som hjelper. Det er det som skaper. Det som endrer. Ut av kollapsen av det gamle skaper vi det nye med et nytt menneskesyn uten kynisme, dualitet og frykt.

I stedet kan vi samskape et samfunn som tar vare på alle og sørger for at alle har overflod og får den tryggheten og – kanskje aller mest – kjærligheten vi alle innerst inne søker.