Du leser nå
Stay behind 2; «Den fjerde tjeneste» forråtner rettsvesenet

9 minutter lesetid



Stay behind 2; «Den fjerde tjeneste» forråtner rettsvesenet

Det norske rettsvesenet er i lengre tid blitt undergravet av skjulte maktstrukturer som bl.a. viser seg ved at rettsvesenet bryter lovene de er satt til å håndheve og at personer som står opp for lov og rett opplever problemer som følge av at de er - ærlige.

Etter krigen ble det etablert et hemmelig nettverk i Norge som opererte utifra en statlig plattform ved navn Stay behind. Mannen som stod bak det hyperhemmelige Stay behind var juristen Jens Chr. Hauge, som bl.a. var forsvarsminister og justisminister.

Etter at Hauge gikk av som justisminister i 1955 hadde han ikke flere politiske verv. Han etablerte i 1954 en advokatpraksis, som oppsiktsvekkende nok hadde kontorfellesskap med Arbeiderpartiet på Youngstorget. Dette ga Hauge en svært god oversikt over «flyt-infoen» inn i Arbeiderpartiet-hovedkontoret. Sett fra et demokratisk synspunkt var denne praksisen komplett uakseptabel.

Allerede i 1956 var Hauge medlem av styringskomitéen i den hyperhemmelige men svært mektige Bilderberg-gruppen, som hadde sitt første møte på Hotel de Bilderberg i Holland i 1954.

Jens Chr. Hauge var fra midten av 50-årene praktiserende advokat i kontorfellesskap med Arbeiderpartiet(!) , tidl. justisminister, Stay behind-gudfar og medlem av Bilderbergs indre kabinett. Dette gav Hauge en maktplattform som en mafia-capo kunne ha misunt ham.

Jens Chr. Hauge var fra midten av 50-årene praktiserende advokat i kontorfellesskap med Arbeiderpartiet(!) , tidl. justisminister, Stay behind-gudfar og medlem av Bilderbergs indre kabinett. Dette gav Hauge en maktplattform som mang en mafia-capo kunne ha misunt ham, og som «dwarfed» enhver stortingspolitiker.

De som var rundt Hauge, som var naive nordmenn av sin generasjon, luktet ikke lunta. Hauge var forut for sin tid i innsikt, info-håndtering, anvendelse av «Illuminati-triks» og ikke minst oppbacking fra et tungt men hemmelig internasjonalt kontaktnett. At det var den tause og sensur-ivrige maktsfinksen Hauge som innstiftet «Fritt Ord«-prisen – som om han ønsket en kritisk og oppegående presse, hvilket ikke var tilfelle – kommer i kategorien illuminati-knep.

Stay behind 2 som knoppskyting fra Stay behind

Det opprinnelige Stay behind, som er beskrevet i denne artikkelen, bestod av 3 deler; våpendepoter skjult i naturen (ROC), en infrastruktur for evakuering av VIPer i tilfelle en ny okkupasjon (Blue Mix) og en infrastruktur for ulovlig overvåking av nordmenn (Lupus).

 Fra den opprinnelige ”gerilja-militære” plattformen fant det sted ”knoppskyting” fra det usynlige agent-nettverket Stay behind og inn i ulike sivile sektorer, som media, helsevesen, storbedrifter, statsapparat og rettsvesen.


Fra den opprinnelige ”gerilja-militære” plattformen fant det sted ”knoppskyting” fra det usynlige agent-nettverket Stay behind og inn i ulike sivile sektorer, som media, helsevesen, storbedrifter, statsapparat og rettsvesen.

Stay behind 2, de ”parallelle strukturene” til den opprinnelige Stay behind-strukturen (se også figuren øverst) er blant kjennere kjent  som ”Den fjerde tjeneste”. Agentene innenfor strukturen kaller enheten for ”Alfa”.

Stay behind 2 har fått vokse seg omfattende og mektig over tid

Denne mafia-aktige kreftsvulsten i det sivile Norge har nesten uten motstand fått utvikle seg i det skjulte i tiår etter tiår, som også har gitt mulighet for å ”grave seg godt ned”, mao. kamuflere seg godt.

Makt smaker godt og usynlig makt smaker ennå bedre. ”Å virke uten å synes” er et Illuminatibegrep, som ikke bare er den svenske Illuminati-familien Wallenbergs motto, det passet også godt for å beskrive Jens Chr. Hauge og virksomheten i Stay behind 2.

Gode nordmenn som gikk imot «mafiavirksomheten» til Stay behind 2 fikk trøbbel

Mot personer som ante ugler i mosen og motarbeidet det udemokratiske, maktmisbrukende og kriminelle Stay behind-nettverket fantes det metoder.

Å bli rammet av ”en usynlig fiende” er ikke særlig behagelig, men kan være effektivt nok for de som trekker i de usynlige trådene for å bringe motstandere av veien, på den ene måten eller den andre. COINTELPRO – trakassering av samfunnsbevisste borgere med subtile metoder – er en teknikk som ble utviklet av FBI; «til bruk mot hjemlige opposisjonelle» og tatt i bruk av Stay behind-bakmannen CIA og etter hvert også av Stay behind selv mot gode nordmenn.

Metaforisk uttrykt så førte den potensielle trusselen om COINTELPRO-tiltak til at ”et pent ord” ble tilstrekkelig til å bringe tvilere inn i folden. Dette gjaldt ikke minst for norske jurister, der det internt heter at ”det er bare en vogn for dem som vil komme videre i karrieren” – og det er å være lydig løpegutt for Stay behind 2, om det så innebærer å radbrekke lovverket og gå på akkord med egne moralske overbevisninger.

Denne situasjonen har ikke  bare vedvart helt til i våre dager, men den er nå trolig verre enn noengang. Dette viser seg bl.a. ved at norske jurister med profesjonalitet og integritet som Marius Reikerås, Herman J. Berge, Sigurd Klomsæt, Tor Bertelsen og Synnøve Fjellbakk Taftø har opplevd å få sine karrierer voldsomt angrepet av udefinerte (mao. usynlige) lovstridige, mafia-lignende krefter som har operert utfra statsapparatets plattform.

Symbolikken i den skjendige behandling som de nevnte juristene er blitt utsatt for kan leses av i retning av at «Stay behind 2 ønsker ikke prinsippfaste og profesjonelle jurister som står opp for sine klienter og for sin nasjons interesser – de vil ha leiesoldater som kan fungere som nyttige idioter for tildels onde krefter, lokket av penger og posisjon«. At loven voldtas og uskyldige mennesker blir ofre i kjølvannet er tegn på denne praksisen.

I dette bildet passer det inn at riksadvokaten, Tor-Aksel Busch, oppfører seg som en mafioso med en rekke lovbrudd på sitt rulleblad,  slik det fremgår av denne artikkelen.
Dagens situasjon i rettsvesenet, som i stor grad er preget av at usynlig og kriminell maktmisbruk gir ”rett” i rettsvesenet, i UTVALGTE SAKER og mot UTVALGTE PERSONER har et navn: Jungelens Lov – mao. den sterkestes rett.

I praksis innebærer dette at det norske rettssystemet, som i tiår etter tiår er blitt kjørt på felgen av Stay behind 2-makten, i dag ikke har juridisk legitimitet. Mao. at lovbryternes gjentatte misbruk og voldtekter av lovverket, utført fra statlige plattformer, har gjort det ulovlige lovlig – siden det ikke er blitt påtalt og stoppet av det selvsamme og inhabile norske rettssystemet.

Enhver kan jo gjøre seg sine egne betraktninger om hva dette faktisk innebærer.
Og de ansvarlige i samfunnet (som er vanskelig å få øye på i dagens Norge, for eksempel i form av advokater med advokatbevillingen intakt) bør stille seg spørsmålet om det nå er på høy tide å gå i gang med opprenskningen – ved at fokuset rettes mot nødvendigheten av å fjerne de mange ”brodne kar” i rettssystemet – fra riksadvokaten, og hans usynlige bakmenn i Stay behind 2 og utover i rettssystemet og innover i advokatkontorene der lydige advokatfullmektiger har svingdør-praksis mellom advokatkontor og dommerstillinger uten at dette betyr at deres habilitet som dommere er blitt sikret…

Kjennetegn på Stay behind 2 / Den fjerde tjeneste  i rettsvesenet

1. Mangel på dommerforsikring

Mange dommere som er uten dommerforsikring opererer under Stay behind 2 paraplyen. For mer info om nødvendigheten av dommerforsikringer, se for eksempel Herman Berges artikkel her.

 

2. Bruk av fiktive navn (!) i offentlige dokumenter

Stay behind-monsterets fangarmer på det juridiske området er ikke begrenset av rettssystemet. Kjennetegnet på at dets ulovligheter stilltiende godtas finnes selv i så antatt velfungerende og ryddige organisasjoner som Bærum kommune:

"Jens Kontaktskaper" står oppført som ansvarlig saksbehandler på et saksdokument fra Bærum kommune. Det er ingen som heter "Kontaktskaper" til etternavn. Det kan være naturlig å tolke bruken av den fiktive saksbehandler "Jens Kontaktskaper" som "mafia-kode" som signaliserer "hands off" og at vedtaket må respekteres, selv om det bryter loven. Og hvorfor er navnet JENS valgt, Jens, Jens...er det mulig at det henspiller på Jens Chr. Hauge, som innstiftet dette maktmisbruket?

«Jens Kontaktskaper» står oppført som ansvarlig saksbehandler på et saksdokument fra Bærum kommune. Det er ingen som heter «Kontaktskaper» til etternavn. Det kan være naturlig å tolke bruken av den fiktive saksbehandler «Jens Kontaktskaper» som «mafia-kode» som signaliserer «hands off» og at vedtaket må respekteres, selv om det bryter loven. Og hvorfor er navnet JENS valgt, Jens, Jens…er det mulig at det henspiller på Jens Chr. Hauge, som innstiftet dette maktmisbruket?

 

 

I et annet dokument fra Bærum kommune dukker navnet Ali Bjarte Coop opp i metataggingen øverst til venstre - litt sånn å virke uten å synes, siden meta-tagging ikke viser seg i sideteksten. Er det bare en tilfeldig spøkefugl som har plantet "Ali Bjarte" på den usynlige delen av dokumentet?     I et annet dokument fra Bærum kommune dukker navnet Ali Bjarte Coop opp i metataggingen øverst til venstre - litt sånn å virke uten å synes, siden meta-tagging ikke viser seg i sideteksten. Er det bare en tilfeldig spøkefugl som har plantet "Ali Bjarte" på den usynlige delen av dokumentet?

I et annet dokument fra Bærum kommune dukker navnet Ali Bjarte Coop opp i metataggingen øverst til venstre – litt sånn å virke uten å synes, siden meta-tagging ikke viser seg i sideteksten. Er det bare en tilfeldig spøkefugl som har plantet «Ali Bjarte» på den usynlige delen av dokumentet?

 

 

Hva er dette?! Den ikke-eksisterende saksbehandleren Ali Bjarte Coop er dukket opp i et dokument hos en kommune på Vestlandet...(!)

Hva er dette?! Den ikke-eksisterende saksbehandleren Ali Bjarte Coop er dukket opp i et dokument hos en kommune på Vestlandet…(!)

 

 

Og nå har den ikke-lokale saksbehandleren Ali Bjarte Coop dukket opp i Kvam Herad. Herad? Heter det ikke kommune? Hva betyr "Soa navn" - noe som skal variere fra dokument til dokument? Dokumentet nevner også "ABC sin adresse". ABC = Ali Bjarte Coop. Har ikke Ali Bjarte Coop samme adresse som kommunen? Og hvordan skal det tolkes at "Ali Bjarte Coop" også skal benyttes som referanse for saken...? DET FINNES JO INGEN ALI BJARTE COOP! Dreier dette seg om dokumentmaler for behandling av saker der Stay behind 2 er involvert og har bestilt "ønskede utfall" - som de berørte er forpliktet til å respektere, uavhengig av graden av lovbrudd, pga. MAFIA-MAKTEN som denne kodebruken er ment å symbolisere...?

Og nå har den ikke-lokale saksbehandleren Ali Bjarte Coop dukket opp i Kvam Herad. Herad? Heter det ikke kommune?
Hva betyr «Soa navn» – noe som skal variere fra dokument til dokument? Dokumentet nevner også «ABC sin adresse». ABC = Ali Bjarte Coop. Har ikke Ali Bjarte Coop samme adresse som kommunen? Og hvordan skal det tolkes at «Ali Bjarte Coop» også skal benyttes som referanse for saken…?
DET FINNES JO INGEN ALI BJARTE COOP!
Dreier dette seg om dokumentmaler for behandling av saker der Stay behind 2 er involvert og har bestilt «ønskede utfall» – som de berørte er forpliktet til å respektere, uavhengig av graden av lovbrudd, pga. MAFIA-MAKTEN som denne kodebruken er ment å symbolisere…?

 

 

På denne saksbehandlermalen finnes både "Jens Kontaktskaper" og "Drude Pernille Lindås" fra det første dokumentet til Bærum kommune, sammen med "Ali Bjarte Coop". Dreier dette seg om en "dokumentmal" som gjelder for flere norske kommuner, dersom Stay behind 2 finner det for godt å bestille et ønsket resultat av en saksbehandling?

På denne saksbehandlermalen finnes både «Jens Kontaktskaper» og «Drude Pernille Lindås» fra det første dokumentet til Bærum kommune, sammen med «Ali Bjarte Coop».
Dreier dette seg om en «dokumentmal» som gjelder for flere norske kommuner, dersom Stay behind 2 finner det for godt å bestille et ønsket resultat av en saksbehandling?


Det må stilles spørsmål ved hvilke «pent ord»-metoder eller andre maktmidler som er blitt benyttet for for at en slik forkvaklet praksis inn i ellers velfungerende norske kommuner som Bærum: Bruk av FIKTIVE NAVN som saksbehandlere…!

Bruk av fiktive navn skjer ikke i Congo eller i Langtvekkistan, men i dagens Norge, attpåtil i BÆRUM…

3. Usignerte rettsdokumenter

 

usignerte dom

For at et rettsdokument som en dom skal være gyldig må det være underskrevet av den/de dommere som avsa dommen. Dette syndes det i stor grad mot, slik dokumentet her viser.

Usignerte rettsdokumenter er også et kjennetegn på Stay behind 2 – involvering i saken og en ønsket retning for sakens utfall…

Det norske rettsvesenet er idag et morass av maktmisbruk der «lov» er blitt et relativt begrep som med letthet blir tilpasset Stay behind 2’s jesuittiske praksis, der ønskede utfall kan «bestilles» (via aktor og dommere) praktisk talt uavhengig av lovens ordlyd og de foreliggende faktiske forhold. Henleggelser av kriminelle forhold og justismord er bare noen av de uakseptable utfallene av dette. Stay behind 2 rules norsk rettsvesen – enn så lenge…

Og landet er Norge anno 2013 – «de forsømte oppvaskers hjemland»

Det er vel på tide å brette opp ermene og begynne opprydningen nå, til et godt norsk skippertak. Kan de som står i veien for at denne høyst påkrevede prosessen nå kommer igang vennligst tre til side…?

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
87%
Opplysende
13%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Hans Gaarder
Hans K. Gaarder er utdannet siviløkonom og svært tverrfaglig av legning og mest interessert i det som ikke har med økonomi å gjøre.Hans har arbeidet i mange år med etterforskning i det offentlige og med fri og uavhengig forskning i privat regi. Er frontlinjeforsker på skjulte maktstrukturer, utenomjordisk liv og helse (Teoretisk Fysiologi og vaksiner).

Kommentarer

32 kommentarer på "Stay behind 2; «Den fjerde tjeneste» forråtner rettsvesenet"

avatar
Sorter på:   Nyeste | Eldste