Du leser nå
Riksadvokat Tor-Aksel Busch bestyrer retts-Norge som en mafioso

36 minutter lesetid



Riksadvokat Tor-Aksel Busch bestyrer retts-Norge som en mafioso

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har styrt og manipulert vikige kriminalsaker i flere tiår. Det går en rød tråd av urent trav gjennom handlinger Busch har begått. Sporene etter gjerninger Busch har begått er ikke som etter en vaklevoren full sjømann, snarere opptrer Busch som en agent med instrukser fra skjult makt.

Nyhetsspeilet gjennomgår her seks av Norgeshistoriens alvorligste kriminalsaker med fokus på én person som har hatt befatning med dem alle: Riksadvokat Tor-Aksel Busch.

63-årige Busch er leder for påtalemyndigheten i rettsvesenet. Påtalemyndigheten bestemmer hvilke alvorlige saker som skal fremmes som straffesaker.

Busch ble utnevnt til statsadvokat i 1981 bare 7 år etter at han var nyutdannet jurist. Han ble assisterende riksadvokat i 1987 og overtok selve riksadvokat-embetet i 1997. Busch har nå vært rettsNorges fremste maktutøver i hele 16 år. Riksadvokatembetet er av mystiske grunner ikke en åremålsstilling med for eksempel 4 eller 6 års varighet, med mulighet for max en periode med forlengelse slik tilfellet er med andre statlige toppstillinger.

De 6 alvorlige kriminalsakene er:
1. Spionsaken mot Arne Treholt (1985)
2. Dødsbrannen ombord på skipet Scandinavian Star (1990)
3. Drapene på Orderud Gård (1999)
4. 22. juli terroren (2011)
5. Anmeldelsen mot Eskil Pedersen for ikke å ha hjulpet ungdommer i livsfare (2011)
6. Anmeldelsen mot norske regjeringsmedlemmer for krigsforbrytelser (2011)

1. Spionsaken mot Arne Treholt (1985)

Arne Treholt var byråsjef i Utenriksdepartementet og Arbeiderparti-politiker da han ble arrestert på Fornebu flyplass i januar 1984. I juni 1985 ble Treholt dømt til 20 års fengsel for landssvik og spionasje (for Sovjet-Unionen og Irak).

Byråsjef Arne Treholt på Fornebu flyplass i 1984 like før han blir pågrepet

Byråsjef Arne Treholt på Fornebu flyplass i 1984 like før han blir pågrepet

Treholt ble benådet og frigitt fra fengselet i 1992 av daværende statsminister Gro Harlem Brundtland etter å ha sonet 8 år av dommen.

I 2010 utga tidl. Nettavisen-journalist Geir Selvik Malthe-Sørenssen boka “Forfalskningen. Politiets løgn i Treholt-saken”. Her fremgår det at det såkalte “pengebeviset”, som ble lagt til grunn for at straffen ble så streng, vitterlig ble forfalsket av norsk politi / overvåkingspoliti.

Beviser på at pengebeviset ble forfalsket er bl.a. at:

–          En pensjonert tjenestemann POT (nå PST) tipset forfatteren om dette. De møttes i person. Personen
ønsket å forbli anonym og har høy troverdighet som kilde.

–          Tekniske beviser knyttet til Treholts stresskoffert beviser forfalskningen

–          Treholts advokat Arne Haugestad (som døde i 2008) hevdet at  pengebeviset var forfalsket, helt uavhengig
av kilden på innsiden av POT

For medias omtale av det forfalskede pengebeviset se f.eks. Nettavisen, NRK, TV2, Aftenposten, VG  og Dagbladet.

 

Treholt_pengebevis680

Treholt-saken er forsøkt gjenopptatt gjentatte ganger; i 1988, 1992, 2005 og 2010. Hver gang har riksadvokat Tor-Aksel Busch, som var flagrende inhabil pga. sin aktor-rolle i den selvsamme Treholt-saken, innstilt på at saken IKKE gjenopptas.

Forøvrig har dagens PST vært  “lojale” mot sin forgjenger POT, som fabrikerte pengebeviset i sin tid.

HVEM GA ORDREN OM AT PENGEBEVISET SKULLE FABRIKERES? Dette var en tilsynelatende uforståelig og dessuten grovt kriminell handling, utført fra innsiden av det norske statsapparatet. Det har formodningen imot seg at daværende statsadvokat Tor-Aksel Busch ikke kjente til dette grove sviket fra politi-, etterretning og rettsapparat. Det kan ikke utelukkes at det var Busch selv som BEORDRET pengekonvolutt-forfalskningen. Om så faktisk skjedde, er det naturlig å legge til grunn at Busch ble instruert om å forfalske pengebeviset; ved bruk av pisk eller gulrot eller begge deler…

I 2008,24 år etter at det falske pengebeviset ble produsert, sørget PST for å opprettholde dekkoperasjonen for pengebeviset ved å gi den statlige gjenopptagelseskommisjonen FALSKE BILDER. Da var nåværende riksantikvar Jørn Holme PST-sjef. Denne “Forfalskningens annen runde” er beskrevet slik i “Forfalskningen”-forfatterens SKUP-redegjørelse (som ligger her og forøvrig ikke fikk noen SKUP-pris).

I tillegg dokumenterer boken at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker gjorde en lite tilfredsstillende jobb når de gjennomgikk og gransket saken i 2006-2008. Kommisjonen var i lokalene til Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i Nydalen for å studere negativene i pengebeviset i mars 2008. Da fikk kommisjonen utlevert 17-18 ulike negativer. Samtlige bilder var rekonstruksjonsfoto tatt høsten 1985. Kommisjonens representanter oppdaget ikke at PST ga de feil bilder. De sammenlignet aldri negativene med de originale papirkopiene som ligger i saken. Kommisjonen baserte sin konklusjon om at pengebeviset ikke var fabrikert på en undersøkelse av ”falske” bilder.”
[Sitatet er hentet fra dokumentet «Politiets løgn i Treholt-saken», samme kilde som over]

Andre kommentarer om Tor-Aksel Busch og hans medvirkning i Treholt-saken:

Nett-kommentar 1:
“Han og Lasse Quikstad gjorde jo en ‘god’ jobb med å tildekke hva Treholtsaken dreide seg om…jeg satt mange ganger under deler av Treholtsaken og fulgte med hva de holdt på med…og det meste de holdt på med hang ikke logisk sammen i det hele tatt…det er jo derfor de får holde på…de er crazy..

I artikkelen brukes «den spiondømte » om Arne Treholt. Hvorfor? De mange plantede og fabrikerte bevis skulle da vært nevnt i samme setningen. «Alle» vet jo nå at Treholt var uskyldige i de anklager riksadvokaten var en pådriver for. Hvorfor kan ikke advokater, aktorat og dommere være så voksne at de innrømmer når de har gjort noe som er moralskt forkastelig ?

Nett-kommentar 2:
«Ledere i norsk justissektor rekrutteres på samme måte som i mafiaen: De må først bevise sin lojalitet og utføre et skittent svennestykke. Riksadvokaten har således gjort seg «fortjent» til stillingen sin gjennom justismordet på Arne Trehot.

Lignende bakgrunn har f.eks. Høyesterettsjustitiarius, Janne Kristiansen, Ingelin Killengren og Øystein Mæland. Slike folk sparkes kun en vei, nemlig oppover i systemet.»

 

Vurdering av Tor-Aksel Busch sin befatning med pengebeviset:
Som aktor i Treholt-saken har det formodningen mot seg at Busch ikke var klar over at pengebeviset var forfalsket.

Det er således skjellig grunn til mistanke om at Tor-Aksel Busch har medvirket til bevisforfalskning for forsettlig å bidra til å fremprovosere et justismord.

 

2. Dødsbrannen ombord på skipet Scandinavian Star (1990)

Natten til 7. april 1990 var skipet Scandinavian Star på vei fra Oslo til Fredrikshavn med 387 passasjerer og et mannskap på 98 ombord. Da skipet var ute av norsk farvann og på vei sørover langs svenskekysten brøt det først ut en liten brann på babord mellomdekk, som noen passasjerer klarte å slukke. Deretter brøt det ut en kraftig brann som startet i en korridor på bildekk nivå, på skipets styrbord side,  som raskt antente den delen av skipet der lugarene med sovende passasjerer befant seg.

159 mennesker døde i brannen, hvorav 136 nordmenn. Det lyktes ikke å slukke alle brannene ombord i skipet før om ettermiddagen den 8. april.

Brannen i Scandinavian Star pågikk i dagevis mens skipet lå i havn og slukningsarbeid pågikk

Brannen i Scandinavian Star pågikk i dagevis mens skipet lå i havn og slukningsarbeid pågikk

Selv om det etter alle solemerker dreide seg om en påsatt mordbrann med katastrofale konsekvenser, så var norsk politis etterforskning av saken overfladisk og lemfeldig. Etter å ha pekt ut en dansk lastebilsjåfør som selv omkom i brannen som brannstifter, henla norsk politi raskt etterforskningen.

Ingvar Brynfors var første brannmann som kom ombord i det brennende skipet. Han visste hva som hadde hendt, men ble ikke spurt om det av det norske politiets etterforskere.

Ingvar Brynfors var første brannmann som kom ombord i det brennende skipet. Han visste hva som hadde hendt, men ble ikke spurt om det av det norske politiets etterforskere.

Faksimilen over er hentet herfra: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10974650

Tidl. lagdommer i Treholt-saken og nåværende leder for Høyesterett, Tore Schei, ledet det skandinaviske granskingsutvalget etter Scandinavian Star-ulykken i perioden april 1990 til januar 1991. Nåværende riksadvokat Tor- Aksel Busch var svært sentral i «etterforskningen» av brannen på Scandinavian Star.

Den nye rapporten

Stiftelsen «Etterforskningen av Mordbrannen på Scandinavian Star», en stiftelse som er etablert av ofrenes pårørende har lagt frem en ny rapport, utarbeidet av norske og svenske eksperter, om hva som forårsaket brannen.

Ifølge denne nye og grundige rapporten var det minst 3 av mannskapet på Scandinavian Star som stod bak brannen. Mannskapet bidro også til å sabotere redningsarbeidet.

Den døde danske lastebilsjåføren anses å ha vært uskyldig i de multiple ildspåsettelsene om bord.

mistenkte_var_dod

kan_ikke_ha_statt_bak_alle_br

En engelsk kortversjon av rapportens innhold er tilgjengelig her.

Viktige utdrag fra rapporten er tilgjengelig her, i et brev til Stortingets justiskomité.

Tor-Aksel Busch har – med tilsvarende tilnærmet 100% inhabilitet som i Treholt-saken – avslått å gjenoppta Scandinavian Star etterforskningen. Dette har bl.a. avstedkommet et brev fra Stiftelsen til Stortingets Justiskomité:

Justiskomiteen_Scandinavian_Star

I brevet til Justiskomitéen fremgår det at Tor-Aksel Busch har løyet direkte som et påskudd for ikke å gjenoppta saken

I brevet til Justiskomitéen fremgår det at Tor-Aksel Busch har løyet direkte som et påskudd for ikke å gjenoppta saken

Støttegruppen tar sterkere lut i bruk mot Tor-Aksel Busch

Scandinavian Star-gruppen tar sterkere lut i bruk mot Tor-Aksel Busch

Riksadvokat Tor-Aksel Busch blir politianmeldt i Scandinavian Star-saken

Riksadvokat Tor-Aksel Busch er politianmeldt - saken er kommet på hans eget bord. Vil han erklære seg "ikke inhabil" som sedvanlig?

Riksadvokat Tor-Aksel Busch er politianmeldt – saken er kommet på hans eget bord. Vil han erklære seg «ikke inhabil» som sedvanlig?

VG_txt_1

VG_txt_2

 

VG_txt_3

Foreløpig siste hendelse vedr. Busch sin unnfallenhet i Scandinavian Star-saken er at gruppen som har fått utarbeidet rapporten har rettet en henvendelse til statsminister Stoltenberg om at regjeringen instruerer den gjenstridige Busch til å gjenoppta etterforskningen:

«Ekspertgruppen krever nå at regjeringen benytter seg av instruksjonsretten som ligger i straffeprosessloven overfor RiksadvokatenSe

 

Vurdering av Tor-Aksel Busch sin befatning med Scandinavian Star-saken:

Som assisterende riksadvokat medvirket Busch forsettlig til å sabotere etterforskningen etter norgeshistoriens verste mordbrann. Som riksadvokat løy Busch helt bevisst som et element i begrunnelsen for ikke å gjennomføre en skikkelig etterforskning etter dødsbrannen.

Busch har misbrukt sitt embete til å begå lovstridige handlinger for å forhindre at sannheten om Scandinavian Star katastrofen blir belyst gjennom uhildet politi-etterforskning med ev. påfølgende rettssak.

 

3. Drapene på Orderud Gård (1999)

I mai 1999 ble 3 personer skutt og drept på Orderud gård i Sørum. Det var Anne Orderud Paust (47 år) og hennes foreldre Kristian Orderud (81 år) og Marie Orderud (84 år).

Drapsofferet Anne Orderud Paust var personlig sekretær for Norges forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll, samt hans fire forgjengere. Hun var svært dyktig og var kjent som «super-sekretæren«.

Hun arbeidet i Forsvarsdepartementet og hadde vært personlig sekretær for fem forsvarsministre. Hun hadde også arbeidet i NATO-hovedkvarteret i Brussel.

Året før hun ble drept hadde Anne Orderud Paust blitt utsatt for to attentatforsøk i løpet av en måned. Først var en kraftig bilbombe blitt montert under hennes bil. Bomben eksploderte imidlertid ikke. Deretter ble det påsatt en brann utenfor leiligheten til Anne og hennes mann Per Paust, mao. mordbrannforsøk. Brannen ble imidlertid slukket i tide uten at noen kom til skade.

Etter dette følte Anne og hennes mann seg så truet at de forlot Norge og søkte tilflukt i New York i en periode. Noen uker før Anne ble drept hadde hennes mann Per Paust dødd av en hurtig akselerende kreftsykdom. Han hadde selv antydet at han var blitt forgiftet. Det er blitt målt radioaktivitet over graven til Per Paust; “Norges Litvinenko”.

Statsadvokatene som hadde ansvaret for Orderud-saken ønsket ikke å fremme tiltale mot Per Kristian Orderud og hans kone Veronica Orderud i forbindelse med dette. Den formelle begrunnelsen for dette var at det ikke fantes bevis av noe slag mot Per Kristian og Veronica.

Per Kristian og Veronica ble løslatt etter fem og en halv måned i varetekt.

Det forelå også klare indirekte indikasjoner på at Per Kristian og Veronica var uskyldige:

  1. Det var en ufattelig grufull beskyldning mot Per Kristian og hans kone at de skulle ha fått tatt livet av hans  foreldre og søster, enten egenhendig eller ved å ha satt bort et drapsoppdrag på Per Kristians nærmeste fra barnsben av.
  2. Attentatforsøkene mot Anne Orderud Paust og Per Paust kunne ikke ha hatt sammenheng med gårdstvisten. Per Kristian hadde odelsrett til gården som han drev. Dvs. at hans søster ikke var noe hinder for at Per Kristian skulle få arve gården.

3.  En logisk antagelse var at det var Anne som var hovedmålet som “noen” ønsket å rydde av veien. Attentatforsøkene var rettet mot henne og ikke mot hennes foreldre, mao. kunne gårdstvisten ikke ha vært motivet. Slike attentatforsøk forekommer ytterst sjelden på norsk jord. Motivet som peker seg ut var at “hun visste for mye”, som det heter på mafia-språket. I hennes tilfelle visste hun for mye om det kriminelle forbrytersyndikatet NATOs grumsete indre anliggender, enten dette var informasjon hun hadde fått tilgang til mens hun jobbet i Brussel eller som personlig sekretær for norske forsvarsministre.

I januar året etter drapene besluttet riksadvokat Tor-Aksel Busch at det skulle tas ut tiltale mot Per Kristian Orderud og Veronica Orderud for drapene  til tross for mangelen på bevis og de ovennevnte logiske forhold som det må legges til grunn at riksadvokaten var i stand til å fatte og ta inn over seg.

Busch overstyrte dermed statsadvokatene Olav Helge Thue og Jørn Sigurd Maurud, som ikke ville innstille på tiltale mot ekteparet Orderud. De ville heller gå inn for henleggelse etter bevisets stilling i henhold til etablert norsk rettspraksis. Ingen tiltale uten skjellig grunn til mistanke.

Påskudd for drap på sine aller nærmeste, ifølge Busch: En sliten låve, noen jorder og litt skog som Per Kristian allerede disponerte. Per Kristian hadde vunnet frem i gårdstvisten mot faren noen måneder før drapene. Attentatforsøkene mot Anne var en klar indikasjon på at drapene hadde et helt annet motiv enn gårdstvisten, uansett hva pressen klarte å vri eller vrenge det til.

Påskudd for drap på sine aller nærmeste, ifølge Busch: En sliten låve, noen jorder og litt skog som Per Kristian allerede disponerte. Per Kristian hadde vunnet frem i gårdstvisten mot faren noen måneder før drapene. Attentatforsøkene mot Anne var en klar indikasjon på at drapene hadde et helt annet motiv enn gårdstvisten, uansett hva pressen klarte å vri eller vrenge det til.

Våren 1999 drev NATO en ondskapsfull krigføring mot Norges mangeårige vennskapsnasjon Jugoslavia – med medvirkning og full støtte fra Norges daværende statsminister Kjell Magne Bondevik.

En viktig skjult agenda bak NATO-bombingen var å opprette et narko-brohode for CIAs (og senere også NATOs) narkotrafikk fra Asia i det som nå er “narko-staten” Kosovo. [Etter NATO-bombingen i 1999 ble det etablert en NATO-flyplass i Kosovo, Camp Bondsteel,  som jevnlig tar imot flybårne opium-/heroinsendinger på NATOs militærfly fra Afghanistan, hvorfra narkotikaen uten fare for politi-kontroller distribueres utover Europa gjennom bl.a. eksil-jugoslaviske og kosovoalbanske narkoligaer.]

Det er naturlig å se Orderud-drapene i sammenheng med Norges og NATOs bombeaksjoner mot Jugoslavia vinteren og våren 1999.

Det er naturlig å se Orderud-drapene i sammenheng med Norges og NATOs bombeaksjoner mot Jugoslavia vinteren og våren 1999.

I et NRK-program produsert mange år etter at Per Kristian og Veronica var blitt plassert i  fengsel, rettes søkelyset mot det eksil-jugoslaviske narko-miljøet, som hadde forgreninger til både Norge og Sverige. Dette var et hardkokt miljø, fullt av personer som var i stand til å håndtere skytevåpen og påta seg drapsoppdrag.

Orderud_torpedo

Orderud_torpedo2a

Det var allerede etablert kontakt mellom vestlige myndigheter og kriminelle eks-jugoslaviske miljøer, noe som bl.a. Per Paust hadde fått en ubehagelig erfaring med gjennom sitt arbeid i det norske Utenriksdepartementet.

Orderud_Per_Paust_gangstere

Vestlige lands etterretningstjenester benyttes for å skape «buffere» mellom myndigheter og gangstere som i eksemplet over, og ikke minst i dekkoperasjoner for å hindre at sannheten om statlig kriminalitet blir kjent. En indikasjon på at dette også har vært tilfelle i NATO / Orderud-saken er  det faktum at Stortingets EOS-utvalg ble nektet innsyn(!) – av etterretningen da de ønsket å gjennomgå visse faktiske forhold knyttet til NATO / Kosovo / Orderud for vinteren 1999, altså før drapene på gården:

EOS-utvalget, som er det demokratiske Norges høyeste organ for kontroll med Norges hemmelige tjenester ble nektet innsyn i forhold som omhandlet NATO/Kosovo/Orderud vinteren 1999.

EOS-utvalget, som er det demokratiske Norges høyeste organ for kontroll med Norges hemmelige tjenester ble nektet innsyn i forhold som omhandlet NATO/Kosovo/Orderud vinteren 1999.

 

Vurdering av Tor-Aksel Busch sin befatning med Orderud-saken:

Riksadvokat Busch beordret med vitende og vilje et opplegg for justismord i Orderud-saken.

På et tidlig tidspunkt av saken avskar Busch etterforskning som tok utgangspunkt i at Anne hadde vært målet for drapene. Dette ville ha medført at Per Kristian var uskyldig, fordi han hadde odelen til gården. Sett i lys av de to attentatforsøkene mot henne året før var dette en vesentlig mer aktuell forklaring for motivene enn at gårdstvisten skulle ha fått den trauste odelsgutten Per Kristian til å henrette sine foreldre og sin søster, en i utgangspunktet svært usannsynlig hypotese. Anne bodde ikke på Orderud Gård, og dersom bare foreldrene hadde dødd var det Per Kristian som ville ha arvet gården, ikke Anne.

Ettertiden har vist at det var Anne Orderud Paust som var målet for aksjonen, og etterforskning utført av bl.a. journalistene Frode Nielsen og Ebbe Ording fra NRK har påvist både at det forelå kontakt mellom vestlige myndigheter og jugoslaviske gangster-miljøer og at kriminelle eks-jugoslaver er blitt knyttet til drapsåstedet Orderud Gård.

Det ser ut til at Tor-Aksel Busch beordret tiltale mot Per Kristian og Veronica uten fnugg av tilståelser eller tekniske beviser som en “politisk” dekkoperasjon for å forsøke å skjule at det var Anne som var målet.

Dette har karakter av å ha vært ikke bare en forsettlig, men en overlagt kriminell handling fra Tor-Aksel Busch sin side.

 

04  Busch og terroren 22 juli 2011

Terroren som rammet Norge 22. juli 2011 forårsaket 77 dødsofre og 158 skadde.

Det var derfor av største betydning at det ble gjennomført en grundig etterforskning av saken, ikke minst for å få brakt på det rene om det var flere gjerningsmenn, og å få avklart om drapsmannen eller drapsmennene hadde hatt bakmenn og/eller assistenter.
Den første psykiatriske rapporten som ble utarbeidet om ”superterroristen” Anders Behring Breivik konkluderte med at han var ”ikke tilregnelig”. Ifølge rapporten fikk Breivik noe sånt som en score på 2 poeng av hundre på en skala der det kreves 10 poeng for å klare å knyte sine egne skolisser. Hvis innholdet i rapporten skulle legges til grunn MÅ det ha vært flere som var sammen om å gjennomføre alle terrorens ulike elementer, inkl. logistikk og planlegging.

Den første psykiatriske rapporten, som var forfattet av Husby og Sørheim, var et ikke-kvalifisert  makkverk av synserier og antagelser, helt uegnet som saksdokument i Norgeshistoriens verste kriminalsak. Til tross for dette inntok Busch raskt et standpunkt at rapporten ”representerte den eneste riktige sannhet” og måtte legges til grunn videre i rettssaken.

Den mangeårige Aftenposten-journalisten Per Egil Hegge tenkte at nok fikk være nok av  farlig inkompetent maktutøvelse i offentlig regi, og rettet et velbegrunnet og knusende angrep mot Tor-Aksel Busch i boka «De suverene«. Her står det bl.a.:

Kommentarene i andre avsnitt er fra Sven-Inge Johansens blogg

Kommentarene i andre avsnitt er fra Sven-Inge Johansens blogg

Busch sin håndtering av 22. juli-saken var i overkant ukvalifisert

Busch sin håndtering av 22. juli-saken var i overkant ukvalifisert

Hegge_mener_planken_for_riksadv

Busch neglisjerte de mange vitneutsagnene som rapporterte om flere skyttere på Utøya

Det er viktig at ALLE som har bidratt til svært alvorlige forbrytelser som den på Utøya blir identifisert, pågrepet og stilt for retten. Dette ikke minst for å forhindre gjentagelser og at flere blir ofre. Det var mange vitner, som uavhengig av hverandre, rapporterte om flere skyttere på Utøya (se nedenfor).

Som riksadvokat har Busch pålagt etterforskerne skylapper ved å unnlate å bringe andre gjerningsmenns identitet(er) på det rene.

1_NRK


Svensk trailersjåfør var vitne til at det var flere som skjøt på Utøya


Overlevende ungdommer fra Utøya forteller om flere som skjøt

Dette har preg av Buschs inkompetente og kriminelle Modus Operandi fra Scandinavian Star-mordbrannen og Orderud-drapene: Velg tidlig den/de skyldige, og begrens etterforskningen så kun det snevre fokus beholdes på de «utvalgte» (den døde danske trailersjåføren og ekteparet Orderud/Kirkemo/Grønnerød/Anders Behring Breivik)… Dette er hårreisende uakseptabelt – og det må spørres om Busch sine motiver for dette i hvert enkelt tilfelle.

Det er mange dødsofre i de tre sakene: 159 + 3 + 77 tilsammen 239 mennesker er blitt ofre for drap og Tor-Aksel Busch sitt fremste anliggende i hver av sakene ser ut til å ha vært å innsnevre etterforskningen, fremfor å legge den opp bredest mulig, sakenes svært alvorlige karakter tatt i betraktning.

 

Busch angrep media for å ha formidlet informasjon om 22. juli-saken. Det fantes vesentlig viktigere aspekter ved saken – som var Busch ansvar – og som han forsømte…

Busch sviktet sin oppgave i 22. juli-saken, som hovedansvarlig for å få avdekket, identifisert og pågrepet ALLE mistenkte gjerningsmenn etter bombeterror og skytemassakre. Påstandene om flere skyttere ble ikke etterforsket seriøst.

Busch så det som viktigere å forsøke å  hindre at informasjon fra den «taushetsbelagte» etterforskningen ble kjent via media.

All den stund den antatte gjerningsmannen A B Breiviks identitet ble kjent samme  kveld som terroren skjedde, kan det vel ikke ha vært behov for å skjule noe? At media formidlet info videre fra diverse kilder i historiens største kriminal- og mediasak var høyst naturlig, og ingen grunn til irritasjon eller "bekymring" for en riksadvokat...

All den stund den antatte gjerningsmannen A B Breiviks identitet ble kjent samme kveld som terroren skjedde, kan det vel ikke ha vært behov for å skjule noe? At media formidlet info videre fra diverse kilder i historiens største kriminal- og mediasak var høyst naturlig, og ingen grunn til irritasjon eller «bekymring» for en riksadvokat…

Var det informasjon som dette som Busch for enhver pris ønsket at ikke skulle komme ut? At det ble benyttet såkalt vevsoppløsende ammunisjon; kuler av typen Vermint Silvertips, som går i oppløsning inne i offets kropp for å gjøre størst mulig skade? Dette er ammunisjon som Breivik UMULIG kan ha skaffet seg på egenhånd. Dette er spesialammunisjon som kun er tilgjengelig for spesialenheter innen bl.a. NATO og CIA.

Var det informasjon som dette som Busch for enhver pris ønsket at ikke skulle komme ut? At det ble benyttet såkalt vevsoppløsende ammunisjon; kuler av typen Vermint Silvertips, som går i oppløsning inne i offets kropp for å gjøre størst mulig skade? Dette er ammunisjon som Breivik UMULIG kan ha skaffet seg på egenhånd. Dette er spesialammunisjon som kun er tilgjengelig for spesialenheter innen bl.a. NATO og CIA.

 

Vurdering av Tor-Aksel Busch sin befatning med 22. juli saken:

Riksadvokat Busch sin tidlige krampaktige tviholdelse på makkverk-rapporten fra de første psykiaterne fremstår nå som da i et merkelig lys. I beste fall var det inkompetent, men dette kan ikke forklare Busch sin insistering på at den første rapporten ene og alene burde legges til grunn.

Bør dette tolkes som et forsøk på å styre saken inn i et bestemt spor, som var «ønskelig» for «noen» – og som var for viktig til å overlates til politietterforskning og rettsapparat på vanlig måte?

Den dønn alvorlige 22. juli saken har etterlatt så mange illevarslende tråder i mange retninger at det har gitt grunn til sterkt svekket tillit til politi og påtalemakt som en naturlig konsekvens av dette. Busch medvirkning til det som kan være forsøk på å skjule viktige fakta om den alvorligste forbrytelse faller inn i dette mønsteret.

5. Anmeldelsen mot Eskil Pedersen for å ha forhindret bistand til ungdommer i livsfare (2011)

Da den dødelige skytingen begynte på Utøya om ettermiddagen 22. juli 2011 var AUF-leder Eskil Pedersen raskt ute med å

  1. Få kastet loss med den pansrede Utøya-ferga MS Thorbjørn med bare få personer ombord

og

  1. Eskil Pedersen saboterte og manipulerte skipperen og de andre ombord i fluktbåten for at de ikke skulle redde ombord svømmende AUF-ungdommer som var i livsfare i det iskalde vannet, noen med skuddskader i kroppen.

En detaljert oversikt over Eskil Pedersens adferd og hendelsene ombord på Utøya-ferga 22. juli 2011 er tilgjengelig i Roy Vegas blogg: http://royvega.blogspot.no/2012/08/ms-thorbjrn-og-auf-leder-eskil-pedersen.html

I september 2012 ble Eskil Pedersen anmeldt til Riksadvokaten (da som nå Tor-Aksel Busch) for brudd på straffelovens § 242. I sjøfartsnasjonen Norge er det en kriminell handling ikke å yte assistanse til personer som befinner seg i livsfare i vann eller sjø.

Anmeldelsen lyder slik:

Riksadvokatembetet
Stortorvet 2
0155 Oslo
Faks: 22 33 31 12

Notodden, 1. september 2012

Ad.: Anmodning om offentlig tiltale mot og straff av AUF-formann Eskil Pedersen for brudd på Straffelovens § 242 ledd 2 da han den 22. juli 2011 “……retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand, saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.

Straffen bør helt klart settes til lovens maksimum, 6 år, slik det er angitt i paragafens tredje ledd: “Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, straffes den skyldige med Fængsel indtil 6 Aar.

Den 22. juli 2011 var AUF-formann øverste ansvarlige AUF-er på Utøya da Anders Breivik utførte sin massakre på et hundretalls forsvarsløse ungdommer under AUFs sommerleir. Mens massakren pågår for fullt og mange AUF-ungdommer forsøker å flykte ved å gjemme seg på Utøya eller svømme flere hundre meter til fastlandet rømmer AUF-formann, Eskil Pedersen, med det tidligere marine-landgangsfartøyet M/S “Thorbjørn” som er bygget i stål. I det farvannet båten med AUF-formannen ombord passerer svømmer livredde ungdommer som ser sin redning i båten. AUF-formannen vører dem ikke og forsvinner langt vekk fra det farlige området og overlater de livredde, svømmende ungdommene til sin egen skjebne slik at flere av dem drukner og dør.

Samtidig slaktes ytterligere titalls ungdommer på selve Utøya som kan se langt etter den ansvarlige lederen og det eneste flukt- og redningsmiddelet de hadde på øya: M/S “Thorbjørn” som altså forsvant med AUF-formannen ombord.

Det er altså absolutt null tvil om at Straffelovens § 242, andre ledd er oppfylt. Det er heller ingen tvil om at Straffelovens § 242, tredje ledds krav til maksimum straff på 6 år siden AUF-formannens feige flukt med det eneste redningsmiddelet må ha kostet flere titalls ungdommer livet.

Bestemmelsene i Straffelovens § 242, fjerde ledd om krav til offentlig påtale og straffeforfølging er åpenbart også tilstede siden AUF-formannens feige flukt og unnlatelse av livreddende hjelp må ha kostet flere titalls ungdommer livet: “Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre Forbrydelsen har Døden tilfølge, eller almene Hensyn kræver Paatale.” Også leddets siste del om allmenne hensyn er helt soleklart innfridd sett med hensyn på massakrens og redningsunnlatelsens størrelse målt i antall døde, sårede og mentalt skadde samt den viktighet og langtrekkende følger denne massakren er tillagt i det offentlige og politiske liv i Norge.

Det vil være totalt ødeleggende for vårt lands fremtid som demokratisk rettsstat og sivilisasjon hvis en slik feighet og unnlatelse i å ta det ansvar som det følger med toppledelse overfor andre mennesker, og da særlig ungdommer, hvis AUF-formannens feighet, egoisme og redningsunnlatelse skal gå ustraffet inn i historien.

Begrep som ansvar, mot og redningsplikt generelt vil være ødelagt for alltid og det vil være fritt fram for enhver som er ansvarlig for andres liv og helbred, slik AUF-formannen hadde på AUF sin sommerleir på Utøya i 2011, i ren feighet og egoisme å redde seg selv uten tanke på andre hvis det offentlige rettsapparatet ved Riksadvokatembetet ikke reiser offentlig tiltale med krav om fengselstraff lik lovens maksimum angitt i Straffelovens § 242.

Selv en slik straff vil være en hån, men likevel bedre enn ingenting. Her er prinsippet viktigere enn selve straffens lengde.

Jeg begjærer derfor at Riksadvokatembetet tar ut tiltale overfor AUF-formann Eskil Pedersen og krever maksimum fengselstraff etter Straffelovens § 242.

Slutt

 

Straffelovens § 242 lyder i sin helhet:

§ 242. Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar.

       Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand, saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.

       Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, straffes den skyldige med Fængsel indtil 6 Aar.

       Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre Forbrydelsen har Døden tilfølge, eller almene Hensyn kræver Paatale.

Det faktum at lovbestemmelsens ordlyd og de faktiske forhold vedr. Eskil Pedersens adferd på åstedet i så stor grad samsvarer tilsier at tiltale må tas ut og rettssak forberedes mot  Eskil Pedersen.

Men så har ennå ikke skjedd, av uforståelige eller kriminelle politiske grunner.

Vi venter, herr Busch, på at du skal gjøre jobben din i Eskil Pedersen-saken.

Eskil Pedersen har oppfylt lovens bokstav pga. sin svikefulle og kriminelle opptreden den 22. juli. Men Pedersen er ennå ikke blitt innhentet av lovens lange arm - pga. Tor-Aksel Busch...

Eskil Pedersen har oppfylt lovens bokstav pga. sin svikefulle og kriminelle opptreden den 22. juli. Men Pedersen er ennå ikke blitt innhentet av lovens lange arm – pga. Tor-Aksel Busch…

Vurdering av Tor-Aksel Busch sin befatning med Eskil Pedersen saken:

Det er nå gått mer enn 8 måneder siden anmeldelsen mot Eskil Pedersen havnet på riksadvokat Busch sitt bord. Pr. dags dato er ennå ikke tiltale utferdiget og etterforskning igangsatt. Dette har karakter av tjenesteforsømmelse.

Med tanke på det store antallet ofre i Utøya-tragedien og det store antallet som ville ha  omkommet svømmende i Tyrifjorden, dersom ikke oppofrende campingturister i ubeskyttede småbåter hadde berget hundretalls Utøya-ungdommer i sikkerhet, er dette juridisk sett helt uakseptabelt.

6. Anmeldelsen mot norske regjeringsmedlemmer for krigsforbrytelser (2011)

Den 22. mars 2013 ble de tre norske statsrådene Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre (ex-utenriksminister) og Grete Faremo (ex-forsvarsminister) samt forsvarssjef Harald Sunde anmeldt for krigsforbrytelser mot det libyske land og folk i 2011.

En moderne NATO-bombe sprer død og ødeleggelse i Libya i 2011. Kanhende var den norsk. Norske militære jagerfly slapp mer enn 500 bomber over Libya i 2011, hvorav noen i boligområder...

En moderne NATO-bombe sprer død og ødeleggelse i Libya i 2011. Kanhende var den norsk. Norske militære jagerfly slapp mer enn 500 bomber over Libya i 2011, hvorav noen i boligområder.

Anmeldelsen lyder:

Norge deltok i krigen mot Libya fra 23. mars 2011 til 1. august 2011 med bombefly og fortsatte deltakelsen fram til 31. oktober 2011 med bl.a. å bidra til å velge ut bombemål. 2. mars 2012 avgav en kommisjon nedsatt av FNs menneskerettighetsråd rapporten Report of the International Commission of Inquiry on Libya som påviser sivile mål ble bombet av NATO og at krigsforbrytelser ble begått av deres allierte på bakken. Vi mener at det som kommer fram i denne rapporten, gir grunnlag for å anmelde regjeringen Stoltenberg II, statsminister Jens Stoltenberg, daværende utenriks- og forsvarsminister Jonas Gahr Støre og Grete Faremo og forsvarssjef Harald Sunde etter straffeloven 2005 kapittel 16 om Folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Bestemmelsene i straffeloven 2005 kapittel 16. Bestemmelsene her og i strl. 2005 Første del som det henvises til nedenfor, trådte i kraft 7. mars 2008.

Vi anmelder Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Grete Faremo og Harald Sunde for forbrytelse mot menneskeheten etter

Strl. 2005 § 102, bokstav a og k,

likedan anmelder vi regjeringen Stoltenberg II for forbrytelse mot menneskeheten etter

Strl. 2005 § 102, bokstav a og k, jf. strl. 2005 § 27,

for å ha drept flere personer og begått umenneskelige handlinger som har forårsaket store lidelser og alvorlige skader på kropp eller helse. Overtredelsen var som ledd i et utbredt og systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning.

Og for krigsforbrytelse mot person etter

Strl. 2005 § 103, første ledd, bokstav a og b

likedan anmelder vi regjeringen Stoltenberg II for forbrytelse mot menneskeheten etter

Strl. 2005 § 103, bokstav a og b, jf. strl. 2005 § 27,

for å ha drept beskyttede person og for å ha påført beskyttede person store lidelser og betydelige skader på kropp eller helse.

De samme anmeldes for medvirkning til krigsforbrytelser mot person etter

Strl. 2005 § 103, første ledd, bokstav a, b, d, e, f, h, i, j og k, jf. strl. 2005 § 15

for regjeringen Stoltenberg II sitt vedkommende, jf. strl.2005 § 27,

for å ha medvirkret til

  • drap på beskyttede personer,
  • påføring av beskyttede personer stor lidelse og betydelige skader på kropp og helse, særlig ved tortur eller annen grusom eller umenneskelig behandling,

  • i strid med folkeretten å deportere eller tvangsflytte beskyttede personer fra et område hvor de lovlig oppholdt seg,

  • å ilegge eller iverksette straff mot beskyttede personer uten at personene først har fått en rettferdig rettergang i samsvar med folkeretten,

  • grovt å krenke beskyttede personers verdighet ved ydmykende eller nedverdigende behandling, eller

  • å skade stridende som har overgitt seg.

  • Grunnlaget for de to første gruppene av forbrytelsene

    Kommisjonen undersøkte 20 av NATOs 9 700 bombetokter og dokumenterte at det i disse angrepene var drept minst 60 sivile og såret 55. Norge deltok i 564 angrepstokter. (Hvilke mål Norge angrep er ukjent for oss, men vil være tilgjengelig informasjon for påtalemakten.) Kommisjonen påviste flere bombeangrep med sivile tap der det ikke kan påvises militære mål i nærheten:

    • De største sivile tapstallene ved en enkeltbombing kommisjonen har kommet fram til er et NATO-angrep mot byen Majer 8. august 2011 hvor NATO skal ha drept 34 sivilister og såret 38 (s. 17). Kommisjonen «fant ingen bevis på bakken, eller gjennom satellittbilder, for at området skal ha hatt en militær funksjon. Basert på informasjonen kommisjonen har mottatt virker det klart at alle de drepte var sivile» (s. 165).
    1. juni 2011 skal NATO ha drept 5 sivilister og skadet 8 i Tripoli. Av de fem drepte var to barn. Ingen tegn på militær aktivitet skal ha blitt observert i området i forkant av angrepet. (s. 165 – 66.)
    1. august 2011 ble huset til en 39 år gammel lege bombet i byen Zlitan. Kona, sønnen og dattera hans blei drept. Moren og en annen sønn ble skadet. Det var ingen ting som tydet på at huset hadde noen forbindelse til militære aktiviteter. (s. 166-67.)
    1. august 2011 ble to hus bombet av NATO som drepte et ektepar og deres tre barn i Bani Walid. Bygningene hadde ingen militær funksjon. (s. 167.)
  • Kommisjonen konkluderer med at den kan bekrefte en rekke sivile ofre for NATOs bombeangrep og flere tilfeller der sivile liv har gått tapt uten at det kan påvises å ha vært noe militær aktivitet rundt bombemålene. (s. 22.) Det er derfor god grunn til å anta at de anmeldte har gjort seg skyldig i grove brudd på straffelovens §§ 102 og 103.

    Grunnlaget for de medvirkning til forbrytelser etter strl. 2005 § 102

    I Kommisjonens rapport påvises det brudd på disse bestemmelsene fra thuwar, anti-Ghaddafi-opprørstyrkene som fungerte som NATOs allierte på bakken. Blant de mest graverende kan nevnes:

    • Henrettelser av mellom 65 og 78 bakbundne Ghaddafilojalister i Sirte i oktober 2011. (s. 9)
  • Fengsling og torturering av «et stort antall» mistenkte lojalister, i en rekke tilfeller med døden til følge. Kommisjonen slår fast at dette dreier seg om krigsforbrytelser. (s. 10, 12)

  • Uforbeholden maktbrukt mot byer lojale til regimet. Spesielt nevnes Sirte (tidl. rundt 75 000 innbyggere) der «nesten hver eneste bygning» skal ha blitt skadet i bombardementet (s. 16).

  • Etnisk rensning av byen Tawergha som tidligere hadde 30 000 innbyggere med svart hudfarge. NATOs allierte brigader fra Misrata brant og plyndret byen og jaget ut befolkningen, som de omtalte som slaver og dyr, med trusler mot å vende tilbake (s. 13). Under kampene avfyrte Misratabrigadene ikke-målrettede raketter mot Tawergha og drepte og skada sivile i deres hjem. Misratabrigadene angrep også tawergher på flukt ut av byen, blant annet skjøt de mot en ambulanse som evakuerte døde og sårede. (s. 120). Ved Tripolis fall arresterte Misratabrigader minst 85 flyktninger fra Tawergha der flere beviselig har blitt utsatt for tortur (s. 12 – 13). Misratabrigader skal ha arrestert og torturert tawergher over hele Libya. I følge Kommisjonen er dette å betrakte som forbrytelser mot menneskeheten(s. 14).

  • Kommisjonen konkluderer med at krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ble begått av NATOs allierte thuwar (s. 22). Samtidig er det kjent at NATOs bombefly deltok i de koordinerte angrepene mot Tawergha, Tripoli, Sirte og andre byer som muliggjorde disse krigsforbrytelsene. Al Jazeera beskrev Misratabrigadenes erobring av Tawergha som «en operasjon sterkt koordinert med NATO» (Libya rebels eye Brega oil installations, Al Jazeera English 13.8.2011) og pressemeldinger fra NATO viser at de utførte bombeangrep mot Tawergha under kampene (se NATOs pressemeldinger fra 11., 12. og 13. august 2011). Dette var på et tidspunkt norske offiserer fortsatt deltok i krigen med å bidra til å velge ut bombemål.

    Det er derfor god grunn til å anta at de anmeldte har gjort seg skyldig i medvirkning til grove brudd på straffelovens § 102.

    Vi forventer at dette straffeforfølges.»

    Aslak Storaker, Bevegelsen for Sosialisme;sign.

    Marielle Leraand, nestleder i Rødt,sign.

    Ola Tellesbø, advokat og 1.kandidat for De grønne i Oppland, sign.

    De anmeldte norske krigsforbryter-statsrådene foran noen av resultatene av deres ugjerninger; byen Misrata før og etter NATO-bombingen i 2011

    De anmeldte norske krigsforbryter-statsrådene foran noen av resultatene av deres ugjerninger; den libyske byen Misrata før og etter NATO-bombingen i 2011

     

    Vurdering av Tor-Aksel Busch befatning med krigsforbryter-anmeldelsen:

    Det er en drøy måned siden den alvorlige anmeldelsen mot de norske nøkkelpolitikerne ble innlevert. Dette er naturlig ikke nok tid til å beramme og iverksette en rettssak.

    Men spørsmålet er om Busch har som intensjon i det hele tatt å ta anmeldelsen til følge. Busch har ikke foretatt seg noe i saken, som ble fortiet av et samlet norsk pressekorps anført av NRK. (Dagsavisen hadde heller ikke redaksjonell omtale av saken men ga anmeldelsens ordlyd spalteplass som leserinnlegg).

    Med de foreliggende holdningene og det faktum at riksadvokat-embetet tar imot instrukser fra – nettopp – krigsforbryterne i regjeringen Stoltenberg – den anmeldte Grete Faremo er nå justisminister og som sådan riksadvokat Busch sin overordnede. Argumentasjonen mot å reise tiltale mot de fire er av typen «det var ikke naturlig for Saddams riksadvokat å tiltale sin overordnede – så må det vel gjelde for Norge idag også», selv om forskjellen mellom Saddam Husseins diktatur og det moderne Norge er milevid: Norge er et demokrati med åpenhet, en fri presse og høyst utskiftbare statsråder, der loven gjelder for alle, også for statsminister og statsadvokat.

     

    Oppsummering og samlet vurdering av riksadvokat Busch

    RettsNorge bestyres av en mafioso: Tor-Aksel Busch. I henhold til beviser som foreligger og som her er gjennomgått har Busch gjort seg skyldig i bevisforfalskning (Treholt-saken), sabotasje av etterforskning (Scandinavian Star-saken), fremprovosering av justismord (Orderud-saken), forsøk på manipulasjon av utfallet av en rettssak (22. juli-saken), tjenesteforsømmelse gjennom påtaleunnlatelse (Eskil Pedersen-saken) og sannsynlig tjenesteforsømmelse gjennom påtaleunnlatelse (krigsforbryter-saken mot navngitte norske regjeringsmedlemmer).

    De rettslige konsekvensene av dette er vidtrekkende. I første omgang bør Busch suspenderes fra sin stilling og fratas alle fullmakter. Han bør også pågripes og plasseres i fengsel for å unngå bevisforspillelse mens etterforskningen mot hans alvorlige lovbrudd finner sted.

    Om så ikke skjer, nå som bevisene her er presentert og gjennomgått av oppegående polititjenestemenn som jevnlig trafikerer Nyhetsspeilet fremstår et grelt landskap: Lov og rett er i praksis opphevet i Norge.

    Rettsapparatet har ikke lenger som hovedoppgave å avdekke alle forbrytelser og få stilt alle kriminelle for retten der det foreligger bevis for kriminelle handlinger.

    Rettsvesenet under Tor-Aksel Busch er i seg selv blitt en kriminell ”mafia-organisasjon”, der makt gir ”rett”, beviser skaltes og valtes med, alvorlige tiltaler henlegges av ”politiske” årsaker, beviser forfalskes av rettsvesenet, lovbestemmelser voldtas og justismord benyttes som middel for å skjule de virkelige skyldige.

    I offentlige organisasjoner er det ledelsen som foreskriver hva som skal utføres på de lavere nivåer. I praksis innebærer det at i årenes løp har mange tjenestemenn i det norske rettsapparatet, for eksempel politijurister og politietterforskere blitt pålagt å bryte loven, ved å se bort i fra bevismateriale (f.eks. de mange ulike vitnemålene om flere skyttere som ”forsvant” ut av 22. juli-saken) og andre former for tjenesteforsømmelse, som å utferdige tiltale uten foreliggende bevis, som i Orderud-saken.

    Offentlige saksbehandlere som pga. instrukser fra Busch er kommet i en yrkesetisk «skvis” har risikert problemer med posisjon, lønn og karriere, dersom de har forsøkt å overprøve lovstridige instrukser fra ”riksmafioso Busch” utifra et profesjonelt og integritetsmessig ønske om å følge lovens ordlyd og etablert forvaltningspraksis i sitt arbeid. Med «en mafioso» som toppleder er hele rettsapparatet under Busch forvandlet til en «Cosa Nostra»; en mafia. Et motto som har sirkulert blant jurister som beskriver dette lyder omtrent slik:  ”Det er bare en vogn for jurister som ønsker å gjøre karriere i rettsapparatet, og for å forbli på den er det bare å glemme lovers intensjoner og etablerte standarder for forsvarlig saksbehandling. Utfør instrukser som kommer fra toppen og glem alle andre hensyn.”

    Riks-mafioso Tor-Aksel Busch har hersket og herjet i det norske rettsapparatet i nærmere 30 år nå. Kan det pågå stort lenger…?

    RettsNorge bestyres av en mafioso: Tor-Aksel Busch. I henhold til beviser som foreligger og som her er gjennomgått har Busch gjort seg skyldig i bevisforfalskning (Treholt-saken), sabotasje av etterforskning (Scandinavian Star-saken), fremprovosering av justismord (Orderud-saken), forsøk på manipulasjon av utfallet av en rettssak (22. juli)-saken, tjenesteforsømmelse gjennom påtaleunnlatelse (Eskil Pedersen-saken) og sannsynlig tjenesteforsømmelse gjennom påtaleunnlatelse (krigsforbryter-saken mot navngitte norske regjeringsmedlemmer).  De rettslige konsekvensene av dette er vidtrekkende. I første omgang bør Busch permitteres fra sin stilling og fratas alle fullmakter. Han bør også pågripes og plasseres i fengsel for å unngå bevisforspillelse mens etterforskningen mot hans alvorlige lovbrudd finner sted. Om så ikke skjer, nå som bevisene her er presentert og gjennomgått av oppegående polititjenestemenn som jevnlig trafikerer Nyhetsspeilet fremstår et grelt landskap: Lov og rett er i praksis opphevet i Norge. Rettsapparatet har ikke lenger som hovedoppgave å avdekke alle forbrytelser og få stilt alle kriminelle for retten der det foreligger bevis for kriminelle handlinger.  Rettsvesenet under Tor-Aksel Busch er i seg selv blitt en kriminell ”mafia-organisasjon”, der makt gir ”rett”, beviser skaltes og valtes med, alvorlige tiltaler henlegges av ”politiske” årsaker, beviser forfalskes av rettsvesenet, lovbestemmelser voldtas og justismord benyttes som middel for å skjule de virkelige skyldige.  I offentlige organisasjoner er det ledelsen som foreskriver hva som skal utføres på de lavere nivåer. I praksis innebærer det at i årenes løp har mange tjenestemenn i det norske rettsapparatet, for eksempel politijurister og politietterforskere blitt pålagt å bryte loven, ved å se bort i fra bevismateriale (f.eks. de mange ulike vitnemålene om flere skyttere som ”forsvant” ut av 22. juli-saken) og andre former for tjenesteforsømmelse, som å utferdige tiltale uten foreliggende bevis, som i Orderud-saken.  Offentlige saksbehandlere som pga. instrukser fra Busch er kommet i ”en skvis” har risikert problemer med posisjon, lønn og karriere, dersom de har forsøkt å overprøve lovstridige instrukser fra ”riksmafioso Busch” utifra et profesjonelt og integritetsmessig ønske omå følge lovens ordlyd og etablert forvaltningspraksis i sitt arbeid. Med en mafioso som toppleder er hele rettsapparatet under Busch forvandlet til en Cosa Nostra, en mafia. Et motto som har sirkulerte blant jurister som beskriver dette lyder omtrent som ”Det er bare en vogn for jurister som ønsker å gjøre karriere i rettsapparatet, og for å forbli på den er det bare å glemme lovers intensjoner og etablerte standarder for forsvarlig saksbehandling. Utfør instrukser som kommer fra toppen og glem alle andre hensyn.” Riks-mafioso Tor-Aksel Busch har hersket og herjet i det norske rettsapparatet i nærmere 30 år. Kan det pågå stort lenger nå...?

    Riksadvokatens kriminelle rulleblad i de alvorlige sakene som her er presentert har karakter av en mafioso med gode kontakter innenfor og utenfor statsapparatet; der Cosa Nostra som det heter på mafiaspråket; vårt eget anliggende legges til grunn for hvordan saker kan manipuleres for å fremprovosere ønsket utfall for noen. Det kan ikke legges til grunn at Busch grovt misbruker sitt embete og voldtar sedvanlig rettspraksis pga. egeninteresse. Det er naturlig å anta at instruksjonene som Busch har fulgt igjen og igjen om hvordan saker skal håndteres «for ønsket utfall» kommer fra usynlige bakmenn, som kan defineres som skjult makt.
    Det faktum at Tor-Aksel Busch ikke forlengst er blitt fjernet fra sitt embete for alle brudd på norsk lov og rett og de enkleste hevdvunne rettsprinsipper (ex. en riksadvokat lyver ikke. Punktum.) er en indikasjon på at noen av hans bakmenn befinner seg innenfor statsapparatet, eller i posisjon til å overstyre deler av statsapparatet.
    Et spørsmål som springer ut av krim-gåten som presenteres i denne artikkelen er:
    Hvem er retts-Norges mafioso nr. 1, Tor-Aksel Busch sine bakmenn…?

     

    Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

    Hvor godt likte du artikkelen?
    Topp
    80%
    Opplysende
    13%
    Inne på noe
    2%
    Usikker
    0%
    Dårlig
    4%
    Om forfatter
    Hans Gaarder
    Hans K. Gaarder er utdannet siviløkonom og svært tverrfaglig av legning og mest interessert i det som ikke har med økonomi å gjøre.Hans har arbeidet i mange år med etterforskning i det offentlige og med fri og uavhengig forskning i privat regi. Er frontlinjeforsker på skjulte maktstrukturer, utenomjordisk liv og helse (Teoretisk Fysiologi og vaksiner).

    54
    Kommentarer

    avatar
    50 Comment threads
    4 Thread replies
    0 Followers
     
    Most reacted comment
    Hottest comment thread
    24 Comment authors
    Russia TodayHans GaarderKolbjørn AlstadBard FosseJostein Bjørkmoe Recent comment authors
    Nyeste Eldste
    Overvaaker
    Abonnent
    Overvaaker

    Spenstig artikkel… Meget bra og viktig å få frem hva denne mannen står for. Dekke over drap og massemord, men fortsatt fri på gaten. For et land.

    En av mange viktige artikler i samtiden og for fremtiden. Stor respekt til forfatteren for atter en glimrende arbeide.

    Overvaaker
    Abonnent
    Overvaaker

    Glimrende artikkel. Viktig å se hvem denne Bush er og hva han står for. Rart å tenke på at vi har slike gående frie på gaten i 2013 og «informasjonsalderen».

    Glimrende arbeide:-) Stå på. To tomler opp for deg.

    lagresom
    Abonnent
    lagresom
    lagresom
    Abonnent
    lagresom
    lagresom
    Abonnent
    MAJA
    Abonnent

    Kjempebra og gjennomarbeidet artikkel , har delt den på adskillige grupper på facebook og ser at den blir delt av utallige .

    Apoteose
    Abonnent
    Apoteose

    Nrk.no 16. mai, 2012, fra artikkelen «Vil hemmeligholde Breiviks barndom»:

    «Under rettsmøtet onsdag ble det klart at fylkesmannen i Oslo har opphevet taushetsplikten for barnepsykiater Per Olav Næss som observerte Anders Behring Breivik som barn.

    Men fylkesmannen gir sin tillatelse til at Næss kan vitne kun under forutsetning av at vitnemålet skjer bak lukkede dører.»

    Riksadvokat Tor-Aksel Busch intervjues etter å ha hørt Malt i retten 8. juni, 2012:

    Nrks Peter Svaar sier: «Så ble altså barnepsykiateren som vurderte Breivik og moren i 1983 allikevel ikke ønsket ført som vitne av retten i dag. Hva tenker du om det?»

    Busch: «Det tror jeg var en riktig avgjørelse. Jeg har stor forståelse for at de kom til denne konklusjonen, og det var det som også aktoratet forventet, at det ville gå den veien.»

    Svaar: «Men kan ikke det være vesentlig, særlig nå som vi skal høre Torgersen forklare seg. Det kan være helt vesentlige opplysninger om hans oppvekst som går direkte inn i diagnostikken?»

    Busch: «Det er ikke spørsmål bare om hva som er vesentlig, det er spørsmål om rekkevidden av taushetsplikten som styrer dette.»

    Men var ikke taushetsplikten allerede opphevet 16. mai da Busch ble intervjuet 8. juni?

    Dr. Sunn Fornuft
    Abonnent
    Dr. Sunn Fornuft

    Fantastisk god journalistarbeid – bare så synd ikke flere får sett hva som foregår i «verdens beste land» ….

    knut bye
    Abonnent
    knut bye

    Enig med deg, Gaarder er kjempeflink.
    Skal tro hvorfor vi nordmenn har blitt til de grader hjernevaska?
    I åpne diktatur-stater og i de «land vi ikke liker å sammenligne oss med» veit i alle fall innbyggerne hva som foregår.(Eller gjør de ikke?)
    Det er ikke mange nok som veit hva som foregår enda, men det er sikkert et mangedobbelt antall i forhold til for bare ett år siden.
    Så trenden er god. Og husk «Den Hundrede Apekatt». Når bevisstheten stiger, og flere og flere åpner opp, kommer det etterhvert til et kritisk punkt, der bevisstheten som ved et trylleslag spres for alle vinder.

    Seitasis
    Abonnent
    Seitasis

    Hva med de «offentlige opplyste» , kommer de til å støtte deg? eller gir de fanden. Selv tror jeg ikke de er satan dyrkere alle de du nevner, men feilinformert i større og mindre grad.

    Seitasis
    Abonnent
    Seitasis

    Hvis sant,det du skriver, vil det gå utover nordmenns karma mange år fremover?

    Seitasis
    Abonnent
    Seitasis

    De påstandene du kommer med, kan sikkert underbygges med flere megabytes som du ikke har nevnt, men det er vel for fremtidige historie forskere eller.

    Seitasis
    Abonnent
    Seitasis

    Artikkelens innhold kvalifiserer til å bli stående, siden «konspirasjon» og de kontra konspirasjon , må argumentere mot denne artikkelen for å bli troverdige.

    ajax
    Abonnent
    ajax

    Har ikke lest hele artikkelen enda men skal,- men jeg vil oppfordre leserne til å tenke over landegrensene i slike sammenhenger. Leste nettopp boken til Hannes Råstam om «seriemorderen» Thomas Quick. http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8203293239 Vi har et felles problem her i Norden, og det er nemlig at slike rettsfarser har pågått og fortsetter helt til vi får ryddet rent bord hos politi og justis, inkludert politikerne og pressekorps. Noen mener faktisk at forfatteren av denne boken ble myrdet. http://www.whitetv.se/mind-control-mk-ultra/250-blev-idolen-hannes-rastam-moerdad.html En gripende fortelling fra retts-Norge og retts-Sverige som tar frem navn, idiotiske etterforskningsmetoder, korrupsjon, manipulering av minne i psykiatri og det hele. Og faktisk navngir sakens «Svarte-Per». Tviler på at det kommer noe liknende ut av Scandinavian Star etterforskningen.

    Seitasis
    Abonnent
    Seitasis

    «Estonia» gikk ned i Østersjøen natten 28. september 1994. 858 mennesker omkom» har selv tjent noen millioner på denne ulykken, uten å vite scenen, men idag er det nok bilder til ¨å gjøre meg kvalm.

    lagresom
    Abonnent
    lagresom

    Også Breivik har nevnt Serbia i 1999 som det avgjørende argument for de handlinger han foretok seg… Rettere sagt, NATO sin bombing..

    En mann med åpenbar agenda
    Abonnent

    God artikkel, Hans.

    Minner også om det såkalte 180-sporet i Orderudsaken, som i ettertid viste seg å være en fabrikasjon av aktoratet.

    http://www.rb.no/Innenriks/article3353611.ece

    Balle Clorin
    Anonym
    Balle Clorin

    Fin artikkel.

    Som supplement kan også nevnes de saker han har motarbeidet gjenopptakelse, som Fredrik Fasting Torgerser og Fritz Moen.

    http://norske-justismord-saker.origo.no/?ref=checkpoint

    IdarHaugen
    Abonnent
    IdarHaugen

    Hvordan gikk det med anmeldelsen av den norske regjeringen?
    Fikk man svar, eller ble saken henlagt?

    Ingunn Sigurdsdatter
    Skribent

    Takknemlig for jobben du gjør Hans, og for nok en superbra artikkel som skaper en nødvendig og troverdig overbygning for et helhetlig perspektiv. Jeg leser masse these days om advokatstanden, om det private Bar Association, og om hvordan jus er det verktøyet som har blitt brukt for å manipulere fram en verden etter Tavistock & co’s design. Mitt inntrykk er at domstolene/rettssystemene fungerer etter ordre fra banker, som i sin tur opererer under regenter/ regjeringer (Committee of 300). Den researchen du har gjort her viser modus operandi i praksis, og tracker historien til det aller øverste nivået i retts»pleien» på en utrolig etterrettelig og bra måte. Hvis folk kunne ta inn over seg det du her viser med eksempler/referanser, ville kanskje sannheten om landet vårt sive inn, litt etter litt.