Du leser nå
Rothschild-patriarken og Weishaupts Illuminati

11 minutter lesetid



Rothschild-patriarken og Weishaupts Illuminati

Rothschild-patriarken Mayer Amschel og hans hustru Gutle hadde en beskjeden begynnelse i Frankfurter Judengasse, den jødiske ghettoen i Frankfurt. Forretningen med det røde skiltet i første etasje; familien med hustru og ti barn i en leilighet i andre etasje.

Rothschild-patriarken Mayer Amschel (1744-1812), hans hustru og ti barn hadde en svært beskjeden begynnelse i den jødiske ghettoen i Frankfurt am Main, Tyskland. I de ni årene Adam Weishaupts hemmelige orden Illuminati eksisterte (1776-1785), var Mayer Amschel en betydningsløs person som arbeidet for å fø sin stadig voksende familie. Ingen gode kilder knytter Rothschild til Illuminati-ordenen.

Mayer Amschel Bauer etablerer seg

Mayer Amschel Bauer (1744-1812), som senere tok navnet Rothschild, ble født den 23. februar 1744 i det som da var Tysklands største jødiske ghetto, Frankfurter Judengasse. Faren, Moses Amschel Bauer (ca. 1710-1755), var pengeveksler og handelsmann i silkeklær. Moren het Schönche, og døde i 1756 da Mayer Amschel var 12 år gammel. De levde trangt og kummerlig. Mayer Amschel begynte som lærling i en bank eid av Jakob Wolf Oppenheim i Hamburg. Mayer Amschel var flink og ble snart en juniorpartner. Etter farens død vendte han tilbake til Frankfurt i 1763, og tok over farens forretning.

 

Mayer Amschel utvidet forrretningsvirksomheten ved å kjøpe og selge sjeldne mynter. Dette bragte ham i kontakt med flere aristokrater. En av dem var kronkurfyrste Wilhelm I av Hanau (1743-1821). I 1769 fikk Mayer Amschel tillatelse til å henge et skilt foran sin forretning som deklarerte hans tilknytning til kronkurfyrsten:

“M. A. Rothschild, utvalgt som hoffleverandør til hans høyhet, kronkurfyrste Wilhelm av Hanau”.

 

Akkurat når Mayer Amschel skiftet etternavn fra Bauer til Rothschild (”Det røde skilt”), etter det røde navne­skiltet som hang utenfor forretningen hans, er ukjent. Den 29. august 1770 giftet han seg med Gutlé Schnapper (1753-1849). De fikk ti barn som vokste opp, fem sønner og fem døtre.

 

Adam Weishaupt og Illuminati-ordenen

Den 1. mai 1776 stiftet Adam Weishaupt (1748-1830) sammen med fire andre ordenen Illuminati (”De opplyste”). Weishaupt var på dette tidspunktet bare 28 år gammel. Han var da verken mektig eller berømt, moden eller erfaren. Weishaupt hadde vokst opp i det sterkt romersk-katolske Bavaria (nåværende sydtyske delstat Bayern), der jesuittene dominerte under­visningen. Weishaupt var en bitter motstander av jesuittene og katolisismen, som han mente representerte intellektuell stagnasjon. Han ble jusprofessor ved universitetet i Ingol­stadt i 1772, 25 år gammel.

 

Weishaupt hadde store visjoner og ambisjoner om å bidra til å løfte menneskeheten opp fra et religiøst-katolsk verdensbilde til et logisk-rasjonelt verdensbilde. Han mente at tiden var moden for å forlate religionenes æra. Han ville også erstatte alle nasjoner med én verdens­regjering. Weishaupt var ingen ateist, for han var inspirert av Pythagoras (ca. 580-500 f.Kr.) og de greske mysterietradisjonene. Illuminati-ordenen var muligens et forsøk på å danne en moderne versjon av Pythagoras’ visdomsskole. Illuminati var dog en virkelig konspira­sjon, for Weishaupt var av den korrekte oppfatning at i samtidens kulturelle rom ville bare en hemmelig orden som infiltrerte samfunnet på alle nivåer kunne ha håp om å oppnå den ønskede effekt.

 

Adam Weishaupt

Adam Weishaupt

 

De fire første årene fikk Illuminatis fem medlemmer gjort lite annet enn å krangle med hver­andre. I disse årene tiltrakk de seg maksimalt 60 studenter. Vendepunktet kom i juli 1780 da den 28 år gamle baron Adolf Franz Friedrich Knigge (1752-1796) ble medlem og fikk tillatelse til å restrukturere ordenen. Knigge hadde et stort sosialt nettverk og var meget innflytelses­rik. Takket være Knigge tiltrakk Illuminati mellom 1500-2000 medlemmer, inklu­dert Johann Wolf­gang von Goethe og mange adelsmenn. Det var imidlertid mye krangling mellom Weishaupt og Knigge. Maktkampen mellom de to resulterte i at Knigge trakk seg fra ordenen i april 1784.

 

I april 1784, mars 1785 og august 1787 utstedet kurfyrste Karl Theodor (1724-1799) tre offentlige kunngjøringer. Den første kunngjøringen forbød alle hemmelige selskaper som han personlig ikke hadde gitt tillatelse til. De to siste kunngjøringene forbød spesifikt Illuminati-ordenen. Den tredje kunngjøringen truet med forvisning fra hertugdømmet, og i verste fall døds­straff. Weishaupt rømte i 1785 til hertugdømmet Gotha. Da politiet i oktober 1786 i hytten til Xavier Zwack fant store deler av arkivet til Illuminati, samt mange objekter som hadde blitt brukt under deres innvielses­ritualer, var det definitivt slutt på Illuminati som en orden.

 

Det store spørsmålet er om Illuminati virkelig ble oppløst rundt 1785, eller bare gikk under jorden og dukket opp igjen i nye former. Verkene til den meget distingverte og talent­fulle professor i naturfilosofi John Robison (1797) og den franske jesuitten Augustin Barruel (1798) gjorde et sterkt inntrykk på borgerstanden. Begge hevdet at Illuminati bare hadde gått under jorden, og at den sammen med andre hemmelige selskaper sto bak den franske revolu­sjon (1789-1799).

 

Det beste engelsk­språklige argumentet for at Illuminati virkelig opphørte, finner vi i kapittel 3 (online) i den akademiske avhandlingen til Vernon Stauffer (1875-1925), The Bavarian Illuminati in America (1918). Stauffer baserer seg i hovedsak på en annen akademisk meget grundig bok, René Le Forestiers Les Illuminés de Bavière et la Franc-Maçonnerie allemande (Paris 1915; 729 sider). Stauffer etterlater ingen tvil i leserens sinn om at Illuminati virkelig opphørte i 1785. Stauffer gir også en analyse av bøkene til Robison (1797) og Barruel (1798). Vi nøyer oss her med følgende setning:

 

”Den langt viktigere påstand at Illuminati skulle være instrumentell i å starte den franske revolusjon viser manglende historisk perspektiv som enten utelater eller tåkelegger betyd­ningen av de økonomiske, sosiale, politiske og religiøse årsaker – håndgripelige og util­slørte, dog komplekse – som gjorde revolusjonen uunngåelig.”

 

I de ni årene da Illuminati eksisterte, 1776 – 1785, var Mayer Amschel Rothschild en betydningsløs person som arbeidet for å fø sin stadig voksende familie. I disse årene fikk han sitt fjerde, femte og sjette barn; det eldste barnet var i 1785 bare 14 år gammelt. I disse årene hadde han ingen grunn til å tro at han skulle bli opphav til noe som helst stort. Det er derfor vanskelig å se noen forbindelse mellom ham og Illuminati.

 

Noen av visjonene til Weishaupts Illuminati ble senere implementert i andre ideologiske beveg­elsers visjoner. Det betyr ikke at disse senere ideologiske bevegelser var en videreføring av Illuminati.

 

1785-1797: Mayer Amschel blir en av byens rikeste jøder

I 1785 døde faren til kronkurfyrste Wilhelm I (1743-1821). Wilhelm I skiftet da navn og tittel til Wilhelm IX, kurfyrste av Hesse-Kassel. Han arvet en av Europas største formuer. Han hadde mange elskerinner, med hvilke han fikk over tyve barn. En porsjon av hans nye formue kom Mayer Amschel og hans fem sønner til å nyte godt av, men det var på først fra 1801 og utover. I 1797 hadde Mayer Amschel på egen hånd klart å bli en av de rikeste jøder i Frank­furt, med en formue tilsvarende ca. 10.000 pund (Ferguson, 1998).

Wilhelm IX, kurfyrste av Hesse-Kassel

Wilhelm IX, kurfyrste av Hesse-Kassel

 

1798: Mayer Amschel sender sin sønn Nathan til England

I 1798 sendte Mayer Amschel sin tredje sønn Nathan (1777-1836) til England. I 1798 hadde Mayer Amschel og Gutle fått sine fem sønner og fem døtre; den yngste var sønnen Jacob Mayer som ble født i 1792. Mayer Amschels ”mesterplan” var å la de fem sønnene etablere en bank i hvert sitt europeiske finanssenter, og gjennom samarbeid skulle de være de første som utviklet en internasjonal banktjeneste. De fem døtrene skulle holdes helt utenfor familiens forretninger, de hadde kun gifteverdi. Denne mester­planen kom ikke ferdig uthugd i sten over natten, den materialiserte seg gradvis men sikkert i de 14 årene Mayer Amschel hadde igjen å leve frem til 1812.

 

Nathan ble først sendt til Manchester (England) der han etablerte en forretning som ekspor­terte tekstiler til kontinentet. Etter å ha rundlurt byens handelsmenn rømte han fra Manchester og dukket opp i London i 1805. Her begynte han umiddelbart med bank­virksomhet og finans­transaksjoner, og etablerte Rothschild-dynastiets engelske gren (Wiki: Rothschild banking family of England).

 

I 1806 under Napoleonskrigene (1803-1815) måtte kurfyrste Wilhelm IX skjule sin enorme formue, og spurte da sin finansrådgiver Mayer Amschel om hjelp. Amschel lovet å beskytte en del av formuen hans, men de pengene han mottok sendte han straks videre til Nathan i London. The Jewish Encyclopedia (1905, 1909), bind X, s. 499, forteller:

 

“I en senere sammenheng ble han [Mayer Amschel] representant for Wilhelm IX, kurfyrste av Hesse-Kassel, som ved sin fars død arvet en av Europas største formuer (estimert til $40.000.000), som hovedsakelig var skaffet til veie gjennom utlån av tropper til den britiske regjeringen for å stoppe revolusjonen i USA…

Etter slaget i juni 1806 flyktet kurfyrsten til Danmark, og etterlot seg 600.000 pund (verdt ca. $3.000.000) til Mayer Rothschild for at han skulle beskytte dem. Ifølge legenden ble disse pengene holdt skjult i vintønner og unngikk slik å bli funnet da Napoleons soldater letet etter dem da de kom til Frankfurt. Ifølge legenden ble pengene returnert til kurfyrsten da han kom tilbake. De faktiske forholdene er mindre romantiske og mer forretnings­aktige.”

 

Faktum er at Wilhelm IX aldri fikk igjen disse pengene. Da han kom tilbake i 1813 etter land­flyktighet i Danmark, hadde Mayer Amschel vært død et års tid. Det var med denne formuen på 600.000 pund, som Nathan i London på fantastisk vis greide å fordoble 2.500 ganger i løpet av fem år, at Rothschild-familiens finansielle eventyr og erobring av Europa begynte.

 

Da Sir Francis Baring og Abraham Goldsmid døde i 1810, sto Nathan tilbake som den største bankieren i England. Noen år tidligere hadde han giftet seg med Hannah Barent Cohen (1783–1850); sammen fikk de syv barn. Nathan etablerte i 1811 familiebanken N  M Rothschild & Sons, som idag 200 år senere har mange av verdens mest attraktive klienter. Fra Wiki-artikkelen N M Rothschild & Sons:

 

“Den [banken] ble grunnlagt i City of London i 1811 og er nå et globalt selskap med kontorer i over 40 land. Selskapet er finansiell rådgiver for noen av verdens viktigste selskaper, største regjeringer og rikeste familier…

 

Ifølge historiker og professor ved Harvard University Niall Ferguson, ”N M Rothschild var gjennom det meste av 1800-tallet del av verdens største bank som dominerte det inter­nasjonale obligasjonsmarkedet. For en tilsvarende gigant i dag må man forestille seg en fusjon mellom Merrill Lynch, Morgan Stanley, J P Morgan og trolig også Goldman Sachs – samt, kanskje, the International Monetary Fund, gitt Rothschild’enes rolle på 1800-tallet i å stabilisere finansene til de mange regjeringer…”

 

1812: Mayer Amschel dør

1812: Mayer Amschel dør

Mayer Amschel døde fredelig og lykkelig den 19. september 1812. I sitt testamente hadde han skrevet ned de lover og regler som familien skulle følge for å erobre verden finansielt. Alle nøkkelposisjoner i deres forretnings­foretagender skulle bare gis til familiemedlemmer. Familien skulle praktisere endogami (inngifte), hvilket i praksis gikk ut på at sønnene skulle gifte seg med sine kusiner og tremenninger. Formålet med dette var å bevare familieformuen. Eldste sønn av eldste sønn skulle være dynastiets overhode, men unntak kunne gjøres hvis flertallet i familien var enige om det. Dette var umiddelbart tilfelle, da Nathan ble valgt som det nye overhodet. Det ble også spesifisert at familiens formue og verdier aldri skulle offentliggjøres.

 

Mayer Amschel Rothschilds gravsten

Mayer Amschel Rothschilds gravsten

 

Tidsskriftet Forbes rangerte Mayer Amschel i 2005 som nr. 7 på listen over ”Tidenes tyve mest innflytelsesrike forretningsmenn”. De beskrev ham som grunn­leggeren av inter­nasjonal finans.

 

Jacob Mayer Rothschild, den yngste av de fem sønnene, dro i 1812 til Paris og etablerte seg der. Hans navn Jacob ble oversatt til James. Han ble grunnleggeren av Rothschild-dynastiets franske gren (Wiki: Rothschild banking family of France).

 

Kilder og ressurser

Ferguson, Niall (1998): The House of Rothschild: Volume 1: Money’s Prophets: 1798-1848. 648 sider, inkl. 160 sider med noter og bibliografi.

Ferguson er britisk professor ved Harvard University som spesialiserer seg i historie og økonomi. Ifølge Ferguson var det Sir Evelyn Rothschild, styreformann ved N M Rothschild & Sons, som henvendte seg til ham for å få dette verket skrevet i anledning av 200-års jubileét for at Nathan kom til England. Ferguson fikk adgang til deler av Rothschild-arkivet, og han har under skrivingen fått betydelig bistand fra flere Roth­schildere. I dette bindet drukner leseren i detaljer, særlig finansmessige detaljer. I 2003 ga Henry Kissinger forfatteren tilgang til sitt arkiv for å få sin biografi skrevet. Det sier meget…

 

Stauffer, Vernon (1918): The Bavarian Illuminati in America (1918). Chap. 3: The European Order of the Illuminati.

 

Wiki-artikler: Mayer Amschel RothschildAdam WeishauptIlluminati.

 

************************************

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
100%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre

Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken «Åndsvitenskapelige visjoner». I februar 2013 utga han boken «Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk», og i august 2013 kom boken «ET/V-erfaringer 1947-2013». Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

15 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *