Stay behind – Norges skjulte statlige monster-mafia

64.6K visninger
108 minutter lesetid
247

“Et lite monster kan bli et stort monster om det får næring nok og skjønner at det kan leve relativt trygt og ubekymret i utførelsen av sine klandestine aktiviteter.”
– Oddmund Hammerstad, tidl. statssekretær i Forsvarsdept. om STAY BEHIND.

“Fiskeren Kåre Torvholm skrev i et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at han var blitt truet på livet, i likhet med flere, som følge av at han hadde avslørt visse sider av finansieringen til STAY BEHIND.”

Per-Aslak Ertresvåg i ”Sov mitt lille Norge”

kk

 Innholdsoversikt:

  1. Motivert av erfaringen fra siste krig
  2. Med de beste intensjoner

3 Ideen om å etablere Stay Behind nettverk

  1. Det norske Stay Behind etableres

5 De som hadde knyttet kontakter i utlandet under krigen inntok posisjonene

6 Organiseringen av Stay Behind i Norge

7 NATO krevde hemmelig Stay Behind (Gladio) organisasjon for medlemskap!

8 Stay behind i Norge, MI6 og CIA

9 CIA & MI6 i 1950: ”Takk til dere naive fjols, men nå overtar vi!”

10 Styrt utenfra av CIA & MI6 siden 1950

11 Kirsebærspising med sellout (en norsk spesialitet)

12 Forgjeves forsøk på å gjenvinne nasjonal kontroll over Stay behind

13 Var Stay behind sjefen Sven Ollestad Norges første mind kontrollerte leder?

14 CIA-undervisningens klandestine bud

15 Stay behind som kult; losje-rekruttering og mafia-oppfølging

16 Lovbruddene og den selvfølgelige overstyringen av politiet

17 Hjernevask: Fyring av frykten for den ytre fiende

18 Noen realpolitiske fakta om årene etter krigen

19 Etterkrigstidens kalde krig som Illuminati-rigget “Strategy of tension”

20 Jens Chr. Hauge – Stay behind-gudfar i mer enn 30 år

21 Olav Njølstad og Ketil Lund: Hauge-lakeier som ennå går rundt grøten

22 Noen trøstesløse offentlige forsøk på å dybdebore i Stay behinds aktiviteter

23  Stay behind 2: Den skjulte sivile monstermakten

24 Presentasjon av noen sektorer med Stay behind 2 innflytelse

25 ”Organisasjonskart” for Stay behind 2

26 Etterretningsrigget misbruk av psykiatri-systemet i stor skala

27 Stay behind 2 er Illuminatis maktbase for kontroll av Norge

28  Illuminatis modus operandi som er bygget inn i Stay behind

29  Jens Chr. Hauge var Illuminatis mann i Norge

30 Norge har ikke innført EU-direktivet som forbyr Stay behind-virksomhet

31  Thorvald Stoltenberg er kommandant for Stay behind 2

32  Stay behind (Gladio) som terror-organisasjon

33  Stay behind-assistanse som politisk våpen

34  Stay behind gikk ut på dato i 50-årene

35  Norge trenger en grundig Stay behind-oppvask!

 

1 Motivert av erfaringen fra siste krig

Den overraskende tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 tok en hel nasjon på senga. Forsøkene på militær motstand var en farse, kommandosentralen forsvant i det store intet, informasjon var kaotisk, evakueringen av kongefamilien og regjeringsmedlemmer var over hals og hode, og det fantes ikke noe rammeverk for etablering av motstandsgrupper på norsk jord.

Aldri mer 9. April!” var et motto som gav gjenklang i ryggmargen hos mange, særlig nordmenn som var blitt bitt av motstandbasillen. De hadde operert illegalt i det skjulte i Norge under okkupasjonen og tilhørt grupper som Milorg, XU, SOE, Zero, Osvald-gruppen; bak fiendens linjer, de hadde stayed behind enemy lines.

“Those were the days” – Milorg-gutter på skauen. Deltagelse i Illegale motstandsgrupper ble en livsstil for mange under krigen – og etterpå.

Selv etter at krigen var over i 1945 fortsatte mengder av private motstands-enheter sin ”celle-virksomhet”. Å henge sammen med motstandsgjengen fra krigens dager  var for mange blitt en livsstil, en vane som viste seg vond å vende. Flere uttrykte det som at ”de følte en trang til å holde det gående”.

 

2 Med de beste intensjoner

Motstandskjemperne som ønsket å fortsette med å forberede seg på en ny krig også etter at krigen var over (en ny fiende – Sovjet-Unionen dukket raskt opp i øst) var norske patrioter på sin hals, de var uredde og de var vant til å sette seg utover loven  til å innordne seg en kommandostruktur hvor taushet og lydig utføring av ordre var blant deres fremste kvalifikasjoner.

Dette var gode nordmenn med de beste intensjoner – intensjonen om å bidra til at Norge forble fritt og ikke minst selvstendig. Mange av dem ble rekruttert inn i den topphemmelige statlige bastard-organisasjonen Stay Behind.

 

3 Ideen om å etablere Stay Behind nettverk

Den tidligere motstandsmannen Alf Martens Meyer presenterte Stay Behind-konseptet for etterretnings-sjef (e-sjef) Vilhelm Evang høsten 1947:
”Små grupper som er etablert, trent og utrustet i fredstid – klare til innsats bak fiendens linjer hvis landet blir okkupert. Organisasjonen skal være topphemmelig også innenfor Evangs e-organisasjon  og lengst mulig unna politikere, byråkrater og det militære etablissementet. Organisasjonen skal benytte erfaringer fra den illegale virksomheten under krigen og ha en base i utlandet som skal styre organisasjonen fra  utlandet, fortrinnsvis i Storbritannia.

Evang lyttet og tenkte to ting mens AMM snakket. Det ene var at det var en knakende god idé som han kunne virkeliggjøre innenfor sin egen e-organisasjon. Det andre var at ideen neppe kunne ha vært Meyers  egen. Kanhende bedrev Meyer lobbyvirksomhet for sine gamle venner fra krigens dager i OSS/CIA.

Opphavsmannen til Stay Behind nettverk var sannsynligvis Allen Dulles, som var CIA-sjef fra 1950 til 1953 og medlem av monstermakten Malteserordenen.

Allen Dulles, CIA-sjef og godt forankret innenfor mektige hemmelige selskaper, Stay behind-konseptets sannsynlige opphavsmann

Under  krigen hadde Allen Dulles fått idéen om å etablere et Stay Behind-nettverk i fredstid. Organiseringen var inspirert av de illegale motstandsgruppene i Norge, Frankrike og Italia. Det spesielle med Italia var at ”de illegale motstandsgruppene” dreide seg om den etablerte mafiaen, som de allierte inngikk en allianse med før og under invasjonen på Sicilia i 1943.

Malteserordenen er et av verdens aller mektigste ”losje”-selskaper med Jesuitt-ordenen som sin eneste overordnede. Et av jesuittenes mottoer er ”Hensikten helliger middelet”.

Hensikten helliger middelet ble i praksis et av de viktigste prinsippene for Stay behinds virksomhet. Om aktiviteter var ulovlige etter norsk lov i fredstid så ble det neglisjert fordi at ”de ulovlige handlingene tjente et større formål”.

 

4. Det norske Stay Behind etableres

Kapteinløytnant Alf Martens Meyer fra Bergen – Stay behinds første sjef

Alf Martens Meyer ble innbeordret til tjeneste i Forsvarsstaben i april 1948 der E-sjef Vilhelm Evang innsatte ham som sjef for e-avdelingens sjette kontor som fikk ansvaret for oppbyggingen av Stay behind. Det var flere private organisasjoner som fungerte som ”faddere” for Stay behind-organisasjonen, bl.a. Arbeidsgiverforeningen, Libertas, Industriforbundet og Rotary (et underbruk av Illuminati, se).

 

 

Politisk ryggdekning for Stay Behind etableringen

Den 25. oktober 1948 utstedte daværende forsvarsminister og tidligere Milorg-leder Jens Chr. Hauge en PM (”Pro Memorandum” – et statlig direktiv) som gav anvisninger for oppbyggingen av den norske Stay behind-enheten. Dette dokumentet (”fødselsattesten” for Stay behind) har forlengst forsvunnet og er ikke lenger å oppdrive det være seg i  Forsvarsdepartementet eller Riksarkivet. Dokumentets forsvinning var trolig en del av den omfattende strategien for komplett hemmelighold av Stay behind-virksomheten, også i forhold til Norges ansvarlige myndigheter som regjering og storting.

Som en kuriositet kan det nevnes at samme måned som Hauge utstedte sitt PM

E-sjef Vilhelm Evang, som etablerte Stay behind i all hemmelighet i 1948 sammen med Jens Chr. Hauge

for Stay behind, den  12. oktober 1948, ble Bondepartiets leder Nils Trædal, som var en høyt respektert politiker og ”et moralsk fyrtårn”  tatt av dage på klandestint vis. Trædal døde av skadene han pådro seg etter å ha blitt kastet ut av et vindu i en trappeoppgang i bygården han bodde i Oslo.
Det var påfallende at det ikke ble igangsatt vanlig politietterforskning av det mistenkelige dødsfallet, og enda merkeligere var det at Nils Trædals død knapt nok ble omtalt i pressen, til tross for at det dreide seg om en av Norges mest anerkjente politikere. For mer info om omstendighetene rundt Trædals død, se f.eks. her).

 

I juni 1948 godkjente USAs National Security Council (NSC) et direktiv til CIA som ga det politiske signalet for ”covert operations” og hvordan disse skulle finansieres. Begrepet covert operations omfattet også Stay behind. Som i Oslo, så i Washington. Mye tyder på at drapet på Trædal ble utført som en ”covert operation”. Om så var tilfelle – hvem ga ordren og hvem utførte ugjerningen som er blitt dysset ned i det offentlige Norge helt frem til idag?

 

5 De som hadde knyttet kontakter i utlandet under krigen inntok posisjonene

Mange nordmenn hadde vært utenlands under krigen, særlig i USA eller Storbritannia, og hatt  kontakt med etterretningstjenestene til ”Norges allierte”, bl.a. amerikanske OSS (Office of Strategic Services, det senere CIA) og britiske MI6 (Military Intelligence unit number 6).

 

Jens Chr. Hauge til v. og Haakon Lie til h. hadde begge vært i utlandet under krigen (Storbritannia og USA) og spist kirsebær med de store. De inntok med største selvfølgelighet udemokratiske maktposisjoner i Norge etter krigen. Einar Gerhardsen i midten hadde sittet i fangeleir i Tyskland og i Oslo og ble statsminister.

Det kan nevnes at Jens Chr. Hauge som hadde møter med SOE (Special Operations) i London,  APs senere så mektige partisekretær Haakon Lie, Alf Martens Meyer (som ble den første Stay Behind-sjefen) og tidl. Mot Dag medlem Vilhelm Evang (sjef for norsk etterretning etter krigen). Alle hadde vært i utlandet på oppdrag mens Norge var okkupert, med bevisste og ubevisste ønsker om ”å skaffe hjelp til frigjøringen av Norge”.

Nordmennene ble tatt godt imot og mottagelsene hadde som regel to deler, en seriøs møtedel fulgt av et uformelt sosialt samvær etterpå. Det var f. eks. under et slikt sosialt samvær at Jens Chr. Hauge pådro seg sin eneste ”krigsskade”, en brukket arm i forbindelse med en badmintonmatch.

 

6 Organiseringen av Stay Behind i Norge

Det ble opprettet 3 divisjoner innenfor Stay Behind:

A. Rocambole (”Rock”) for sabotasjeoppdrag og geriljakrigføring
B. Lindus for etterretning og overvåking av nordmenn
C. Blue Mix for evakuering til England av VIPer (kongehus og regjering osv.)

Innenfor hver divisjon ble det organisert grupper på 3 agenter som var underlagt en kommanderende offiser. Det var viktig at de tre ikke kjente hverandres identiteter. Kommunikasjonen mellom de tre skjedde på speiderguttvis, bl.a. ved bruk av såkalte ”døde postkasser” som meldinger internt i gruppen ble utvekslet gjennom.

Det opprinnelige Stay behind

Agenter ble fortrinnsvis rekruttert blant patriotiske nordmenn med erfaring fra illegalt motstandsarbeid under krigen. Oppslutningen var bred – det var visstnok ingen som sa nei av de som ble spurt om de ville være med.

Finansiering av arbeidet ble i oppstartsfasen skaffet til veie bl.a. gjennom Industriforbundet og Arbeidsgiverforeningen. Dette ble starten på det offentlige Norges første ”sorte budsjett”.

 

Rock/ROC

Rock (ROC) håndterte materiell som ble utplassert i kamuflerte depoter (kjent som ”dumper”) ute i den frie natur. Dette omfattet bl.a. håndvåpen, maskingeværer, ammunisjon, rekylfrie kanoner,  plastisk sprengstoff (PE2, PE3, HMX), ryggsekker med klær og div. utstyr, narkotika til medisinsk bruk (amfetamin, valium, vival) m.v.

Lindus
En viktig erfaring fra krigen var å vite hvem man kunne stole på og hvem som kunne tenkes å svikte gode nordmenn, eller som allerede samarbeidet med fienden i det skjulte.

Basert på ryggradsrefleksen at ”dette skal ikke få gjenta seg” ble det igangsatt massiv ulovlig overvåking av gode nordmenn i regi av Stay behind (som naturligvis Arbeiderpartiet og Jens Chr. Hauge hadde politisk fordel av).

Primært skulle personer med ”kommunist-sympatier” registreres, men dette skled raskt ut til å omfatte noen og enhver som kunne ha sterke meninger på enkelte områder. NATO-motstandere var en annen viktig gruppe for overvåking og registrering. Ifølge organisasjonsteorien er den viktigste målsetting for en organisasjon (i dette tilfelle NATO og Stay behind) å sørge for sin egen overlevelse. NATO-motstandere ble følgelig definert som ”trusler mot vestlig frihet og sikkerhet” og behandlet deretter av Stay behind…

I 1950-årene ble amerikanere massivt overvåket av CIA, russere av KGB, øst-tyskere av Stasi og nordmenn av Stay behind. Litt rart at vi har hørt så mye om hvor ille overvåkingen var i landene i øst, og hvor lite som er blitt kjent om hvor ille det var (er?) her i Norge.

Blue Mix
Blue Mix var selve kroneksemplet på hvordan Stay behind forberedte seg på siste krig – en uvane som har vart helt frem til idag.

Kongehus og regjering skulle raskt bringes i sikkerhet til Storbritannia (en vennligsinnet nasjon som naturligvis ikke var blitt okkupert og som naturligvis ikke var tilbøyelig til å bruke Norge som en brikke i et større spill) osv.

 

7 NATO krevde hemmelig Stay Behind (Gladio) organisasjon for medlemskap

Våren 1949 ble det vedtatt at Norge skulle søke om NATO-medlemskap. Det fant ikke sted noen debatt eller avstemning i Stortinget om dette. Et vedtak fra Arbeiderpartiets styrende organer ble ansett som tilstrekkelig.  Forsvarsminister Hauge var en sterk NATO-tilhenger mens statsminister Gerhardsen var i sterk tvil.

Det faktum at norsk NATO-deltagelse strider mot § 25 i Norges grunnlov var trivielt for juristen Hauge, som gjennom krigen hadde ledet motstandsorganisasjonen Milorg, som bedrev lovstridige aktiviteter slik det var definert av det nazistiske okkupasjons-regimet. Utføring av illegal virksomhet i fredstid viste  seg å falle vel så lett for Stay behind-gudfaren Hauge, ikke minst fordi det kunne utføres fra statens egen makt-plattform.

Allerede fra starten inneholdt NATO-traktaten en hemmelig bestemmelse om at ethvert søkerland – for å kunne bli NATO-medlem – måtte ha på plass et klandestint nettverk som skulle være parat til å eliminere kommunistceller i eget land. Et slikt hemmelig Stay behind-nettverk (som også gikk under betegnelsen Gladio) skulle kontrolleres av etterretningen.

Okkupasjonsberedskap er militærfaglig sett en del av forsvaret, og skulle strengt tatt ha blitt plassert under forsvarsstaben, hemmelig eller ikke hemmelig. Dette skjedde ikke.

At Stay behind istedet ble plassert under etterretningen var en tidlig indikasjon på at Stay behind-frøet ble planlagt plantet som en spire til misbruk i økende skala.

Stay behind har hele tiden vært en trojansk hest, som offisielt har dreid seg om okkupasjonsberedskap (et militært våpen – beregnet på selvforsvar av eget land), men som reelt hadde som målsetting å fungere som hemmelig politi med kommunist-undertrykking som oppgave (et politisk våpen – beregnet på å hemme demokratiet). Men det stoppet ikke med det.

Ifølge NATOs hemmelige anti-kommunist protokoller måtte de hemmelige tjenestene i NATOs medlemsland arbeide for å hindre kommunistpartier i å komme til makten i Vest-Europa. Protokollene forlangte at medlemslandene måtte garantere tilhørighet til vest-blokken med alle midler.

”Operasjon Gladio” brukes som uformell betegnelse på alle Stay-behind organisasjonene, som noen ganger kalles ”super-NATO”.

 

I 1951 etablerte NATO en ”Clandestine Planning Committee” (CPC) som ble bestyrt av NATO-hovedkvarteret SHAPE (Supreme Headquarters Allied Powers Europe).

NATO har lenge arrangert årlige topphemmelige konferanser om ”uortodoks krigføring”, som omfatter både Stay behind og diverse dirty tricks.

Mark Wyatt, som bygget opp Gladio i Italia, sa at organisasjonen ble utformet etter ønsker fra CIA og NATO.


8 Stay behind Norge, MI6 og CIA

Både forsvarsminister Jens Chr. Hauge og Stay Behind-sjef Alf Martens Meyer ønsket britisk og amerikansk medvirkning til utviklingen av det norske Stay Behind-nettverket.

I 1948 (eller 1949) oppsøkte Alf Martens Meyer William Shanks, MI6s hovedagent i Norge. Bill Shanks fikk en redegjørelse om det nyetablerte Stay Behind i Norge (den notoriske hemmelighetskremmeren Martens Meyer viste et flash av uvant tillitsfull åpenhet – i møtet med en utlending) som han ønsket kommunisert videre til høyeste hold i London. Shanks ble imponert over hva som var igangsatt i Norge, og  han likte å bli informert, trolig noe overrasket over en slik åpenhet i den lukkede spionverdenen.

  • Hvorfor informerer dere oss? spurte Shanks.
  • Fordi vi vil ha hjelp, svarte Martens Meyer.

  • Martens Meyer hadde et tilsvarende møte med CIAs hovedagenter ved USAs Oslo-ambassade, Joe Burke og Phil Potter hvor han med samme åpenhet la ut om sitt topphemmelige prosjekt. Han sa at Stay Behind avd. Norge ønsket amerikansk assistanse.

    Blind tillit til etterretningen til ”Norges viktigste allierte” USA og Storbritannia var et viktig kjennetegn på snøblinde nordmenn i offentlige topposisjoner. Denne kombinasjonen av uvitenhet og naivitet har vært en rød tråd for nordmenn i viktige posisjoner gjennom Norges etterkrigshistorie frem til idag.

    De indre gemakkene til såvel CIA som MI6 kan skrelles lik en løk som rommer lag på lag med klandestine organisasjoner og losjer, hinsides enkeltnasjoners interesser. MI6 har f.eks. alltid vært et frimurerreir, med de høyeste frimurergradene i de høyeste posisjonene. CIA på sin side har tradisjonelt vært under kontroll av Malteserordenen. Secret societies matcher secret services som hånd i hanske.

    Essensen i dette, som det ser ut til at få om noen norske politikere ennå har innsett, er at britisk og amerikansk etterretning ikke har britiske og amerikanske interesser som sine primære anliggender. Vestlig etterretning har lenge vært kapret og styrt av ”losje”-interesser som internasjonalt frimureri (Scottish Rite og York Rite), Malteserordenen og Illuminati. Sistnevnte er overordnet de to førstnevnte mens store deler av Illuminati-imperiet er kontrollert av jesuittordenen.

    Da MI6-offiseren Kim Philby i 1963 hoppet av til Sovjet-Unionen (!) og ble avslørt som KGB-agent gikk det sjokkbølger gjennom det norske Stay behind-miljøet, noe som bl.a. er beskrevet slik:
    Alf Martens Meyer var overbevist om at Kim Philby som hoppet av til Sovjet i 1963, var orientert om det norske Stay behind-nettet, selv om han ikke kjente de vesentlige detaljene, agentenes identitet og utløsningsmekanismene. Martens Meyer priste seg lykkelig over at han og Evang hadde nektet de allierte den typen informasjon.”[1]

    Det norske og naive Martens Meyer neppe forestilte seg var at KGB/MI6-agent Kim Philby faktisk var medlem av Malteserordenen.

    9 CIA & MI6: ”Takk til dere, men nå overtar vi!”

    I november 1950 fant en selsom seanse sted i MI6 sitt hovedkvarter i Whitehall i London. 28 deltagere var samlet til klandestin konferanse på høyt nivå i utsøkte lokaler; 7 briter, 14 amerikanere og 7 nordmenn. Amerikanerne og britene var ”vertskap” mens nordmennene var gjestene. Den norske delegasjonen besto av E-sjef Evang og 6 Stay Behind-medarbeidere, anført av sjefen Alf Martens Meyer, mannen som så tillitsfullt og stolt hadde betrodd sine dyrebare hemmeligheter om sin egen ”Stay Behind-baby” til CIA & MI6 få år før.

    MI6-bygningen i Whitehall i London

    Invitasjonen til møtet var adressert til e-sjefen Evang, som hadde oppfattet det som en innkalling til overlegninger med sine ”seniorpartnere” i vestlig etterretning.

    MI6 var bl.a. representert ved Keith Liversidge, som hadde vært MI6-agent i Oslo og var leder for The Norwegian Desk hos MI6 i London. For CIA deltok bl.a. Louis C. Sheerer, som var sjef for CIAs Western Europe Division Scandinavian Branch.

    Møtelederen var en høyere offiser i SIS (Secret Intelligence Services, som MI6 er en del av) som innledet med å male kommunist-spøkelset på veggen med bred pensel: Jugoslavia og Albania ble innlemmet i Kremls imperium, de facto feil, litt ekstra umerkelig propagandabensin på bålet. Han fortsatte med å fremholde at ”den kommunistiske bevegelsen blomstrer i de vesteuropeiske landene,  hvor de infiltrerer viktige samfunnsmessige funksjoner, fagbevegelsen og organisasjonslivet og organiserer femtekolonnevirksomhet.”

    Skrekkscenarioet ble rundet av med møtelederens konkrete utpeking av fryktens mål, som naturligvis var landet gjestene kom fra:
    De frie landene i Vest-Europa – særlig de som er med i NATO – må forberede seg på det verste. Særlig Norge kan bli Moskvas neste bytte.

    Fortsettelsen fikk de tilstedeværende nordmennene til nesten å falle av stolen:
    ”Derfor er etablering av et norsk Stay behind-nettverk temaet som CIA og SIS/MI6 ønsker å drøfte med nordmennene.”

    Hvordan i huleste var det mulig å late som at Norge ikke allerede hadde sitt eget Stay behind-nett, og at dette var noe CIA og MI6 ikke var klar over?! E-sjef Evang reiste seg og meddelte at et norsk Stay Behind-nett allerede var på plass, noe som tilsynelatende overrasket britene og amerikanerne rundt bordet.

    CIA & MI6 responderte deretter med å si at de ikke ønsket å opprette Stay behind i Norge, men at de ønsket å oppgradere det som allerede fantes. SIS-offiseren sa til nordmennene: ”Mine herrer, vi mener å vite at dere står øverst på listen til herrene i Kreml. Dere har egen erfaring fra krigens dager og vi har erfaring fra illegalt samarbeid oss imellom. Vi vil prioritere dere. Vi er beredt til å gjøre en avtale for alt dere måtte trenge av assistanse og utstyr.”

    Etter møtet var det gourmetmiddag med god vin i kameratslig losje-ånd. De fleste norske deltagerne var fornøyde, både med møtet og ikke minst med middagen, men ikke Martens Meyer. Han var urolig og følte at det hadde skjedd noe viktig som han ikke hadde forstått. Skulle alt han hadde bygget opp bli kastet på skraphaugen?

    Evang prøvde å berolige ham på sin måte: ”Vel, alt blir ikke som før. Men til gjengjeld får du nå alt du ønsker deg av smash-and-bang stuff – og money, money. Nå kan du stenge den gamle isenkramsjappa di og starte big business.” Men Martens Meyer ble på ingen måte beroliget av denne halvspøken.

    10 Styrt utenfra av CIA & MI6 siden 1950

    Folkevisdom sier at ”du skal ikke ta imot noe – fordi det er ikke gratis”. Dette gjelder naturligvis også for ”driftstilskudd” fra utenlandsk etterretning. Prisen det norske samfunnet har måttet betale på ymse måter opp gjennom årene for å ha huset gjøkungen Stay behind kjenner ingen. Trolig har kostnadene for Norge (også målt i redusert livskvalitet for nordmenn som er blitt ofre for Stay behind) vært betydelig, tatt i betraktning den “prioritet” som Norge etterhvert fikk i systemet.

    Mark Wyatt (ex-CIA) har fortalt om de overstrømmende positive reaksjonene de møtte i pionér-land  (som Norge), en slik velvillighet og entusiasme.

    Wyatt forklarte at selv om den formelle ledelsen av nettverket i hvert land var nasjonal, så befant den reelle kontrollen av Stay behind seg utenfor det enkelte  lands grenser; ved at CIA og MI6 hadde alle muligheter for overstyring og strategiske korrektiv.

    Gjennom en formell avtale påtok CIA og MI6 seg ansvaret for tilførselen av våpen og utstyr og knowhow gjennom utdanning og trening.

    Det skulle sikres backup-systemer, mao. Stay behind behind Stay behind, siden det egentlige Stay behind kunne rakne som følge av infiltrasjon, avsløringer eller politiske sammenbrudd. Politiske myndigheter skulle helst ikke informeres eller involveres overhodet.

    Finansieringen ble besørget med en tredjedels-avtale: 1/3 fra CIA, 1/3 fra MI6 og 1/3 fra Norges e-tjeneste.

    Fremmede tjenester – især CIA og MI6 – hadde (og har) uten tvil interesse av at systemet holdes intakt.

    En av Stay behinds hemmelige helter var en ”gutsy” finnmarking med kodenavnet ”Major Knut”. The good guys i Stay behind tvinges ofte til å holde en lav profil, tross alt har de forsøkt å bidra med noe positivt for nasjonen, dette verdsettes praktisk talt aldri ”fra høyere hold”…

    Major Knut fikk til oppgave av nytilsatt E-sjef Berg å arbeide for ”å gjenvinne den nasjonale kontrollen” over Stay behind tidlig i 1970-årene. Major Knut gikk på oppgaven med krum rygg, neppe noen kunne ha gjort det bedre. Noen av de første hakeslepp-oppdagelsene som major Knut erfarte var at Stay behind Norge allerede fungerte som ”a complete sellout” – styrt utenfra i det store og i det små:

    I løpet av sine knappe fire år i Stay behind (1970-1974) fikk major Knut erfare at det ikke er noen spøk å utfordre sterke krefter.

    Han oppdaget at alle viktige opplysninger om de norske nettene i Stay behind ble oppbevart ved hovedbasen i Wales og reservebasen i USA. Hvert år gikk det rapport om alle nettene til hovedbasen. Nettlederne i Rock, Lindus og Blue Mix sendte  rapporter direkte til basen i Wales, ikke til den norske ledelsen. Det var heller ikke gjennomført noen egen norsk sikkerhetssjekk av radiooperatørene ved de to basene i utlandet. Og om major Knut hadde trodd at det norske Stay behind-systemets hovedbase i Wales var ledet av nordmenn, måtte han raskt skifte tro.

    Major Knut fikk en sterk mistanke om at den britiske basen kunne aktivere de norske nettene uten at norske myndigheter visste om det. Han ventet ikke lenge med å fortelle sine forbindelser i MI6 hva han mente om dette systemet. Hans krav om at Stay behind skulle være en selvstendig tjeneste under full nasjonal kontroll, ble mottatt både med overraskelse og sterkt negative reaksjoner.

    Ikke bare fikk major Knut erfare hvor sterk kontroll MI6 og til dels CIA hadde over det norske Stay behind. Snart fikk han også bryne seg mot en annen fremmed tjeneste, israelske Mossad. Major Knut nektet Mossad-offiserer å delta i en klandestin Stay behind øvelse. Han mente det ville krenke det norske systemets uavhengige status. Da ble major Knut oppsøkt av Israel Krupp fra Hundorp – mannen som etter hvert viste seg å være Mossads kanskje fremste mann i Norge. Men major Knut var klar i sine meldinger, han ønsket ingen spesiell kontakt med Krupp, en mann med vel tett kontakt med Mossad.” [2]

     

    11 Kirsebærspising med sellout (en norsk spesialitet)

    Erfarne kjennere og tidligere deltagere i systemet poengterer at MI6 og CIA alltid har lagt stor vekt på å infiltrere Stay behind-nettene. Først og fremst har dette skjedd ved at norske deltagere i nettene er blitt rekruttert av disse utenlandske tjenestene. Logikken er klassisk. Én ting er å samarbeide med norske myndigheter og tjenester. Noe annet er å bygge ut egne nettverk i Norge som kan brukes direkte – så vel i fred som krise og krig. Kjennere av systemet forteller at det særlig er britiske MI6 som har drevet en spesielt aktiv infiltrasjon. Og dette er vel å merke en virksomhet som foregår fra allierte tjenester. Erfarne etterretningsfolk lar seg ikke forbause.[3]

    Yrkesoffiseren Sven Ollestad ble Stay behind-sjef i 1957. Enkelte syntes at han hadde en hang til å strebe oppover. Mange mente at Ollestad var blitt for probritisk. De følte nok at de mange kursene, møtene og mottakelsene i Portsmouth, London og andre steder hadde satt sitt preg på ham.

    At MI6 hadde oppnådd et nært og tillitsfullt til Ollestad er det ingen tvil om.
    Underdanigheten og serviliteten blant norske etterretnings-ledere overfor sine ”utenlandske storebrødre” CIA/MI6/MI5 er tilsynelatende grenseløs, dengang som nå.

    Her er noen eksempler på sellout fra norsk side til utenlandsk etterretning:
    – For å skaffe penger til driften skal E-sjef Evang ha bedrevet salg av etterretningsinformasjon. CIA, MI6 og Mossad var blant kundene.

    • Stay behind-sjefen Sven Ollestad utleverte de nasjonale sikkerhetskodene for Stay behind-nettet til MI6, en komplett uansvarlig og uetterrettelig handling, sett med norske øyne.
  • Stay behind-sjefen Finn Horvei mottok en forespørsel fra MI5-agenten John Kenning som var stasjonert ved den britiske ambassaden i Oslo. Han trengte hjelp til å skaffe stjålne våpen fra et norsk militært lager, og lurte på om Horvei kunne skaffe en villig nordmann til oppdraget. De norske våpnene var tenkt brukt i en falsk flagg provokasjon mot den nordirske terrororganisasjonen IRA, etter at det var blitt kjent at flere drap på britisk jord var blitt utført med våpen fra det norske forsvaret. Den moralsk lobotomerte Horvei fant frem til mannen som han mente var egnet for den kriminelle aksjonen og fikk ham til å ta på seg  oppdraget: Den tidligere leiesoldaten Espen Lie. Det faktum at oppdraget ikke ble gjennomført på norsk jord skyldtes at britene måtte utsette planene, som så løp ut i sanden. Det forelå full aksept fra (u)ansvarlig norsk hold.

  •  

    Espen Lie – halvkjendis med gode forbindelser til både norsk og utenlandsk etterretning

    Det hører med til historien at Horvei fikk fyken som Stay behind sjef etter at denne episoden ble kjent internt. Men naturligvis ble det ikke ymtet et ord om dette i avisene – noe som ville ha blitt tidenes skandaleoppslag. Trolig var den norske pressen allerede da under kontroll av Stay behind 2.

    For den norske Stay behind-sjefen Horvei fantes det et motiv som tydeligvis var sterkt; et tilsynelatende bunnløst ønske om å gjøre sine britiske storebror-kolleger til lags…

    Fløyteblåseren Oddmund Hammerstad har beskrevet den særnorske sellout-serviliteten innenfor norsk etterretning slik:

    Det kan se ut til at det var i samarbeidet med CIA at enkelte på norsk side gikk lengst i å selge nasjonens sjel.”

     

    12 Forgjeves forsøk på å gjenvinne nasjonal kontroll over Stay behind-makten

    I 1973 kjølnet forholdet mellom den norske nestsjefen ”Major Knut” og MI6 noen ekstra grader. Det skjedde da Ollestad og Major Knut skulle delta på den hemmelige NATO-konferansen om uortodoks krigføring. Hvert år ble en slik konferanse om Stay behind avholdt i Brussel. I løpet av dette møtet var det tydelig at MI6 ville løse problemet de hadde fått i og med at Major Knut kjørte Stay behind med fastere tøyler (i et forsøk på å gjenopprette nasjonal kontroll over Stay behind). Et ”fortrolig” møte var planlagt mellom den norske sjefen (Ollestad) og nestsjefen (Major Knut) for Stay behind og to representanter for MI6.

    Stramme muskler skulle løses opp, på britisk vis. Den som har opplevd britisk kurtise, vil vite at britene kan strekke seg langt og tilby mange privilegier – bare du er villig til å bli en del av kretsen. Men før Ollestad og major Knut hadde dratt fra Norge hadde den nye E-sjefen Reidar Torp gitt dem en klinkende klar ordre. De skulle ikke diskutere norsk etterretning og Stay behind mens de var i utlandet.

    Da britene ble fortalt at nordmennene ikke ønsket å møte dem under møtet i Brussel, ble de ganske oppbrakte. De tolket dette som en uvennlig handling. Dette innledet en fire år lang ”frysperiode” mellom britene (MI6) og det norske Stay behind.

    I slutten av mars 1973 leverte major Knut en rapport om sitt syn på norsk Stay behind og den britiske og amerikanske overstyringen av systemet. Major Knut fikk støtte av e-sjefen Torp og andre høyere sjefer.

    Men av grunner som det har vært vanskelig å skaffe innsikt i, fikk ikke rapporten noen synlige konsekvenser. Bergs ord om at tjenesten måtte gjenvinne sin nasjonale kontroll hadde ikke lett for å trenge gjennom oppover i systemet. Major Knut valgte å forlate Stay behind frivillig.[4]

    Dette er en klassisk observasjon i organisasjoner som er overtatt og styrt av SKJULT MAKT: Samme hvilket engasjement, hvilken enighet det er og hvilke bestrebelser som gjøres på lavere nivåer (inkl. norsk sjefsnivå), så stanges forsøk på forbedringer (sett med nasjonale øyne) mot en usynlig mur. “Noen” vil bevare status quo – og heller utvikle det hele videre i det skjulte…

     

    13 Var Stay behind sjefen Sven Ollestad Norges første mind kontrollerte leder?

    Stay Behind-sjefen Sven Ollestad fattet engang i 1970-årene en egenhendig

    Stay behind sjefen Sven Ollestad

    beslutning som gav utenlandsk etterretning og utenlandske makter praktisk mulighet for å overstyre og misbruke Stay behind nettet i Norge for sine egne formål – uten at dette ville bli oppdaget fra Norge. Uten å rådføre seg med noen brukte han sin lederstilling til å foreta en ”complete sellout” av norske interesser, ved å utlevere de nasjonale sikkerhetskodene til MI6. Dette er beskrevet slik i ”Norges Hemmelige Hær”:

    ”Stay behind-sjefen oberstløytnant Sven Ollestad har tatt sin beslutning og gitt sin ordre: Den nasjonale sikkerhetskoden som kan utløse hele Stay behind-nettet, skal utleveres til MI6. De aktive og intense protestene fra hans nærmeste medarbeidere blir feid til side av et eneste argument: ”Vi må stole på våre allierte. ”[5]

    Ollestads utlevering av Norges-kodene til MI6 var et landsforræderi på linje med Treholt (kanskje verre enn Treholt, da ting tyder på at Treholt ble offer for et setup iscenesatt av skjult makt). Noe av det oppsiktsvekkende med dette er at beslutningen ble tatt egenhendig av en enkelt person, at medarbeidere fikk kjennskap til det, men at ingenting kunne gjøres for å stoppe galskapen.

     

    MI6 har i mange år utviklet og praktisert mind control-teknikker, bl.a. gjennom Tavistock Institute.

    Det er kjent at Sven Ollestad nøt å være en kirsebærspisende gjest på MI6 sine gemakker i London. Dette gav mange gode muligheter for å rigge litt mind control på Ollestad, naturligvis uten at han ville ane noe om det selv.

    Det var ikke bare nasjonalpatriotene i det norske sellout-miljøet i Stay behind som ristet på hodet og skjønte ingenting av at Ollestad ville gi bort de norske sikkerhetskodene til MI6 – ingen andre skjønte motivet heller, ikke til denne dag. Som det lakonisk er kommentert av Ronald Bye & Finn Sjue:
    Hvorfor Ollestad brøt med denne kodeksen, fikk ingen i Stay behind-staben noen fornuftig begrunnelse for. Handlingen var kort og godt ubegripelig”.

     

    14  CIA-undervisningens klandestine bud

    CIA gjennomgikk en voldsom oppbygging like etter krigen, og utviklet raskt omfattende kursopplegg med terping på klandestin kunnskap, kultur og metodikk, som også norske agenter og ledere ble skolert i, der hensikten helliger middelet går som en rød tråd.

    I 1952 ble det gjennomført et 4 ukers kurs i USA i regi av CIA for den senere Stay behind-sjefen Sven Ollestad og motstandsmannen  Svein Blindheim, som for øvrig var de eneste deltagerne på kurset(!)

    Essensen av innholdet i kurset er av Blindheim oppsummert som ”De 10 klandestine bud”. Klandestin virksomhet er en måte å føre politisk og militær krig på. Noen av budene lyder:

    • Prinsippet om ”need to know” er hellig. Hvert ledd/person må vite absolutt minst mulig om helheten.
  • Når agentkandidaten skal vurderes og analyseres med sikte på rekruttering – benytt alle mulige og umulige kilder og midler til kontroll og sjekking: politi, skoler, foreninger, arbeidsplasser, venner, slektninger, naboer, avlytting, husundersøkelser. Det må drives kontinuerlig og langvarig overvåking av kandidaten før verving.

  • Før den endelige vervingen må en tenke gjennom hvordan en eventuelt skal bli kvitt vedkommende – om noe skjærer seg.

  • Agentenes egentlige identitet må skjules av en troverdig dekkhistorie og dekknavn.

  • Ledere på alle nivåer må kreve jerndisiplin. Ledelsen skal være absolutt og totalitær. [6]

  •  

    15  Stay behind som kult; losje-rekruttering og mafia-oppfølging

    Rekruttering

    Rekrutteringen av kandidater til Stay behind hadde klare undertoner av hemmelig selskap (”losje”). Klandestin virksomhet er avhengig av taushet (omertà) og lojalitet til ”saken” (cosa nostra). Dette ble praktisert med jernhånd; det finnes vel utprøvde metoder for å oppnå dette. En effekt av det er at det skapes en ”Vi og de andre”-holdning; ”Vi” kan tillate oss alt, mens ”de andre” der ute er mindreverdige bruk og kast-brikker for ”våre” formål som uansett ikke er i stand til å fatte den store samfunnsnytten av den skjulte virksomheten.

    En autentisk Stay behind-rekruttering som fant sted omkring 1950 er beskrevet slik:

    En dag fikk Bjørn et uanmeldt, fremmed besøk på kontoret. Mannen  presenterte seg ikke, men ville ha en samtale. Det var OK for Bjørn. Mr. X ville ikke at samtalen skulle finne sted på kontoret. Han foreslo at de tok seg en kjøretur. Mr. X kunne ikke gi noe informasjon utover at Bjørn var ønsket som medarbeider i noe svært hemmelig. Om han sa ja så var det ingen vei tilbake – det dreide seg om en beinhard og farlig tilværelse. Han ble instruert om at han ikke skulle la et eneste ord komme ut av sin munn om møtet med Mr. X, og det som videre skulle skje.

    På den avtalte datoen møtte han på Akershus Festning. En vakt fulgte ham til en undervisningssal.  Det første den lille gruppen måtte gjennomgå, var elementære klandestine instrukser. Hver enkelt ble gitt en identitet. Under kurs og øvelser måtte deres egentlige navn glemmes. Personlig info om familie og bosted var ikke-tema.”[7]

    I tilfellet ”Bjørn” var kandidaten blitt registrert gjennom at han i sitt arbeid i politiet hadde deltatt i svært sensitive overvåkningsaksjoner. Mange andre kandidater opplevde forut for at ble utsatt for rekruttering en massiv overvåking av seg selv og sine nærmeste som pågikk over tid

    Fortsatt velges en rekke personer, både sivile og militære, hvert år ut til å bli deltakere i Stay behind.[8]

    Hver agent havner i et slags konseptuelt ”fangehull” – uten utsikt til sidene (mao. helt uten info om andre agent-kolleger), og er helt prisgitt det som måtte komme ovenfra (av instrukser, informasjon og ev. straff).

    Stay behind som kult-livsstil

    Den ærlige og rettryggede Major Finn Kirkestuen beskrev Stay behind-livsstilen slik i sitt notat til daværemde forsvarsminister Thorvald Stoltenberg:

    Å føre en ikke eksisterende tilværelse i et moderne og åpent demokrati; – og lykkes med det, er like vanskelig som under en okkupasjon – om ikke så farlig. Det betyr at staben er i krig hver dag med aktive sikkerhetstiltak for å beskytte tjenesten mot penetrering fra fremmed etterretningstjeneste så vel mot avsløring av mer eller mindre infantile norske statsborgere. Denne daglige arbeidstilstand preger etter hvert samtlige stabsmedarbeidere: Arbeidet er ikke lenger bare lønnet arbeide, sikkerhetsregler og spesielle prosedyrer, – men utvikles til å bli en LIVSHOLDNING.

    Den eneste egentlige kontroll som har eksistert i alle år er den selvpålagte kontroll og dype lojalitetsfølelse overfor denne spesielle type arbeid som hver enkelt involvert har utvist.[9]

    Et utsagn fra en innsider som beskriver Gladio / Stay behind som kult lyder slik:

    Det var det komplette kameratskap hvor alle hadde sverget total sikkerhet og taushet.”[10]

    Mafia-oppfølging

    De mange personer som frivillig lot seg innrullere i Stay behind-garnet i den gode saks tjeneste har erfart at

    1. De kunne ikke reservere seg mot å begå ulovlige eller umoralske handlinger
  • Det fantes ingen enkel vei ut dersom de først hadde satt seg opp mot systemet internt.  Og systemet hadde sine egne metoder for “interne oppviglere” (dvs. personer med moralsk samvittighet som stilte spørsmål ved eller nektet å utføre kriminelle eller andre samfunnsfiendtlige handlinger).

  • Dette er rene og skjære mafia-metoder, praktisert i det stille av den norske stat.

    Eksempel på misbruk av intern medarbeider

    En Stay behind-medarbeider med ryggrad nektet å underskrive en CIA-rapport som han selv ikke hadde mulighet for å gå god for. Til tross for at han var ”straight” internt i andre henseende, ble det iverksatt trakasserings-sanksjoner mot ham fra høyere hold (av Ap-mannen Trond Johansen – som var mellommann for ”noen” høyere opp i systemet), noe som førte til at hans karriere ble ødelagt og han ble tvunget til å slutte i tjenesten:

    Til alt overmål var Johansens involvering utløst ved at den offiser dette gikk ut over hadde inntatt et standpunkt som var i tråd med gjeldende norsk politikk, E-sjefens syn og basert på et godt faglig og etisk grunnlag. Offiseren nektet rett og slett å skrive under på etterretningsrapporter som var utarbeidet av amerikanere (CIA) og som han selv og hans folk ikke hadde mulighet for å kontrollere fullt ut.

    Johansens inngripen – med god ryggdekning oppover i systemet – førte til at den involverte offiseren opplevde at hans arbeidssituasjon ble uholdbar, at hans forhold til overordnede og til kolleger ble ruinert – og han ble tvunget til å søke avskjed.[11]

    Legg merke til at prinsippfaste medarbeiderens overordnede knelte for den kriminelle monster-organisasjonen CIA, et tydelig bevis på at SELLOUT-kulturen var noe som ble gjennomført ved at det ble tredd nedover i organisasjonen fra høyere nivå: “Vil du ikke hore for CIA så har du ikke noe her hos oss i Stay behind å gjøre...”

     

    Misbruk av ekstern agent
    Både båter fra rederinæringen og fra fiskerinæringen ble brukt og misbrukt til spionasjeformål i etterkrigstiden. Forfatteren Ertresvåg har skildret hvordan bruk presses til misbruk med mafia-lignende statlig press:

    Jeg hadde hørt om tilsvarende teknikk fra tjenestenes skipper på individnivå. Man får en patriotisk fiskeskipper på Finnmarkskysten til å ta noen bilder når han nå først er en tur ”der borte”. Det kan gjenta seg uten problemer frem til den dagen da fiskeskipperen blir bedt om å gjøre noe som han synes går over grensen for hva en lovlydig norsk borger kan være med på. Han vegrer seg. Da får han av tjenestens representant høre at han må bare passe seg, nå. Han må bare huske på hva han allerede har vært med på. Om han ikke fortsetter samarbeidet, kan man sørge for at han blir sittende i saksa.

    Mange næringer bidro med til sitt for å holde Stay behind-mafiaen i gang, ikke minst fiskerinæringen.  Den ærlige Møre-fiskeren Kåre Torvholm oppdaget at det ble underslått penger fra fiskeriene og tok opp dette som den ærlige samfunnsborger han var. ”Noen” ønsket ikke at det skulle fokuseres på pengene som i all hemmelighet gikk til å drifte Stay behind-systemet”.

    Fiskerinæringen har vært viktig for Stay behind – av flere årsaker. Patriotiske og uredde skippere som bidro for Stay behind ble misbrukt og trakassert på mafiavis hvis de ikke ønsket å utføre handlinger som stred mot deres moralske overbevisninger.


    16 Lovbruddene og den selvfølgelige overstyringen av politiet

    Stay behind var – og er – en kriminell mafia. Virksomheten har brutt og bryter mengder av norske lover og regler. Det spesielle er det har vært ”medarbeider-nivået” (mao. de som er lengst nede i kommandokjeden) som har holdt igjen og prøvd å hevde at lover og regler er til for å følges, mens presset for lovbrudd har kommet ovenfra; som et ekko av hensikten helliger middelet-holdningen.

    I boka ”Norges hemmelige hær” er ”vi bryter loven som vi vil”-holdningen bl.a. beskrevet slik:

    ”Alle som kom i nærheten av virksomheten – mange var det ikke – godtok hva som skjedde og måten det skjedde på.

    Replikker som var vanlige blant de ansatte i stay behind var ”Lover og regler kan ikke vi bry oss om…vi kan ikke følge dem likevel”, ”Dette er så hemmelig at ikke engang statsministeren kan få vite om det” eller ”Vi spør ingen”.

     

    Eks. 1   Livsfarlig og lovstridig transport
    I 1979 kjører en stor Bedford lastebil sørover gjennom Trøndelag. Lasten utgjør flere tonn mer enn veiloven tillater og består av bl.a. våpen, ammunisjon og plastisk sprengstoff, men bilen er ikke utstyrt med varselskilt om farlig last. Sjåføren som skal helt til Tjøme kjører fort. Han blir nesten overmannet av søvn og blir nødt for å stoppe. Han våger ikke å sette fra seg bilen i ubebodd strøk, så han parkerer den i Steinkjer sentrum, delvis inne på fortauet like ved politistasjonen.

    Lasten ligger kun under en presenning. Selv om sjåføren er trøtt blir han liggende å tenke på hva som vil skje hvis noen kaster en glødende sigarettsneip mot presenningen, og den forsvinner inn gjennom en sprekk. Det ville blitt tidenes smell, med mengder av omkomne.

     

    Ikke bare Anders Behring Breivik parkerte en bil full av sprengstoff i et tett befolket område. Livsfarlig og lovstridig transport av delvis usikret sprengstoff var “comme il faut” for Stay behind-agentene.

    Om bilen skulle bli stoppet av politiet finnes det metoder – å be politiet ringe et visst nummer – så vil de ikke lenger bry seg om bruddene på trafikkreglene eller sikkerhetsrisikoen. Et kraftig slag mot underlaget eller en utkjøring derimot, vil kunne gjøre ubotelig skade. ”

     

    Frank Siljeholt som åpent og ærlig har fortalt om noe av det han måtte gjøre innenfor Stay behind: Bryte loven regelmessig, sette andres liv i fare m.v. Han utførte bare ordre – som alle de andre…

    Denne historien er fortalt av sjåføren Frank Siljeholt som jobbet i E-14 og som nestkommanderende i sabotasje-avdelingen Rock. Siljeholt er også sprengstoffekspert.”

    Politiet kunne ringe et visst nummer, hvor de ville få beskjed om å se en annen vei!

    Dette er en indikasjon på at Stay behind har etablert en ”fast ordning” som innebærer at Stay behinds norske toppfigurer til enhver tid og i enhver sak kan overstyre politiets arbeid…

    Både loven og lovens håndhevere politiet ble neglisjert av Stay behind, som hadde etablert en instruksmulighet overfor politiet. Dette medførte at Stay behind kunne styre politiets innsats i enhver sak de måtte ønske. En høyst betenkelig praksis.

     

    Eks. 2 Tyveri av penger fra Postverket for å finansiere virksomheten
    Stay behind har rekruttert og fått utplassert sine agenter rundt om i nøkkelstillinger i den sivile sektor, bl.a. i Postverket.

    Visse postansatte var plassert på utvalgte postkontorer. I 1962 spaserte en person tilhørende Stay behind-nettverket inn på Majorstua Postkontor og leverte en ferdig utfylt postgiroblankett som vel og merke manglet den ene talongen, og mottok 20.000 kr. i kontanter. Dette var ren svindel som den postansatte deltok i – mao. Stay behind-rigget tyveri fra post-systemet som ikke kunne spores.

     

    17 Hjernevask: Fyring av frykten for den ytre fiende

    Utdanningen av ferske Stay behind rekrutter inneholdt også politiske elementer. Et fast innslag var frykt-agitasjon om ”trusselen fra den ytre fiende” (Sovjet- kommunismen og KGB). En hyppig brukt foreleser på dette feltet var major Chr. Christensen (kjent som ”CC”) som senere ble redaktør i Morgenbladet.

    Andre hjernevask-institusjoner for Stay behind var Torås Fort på Tjøme i Vestfold og Fort Monckton i Portsmouth i England. Her ble det i tiår etter tiår terpet på trusselen fra øst som begrunnelse for å opprettholde okkupasjonsberedskapen.

    Torås Fort på Tjøme: Et viktig tilholdssted for Stay behind-mafiaen i moderne tid. Her ble det ikke bare undervist og hjernevasket og knyttet kontakter mellom godtroende nordmenn og utenlandsk etterretning. Det ble også drukket heftig. En populær aktivitet var skarpskyting i fylla i fortets underjordiske lokaler. Dette er en aktivitet som er strengt forbudt etter den mlitære straffelov. Private jaktlag avholder seg fra dette av naturlig respekt for sine våpen og andres sikkerhet. Men Stay behind-banden var hevet over alle lover.

     

    NATO, CIA og MI6 sine bakmenn i losjemiljøene er ikke dumme. Hensikten med å opprettholde Stay behind var fordi at den virkelige ”nytten” av å ha et operativt Stay behind i Norge hadde next to nothing å gjøre med å forberede seg på en militær invasjon fra en ytre fiende. Mens de høyt motiverte norske Stay behind-involverte tok forberedelsene til å utkjempe siste krig på nytt, bedre forberedt og med tyskere erstattet av russere, pågikk maktspillet på høyt nivå med hele det norske Stay behind (med et trolig unntak for toppmannen Jens Chr. Hauge) som nyttige idioter, som lot seg lede og villede lik speidergutter på natursti.

    Stay behind deltagerne ble proppet fulle av frykt for kommunismen som ikke bare var en ytre fiende, men også en indre fiende som måtte bekjempes…hensikten helliget middelet…

    Den enkelte involverte i Stay behind hadde bare den “need to know“-informasjon som han ble tildelt å forholde seg til. Det er grunn til å anta at få om noen stoppet opp og stakk fingeren i jorda ved å stille spørsmålet:  ”Hei – hva er det egentlig vi holder på med? Hvordan kan vi vite at vi ikke blir holdt for narr lik uvitende bønder i et stort og ukjent sjakkspill?” Og om tanken skulle streife en og annen – hva kunne de gjøre med det? Den enkelte Stay behind-innsider var fanget som en flue i et stort edderkoppnett…

     

     

    18  Noen realpolitiske fakta om årene etter krigen

    Hva var egentlig realitet, og hva var fryktbaserte  illusjoner (fortrinnsvis basert på emosjonelle erfaringer fra krigens dager og propaganda skapt av Stay behinds bakmenn som ble ukritisk videreformidlet av ukritiske media) i etterkrigstidens Europa?

    Her er noen fakta om krigen og tiden etterpå:

    1. Det var Sovjet-Unionen, Storbritannia og USA som i fellesskap nedkjempet nazi-Tyskland militært. Det var Sovjet som ytet det viktigste bidraget til dette. Det tette samarbeidet på mange plan mellom USA og Sovjet under  krigen bør  ha skapt en følelse av fellesskap, også mellom landene, en slags ”Brothers in arms”-følelse.
    2. Sovjetiske tropper invaderte Finnmark i krigens sluttfase, som et element i nedkjempingen av de tyske troppene.  Verken USA eller Storbritannia deltok i den militære frigjøringen av Norge. Etter Tysklands kapitulasjon i mai 1945 trakk de sovjetiske frigjøringstroppene seg ut av Norge. Dette er et viktig faktum som ble neglisjert av fryktskapingens propagandister i Norge.
    3. Det sovjetiske folket led voldsomme tap under krigen; mer enn 20 millioner borgere døde og store deler av landet lå i ruiner. Alle var berørt, også ledende politikere og høytstående militære. Sannsynligvis ønsket ikke Sovjet mer krig og den smertelige erfaringen av å ha blitt brutalt invadert tilsa at landet ville treffe defensive tiltak for å unngå en ny invasjon.
    4. Ved at Sovjet ikke trakk seg ut av de okkuperte landene i Øst-Europa: Ungarn, Bulgaria, Øst-Tyskland, Polen og Tsjekkoslovakia ble det etablert en buffersone som ville vanskeliggjøre en ny invasjon av Sovjet. Dessuten hadde Sovjet en del goodwill blant befolkningen i landene som ble frigjort av Den Røde Armé, noe som dog ikke varte så lenge.
    5. At Sovjet ønsket å innføre (”eksportere”) sin politiske styringsmodell kommunismen i ”bufferlandene” var ingen revolusjonerende overraskelse. Det kan sammenholdes med at USA (gjennom NATO) ville besørge at landene i Europa skulle ha samme økonomiske system  som USA selv (kapitalisme).
    6. Invasjonen fra Sovjet-spøkelset i øst kom aldri. Ikke engang lille Finland som manglet NATO-beskyttelse  ble invadert da den kalde krigen var som kaldest. Forøvrig var vanlige finner mindre redde for Sovjet-invasjon enn godt bevæpnede nordmenn under NATO-beskyttelse…

    19  Etterkrigstidens “kalde krig” som Illuminati-rigget strategy of tension

    Etter Internetts gjennombrudd har mange til nå ukjente, men viktige historiske fakta kommet frem i dagen, bl.a. at:

    • Kommunismen var ikke et initiativ fra misfornøyde fattigfolk, men de superrikes påfunn.
  • Leo Trotskij var en frimurer med nær Rothschild-kontakt (gjennom giftermål) som tilbrakte noen måneder i New York våren 1917 med den supperrike finansmannen Jacob Schiff. Schiff sendte med Trotskij 20 millioner dollar i håndpenger til ”prosjekt russisk revolusjon”. Svenske banker og svenske frimurere hjelp Trotskij med å få pengene inn i Russland.

  • –  Mens annen verdenskrig pågikk for fullt ble etterkrigstiden planlagt av ”noen”. Den kalde krigen ble planlagt utifra en ”spenningsstrategi” (strategy of tension) for at befolkningen i de vestlige landene skulle oppleve frykt som ville få dem til å godta løsninger som skulle gi dem en opplevelse av økt ”sikkerhet” (et behov som bl.a. NATO skulle fylle) men som i virkeligheten ville gjøre befolkningen lettere å kontrollere.

    • For at Sovjet skulle oppleves som en mektig og farlig motpart etter krigen ble det foretatt en massiv teknologioverføring fra USA til Sovjet under dekke av ”hjelp for å bekjempe nazi-regimet militært”.  Dette gikk langt utover direkte eller indirekte nødvendigheter til krigføring, og omfattet bl.a. atomteknologi som skulle hjelpe Stalins Sovjet å skaffe seg atomvåpen. Dette er bl.a. beskrevet i Major Jordans Diaries.
  • I sluttfasen av annen verdenskrig fikk de fremrykkende amerikanske troppene (bl.a. USAs pansergeneral Pattons panserstyrker) beskjed om ”å ta det rolig”, noe som særlig er blitt beklaget av Patton selv:

  • He had disagreed bitterly with the orders which he had been given to hold back his army and wait for the Red Army to occupy vast stretches of German, Czech, Rumanian, Hungarian, and Yugoslav territory, which the Americans could have easily taken instead…Patton said: We could have taken Berlin (instead of the Soviets) had I been allowed.” Se

     

    Pansergeneralen Patton: Han kunne ha unngått hele den kalde krigen – om han bare hadde fått lov å innta landene i Mellom-Europa først ved å frigjøre landene som senere ble en del av østblokken: Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania.

    Hensikten bak ordren til Patton som sa “stopp – og vent så Stalins soldater  kommer først frem og får okkupere-ordren” var at Sovjet  skulle få okkupere en så stor del av landene i Øst-Europa at det ville utgjøre ”en sterk militær blokk”. En ”fiende” i øst som var ”jevnbyrdig” var et nødvendig element i den planlagte kalde krigen.

    • Den kalde krigen var aldri så kald som media rapporterte om og politikere handlet på grunnlag av, hverken i Stalins tid eller senere. Mange vitnemål som er fremkommet etter at Berlin-muren falt i 1989 og den kalde krigens ”dukketeater” ble avblåst har bekreftet dette.

     

    20 Jens Chr. Hauge – Stay behind-gudfar i 30 år

    Etter at krigen var over i 1945 ble Jens Chr. Hauge, som hadde vært leder for den illegale  motstandsbevegelsen Milorg, utnevnt til forsvarsminister i en alder av 30 år. Under krigen var Hauge blitt vervet som agent for OSS (som ble CIA i 1947).

     

    Jens Chr. Hauge – den norske Stay behind statsmafiaens gudfar gjennom mer enn 30 år.

    Hauge var fra start en sterk tilhenger av Stay behind, som ble en operativ videreføring av et Milorg-lignende nettverk i fredstid. Hauge og hans underordnede e-sjef Evang overtok et privat nettverk kjent som femmannsgruppen som ble starten på det statlige Stay behind, som dermed fikk en flying start som et statlig-privat joint venture. Private enheter ble bevart som private, og samtidig lagt inn under hemmelig offentlig kommando. Dette ble en velfungerende praktisk løsning, men en statsjuridisk bastardkonstruksjon som ga rom for misbruk og illegal praksis i det en gang demokratiske Norge.

    Stay behind ble en ideell ”silkehanske” for å skjule Hauges jernhånd i etterkrigsårene, en operativ enhet med så mange makt-muligheter innebygget at det må ha vært en statsmafia-gudfars drøm:

    Mektige ”venner” i utlandet, totalt hemmelighold av virksomheten, fravær av presseomtale, fravær av politisk innsyn og overstyring, bred tilgang på sensitiv personinformasjon via Lupus-avdelingen, innebygget overstyring av politimyndighetene og gode muligheter for utvidelse av maktens nedslagsfelt i det stille, var noen av fordelene fra en maktmanns synspunkt.

    Falsk ID-kort; vane som var vond å vende for Hauge: Under krigen reiste Hauge til London som ingeniør Ole Lange. I 1948, som sittende norsk forsvarsminister skaffet Hauge seg et forfalsket ID-kort som “politibetjent Per Kristiansen”. Det er vel under en forsvarsministers verdighet å benytte falsk ID? Eller helliget hensikten alltid middelet – hemmeligholds-hensikten…?

    På Hauges forsvarsministerkontor var det en safe hvor hans mest topphemmelige dokumenter ble oppbevart. Da Hauges etterfølger i forsvarsministerstolen åpnet safen etter Hauges sorti i 1952 var safen tom.
    Som justisminister i 1955 løy Hauge for Stortinget ved å benekte at det fant sted overvåking av venstreorienterte nordmenn i regi av Stay behind-enheten Lupus.

    Da Hauge ble innkalt til Lund-kommisjonens høring i Stortinget om Stay behind i 1990-årene nektet han simpelthen å møte opp, uten at dette fikk konsekvenser for ham.

    Dette var nok et eksempel på Hauges åpenlyse forakt for demokratiet og en sterk indikasjon på at det var informasjon om Stay behind-virksomheten som Hauge anså at ikke tålte dagens lys…

    I forordet til Olav Njølstads fyldige Hauge-biografi som har undertittelen ”Fullt og helt” (som ikke er dekkende for bokas innhold – den utelater den viktigste informasjonen om maktmannen Hauge), er det redegjort for hvordan Hauge overlot store mengder dokumenter (størstedelen av Hauges private arkiv) til Riksarkivet, som til sammen utgjør 60 arkivhyllemeter.

    Men som den mester i ”need to know”-tenkning som Hauge var, både fra krigens dager og ikke minst fra Stay behind driften, er det ganske så sikkert at dokumentene Hauge gav fra seg var av mindre sensitiv art; mao. kun ” secret”, som bl.a. inkluderte visse detaljer fra hans privatliv som Njølstad glupsk kastet seg over lik en SE&HØR-journalist på tomgang.

    Det er grunn til å anta at Hauges viktigste informasjoner, både i form av dokumentasjon og kunnskaper han satt inne med som var av typen ”top secret”,  ”above top secret” eller “cosmic top secret” enten ble brent av Hauge eller at han tok det med seg i graven.

     

    21 Olav Njølstad og Ketil Lund: Hauge-lakeier som gikk rundt grøten

    Et eksempel på Njølstads slappe intellektuelle standard er at han kaller et kapittel i sin Hauge-biografi for ”Hauges best bevoktede hemmelighet”. Det er neppe noen som kan vite særlig sikkert hva Hauges best bevoktede hemmelighet var.

    Olav Njølstads biografi om Jens Chr. Hauge er “stykkevis og delt”. Boka gir uttrykk for at den presenterer Hauges viktigste hemmeligheter, noe som på ingen måte er tilfelle.

    Njølstads pretensiøse “Hauges hemmeligste”-tittel henspiller på noe så  uinteressant og intetsigende som at Hauge hadde et utenomekteskapelig sidesprang da han var Milorg-leder og hans daværende kone lå i dekning i Valdres, et forhold som allerede mens det fant sted var kjent for enkelte deltagere i den norske motstandsbevegelsen.

    Njølstad-boka er som et ekko av sladrepressens bakmenn: ”Gi folket litt dyneløfting å være opptatt av så vi kan fortsette å utøve makt i det stille uten å bli forstyrret…”.

    Strengt tatt kunne dette SE&HØR-temaet ha vært utelatt , også av hensyn til Hauges ettermæle og hans gjenværende familie.

    Njølstad hopper i sin “stykkevis og delt”-biografi om Hauge uelegant over bl.a. det faktum at Hauge deltok på det topphemmelige Bilderbergmøtet på St. Simons Island i Florida i februar 1957.

    Hovedhensikten med en bok om en maktmann av Hauges kaliber bør ikke være å dyneløfte kjærlighetslivet (med mindre f.eks. utpressing eller lekkasjer var en konsekvens av dette) men å dyneløfte selve makten. Hauges skjulte makt var så omfattende at det er naturlig å legge til grunn at den kan ha avleiringer helt inn i vår tid.

     

    22 Noen trøstesløse offentlige forsøk på å dybdebore i Stay behinds aktiviteter

    Fra tid til annen ble ryktene om “omfattende maktmisbruk innenfor norsk etterretning og Stay behind” så sterke at det ble tatt politiske initiativer for å undersøke de historiske kjensgjerninger.

    Det er blitt nedsatt hele 4 offentlige utvalg for å undersøke etterretningens og Stay behinds aktiviteter, uten at det har lyktes særlig mer enn å skrape litt i den klandestine overflaten. Noe av forklaringen på dette er vanlig norsk naivitet og godtroenhet som går ut på å stille spørsmål til enkeltpersoner som: “Kjenner du til kritikkverdige forhold innenfor etterretningen eller Stay behind?” – hvoretter personene har svart “Nei” etter tur slik at ingen ny informasjon avdekkes.

    Det er viktig å være klar over at Å LYVE var og er svært vanlig for å skjule eksistensen av Stay behind. “Benekt sannheten” har vært et hovedmotto for Stay behind-innsidere på ulike nivåer i årevis.

    De offentlige utvalgene som har forsøkt å dybdebore i Norges statsfinansierte klandestine sektorer (og har levert rapporter om dette) er:

    • Karstad-utvalget
    • Nygaard Haug-utvalget
    • Dahl-gruppen
    • Lund-kommisjonen

    Karstad-utvalget

    [(Sitatene er fra Oddmund Hammerstads bok “Oppgjør (med de hemmelige tjenestene”)]

    “I Karstad-utvalget berørte vi knapt E-14, okkkupasjonsberedskapsstyrken i E-tjenesten (Stay behind). Vi fikk ikke orientering om denne enhetens oppgaver og virksomhet ut over det helt overfladiske. Jeg tror den bare ble nevnt i et kort avsnitt i rapporten vår, helt kjønnsløst”.

    Nygaard Haug-utvalget

    Nygaard Haug-utvalget skulle granske om e-tjenestene hadde begått ulovligheter.

    Også Nygaard Haug utvalget endte sitt arbeid uten å finne noe særlig å sette fingeren på i E-tjenesten. Utvalget hadde både medlem og sekretær som gransket seg selv. Sekretæren som var fra Stay behind – E-14 – ble fjernet, men ambassadør Georg Kristiansen som var mer involvert i de hemmelige tjenesters gjøren og laden enn noen annen norsk diplomat, ble sittende som medlem av utvalget.

    Dahl-gruppen
    Det foreligger lite info om Dahl-gruppens arbeid, et tegn på at gruppen til Dahl fremskaffet lite info om de hemmelige tjenestenes tvilsomme hemmeligheter.

    Lund-kommisjonen

    Oddmund Hammerstad skriver om Lund-kommisjonens arbeid i “Oppgjør”:

    “Det har vært hevdet i debatten at en av grunnene til at etterretnings- og sikkerhetstjenesten har fått en mer beskjeden plass i Lund-kommisjonens rapport, rett og slett har hatt med tilgang – eller mangel på tilgang på informasjon å gjøre. Er det en relevant antagelse?

    Ketil Lund: ”Nei, hele forskjellen skyldes simpelthen det at overvåkningstjenestens oppgave nettopp har vært å overvåke og registrere norske borgere… Når det gjelder etterretningstjenesten, som da vel er motsetningen, har jo problemet vært et helt annet, nemlig: De skulle overhodet ikke drive med ting som var av interesse for kommisjonens mandat. ”

    Ketil Lund sa at etterretningen ikke skulle drive med ting som var av interesse for Lund-kommisjonens mandat

    Med Lunds egne ord så anså Lund-kommisjonen det som å være utenfor sitt mandat å granske Stay behind…! Ifølge Arne Treholt arbeidet Ketil Lund som ung jurist som advokatfullmektig for juristen Jens Chr. Hauge. Hvis dette viser seg å være sant, så var Ketil Lund i beste fall naiv, i verste fall klart inhabil i sitt verv som leder for kommisjonen som bar hans navn. En mulighet er at Lund fikk noen veiledende instruksjoner fra sin tidligere “advokat-mentor” Jens Chr. Hauge om hvordan kommisjonens mandat skulle tolkes (for at intet om Stay behinds virksomhet og usynlige fangarmer skulle risikeres å bli eksponert av Lund-kommisjonens virksomhet mens den pågikk).

    De fleste trodde jo både da kommisjonen ble nedsatt og etter at Lund-rapporten var fremlagt at det var de mange påstandene om overgrep mot norske borgere fra de hemmelige tjenestene som skulle granskes…

     

    23 Stay behind 2: Den skjulte sivile monstermakten

    Stay behind ble opprinnelig snik-innført i Norge som en trojansk hest. De mange gode patrioter, som hadde bedrevet illegal virksomhet under krigen, hoppet på hesten uten å ense dette.

    En trojansk hest er ikke hva den ser ut til å være. Hensikten med en trojansk hest er å smugle soldater inn bak fiendens linjer; mao. var Stay behind det motsatte av hva den ga seg ut for å være: En skjult organisasjon innenfor en erkjent organisasjon.

    Men for NATO og NATOs bakmenn var hensikten opprinnelig dobbel (minst): Stay behind skulle også være et politisk våpen til overvåking og bekjemping av kommunister i eget land.

    Etter at den trojanske Stay behind-hesten var blitt etablert fungerte denne  infrastrukturen også som en plattform med muligheter for ”knoppskyting” og ”målforskyvning”, som kunne benyttes som et pressmiddel mot egne borgere langt inn i den sivile sektor. I henhold til organisasjonsteorien er viktige målsettinger for en organisasjon å sikre egen overlevelse og å utvide sitt eget nedslagsfelt.

    Problemstillingen er denne: Gitt at en person eller en gruppe personer får mulighet for å utfolde inntil grenseløs makt, fra det skjulte, uten å bli avslørt eller straffet, vil personene da ta i bruk dette maktapparatet for hva det er verdt, for å fremme egne interesser eller utføre instrukser fra sine bakmenn? Den menneskelige natur og all erfaring tilsier at svaret vil være JA – skjult makt vil blomstre…

    Helt fra start hadde Stay behind organisasjonen praktisert en raffinert organisasjonsmodell med flytende statlig-privat organisering (hvor bl.a. private grupper foresto deler av ”the dirty work”, f.eks. overvåking av privatpersoner).

    Dette ble utvidet ved at Stay behind, som opprinnelig var en militær enhet tilknyttet e-tjenesten utvidet sitt nedslagsfelt inn i statens sivile sektorer, både for å ”understøtte” den militære delen, men også etter hvert for å realisere sivile politiske målsettinger som var helt frikoblet fra den opprinnelige ”kommunist-bekjempingen” eller “okkupasjonsberedskapen”.

    Et eksempel på utvidelse inn i den sivile sektor var at det sivile overvåkningspolitiet ble benyttet av Stay behind til å overvåke og “kryssjekke” personer som ble vurdert som kandidater for rekruttering inn i Stay behind selv. Merk at det hele tiden finnes “en god grunn” (the cover) for diverse knoppskytingsaktiviteter fra Stay behinds side inn i den sivile sektor. Og de sivile sektorer og sivilt ansatte som ble involvert godtok naturligvis Stay behinds krav om komplett hemmelighold; “av hensyn til nasjonens sikkerhet”…

    Parallelle strukturer” er innsidernes betegnelse på en (ny) hemmelig organisasjon inne i en annen hemmelig organisasjon.

    Italia gjennomgikk tidlig i 1990-årene en voldsom Stay behind-oppvask (som bl.a. avslørte mange terroraksjoner som hadde vært rettet mot vanlige italienere som hadde vært utført av Italias Stay behind som ble kalt Gladio). Her fremkom det bl.a. at det hadde vært opprettet PARALLELLE STRUKTURER.

    Gladio 2 var en Gladio/Stay behind-organisasjon som var opprettet ved hjelp av den opprinnelige Stay behind-plattformen (Gladio 1), men som ingen i den opprinnelige Stay behind-organisasjonen Gladio 1 ante noe om eksistensen av. Gladio 2 var en parallell struktur til Gladio 1, som Gladio 1 var lykkelig uvitende om.

    (Forøvrig var det Gladio 2 som ved hjelp av diverse kamuflasje-teknikker hadde stått bak Italias verste terroraksjoner og politiske drap, inkludert Bologna-bomben i 1980 og kidnappingen og drapet på statsminister Aldo Moro i 1978).

    Parallelle strukturer er et kjennetegn på Stay behind. En parallell struktur er en hemmelig organisasjon som få om noen i den opprinnelige Stay behind-organisasjonen aner noe om eksistensen av.

    En viktig del av dynamikken som utviklet Stay behind-organisasjonene har vært at hvert lands Stay behind-organisering (inkl. parallelle strukturer) har utviklet nasjonale særegenheter definert av lokale drivkrefter (i Norge var dette Jens Chr. Hauge).

    I Italia har de nasjonale særegenheter f.eks. manifestert seg ved at den parallelle strukturen (Gladio 2) primært ble innrettet mot utføring av terror mot det italienske folket (pga. den høye andel av befolkningen i Italia som støttet kommunistpartiet).

    I Norge var det sivilisten Jens Chr. Hauge som bestyrte Stay behind-nettverket fra det skjulte. Hauge var ikke fagmilitær, noe som gjør det naturlig å anta at Norges parallelle Stay behind organisasjon – Stay behind 2 – i betydelig grad er blitt rettet inn mot utøvelse av skjult makt i den sivile sektor.

    Et forhold som også indikerer at det norske Stay behind-systemets tentakler er blitt etablert innenfor sivile sektorer er det faktum at Norge i årene etter krigen i stor grad har benyttet private agenter  (i tillegg til sivilt ansatte som er rekruttert inn i en eller flere Stay behind 2-strukturer under militær kommando…)

     

    24 Presentasjon av noen sektorer med Stay behind 2 innflytelse

    Hvor rart det enn kan høres ut så er dybdeboring for å avdekke de sivile maktmisbruks-manifestasjonene (Stay behind 2) i Norge praktisk talt upløyd mark.

    En patetisk konsekvens av dette er at en andel av Norges befolkning ikke har opplevd det å leve i sitt eget land Norge som et paradis (som det har alle muligheter for å være), men snarere som et privat helvete – mer eller mindre ødelagt av Stay behind og særlig Stay behind 2.

    Det er nok å nevne det faktum at Norge årlig har hatt tusener av tvangsinnleggelser i psykiatrien som har vært “politiske”, inkl. personer som har fått tak i en flik av og prøvd å avdekke deler av Stay behind-nettverket på egenhånd. Dette kan også ha vært personer som har nektet å godta at deres egen fornuft skulle bli overkjørt eller overstyrt av offentlige løgner og maktmisbruk -som var blitt rigget i det skjulte av Stay behind 2.

    En “skjematisk ramme” for det norske Stay behind 2-nettverket ser slik ut. Merk at informasjons- og koordineringen på topp; “gudfarens styrende hånd” består av svært få personer. I praksis har dette vært en enkelt person, med visse assistenter som bistår på “need to know”-basis, mao. komplett uvitende om eksistensen av Stay behind 2.

    Stay behind 2 er et nettverk av skjult makt som påvirker ulike sektorer på subtile måter eller med “uimotståelige” mafia-metoder

    Innenfor visse krevende former for høyere utdanning (ex. INSEAD-studiet i Fointainebleu i Frankrike) er case-oppgaver, mao. gjennomgang av konkrete eksempler, en viktig form for skolering og læring for å gå ut og mestre den virkelige verden.

    Mye læring om den grelle Stay behind 2-virksomheten kan gjøres ved gjennomgang av konkrete case-eksempler.

    Det som er viktig er at det dreier seg om informasjon som er hentet fra den virkelige verden som kan verifiseres. De mange ofrene vil ha opplevd ikke å ha blitt trodd – fordi at “noen” ikke har ønsket at fokusering på deres mange negative opplevelser skal ha ført til en eksponering og opprulling av Stay behind-monsteret. Dette forhindrer naturligvis ikke at det dreier seg om autentiske opplevelser, som bekrefter eksistensen av et “usynlig monstrum” som bedriver undertrykkelse av enkeltpersoner (særlig kritiske sjeler med evne til selvstendig tenkning) i mange norske sektorer, inkludert media.

     

    Stay behind sektor 2 A: Psykiatrien

    Den første sivile sektoren som pekte seg ut som et Stay behind-område var den delen av helsevesenet som er kjent som psykiatrien. Røttene til dette kan føres tilbake til andre verdenskrig og legen Carl-Wilhelm Sem-Jacobsen.

     

    Case 1: Lege Carl-Wilhelm Sem-Jacobsens menneske-eksperimenter

    Mind control, dvs. metodikk for å kontrollere individers tanker og sinn, og dermed kunne styre deres handlinger, var et viktig satsingsområde for CIA etter krigen. Dette skyldtes ikke minst at dr. Josef Mengele, kjent som ”dødsengelen fra Auschwitz” var blitt brakt i sikkerhet i USA gjennom Operation Paperclip og hadde med seg banebrytende forsøksresultater fra sine eksperimenter på levende mennesker i Auschwitz innenfor området mind control. Mengele ble, sammen med dr. Ewen Cameron de ledende pionerene innenfor dette området som også hadde potensiale til å bli av stor militær viktighet.

    De som var involvert i Norge var særlig overlege Carl Wilhelm Sem-Jacobsen, som i likhet med Hauge hadde vært tilknyttet OSS (det senere CIA) under andre  verdenskrig. Da tyskerne kapitulerte fikk OSS kaptein Sem-Jacobsen ansvaret for de russiske fangeleirene i Troms. Gerhardsen-regjeringen og den amerikanske regjeringen støttet forskningslaboratoriene på Gaustad. Ford-stiftelsen sørget for at forskningen kom igang.
    -Målet med forskningen var å kontrollere den menneskelige vilje, forteller sjefspsykolog ved Gaustad sykehus, Per J. Isdahl. til TV 2.

    Da CIA-offiseren og ”Norgesvennen” William Colby var i Skandinavia tidlig i 1950-årene ble diverse Stay behind-relatert virksomhet etablert. En viktig del av dette var eksperimenter på nordmenn som ble utført av legene Ørnulv Ødegård og Carl-Wilhelm Sem-Jacobsen.

    Grunnen til at norske forsøkspersoner ble valgt var bl.a. at forsøkene hadde så høy dødsrate at det ikke ble ansett som tilrådelig å utføre dem i USA. I Norge der menneskeliv var bruk og kast i “hensikten helliger middelet”-eksperimenter med CIA-involvering og Stay behind-cover stilte dette seg annerledes – det fantes ingen motkrefter; ute i samfunnet fantes bare en uvitende opinion som heiet på Hjallis.  Tilgangen på norske forsøkspersoner for “bruk og kast” eksperimentering er beskrevet slik av den britiske journalisten Gordon Thomas i boka ”Journey into Madness»:

    CIA was using German SS prisoners and Norwegian quislings taken from jails and detention centres as guinea pigs to test Cameron’s theories about mindcontrol. The Agency preferred to conduct such clinical trials outside US because sometimes they were terminal – the guinea pig ended up dead

    Carl-Wilhelm Sem-Jacobsen: Dr. Død og Norges svar på Josef Mengele (høyst sannsynlig fikk Mengele kjennskap til Sem-Jacobsens forskningsresultater med høy dødsrate – kanskje hadde de også faglig kontakt, siden de begge var engasjert av CIA innenfor samme snevre og høyst uetiske spesialområde: kontroll av menneskelig adferd). Han utførte uetiske og risikable eksperimenter på uvitende nordmenn på Gaustad i 1950-årene, mange med dødelig utgang.

    Ved Ris Kirkegård i Oslo ligger det en massegrav fra 1950-årene; her havnet de fatale tilfellene fra  Sem-Jacobsens eksperimenter.  Hvor mange og hvem graven skjuler er ennå ikke blitt offentliggjort. Hvem andre enn Stay behind 2 kan ha ønske om og makt til å forhindre at skjelettene fra Gaustads skrekk-kabinett blir gravet opp, identifisert og stedt til varig hvile på en verdig måte?

    Resultat av Sem-Jacobsens nazi-eksperimenter med Stay behind-beskyttelse: Depth-electrographic stimulation of the brain and human behavior. Er de videreutviklede resultatene av denne Sem-Jacobsen rapporten benyttet til å tanke-programmere Utøya-bøddelen Anders Behring Breivik?

    Sem-Jacobsen hadde vært på utenlandsopphold og knyttet kontakter med CIA. Han hadde ikke bare en leges fullmakter, han opererte også med militære fullmakter. Sem-Jacobsens fullmakter innebar at han kunne stenge militærleire(!) og rekvirere forsøkspersoner som han villle (Dette er bl.a. dokumentert i TV2 programmet ”Rikets tilstand – kappløpet om hjernen), som kan sees her og her.

    Stay behind sektor 2 B: Kontroll over media

    Nyhetsspeilet har tidligere publisert TABU-oversiktene for norske redaktører og journalister, som ligger her her og den samlede oversikten, som ligger her.

    Bevis fra marken indikerer at Stay behind 2 har agenter med makt til å sørge for at “frittalende” redaktører som setter på trykk kritiske reportasjer om TABU-befengte temaer eller det som verre er: som eksponerer synlige deler av Stay behind-monsterets manifestasjoner får problemer som kan ende med at de mister sine redaktørjobber, her i ”det frie ords” land Norge.

    Case 2: Redaktør Norulv Øvrebotten i Rogalands Avis
    Norulv Øvrebotten var statssekretær i Forsvarsdepartementet og redaktør for A-presseavisen Rogalands Avis. Han beskriver det selv som ”et politisk attentat” da han ved hjelp av et guffent renkespill fra usynlige bakmenn ble fjernet som sjefredaktør i Rogalands Avis i 1997. Dette medførte at den vitale og dyktige redaktøren Øvrebotten endte opp som ufør i relativt ung alder.

    Øvrebotten har beskrevet det han ble utsatt for slik:
    Jeg er ikke bare blitt overfalt av Jens Chr. Hauge & Co. Og overlevd. Noe som i seg selv er en prestasjon. Jeg har i ettertid også sporet opp hvordan denne gjengen opererer. Hele det klassiske mafiaopplegget. Gudfarens medregnet. Jeg har identifisert deres modus operandi for hele etterkrigshistorien.

    I hele etterkrigstiden har juristen og politikeren Jens Christian Hauge og hans nærmeste medarbeidere, inkludert Johan Fredrik Remmen, benyttet de samme teknikkene når sentrale mennesker er manipulert eller fjernet i arbeiderbevegelsen i Norge. Dette har skjedd gjennom rå makt, intrikat renkespill og glitrende bedrag.”[12]

    Norulv Øvrebotten: Kunnskapsrik og oppegående redaktør som ble trakassert ut av sin arbeidsplass pga. renkespill fra kulissene i regi av Jens Chr. Hauges Stay behind 2-organisasjon.

    Om virksomheten som har utspilt seg fra Norges Stay behind-plattform sier Øvrebotten:

    Dette miljøet benytter de midler som oppfyller hensikten, drap ikke unntatt. Slik det for eksempel skjedde på Orderud i 1999. Da forsvarsministerens kontorsekretær ble skutt og drept.

    Disse menneskene er mestere i å kamuflere fremgangsmåten. Slik at omgivelsene blir narret til å tro at noe helt annet skjer enn det som i virkeligheten skjer. Noe som også skjedde i det politiske attentatet mot meg. Da jeg ble fjernet som sjefredaktør for Rogalands Avis i 1996 og 1997.

    I spillet hvor de fleste deltar, blir det snakket mye og handlet lite og ingen vet hva som skjer i det skjulte. I det åpne politiske spillet foregår den daglige styringen av et land gjennom en regjering, kamuflert utad som et folkestyre som følge av valg  til en nasjonalforsamling. I det samtidig stikk motsatte spillet, hvor det handles med grunnlag i skjult makt over det andre, åpne spillet, blir det sagt minst mulig, men handlet desto mer. De få deltakerne i dette skjulte spillet kontrollerer og manipulerer de  viktigste som deltar i det åpne spillet som kontinuerlig maskerer det skjulte.”[13]

    Case 3: Redaktør Irene Mjøseng i Bygdeposten

    Forfatter og mangeårig pressemann Per-Aslak Ertresvåg om Irene Mjøseng:

    “Irene Mjøseng, redaktør i Bygde-Posten, Modum, bør for alltid ha risset sitt navn med gullskrift i norsk presses historie. Trass i intens motstand fra mange hold, også fra pressens egne organer, lot hun seg ikke knekke når det gjaldt å tale der andre tiet. Hennes uforferdede avsløringer av Torvholm-sakens forbryterske karakter førte til oppsigelse og langvarig utstøtelse.”[14]

    Redaktør Irene Mjøseng brøt media-Norges viktigste vær varsom-plakat: Tabu-plakaten. Stay behind 2-overgrep for å dekke over avsløringene av finansieringen av Stay behind via underslåtte midler fra ærlig arbeidende fiskeres sosiale ordninger fikk konsekvenser. Mjøseng ble oppsagt fra redaktørstillingen i Bygdeposten etter at ”noen” hadde øvet avgjørende press. Hun arbeider i dag som fotograf.


    Case 4:
    Pressen dekket ikke pressekonferanse om trakassering av gode samfunnsborgere fra etterretningen og/eller Stay behind

    Høsten 2008 innkalte de to anerkjente forfatterne Rauni Kilde og Per-Aslak Ertresvåg til pressekonferanse på ”Stopp pressen” i Oslo. De ville berette for offentligheten om trakasseringen de var blitt utsatt for fra skjult makt i Norge.

    Stay behind 2s jerngrep om pressen ble demonstrert av at det kom ingen (!) journalister fra etablerte media, til tross for at Akersgata var bare et steinkast unna og avisene ville ha vært sikret skandaleoppslag for flere dager fremover.

    Rauni-Leena Luukanen Kilde og Per-Aslak Ertresvåg holder pressekonferanse i 2009. De to er uredde og samfunnsengasjerte borgerne er fløyteblåsende forfattere om DEN SKJULTE MAKTEN med svært gode kilder. På pressekonferansen kunngjorde de at norske de ville anmelde norske myndigheter for trakassering fra skjulte myndigheter, som bl.a. omfattet bestråling og innbrudd i deres private hjem. Fra pressen møtte det ingen…!

    Lokalets navn STOPP PRESSEN ble en ironisk understrekning av alvoret. Den norske pressen er allerede stoppet, enten av journalistene selv (late fjotter med informasjonsvegring?) av etterretningen eller også av Stay behind 2. (For øvrig var Nyhetsspeilets video-team tilstede og filmet pressekonferansen som du kan se her)

     

    Case 5: Fisker Kåre Torvholm

    I boka ”Sov, mitt lille Norge” forteller Per-Aslak Ertresvåg historien om fiskeren Kåre Torvholm, som hadde oppdaget at penger var blitt underslått fra fiskeriene og Norges Fiskarlag, og benyttet til driften av Stay behind(!)

    Fiskeren Kåre Torvholm skrev i et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at han var blitt truet på livet, i likhet med flere, som følge av at han hadde avslørt visse sider av Stay Behinds finansiering. Torvholm hadde dokumentert varesvinn fra fabrikkskipenes omsetning. Og pengene som ble borte, dukket opp i de hemmelige etterretningsorganisasjonene. Anklagene ble møtt med dørgende stillhet i departementskontorene, hos Norges Fiskarlag, hos dem som skulle ha reagert, men som valgte taushet – eller trusler.”[15]

    Et bredt spekter av råtne knep ble tatt i bruk av Stay behind 2s skjulte makt (også utøvet fra innsiden av infiltrerte offentlige organisasjoner) for å stoppe den ærlige fiskeren Kåre Torvholm. Han hadde pådratt seg en yrkesskade, og erfarte at det manglet penger i fiskernes sosiale ordninger som skulle dekke yrkesskader.

    Torvholm-saken var – i all sin grellhet – en instruktiv presentasjon av noen av enkeltsektorene i Stay behind 2.

    Det følgende er hentet fra kapitlet ”Fiskefusk og mordtrusler” i ”Sov, mitt lille Norge” . (Innskutte parenteser med store bokstaver av typen ”STAY BEHIND SEKTOR 2 C overstyring av NÆRINGSORGANISASJONER” er foretatt av artikkelforfatter).

    Torvholm skaffet seg dokumentene, bevisene for svindelen og korrupsjonen, fra organisasjonsnivå og opp til departementet. Etter hvert hadde han oversikt over det meste. Han hadde en sak å slåss for, han ga aldri opp. Mesteparten av tiden ble han stående alene. Han var ikke lett å stoppe selv om groteske midler ble forsøkt for å kneble ham.

    En kontrast til ønsket om å kaste lys over disse kriminelle forholdene var forsøket på, via psykiatrien, å knuse Kåre Torvholm og andre som stod ham nær. En innleggelsesbegjæring ble utstedt for å få Kåre Torvholm, vennen Oddmar Remøy og daværende lensmannsbetjent Gjert A. Nærø stengt inne på sinnssykehus (Stay behind sektor 2 A- bruk av PSYKIATRIEN som FENGSLING)

    Man gjorde svært mye for å svinebinde en opposisjon som etter hvert hadde merket råtten lukt fra fiskeriene. Kontorsjef Arne Kremmervik i Fiskarlaget fikk sparken og åtte medlemmer av Indre Herøy og Sandsøy Fiskarlag på Sunnmøre, deriblant Kåre Torvholm, ble ekskludert fordi de ville ha opprydning (Stay behind sektor 2 C overstyring av NÆRINGSORGANISASJONER).
    Arne Kremmervik, kontorsjef i Norges Fiskarlag, som ble sparket da han oppdaget at store summer forsvant fra fiskernes trygdeordninger, var arbeiderpartimann. Han hadde selv vært delaktig i etterretningsarbeid i Finnmark tidlig i 1950-årene.

    I et intervju med Nordlys 7. Juni 1993, sier Arne Kremmervik:
    Det er viktig å være klar over det nære forholdet som har vært mellom etterretningstjenesten og Arbeiderpartiet og sentrale krefter i fiskerinæringen gjennom hele etterkrigstiden…
    Folk fra dette miljøet, og spesielt etterkrigsgenerasjonen, fikk sentrale verv og posisjoner i organisasjonsliv og forvaltning. Dette nettverket har beholdt sine kontakter til etterretningstjenesten”, sier Kremmervik som påstår at han selv har vært med på ting som er taushetsbelagt.

    Med de skadene han hadde fått, trengte han støtte fra de trygdeordningene som angivelig var bygd opp. Det var da han merket at noe ved systemet ikke var som forventet. Der skulle det jo være et solid økonomisk grunnlag. Men da han begynte å spørre, ble han raskt karakterisert som kverulant, i stedet for å få svar på spørsmålene han stilte.

    Torvholm reiste til sjøs igjen. I februar 1979 ble han utsatt for en ny alvorlig ulykke  utenfor  Sørøya i Finnmark. Han fikk en snurpeblokk i hodet og med alvorlige hodeskader ble han fraktet til lands med helikopter.

    Fiskerinæringen har lenge vært en viktig melkeku for det parasittiske Stay behind systemet. Torvholm-saken illustrerer på en patetisk måte hvordan ærlige, energiske og rettskafne nordmenn kan bli tyrannisert i årevis av det syke, skjulte og ennå mektige Stay behind 2-nettverket.

    Fra dette tidspunkt begynte trakasseriene fra hans lokale trygdekasse (Stay behind sektor 2 D overstyring av TRYGDEVESENET). Han ble stemplet som en unnasluntrer og trygdemisbruker. Trygdevesenet benektet hans alvorlige tilstand. Papirene med dokumentasjon ble simpelthen borte. Også fra departementet (Stay behind sektor 2 E – overstyring av DEPARTEMENTER).

    Og fra sykehusene forsvante sykejournaler (Stay behind sektor 2 F – overstyring av HELSEVESENET). Familien måtte klare seg i månedsvis uten rettmessige utbetalinger fra trygdekassen.
    De første indikasjonene på telefonavlytting meldte seg (Stay behind sektor 2 F – overstyring av TELEVERKET/TELENOR).
    Det var på dette tidspunkt at avsløringene om avlyttingspraksis i Folkets Hus ble kjent, en sak som mange aviser ble opptatt av.

    Våren 1986 satt Torvholm med nok bevis på av fiskernes sosiale ordninger var blitt misbrukt. Han  advarte de impliserte både i den politiske ledelsen og Fiskarlaget. Han sa at dersom det ikke ble opprydning, ville han gå til politiet. Som ventet brydde de som mottok advarselen seg ikke om de. Makten var på deres side. Og de hadde rett. Politiet henla bare saken (Stay behind sektor 2 G – overstyring av POLITIET). De hadde ikke funnet noen straffbare forhold. Senere innrømmet politiet at de ikke hadde undersøkt saken.

    De åtte suspenderte fiskerne fra Sunnmøre Fiskarlag hadde tidligere forsøkt å få suspensjonene midlertidig opphevet, men forgjeves. Det ble rettssak, en rettssak de tapte (Stay behind sektor 2 H – overstyring av RETTSVESENET). De åtte ble idømt 34.000 kroner i saksomkostninger.

    Kåre Torvholm døde senhøstes 2000. Det var bare vel et halvt år etter at han og familien hadde mottatt truslene om likvidering. Kampen han hadde ført hadde slitt ham ut.  ”[16]

    Overmakten hadde vært formidabel og eide en dypt foruroligende karakter.” er forfatteren Ertresvågs karakteristikk av det norske Stay behind 2-monsteret: Norges viktigste forsømte oppvask

    Case 6: Orderud-saken
    Drapene på Orderud Gård i Sørum i mai 1999 var en black ops operasjon, en agent-utført henrettelse av 3 sivilpersoner som var beordret av NATO. Målet for operasjonen (”the target” i NATO-sjargong) var Anne Orderud Paust, som hadde vært personlig sekretær for 3 norske forsvarsministre. Hun måtte bringes til taushet for godt, fordi hun visste for mye om NATOs topphemmelige mind control-operasjoner i Brussel (mental programmering av mennesker til å bli drapsmenn, super-soldater og mye annet), kjent som ”Project JANUS”. (”Janus – den greske guden med to ansikter” symboliserer en person med to eller flere ”ansikter” eller adferdsmoduser.) Et eksempel på en JANUS-person er den norske terroristen Anders Behring Breivik som var kjent for å være svært høflig til vanlig. Den andre siden av Breiviks JANUS-ansikt var at han kunne bli forvandlet til et hensynsløst draps-monster som på Utøya. NATOs mind control-avdeling JANUS var lenge ledet av Illuminati-medlem, satanist og Bohemian Grove-deltager  William F. Buckley jr.

    Selv om Orderud-saken er den kriminalsak som har fått mest pressedekning i norsk historie, så utartet den tragiske historien til en såpeopera i media som ble toppet av justismord i retten.

    Politi som etterforsket åstedet ”lot være” å etterforske viktige spor (bl.a. en bil som hadde vært parkert i nærheten på tidspunktet for drapene) og underslo viktige beviser, bl.a. en erklæring som Anne Orderud Paust hadde avgitt til overvåkingspolitiet om at hun følte seg truet på livet. De dømte fikk strenge straffer kun basert på indisier og retten overså eklatant det faktum at det hadde vært to  mislykkede mordforsøk på Anne (bilbombe og brann), en klar indikasjon på at Anne var målet for aksjonen på gården. Per Kristian var ikke mistenkt for attentatforsøkene mot Anne fordi han hadde odelsretten til gården (mao. at selv om Anne levde ville Per Kristian arve gården når foreldrene falt fra). Drapene på de eldre på gården ble benyttet som dekkhistorie for å avlede mistanken fra at Orderud-drapene var en bestilt likvidasjon på Anne Orderud Paust som var autorisert fra høyt nivå.

    Anne Orderud Paust: Hun visste for mye om NATOs stinkende indre gemakker og ble henrettet sammen med sine foreldre på ordre fra NATO. Stay behind 2 hadde en viktig oppgave under dekkoperasjonen i etterkant, noe som førte til merkbare svikter både i politiets etterforskning og i den skandaløse rettssaken. Rettssaken endte forøvrig med at hennes bror Per Kristian og hans kone ble dømt for å ha drept sin søster og sine foreldre, uten tilståelse eller fnugg av bevis. En ren maktdemonstrasjon fra Stay behind 2-nettverkets side.

    Privatetterforsker Tore Sandberg pekte uten å vite det på det overstyrte politiets Stay behind-styrte cover-up:
    ”Privatetterforsker Tore Sandberg synes politiet gjorde en stor tabbe da de allerede den første etterforskningsdagen antydet at gårdstvisten kunne være drapsmotivet.

    “Anne er blitt henrettet.” Slik lød beskjeden til det til nå offentlig ukjente vitnet fra en ukjent mann flere timer før det ble bekreftet at Anne Orderud Paust var blitt drept på Orderud gård på Sørumsand.

    Beskjeden skal ved en feiltakelse ha blitt ringt inn til vitnet rundt klokka 09.00 den 23. mai 1999 – samme dag som Kristian Orderud, Marie Orderud og Anne Orderud Paust ble funnet skutt og drept inne i kårboligen.

    Telefonoppringningen ble ifølge privatetterforsker Tore Sandberg aldri etterforsket seriøst av politiet.

    Den skal heller ikke finnes i etterforskningsmaterialet i Orderud-saken.

    Sandberg mener tidspunktene for de to mystiske oppringningene gir en klar indikasjon på at noen visste om trippeldrapet før alle andre.

    Politiet fikk nemlig ikke melding om dødsfallene før klokka 11.03 samme dag – rundt to timer etter den første mystiske telefonsamtalen fant sted”. Se

    Det hører med til historien at privatetterforskere som har gransket Orderud-saken (Harald Olsen og Tore Sandberg) har blitt ”illlnessed”; dvs. rammet av sykdom (hhv. hjerneblødning og hjerneslag) som sannsynligvis er blitt påført av såkalte non-lethal våpen (strålevåpen) som har vært benyttet på kriminelt vis enten av Stay behind 2-agenter eller av utenlandsk etterretning siden NATO var innblandet og neppe ønsket noe slinger i valsen.

    I Orderud-saken er det klare indikasjoner på at Stay behind 2-nettet hadde aktivert sine agenter innenfor POLITI, RETTSVESEN, MEDIA. Som en del av dekkoperasjonen i årene som fulgte er det også indikasjoner på at BØDDEL & BØLLE-avdelingen ble aktivert  (agenter som utfører drap og/eller sykdomspåføring) i ettertid mot to privatdetektiver som våget å gå gjennom politi-etterforskningens uforståelige svikter i denne alvorlige saken.

     

    Case 7: Tore Tønne-saken
    Tore Tønne var noe så sjeldent i nyere norsk politikk som en statsråd med ryggrad. Han ble satt til å styre den råtne helsesektoren, hvor Stay behind 2-agenter  bidrar på mange plan til å sørge for at norsk helsevesen fortsetter å være en skandale, uavhengig av antall bevilgede milliarder.

    Tore Tønnes utøvelse av lederskap i helsesektoren førte til at han måtte gå av som helseminister. Deretter ble det iverksatt en media-ledet heksejakt på Tore Tønne, trolig fordi han visste for mye og kanskje hadde gitt uttrykk for at han ikke aktet å tie.

    Tore Tønne: Politiker med ryggrad som ble utsatt for en absurd heksejakt fra medias side, særlig fra “journalistjævlene” i Dagbladet.

    ”The smoking gun” beviset på at media-jakten på Tønne var rigget fra høyt nivå var at informasjonen om at Tønne hadde mottatt et millionlån fra Kjell Inge Røkke (eller noe sånt) var at kilden for denne informasjonen var advokatfirmaet BAHR,  er et av flaggskipene i advokatbransjen. Personen som ”blåste i fløyta” om uregelmessigheter var Kari Breirem i BAHR. Hun var så erfaren at hun utmerket godt visste at total kunde-diskresjon er et av BAHR sine varemerker (selv om det hadde dreid seg om reell kriminalitet fra BAHR-klienter i finansverdenen. Tønnes anliggende var uansett smårusk).

    Den eneste forklaringen på at Kari Breirem sin funne feil i Tønne-fakturaen fant  veien til pressen var at noen av hennes overordnede må ha instruert henne om å gjøre det. De ville aldri selv ha ønsket å la fortrolig klientinformasjon tilflyte pressen, ergo må de ha blitt presset/truet til det av “noen” – en skjult mafia som Kari Breirems advokatoverordnede heller ville adlyde enn å eksponere.

    Kari Breirem, tidl. ansatt i advokatfirmaet BAHR ble ofret i kjølvannet av Tønne-saken og har skrevet bok med undertittelen “En varslers historie”. Norge trenger utvilsomt flere varslere, særlig fra Stay behind og Stay behind 2-nettverkene. Men var Breirem egentlig en varsler, mao. at initiativet var fullt og helt hennes eget? Kan hun ha blitt presset av mafia-lignende krefter til å begå en handling som på advokatspråket heter: “Slikt gjør man ikke”…?

    Dette kunne naturligvis ikke innrømmes, hvoretter Kari måtte ta støyten og gå fra jobben sin. Selv om hun har skrevet bok om sine erfaringer og mistet jobben så endrer det ikke det faktum at hun handlet på instruks og ikke på eget initiativ. Det er en svært stor forskjell på å ta opp symptomer på snusk i et advokatfirma i all diskresjon internt (slett ikke uvanlig – særlig ikke hos forretningsadvokater – og alle vet at straffeadvokater har  kriminelle klienter), og å la den konfidensielle klient-informasjonen tilflyte pressen. Slikt gjør man ikke på eget initiativ.

    Timingen av publiseringen av den konfidensielle Tønne-informasjonen fra BAHR var altfor påfallende i forhold til media-jakten  på Tønne. Stay behind 2 hadde aktivert agenter for å finne kompromitterende informasjon om personen Tore Tønne som kunne benyttes til å begå karakterdrap på Tønne via pressen.

    Medias hensynsløse, smått absurde og Stay behind 2-riggede jakt på Tore Tønne toppet seg i at saken ble oversendt Økokrim. Oversendelsen til Økokrim viste seg å fungere som cover (dekkoperasjon) for drapet på Tore Tønne, som fant sted om kvelden samme dag som oversendelsen til Økokrim ble meddelt Tønne. Etterforskeren som var på åstedet og så våpenet og Tore Tønnes fatale skader sa at ”det var teknisk  umulig at det kunne ha dreid seg om selvmord”. Dette innebærer at det var media som skapte ”suicidingen” (drap kamuflert som selvmord) av Tore Tønne, basert på informasjon som det Stay behind 2-overstyrte norske politiet hadde foret dem med om Tønnes påståtte dødsårsak.

    At Tore Tønne ble funnet død samme dag som det ble kunngjort at saken var oversendt til Økokrim  var en nett liten kamuflasje-manøver som bidro til å gi dekkhistorien (”det var selvmord”) økt troverdighet i publikums øyne. Men det endrer ikke det faktum at Tønne høyst sannsynlig ble myrdet, en mulighet som hverken politiet eller media har forsøkt å bevise eller motbevise.

    Forøvrig ble det samme effektive knepet (suiciding-drap samme dag som politianmeldelse og dødsfallet ble annonsert  som ”selvmord”) benyttet i anthraxterrorsaken i 2008), se.

    Politiske drap på nordmenn er TABU for norsk presse (TABU nr. 39 i den samlede TABU-oversikten for norske redaktører og journalister), som etterleves av norske redaktører, ikke minst pga. Stay behind 2-agentenes skjulte påvirkning fra kulissene.

    Hvorvidt Tore Tønne faktisk ble myrdet eller ”jaget i døden” av pressens press – “journalistjævlene” som Dagbladets  journalister ble døpt i denne saken – mao. at det dreide seg om “selvmord” og ikke “selvmording” er naturlig nok vanskelig å få fastslått med sikkerhet. Men det er heller ikke av avgjørende betydning i dette caset.

    Hovedhensikten var å utøve en slik grad av trakassering av Tore Tønne at han på en eller annen måte ble brakt til taushet for godt. Denne målsettingen ble dessverre oppfylt, slik at Norge mistet en verdifull ressursperson med handlekraft og ryggrad.

     

    Case 8: Lillehammer-drapet i juli 1973.
    Sommeren 1973 ble Norge rystet av en drapssak med internasjonale forgreninger. I annen halvdel av juli ble den marokkanske kelneren Ahmed Bouchiki skutt ned på åpen gata på Lillehammer av Mossad-agenter under ledelse av Mike Harari.

    Dette var Norges første terrordrap (modus operandi for moderne terror er at det utføres av ”terrorbekjempende organisasjoner” som Mossad, CIA og MI5/MI6 – som har frie fullmakter til å drepe og skjule sine forbrytelser ved bruk av offentlige midler).

    Det viste seg raskt at Mossad hadde henrettet feil mann, til tross for at Mossads drapsteam i Norge talte hele 16 personer.  Henrettelser på åpen gate er ikke dagligdags kost i Norge, det var derfor naturlig at Lillehammer-politiet og KRIPOS øyeblikkelig ble satt på saken.

    Imidlertid ble bare 6 av de 16 israelerne arrestert. Årsaken til at den øvrige banden på 10 personer, som inkluderte personen som hadde avfyrt det dødelige skuddet, unnslapp med danskebåten (!) var at Stay behind-gudfar Jens Chr. Hauge gjennom den etablerte ordningen for overstyring av politiet uten å etterlate spor (bortsett fra enkelte hoderystende politibetjenter og en uforstående opinion) hadde gitt  beskjed om at drapsteamet fra Lillehammer skulle få slippe unna![17]

    Forførerisk terrorist: Mossad-terroristen Sylvia Raphael giftet seg med sin forsvarer Anneus Schjødt. Andre innsatte ved Ila har berettet at Mossad-terroristene fra Lillehammer-drapet (som fikk kunstig lave straffer etter at ”noen” hadde instruert rettsvesenet om dette) levde som VIPer mens de var i fengselet og kunne komme og gå omtrent som de ville.

     

    Case 9: Alexander Kielland katastrofen i mars 1980

    Norges nasjonale tragedie ”Kielland-ulykken” (kjent som”sabotasjen mot Alexander Kielland-plattformen” av de som har studert de fysisk-tekniske bevisene i saken) hadde klare spor  av ”Stay behind-skapt sabotasje”. 123 mennesker mistet livet da Kielland-plattformen plutselig kantret 27  mars 1980.

    Her er litt nøkkel-informasjon om Kielland-katastrofen, forfattet av Ole Østlund, som i mer enn 25 år har arbeidet for at sannheten om saken skal komme frem:
    “The semisubmesible accomodation platform “Alexander L. Kielland” capsized on the Ekofisk field on March 27 1980 and 123 people perished, among them 27 UK citizens and 2 US citizens.

    The only steel material left of the D4 upper breaking point was the remaining part attached to the uprighted rig. The intermediate piece as pictured in the Statoil report was melted down and no longer existing.

    Bainitt was found in all samples from the “Major test piece”, photo 2.2.3. Bainitt was not found in the “Reference piece” nor in the “Spiral”. Bainitt is not mentioned in the Statoil material reports. Bainitt should neither occur in the basic material.

    The literature study included in the Sintef report indicates that a shock loading of 60Gpa (600 tonn/cm2) would adiabaticly bring the temperature up to 735 degrees C. Bainitt is created with temperature above 880 degrees C and relativly rapid cooling.

    “It appears that the deck first has been deformed violently upwards lifting and deformig the web whereafter the deck has been pulled down with sufficient force to rip it like a sheet of paper.

    The situation described fits with what happens as result of an explosion inside bracing D4. Fragments from the explosion hits and damages (holes) the deck and exposed lifeboats. Further the shock wave from the explosion hits the deck and the water, and blows a creater into the sea with seavawe splashing up underneath the deck lifting it up distorting the webs wherafter the seawave collapses and the deck falls down and hits the wateragain. This due to the broken away D-leg as the seawave hits the D-leg and pushes the leg appart from the platform with waterrunup ripping the lifeboat hanging on the D-leg of its fixings.

    This situation also corresponds with statement from the survivors. Dependent on their location onboard the platform when the platform collapsed they have noticed one,two or three “waves” hitting the deck. The first wave is likely the airshockwave from the explosion. The second wave is the watersplash hitting the deck and the D-leg pushing them apart, and the third wave is when the deck falls down and hits the water.

    The same fall Mr. Ostlund’s bank connection in Norway closed his and his Company’s line of credit. Mr Ostlund and his business experienced at the same time boycot in Norway and in March 1988 Mr. Ostlund had no other option than asking for bankruptcy proceedings.”[18]

    “The Sabotage against Kielland” by Ole Østlund, FALK publishing 1992.

    Oljeplattformen Alexander Kielland kantret i 1980 slik at 123 personer mistet livet pga. sabotasje. Dette er aldri blitt grundig belyst av norske politikere, politi eller media. Både skadene på plattformen og dekkoperasjonen i etterkant er sterke indikasjoner på Stay behind-involvering.

    At det var Stay behind involvering som f0rårsaket Kielland-ulykken (som ikke var en ulykke men snarere STAY BEHIND/GLADIO-TERROR) illustreres også av de sterke kreftene som bedrev dekkoperasjon i etterkant fra kulissene:

    Indikasjoner på Stay behind-involvering i Kielland-ulykken (en naturlig arbeidsdeling var at sabotasjen ble utført av Stay behind 1-grenen ROC, mens coverup ble besørget av Stay behind 2), indikeres sterkt av bl.a. følgende fakta:

    • Saken ble ikke etterforsket av politiet på vanlig, profesjonell måte.
  • Sjøforklaring ble ikke avholdt.

  • Vitneutsagn ble neglisjert: “Kort før kl. 18.30 skal der være hørt et kraftig smell, og boligplattformen begynte å kantre…”

  • Private som undersøkte saken på eget initiativ ble utsatt for trakassering og/eller ”stalking”.

  • Ole Østlund opplevde at Stay behind 2 instruerte hans bank om å kutte kreditten til hans firma helt uten grunn, med det resultat at firmaet hans gikk konkurs.

  • Dykkere fra Stolt Nilsen skar av bruddflaten til D4 staget om natten.

  • Reell etterforskning ble bare utført av private ildsjeler som ingeniør Ole Østlund, som bl.a. har utarbeidet en grundige fakta-gjennomgang som ligger her

  • Viktig teknisk-vitenskapelig info ble neglisjert av media:
    In September /October 1986 I visited California. Consultation took place with experts at Caltech’s Institute of Aeronautics (professor Liepman or Rosko). These consultations outruled the possibility of gas explossion in the D4 bracing

  • Stay behind 2-styrte media gikk utenom grøten ved å hoppe på tekniske forklaringer som ikke holdt vann:
    Boligplattformen Alexander L. Kielland på Ekofiskfeltet kantret pga tretthetsbrudd i plattformens bærende konstruksjon.

  • Denne skaden på Kielland-plattformens D4-stag er ikke et “tretthetsbrudd”. Skaden bærer tydelige spor etter å ha blitt forårsaket av en eksplosjon. Hvordan kan et så viktig faktum ha blitt oversett, medmindre “noen” hadde styrt fra kulissene for å hindre at informasjonen om at Kielland-katastrofen var forårsaket av en kriminell handling ble gjort kjent?

     

    25 ”Organisasjonskart” for Stay behind 2

    Et ufullstendig ”organisasjonskart” for Stay behind 2 ser slik ut:

    Stay behind sektor 2 A Overstyring av PSYKIATRIEN

    Stay behind sektor 2 B Overstyring av MEDIA

    Stay behind sektor 2 C overstyring av NÆRINGSORGANISASJONER

    Stay behind sektor 2 D overstyring av TRYGDEVESENET

    Stay behind sektor 2 E overstyring av DEPARTEMENTER

    Stay behind sektor 2 F overstyring av HELSEVESENET

    Stay behind sektor 2 G – overstyring av POLITIET

    Stay behind sektor 2 H overstyring av RETTSVESENET

    Stay behind sektor 2  I BØDDEL & BØLLE-avdelingen

    Stay behind sektor 2 J  Store bedrifter

    Stay behind sektor 2 K  Barnevernet

    Stay behind sektor 2 L NAV

     

    26 Etterretningsrigget misbruk av psykiatri-systemet i stor skala

    Personlig trakassering av enkeltpersoner har hele tiden vært en viktig oppgave for Stay behind. Overvåkingsavdelingen Lupus registrerte titusenvis av nordmenn som ble oppfattet som ”trusler” allerede i 1950-årene. Den gang dreide dette seg om kommunister og NATO-motstandere. Etter hvert ble ”trusselgruppen” utvidet i henhold til instrukser fra ”Norges allierte” i monstermakten CIA til f. eks. også å gjelde trakassering av personer som kjenner sannheten om utenomjordisk liv (!). [19]

    By 1953, the dirty tricks department of the CIA had grown to 7,200 personnel and commanded 74 percent of the CIA’s total budget.[20]

    Det er naturlig at det ble iverksatt Stay behind ”tiltak” (les: trakassering) i ulike former mot personer som ble ansett som ”trusler” av det skjulte nettverket. Like sikkert som at ulike skjulte former for psykisk terror ble iverksatt er det at ofrene merket dette og reagerte.

    For å eliminere ”støy” (dvs. protester fra personer som blir utsatt for overgrep fra Stay behind 2 eller øvrig etterretning) har psykiatrien utviklet en særeget diagnosemanual. Det hevdes fra informert hold at ”sjekkpunktene” (og de påfølgene diagnosene) i diagnosesystemet DSM-IV er utformet særskilt for å ivareta etterretningstjenestenes interesser. Diagnosen for personer som hevder seg trakassert av klandestine operatører er ”paranoid schizofreni”.[21] For personer som ytrer seg så konkret at de hevder de blir trakassert av krefter i etterretningen er det utviklet en særskilt diagnose. Dette regelrett djevelske systemet innebærer at blant de omlag ti tusen nordmennene som årlig tvangsinnlegges i norsk psykiatri (ved hjelp av den såkalte “nazi-paragrafen”) så befinner det seg et antall oppvakte nordmenn som har erfart trakassering av etterretning og/eller Stay behind på kroppen og har protestert mot dette, f.eks. overfor offentlige myndigheter…

    Stay behind-systemet er så omfattende og så djevelsk utspekulert at det er utarbeidet egne diagnoser for personer som hevder at de blir trakassert i det skjulte av klandestine krefter tilknyttet den norske stat eller utenlandsk etterretning. Norge har 5 ganger flere tvangsinnleggelser i psykiatrien årlig pr. innbygger enn Sverige. Det omfattende maktmisbruket i regi av Norges ukontrollerte monster Stay behind er en av årsakene til dette høye antallet.

    Den verdenskjente legen og forfatteren Rauni-Leena Luukanen Kilde beskriver hånd-i-hanske organiseringen mellom psykiatri og klandestine organisasjoner/agenter slik i sin bok ”Skjulte verdener”:

    ”Offer for etterretningens kriminalitet blir diagnostisert som paranoia for å beskytte de hemmelige tjenester sin sabotasje og terrorisme mot sivilbefolkningen. På denne måten forsikres det om at etterretningstjenestens ofre ikke får hjelp når de forteller om forfølgelsen! De blir straks klassifisert som psykisk syke!

    Jeg setter spørsmålstegn ved den amerikanske psykiatriske sykdomsklassifikasjon. Det finnes for mye likheter, spesielt i Nato-landenes etterretningstjenesters metoder hvor offeret blir stemplet som psykisk syk. Dette kunne være en praktfullt planlagt internasjonal dekkoperasjon som hadde som mål å dekke over etterretningstjenestenes kriminelle virksomhet. Hva kunne være mer genialt enn å få alle legestudentene under opplæring til å gi mennesker som forteller om etterretningstjenestens operasjoner diagnosen ”psykisk syke”?

    Om dem vet mennesker ingen ting. Deres agenters virksomhet er usynlig og hurtig. Legen Rütta Kauppinen ble sperret inne på asyl da hun fikk mistanke om at et legionellavirus som kunne spre seg i forurenset vann, ev. hadde blitt forurenset med hensikt. 142

    For å kamuflere denne kriminelle aktiviteten blir leger undervist på medisinstudiet om at folk som beretter om disse (etterretningsutførte) operasjonene er paranoide.

    Det offentlige Norge begår hvert år 10.000 psykiatriske tvangsinnleggelser. Hvor mange av dem skjer for å dekke over overgrep begått av etterretningstjenestene?”[22]

    Etterretningsbølle med et av sine ofre. Kjell Grandhagen er leder for Norges militære etterretning. Den verdenskjente forfatteren Rauni-Leena Luukanen-Kilde som er bosatt i Norge blir trakassert av Norges militære etterretning, bl.a. pga. sin kjennskap til utenomjordisk liv og NATO/etterretningstjenestenes kriminelle bruk av mind control.

    Norges militære etterretning benytter også private bøller som utførende ”operatives”, i likhet med f.eks. Adolf Hitlers Sturm-Abteilung (SA). Bruken av private er vanskeligere å spore tilbake til det militære apparatet. Norges lokale politikamre adlyder stående ordre om å henlegge / ikke kommentere / ikke følge opp COINTELPRO-kriminalitet som er utført av utenlandsk etterretning / Stay behind / Stay behind innhyrte private bøller.

    Legg merke til etterretnings-Grandhagens kjennetegn: Uniformen med militære distinksjoner og det lett psykopatiske speidergutt-uttrykket i ansiktet som liksom sier: ”Jeg gjør bare jobben min jeg”.

    Den ukontrollerte Stay behind 1-enheten er fremdeles underlagt Norges militære etterretning, som idag bestyres av Kjell Grandhagen, naturligvis i en nær samrøre med NATO-krefter og utenlandsk etterretning.

    Grunnen til at Luukanen blir trakassert av militær etterretning og ikke av Stay behind er det faktum at hun er utenlandsk statsborger. Men i det skjulte har det i årevis vært samrøre mellom militær etterretning og Stay behind, ikke minst pga. begge organisasjonenes NATO-tilknytning. Det er for eksempel grunn til å anta at de trekker på samme ”pool” av private bøller, et underbruk av Stay behind.

     

    27 Stay behind 2 er Illuminatis maktbase for skjult  kontroll av Norge

    Det omfattende globale makt-nettverket Illuminati består ikke bare av en rekke kjente institusjoner og organisasjoner som er blitt beskrevet i min Nyhetsspeilet-artikkel “Illuminati for folk flest” som ligger her.

    Artikkelen beskriver hvordan Illuminati bl.a. kontrollerer vestlig etterretning og frimureriet. Innenfor de høyere nivåer av utenlandsk frimureri (primært Scottish Rite og York Rite – Scottish Rite har 33. grad som høyeste “offisielle” grad) er det utviklet raffinerte organisasjonsstrukturer med skjulte grader som befinner seg over 33. grad. Typisk for frimureriet er at frimurere på lavere grader ikke vet hva som foregår på de høyree grader. Men også for dem som er kommet høyt i gradene er det nivåer over dem som bedriver hemmelige aktiviteter.

    Stay behind-agenter og “-offiserer” kan sammenlignes med frimurere: Hvis de tror at de har den hele og fulle oversikt over hva som foregår i organisasjonen så tar de helt feil. Det er alltid noe mer…

    De parallelle Stay behind-strukturene har Illuminatis kjennetegn: “En hemmelig organisasjon innenfor en hemmelig organisasjon” – lik en russisk matroshka-dukke.

    Den norske Stay behind-organisasjonen er i det stille blitt overtatt av Illuminati – trolig var dette hensikten med etableringen av Stay behind som ”trojansk hest med et prisverdig formål” fra start. Det faktum at det var Illuminati-agenturene CIA og MI6 som bidro til opprettelse av Stay behind organisasjoner i mange land i Europa (og som i Norges tilfelle raskt overtok kontrollen) indikerer at det langsiktige formålet med Stay behind-etableringen var å opprette en skjult maktstrukturen på innsiden av hvert land for utøvelse av makt og kontroll.

    Italienske Stay behind-offiserer har i ettertid bemerket at CIA- og MI6-agenter og offiserer som bidro til driftingen av Italias Stay behind-armé viste at de var lite interessert i “okkupasjonsberedskap”-delen og desto mer interessert i å utvikle og bruke Stay behind strukturen som et redskap for intern kontroll i det italienske samfunnet.

    Merk at nordmennene som med liv og lyst utviklet Stay behind etter krigen var patriotiske nordmenn med de beste intensjoner for folk og frihet. De menige var også i stor grad personer som var helt uvitende om klandestine kulturer, trojanske hester, skjulte agendaer, at de ble nyttige idioter og at det kunne eksistere noe slikt som en overordnet usynlig maktstruktur i denne verden ved navn Illuminati. Selv i dag har ikke så mye som én norsk politiker stått frem og sagt at “Det ser ut til at vi her i Norge har et betydelig problem med skjult makt“.

    Kielland-tragedien endret ikke dette. De store følelsesmessige ringvirkningene av katastrofen i den unge oljenasjonen Norge fungerte tvert imot som en slags avledning som bidro til å fjerne fokus fra å kartlegge alle omstendigheter rundt årsaken til Kielland-kantringen.

    Stay behind er blitt et ledd som brukes i Illuminatis kontroll over ulike deler av den sivile sektoren i Norge.

    Nå er den klandestine kreaturen som patriotiske nordmenn oppflasket blitt til et veritabelt monstrum, en nazi-lignende blekksprut som gjennomfører mange av de motsatte motivene til systemets skapere. Dette er et typisk Illuminati-kjennetegn; ”en djevelsk sluhet” hvor personer manipuleres til å utføre handlinger som ikke bare går imot deres personlige målsettinger. Stay behind-agentene utførte handlinger som hadde til formål å bevare Norges frihet, selvstendighet og borgerlige rettigheter har bidratt til det stikk motsatte; at alle disse hensyn er blitt undergravet av agentene selv. Så raffinert opererer Illuminati at de har lykkes med dette knapt nok uten å vekke mistanke hos personer som har latt seg bruke i den tro at de har vært med på å gjøre det beste for nasjonen…

     

    28 Illuminatis modus operandi som er bygget inn i Stay behind

    Med litt innsikt og øvelse (som naturlig forutsetter en ryggmargsrefleks som sier at Illuminati er operative idag) er det mulig å spotte “Illuminati-lusa” på gangen. Her er noen kjennetegn ved Stay behinds virkemåte (Modus operandi) som bærer Illuminatis kjennetegn:

    1. En god grunn  og den virkelige grunnen
    Trojanske hester er et spesialtilfelle av god grunn – virkelig grunn. Den offisielle begrunnelsen for opprettelsen av Stay behind var at det skulle fungere som en militær enhet kun i tilfelle av militær okkupasjon utført av fiendtlig makt.

    Den virkelige grunnen for opprettelsen av Stay behind var overvåking og bekjemping av kommunister i eget land, NATO-motstandere og etter hvert ble den topphemmelige plattformen bygget ut til også å omfatte andre former for intern kontroll og maktbruk.

     2. Å virke uten å synes
    Selv om Jens Chr. Hauge ikke hadde demokratisk makt i etterkrigs-Norge så var svært mange klar over hvor mektig han var. Det het seg at “folk var livredde for å komme på kant med Hauge”.

    Makt-sfinxen Hauge styrte effektivt fra kulissene, uten at han hadde for vane å kunngjøre sine beslutninger og deres gjennomføring.

    Forøvrig har den styrtrike svenske Illuminati-familien Wallenberg (som forøvrig var/er gudfedre for det svenske Stay behind-systemet) som motto “Å virke uten å synes”.

    Hva betyr ”to stay behind” – å styre via usynlige tråder fra kulissene – mao. å virke uten å synes. Beskrivelsen av virksomheten skjult i all åpenhet.

    3. En organisasjon inne i en organisasjon
    En organisasjon, som huser en organisasjon, som huser en organisasjon lik en russisk matrosjka-dukke, er som nevnt en snedig Illuminati-vri. Svært få har den fulle oversikten og den enkelte lille ”maur” som befinner seg i en liten boks, både mentalt og organisatorisk, er håpløst prisgitt instrukser, kontroll og belønning el. straff fra de som er over ham i systemet.

    Eksempler på organisasjoner inne i Stay behind-organisasjoner er italienske Gladio 2 (se nedenfor) og norske Stay behind 2.

    4.   Strategy of tension – spenningsstrategi
    The main function of the Gladio-style groups, in the absence of Soviet invasion, seems to have been to discredit left-wing groups and politicians through the use of “the strategy of tension,” including false-flag terrorism. The strategy of tension is a concept for control and manipulation of public opinion through the use of fear, propaganda, agents provacateurs, terrorism, etc. The aim was to instill fear into the populace while framing communist and left-wing political opponents for terrorist atrocities
    .  (Hentet herfra)

    I Italia ble det i 1960-årene gjennomført særskilte kurs i spenningsskaping (gjennom provokasjoner / sabotasjehandlinger / terror etc.) som var rettet mot den generelle opinionen.

    Stay behind-personale fikk spesialopplæring i bruk av spenningsstrategi.
    Dette er beskrevet slik i Ronald Bye & Finn Sjues bok “Norges Hemmelige Hær” (s. 222):

    Gladio 2-strukturen ble ikke alene bygd på våpen, penger og primitivt politisk hat. Garunnmuren hadde også sine raffinerte innslag. Et av disse var en ”studie” som ble gjennomført i Roma i mai 1965. Studiets tema var ”revolusjonær krigføring”, og dreide seg ikke om beredskap for å møte en kommunistisk revolusjon, teknikken for hvordan en selv kan gjennomføre den.

    En rekke høyreekstremister, nyfascister, journalister og militære personer satt sammen og lærte ”the strategy of tension”. Innholdet i denne strategien var å skape frykt gjennom terroraksjoner, provokasjoner og kaos. På den måten skulle opinionen manipuleres og skremmes til å rope på en sterkere og autoritær regjering som kunne ordne opp”.

     

    5.   Falsk flagg operasjoner
    Falsk flagg operasjoner, som også inkluderer Stay behind skapt falsk flagg terror  er et spesialtilfelle av strategy of tension.

    Da Italias Stay behind-enhet Gladio 2 gjennomførte kidnappingen og drapet på daværende statsminister Aldo Moro ble skylden kastet på den kommunistiske terror-organisasjonen Røde Brigader.

    Stay behind aksjon i praksis: Italias demokratisk valgte statsminister Aldo Moro ble kidnappet og myrdet av Italias Stay behind-enhet Gladio 2, på oppdrag fra “noen” utenfor Italias grenser. Skylden ble kastet på andre (og ukritisk videreformidlet av pressen). Bakmennene som beordret den barbariske handlingen ved å aktivere agentene i Stay behind-systemet er aldri blitt stilt til ansvar for denne rystende ugjerningen.

    Men årsaken til at den italienske Gladio-enheten ble mobilisert til å kidnappe og drepe landets egen demokratisk valgte statsminister var at han var på vei til Parlamentet for å foreslå at kommunistpartiet skulle bli med i hans regjering. Som kjent hadde Stay behind / Gladio som oppgave å forhindre kommunistisk maktutøvelse i vestlige land med ALLE MIDLER (inkl. terror og drap).

    6. Hoodwinking
    Hoodwinking er en form for symbolsk kommunikasjon som benyttes i de høyere grader av Illuminatis frimureri. Det går ut på å sende signaler til publikum som både sier at “dere er dumme, som ikke kan tolke det som er rett foran øynene deres” og samtidig sier “forøvrig er vår skjulte makt så mektig at det ikke er noe dere kan gjøre mot OSS uansett”.

    Hoodwinking-symbolikken i Moro-mordet var at det var kommunistiske Røde Brigader som ble beskyldt for å ha forhindret statsminister Moro den samme dagen som han var på vei til Parlamentet for å ta kommunistene ta plass i hans regjering. Kan kommunistiske terrorister være så åpenbart stupide at de gjør det av med den eneste personen som vil kunne gi dem makt, attpå til samme dag som det ville ha skjedd? Nix – de som var stupide var alle som trodde på røverhistorien om terrorhandling utført av Røde Brigader (som forøvrig var tungt infiltrert av Gladio 2-agenter…)

     

    7.   Bruk av mafia-metoder
    Mafiaen er et underbruk av Illuminati. Mafiaens metoder, som er kjent bl.a. fra filmer, er også  Illuminatis metoder; ”Illuminati har sine metoder, og de er effektive…”. Et eksempel er bruk av trusler for å få personer til å endre adferd, som å droppe private initiativer  eller en kritisk holdning, eller ganske enkelt for å få dem til å holde tett.

    I Kåre Torvholm-saken (case nr. 5) er det åpenbar bruk av mafia-metoder, inkl. drapstrusler. Det oppsiktsvekkende i denne saken er at ifølge boka “Sov, mitt lille Norge” så ble en telefonisk drapstrussel mot Kåre Torvholm avlevert fra Justisdepartementet(!). Ertresvåg beskriver dette slik:
    Sterkest var likvideringstruslene rettet mot familien Torvholm. Flere som hadde engasjert seg mot fiskefusket skulle ”nøytraliseres”.  Samtalene hadde sitt utspring i Justisdepartementet og ble i sin helhet tatt opp på bånd. Båndene ble spredt omkring og ble spilt for åpen mikrofon over Radio Modum, men også fra andre lokale radiostasjoner i landet, og vakte sterke reaksjoner.”

    8.   Å slå flere fluer i ett smekk
    Å oppnå flere målsettinger gjennom en og samme handling er en finesse som Illuminati vet å benytte.

    I tilfellet med Norges Stay behind er eksempler på “flere fluer samtidig”-metoden bl.a. bruken av fiskenæringen til både å fungere som spioner og lytteposter mot den innbilte fienden i øst (Sovjet/Russland) – gjennom spionasjeutstyr som båtene ble utstyrt med – og stjelingen av penger fra fiskernes sosiale ordninger som ble benyttet til driften av Stay behind.

    Et spesialtilfelle av “flere fluer samtidig” er at helt forskjellige grener av Stay behind kan settes inn i ulike faser av samme operasjon. I tilfellet med Kielland-plattformen kunne f.eks. Stay behind 1-enheten ROC benyttes til å utføre selve sprengningsaksjonen ombord på plattformen, mens andre elementer ble benyttet til hhv. å overstyre politietterforskningen og få pressen til å skrive sprøyt som underslo de viktigste fakta knyttet til årsakene til havariet.

     

    9. Utnyttelse av mentale mønstre hos målgruppen
    Illuminati har omfattende kunnskaper om den menneskelige psykologi, som går langt utenpå det som doseres ved universiteter. Samspillet mellom bevisstheten og underbevissthen er en nøkkel.  Betydningen av symbolbruk og følelsesmessige og emosjonelle mentale mønstre er en annen nøkkel.

    Utnyttelse av mentale mønstre fra krigen som skapte snøblindhet
    Som eksempler kan nevnes hvordan utnyttelsen av personer med erfaring fra illegalt motstandsarbeid under krigen ble rekruttert som agenter, som mens de lente seg på sine mentale mønstre fra krigen, ikke ble bevisst at deres etterkrigsaktiviteter i Stay behind mer og mer dreide seg om å være agenter som bidro til at en fremmed, ond makt (Illuminati) fikk fotfeste i Norge, mao. en slags usynlig okkupasjon som var styrt utenfra og gjennomført av gode norske patrioter…

    Å gi den enkelte følelsen av å bli verdsatt og være blant de få utvalgte
    Fra hemmelige selskaper som frimureriet er det gjennom århundrer utviklet svært raffinerte og velfungerende metoder som dreier seg om at den enkelte kandidat (potensielle rekrutt) blir smigret til å føle seg særskilt verdsatt for sine egenskaper og sin kompetanse og får en “deilig” opplevelse av å føle seg som en av de få utvalgte; til å bli en del av en hemmelig elite.

    (De blir naturligvis ikke noen del av noen elite selv om de kommer inn, det store flertallet forblir nyttige bruk&kast idioter for de skjulte agendaer. Men de skjulte realiteter betyr her ingenting; det eneste viktige er den enkeltes subjektive – om enn illusoriske – følelse av å være blant de få særskilt kvalifiserte og utvalgte).

    Nordmenns provinsielle komplekser og godt dokumenterte hang til “sellout med kirsebærspising” var en slags garanti for at norske kandidater har vært som skapt til å fungere som nyttige idioter for Illuminati – uten å være i nærheten av å lukte lunta om at de blir misbrukt i et stort spill som de ikke har forutsetninger for å fatte omfanget av.

     

    29. Jens Chr. Hauge var Illuminatis mann i Norge

    Jens Chr. Hauge var en enigmatisk person; satt på spissen kan det beskrives som at “alle samfunnsbevisste nordmenn i annen halvdel av 1900-tallet skjønte at Hauge var fryktelig mektig, men få om noen skjønte hvorfor...”

    Olav Njølstads Hauge-biografi har solgt i oppsiktsvekkende 40.000 eksemplarer, mange til personer som har ønsket å finne “den fulle og hele sannhet” om mysteriet den mektige Hauge. Dette er informasjon som nesten fullt og helt er utelatt i Njølstads volumiøse og verbalt pretensiøse verk. Men det viktigste…kan ha vært Hauges kontakter i det avsindig mektige Illuminati-nettverket, og den rolle Hauge har brukt og misbrukt “sitt” norske Stay behind med ryggdekning fra sine utenlandske puppet masters som befant seg på nivået over Stay behind-organisatorene CIA og MI6.

    Dette kan høres ut som en latterlig luftig påstand, som krever ytterligere dokumentasjon og dot connecting for å kunne bli ansett som en plausibel hypotese.

    Informasjon av typen “corroborating evidence” finnes – informasjon som bør ha vært like lett tilgjengelig for Olav Njølstad som for denne artikkelens forfatter.

    Hauge-biografien til Njølstad nevner ikke med et eneste ord Bilderbergmøtet i 1957 der Hauge deltok.

    Bilderbergmøtet i 1957
    Det topphemmelige Bilderberg-møtet i 1957 fant sted i februar på St. Simons Island i Florida. I henhold til Bilderberg-kutymen så var det neppe en sjel blant Hauges maktkolleger i Norge som ante hva slags møte Hauge der deltok på, og langt mindre fikk kjennskap til innholdet i det som der ble diskutert for ikke å si hvem de andre deltagerne virkelig var. Dette samsvarer også med Hauges tause Modus Operandi; den norske maktens tause sfinx.

    Bilderbergs 1957-konferanse var tjåka full av mektige Illuminati-menn fra USA.

    I tillegg til ”Bilderbergs Knoll & Tott” David Rockefeller  (fra Illuminatis tiende blodslinje) og hans mangeårige våpendrager Henry Kissinger, deltok også personer som F. D. L. Astor, (fra Illuminatis første blodslinje), McGeorge Bundy (fra Illuminatis andre  blodslinje),  George W. Ball,  Henry J. Heinz II, Alexander Wiley, George F. Kennan (mannen som fikk kickstartet den planlagte kalde krigen allerede i 1946) og Denis W. Healey.

    Healey  har selv beskrevet ”Illuminati-oppskriften” for hvordan begivenheter planlegges og styres fra kulissene:
    World events do not occur by accident. They are made to happen, whether it is to do with national issues or commerce; most of them are staged and managed by those who hold the purse string.”

    Jens Chr. Hauge var i kraft av å være gudfar og hovedoperatør for Stay behind i Norge allerede i 1957, en maktglad person som “spilte for opprykk” i Illuminati-verdenen.

    Stay behind ble i Norge utviklet til sivilsektorens maktblekksprut Stay behind 2 som er blitt Illuminatis spydspiss for å få kontroll over nasjonen Norge fra innsiden. Hva skjønte og hva fikk Hauge vite om den skjulte globale maktens høyere nivåer? Innså Jens Chr. Hauge hva som rørte seg i kulissene av skjult koordinert makt og skjulte agendaer allerde dengang?

    Neppe – selv om han ikke må undervurderes. Hauge var, i likhet med de andre på lavere nivåer enn Illuminatis okkulte toppsjikt kun en brikke i Illuminatis omfattende edderkoppnett. Hauge deltok på need to know-basis og hadde vist klare lyster i form av kirsebærspising med mektige menn i det store utland, inkludert gjensidig rygg-skraping. Til tross for at Hauge ikke hadde politiske verv etter at han gikk av som justisminister i 1955, har bl.a. amerikanske George Schultz, som var republikaneren Ronald Reagans utenriksminister, besøkt Hauge på hans landssted i Østfold. Schultz var en av USAs viktigste Illuminati-agenter, som var blitt plassert i en politisk posisjon. Hvordan kan det ha seg at Schultz tok seg  bryet med å komme seg den lange veien fra USA til Råde, med mindre det var for å gå gjennom viktige Illuminati-agendaer, i all fortrolighet…

    Den norske maktmannen Haakon Lie, som kom tilbake til Norge etter annen verdenskrig med mottoet “Vi skal bygge det nye Jerusalem” avslørte sin SELLOUT-mentalitet med dette utbruddet:

    ”Haakon Lie snerret en gang til en journalist: – Nærmer du deg Jens Chr. Hauge med spørsmål om hvilke spesielle kontakter han hadde i USA,vil han be deg dra til helvete! Og det gjør jeg også – dra til helvete!”

    Norske politikere og andre var livredde for å komme på kant med Hauge. Hvorfor? Hadde noen fått hard medfart etter å ha kommet i en situasjon som uvegerlig måtte oppstå fra tid til annen, Hauges store makt tatt i betraktning?

    For øvrig viste Hauge etterhvert tegn på å ha gått ”Illuminati-skolen”, som kan beskrives som at den virkelige verden holdes skjult bak kosmetisk pynt også kjent som at ”silkehansken skjuler jernhånden”.

    Etter at Hauge hadde konsolidert A-Pressen som et kontrollert og sensurert avisimperium gikk han hen og opprettet stiftelsen ”Fritt Ord (sic). Hvitt blir sort og sort blir hvitt er et annet jesuittisk/illuminatisk kjennemerke.

    Da Hauge ble innkalt til høring i Stortinget om de hemmelige tjenestene i forbindelse med Lund-kommisjonens arbeid nektet han ganske enkelt å møte(!)

    Dette er en komplett maktarroganse skjult i all åpenhet som viste en mafia-gudfars sanne ansikt; for Hauges  ”Cosa Nostra” (mafia-omtale av mafien som betyr ”vårt anliggende”) Stay behind gjaldt kun prinsippet om ”Omertà” (mafia-språk som betyr absolutt taushet), som var hva Hauge praktiserte, som Illuminatis glimrende maktagent som var operativ på norsk jord…

     

    30. Norge har ikke innført EU-direktivet som forbyr Stay behind-virksomhet

    EØS-nasjonen Norge har som kjent sagt Nei til EU i to folkeavstemninger. Men Norge ligger likevel praktisk talt på topp i innføring av EU-direktiver til å bli norsk lov. Pr. mars 2011 hadde Norge innført 99,8% av EUs 1.777 direktiver.[23]

    Men et av de ytterst, ytterst få direktivene som Norge ikke har innført som gjeldende norsk lov er EU-direktivet som forbyr Stay behind (Gladio)-virksomhet.

    Et lovforbud ville av naturlige grunner ha bidratt til å bremse det hemningsløse maktmisbruket i Norges sivile sektor som pågår og har pågått i årtier ved bruk av Stay behind 2, først anført av Jens Chr. Hauge, deretter i regi av Thorvald Stoltenberg.

    1. november 1990 vedtok EU-parlamentet denne resolusjonen som forbyr Operation Gladio, dvs. Stay behind-organisasjoner:

    Joint resolution replacing B3-2021, 2058, 2068, 2078 and 2087/90

    A. having regard to the revelation by several European governments of the existence for 40 years of a clandestine parallel intelligence and armed operations organization in several Member States of the Community,

    B. whereas for over 40 years this organization has escaped all democratic controls and has been run by the secret services of the states concerned in collaboration with NATO,

    C. fearing the danger that such clandestine network may have interfered illegally in the internal political affairs of Member States or may still do so,

    D. whereas in certain Member States military secret services (or uncontrolled branches thereof) were involved in serious cases of terrorism and crime as evidenced by, various judicial inquiries,

    E. whereas these organizations operated and continue to operate completely outside the law since they are not subject to any parliamentary control and frequently those holding the highest government and constitutional posts are kept in the dark as to these matters,

    F. whereas the various ‘Gladio’ organizations have at their disposal independent arsenals and military ressources which give them an unknown strike potential, thereby jeopardizing the democratic structures of the countries in which they are operating or have been operating,

    G. greatly concerned at the existence of decision-making and operational bodies which are not subject to any form of democratic control and are of a completely clandestine nature at a time when greater Community cooperation in the field of security is a constant subject of discussion,

    1. Condemns the clandestine creation of manipulative and operational networks and Calls for a full investigation into the nature, structure, aims and all other aspects of these clandestine organizations or any splinter groups, their use for illegal interference in the internal political affairs of the countries concerned, the problem of terrorism in Europe and the possible collusion of the secret services of Member States or third countries;

    2. Protests vigorously at the assumption by certain US military personnel at SHAPE and in NATO of the right to encourage the establishment in Europe of a clandestine intelligence and operation network;


    3.
    Calls on the governments of the Member States to dismantle all clandestine military and paramilitary networks;


    4.
    Calls on the judiciaries of the countries in which the presence of such military organizations has been ascertained to elucidate fully their composition and modus operandi and to clarify any action they may have taken to destabilize the democratic structure of the Member States;


    5.
    Requests all the Member States to take the necessary measures, if necessary by establishing parliamentary committees of inquiry, to draw up a complete list of organizations active in this field, and at the same time to monitor their links with the respective state intelligence services and their links, if any, with terrorist action groups and/or other illegal practices;


    6.
    Calls on the Council of Ministers to provide full information on the activities of these secret intelligence and operational services;


    7.
    Calls on its competent committee to consider holding a hearing in order to clarify the role and impact of the ‘Gladio’ organization and any similar bodies;


    8.
    Instructs its President fo forward this resolution to the Commission, the Council, the Secretary-General of NATO, the governments of the Member States and the United States Government.”

    EU-resolusjonen er hentet fra.

     

    31. Thorvald Stoltenberg etterfulgte Jens Chr. Hauge som kommandant for Stay behind 2

    Daværende forsvarsminister Thorvald Stoltenberg var i januar 1980 på hemmelig besøk i E-tjenestens hovedkvarter. Blant temaene som ble berørt, var okkupasjonsberedskapen aka Stay behind. Det  ble da klart for Stoltenberg at denne virksomheten bygde på et notat fra Jens Chr. Hauge i 1948. Til det repliserte Stoltenberg at det kanskje var en idé at notatet ble oppdatert.

    Daværende E-sjef Jan Ingebrigtsen påla så Stay behind-sjefen Sven Ollestad å vurdere hva som burde inn i et nytt direktiv. (Denne responsen på Stoltenbergs replikk om “behov for oppdatering” var tross alt det eneste snev av høyt verdsatt politisk initiativ som hadde tilflytt de ansatte i “Stay behind-isolatet” siden opprettelsen som var basert på Hauges PM fra 1948  – et dokument som det forøvrig har vist seg komplett umulige å etterspore, naturligvis fordi Hauge ikke ønsket at innholdet skulle bli kjent).

    Sven Ollestad snudde seg rundt og ba sin nestkommanderende, Major Finn S. Kirkestuen, om å utarbeide den nødvendige grunnlagsdokumentasjonen til Forsvarsdepartements politiske ledelse, hvilket Kirkestuen gjorde.

    Da Stay behind-sjefen Ollestad fikk sitt bestilte notat fra major Kirkestuen foreslo Ollestad at notatet skulle trekkes tilbake og temaene som notatet behandlet sees bort ifra.

    Ollestad hadde selv initiert notatet ved å gi Kirkestuen i oppdrag å lage en samlet framstilling av diskusjonen og de synspunktene som rørte seg i Stay behind-staben. Kirkestuen tok oppdraget bokstavelig og brukte klartekst. Han fokuserte også på den ubegripelige utleveringen av sikkerhetskoden til MI6.

    Major Kirkestuen bøyde ikke unna. Notatet var en velformulert, men usminket beskrivelse av det som rørte seg i Stay behind staben. I sak hadde innholdet full støtte og det var adressert til forsvarsministeren (Thorvald Stoltenberg).

    E-sjef Jan E  Ingebrigtsen ville at notatet skulle trekkes tilbake – det var noe av det dummeste og mest infame han noen gang hadde sett  (selv om det var de klareste ord som tenkes kunne om Stay behinds indre råtne gemakker, sett med patriotiske norske øyne).

    Etter at Kirkestuen hadde utarbeidet sitt notat, og før det omsider havnet på forsvarsminister Thorvald Stoltenbergs bord, ble Kirkestuen utsatt for ulike former for mafia-lignende press, han som selv var Stay behind-ansatt…
    Ifølge Kirkestuen ble lokket med muligheter for en stilling med oberstløytnants grad – og truet med at Kirkestuens karriere ville bli ødelagt og fordervet hvis han ikke trakk tilbake notatet. Men Kirkestuen holdt på sitt. Notatets innhold var reelt og det talte på vegne av en samlet Stay behind-stab. Kirkestuen ville ikke trekke det tilbake.

    Neste stopp for notatet var forsvarssjefen. Derfra hørte ikke Kirkestuen noe.

    For Kirkestuen senket det seg en slags underlig stillhet over saken – både bokstavelig og  billedlig. Men for krigeren Kirkestuen var ”fred ei det beste”. Han hadde laget et notat som var adressert til forsvarsministeren og dit skulle saken. Om han så skulle bære den dit selv.

    Det ble avholdt møte på tomannshånd mellom major Finn Kirkestuen og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg om notatet.

    Forsvarsminister Stoltenberg tok vel imot. Han lyttet forståelsesfullt og vennlig. Men da Kirkestuen var på vei ut etter møtet fikk han en bestemt følelse av at notatet var en død sak, noe som viste seg å stemme.

    I ettertid har Kirkestuen filosofert over hvorfor det gikk som det gjorde og hvem som befant seg bak forsvarsministeren.

    Major Finn S. Kirkestuen, Stay behind-ansatt med de beste profesjonelle kvaliteter som en norsk offiser kan tenkes å ha, inkludert integritet, prinsippfasthet og en praktisk talt grenseløs evne til å motstå press. Men i møte med forsvarsminister Thorvald Stoltenberg møtte han veggen. Stoltenberg drepte Kirkestuen med tom hjertelighet, slik at hans notat om Stay behinds virksomhet, som var av største samfunnsmessige viktighet, var “dead on arrival” da det havnet på Stoltenberg senior sin pult. Stoltenberg oppnådde med dette to ting: Han fikk bekreftet den topphemmelige Stay behind-organisasjonens operative eksistens, og ved at han holdt sine fingre helt vekk fra notatet, så kunne Stay behind forbli et gedigent maktverktøy som kunne brukes og misbrukes av noen ytterst få, helt utenfor politisk innsyn og demokratisk kontroll.

    En skriftlig henvendelse til Thorvald Stoltenberg (fra forfatterne Finn Sjue & Ronald Bye) med spørsmål som kan kaste et annet lys over saken og behandlingen av den, ble av Stoltenberg besvart på en underlig måte. Han meldte at henvendelsen var oversendt forsvarsminister Jørgen Kosmo, til tross for at Kosmo først ble forsvarsminister 13 år etter at møtet mellom Stoltenberg og Kirkestuen fant sted.

    Stoltenbergs ”drop dead” respons i møtet med Kirkestuen kommer i et svært underlig lys med tanke på at det var han selv som i et sjeldent besøk hos E-tjenesten pekte på at det var behov for en oppdatering av Jens Chr. Hauges politiske instruks for Stay behind-virksomheten fra 1948. Stoltenbergs hårreisende respons til den dypt alvorlige og tjenestelojale henvendelsen fra major Kirkestuen bekrefter antagelsen som er referert i bildeteksten over.

    Thorvald Stoltenberg ønsket det slik, og trolig var hans slengbemerkning som avdødte det viktige notatet bare ment som småprat der og da. Det er neppe mulig å tolke Stoltenbergs “hands-off” respons på notatet på noen annen måte enn at “Stoltenberg senior ville det slik” – ingen politisk oppmerksomhet på Stay behind, slik at denne doldis-organisasjonen kunne fortsette å fungere som spydspissen for Illuminati avd. Norge.

    Da møtet fant sted, i januar 1980 (forøvrig et par måneder før Kielland-kantringen) var Thorvald Stoltenberg allerede innvidd som medlem i Illuminatis globale makt-elite, gjennom sin deltagelse både i David Rockefellers Trilateral Commission og den ultrahemmelige Bilderberg-gruppen.

     

    Den trojanske hesten Stay behind har i mer enn 60 år vært dominert av to personer: Jens Chr. Hauge og Thorvald Stoltenberg. Det er mulig at ikke Hauge innså sin Illuminati-connection. Dette er ikke tilfelle med Thorvald Stoltenberg som den dag i dag er Illuminatis fremste operatør på norsk jord. Som Stoltenberg underfundig sa det i et intervju med Fædrelandsvennen i juni i år: ”Alle mine håp pleier å gå i oppfyllelse, sier Thorvald Stoltenberg. Jeg ser på meg som en slags pressgruppe.” En Stay behind-kommandant i nær allianse med Illuminati kan ha rett i slike ord…

    I en alder av 80 år bestyrer Thorvald Stoltenberg fremdeles ”Gjøkeredet”, kontrollrommet for Norges Stay behind 2-operasjoner. Dette dreier seg bl.a. om å avgjøre og gi ordre om hvilke gode nordmenn som skal utsettes for helsehemmende bestråling; et “å virke uten å synes”-våpen som foretrekkes brukt i en del situasjoner, også i forhold til norske politikere.

    Høsten 2009 ble Thorvald Stoltenberg stunt-intervjuet på gata av daværende Nyhetsspeilet-journalist Armin Bahrami. Stoltenberg, som er en mangeårig forbindelse av ”legemiddelindustriens gudfar” David Rockefeller ble presset vedr. masse-vaksinasjoner av Armin Bahrami. Midt under den skandaløse svineinfluensavaksinerings-kampanjen og med en statsminister-sønn som er handelsreisende i vaksinepropaganda og en datter som er direktør for det statlig-private vaksine-agenturet ved navn Folkehelseinstituttet var dette en høyst betimelig henvendelse fra den fokuserte journalisten, selv om formen på et slikt stunt-intervju naturligvis kan diskuteres.

    Plutselig glimtet det ondt i Stoltenbergs øyne da han repliserte med å peke på intervjueren Armin etter først å ha spurt om hans navn:
    Jeg tror du skulle gjøre noe annet, for du er på feil spor på alle områdene, og dermed så ødelegger du ditt eget liv…Det er synd! Og jeg er lei meg for det”.
    (Intervjuet med Thorvald Stoltenberg er tilgjengelig her)

    Den mangeårige diplomaten Thorvald Stoltenberg viste en ukjent side for de fleste da han plutselig fremførte konkrete trusler mot en journalist på åpen gåte. For øvrig er en truende pekefinger et lite tekkelig symbolspråk for de innvidde. Det signaliserer bokstavelig talt en håndfast trussel.

    Journalister som er helt på jordet står på ingen måte i fare for å ”ødelegge sitt eget liv”. Hvis det er noe Stay behind ønsker seg så er det journalister uten antenner og evne til å trenge inn i den skjulte maktens utfoldelse fra kulissene.

    Utsagn som “du ødelegger ditt eget liv” (fordi du stiller ubehagelige spørsmål til personen du snakker meg) fulgt av “Og jeg er lei meg for det” er en dårlig kamuflert “Stay behind-lignende” trussel fra Stoltenberg seniors side. Med mindre Stoltenberg den eldre i en alder av 78 år hadde henfalt til en tilstand av type “dementia agresiva” el. l. er det bare én forklaring på dette overraskende voldsomme og aggressive utsagnet fra den aldrende diplomaten: Stay behind-leder og Gjøkeredet-kommandant Stoltenberg senior var selv i besittelse av maktmidler som var istand til å forsure livet til hvem det måtte være…

    At Stoltenberg ennå satt ved spakene i “Gjøkeredet” som Stay behind 2 operatør er den mest plausible forklaringen på den aggressive ordbruken fra den vanligvis så milde og bestefar-bablende Stoltenberg senior. Det hører med til historien at ikke så lenge etter at intervjuet fant sted fant det sted innbrudd i bilen til Bahrami, uten at noe ble stjålet.

    Bahrami begynte å føle ubehag under bilkjøring og da han undersøkte saken fant han en bestrålings-enhet som “noen” hadde plassert ved dashbordet slik at en beam (stråle) ble beamet mot hjertet til personen i førersetet. I huset Bahrami bodde dukket det en dag opp en ubedt person fra ”vaktselskapet” som sa at han skulle kontrollere røykvarsleren. Etter dette ble det erfart ubehagelig stråling i Bahramis hjem.

     

    32. Stay behind (Gladio) som terror-organisasjon

    Det ble som nevnt opprettet hemmelige Stay behind-nettverk i hele Vest-Europa etter krigen, med bekjemping av kommunister i eget land som første egentlige hovedhensikt. I Italia stod kommunistpartiet sterkt.

    Det italienske Stay behind-nettverket ble utbygget i det stille etter instruksjoner fra CIA ved at det var blitt opprettet et Gladio 2 – en topphemmelig organisasjon som ble etablert innenfor rammen av en hemmelig organisasjon – på typisk Illuminati-vis.

    Dette førte til at det italienske Stay behind 2 (Gladio 2 – som var terror-enheten i det italianske Stay behind-systemet) gjennomførte en rekke terroraksjoner mot egen befolkning. Den første Stay behind-riggede terroraksjonen mot tilfeldige italienere ble utført i  desember 1969, da en bombe ble sprengt inne i den nasjonale italienske landbruksbanken ved Piazza Fontana i Milano. Bomben drepte 16 og skadet 80 personer.

    12. desember 1969 var en milepæl i Stay behinds historie: En Stay behind-rigget bombe eksploderte midt i Milano sentrum. Drap på egne “menige” landsmenn var blitt et naturlig element i Stay behind-virksomheten, en mulighet som ble benyttet så lenge det lyktes å holde Stay behind-nettverket hemmelig.

    Etter flere tiår ble det innrømmet at det var den italienske Stay behind-enheten Gladio 2 som hadde utført massakren mot Italias egen befolkning:

    In Italy, the Piazza Fontana massacre in Milan kills 16 and injures and maims 80 [….] during a trial of rightwing extremists General Giandelio Maletti, former head of Italian counterintelligence, alleges that the massacre had been carried out by the Italian stay-behind army and rightwing terrorists on the orders of the US secret service CIA in order to discredit Italian Communists.” Se

    Det var Gladio 2 som utførte de styggeste terroraksjonene på italiensk jord, inkludert bomben på jernbanestasjonen i Bologna i august 1980 som drepte 85 personer og skadet mer enn 200. I den grundige granskningen av Stay behind-terroren som ble gjennomført i Italia etter at virksomheten ble avdekket mange år senere fremkom det at ordrene om terror-udådene kom fra utlandet, primært fra CIA, som fikk utført hver og en av de grufulle aksjonene ved å aktivere de nødvendige delene av nettverket i form av Stay behind agenter som bare utførte ordre (sic).

    Stay behind-bomben som gikk av på jernbanestasjonen i Bologna i august 1980 krevde 86 menneskeliv. Det ble benyttet militært sprengstoff av typen T4, som var utplassert i italienske Stay behind-depoter.

    Stay behind agenter som var på terroroppdrag fikk lov å benytte politiuniformer, ifølge den tidligere Gladio-terroristen Vincenzo Vinciguerra, som soner en dom på livsvarig fengsel for å ha aktivert en bombe som tok livet av 3 italienske politimenn.

    Vincenzo Vinciguerra, kronvitnet i avsløringen av det italienske Stay behind-terrornettverket Gladio 2. Vinciguerra, som ble dømt til livsvarig for å ha utført bombedrap på tre italienske politimenn etter ordre fra “bakmannen” CIA forklarte med klokkeklar presisjon hvor raffinert Stay behind 2-strukturen Gladio 2 var utformet med Gladio 1-strukturen som opprinnelig plattform. Vincenzo Vinciguerra snakket så åpenhjertig fordi han anså det som viktig at sannheten om Stay behind-terroren kom frem.

    Vinciguerra sa at hensikten med falsk flagg-terroren som ble utført av Italias Stay behind var å provosere den italienske befolkningen til å henvende seg til staten og be om mer sikkerhet, f.eks. ved å godta et fascistisk regime med færre borgerrettigheter:

    ”According to Vincenzo Vinciguerra, a far-right terrorist linked to Gladio and currently serving a life-sentence for the car bomb murder of 3 policement, “The reason was quite simple. They were supposed to force these people, the Italian public, to turn to the state to ask for greater security. This is the political logic that lies behind all the massacres and the bombings which remain unpunished, because the state cannot convict itself or declare itself responsible for what happened.

    Det italienske Gladio var organisert etter ønske av CIA & NATO, ifølge Mark Wyatt.

    Stay behind i Italia (Gladio) hadde en topphemmelig base på Sardinia. Deltagerne som gjennomgikk opplæring der ble fraktet med fly og busser med tildekkede vinduer for at de ikke skulle vite hvor de befant seg.

    Italia har gjennomgått den mest åpenhjertige granskningen av sin gladio-kreftsvulst, og klarte å få den fjernet fra samfunnet sitt, bl.a. gjennom en bred parlamentarisk granskning som begynte med en åpen og uhildet gjennomgang av landets egne Gladio-utførte terroraksjoner som var rettet mot landets egne innbyggere. Først ut var Piazza Fontana-bombingen. Dette var ikke behagelig for de involverte bakmennene, men en nødvendig kur for å få renset det italienske samfunnet for NATO- og CIA-initiert terror og sabotasje.

    Flere ledende italienske Gladio-offiserer la merke til at CIA ikke var særlig interessert i ”forsvar mot militær invasjon”-scenariet, men at de åpenlyst lot det skinne gjennom at CIA var mest interessert i intern kontroll av Italia. Dette skinte også gjennom ved at finansiell støtte fra CIA ble gitt på vilkår av at ”interne kontrollsystemer” over ulike sektorer av Italia var blitt etablert. Dette var tiltak rettet mot Italias egne innbyggere, og ikke mot en ytre fiende, et åpenbart bevis på at Stay behind ble en indre fiende av enorme proporsjoner; Italias morderiske Stay behind-monster.

     

    Stay behind terroren i Belgia
    Belgia ble rammet av en serie mystiske terroraksjoner i midten av 1980-årene. En politistasjon ble angrepet, en militær brakke likeså. Under Belgias selvrensende granskning av sin Stay behind-terror fremkom det at drivkreftene var amerikanske ”bakmenn” i Stay behind-systemet, CIA og militær etterretning, som pushet de belgiske agentene til å begå voldshandlinger mot og drap på sine landsmenn. Ofte skjedde dette som del av ”øvelser”.

    Belgias verste Stay behind terror fant sted i byen Brabant i 1985, da 28 personer, også barn og ungdommer, ble skutt ned og drept med kaldt blod av Stay  behind-agenter inne i et supermarked:

    1985: “In Belgium, a secret army attacks and shoots shoppers in supermarkets randomly in the Brabant county killing 28 and leaving many wounded. Investigations link the terror to a conspiracy among the Belgian stay-behind SDRA8, the Belgian Gendarmerie SDRA6, the Belgian right-wing group WNP and the Pentagon secret service DIA.”

     

    Her er en video om Gladio og statlig organisert Gladio-terrorisme:

     

    33. Stay behind-assistanse som politisk våpen

    Etter at Italias statsminister og leder for det Kristelig-Demokratiske partiet Aldo Moro i 1978 ble kidnappet og drept av Italias Gladio 2 via den mektige P2-losjen; Italias ”Stay behind behind Stay behind”, oppsto det et politisk vakuum i Italia. Dette tomrommet ble etterhvert fylt av politikerne Giulio Andreotti (som ble ny leder i det Kristelig-Demokratiske partiet etter Moros død) og Fransesco Cossiga.

    Det var Andreotti som i oktober 1990 avslørte Gladio-strukturen, gjennom en tilfeldig bemerkning til en journalist. (Forøvrig hadde den åpenhjertige Gladio-terroristen Vinciguerra allerede i 1984 røpet eksistensen av nettverket uten at dette så ut til å bli tatt på alvor dengang).

    På tidspunktet for Gladios avsløring besto det politiske lederskapet i Italia av statsminister Giulio ”Belzebub” Andreotti og president Fransesco Cossiga. Begge hadde vært svært aktive støttespillere for Gladio. Dette gjør det naturlig å vurdere om de kan ha ”jukset litte granne” på veien mot politiske topp-posisjoner, f.eks. ved å misbruke Gladio til å stikke kjepper i hjulene for sine politiske rivaler.

    Andreotti, som var statsminister 7 ganger og utenriksminister 6 ganger hadde langvarige og tette forbindelser til CIA, Gladio og mafiaen. Kan det finnes bedre drahjelp til en politisk toppstilling i et Stay behind-land?

    Fikk Jens Stoltenberg Stay behind-drahjelp for å bli Ap-leder i 2002?

    Tirsdag 15 januar 2002 fikk Arbeiderpartiets partileder Torbjørn Jagland et illebefinnende, som medførte at han ble innlagt på sykehus, et opphold som konkluderte med at
    Undersøkelsene av Ap-leder Thorbjørn Jagland på Rikshospitalet viste ingen spesielle tegn på sykdom, se.

    Jaglands illebefinnende fant sted 4 dager etter at Jens Stoltenberg hadde utfordret Jagland om ledervervet i Arbeiderpartiet. Som det ble meldt av NRK fredag 11. januar:
    Stoltenberg trosser Jagland.
    NRK har fått bekreftet at Jens Stoltenberg ikke vil avklare sin posisjon på sentralstyremøtet mandag. Det betyr at det kommer en omdreining i den knallharde maktkampen på mandag…Dette betyr at Stoltenberg går i åpen kamp med Jagland fra mandag av.” Se

    På denne tiden var Jens Stoltenberg en grisebanket politisk taper som hadde måttet gå av som statsminister etter braktapet i stortingsvalget 4 måneder før. Med et partilederverv på deling og uten statsministertaburett var Stoltenberg junior  forvandlet til en politisk Johan uten land. Bare Jens selv stod hårdnakket på at han ennå hadde noen fremtid i norsk politikk.

    Fikk Jens Stoltenberg drahjelp av “politisk doping” da han gikk seirende ut av partilederstrid i Arbeiderpartiet i 2002? Da maktkampen tetnet seg til ble den kjernesunne fighteren Jagland rammet av helt uforklarlige sykdomssymptomer som fikk ham til å trekke seg fra nærkampen med Stoltenberg-dynastiet.

    Legg merke til timingen av Jaglands mystiske illebefinnende, som inntraff dagen etter at NRK kommenterte at maktkampen ville begynne for alvor.

    Det er ikke bare mulig men også sannsynlig at Jaglands mystiske illebefinnende – som i sin tur førte til at han trakk seg fra partiledervervet 3 måneder senere – var forårsaket av et såkalt ”non-lethal weapon”, populært kalt strålevåpen som kan fremkalle ulike sykdomslignende tilstander uten at det kan spores; “Jagland viste ingen spesielle tegn på sykdom” etter å ha fått et illebefinnende.

    Jaglands sorti redet grunnen for Jens som eneveldig partileder i Arbeiderpartiet f.o.m. 2002. Etter at Jagland hadde trukket seg fra partiledervervet i april 2002 deltok Jens Stoltenberg i all hemmelighet på Bilderberg-møtet i juni samme år.

    Det hører med til historien at etter at Jagland hadde gitt fra seg partiledervervet i Arbeiderpartiet forsvant hans diffuse helseproblemer som dugg for solen. Jagland har i mange etterpå innehatt en krevende lederposisjon i Europarådet.

    Allerede i midten av 1970-årene, etter at Thorvald Stoltenberg hadde innledet sitt langvarige vennskap med Illuminatis David Rockefeller drillet Thorvald sin sønn Jens i politisk argumentasjon og kunnskap ved middagsbordet dag ut og dag inn, tydeligvis  utifra et ønske om at hans sønn skulle komme til å inneha viktige politiske posisjoner i fremtiden. Thorvald Stoltenberg har i nyere tid sagt at ” Alle mine håp pleier å gå i oppfyllelse”, og et håp om at hans sønn Jens skulle bli Norges statsminister mer enn én gang har vel Thorvald hatt… Hva kan da være mer menneskelig og naturlig for en aldrende maktmisbruker enn å gi sin sønn en håndsrekning i det riktige øyeblikk ved å utstede en Gjøkeredet-kommando om at Thorbjørn Jagland skulle bestråles “non-lethally” akkurat så mye at han kastet inn håndkleet. Bare litt umerkelig politisk juks fra kulissene fra en maktkåt pappa som er vant til at hans ønsker går i oppfyllelse, inkludert ønsker om mer makt…

    Fair play har uansett ikke vært noen del av den politiske kulturen i Arbeiderpartiet, hverken i Jens Chr. Hauges tid eller i Thorvald Stoltenbergs tid.

     

    34. Stay behind gikk ut på dato i 1950-årene

    Allerede fra 1955 ble Stay behind sett på som en spøk, ifølge den frittalende ex-CIA mannen Marchetti.

    Etter at det ble kjent at Sovjet-Unionen hadde begynt å masseprodusere atomvåpen en gang i 1950-årene inntraff et nytt scenario: terrorbalansen.

    Terrorbalansen ble definert som at dersom et land i NATO eller i Warszawa-pakten ble invadert av den andre part,ville den alliansen som var blitt angrepet besvare angrepet med atomvåpen; i første omgang taktiske noe som med stor sannsynlighet ville eskalere til et kjernefysisk ragnarokk.

    Dette innebar at risikoen for invasjon av Norge av sovjetiske tropper var blitt drastisk redusert, samtidig som risikoen for en atomkrig var økt.

    Allerede i 1950-årene inntrådte scenarioet MAD i den kalde krigen: Muutally Assured Destruction. Dette må ha vært et hår i suppa for speidergutt-agentene i Stay behind med sine våpen- og sprengstoff-depoter som var utplassert i den frie natur; som en forberedelse til å utkjempe den forrige krig på nytt…

    Fra et militærstrategisk perspektiv var det helt nødvendig å analysere alle delene i det norske forsvaret – også okkupasjonsberedskap aka Stay behind – for å vurdere graden av hensiktsmessighet/nødvendighet under terrorbalansen.

    Dette ble ikke gjort, høyst sannsynlig for at Arbeiderparti-maktmenn som Jens Chr. Hauge likte så godt å bruke Stay behind-makten som en måte å virke uten å synes på i det norske samfunnet, mao. at intern kontroll hadde overtatt for okkupasjonsberedskap som hovedhensikt med å bevare og videreutvikle Norges Stay behind 1 og 2.

     

    35. Norge trenger en grundig Stay behind-oppvask!

    Norge har aldri tatt et oppgjør med den håpløst umoderne Stay behind og den ytterst samfunnsskadelige kreftsvulsten Stay behind 2 som på Illuminati-vis holder sine klamme hender over mange norske sektorer. Dette skjulte norske tyranniet har i årevis forblitt skjult og beskyttet av at Stay behind 2 lederen Thorvald Stoltenberg er far til dagens statsminister Jens Stoltenberg.

    Stoltenberg junior og senior: Propper i flaska for en høyst påkrevet Stay behind-opprydning og -avvikling i det norske samfunnet: Thorvald Stoltenberg er “Gjøkeredet”-kommandant, Stay behind-topp og Illuminati-agent. Jens Stoltenberg er statsminister med mulighet for å fremme eller blokkere politiske initiativer etter ønske fra sin mektige far. En ytterst forkjær – og for nasjonen Norge tragisk – kombinasjon.

    Det er nå på høy tid at Norge påbegynner en nødvendig Stay behind-oppvask, som omfatter både Stay behind 1 og 2, lik den Italia gikk gjennom i 1990-årene.

    Italia ble et vesentlig bedre land å leve i etter at en del kriminelle, korrupte og ikke minst maktmisbrukende elementer ble fjernet og terrorister ble avvæpnet, forhørt og fengslet.

    Vil det bli nødvendig at Norge; ”de forsømte oppvaskers land” selv må oppleve å bli rammet av grell Stay behind-terror før det blir tatt nødvendige grep for å komme uvesenet til livs ved å eksponere det i offentligheten, røyke det ut og rykke det opp med roten?

    Både amnesti og straff må vurderes tildelt Stay behind og Stay behind 2 sine  utførende agenter og bakmenn.

    Hvis det i det offentlige Norge idag ikke finnes én eneste person i det politiske og offentlige Norge som har guts nok til å plukke opp den akk så ubehagelige Stay beind-poteten og kreve at saken granskes til bunns, og ikke bare går rundt grøten som Lund-kommisjonen, så har nasjonen Norge et stort problem. I første omgang må det tolkes som at norsk offentlighet og politikk ligger under for et usynlig “terrorvelde” som “alle” erkjenner, men som få om noen tør å snakke om. Kan det virkelig være så ille i Norge, som er “verdens beste land å leve i“?

    Stay behind-oppryddingen og -avviklingen vil bli litt av en jobb, ikke minst fordi at Stay behind 2 nå har utplassert sine tentakler i et langsomt kvelende grep så mange steder rundt om i det norske samfunnet; lik en kreftsvulst som ikke mangler så mye på å virke hemmende på livsviktige organer.

    Finnes det i Norge en Stay behind agent eller flere som nå vil nekte å utføre ordre og heller foretrekke å stå frem og fortelle sin historie? Det er på tide å komme frem i offentligheten nå, som et perverst speilbilde av “Gutta på Skauen” fra 1945. Fienden er nå blitt den indre fienden – Stay behind…

    Nyhetsspeilet arrangerer TEMAKVELD om Stay behind
    tirsdag 27. september kl. 19-21 på Unity i Oslo.
    (Se informasjon om dette under “Kommende begivenheter” midt i kolonnen til høyre)

     

    Fotnoter og kilder (nederst):

    [1] Norges hemmelige hær s. 153

    [2] Ibid s 134 – 135

    [3] Ibid 209

    [4] Norges hemmelige hær s 136-137

    [5]Ibid s 145

    [6] Norges hemmelige hær s. 63

    [7] Norges hemmelige hær s. 57-58

    [8] Norges hemmelige hær s. 210

    [9] Selektivt strengt hemmelig notat fra major Kirkestuen til forsvarsminister Stoltenberg datert 27.01.81

    [10] Norges hemmelige hær s. 229

    [11] Norges hemmelige hær

    [14] Sov, mitt lille Norge s. 73

    [15] Sov, mitt lille Norge

    [16] Sov, mitt lille Norge, Fiskefusk og mordtrusler

    [17] Norges hemmelige hær s. 121

    [18] http://www.multinet.no/~falk/Falk1.8.htm

    [19] ”Skjulte verdener” av Rauni-Leena Luukanen KIlde

    [20] “Mind Manipulators” av Scheflin and Opton. s.241

    [21] http://allpsych.com/disorders/dsm.html

    [22] https://www.nyhetsspeilet.no/2010/12/innsideinformasjon-fra-kvinnen-som-vet/

    [23] http://www.nationen.no/2011/03/29/politikk/eu/eu-direktiv/eftas_overvakingsorgan/efta/6544781/

    http://www.bbc.co.uk/news/uk-11377240

    Norges hemmelige hær. Ronald Bye & Finn Sjue. Tiden Norsk Forlag 1995.

    Daniele Ganser NATO’s Secret Armies. Operation Gladio and Terrorism in Western Europe (2005).

    Vår hemmelige beredskap. Chr. Christensen. Cappelen 1988.

    Jens Chr. Hauge – fullt og helt. Olav Njølstad. Aschehoug 2008.

    Sov, mitt lille Norge av Per-Aslak Ertresvåg   Koloritt Forlag 2008

    Daniele Ganser Terrorism in Western Europe: An Approach to NATO’s Secret Stay-Behind ArmiesPDF

    http://geeldon.wordpress.com/2010/09/18/the-use-of-mental-health-system-to-silence-targets/

    http://www.thehiddenevil.com/tactics1.asp

    http://vimeo.com/28399743

    http://detsomstatennorgeskjuler.origo.no/-/bulletin/show/637638_hjernekontroll-eksperimenter-paa-gaustad-sykehus-og-i-norge

    ”Ukjente verdener” av Dr. Rauni Leena Luukanen-Kilde

    Journey Into Madness: The True Story of Secret CIA Mind Control And Medical Abuse, (Bantam, 1990), Gordon Thomas

    http://m.fvn.no/fvna.mob?i=871294&p=fvn

    http://oevrebotten.com/olavnjoelstadogsannheten2009.html

    http://blockyourid.com/~gbpprorg/mil/mindcontrol/169ab01b0e2032dc.txt

    Modern torture and control mechanisms eliminating human rights and privacy by Dr. Rauni Leena Luukanen-Kilde

    Operation Gladio [BBC Timewatch, 1992] State-Sponsored Terrorism in Europe

    http://www.youtube.com/watch?v=7fB6nViwJcM

     

    Nyhetsspeilet arrangerte TEMAKVELD om Stay behind
    tirsdag 27. september på Unity i Oslo.

    Hans Gaarder

    Hans K. Gaarder er utdannet siviløkonom og svært tverrfaglig av legning og mest interessert i det som ikke har med økonomi å gjøre.

    Hans har arbeidet i mange år med etterforskning i det offentlige og med fri og uavhengig forskning i privat regi. Er frontlinjeforsker på skjulte maktstrukturer, utenomjordisk liv og helse (Teoretisk Fysiologi og vaksiner).

    5 1 stemme
    Artikkelvurdering
    Varsle om nye kommentarer
    Varsle om
    guest

    247 Kommentarer
    Nyeste
    Eldste Mest populær
    Inline Feedbacks
    Vis alle kommentarer
    eee
    eee
    Anonym
    1 år siden

    Where are the good boys?

    Hvis det er flest gode menn i denne verden, hvordan kan vi la disse rævhølene infiltrere og overstyre?

    Vern om rettsvesenet og menneskerettighetene og dyrs rettigheter!
    ALLE HAR RETT TIL Å VITNE I SIN EGEN SAK

    NB. Hvis ordet “NEI” kan brukes for å verge seg mot voldtekt, skal det da også ikke gjelde når man motsetter seg tvangsinnleggelse og eller tvangsmedisinering? NEI BETYR NEI.
    Noen ganger trenger man medisin, men det skal være frivillig. Man skal ikke skremmes eller trues. Hvis personen ikke forstår hvorfor man trenger medisinen, må det være mulig Å TA SEG TID, til å forklare og inspirere personen til å ta medisin.

    PÅMINNELSE:
    Overgrep kan være mentale eller emosjonelle, ikke bare fysiske og/eller seksuelle.
    Det samme gjelder tortur. Dette vet folk som har fått smakt på Havannas medisin.

    Da jeg var på en viss plass så overhørte jeg også blant annet en gutt/mann som ble dratt/slept bortover en korridor og ført inn i et rom. Han ropte nei, nei nei og var livredd. Og episoden oppstod tilsynelatende ut/opp av “ingenting”. Jeg husker navnet hans, S, tenkte jeg skulle spore han opp og melde meg som vitne i “saken” hans hvis han ikke er død da. Jeg verken så eller hørte noe til han igjen. Jeg har tenkt på han en del ganger, og undret meg over hva som hendte med han. Det virket som om det var noe fælt.

    PS
    Det er en grunn til at alle har krav på en rettferdig nettsak. Norske lover skal følges, VI SKAL IKKE HA SHARIA LOV ELLER FRIMURER LOVER. Vi skal heller ikke ha egne lover for luftforsvaret eller andre instanser. ALLE HAR KRAV PÅ EN RETTFERDIG RETTSAK, uansett hva de har gjort. For ellers blir det for lett å bruke en syndebukk.

    Og norske lover må forbedres, for man kan ikke ta for gitt at folk forstår at de ikke skal gjøre grusomme ting. Ellers vil dirtbags kunne gjemme seg bak “Dette står det ikke noe om i norske lover”

    FORBY FRIMURERI!

    eee
    eee
    Anonym
    Svar til  eee
    1 år siden

    Ps. Flott artikkel fra den søte Hans som forsvant like før jeg fant han. Hans står på min lille liste over menn jeg vil date i mitt neste liv. lol.

    eee
    eee
    Anonym
    Svar til  eee
    1 år siden

    … og den “lista” er ikke så veldig lang, dessverre tror jeg de fleste på den lista alt er døde. Og de som ikke er døde de er opptatt. Og en eller to av de vet ikke engang at jeg var interessert. Og jammen var det også en avdød mann (fra mine meditasjoner) som ville gifte meg bort med sin levende sønn.

    Clannad “I Will Find You”

    “THE ONE”

    Jhonny Depp snakker så flott om den første gang han møtte Vanessa Paradis, hun stod med ryggen til. Det var kjærlighet FØR første blikk.

    Garth Brooks snakker også så fint om den første gang han møtte sin soulmate/ sjels-kone, hun ble siden hans kone nummer to siden han alt var gift da de møttes)

    When you know

    Master Aradorn
    Master Aradorn
    Anonym
    2 år siden

    UTROLIG INTERESANT OG GOD ARTIKKEL AV GAARDER, AGAIN.

    10 år gammel artikkel, som er like næringsfylt i dag, som da den ble skrevet, kanskje mer næringsfylt i dag enn da den ble skrevet.

    e
    e
    Anonym
    Svar til  Master Aradorn
    2 år siden

    Burde finnes et verdenspoliti, eller enda bedre en intergalaktisk “politi” styrke som passer på at slikt ikke finner sted. En styrke som alltid var overlegen på alle områder, slik at ingen kunne sette de ut av spill. Men, de måtte være rettferdige, og snille, men strenge nok til å kunne rydde opp. YO? Kåm ån gutter :)

    anonym
    anonym
    Anonym
    6 år siden

    Tror drapet på Dagmar Strand ble uoppklart pga SB.
    Gjengen i Theresesgt. hadde nok dekke i Akershusavdelingen

    Mole
    Mole
    Abonnent
    9 år siden

    Foreslår straffeskatt for folk som lagrer strøm hjemme
    Teslas «Powerwall» kan få svært trange kår i solfylt, europeisk land.
    http://www.tek.no/artikler/innforer-straffeskatt-for-folk-som-lagrer-strom-hjemme/191048

    <Snakk om melking av folket!

    Mole
    Mole
    Abonnent
    9 år siden

    sannheten kom ikke fram under Stortingets kontrollhøring.
    Dokumentet som avslører Forsvaret
    http://www.dagbladet.no/2015/06/14/nyheter/nigeria-batene/forsvaret/sikkerhetspolitikk/forsvarspolitikk/39554759/

    Avsløringens tidsalder føles godt!
    Bare vent til de store sakene kommer frem.

    Falcon
    Falcon
    Abonnent
    Svar til  Hans Gaarder
    9 år siden

    Typisk propaganda via og fra kriminelle massemedia, fokus på 700 millioner kr imens korrupsjonen over tid må måles i trillioner kr, og USD, for å gi riktig perspektiv i forhold til realitetene, fokus på 700 millioner kr og som mulig korrupsjon er for underforstått å gi inntrykk av at vi knapt har korrupsjon, vær nøye med å forstå propaganda metodene imens dere alle de facto blir rundstjælt. 700 millioner kr er bare et snøfnugg på toppen av isfjellet av statlig korrupsjon og terror

    “UN UNCED: Earth Summit 1992 by George Hunt, depopulation, bank scams, fascist new world order agenda ..” http://www.nyhetsspeilet.no/2013/08/verdensomspennende-markering-mot-chemtrails-25-august/comment-page-8/#comment-110470

    Falcon
    Falcon
    Abonnent
    9 år siden

    Auschwitz Made in Switzerland + https://www.youtube.com/watch?v=AOEqWB5LFXI&list=PLqQQFOVUZBLhcujifl-m-B8yuSlqKfQOu&index=2

    Quote: THE SWISS NAZI TEMPLARS FROM OCTOGON IN THE ALPS ARE BEHIND IT ALL

    « Forrige artikkel

    White Dragons i krig mot Illuminatets Fjerde Rike

    Neste artikkel »

    Finanskrisen – et planlagt statskupp?

    247
    0
    Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
    ()
    x