11 feil i statsminister Stoltenbergs nyttårstale

Nyhetsspeilet gjennomgår her Jens Stoltenbergs nyttårstale, med vekt på å få frem faktisk informasjon om enkelte temaer som han omtalte i talen.

Stoltenberg innledet slik:
Kjære alle sammen!
I disse dager er det 100 år siden Roald Amundsen ankret opp i Hvalbukta. Fra vinterbasen «Framheim» forberedte han framrykkingen mot Sydpolen og den siste etappen i kappløpet mot britene. Verden ventet i spenning.

Etter en eventyrlig ekspedisjon nådde fem menn fra nord det sørligste punktet på kloden den 14. desember 1911. (FEIL 1)

Feil 1: Roald Amundsens Sydpolen-ekspedisjon var ikke «eventyrlig», men en nesten-katastrofe som urettmessig rammet Norges polarhelt Hjalmar Johansen svært hardt

Vel vitende om kappløpet med den britiske Scott-ekspedisjonen trosset  Roald Amundsen råd og «tjuvstartet» ekspedisjonen i den ekstreme kulda. Dette utålmodige stuntet resulterte i at alle deltagerne måtte returnere til basen samme dag, ikke uten problemer.

Selv om Amundsen var gruppens leder tok han det beste hundespannet og satte kursen tilbake mot Framheim, mens han overlot til enhver å klare seg selv og komme seg tilbake på egenhånd, noe som ikke var like lett for alle.

Løytnant Kristian Prestrud, den yngste deltageren, hadde fått forfrysninger og var sterkt hemmet. Han fikk hjelp av Hjalmar Johansen som praktisk talt slepte og bar Prestrud de mange kilometrene som retretten varte. Johansen og Prestrud kom forkomne tilbake til Framheim klokka ett om natta etter å ha funnet veien tilbake på ski, uten drahjelp fra noe hundespann.

Amundsens reaksjon på at Hjalmar Johansen hadde reddet både en deltager og ekspedisjonen fra katastrofe før den var kommet ordentlig igang var voldsomt provoserende for den vanligvis så sindige og ydmyke Johansen. Ved frokostbordet i Framheim neste morgen falt replikkene slik:

Amundsen: – Og hva har så dere bedrevet tiden med?
Johansen: – Dette kaller jeg ikke en ekspedisjon. Dette kaller jeg panikk.

Resultatet av denne replikkvekslingen var at Roald Amundsen nektet Hjalmar Johansen, deltageren som trolig mestret de ekstreme polforholdene aller best, å bli med inn til Sydpol-punktet. Dette var «takken» fra lederen Amundsen for at Johansen hadde reddet en av deltagernes liv og ekspedisjonen fra å bli en skandale, i det første møtet med sydpolisen.

Dette var et tungt slag for Hjalmar Johansen. Han gikk fra borde ved første anledning under tilbaketuren med polskipet «Fram» (i Australia) og sto over ”hyldningsferden” tilbake til Norge, etter den ydmykelsen han var blitt utsatt for. I januar 1913, mindre enn et år etter at sydpol-ekspedisjonen var fullført, valgte Hjalmar Johansen å ta sitt eget liv. (For mer info om Hjalmar Johansen og Sydpolferden, se f.eks. her, her eller her)

Nordmenn på Sydpolen i desember 1911. På basen Framheim ved isens utkant satt en sønderknust Hjalmar Johansen, som hadde reddet en ekspedisjonsdeltager fra kuldedøden under det første forsøket på å ta seg frem til polpunktet.

Som det lakonisk er konstatert i Wikipedia:
«Hjalmar Johansens rolle i norsk polarhistorie er ofte kommet i skyggen av Fridtjof Nansen og Roald Amundsens bragder, som mye skyldes nettopp Hjalmar Johansen.»

Hjalmar Johansens sydpol-sorti og tragiske skjebne kaster også en slagskygge over norske helter i nyere tid. Nesten 100 år etter Sydpol-»eventyret» har de norske nordsjødykkerne, som fikk mer eller mindre ødelagt helse som en direkte konsekvens av det krevende arbeidet med å legge grunnlaget for det norske olje-»eventyret», erfart at de blir nektet erstatning av den norske staten for skadene de har pådratt seg fra dykkingen.

Stoltenberg fortsetter:
Amundsens bragd fylte en ung nasjon med stolthet. Sammen med Fridtjof Nansens ekspedisjoner ble det en del av vår identitet som nordmenn. Da Roald Amundsen plantet det norske flagget på Sydpolen satte han Norge på verdenskartet.

I år skal vi derfor feire et viktig årstall i vårt lands historie (FEIL 2).

Feil 2: Hvorfor prøver Stoltenberg, som arbeider for å bringe Norge under fremmed herredømme, å vise at han er stolt av «vårt land»?

Jens Stoltenberg deltok på Bilderberg-møtet i 2002, som påtroppende partileder og etter å ha gjort et historisk dårlig valg som sittende statsminister høsten før. De årlige Bilderberg-møtene er en topphemmelig sammenkomst der vestens mektigste menn innenfor politikk, bankvesen, industri, media, utdanning m.v. møtes bak lukkede dører for å bli enige om et felles handlingsprogram for kommende år på veien mot en verdensregjering, og det blir fattet (udemokratiske og overnasjonale) «executive» vedtak som hver deltager vil være forpliktet til å følge (ved å trumfe endringene gjennom i eget parti/regjering og bak folkets rygg ved basal bruk av makt).

I praktisk talt all sin gjerning som norsk statsminister har Jens Stoltenberg vist at han prioriterer å være en lydig nikkedukke («puppet«) for den vestlige verdens globale maktelite, ved ukritisk og upatriotisk å hoppe på enhver agenda som bidrar til å legge Norge under fremmed makt (EU-medlemskap, EØS-avtale, NATO-deltagelse, Afghanistan-kriging, FN-operasjoner, WHO-vaksinering, «terrorsamarbeid» med USA, Datalagringsdirektiv osv. osv.)

Som Bilderberg-far så Bilderberg-sønn: Thorvald og Jens Stoltenberg er globalister som i årevis har arbeidet for å bringe Norge under fremmed herredømme, både i det stille og i all offentlighet

Stoltenberg fortsetter:
Isødet formet Norge. Et lite land viste verden at det kunne utrette store ting. I desember vil jeg delta i feiringen av 100-årsdagen på polpunktet. Der skal vi minne hverandre om at hver generasjon må sette seg nye djerve mål: Antarktis i 2011 handler ikke lenger om kappløp, men om samarbeid.

Forskere fra mange land arbeider sammen for å forstå de farlige klimaendringene som truer hele verden. Nansen og Amundsen erobret isen. Vår bragd skal være å hindre at isen smelter. (FEIL 3).

Feil 3: Det er paranoid på grensen til det overtroiske å frykte at polisen skal smelte. Men jordens miljø trues av andre menneskeskapte påfunn.

Året 2010 har vært det kaldeste i manns minne ikke bare i Norge, men også i langt sydligere strøk.

Også Jens Stoltenberg må ha erfart at 2010 var rekordkaldt

Er det rasjonelt at statsminister Stoltenberg ser ut til å være notorisk bekymret for ”at isen skal smelte”, selv midt oppi den verste sprengkulda?

Ingen fare for nedsmelting av sydpolisen! Temperaturbildet for Sydpol-platået noen tilfeldig valgte sommerdager. Ikke så mye som en plussgrad er å se. Resten av året er det kaldere.

Ville det ikke ha vært mer naturlig om Stoltenberg var bekymret for at enorme matavlinger i mange land inkl. Norge skal gå tapt pga. frostskader, ettersom tegn i tiden (inkl. forrige vinters fyringsregninger) kan tyde på at en ny istid kan være på gang?

Hva om Stoltenberg hadde tatt for seg et økende globalt miljøproblem som er helt uavhengig av «for varmt eller for kaldt»-fokusering: Vår bragd skal være å hindre at biene forsvinner!

Jens Stoltenberg og hans regjering fokuserer like lite på å hindre at biene skal forsvinne som på iverksetting av tiltak for å hindre at norske barn skal bli spist av krokodiller. Frykt for issmelting midt under sprengkulda er derimot et viktig anliggende. Er Stoltenberg programmert på mental autopilot eller har han særs dårlige rådgivere?

Stoltenberg fortsetter:
Over 1200 av dagens nordmenn var født da Roald Amundsen nådde Sydpolen. I hundreåret som har gått siden den gang har de deltatt i en fantastisk forvandling av Norge.

Samtidig med at polfarerne reiste sørover med Fram, reiste tusenvis av norske tjenestejenter og husmenn vestover med Amerikabåten. I det nye landet var det bedre muligheter for arbeid og jord. En av de norske utvandrerne skrev begeistret hjem at i Amerika «¿ spiser vi julemat hver dag.»

I 1911 var vi et fattig jordbrukssamfunn som mange flyttet fra. I 2011 er vi et rikt, moderne samfunn som mange vil flytte til. De mange svenskene som holder hjulene i gang i Norge, sier at Norge frister enormt med høye lønninger og gode jobbtilbud.

For en reise våre eldste har vært med på! De ble født inn i en ung nasjon som var blant de fattigste i Europa. I ungdommen gikk mange av dem arbeidsledige i «de harde trettiåra», den forrige store økonomiske krisen i verden. De ble voksne i kampen mot nazismen (betinget FEIL 4).

Feil 4: Stoltenberg legger til grunn at nazismen forsvant med nazi-Tysklands fall

At nazi-Tysklands soldater trakk seg ut av Norge betydde ikke at nazismen var utradert fra jordens overflate. Nazismen fikk leve videre godt beskyttet av mektige krefter i årene etter krigen, bl.a. gjennom Operation Paperclip (kompetanse og prosjekter) og Bilderberg (ideologi og skjult makt-utøvelse).

Operation Paperclip var et omfattende hemmelig amerikansk prosjekt i kjølvannet av andre verdenskrig som gikk ut på å hjelpe ledende nazi-kriminelle i sikkerhet i USA ved i stedet å tilby dem godt betalte stillinger hvor de kunne benytte sin nazi-kompetanse. Dette har bl.a. medført at CIA, USAs mest kjente etterretningsorgan, er blitt organisert som en nazi-enhet (hvor bl.a. overvåking og overgrep  – inkl. drap – på landets egne borgere er en akseptert del av virksomheten). Bilderberg-gruppen sprang ut av jesuitt-ordenen, som også hadde vært med på å starte og utvikle nazismen.

Viktige elementer i nazismen er manipulasjon av massene (mind control), statlige overgrep mot annerledestenkende og opposisjonelle (psykiatrien), overvåking av egne borgere, hemmelig politi/etterretning som terroriserer egne borgere som vet for mye eller er aktive på andre måter, en kontrollert presse, uprovoserte militæraksjoner mot nære eller fjerne land og en forakt for svakhet, også hos eget folk.

Stoltenberg fortsetter:
Resten av livet brukte de til å bygge opp et velferdssamfunn ingen andre folk, noe sted i verden, noensinne i historien, har opplevd maken til (FEIL 5).

Feil 5: Raseringen av den norske velferdsstaten er igang

Dersom det norske velferdssamfunnet er så ”perfekt”, hva kan grunnen være til at statsministeren er i full gang med å rive det ned, tilsynelatende under mottoet ”la de svakeste rammes først”? Pleietrengende, førstehjelpstrengende, fødende og uføre er planlagt rammet:

- Den planlagte raseringen av lokalsykehusene har avstedkommet en folkeaksjon.

- De uføretrygdede har fått sine ytelser redusert i det nye pensjonssystemet:
”Bønnen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til statsministeren om å droppe levealdersjustering for uføres alderspensjon ble møtt med døve ører.”

Stoltenberg fortsetter:
De eldste blant oss er derfor med rette kalt «den fremste generasjonen.» «Den fremste generasjonen» vil også bli husket for en annen innsats. Det var nemlig mye å glede seg over i Norge frigjøringsvåren 1945. Resultatet så vi på de høye fødselstallene i 1946.

De store etterkrigskullene er nå i ferd med å bli pensjonister, og vi lever stadig lenger. Historikerne regner 30 år som en generasjon. I Norge har forventet levealder økt med nesten en generasjon på 100 år (FEIL 6).

Feil 6: De som er unge idag vil leve like lenge som dagens eldre

Statistiker Stoltenberg vet at aldersutvikling kan sjongleres med lik prosentvis fonds-avkastning i aksjemarkedet. Det gjelder bare å velge ut en tidsperiode og kriterier som gir ”ønsket resultat”. Går man lenger tilbake enn 100 år var levealderen igjen høyere. ”Knekken” i levealderskurven skyldes bl.a. helsesvekkende arbeidsforhold under den industrielle revolusjon, flere ulykker, kummerlige boforhold i byene, helsefarlige vaksiner, mangelfull sykehusinfrastruktur m.v.

For å kalkulere ”forventet levealder” for dagens nordmenn er det ikke nok ”å styre bilen ved å se ut gjennom bakvinduet”, ved å fremskrive trenden fra dagens (lengelevende) eldre generasjon.

Det er bl.a. et historisk sammenfall i tid mellom gjennomføringen av massevaksinering og krefteksplosjonen i nyere tid, som har rammet mange før de har nådd pensjonsalder. Det heter seg nå at ”en av tre nordmenn vil rammes av kreft”, noe som var utenkelig for bare 50 år siden. Under Stoltenbergs statsministerperiode har det dessuten funnet sted en økning i det som kalles ”de nye sykdommene”, som bidrar til å redusere såvel helse som livskvalitet:

De (diffuse) "nye sykdommene" skyldes naturlig nok miljøfaktorer. Myndigheter, media og Folkehelseinstituttet bidrar i fellesskap til å tåkelegge de reelle årsakssammenhengene. Nøkkelen er "endringer" som har inntruffet i samfunnet i løpet av de siste tiårene.

Stoltenbergs ”forventede levealder” er ikke stort annet enn ”tenk på et tall – som passer inn i det budskapet du ønsker å formidle”, ved at viktige helsepåvirkende kriterier er utelatt fra de kliniske tallene. F.eks. er det få som kjenner langtidsvirkningene av økningen i elektromagnetisk og annen stråling og svekket ernæringsverdi som dagens unge opplever, trolig og dessverre vil dette nok bidra til å redusere snarere enn å opprettholde «den forventede levealder”:

Det er mange miljøforhold som bidrar til å hemme nordmenns helse. Stoltenberg kaster blår i øynene på folk ved å velge å fokusere på dagens høye levealder fremfor å ta tak i de enkelte forhold som skaper helseproblemer.

Stoltenberg fortsetter:
Det at så mange av oss lever lenger er kanskje det fineste og flotteste uttrykket for fremgangen vi har opplevd. For 100 år siden fikk mange 65-åringer omsorg av sine barn. I dag gir mange 65-åringer omsorg til sine foreldre. Vi snakker om en helt ny form for alderdom.

I dag henger ikke de gamle i et horn på veggen, de henger over PC-en. De møtes på kjøpesenteret, i bridgeklubben, på golfbanen og på eldreuniversitetet.

Samfunnets syn på alder endrer seg med tiden. Og som jeg selv oppdaget da jeg fylte femti: Synet på alder endrer seg også med alderen.

Som samfunn må vi forandre holdningene til alder i takt med at vi lever lenger og er friskere enn før. Dette er årsaken til at vi fra og med i dag får et helt nytt pensjonssystem i Norge.

Da vi innførte Folketrygden i 1967 var pensjonsalderen 70 år. Forventet levealder var 74 år. Mange fikk ingen eller kun kort tid som pensjonist. I dag blir det mulig for alle å ta ut pensjon fra fylte 62 år, mens den forventede levealderen nå er 81 år. Nå kan de fleste regne med en langvarig tilværelse som pensjonist.

Det nye pensjonssystemet sikrer valgfrihet for de som ikke kan eller ikke vil jobbe mer. Mange har stått på hele livet og vil heller ha velfortjent tid til å roe ned, dyrke interesser og oppfylle drømmer. Det er dem virkelig vel unt.

Samtidig er det mange med verdifull erfaring som har helse og vilje til å stå på videre. Derfor blir det fra i dag lettere å kombinere pensjon og arbeid. Til glede for den enkelte og for fellesskapet.

Og til de som måtte være i tvil om at godt voksne har mye å bidra med:

Se på Egil «Drillo» Olsen. I året som gikk beviste han ettertrykkelig at erfaring er en kraft det er vanskelig å slå.

Men det er også en del av livet at helsa skranter med alderen. For ikke så mange tiår siden var omsorg for eldre stort sett et privat ansvar i Norge. Så sent som på 1960-tallet måtte de fleste tas hånd om av familien.

En av de viktigste bærebjelkene i et moderne velferdssamfunn er offentlig eldreomsorg av god kvalitet (FEIL 7).

Feil 7: Norges eldreomsorg har nok ressurser til å «være av god kvalitet»

Jens Stoltenberg vet utmerket godt at eldreomsorgen ikke bare er et offentlig, men et kommunalt anliggende. Kommuneøkonomien i det rike olje-Norge er blitt rammet av konsekvente politiske nedskjæringer de siste årene, noe som naturlig nok har gått utover eldreomsorgen mange steder. Tusenvis av eldre ”som har stått på hele livet” er blitt rammet i form av tap av verdighet og livskvalitet i det daglige på sine eldre dager. Dette er noe «alle» i Norge vet – inkludert statsministeren.

Stoltenberg fortsetter:
Vi skal gi de eldre den omsorgen de trenger. De aller fleste greier seg heldigvis selv, men ingen skal være redd for at de ikke får en hjelpende hånd.

For noen holder det med noen timer hjemmehjelp i uka. Andre trenger pleie hele døgnet. De aller fleste får den hjelpen de trenger. Hver dag gjør titusenvis av ansatte en fantastisk innsats. I kommunal hjemmehjelp, i sykehjem drevet av ideelle organisasjoner og i private omsorgsbedrifter.

De trøster og løfter. Vasker og steller. Handler mat og gir medisiner. Takk for den omsorgen og omtanken dere gir hver eneste dag!

Men vi må også gjøre noe med det som ikke fungerer. Ved å sette alle kluter til, fikk vi til full barnehagedekning. Nå er vi i gang med den neste store oppgaven: Alle eldre skal få den hjelpen de trenger. Derfor bygger vi nå ut tilbud om sykehjemsplass eller heldøgns omsorg til alle som trenger det.

Det har til alle tider vært kvinnene som har tatt de største omsorgsløftene. For de oppvoksende slekter, og for familiens eldste. Derfor er det fullt fortjent at vi i det nye pensjonssystemet i større grad belønner kvinners omsorgsinnsats.

De som har vært hjemme med barn, vil når de nå blir pensjonister, få et større tillegg i pensjonen for dette.

Lave inntekter og deltidsarbeid vil også gi mer i pensjon. Samlet gjør dette at langt færre kvinner blir minstepensjonister. Gode barnehager og god eldreomsorg er viktig for barna og de eldre, men det har også gjort det mulig for flere kvinner å ta utdanning og gå ut i arbeidslivet.

Det som gjør Norge rikt, er at så mange er i jobb. Og det som særlig skiller oss fra de fleste andre land, er at så mange kvinner velger å være yrkesaktive. Mange sier ofte til meg at Norge er heldig som har oljen. Det er riktig; men mye viktigere: Norge er heldig som har norske kvinner.

Og med dette er vi tilbake til en av mine kjepphester. Det er hverandres arbeid vi lever av. Jo flere som er i arbeid, jo mer velferd.

Roald Amundsen ble nasjonens helt for det mot han viste i isen. Våre fremste helter i dag, er de norske kvinner og menn som tjenestegjør i Afghanistan (FEIL 8).

Feil 8: Norges fremste helter idag kriger i Afghanistan

En klassisk hersketeknikk som makthavere benytter fra tid til annen er å skyve en upopulær krig helt frem i offentligheten ved å gjøre de som risikerer liv og helse på oppdrag for uansvarlige og hensynsløse makthavere til ”helter”. Dette knepet er tidligere blitt benyttet av USAs George W. Bush og Donald Rumsfeld i forbindelse med olje-okkupasjonen av Irak.

Med all respekt for norske Afghanistan-krigeres profesjonalitet og moralske integritet, så er de likevel ikke stort mer enn ”nyttige idioter” i et stort sjakkspill, som lojalt utfører de ordre de måtte få. Krigens erfaring om at vold avler vold gjelder også i det krigsherjede Afghanistan, og rammer også de norske deltagerne med full tyngde, på tross av norske medias forsøk på å rosemale situasjonen ved å peke på at ”uten vestlig okkupasjon ville kvinnene hatt det verre” (sic), slik de er blitt instruert om av sin «mentor» CIA.

De vestlige landenes krigføring i Sentral-Asia – som inkluderer Afghanistan – ble beskrevet og begrunnet i detalj i ”sjefskrigsarkitekten” Zbigniew Brzezinskis bok The Grand Chessboard, som som kom ut for flere tiår siden og er tilgjengelig her i pdf-format. Brzezinskis krigerkollega Henry Kissinger har uttrykt sitt syn på bruken av vestlige lands soldater slik:
«(Soldiers are) dumb, stupid animals to be used as pawns for foreign policy.»
(Se Woodward og Bernstein’s bok  “The Final Days”, kap. 14)

Det er ikke lov å være naiv som deltagende nasjon i en krig, og det er et faktum at Norges forsvarsminister Grete Faremo, i likhet med kriger-herrene Brzezinski og Kissinger er medlem av den krigerske Trilateral-kommisjonen, i likhet med statsministerpappa Thorvald Stoltenberg, som er trilateralt æresmedlem.

Det er følgelig naturlig å legge til grunn at Norges Afghanistan-krigende forsvarsminister Faremo nå utfører ordre fra sine overordnede trilateralister. (At Faremo har ”permisjon” fra Trilateral-kommisjonen en stakket stund mens hun er forsvarsminister endrer ikke dette faktum. Under krig erstattes gjerne åpenhet av hemmelighold).

Stoltenberg fortsetter:
Jeg hadde gleden av å feire 17. mai med våre styrker i Meymaneh og Mazar-E-Sharif og ble fylt av stolthet over å se hva norske soldater utretter i et land langt borte. Sorgen var desto større da jeg få uker senere fikk meldingen om at en veibombe hadde tatt livet av Andreas Eldjarn, Simen Tokle, Trond André Bolle og Christian Lian.

Tidligere har vi også i dyp sorg mottatt budskap om at vi mistet Claes Joachim Olsson, Trond Petter Kolset, Kristoffer Sørli Jørgensen, Tor Arne Lau-Henriksen og Tommy Rødningsby.

Sendt av Norge, på oppdrag for verdenssamfunnet. De ga sine liv for fred i Afghanistan, en tryggere verden og for Norges sikkerhet (FEIL 9).

Feil 9: Norges falne Afghanistan-soldater har ikke dødd for Norges skyld

De ansvarlige utøverne av en krig vil alltid ha behov for å berettige de gjerninger som de begår. Jens Stoltenberg er ikke noe unntak, da folkelig aksept anses for å være en forutsetning for fortsatt kriging på fremmed grunn.

Afghanistan er ikke og har aldri vært en trussel mot Norges sikkerhet. Norge deltar i en uberettiget okkupasjonskrig i en fremmed del av verden på oppdrag fra den globalistiske makteliten under dekke av NATO. Stoltenbergs forsøk på rettferdiggjøring av den langvarige Afghanistan-krigingen er en grov fordreining av fakta og en betydelig logisk kortslutning, mao. en løgn.

Stoltenberg fortsetter:
La oss derfor minnes våre falne. Vi tenker på deres familie og venner, og vi retter en stor takk til våre styrker ute. Det er i år ti år siden terrorangrepene mot amerikanske byer førte til aksjonen i Afghanistan. (FEIL 10)

Feil 10: Terror-aksjoner i USA – som ble gjennomført med medvirkning fra vestlig etterretning – forsøkes benyttet for å rettferdiggjøre fortsatt Afghanistan-okkupasjon.

Sannelig ble verden tatt på sengen og mange ble lurt den gang da i september 2001. Ikke nok med at det nå er slått fast (selv i vestlige media) at Irak-krigen i 2003 ble gjennomført på basis en en løgn (påstander om at Irak hadde masse-ødeleggelsesvåpen, hvilket ikke var tilfelle).

Norge deltar nå i en annen okkupasjonskrig som også er basert på en løgn, nemlig at ”krefter i Afghanistan” stod bak den profft gjennomførte sprengningsaksjonen mot World Trade Centre i 2001, noe som selv på papiret fremstår som en logisk og logistisk umulighet, lik en Donald Duck-historie.

Det er ingen skam å snu. Derimot er det en stor skam at Norge som et hodeløst lydig NATO-land fortsetter å misbruke sine beste kvinner og menn i en okkupasjonskrig som har opiumsproduksjon og narkohandel som et av sine viktigste formål…!

Som i Vietnam så også i Afghanistan: Der USA kriger skyter opiumsproduksjonen i været. Hvor lenge skal NATO-landenes myndigheter og media fortsette å lukke øynene for det åpenbare? Til globalist Thorvald Stoltenbergs forslag om "fri heroin" (produsert i Afghanistan og distribuert av CIA) blir innført i Norge?

Stoltenberg fortsetter:
Jeg forstår at mange har opplevd dette som et urolig tiår for verden. Men sannsynligvis er det tiåret vi har bak oss det beste tiåret i menneskenes historie.

Til tross for Afghanistan og Irak, har antall væpnede konflikter og drepte i kamp gått ned. Flere mennesker enn noen gang lever i frie samfunn. Til tross for finanskrisen har gjennomsnittsinntekten i verden aldri vært høyere. Den samlede produksjonen er nesten dobbelt så stor som for ti år siden.

Til tross for jobben som gjenstår for å hindre global oppvarming (FEIL 3)

Global oppvarming er en løgn som fremmes som en del av globalistenes agenda. Planen er bl.a. at påstanden om «global oppvarming» skal benyttes som påskudd for å innføre nasjonale og  overnasjonale  skatter (CO2-avgift) som er tenkt å utgjøre et grunnelement for en planlagt verdensregjering (New World Order). I land som Nederland er dette kommet langt, gjennom planlegging av bil-beskatning basert på CO2-utslipp (”klimaovervåkning av bil”).

.
Stoltenberg fortsetter:
…er vi i ferd med å løse andre miljøproblemer som sur nedbør og nedbryting av ozonlaget.

Flere hundre millioner mennesker er løftet ut av fattigdommen. Rett før jul fikk vi meldingen om at HIV-epidemien nå for første gang er på tilbaketog. Og vi kan være i ferd med å utrydde noen av de farligste smittsomme sykdommene. Takket være økt vaksinering av barn er om lag 5 millioner menneskeliv reddet på ti år (FEIL 11).

Feil 11:  Vaksiner hemmer mer enn fremmer god helse

At vaksiner ”redder” millioner av liv i løpet av få år er luftige svindel-kalkulasjoner som vaksineindustrien, som ledes av Bilderberg-nestor og Stoltenberg-venn David Rockefeller,  har utarbeidet og som statsminister Stoltenberg i årevis har vært en viktig ambassadør for å kringkaste.

Mange vaksiner har helse-hemmende langtidsvirkninger, og det foreligger historiske beviser for at depopulasjonister som Henry Kissinger aktivt har benyttet vaksineprogrammer (særlig i land i Afrika som Nigeria) til befolkningsreduksjon, gjennom vaksinepåført sykdom og/eller sterilisering.

Det foreligger også erfaringer med at nesten-utryddete sykdommer som polio har fått et oppsving pga. polio-viruset som er benyttet i polio-vaksinen:
«Polio, the dreaded paralyzing disease stamped out in the industrialized world, is spreading in Nigeria. And health officials say in some cases, it’s caused by the vaccine used to fight it.”

Forbedret ernæring, rent vann og bedret hygiene er de viktigste årsakene til redusert barnedødelighet. Å tro at vaksiner har bidratt til dette er forrykt religiøs overtro. Hvorfor er det så viktig for statsminister Stoltenberg å bekjenne seg til vaksine-troen sånn i all offentlighet?

Stoltenberg avslutter:
Over hele verden går barnedødeligheten ned og levealderen opp. Jeg begynner derfor det nye året i optimismens tegn og minner om at «menneskeheten skaper sin egen historie.» Som de eldste blant oss kan skrive under på: Verden går fremover, hvis vi vil. Og vi vil.