Narko-kartellet NATO og CIA

Det heter at det første offeret i en krig er sannheten. Krigen i Afghanistan hvor Norge deltar er intet unntak fra denne regelen.

Som eneste norske nyhetsmedium presenterer Nyhetsspeilet her et hemmelig CIA-dokument som i detalj redegjør for hvordan opinionen i vestlige land er tenkt manipulert – med villig assistanse fra vestlige media – til å akseptere fortsatt krigføring i Afghanistan.

CIA-dokumentet, som gjengis både som original og med norsk oversettelse, tier om to viktige forhold:
– de virkelige målsettingene for CIAs ønske om fortsatt Afghanistan-okkupasjon
– narkotika-elementets betydning for CIA og Afghanistan-troppene

Nyhetsspeilet har tidligere skrevet om at okkupasjonen av Afghanistan fungerer som kamuflasje for CIAs enorme narkotikahåndtering i området, bl.a. her og her.

Introduksjon til CIA-dokumentet fra WikiLeaks

Denne klassifiserte CIA analysen fra mars i år, skisserer mulige PR-strategier for forsterkning av  offentlig støtte i Tyskland og Frankrike for en fortsatt krig i Afghanistan. Etter at den nederlandske regjeringen falt på spørsmålet om nederlandske tropper i Afghanistan i februar 2010, ble CIA bekymret for at lignende hendelser kan skje i de landene som deltar med de tredje og fjerde største troppene til ISAF-oppdraget.

Den foreslåtte PR strategien fokuserer på trykkpunkter som er identifisert i disse landene. For Frankrike er det sympati hos publikum for afghanske flyktninger og kvinner. For Tyskland er det frykten for konsekvensene av et nederlag (narkotika, flere flyktninger, terrorisme) samt Tysklands posisjon i NATO.

Notatet er en oppskrift for en målrettet manipulering av opinionen i de to NATO-allierte landene, skrevet av CIA. Dokumentet er klassifisert som Classified («hemmelig») og No Foreign Nationals («må holdes unna utlendinger»).

For å se dokumentet hos WikiLeaks, klikk her.

Norsk oversettelse:

Tittel: CIA Red Cell Special Memo

Afghanistan: Opprettholdelse av vesteuropeisk støtte for den NATO-ledete operasjonen. Hvorfor det må regnes med at apati kanskje ikke vil være nok.

Dato CIA: 11.03.2010

Dato WikiLeaks publisering: 26.03.2010

Begrensning: Classified (fortrolig) /  NOFORN (US) (Ikke for utlendinger)

Gruppe: Central Intelligence Agency; Red Cell

Forfatter: CIA Red Cell

Dokumentet er tilgjengelig her.

Den nederlandske regjeringens fall i spørsmålet om deres troppers  forpliktelse til Afghanistan demonstrerer skjørheten i den europeiske støtten til det NATO-ledede ISAF-oppdraget.

Noen NATO-stater, spesielt Frankrike og Tyskland, har regnet med offentlig apati om Afghanistan som grunnlag for å øke sine bidrag til oppdraget, men

likegyldighet kan bli til aktiv motstand dersom vårens og sommerens kamper resulterer i et oppsving i militære eller afghanske sivile tap, og hvis den nederlandske debatten smitter over til andre stater som bidrar med tropper.

The Red Cell har invitert en CIA ekspert på strategisk kommunikasjon og analytikere som følger med på offentlige meninger ved Utenriksdepartementets Bureau of Intelligence og Forskningsdepartementet (INR) for å vurdere informasjon om tilnærminger som kan koble den afghanske oppgaven nærmere prioriteringene hos fransk, tysk og andre vest-europeiske lands publikum.

Offentlig apati gjør det mulig for ledere å ignorere sine velgere…

Offentlig apati gjør det mulig for ledere å ignorere sine velgere…

Afghanistan misjonens lave offentlige fokusering har gjort det mulig for franske og tyske ledere å overse publikums motstand og stadig øke deres lands bidrag med tropper til International Security Assistance Force (ISAF). Berlin og Paris opprettholder for tiden det tredje og fjerde høyeste ISAF troppeantallet, til tross for motstand fra 80 prosent av tyske og franske respondenter til økt ISAF bidrag, i henhold til en INR undersøkelse som ble foretatt høsten 2009.

• Bare en brøkdel (0.1 til 1.3 prosent) av franske og tyske respondenter identifiserer «Afghanistan» som den mest presserende saken overfor sin nasjon i et åpent spørsmål, etter samme undersøkelse. De spurte rangerte det å «stabilisere Afghanistan «som blant de laveste prioriteringer for amerikanske og europeiske ledere”, ifølge meningsmålinger foretatt av det  tyske Marshall Fund (GMF) de siste to årene.

• Ifølge INR undersøkelsen høsten 2009 er synspunktet til de fleste spurte at Afghanistan-misjonen er en sløsing med ressurser og «ikke vårt problem». Dette var de vanligste grunnene til motstand mot ISAF blant tyske respondenter og den nest mest vanlige grunnen hos de franske respondentene. Men «ikke vårt problem» følelser tyder også på at å sende tropper til Afghanistan foreløpig ikke er på de fleste velgernes radar.

Drepte kan føre til tilbakeslag

…men drepte kan føre til tilbakeslag.

Hvis noen prognoser for en blodig sommer i Afghanistan kommer til å oppfylles, vil passiv fransk og tysk motvilje mot troppenes tilstedeværelse kunne slå over i aktiv og politisk potent fiendtlighet.

Tonen i den forrige debatten tyder på at en økning i franske eller tyske drepte eller i afghanske sivile tap, kan bli et vippepunkt i konvertering av passiv opposisjon til aktive samtaler for umiddelbar tilbaketrekning.

Fransk og tysk forpliktelse til NATO er en beskyttelse mot en stor tilbaketrekning, men foran vårens regionale valg frykter lederne et tilbakeslag og at de kan være uvillige til å betale en politisk pris for å øke troppeantallet eller utvide engasjementet. Dersom innenrikspolitikk presser de nederlandske troppene til å reise hjem, må kanskje også politikere andre steder “lytte til velgerne.»

Franske og tyske ledere har de siste to årene tatt skritt å forhindre et oppsving i opposisjonen, men sårbarheten kan være høyere nå:

• For å styrke støtten, henvendte president Sarkozy seg til nasjonalforsamlingen –  hvis samtykke ikke er nødvendig for ISAF- deltagelsen – for å få bekreftet den franske ISAF-deltagelsen etter at 10 franske soldater ble drept i kamp i august 2008.

Den franske regjeringen vant valget enkelt, avverget en potensiell krise, og ga Sarkozy ryggdekning for å bidra med 3000 ekstra tropper. Sarkozy kan nå være mer sårbar for økte tap fordi hans parti står overfor viktige regionale valg i mars, og den allerede lave oppslutningen om ISAF har falt med en tredjedel siden mars 2009, ifølge INR undersøkelsen høsten 2009.

• Politisk nedfall fra det tysk-bestilte luftangrepet i Kunduz i september 2009 som drepte dusinvis av afghanske sivile, demonstrerte det potensielle presset  mot den tyske regjering når Afghanistan-saken kommer opp på den offentlige radaren.

Bekymring for de potensielle effektene av Afghanistan-saken på statlig nivå fra valget i Nordrhein-Westfalen i mai 2010 kan få forbundskansler Merkel –  som har vist en uvilje mot å bruke politisk kapital på Afghanistan – til å bli mer nølende til å øke eller opprettholde Tysklands ISAF-bidrag.

Å skreddersy meldinger kan hindre, eller i det minste begrense tilbakeslag.

Å skreddersy meldinger kan hindre, eller i det minste begrense tilbakeslag.

Vesteuropeisk publikum kan være bedre forberedt til å tåle en vår og sommer med større militære og sivile tap dersom de oppfatter klare sammenhenger mellom resultater i Afghanistan og deres egne prioriteringer.

Et konsekvent og iherdig strategisk kommunikasjonsprogram hos NATO-troppenes bidragsytere som angår de viktigste bekymringene til det spesifikt vesteuropeiske publikum, kan gi en buffer dersom dagens apati blir morgendagens motstand mot ISAF, noe som vil gi politikerne større mulighet til å støtte engasjementet i Afghanistan.

Franskmennene er fokusert på sivile og flyktninger

Fokus på en melding om at ISAF gagner afghanske sivile og ved å sitere  eksempler på konkrete gevinster vil kunne begrense og kanskje til og med reversere motstand mot misjonen.

Slike skreddersydde meldinger vil kunne dra nytte av den akutte fransk bekymring for sivile og flyktninger. De som støtter ISAF i INR undersøkelsen  fra høsten 2009 hvor de fleste ofte oppga sine oppfatninger om at oppdraget hjelper afghanske sivile, mens motstandere hyppigst hevdet at oppdraget skadet sivile. Å motsi at «ISAF gjør mer skade enn godt» oppfatningen er selvsagt viktig, særlig for Frankrikes muslimske minoritet:

• Å fremheve bred afghansk støtte til ISAF vil kunne understreke misjonens positive virkninger på sivile. Om lag to tredeler av afghanere støtter tilstedeværelsen av ISAF styrkene i Afghanistan, ifølge en pålitelig ABC / BBC / ADR meningsmåling utført i Desember 2009.

Ifølge INR undersøkelsen høsten 2009, var de franske og tyske spurte som mente at “det afghanske folket var imot ISAF”- henholdsvis  48 prosent og 52 prosent, disse var også mer sannsynlig enn andre til å motsette seg deltakelse i misjonen.

• Omvendt, beskjed om å dramatisere de potensielle negative konsekvensene av et ISAF-nederlag for den afghanske sivilbefolkningen vil kunne spille på og utnytte fransk (og andre europeiske folks) skyldfølelse for å forlate dem.

Utsiktene til at en tilbakekomst av Taliban vil kunne reversere vesentlig  fremgangen for jenters utdanning vil kunne fremprovosere fransk harme, og bli et samlingspunkt for Frankrikes hovedsaklige sekulære offentlighet og gi velgerne en grunn til å støtte en god og nødvendig sak til tross for tap.

• Media-kontroversen som ble skapt av Paris beslutning om å utvise 12 afghanske flyktninger i slutten av 2009 tyder på at historier om situasjonen for afghanske flyktninger trolig vil appellere til det franske publikum. Den franske regjeringen har allerede gjort bekjempelse av afghansk menneskehandels-nettverk til en prioritet og ville trolig støtte en informasjonskampanje om at NATO-tap i Afghanistan vil kunne fremskynde en flyktningekrise.

Tyskerne er bekymret for prisen og prinsippet bak ISAF oppdraget.

Tyskerne er bekymret for prisen og prinsippet bak ISAF oppdraget. Tyske motstandere av ISAF er bekymret for at en krig i Afghanistan er en sløsing med ressurser, og ikke et tysk problem, og i prinsippet upassende, dømt etter INR målingen høsten 2009. Noe tysk motstand mot ISAF vil kunne bli dempet av bevis for framgang på bakken, advarsler om potensielle konsekvenser for Tyskland ved et nederlag, og bekreftelser på at Tyskland er en verdsatt partner i et nødvendig NATO-ledet oppdrag.

• Understrek motsetningen mellom tysk pessimisme om ISAF og afghansk optimisme om oppdragets fremskritt kan utfordre skeptikernes påstander om at oppdraget er en sløsing med ressurser.

Den samme ABC / BBC / ADR målingen viste at 70 prosent av afghanerne mente at landet deres var på vei i riktig retning og ville øke i 2010, mens en GMF meningsmåling fra 2009 viste at omtrent den samme andelen tyske spurte var pessimistiske om Afghanistan noen gang vil  kunne stabiliseres.

• Meldinger som dramatiserer konsekvensene av et NATO-nederlag for spesifikke tyske interesser kan motvirke en utbredt oppfatning om at Afghanistan ikke er Tysklands problem. For eksempel vil meldinger som illustrerer hvordan et tap i Afghanistan kan øke Tysklands eksponering for terrorisme, opium og flyktninger bidra til å gjøre krigen mer fremtredende for skeptikerne.

• Vektlegging av misjonens multilaterale og humanitære aspekter vil kunne lette tyskeres bekymringer om å føre noen form for krig, og samtidig appellere til deres ønske om å støtte multilateral innsats. Til tross for sin allergi mot væpnet konflikt, var tyskerne villige til å bryte presedens og bruke makt på Balkan på 1990-tallet for å vise forpliktelser til sine NATO-allierte. Spurte tyskere svarte at å hjelpe sine allierte er en av de mest overbevisende grunner for å støtte ISAF, ifølge en meningsmåling fra INR høsten 2009.

Ønsker fra president Obama og afghanske kvinner vil kunne ha appell

Tillit fra det franske og tyske publikum til president Obamas evne til å håndtere utenrikspolitikk generelt og Afghanistan spesielt, tyder på at de ville være lydhøre overfor en direkte bekreftelse på deres lands viktighet for ISAF- oppdraget og følsomhet for direkte uttrykk for skuffelse overfor allierte som ikke bidrar.

• Ifølge en meningsmåling utført av GMF i juni 2009, var om lag 90 prosent av franske og tyske spurte sikre på presidentens evne til å håndtere utenrikspolitikk. Den samme målingen viste at 82 prosent av franskmenn og 74 prosent av tyskere som ble spurt var sikre på presidentens evne til å stabilisere Afghanistan, selv om den påfølgende ventingen på den amerikanske surge (dvs. opptrappings-) strategien kan ha svekket noe av denne tilliten.

Europeiske frustrasjon over president Obamas manglende oppslutning på et EU-toppmøte og kommentarer om at hans fravær viste at Europa teller mindre tyder på at bekymring for om Europa står med Washington i det minste vil kunne gi noe innflytelse for å opprettholde bidragene til ISAF.

• Den samme målingen viste også at når de spurte ble minnet om at president Obama selv hadde bedt om økte bidrag til Afghanistan, økte de sin støtte for å etterkomme denne forespørselen kraftig, fra 4 til 15 prosent blant spurte franskmenn spurte og fra 7-13 prosent blant spurte tyskere. Den totale prosentandelen er liten, men det viser en betydelig følsomhet mot å skuffe en president som anses som bevisst angående europeiske bekymringer.

Afghanske kvinner kan tjene som ideelle budbringere for å menneskeliggjøre ISAFs rolle i bekjempelsen av Taliban på grunn av kvinnenes evne til å snakke personlig og troverdig om sine opplevelser under Taliban, deres ambisjoner for fremtiden, og deres frykt for Taliban-seier. Oppsøkende tiltak som gir media muligheter for at afghanske kvinner vil kunne dele sine historier med franske, tyske og andre europeiske kvinner kan bidra til å overvinne gjennomgripende skepsis blant kvinner i Vest-Europa mot ISAF- oppdraget.

• Ifølge INR-målingen høsten 2009, er franske kvinner 8 prosentpoeng mindre tilbøyelige til å støtte misjonen enn er menn, og tyske kvinner er 22 prosentpoeng mindre tilbøyelige til å støtte krigen enn menn.

• Mediainnslag som inneholder anbefalinger fra afghanske kvinner vil trolig fungere mest effektivt om det blir sendt på programmer som har stort og hovedsakelig kvinnelig publikum.

Etterord fra WikiLeaks & The Sunshine Press

Dokumentet du har lest ble sendt til oss av en enkeltperson som vil bidra til å avsløre sannheten eller bevare integriteten til de historiske opptegnelser. WikiLeaks er anerkjent for å være den mest vellykkede forsvarer av konfidensielle kilder og publikums rett til å vite. Hvis du har konfidensielt materiale, kan du trygt kontakte oss her.  

Vår utgiver, The Sunshine Press, er en internasjonal non-profit organisasjon finansiert av menneskerettighetsforkjempere, undersøkende journalister, teknologer, jurister og allmennheten. Siden 2007 har vi eksponert tusenvis av militære, politiske og selskapsmessige misbruk.  Vi har bekjempet over 100 juridiske angrep for å gjøre det.

Ingen av WikiLeaks kilder har noen gang blitt eksponert, og organisasjonen har ennå ikke tapt en juridisk sak. Våre avsløringer har satt i gang mange reformer, herunder fjerning av to korrupte nasjonale regjeringer.

Vi har funnet ut at kunnskap er undertrykt på grunn av sin makt til å endre og at bare ny kunnskap vil kunne bringe meningsfull endring. Til syvende og sist er kvaliteten på alle politiske, økonomiske og personlige  avgjørelser avhengig av å forstå verden og hvordan den kom til å bli slik den er.

Ved å avsløre den sanne tilstand i vår verden, gjennom millioner av sider med undertrykt informasjon, skaper vi den primære ingrediensen for en bedre sivilisasjon. Selv om vårt arbeid har vunnet mange priser, er det din sterke støtte som bevarer vår fortsatte selvstendighet og styrke.