Hva nå, USA?

Barack Obama har annonsert at uttrekking av de militære styrkene i Irak skal begynne 1. september i år. Det er 18 måneder senere enn han lovet under valgkampen. Uansett er tilbaketrekking gledelig, men Obama har ikke sagt hvor soldatene skal.

Status ”Operation Iraqi Freedom”

Irak ble invadert 20. mars 2003, kun 17 måneder etter invasjonen i Afghanistan. Begrunnelsen var Saddam Husseins koblinger til Al Qaida og landets masseødeleggelsesvåpen. Begge påstandene har i etterkant viste seg å være feilaktige.  Ikke bare det, men dette informerte både CIA og MI5 sine regjeringer om før invasjonen.  Det må med andre ord vært noen høyere opp i systemene med en annen agenda som fattet beslutningen.

1. mai 2003 erklærte President Bush ”Mission Accomplished ” – Oppdrag utført. Troppene skal begynne tilbaketrekningen 1. september 2010, altså 91 måneder etter utført oppdrag. Hva har man gjort før og etter utført oppdrag i Irak? Hussein og hans støttespillere er enten drept eller henrettet. Al Qaida har fått fotfeste i landet. Ideologien fra Ba’ath-partiet lever videre.  Ingen ny grunnlov er på plass. Sjiamuslimene, sunnimuslimene og kurderne har brukt 7 år på ikke å bli enige. Infrastrukturen er ødelagt. Skoler, universiteter og sykehus er enten bombet, robbet, uten strøm, vann eller fagfolk – helst i ufin kombinasjon. En rekke kulturminner er ødelagte og bestjålet, og verdifulle gjenstander er solgt på auksjoner, til inntekt for amerikanske interesser. Det er et stort antall blindgjengere (ueksploderte granater), og restene fra strålinger og kjemiske våpen vil ta svært lang tid å fjerne.  Mer enn 1 000 000 irakere og 4500 amerikanske soldater har dødd siden invasjonen. Antall skadde irakere er ukjent, men over 30.000 amerikanske soldater er rapportert skadd.  Er forholdet skadde/drepte tilsvarende for irakerne er over 6 000 000 skadde. Tallet på antall døde og skadde private kontraktører er hemmeligholdt, men minst 90 journalister og 80 hjelpearbeidere er drept. Hvor mange som får senskader, som traumer og sykdommer, er selvfølgelig uvisst, men psykologer og legemiddelindustrien går gode tider i møte. Det er for øvrig arbeidsgiveren som tar ut forsikringen på døde soldater og kontraktører – ikke familiene og pårørende. Amerikanske soldater vender ofte hjem med gjeld i bagasjen. Hjemvendte soldater har til nå fått jobb i politiet, og har som hovedoppgave å utføre husinkvisisjon på jakt etter våpen, da de har erfaring med dette fra Irak.

Etter at USA har fullført tilbaketrekningen om et år skal 60.000 soldater bli igjen, for å trene opp militære i Irak og passe på ”amerikanske” interesser. Ordet ”fullført” har tydeligvis ulike fortolkninger.

Hva og hvem er de neokonservative?

Professor Leo Strauss (1899-1973), fra The University of Chicago, er regnet som en av grunnleggerne av den amerikanske neokonservatismen. Grunntanken er en aktiv utenrikspolitikk, gjerne aggressiv, for å tjene amerikanske interesser. Sentralisering, ekspansiv næringspolitikk, lave skatter på næringsliv og kapital samt militære muskler er sentrale ord. På individualistisk nivå mente han er personlig frihet resulterte i personlige konflikter, som ville underminere nasjonens muligheter for vekst og suksess. Han mente videre at nasjonen må samles om et kompakt uniformert samfunn, holdt sammen av et universelt lim, hvor alle personlige ambisjoner ble kastet inn i det kollektive målet. ( For meg virker dette som kommunisme).  For å klare dette måtte man stå overfor en stor og tåkete fiende som kunne true nasjonen. Ingen ny idé historisk sett, vi kan nevne Nero, Hitler og McCarthy. På slutten av sin karriere hadde Strauss noen ivrige studenter, som senere ble kjernen i tankesmien ”Project For A New American Century”, gjerne kalt PNAC.

Dick Cheney, Donald Rumsfeld, Paul Wolfowitz og Robert Perle er kjente navn, og de alle var i og rundt kretsen til President Ford (1974-77 med N. Rockefeller som visepresident), etter at Nixon ble kastet. Spesielt Rumsfeld benyttet mulighetene å påpeke hvor farlige Sovjet var og at de kunne true landets eksistens. CIA var ikke enige i denne vurderingen, så det ble etablert en egen gruppe, som uavhengig skulle gjennomgå dokumentene. Gruppen ble kalt Team B, og ble ledet av den neokonservative Neo Pipes. Med i denne gruppen kom Zbigniew Brzezinski , også han elev  av Strauss. CIA-papirene ble manipulert og man fikk Sovjet til å fremstå som en alvorlig trussel. Dette fikk opinionen til å bevege seg i ønsket retning. Det militære fikk større budsjetter. Hjulene var i gang.

Da Ford tapte for President Carter (1977-81) stagnerte prosjektet, selv om Brzezinski var nasjonal sikkerhetsrådgiver. For å få fart i prosjektet igjen søkte de neokonservative allierte. Det fant dem i kirken, som til da hadde holdt seg unna politikk, for de anså politikk som umoralsk og korrupt. Alliansen er der den dag i dag.  Da Reagan ble president (1981-89) var det comeback. Blant annet ble Wolfowitz ansvarlig for utenriksrelasjoner og Perle ”deputy” av forsvarsdepartementet. Like før dette hadde Sovjet invadert Afghanistan, og etter innsettelse av Reagan opprettet CIA kontakt med Osama Bin Laden og hans frihetskjempere i Mujahedin.  USA hjalp til med blant annet logistikk, transport og våpen. Etter hvert avslørte Sovjet seg militært med sin mislykkede operasjon, landet gikk i oppløsning og muren falt i 1989, samme år som George H. W. Bush (1989-93) tok over embetet. Den sovjetiske trussel var, som de opprinnelige CIA-dokumentene viste, ikke-eksisterende, så ny strategi måtte utarbeides og ny fiende måtte finnes.

Strategien tok utgangspunkt i full dominans i verden. For å klare det trengs energi. Energi betyr olje og fokus ble rettet mot Midt-Østen.  Dette var heller ingen ny tanke, for Hitler forsøkte det samme under 2. verdenskrig, men tapte for britene.

Første mulighet kom i 1991, da Irak invaderte Kuwait. USA svarte med motangrep, og knuste den irakske hæren etter alle kunstens regler. Men Bush sr stoppet framrykning inn i Irak – han ville beholde Saddam Hussein i posisjon. Han regnet med å få sjansen igjen snart. Men velgerne satte en stopper for dette, da President Clinton (1993-2001) vant overraskende. Dette selvfølgelig til stor skuffelse og tilbakeslag for de neokonservative.  På sidelinjen kunne de se Russland bygge seg opp igjen.

Under Clinton-perioden utarbeidet de neokonservative den såkalte Wolfowitz-doktrinen, som gir USA rett til å gå i forkjøpskrig – uansett i verden – for å hindre andre nasjoner å utfordre deres overlegenhet. Clinton selv var interessert i å angripe Afghanistan, for å kaste Taliban, men unnlot på grunn av mangel på land å invadere ifra og at grunnloven ikke tillater forkjøpskrig. Da kom vi til etableringen av Project for A New American Century, PNAC.

Hvorfor invaderte man egentlig i Irak?

I 1997 skrev Brzezinski* “The Grand Chessboard: American Primacy And Its Geostrategic Imperatives”. Boken er en geopolitiske analyse av i Kina, Russland og Midt-Østen, med spesiell fokus på Irak, Iran, Afghanistan og Pakistan. Dette selvfølgelig sett gjennom neokonservative øyne, og hva som ”tjener amerikanske interesser”.  Mer presist ville nok ”hva som tjener amerikanske konsern og politikere” vært.  De fire sistnevnte land sitter på store naturressurser. Dessverre er de ikke interessert i å handle med amerikanerne på deres primisser, og de blokkerer dessuten mulighetene for transport av olje.

George W. Bush ble president uten å ha fått flest stemmer høsten 2000. Da han kan kom til makten ønsket de neokonservative å fullføre det hans far ikke gjorde.  Cheney fikk rollen som visepresident, Rumsfeld ble forsvarsminister og Wolfowitz hans ”deputy”. Men det gamle fiendebildet var ubrukelig, så et nytt måtte skapes. For å få global kontroll måtte de også finne en global fiende, en som ikke synes så godt, men alltid var tilstedeværende. Og for å få aksept for en global militær kampanje måtte man sørge for å sette befolkningen i tilstrekkelig frykt. Like før Bush ble valgt publiserte PNAC ”Rebuilding America’s Defense” . Her kan vi lese: 

”At present US face no global rival. America’s grand strategy should aim to preserve and extend this advantageous  posistion as far into the future as possible”. 

Videre:  ”USA must  retain sufficient forces… and win multiple simultaneous large scaled wars.”

”The army annual budget must increase to the $ 90 to $ 95 billion level to finance current missions and longterm transformation”. Teksten forteller også hva man skal bruke pengene på: utstyr.

 ”The transformation effort must be considered as pressing a military mission as preparing for today’s theater wars”. 

“Further, the process of transformation, even if it brings revolutionary change, is likely to be a long one, absent some catastrophic and catalyzing event – like a new Pearl Harbor”.  Som vi nå vet kjente president Roosevelt godt til Japans plan om å angripe Pearl Harbor.

Under støtten av Mujahedin hadde CIA opprettet en database med navn. Disse ble nå med noen tastetrykk Al Qaida (basen).  Så kom en rekke terrorhandlinger Bin Laden fikk skylden for, men aldri påtok seg, som terrorister vanligvis gjør. Den 10. september 2001 lå det på Bush’ kontorpult et strategidokument fra CIA om hvordan angripe Afghanistan. Alt man trengte å vente på var et påskudd.

Ventetiden ble under 24 timer. Om morgenen den 11. september begynte det amerikanske forsvaret (NORAD) en av nasjonens største øvelser noen sinne (Vigilante Guardien).  Øvelsen omfattet blant annet kaprede kommersielle fly.  Tilfeldigvis hadde noen terrorister planlagt bruk av kommersielle rutefly akkurat denne dagen. 

Kl 8.45 styres et fly inn i World Trade Centre 1 (WTC 1), det etter at man mistet kontakt med flyet 30 minutter i forveien.  USA s militære har stående ordre om å undersøke, om nødvendig skyte ned, fly man ikke har nødvendig kontroll over.  President Bush hevdet senere at han hadde sett dette direkte på TV, hvilket er umulig, da bildene ikke ble kjente og viste før dagen etter. 

Kl 9.03 blir WTC 2 truffet av et fly, direkte vist på TV verden over.  

Kl 9.37 blir Pentagon rammet på sin mest solide yttervegg, i følge offentlig forklaring av et kommersielt fly. Pentagon-bygningen er trolig den mest beskyttede og overvåkede bygning i USA.  På bilder fra åstedet kan man verken se rester av vinger, stoler, motorer og ferdskriver er ikke funnet. Veggen på Pentagon-bygget har ikke merker eller skader fra vingene. Bilder fra omliggende overvåkningskameraer ble øyeblikkelig konfiskerte av FBI. Senere er noen bilder blitt frigjorte, og det ligner vel mer en Tomahawk-rakett enn et fly?  

Kl 9.59, 55 minutter etter å ha blitt truffet, faller WTC 2 sammen i nærmest fritt fall, i største motstands vei. 

Kl 10.03 blir et fly rapportert styrtet i Pennsylvania. Bilder fra stedet viser et hull i jorden, og verken bildene eller vitner kan fortelle om flyvrak eller lik, bare små deler som var spredt i rundt en mils omkrets.

Kl 10.28, 102 minutter etter det ble rammet, kollapser WTC 1 på eksakt samme måte som WTC 2, selv om det ble truffet på et annet punkt.  Bygningene er av massivt stål, med en indre og ytre kjerne, konstruert blant annet for å tåle at fly kjørte inn i dem.  Vitner kunne høre flere eksplosjoner i forkant av kollapsene og mer kruttlapp-liknende lyder i det bygningene raste sammen.  Den offisielle forklaringen var at bygningene kollapset på grunn av brann. Stål smelter på ca 1200 grader. Normal branntemperatur i bygninger er på ca 600 grader. At et bygg i brann gir etter er ikke unaturlig, man da kneler det over mot den svakeste siden. Det må også stål gjøre. Hvis brann hadde forårsaket kollaps skulle det stått igjen et stålkrater på hver tomt, men de ble derimot pulveriserte. En rekke ingeniører og arkitekter mener at den offisielle forklaringen ikke kan være riktig. (Se http://www.ae911truth.org/ )

Kl 17.20, noen minutter etter at brannfolk og politi hadde fått beskjed om å trekke seg unna fordi WTC 7 (Salomon-bygget) skulle kollapse, kollapset det, også det i største motstands vei. Eieren av bygget, Larry Silverstein, sa i et intervju etterpå at bygningen var for skadet av brann at de ikke så noe annen mulighet enn ”pull it down”, men dette ble senere trukket tilbake.  Selv om det ennå ikke har kommet en offisiell rapport om WTC 7, antydes det på at det var brann som forårsaket også denne kollapsen, selv om bygget ikke ble truffet av fly. Ingen skyskrapere, verken før eller etter 11. september, har kollapset etter brann. WTC 7 inneholdt kontorer til blant annet Forsvarsdepartementet, Securities and Exchange Commission, Internal Revenue Service, CIA og delstatsavdeling for Secret Service, og lå flere kvartaler unna de to andre byggene.  Nevnte Silverstein hadde for øvrig kjøpt de to WTC-byggene omkring 9 måneder tidligere, og forsikret dem ekstra mot terrorangrep.

Verden var i sjokk fra TV-bildene som ble vist. Av desperate mennesker som hoppet ut av bygningene. Av støvskyene som veltet utover gatene da bygningene kollapset.  Den amerikanske fingeren pekte umiddelbart mot muslimske krefter for skylden i ugjerningene.  Det ble etter svært kort tid opplyst om at man hadde funnet dokumenter og pass i brannruinene og ”flyvrakene”. De påståtte terroristene etterlot seg dokumenter, testament og PC i bil på parkeringsplasser. Papirer og plastgjenstander blir altså funnet, men ingen rester av fly eller mennesker fra flyene blir funnet. Nesten som man skulle tro bevisene var plantet. Senere har flere av kaprerne vist seg å være i live.

I dagene før 11. september hadde det vært unormal mengde shorting av aksjene i United Airlines og American Airlines, opp mot 900 % av normalt. ”Shorting” betyr at investoren vedder på at aksjekursen går ned.  United hadde tre av flyene innblandet i 11. september, mens American hadde ett. Skulle nesten tro at noen visste det på forhånd.

Muslimske Osama bin Laden og Al Qaida fikk skylden for angrepet, og de neokonservative fikk støtten fra kirken. Det ble antatt av bin Laden befant seg i Afghanistan på tidspunktet for angrepet.

Den afghanske Taliban-regjeringen sa seg villig til å utlevere bin Laden til amerikanerne dersom det kunne fremlegges bevis for hans deltakelse i attentatet. Krigsforberedelsene gikk rekordraskt, og Taliban fikk ikke det de ba om. 26 dager etter ”det nye Pearl Harbor” gikk amerikanske styrker og NATO-allierte til angrep på Afghanistan, først fra luften, deretter i form av bakkeinvasjon. Krigen i Afghanistan har snart pågått i 9 år, og ingen Bin Laden er fanget eller drept – i alle fall offentlig. Han er på FBIs hjemmeside heller ikke ettersøkt for 911. USA har i dag over 55.000 soldater i Afghanistan, mens andre nasjoner har totalt ca 25.000.

20. mars 2003 gikk 250.000 amerikanske og 45.000 britiske soldater inn i Irak, med støtte fra 50.000 kurdiske soldater i nord. Som påskudd for denne invasjonen ble det hevdet at Irak skulle ha masseødeleggelsesvåpen og samarbeidet med Al Qaida. Begge deler ble bestridt av Iraks diktator Saddam Hussein, og ettertiden har vist Saddam rett. 1. mai samme år erklærte president Bush ”Mission Accomplished”. Man kan jo spørre seg hva han la ut uttrykket og hvem han uttrykte seg på vegne av.

Hva kommer Obama og amerikanerne til å foreta seg nå?

De siste 21 årene har USA vært svært aktiv på slagmarkene.  Vi kan nevne: 1989 Operation Just Cause og Acid Gambit (Panama, operasjonene varte I 2 mnd), 1989 Andean Initiativ (war on drugs, Colombia, delvis pågående den dag I dag), 1991 Operation Desert Shield (6 måneder i Kuwait) og Desert Fox (3 dager i Irak), 1992 Operation Restore Hope og Gotic Serpent (Somalia, fremdeles soldater i landet), 1994 Restoration of Aristide (Dominikanske Republikk, der man utnyttet flomkatastrofe til bytte av president), 1995 Operation Deliberate Force (bombing av Bosnia Herzegovina i 1 måned), 1998 Operation Infinite Reach (rakettangrep mot Afghanistan og Sudan, 1 dag), 1998 Operation Desert Fox (igjen, denne gangen fire dagers bombing i Irak), 1999 Operation Allied Force (Bombing av Jugoslavia i 3 måneder i forb. med Kosovo-konflikten), 2001 Operation Enduring Freedom(invasjon i Afghanistan og pågår) og 2003 Operation Iraqi Freedom (invasjon i Irak og pågår).  Som vi alle vet er amerikanerne nå også aktive i Pakistan, med blant annet dronefly.

Kommer Obama til å hente soldatene hjem? Han sa i alle fall ikke: ”Let’s bring our boys home!” Hva skal i tilfelle rundt 200.000 soldater gjøre i USA? Enten blir de arbeidssøkere eller så må de aktiveres. Mot egen befolkning? Jeg håper ikke, og selv Alex Jones har ikke nevnte dette. Mot grensen til Mexico? Strømmen av immigranter til Arizona er stor, men Obama-adminstrasjonen er i juridisk konflikt med Arizona om dette, og kommer derfor trolig heller ikke til å bidra med militær bistand. Opprydning etter Deepwater Horizon-utblåsningen? Ja, det er mulig. Men han sa som sagt ikke at soldatene skal hjem.

Vil amerikanerne gjøre en troppeforflytning? Da blir det enten inn i Pakistan, Iran eller via Afghanistan og så inn i Iran. Jeg tror amerikanerne ikke våger det første, selv om Wikileaks-lekkasjen viser koblinger mellom Al Qaida og landet. For det første har Pakistan atomvåpen. Dessuten har de nok av interne uroligheter i nord ved grensen mot Afghanistan og med flom. Da blir det mot Iran. Det Internasjonale Atombyrået og CIA slår fast at Iran ikke har atomvåpen, og det er minst 10 år fram i tid før det kan skje. USA står overfor et problem, men alt man trenger er et påskudd… Vil et av USAs fartøyer, som nå er utenfor kysten av Iran, blir truffet av en rakett eller lignende? Vil Israel, som har flyttet atomubåter til havområdene utenfor Iran, begynne et rakettangrep? Hvordan vil Russland og Kina respondere?

Et tredje alternativ er å flytte troppene til Afghanistan. Obama har tidligere tilført styrkene 25.000 soldater. Hvorfor skulle han i tilfelle gjøre det? Beskytte ”amerikanske interesser”, som oljerør, opium og mineraler? Posisjonere troppene for angrep på Iran? Da kan man gjøre en knipetangmanøver, med soldater i fra Irak i vest og israelske flåtestyrer i sør. Det vil bli stygt.

Obama kan flytte dem til de amerikanske basene i Turkmenistan. Dog går avtalen om baser snart ut, og turkmeserne vil ikke fornye den. Mye kan være fordi russerne har begynt å flytte tropper ned til Uzbekistan. De er etter sigende lei heroinflommen fra Afghanistan.

Det er ganske usannsynlig at USA velger å invadere for eksempel Nigeria eller Venuzuela, selv om begge land er rike på olje. Amerikanerne må som sagt få et påskudd, og det får de trolig ikke.

I realiteten har Obama ikke råd til noe som helst. Landet er fremdeles i en økonomisk depresjon og er insolvent. På statsbudsjettet for 2010 legges det opp til underskudd på 9 200 milliarder kroner, drøye 40 % av budsjett. Den offisielle arbeidsløsheten har holdt seg på rundt 10 % i et år, selv om det stadig meldes om flere arbeidssøkere og underskudd på nye jobber. Kineserne har satt ned kredittvurderingen av USA og bruker nå sine amerikanske valutareserver til oppkjøp av landområder og bedrifter. Flere nasjoner vil følge Kinas eksempel. Kriminelle organisasjoner har dumpet dollaren for lenge siden. Dollar-kursen er i skrivende stund under 6 kroner. Med et rente nivå på 0,0 – 0,20 prosent har Federal Reserve få andre verktøy for å holde økonomien i gang enn å trykke sedler. Det gjør dem for fulle maskiner. Gjeldsgraden til nasjonen er ca 60 % og stigende, mens den private husholdning var på over 120, men dalende. 46 av de amerikanske delstatene er i fare for å gå konkurs. Ikke-voldlige fanger blir sluppet fri i hopetall, mens grensen mellom Mexico og Arizona er i ferd med å rakne. Den stadig esende amerikanske stat og kostbare helse- og bank-reformer vil øke nasjonens gjeldsgrad ytterligere. Det økte skattetrykket dekker ikke kostnadene, men det struper det private forbruket, som amerikanske økonomi er avhengig av.  Resultatet vil til slutt kunne bli hyperinflasjon. Så hvis soldatene vender hjem, kommer de til et land i kaos, til arbeidsløshet , jobb i politiet eller leiesoldat for et privat selskap.

85 % av USAs energiforbruk kommer fra olje, gass eller kull. USA importerer i dag ca 65 % av oljeforbruket sitt. Tilgangen på olje synker, kineserne spiser mer av oljefatet og gode funn blir stadig sjeldnere. Det samme gjelder tilgangen på kull. For å opprettholde tilgangen på olje, holde den økonomiske spiral og børsen i gang, tipper jeg Obama flytter troppene til Afghanistan, for så å angripe Iran. Enten for å assistere Israel, eller for å respondere på en hendelse. Hvorfor gjør han så dette? Han er ingen neokonservativ, som ønsker amerikansk verdensherredømme? Det er riktig. Han er derimot en globalist, som jobber for en Verdensregjering, eller New World Order. Han vet at en total kollaps i USA kanskje vil medføre at verdensøkonomien også kollapser. Mektige politikere og økonomiske mektige mennesker vil så rope ut sin mening om at dette er ille, slik kan vi ikke ha det, krig er isj og usj! Vi må ha en Verdens Regjering, med én hær, ett politi og én valuta! Menigmann er selvfølgelig skrekkslagen etter det som har skjedd, og av frykt, avmakt og nød vil man dessverre si ja til dette.  De husker ikke hva kirken selv en gang sa om politikerne: umoralske og korrupte. Og de fatter ikke at de samme menneskene som foreslår løsningen er de samme som har skapt problemet. ”Problem, Action, Solution. ” På veien mot full kollaps vil Den Nord-Amerikanske Union endelig bli offisiell. 

Vi skal være helt klar over at disse kreftene som jobber for et slikt prosjekt ikke har gode hensikter. Makt, posisjon og egen vinning er nøkkelord, ikke folket, frihet og miljø.  Det har disse kreftene alltid vist. Bare tenk på hvor mange lik de har på ”samvittigheten” og økonomiske vrak de har i lommeboken.  De vil lage lover som beskytter dem, slik de gjør i dag. Overvåkning vil tilta ytterligere, med biometriske sjekkpunkter, full kroppsskanning på flyplasser og obligatorisk mikrochip og flere ulike vaksiner. Dette vil være vaksiner som vil være mot depresjon, stress, sinne, opphisselse og andre menneskelige trekk. De vil lage lover som sentraliserer økonomiske makt og tilgodeser støttespillere. De mener blant annet at verdens befolkning ideelt ikke bør overstige 500 millioner mennesker. Derfor blir det angrep på Iran – ganske snart.

Jeg håper jeg tar feil. Vi kommer ingen vei uten å se sannheten i øynene

*Brzezinski har senere skrevet fire bøker:   The Geostrategic Triad : Living with China, Europe, and Russia  (2000), ”The Choice” (2003),” Second Change” (2007)og ”America and The World” (2008), alle geopolitisk analyser av styrker og svakheter,  muligheter og trusler.  Gjennomgangstemaet er hans tro på USAs militære, teknologiske og økonomiske kraft, samt hans iboende hat mot Kina og spesielt Russland.