Anastasia – The Ringing Cedars

Anastasia er i ferd med å bli et globalt undergrunnsbegrep. Frem til 2005 hadde 9-bindsverket The Ringing Cedars of Russia, der ”Anastasia” er bok 1,  solgt over 10 millioner bøker. I 2005 startet oversettelsen av bøkene til engelsk, og serien er etter hvert oversatt til mer enn 20 språk, senest nå i høst foreligger den første boka på norsk. Verket er opprinnelig russisk, skrevet av Vladimir Megré.

Dette er på mange måter et underlig bokverk. Megré fikk ikke noe russisk forlag til å utgi ”Anastasia”, ingen av de han bød den til fant boka interessant. Eieren av et lite trykkeri i Moskva ble derimot så inspirert av boken at han for egen regning forskutterte trykkingen av det første opplaget. Megré tok så opplaget med seg og stilte seg opp på et gatehjørne i Moskva for å selge. Så, etter at de første få bøkene ble solgt begynte oppglødde lesere å komme tilbake til Megré på hans gatehjørne. Noen kjøpte med seg stabler av bøker for å gi til slektninger og venner. Andre tok med seg kartonger fulle av bøker og stilte seg opp på andre gatehjørner i Moskva for å hjelpe Megré å selge. Dette er i høyeste grad en uvanlig fødsel for ei bok. Opplag på opplag på opplag selger så ut på dager eller få uker.

Det er ikke de litterære kvalitetene ved ”Anastasia” som selger boken. Det er forståelig at forlagsbransjen sendte Megré på dør med anmodning om å pusse litt på verket. Hva er så spennende med en alminnelig russisk mannssjåvinist av en kremmer som legger ut på et handelstokt nordover i Sibir? Han er på ingen måte en spesielt spennende protagonist, og det russiske landskapet kunne åpenbart vært beskrevet bedre av noen som ikke så ensporet var ute på en handletur. Megré viser uten sminke hvem han var før Anastasia dukket opp i livet hans, og hvordan han begår rødmende brølere. Ikke er boka dreid etter spenningslesten som vestlige forfattere syr det meste av bøker over – boka mangler den typiske nerven av ytre eller indre konflikt som drar leseren fremmover i enhver roman. Men, boka har helt åpenbart kvaliteter som gikk forlagsbransjen i Moskva hus forbi, og den er helt grei å lese. Jeg har lest ordinært utgitte bøker som er langt dårligere. Så, hva er det ved ”Anastasia” og de påfølgende bøkene som selger 10.000.000 bøker ved jungeltelegrafen alene? Hva er det som får gjetordet til å gå som en gressbrann over landegrenser og kulturbarrierer, som får folk til å kjøpe stabler med bøker for å gi dem til mennesker de er glade i?

I løpet av de neste tre årene får Megré 40.000 brev fra takknemlige lesere. Tusener av lesere har kuttet jobben etter å ha lest bøkene, og fullstendig endret livsstil og livsmål. Fremstående forskere, offiserer, ministre og til og med religiøse overhoder har lovprist bøkene. Lesere inspireres til å skape poesi, kunst og musikk. Mennesker verden over inspireres til å bryte med teknokratiet, brette opp ermene og endre sitt liv for å gi sitt personlige bidrag til å skape et økologisk paradis på jord! Tusener er inspirert til å plante trær, dyrke helende mat og blomster i hus og hage, og om ikke annet er tilgjengelig så har folk sådd trær i en blomsterpotte mens de leter etter plass å flytte det til. Sammenlign denne utviklingen med den galskapens vei som A4 samfunnet har gitt menneskeheten etter de seneste årtusener – det er mobilisert en vanvittig positiv kraft her!

Det er ett eller annet som klinger. Det er ett eller annet som gir en dyp resonans i hjertet til millioner av mennesker verden over. Ett eller annet som slår gnister i mennesker, som vekker håpet og gir motivasjon og inspirasjon. Noe som setter millioner av mennesker i målbevisst bevegelse mot ett felles mål, ei ny framtid for jorda som ingen tidligere hadde sett for seg.

Dette ”ett eller annet” er Anastasia, hennes tanker og visjoner.

Anastasia er en ung kvinne fra taigaen i Sibir som Megré etter hvert møter. Jeg velger å ikke gå mer enn høyst nødvendig inn i historien, jeg vil heller se litt nærmere på andre sider ved dette fenomenet og la hver enkelt oppdage historien ved selv å lese.

Når det gjelder Vladimir Megré og hans bøker er jeg stilt overfor et paradoks som jeg kun har en parallell til i boksamlingen min. Boka er presentert som en selvbiografi der forfatteren møter en ”lærer” fra en usannsynlig og ukjent kultur. Kunnskapsinnholdet som denne ”læreren” formidler er så dundrende bra at jeg kun finner to mulige konklusjoner. Enten så er historien sann, eller så er forfatteren ett av de største genier som går omkring i to sko. Den andre boka er ”Lightningbolt” av Hyemeyohsts Storm.

Sett i en dypere sammenheng er bøkene sanne – de gir gjenklang i hjertet på en måte som kun dypt inspirert sannhet kan gjøre – alle andre målestokker er derved passé.

Selv om “The Ringing Cedars of Russia” er skrevet som en dokumentarisk selvbiografi så utfordrer den vårt levesett og vår tenkemåte med et vista så stort at man lett blir sittende å gape. Bøkene har en dyp autensitet som klinger dypt i millioner av mennesker. Bøkene er fulle av praktisk visdom forbundet til den gamle Rus-Vediske kulturen gjennom Anastasia og hennes ætt. De er en gullgruve av innsikt i hvordan vi kan skape et godt liv for oss selv, for hverandre, og for Moder Jord i harmoni med kosmiske naturlover.

Anastasia tar for seg mange ulike tema. Fra årsakene til stress og depresjon til meningen med livet. Hun snakker om hvordan vi kan oppdra barn på en naturlig og god måte. Hvordan vi kan skape helbredende hager for oss selv og vår familie, små familieparadis. Hun forteller hvordan vi i denne hagen kan synkronisere en plantes næringsinnhold med våre individuelle behov, og hvordan vi best kan holde bier og omgås våre pelskledde og fjærkledde venner.

Hun lar oss skue sammen med henne bakover i tapt historie og viser oss veien inn i ei fremtid som nesten glapp for oss. Hun snakker i detalj om hvordan vi kan ta tilbake våre iboende evner til å jobbe med vår skapende kraft, og ikke minst sørge for at våre barn ikke får stengt av disse evnene fra barnsben, men heller gi disse kreftene anledning til å blomstre i en ny generasjon skapende mennesker!

Anastasia har inspirert tusener av mennesker verden rundt til å gå sammen i store eller små grupper for å skape nye samfunn. Et samfunn der hver familie eier 10 mål jord til å skape sitt lille paradis. Mange små paradis blir til større og større paradis. Slike små familieparadis handler mye om å være selvforsynt og selvhjulpet, og sammen med andre familieparadis skape en grønn selvforsynt lokal økonomi. Anastasia har mange praktiske råd å formidle ved siden av dyp visdom. Hun er først og fremst praktisk og ikke svermerisk. Russland med sine nå fraskilte satellitt-nasjoner er i ferd med å stoppe opp å lytte. Lokale og nasjonale politikere har registrert at noe rører seg i dypet av befolkningen og politikken rundt om begynner å ta farge av denne bevegelsen. Mennesker som i flokk og følge endrer sine liv og handler deretter blir lagt merke til. Disse bøkene er et praktisk veikart for den tiden vi er i, og gir praktiske råd og inspirasjon slik at hver enkelt kan begynne å gå fremover, inn i fremtiden, ett skritt om gangen.

Leserkonferanser holdes nå rundt om i Europa, Russland og etter hvert også USA. Økolandsbyer spretter opp. Det finnes ett engelskspråklig tidsskrift der ideer og inspirasjon bobler. Nye skoler for fremtidens barn etableres og gjør dyp skam på dagens vestlige skolemodell. Innbyggere i Russland, Kazakhstan og Tajikistan, mennesker fra alle samfunnslag, returnerer nå til sine hjemmeområder for å starte selvforsynte bærekraftige økolandsbyer sammen med sine naboer.

Anastasias budskap er ett av kjærlighet og sannhet som appellerer til mennesker på tvers av kulturer, landegrenser og religioner. Hvis vi vil ha en fredelig verden, et paradis på jord, så må vi komme sammen i sannhet og kjærlighet og skape en slik verden. Millioner av mennesker med tanker ord og handling fokusert på et slikt mål er en formidabel kraft! Sett i lys av den første artikkelen jeg la ut her på nyhetsspeilet, så gleder dette meg stort!

Mennesker samles til å skape sine 10 mål store familieparadis, og bygger økolandsbyer omkring grupper av slike familieparadis. De henter tilbake kunnskap om gamle håndverk for å fri seg fra avhengigheten til industrien. De henter inn kunnskap fra de fremste i verden om jordbruk, og bygger videre på det. Permakultur er et begrep som går igjen blant dem som lar seg inspirere av Anastasias visjoner. Man samarbeider med jorda fremfor å sloss mot den, målet er å få til mest mulig med minst mulig innsats fremfor å slite seg i hjel på gammelmåten. Gamle byggeteknikker med halm eller rundtømmer hentes frem fra glemselen. Det finnes interessante måter å bygge midlertidige strukturer på – byggverk som derfor ikke er søknadspliktige, teknisk sett. Når kreativiteten settes i sving så skapes løsningene. Folk lærer seg å samle frø fra egen hage som motvekt til industrilandbrukets kulturplanter som stadig blir dårligere både i kvalitet og utvalg, og sørger selv for å tilberede og lagre vinterforsyninger. Folk lærer seg å røkte bier og holde høner.

Dette er å snu finansgangstere, teknokrati og despoti ryggen. Dette er å forlate det synkende skipet for å skape et familieparadis på 10 mål jord. Fra problemfokus til løsningsfokus. Uansett hvilket scenario som vil utspille seg fremover er dette den best farbare veien. Har du ti mål jord med en hage, noen frø, kunnskap om ville planter og et telt, så kan samfunnet rakne rundt deg uten at du trenger la panikken krype inn under huden på deg. 10 mål burde være nok uansett hvor i verden du befinner deg, også her i nord.

Det er overkommelig for de fleste å forestille seg en eiendom på 10 mål ukurant jord for så å bygge opp sin private edens hage, etter hvert med en eller annen form for alternativt selvbygd tak over hodet. Ett skritt om gangen. Noen setter en campingvogn der eller telter i perioder mens de utvikler hagen. Andre bygger hus og flytter. Noen finner et hus med tomt rundt og har det som fritidsbolig til de får organisert livet så de kan flytte dit.

Begynn å let etter et sted. Begynn å se for deg hva du og dine kjære kan gjøre med 10 mål tomt som ikke ligger i en by. 10 mål jord ute på landet går det an å få tak i for en relativt rimelig penge i Norge også – problemet er å overbevise den respektive kommunen om at du skal få kjøpe tomta. Stikker vi hodene sammen så finner vi ut av det. Et poeng er at Norge har sterke lover for at jorda skal brukes. Jordloven §8 slår fast at jord og skog skal drives. Dersom jord og skog ikke drives kan eier pålegges å leie ut jorda.  Det vil si, at dersom man finner ut av det med en hyggelig grunneier som har en flekk han ikke bruker, som han er villig til å avstå, så går det an å argumentere med kommunene om å få kjøpt tomta.

Du vil dessuten ikke ha verken granåker eller dyrket mark – det er faktisk bedre å ta tak i de teigene som ikke er i drift, som er litt krokete og ugreie for maskinelt utstyr. Du vil ha et land der du kan implementere permakultur og skogshage. Særlig om grunneieren skriftlig fastslår at den angjeldende tomta ikke er i drift og at han ikke har planer om å ta den i bruk, så kan dette bli spennende – da går det an argumentere med §8 i møte med kommunen. Alternativt går det an å tenke i retning av å leie på ubegrenset åremål for så å kjøpe når kommunen aksepterer det. Det tenkelig å finne frem til en kontraktsform der leieprisen er lik en engangs betaling av en salgssum, dersom selger er villig og kommunen vrang, med en klausul som slår fast at ved et fremtidig eierskifte tilsvarer kjøpesummen en indeksregulert krone 2010 krone. Her er det bare å boble løsninger – kreative skapende mennesker finner og skaper løsninger hele tiden!