Du leser nå
Siktes det riktig vei?

21 minutter lesetid



Siktes det riktig vei?

“Among the many misdeeds of the British rule in India, history will look upon the Act depriving a whole nation of arms as the blackest." - Mahatma Gandhi

Nok en tragisk skyteepisode har rammet USA.  Nærmest som vanlig roper visse krefter om endringer i våpenloven og konstitusjonen, som beskytter våpenhold.  Men hvor vanlige er slike episoder og hvorfor oppstår de?

Av totalt 16.250 årlige drap i USA (5,3 per 100.000 innbygger) blir ca 11.000 mennesker drept med skytevåpen.  I Norge, som har ca 30 drap hvert år, er størrelsesforholdet 0,6 per 100.000. Hong Kong har minst med 0,2 drap per 100.000 innbygger. Det kan virke som om USA da er et drapsvillig samfunn, men er på nivå med Ukraina, Estland og Thailand. I Russland er det nesten 11 per 100.000 som blir drept, men antallet er dalende. I databasen til UNODC (FN) kommer Honduras dårligste ut, med 90 årlige drap per 100.000, og tallet er stigende.

Det er likevel sjeldent at utenforstående blir involvert i skyteepisoder, og kommer på 15. plass blant tidlig-død-årsaker i USA, da er også gjengrelaterte skytinger inkludert. Omkring 80 mennesker er tallet, men det må påpekes at mens tilfeldige drepte etter gjengrelaterte skyteepisoder har gått ned, har skudd rettet mot tilfeldige økt de siste 30 årene, men summen med tilfeldige ofre er altså den samme, i følge FBI. I dag er den vanligste dødsårsaken (utenom alderdom) selvmord (!), som passerte bilulykker i 2011. Det skjer faktisk flere dødsfall i eget badekar eller som følge av biestikk enn som følge av masseskyting, og det er flere skolebarn som årlig blir drept av hund enn av skytevåpen, så problemet er relativt begrenset. Statistikken viser også at voldskriminalitet og antall drap har gått ned (med 49 %) etter september 2004, da det føderale forbudet mot våpen (Brady-loven) gikk ut på dato. Dataen (t.o.m 2011) viser i tillegg at der våpentettheten er størst, er også mengden innbrudd, drap og vold lavere. Mens ca 80 personer årlig blir drept etter villmannskyting, er tallet tilfeldig drepte etter politiskyting uvisst, da FBI, i følge dem selv, ikke har mandat til å samle slike data. Det som derimot er sikkert er at rundt 400 mennesker blir drept årlig som følge av ”legale politihandlinger”. Diverse statistikker fra FBIs rikholdige database kan leses her: http://www.fbi.gov/stats-services/fbi-resources

For å sette overnevnte tall i perspektiv, kan man nevne at årlig dør (i USA) 530.000 av tobakkskader, 180.000 i uhell, 150.000 som følge av feilbehandling på sykehus og 109.000 som følge av alkoholskader. I Norge er tallene 6700 av tobakkrøyking, 1900 i uhell, 5000 av feilbehandling og 400 (!?) som følge av alkoholskader. USA befolker ca 64 ganger flere mennesker enn Norge.  Statistisk sett er det da større sjanse for å dø av tobakk, i uhell og spesielt alkohol (som må være rene giften der borte) enn i Norge. Skal du derimot på sykehus, bør man heller reise til USA for innleggelse. Hadde Norge hatt tilsvarende sykehusstatistikk som USA, ville kun 2350 dødd som følge av feilbehandling her til lands. I den sammenheng kan det nevnes at andelen røykere er ca et prosentpoeng høyere i Norge (16) enn i USA, og at det i Norge konsumeres omtrent 8 liter ren sprit kontra 9,4 i USA. Som vanlig kan man legge til at statistikk er statistikk, og da det er ulike definisjoner, gir sammenligningene trolig et noe uskarpt bilde.

Hva er fellesnevneren blant masseskytterne, foruten at de er menn? De er stort sett hvite, aldri svarte, er i alderen 20-30 år, spiller voldelige dataspill, samtlige har en historie med psykiatrien og dens medikamenter, og mange av dem er satanister.  Da man verken kan gjøre noe med hudfarge, alder eller hindre spilling, må man se på effekten av psykofarma. (Å misjonere overfor satanister har jeg liten tro på). Leser man på den lange listen over mulige bieffekter av slike medikamenter finner man blant annet volds- og selvmordstanker. Nyhetsspeilet har tidligere hatt en rekke artikler om psykiatri-bransjen, blant annet: http://www.nyhetsspeilet.no/2011/02/psykiatri-en-dødsindustri/

http://www.nyhetsspeilet.no/2011/01/arnold-juklerød-psykiatriens-uhyggelige-menneskeforakt-avslørt/

http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/er-psykiatrien-elitens-vapen/

http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/sunnøve-fjellbakk-taftø-tvangsinnlagt/

En rekke av de tablettene psykiatrikerne foreskriver gir burde med andre ord blitt forbudte.

En annen fellesnevner er uregistrert våpenbesittelse, da de aller flest av disse skytterne ikke har fått tak i våpen fra butikk. De er med andre ord enten kjøpt/fått via private, eller stjålet, som i tilfelle ”Sandy”. Dessuten, det er ikke våpenet som gjør noe galt, det er vedkommende. Et våpen kan ikke drepe uten menneskelig påvirkning, det være seg avtrekker, knapp eller spak. Hver gang etter en uheldig skyteepisode prøver man å frata våpen fra de som ikke gjorde det. Skal man forby biler hvis en galing kjører inn i en folkemengde, eller forby bestikk fordi noen kan bli fete med slike redskap? Hvorfor ble det da ikke permanent flyforbud etter 11. september? Skal man avlive alle hunder hvis én biter? Skal noen få gale ødelegge for det store flertallet? Eller som man pleier å si: nei, vi skal ikke la terroristen (den gale)vinne. Ergo må man ta vare på det man har, ikke endre spillereglene til fordel kriminelle.

Våpen må ikke komme i gale hender.

Våpen må ikke komme i gale hender.

Hva er fellesnevneren blant ofrene i slike hendelser? De var alle forsvarsløse. Hva ville skjedd hvis de voksne på skolen var bevæpnet, slik som i Israel? Ville færre blitt skutt, eller ville gjerningsmannen valgt et annet mål, der folk ikke var bevæpnede?  Jeg tror færre ville blitt drept om de voksne på skolen hadde vært bevæpnet, da det er det vi må forholde oss til. Hva hadde skjedd på Utøya om kanskje halvparten av de over 18 år hadde håndvåpen?

Hva er fellesnevneren for de stedene dette skjer? Det har vært på steder uten væpnede vakter, såkalt våpenfrie soner. Slik informasjon er en gavepakke for masseskyttere. Hadde gjerningsmennene valgt andre mål om det ikke var væpnet politi og væpnende vakter rundt politikere og kjendiser? Hvis man erkjenner at gale mennesker vil misbruke ting, også våpen, er det å foretrekke at terroristen rammer makten eller tilfeldige ofre? For å være politiske ukorrekt, men kynisk ærlig, tror jeg flertallet i Norge ville foretrukket at 77 Stortingsrepresentanter hadde blitt drept 22. juli kontra de som ble. Forståelsen for den groteske handlingen hadde i det minste økt.

Hva er ulikheten mellom gjerningsmenn i dag kontra 30 år siden (i USA)? Det i hovedsak tre store forskjeller: gjerningsmannen bruker eller nettopp avsluttet bruk av psykiatriske medikamenter, mange har gjerne flere perioder bak seg i krigssoner og flere er satanister. I tillegg er det én utenforliggende faktor som kan påvirke, og det er mengden mottatt vold gjennom underholdning, som spill og film. Via normaliseringen av virtuelle drap senker man terskelen for reelle drap, og i en medikamentdopet tilstand kan en allerede forstyrret mann blande spill og virkelighet, noe de skyldige i Columbine-skytingen har fortalt i etterkant.

Hva skjer hvis man innfører et våpenforbud? Maktbalansen mellom sivile og kriminelle blir skjev, fordi kriminelle alltid vil få tak i våpen. De grelleste eksempler er Mexico og Nigeria. I Norge er det rundt en halvmillion våpenlisenser, 1,3 millioner sivile skytevåpen, og med 2,2 millioner husstander, betyr det at nesten hver fjerde bolig bevæpnet. Riktignok er de fleste jaktvåpen, men det har helt klart en preventiv virkning, da en innbruddstyv ikke vil ofre livet.  I USA har 47 % av husstandene våpen. Foruten av at kriminaliteten er lavere, har en bevæpnet befolkning to klare fordeler: makta kan vanskeligere misbruke sin posisjon og en militær invasjon blir vanskeligere. Uansett er det klart at når våpenhold er kriminelt, blir det kun kriminelle som har våpen.

Barsk kanadisk militsgruppe, fra 1898.

Barsk kanadisk militsgruppe, fra 1898.

Kan man sette opp metalldetektorer ved innganger til alle bygg? Ja, men det vil likevel være mulig å få våpen inn, hvis man vil. For eksempel kan man kaste våpen inn gjennom et vindu eller over gjerdet, eller kanskje smugle dem inn i med bil eller skyte vakten(e) ved metalldetektoren. Tenk også på hva dette vil koste, med alle installasjoner og vakter. Dessuten finnes det både våpen (Glock) og ekspolosiver (C4) som ikke er av metall, og det finnes måter å unngå metalldetektoren, som å pakke metallgjenstander inn i asbestpledd.

Er man sikker under bevæpning? Nei, selvfølgelig ikke. Man kan selvfølgelig bli skadet eller drept da også. En bevæpning er derfor ingen garanti, men det bedrer oddsen.  Det finnes ingen garantier, heller ikke myndighetene kan gi det, selv om de sier så.

Når Obama nå foreslår strengere våpenlov, burde han selv stått frem som et eksempel, blant annet avslutte bruken av droner, trekke soldater ut av krigene i Afghanistan, Irak, Syria ect, avvæpne egne vakter og legge ned CIA. Med våpenbruk dreper USA flere barn rundt i verden enn gale menn med våpen i USA, så kanskje Obama må begynne med seg selv?  Han har istedenfor nylig vedtatt en lov som gir presidenter væpnede livvakter livet ut. Det er verdt å nevne at amerikanske myndigheter (Homeland Security) har kjøpt inn rekordstor mengde ammunisjon det siste halve året, over 2 milliarder (!) skudd, samtidig som privat våpenkjøp stadige når nye høyder.

Det finnes flere høyt profilerte mennesker som fronter anti-våpenlover, men likevel benytter seg av væpnede vakter. Michael Moore er en av de mest kjente talsmenn mot sivilt våpenhold, men selv har han seks vakter, all med våpen. Avisen The Journal News er mot våpen, så de trykket adressen til alle våpeneiere i byen. Etter det så avisen seg nødt til å leie inn væpnede vakter. Samtidig økte antall innbrudd i byen markant, da tyver nå viste hvor det var våpen, og dermed også hvor det trolig ikke var våpen. Våpeneierne truer nå avisen med søksmål.

Michaelmooreguns

Politiet, Riksadvokaten, 22. juli-kommisjonen med flere har alle tatt til ordet for en strengere våpenlov i Norge. Er dette riktig, eller bør vi heller sikte motsatt vei, for eksempel sett retning dagens Sveits (0,7 drap per 100.000), der det er våpenplikt? Dessverre er det ingen partier på Stortinget som tør å fronte slike tanker. Hvor denne ensrettede holdningen kommer fra kan man spekulere i. Derimot kan det gå mot mer liberal bevæpning av norsk politi. De som tror myndighetene kan beskytte oss mot terrorister, mordere og voldsmenn, må nok tro om igjen. Man kan ikke gardere seg mot gale mennesker, og politiet kan ikke avverge kriminalitet – det er heller ikke jobben deres. Vi bør også ha i mente at et bevæpnet politi øker mengden drepte, også uskyldige.

Hvis du selv hadde barn på skole, og en gal mann stormet inn for å skyte, hvilket klasserom ville du foretrukket at barnet ditt var i: det med en bevæpnet lærer eller det med en ubevæpnet lærer?

When governments fear the people, there is liberty. When the people fear the government, there is tyranny. The strongest reason for the people to retain the right to keep and bear arms is, as a last resort, to protect themselves against tyranny in government.» – Thomas Jefferson

 

Kort om våpenlover

USAs våpenlov kan leses her: http://www.handgunlaw.us/ , og er sikret gjennom konstitusjonen http://en.wikipedia.org/wiki/Second_Amendment_to_the_United_States_Constitution

Begrunnelsen (i USA) for å gi folk rett til å eie/bære våpen var flere. For det første var det retten til å beskytte seg selv, sin familie og eiendom, spesielt de svarte trengte våpen for å beskytte seg mot overgrep fra hvite rasister. Det andre var at våpenholdere skulle utgjøre lokale militsgrupper i tilfelle militær invasjon av landet. Det tredje argumentet var at våpen ville få ned hverdagskriminaliteten, som innbrudd. Historiene om statlig overgrep mot ubevæpnete befolkninger, er det fjerde momentet, for en sivilbevæpnet befolkning holder makten i tømmene. Det har også vist seg senere, der alle de store diktatorene; Stalin, Mao, Pol Pot, Hitler ect avvæpnet sin befolkning før ”democide”.  Visste du at historisk har Ku Klux Klan vært blant de ivrigste pådrivere for begrensinger i våpenloven i USA? I denne videoen serveres en rekke sitater fra kjente personer om våpen: http://www.youtube.com/watch?v=Yx4xjxmPwQo

Sett gjennom norske øyne kan den amerikanske våpenloven virke ganske liberal. Dog må alle våpenkjøp via butikk bli godkjente, etter at kjøpers kriminalhistorie ikke viser spor. I blant forslagene til Obama skal personer som har vært underlagt psykiatrisk behandling ikke få kjøpe våpen. Men som tidligere fortalt har ingen av masseskytterne tilegnet seg våpnene på legal måte, så forslaget kan virke meningsløst. Dessuten, skal det være slik at folk med for eksempel ADHD ikke skal ha muligheten til å forsvare seg med våpen? I motsetning til for eksempel Sveits kreves ingen obligatorisk våpentrening i USA, men da de fleste ønsker å kunne håndtere våpen godt er skytetrening populært. I USA er det legalt å ha våpen i bil og bære det synlig på gaten (men ikke skjult). Alle våpenkjøp gjort i butikk ender i et register, som tilfellet også i Norge. Våpen kan bestilles på nett, men vedkommende må gå gjennom samme godkjennelsesprosess og våpenet må hentes ved personlig oppmøte i butikken. Privat videresalg av våpen er ikke tillatt, da våpen skal returneres butikk og innløses i henhold til en offisiell listepris. Mengden illegale (les uregistrerte)våpen i USA usikkert, da våpenholdet har vært stort opp gjennom historien, registrene er ganske nye og våpensmuglingen fra Mexico ganske omfattende.

Den norske (sivile) våpenloven kan leses her: http://www.lovdata.no/all/nl-19610609-001.html Man må søke politimesteren i kommunen for å få våpenkort, et kort våpeneier alltid skal bære når vedkommende er bevæpnet. Tillatelse for å få våpenkort gis ”bare til edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan ansees som uskikket til det”.  Med denne begrunnelsen kan også mottatt våpenkort tilbakekalles. Bevilgning for våpensalg, produksjon og import gis fra vedkommende departement, som i USA. Våpen, vitale deler og ammunisjon skal oppbevares innelåst i hjemmet, noe som ikke er krav i Statene. I Norge kan politiet foreta forhåndsvarslet hjemmekontroll. Selv om loven er ganske restriktiv er den fleksibel, da Kongen når som helst kan endre store deler av den – i tilfelle situasjonen skulle tilsi det.  Problemet er at det da kan være for sent, for eksempel en militær invasjon.

Det er litt uklart hva våre politikere vil. På den ene siden taler de for en strengere våpenlov, for sivile er tydeligvis ikke til å stole på, mens de samme folkene taler for at våpenproduksjon skal ta over etter oljealderen.  Er politikerne så mye mer å stole på? Det er hevdet uten en hver tvil at det er regjeringer, med sine militære våpen, som bomber, raketter, miner og granater, dreper langt flere enn hva bevæpnede sivile gjør med overlegg. Ser man på ”democide”  og folkemord kontra sivile drapsmenn står regjeringer for over 98 % av alle drap i verden. I militære konflikter er mellom 70 og 90 % drepte sivile (det finnes unntak, som i Jugoslavia, der ”kun” 40 % av drepte var sivile), men det er avhengig av hvem som svarer og definisjoner. Hva man definerer som ”sivil”, ”militær konflikt” og ”dødsårsak” varierer. Ingen av statistikkene påstår de er nøyaktige, for antall drepte sivile telles normalt ikke, men estimeres – de er tydeligvis ikke så viktige. Det rapporteres heller ikke om sivile som har drept uniformerte. Denne rapporten tar for seg litt av problemstillingen rundt drepte i krig: http://ccw.modhist.ox.ac.uk/publications/Survival%20vol%2052%20no%203%20-%20Adam%20Roberts%20on%20lives%20%20statistics%20-%20non-printable.pdf

Så det som det kanskje munner ut i, er ikke våpenkontroll, men kontroll over deg og meg?

If you’re for gun control, then you are not against guns, because guns will be needed to disarm people. So you’re very pro-gun; you just believe that only government which is, of course, so reliable, honest, moral and virtuous should be allowed to have guns. There is no such thing as gun control. There is only centralizing gun ownership, in the hands of a small political elite and their minions”. – Stefan Molyneux

 

Kort om skytevåpen

Man deler gjerne skytevåpen inn i klasser. Hånd(holdte)våpen og stativ(holdte)våpen er én. Som det ligger i betegnelsene, betyr førstnevnte at våpenet kan holdes i hånden/hendene under operasjon, mens et stativvåpen må ha en eller annen for støtte eller fot. Pistol, revolver, hagle, rifle og maskinpistol går inn under førstnevnte, mens maskingevær og maskinkanon (over 20 mm kaliber) går under den andre kategorien. En annen måte å skille på er lade- og avtrekkermekanismen. Maskingeværer og kanongeværer er helautomatiske skytevåpen, som betyr at operatøren kan skyte uten å ta ladegrep eller trykke inn avtrekkeren mellom hvert skudd. Da det å anskaffe seg maskingevær er vanskelig (krever ekstra godkjennelser) og er et lite hensiktsmessig forsvarsvåpen, er omsetningen av slike våpen veldig lav blant sivile, og vil derfor ikke bli omtalt videre. (Tilsvarende gjelder salget av håndgranater, granatkastere, bazookaer og stridsvogner). Håndholdte våpen deles gjerne inn i to kategorier: enhåndsvåpen og tohåndvåpen, avhengig av hvor mange hender du må bruke. Håndholdte våpen er halvautomatiske (semi-automatiske) eller manuelle. Halvautomatisk betyr at patronen automatisk fyller kammeret, men at operatøren må trykke på avtrekkeren mellom hvert skudd. Dette kalles også ”repetervåpen”. De fleste våpenbrukere foretrekker halvautomatiske våpen, da gjentatte ladegrep eller manuell lading (enkeltskuddvåpen) tar tid og er tungvint, spesielt i nødssituasjoner.  Det lages egne våpen for linksskyttere, altså de som bruker venstre øye for sikte og venstre hånd for avtrekk og lading.

De ulike våpen har forskjellige kaliber, som det kan lese om her: https://nn.wikipedia.org/wiki/Kaliber

 

Pistol

Det mest solgte våpenet er pistol, som holdes i en hånd, gjerne med den andre hånden som støtte under. Den er lett å bære med seg, raskt å få i posisjon, praktisk i nærkamp og har mange skudd i magasinet. Magasinkapasiteten varierer mellom de enkelte produkter, fra 8 til 17 patroner i magasinet, pluss 1 i kammeret/løpet. Det er en fjærmekanisme i bunn av magasinet som presser patronen opp i kammeret etter at skudd er avfyrt. Et magasin er vanligvis på våpenets underside. Man kan i dag laste ned programmer fra nett for 3-D-printing av magasiner. Blant de vanligste kalibere er 7,65 mm, som James Bonds kjente Walter PPK, og 9 mm, som Glock og Baretta M9.

Den 10. oktober 2008 ble en av tre ”golden gun”, til en anslått stykkpris på £ 80.000, meldt savnet. Den har fremdeles ikke kommet til rette.

Den 10. oktober 2008 ble en av tre ”golden gun”, til en anslått stykkpris på £ 80.000, meldt savnet. Den har fremdeles ikke kommet til rette.

 

Revolver

I motsetning til pistol, som har magasin, har revolver ”tønne”, der skuddene roterer rundt og inn i kammeret, istedenfor å bli presset opp i kammeret fra magasinet. Dette våpenet er velkjent fra utallige westernfilmer. Revolver er ikke så populært, da det gjerne er litt tyngre enn pistol, har noe kraftigere rekyl, har færre skudd i ”tønna” enn i et magasin, samt at ladingen tar litt lengre tid. Det regnes også som et litt gammeldags våpen. Problemstillingen pistol vs revolver ble debattert i Dødelig Våpen-filmene, mellom pistolmann Riggs og revolvermann Murtaugh. Dirty Harry Callahan, med sin Smith & Wesson modell 29, populært kalt Magnum 44, markedsførte dette produktet så godt han kunne.

Do you feel lucky?

Do you feel lucky?

Hagle

I motsetning til de forannevnte våpentyper, hvor det er ett prosjektil per skudd, avgir hvert hagleskudd en mengde små metallkuler som sprer seg ut. En haglesverm er ca 70 cm bred 20 meter fra munningen. Er løpet avsagd, blir spredningen mye større. Tidligere var det blykuler som ble brukt, mens i dag benyttes stål eller vismut. Dette er opprinnelig et jaktvåpen for småvilt, som etter hvert også har blitt konstruert for ”menneskelige” forhold. En jakthagle kommer enten med et eller to løp (en patron i hvert løp), og man må manuelt lade etter hvert skudd, gjerne ved å vippe (knekke/brekke) løpet fremover. En forsvarshagle, gjerne pump-hagle, har derimot flere skudd, 4-8 (tube-magasin), og det produseres nå også halvautomatiske modeller. Kaliber kan være alt fra 5,5 mm til 5 cm, 12 mm er vanligst i Norge. En hagle er effektiv i nærkamp, opptil 20-30 meter (avhengig av spredningsgrad), hvis man er stresset og tid for sikting ikke er mulig. Kjente pumpe-hagle-promotører er filmseriene Terminator og Resident Evil.

Go ahead, punk. Make my day.

«Go ahead, punk. Make my day!»

Rifle

Som haglen er dette et tohåndsholdt våpen, normalt holdt opp med skulderen som bakstøtte, for å sikte og ta rekylen. Rifler er ikke å foretrekke i nærkamp, men der objektet er et stykke unna, inntil 300 meter regnes som ”sikker avstand”. Mange rifler har, i motsetning til våpen nevnt over, muligheter for påmontering av kikkertsikte. Kikkertsikte på pistol er uvanlig, men mulig, og brukes mest i konkurranseskyting og i militæret. Rifler kommer både i halvautomatiske – og enkeltskuddsvarianter, dog er førstnevnt klart mest vanlig. En jaktrifle har normalt 3+1 skudd i magasinet, mens militære varianter har opptil 30 skudd i magasinet. AK-47 (Kalashnikov) og AG3 (AutomatGevær3) er kjente rifler i norsk sammenheng.  Slike rifler har fått betegnelsen ”assault rifles”, noe som er lite treffende, da slike våpen er lite egnede for overfall.  Det finnes også hagle-rifler, og egne rifler for skiskyting, som Weihrauch.

Lee Oswald Harvey, med sin Mannlicher Carcano-rifle, må ha satt verdensrekord i ladegrep og presisjon den dagen det gjaldt som mest.

Lee Oswald Harvey, med sin Mannlicher Carcano-rifle, må ha satt verdensrekord i ladegrep og presisjon den dagen det gjaldt som mest.

 

Maskinpistol

Maskinpistoler har maskingeværets muligheter for helautomatisk skyting, men våpenet benytter seg av pistolammunisjon. Med et større magasin enn pistol, opptil 30 skudd, kan det lett avfyres en salve uten magasinbytte i mellomtiden, og våpenet har større presisjon enn pistol. Flere maskinpistoler kommer med utfellbar kolbe, som muliggjør heving av våpen for skulderstøtte.  Dette gjør maskinpistolen mer treffsikker på litt lengre avstand. Israelske Uzi er et populært våpen i denne kategorien.

Folkene i Motörhead og Girlschool tøffer seg med ”Tommy Gun”, som regnes maskinpistol.

Folkene i Motörhead og Girlschool tøffer seg med ”Tommy Gun”, som regnes maskinpistol.

Armbrøst

En maskinell utgave av pil-og-bue, der man slipper å holde i strengen mellom fingrene, da strengen allerede er spent og pilen ligger klar. En armbrøst holdes opp mot skulderen, som en rifle/hagle, og buen ligger horisontalt, i motsetning til vanlig bue, som holdes vertikalt. Etter hvert skudd må buen spennes på ny, og ny pil legges til rette. Det går an å legge flere piler i for å avfyre samtidig, men det går utover presisjonen. Fordelen med dette våpenet er lysløsheten, da det er vanskelig å finne ut hvor skuddet kommer i fra. Ulempen er rekkevidden, som etter rundt 30 meter begynner å bli dårlig, det avhengig av kraften i spennet. Det finnes også pistolarmbrøst. Armbrøst er ikke lovlig i Norge.

I Mad Max 2 bruker skurkene, her Vernon Wells som "Wez", blant annet mini-armbrøst festet på underarmens overside.

I Mad Max 2 bruker skurkene, her Vernon Wells som «Wez», blant annet mini-armbrøst festet på underarmens overside.

Vi kan avslutte med en appell fra amerikanske kjendiser, som har blitt frekt kryssklippet, som kanskje viser at disse har vansker med å skille ord og handlinger, når de vil forby rifler:
http://www.youtube.com/watch?v=k1SZurGArxE

A free people ought not only to be armed and disciplined, but they should have sufficient arms and ammunition to maintain a status of independence from any who might attempt to abuse them, which would include their own government”. – George Washington

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
86%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
14%
Om forfatter
Johannes Kvam
Samfunnsinteressert akademiker i 40-årene, som vet at "noen" endrer terrenget for at virkelighetens kart skal stemme. Samtlige artikler er opphavsrettbeskyttet/copyright. Alle kan kopiere deler av mine artikler, så lenge det henvises til denne nettsiden og forfatter. Ønskes en hel artikkel publisert på trykk eller annen nettside, vennligst kontakt forfatter.

Kommentarer

30 kommentarer på "Siktes det riktig vei?"

avatar
Sorter på:   Nyeste | Eldste