Hvem senket Titanic?

Edward Smith var kapteinen på Titanic. Han hadde vært på reise i Nord-Atlantisk farvann i tjueseks år og var verdens mest erfarne sjøkaptein på Nord-Atlantisk overfart. Han hadde arbeidet for jesuitten J.P. Morgan i mange år.

Da Titanic dro fra Southampton i Sør-England den 10. april 1912 gikk jesuitten Francis Browne, som var kaptein Edward Smiths overordnede, om bord i Titanic.

Browne var den mektigste jesuitten i hele Irland og rapporterte direkte til jesuittgeneralen (”Den Sorte Paven”) i Roma.

Jesuitten Francis Browne var med om bord på Titanic til Irland, hvor han gikk av i den siste havnen før havariet. Han sørget for å ta bilder av enkelte av passasjerene, bl.a. de nevnte mektige menn Guggenheim, Strauss og Astor, som det ikke var ment at skulle overleve turen.

Forskeren og forfatteren Eric Jon Phelps har beskrevet de siste instruksene som jesuitten Francis Browne ga til sin underordnede, sjøkapteinen Edward Smith, slik:

«Here is Jesuit treachery at its finest. The Provincial [Father Francis Browne] boards Titanic, photographs the victims, most assuredly briefs the Captain concerning his oath as a Jesuit, and the following morning bids him farewell.»

Eric J. Phelps, Vatican Assassins, Halycon Unified Services, p. 427.

Browne gikk med Edward Smith en siste gang nøyaktig gjennom hva han skulle gjøre i Nord-Atlanteren. Jesuittgeneralen hadde fortalt Francis Browne hva som skulle skje; nemlig at Titanic skulle gå ned. Browne hadde deretter  fortalt dette videre til kaptein Smith og resten er historie.

Titanic-kaptein Edward Smith hadde gitt uttrykk for følgende om jesuittgeneralen, datidens sorte pave Franz Xavier Wernz:

W. C. Brownlee, Secret Instructions of the Jesuits, American and Foreign Christian Union, p. 143.

G. B. Nicolini, The History of the Jesuits, Henry G. Bohn, pp. 495, 496.

La oss huske eden hver person må ta for å bli en del av Jesuittordenen:

R. W. Thompson, The Footprints of the Jesuits, Hunt and Eaton, p. 54.

Når en person tar Jesuitteden, er han bundet til sin herre helt til den dagen han dør. Edward Smith var blitt en mann uten vilje eller intelligens. Han ville begå enhver forbrytelse jesuittordenen ville ha ham til å begå. Edward Smith var nå blitt pålagt å bli martyr for Jesuittordenen ombord i «Titanic» den skjebnesvangre natten, og Edward Smith kjente sin plikt.

Kaptein Smith var under ed. Skipet var bygd for fiender av jesuittene. Etter tre dager på havet drev Edward Smith Titanic i full fart forover, i en fart på tjueto knop, i en mørk natt gjennom farvann fullt av isfjell. Edward Smith gjorde dette til tross for minst åtte telegrammer som advarte ham og rådet ham til å ta det mer med ro fordi det gikk altfor fort.

Trengte kaptein Edward Smith en advarsel? Nei, han hadde vært på reise i de samme farvannene i tjueseks år. Han visste det var isfjell i området. Men åtte advarsler stoppet ikke denne mannen som var under jesuitted, og under ordre om å ødelegge Titanic.

Det absurde i at veterankaptein Edward Smith gjentatte ganger under Titanic’s tragiske natt måtte advares og bedt om å bremse ned er intet mindre enn latterlig. Det faktum at Smith aldri hørte eller brydde seg om advarslene er galskap. Smith hadde fått ordre fra sin ”gud” i Vatikanet (Den Sorte Paven), og ingenting kunne få ham til å endre kurs.

I historiebøkene males et svært tragisk bilde av kaptein Smith i hans siste timer. Da tiden kom for å gi ordren om å låre  livbåtene, vaklet Smith og en av hans assistenter måtte ta affære for at ordren skulle bli gitt. Smiths legendariske lederegenskaper syntes å ha forlatt ham. Han var merkelig ubesluttsom og uvanlig forsiktig den fatale kvelden.

Er dette ord for å beskrive en legendarisk sjøkaptein med 26 års erfaring, eller er det ord for å beskrive en mann som kjempet en indre kamp om han skulle gjøre sin plikt som sjøkaptein slik at flest mulig ble reddet, eller å adlyde sin herre jesuittgeneralen, som hadde befalt ham å senke skipet uten tanke på tap av menneskeliv ?

Det var ikke nok livbåter og mange av dem var bare halvfulle, med bare kvinner og barn ombord. Merker på John Jacob Astors kropp indikerte at han var blitt myrdet. Astor måtte identifiseres gjennom initialer på klærne han hadde på seg.

Isidor Strauss med sin frue Ida og Benjamin Guggenheim omkom også.
For å forhindre nærliggende lasteskip fra å komme til unnsetning, ble hvite nødbluss benyttet i stedet for røde. Bruk av hvite signallys til forbipasserende fartøyer indikerer at det pågår en fest.

Som en av de store tragedier i det tjuende århundre ligger senkingen av Titanic ved døren til Jesuittordenen. Det ”usenkbare” skipet, var det flytende palasset som var skapt for å være graven for de rike og mektige som var motstandere av Federal Reserve System.

I april 1912 ble den gjenværende opposisjonen mot The Federal Reserve System (”The Fed”) eliminert og i desember 1913 ble loven om å opprette det private giga-svindelforetaket The Fed vedtatt.

Størstedelen av innholdet over er hentet fra: http://www.pacinst.com/terrorists/chapter5/titanic.html

Jesuittenes involvering i Titanics forlis er også beskrevet i denne videoen.

 

JP Morgan mot JJ Astor: Illuminati vs. Illuminati

Såvel finansmannen John Pierpont Morgan som John Jacob Astor tilhørte kjernen av det mektige og styrtrike Illuminati-nettverket. Begge hadde billetter til Titanics jomfrutur, men mens Morgan meldte avbud i siste liten, gikk Astor ombord til sin sikre død. Andre som meldte avbud i siste liten var Illuminati-ekteparet Vanderbilt og finansmannen Horace Harding.

Romanen «Futility» som beskrev Titanic og Titanics forlis ble skrevet i 1898 !

Etter at Titanic hadde forlist i 1912 ble verden oppmerksom på en unnselig roman som var blitt publisert allerede i 1898, 14 år før Titanics forlis, og mer enn 10 år før arbeidet med Titanic ble påbegynt !

Romanens navn var «The Wreck of the Titan or Futility» og den var blitt skrevet av en person ved navn Morgan Robertson.

Sammenfallet av detaljer mellom «Futility/Titan» og «Titanic» er litt for påfallende til å være tilfeldig. En mulig forklaring på dette er at Robertson var en innsider i Illuminati som hadde tilgang på informasjon om hemmelige prosjekter og planer. Om så var tilfelle kan Titanics forlis muligens kunne ses på som et offer-rituale; «the sinking of the ship«; også sett i lys av både det faktum at forliset var planlagt og at så lite ble gjort for å redde flest mulig (i likhet med Katrina-katastrofen i USA i 2005).

Andre forhold knyttet til Titanics forlis som antyder Illuminati-involvering er den massive mediakunngjøringen av Titanics jomfrutur på forhånd. «Hele verden» var klar over at det storslagne og synkefrie skipet Titanic la ut på sin jomfrutur, noe som bidro sterkt til at sjokket og forvirringen i kjølvannet av nyheten om forliset ble desto større. Den kollektive negative energien som forliset utløste blant verdens befolkning kan sees i sammenheng med at første verdenskrig brøt ut ikke lenge etter (merk den klare parallellen mellom dette og WTC-tårnenes fall i 2001 og det som skjedde i tiden etterpå).

En plausibel forklaring på likheten mellom innholdet i Robertsons roman og det som faktisk skjedde er simpelthen at noen i jesuittenes eller JP Morgans nettverk kom over romanen til Robertson og  simpelthen benyttet den som et blueprint, et grunnlag for å gjennomføre bokas «profeti» om skipets utrustning og forlis i praksis som et bidrag til å få gjennomført sine egne målsettinger.