Fra Østlandsposten, https://www.op.no/gravemaskin-sto-i-full-fyr-nar-e18-ingen-grunn-til-at-den-skal-ta-fyr/s/5-36-1596843. Fra Arvids brev til advokat: Sola kommune har, i samarbeid med namsfogden, frosset alle mine midler fra sommeren 2023, inkludert et beløp på rundt 230 000 kr. Dette har ført til at jeg ikke fikk betalt forsikringen, og jeg har dermed blitt påført et enda større økonomisk tap på rundt 450 000 kr pluss kostnader med opprenskning etter at gravemaskinen brant opp den 10. mai. Det er sterk mistanke om sabotasje, tilsvarende som høsten 2020 da Arvid G. AS ble utsatt for omfattende hærverk og sabotasje, noe som medførte et tap på ca. 150 000 kr den gangen.

Fra varsler Arvid G’s liv

736 visninger
21 minutter lesetid
2

Arvid G’s gravemaskin sto plutselig i fyr og flamme. Flere som skulle ha greie på det, mente den måtte være påsatt. Men det var vanskelig å se hvordan. Spesialistene fra Volvo skriver: “Vi hos VMS i S. er ikke kjent med liknende branner på samme type maskin.” Underlig.

Påsatte branner har motiver, oftest dreier det seg kanskje om forsikringspenger, men det kan også være trusler, evtl hevn eller bestraffelse, også mordbrann hører hjemme her. Den som tenner på hos andre, har mistet gangsyn, har trådt over en grense. Her presser mørke motiver seg opp fra underbevisstheten. Den som forårsaker slikt, tar katastrofale muligheter med på kjøpet, gjerne ubevisst. Slike gjerningsmenn er ubevisste maktfolk, som ved den minste motstand brøyter seg vei med brutalitet.

Tror ikke de engang merker at de går over en kriminell grense. Men hvis brannen var ment som advarsel og straff, så kan det ha vært utført av folk fra uniformerte miljø som tok i bruk militær brannteknologi, kyniske sjeler, som utførte mørke oppdrag mot betaling. Det kan ha vært slike motiver bak å tenne på G’s gravemaskin.

Arvid skriver i mai 2024 om gravemaskinen: “Ironisk nok kjøpte jeg selv en brukt gravemaskin, en Volvo 210, av Volvo Maskin på Sandnes, som tidligere hadde blitt brukt av (entreprenør) Risa. Jeg hadde maskinen i ni år. Første gang den ble utsatt for sabotasje var 30. september 2020, da jeg skulle ferdigstille et jordforbedringsprosjekt Risa hadde bidratt til i 2016. I januar 2021 skaffet et firma i Stangeland-gruppen en manipulert analyse som påsto at massene var forurenset. Den 10. mai 2024 brant denne Volvoen uforklarlig opp. Maskinen var ikke forsikret.”


Den dype moralske hengemyr

Om vårt barnevern, idag har det blitt til en maktgrupperings verktøy for lyst, straff og forfølgelse. Foto fra aktivist Tonje Omdahls Facebook, her.

Dette er Rogaland. Stavanger, Jæren og Sola kommune synes idag å ha blitt et vanskelig sted i Norge. Et kristent landområde, sunket ned i en moralsk hengemyr? Kan oljen ha bidratt til det? Er alle maktovergrep i barnevernssakene et tegn på det? Unge jenter som ble funnet drept med tegn på seksuelt misbruk? Unge jenter som tok selvmord? Merkelig at ikke langt flere står på bremsene.

Det er som om det blåser en kriminell vind over Stavanger, gjennom lokalsamfunnene , hvor lov og orden for noen er opphevet (se artikler, Politiforum, her). Særlig de som ligger langt nede.

Bent Høie er idag statsforvalter i Rogaland (2024), hans handlinger som helseminister for Norge under pandemien i 2020 gjør ham til kriminell. Så det gjelder også de som sitter på den høye hest. Vi har fått med oss at lignende metoder ikke bare blir brukt av lokalpolitikere, men også av våre departement, dvs de setter inn Barnevernet som straffemetode for folk som ikke bøyer av, for å få “kverulerende og brysomme bråkmakere” fjernet, som det heter.

Også Trond Harald Haalands tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus fordi han postet noe lokalpolitiske ledere så som upassende, ble initiert fra høyt lokalpolitisk hold i Stavanger, en mye brukt reminisens fra det gammelkommunistiske, umenneskelige Sovjet. Om Haalandssaken, se her.

En forbannelse

Skjermdump fra Morgenbladet den 17/4-24 om det kriminelt belastede miljø på Stortinget, er det slik også blant politikerne i Stavanger og Rogaland? Mange ting peker nettopp på en utbredt korrupsjon som vi bare kommer til liv, hvis vi blir mange nok som tar det alvorlig. Eva Joly prøvde å advare oss med boken Det blåøyde riket…(bak betalingsmur, her).

Når moralen råtner, kalles det korrupt. Tilbake er grådigheten etter personlige fordeler og den rå makt. Dette er noe som har vokst seg stort, som et uhyre, det fant sin begynnelse da det ble åpnet for oljefunn i Nordsjøen på 1970-tallet. Det er idag så mektig at det styrer våre samfunn, pengene behersker våre sinn, menneskene selv ble skjøvet i bakgrunnen eller sogar fjernet.

Sikkert forbausende nok for mange, men oljen har ikke blitt noen velsignelse for det norske folk, men det helt motsatte, det har vokst frem til en stor skyggeside av en i mellomtiden liten medalje. Som en ustoppelig altoppetende kreftsvulst. Vi sank lenger og lenger ned i en hengemyr, en sump hvor fanden selv sto ved inngangen og krevde sine avgifter.

Vi gikk alle inn i fellene med åpne armer, fordi dragsuget fra pengene var både sterkt og uimotståelig. Klarer vi å ta det alvorlig, det FRPs stortingspolitiker Roy Steffensen sa til Morgenbladet om sine stortingskolleger den 17/4-24, dette kriminelt belastede miljø? Eller tror vi at dette er røverne fra Kardemomme by, som egentlig er snille og gode, fordi vi forlengst har mistet troen på det onde?

Kan det være at entreprenørfamilien Stangeland trodde seg tjent rike av egen begavelse og evner, mens det i virkeligheten var omstendighetene som gav retningen? Mens de bare hadde hatt evnene til å se og utnytte dette? Kanskje hadde de i tillegg glemt sitt ansvar, de hadde glemt at dess mer penger som tilfløt dem fra felleskapet, desto større ansvar hadde de for å gi tilbake til fellesskapet. Omsetning Stangeland fra vindkraft, Stavanger Aftenblad, her.

Stangeland fikk oppdraget å bygge fundamentene for de 8 vindmøller som ble besluttet byggestart på Haramsøya ved Ålesund i 2020. “Sabotasje er utøvd mot utstyr og trusler er kommet mot enkelte ansatte, bekrefter Stangeland. Spesielt på Haramsøy har dette krevd samarbeid med politiet. Stangeland mener disputten mellom konsernsjef Olav Stangeland og hans nabo, Arvid G., ikke har noe med vindkraftmotstand å gjøre.

Men omtale hos Norges Miljøvernforbund (NMF) forteller en annen historie. Her anklages Stangeland Maskin for å være en koloniherre som ødelegger Haramsøya.– Vi har respekt for interesseorganisasjonene, men synes selvsagt ikke noe om metodene de bruker, sier Tommy Stangeland.

NMF-leder Kurt Oddekalv sier det er han som har ledet arbeidet mot vindkraft på Haramsøya. Han sier de ikke har fått en eneste bot av politiet. – Ingen av mine folk har gjort sabotasje eller har gjort noe mot folk som har jobbet på anlegget. Vi beskyldes for mye tull som ikke stemmer, sier Oddekalv. Han har samtidig forståelse for at berørte kan bli fly forbannet hvis noen «kommer for å ødelegge din eiendom» eller ødelegger drikkevannet.

– Hvorfor går dere etter en entreprenør som utfører arbeid bestilt av politikere? – Entreprenøren presser på mer aktivt enn du tror. Olav Stangeland er et råskinn. Han angrep en av våre folk. Stangeland er ikke så uskyldig som han ser ut, sier Oddekalv. Se Aftenbladet, her.

Om firma Stangelands innstilling

Miljøvernforbundet tråkket Olav Stangeland på de ømmeste tær, han likte ikke slik omtale. Foto fra NMFs anmeldelse, her.

Sitat fra gründer Trygve Stangelands bok, På min måte, gir en pekepinn: “Dette gav meg ei tru på meg sjøl og det eg gjorde, som var heilt ute grenser. Folk som har greie på slikt, kaller dette det første steget mot suksess, » slår Trygve med stor tyngde fast idag og ser godt fornøyd med det som er sagt,” (s. 18). “Jobb var jobb, og bare det ble betalt for jobben, kunne arbeidets art være nær sagt hva som helst sin, noe som ga både innen lovens grenser – og kanskje også litt utenfor grensene om det kneip fra tid til annen.” (s. 30). “Og Trygve sa som vi tidligere har hørt, aldri nei til en jobb, så snart det lot seg gjøre rent tidsmessig, og stundom heller ikke dersom det ikke lot seg gjøre innenfor døgnets grenser.” (s. 41)

Et avisinnlegg fra en gruppe damer i Sola kommune 18 juni 2020: “For en liten uke siden ble det vist bilder fra vindkraftutbyggingen på Haramsøy på sosiale medier. Hva er det vi ser på flere bilder? Anleggsmaskiner fra Stangeland Maskin A/S. Vi trodde ikke våre egne øyner – er dette sant? Men folket på Hamarsøy vil ikke ha 8 stk a 150 m høye vindturbiner. Og kommunen har sagt nei og nylig ble det behandlet i Fylkeskommunen, som også sa nei, og saken ble utsatt.

De skar vekk ordet “dreper” med en skarp kniv i nattemørket. I ettertid viste det seg at en ansatt hos Stangeland Maskin på Haramsøya pr sms hadde utlovet belønning for utøvd skadeverk. Foto fra NMFs anmeldelse, her.

Men noen dager etterpå kom politiet sammen med Stangeland sine maskiner og fjernet både folk og en bil på privat grunn. Folket ønsker ikke Vindkraftanlegg av flere årsaker, blant annet på grunn av de store naturødeleggelsene på alle plan, helsefare pga støy for innbyggere og det gir heller ikke inntekt til kommunen.

Det er et naturvernområde og det er for eksempel ikke lov å kite rundt øya.” Mere om protestene på Haramsøya, her. Idag i 2024 er det 8 kjempehøye master på Haramsøya platå som gir fra seg mikrostøy, fugle- og insektsdød og ustabil strøm. Ingen i kommunen ville ha de, men de kom alikevel.

Hvem er familien Stangeland?

“Dette gjelder både far og sønn. De elsker kjøretøyer, og de kan mekke på store og små biler. De krever at lastebiler og andre «reklameplakater» i konsernet skal være skinnende reine. Også verkstedene skal være ryddige og reine, det vet alle ansatte. Hvor mye makt har familien Stangeland? De er arbeidsgivere for over 1000 personer, og de handler for milliarder. – Vi er slett ikke opptatt av makt. For oss handler dette om ansvar. Vi føler et sterkt ansvar overfor alle ansatte i selskapet, og familiene. Og vi liker å bidra med litt ekstra her i Sørabygda.” (fra Aftenbladet 14. februar 2020, her)

Gründer Trygve Stangeland 1934-2011, skjermdump fra nrk, her.

Men er dette bildet fullstendig? Familien er opptatt av å sikre sine inntekter. De har tatt oppdraget å bygge vindmøller på Haramsøya utenfor Ålesund. Men ikke alle innbyggere var inneforstått med det og prøvde å stikke kjepper i hjulene. Norges Miljøvernforbund kom på banen, utførlig om saken, her, nrk, her. Hva slags føringer hadde Trygve lagt i bedriften for behandling av medarbeidere og medkontraktører? Overtok Olav og Tommy noen av disse etter at Trygve døde? Flere ting peker i den retning. Her beskriver Trygve Stangeland en viktig del av sin forretningsstrategi i sin bok, På min måte:

Om oljeeventyret: “Siden oppdraget var så omfattende, fikk TS og Tore Eide spørsmål om å gjøre jobben sammen, og slik blei det, men som Trygve nå i ettertid uttrykker seg: «Eg såg tidlig at eg måtte kvitta meg med Tore Eide, og overta dette sjøl, for eg såg klart at her låg det muligheter for å gjøre det heilt store, ” s. 90. Om ikke Stangeland ville ha hele kaken for seg selv? Han ville kvitte seg med Tore Eide AS. Det han antyder høres ikke bra ut. Hvordan skulle det skje? Det er metoden som her er avgjørende. Førte de samtaler, fikk Tore Eide AS en godtgjørelse for å trekke seg fra et gullkantet samarbeide?

“Tore Eide AS og T. Stangeland fikk jobben i Hinnavågen på 70-tallet, der Tore Eide AS ble utsatt for sabotasje som skal ha medvirket til at Stangeland overtok hele jobben i Hinnavågen”, forteller Arvid G. Boken ‘På min måte’ er en versjon, men den er kun fra Stangelands side.”

Utgangen var at firma Tore Eide AS en del år senere gikk konkurs, her.

Olav S. med sin 3,5 mio kroners Bentley for søndagsturer, skjermdump Aftenbladet, her.

Trygve S. skriver hvor han fanger opp cowboymentaliteten under olje-klondyket, den som kan lese mellom linjene leser at metodene var mange og de fleste var nettopp ment å slå til under beltestedet, selvfølgelig benyttet også Trygve seg av dem, men det skriver han ikke, det står å lese i hans bok side 70 om andre kjeltringer: “Og så finnes det andre utslag av konkurrenter som Trygve absolutt ikke har sansen for. En av disse betalte en mann 3000 kroner for «å knuse noen maskiner hos meg». Oppdraget blei utført. Denne «knuseren» hadde en kjæreste som var til sengs med en kamerat av Trygve. Der fortalte hun at eks-kjæresten hadde tjent 3000 kroner «svart» på å knuse maskiner hos TS, fra side 101. ” Dette var kort beskrevet metodene. Kanskje ser vi at vann i dieselen og en senere uforklarlig brann i gravemaskinens hydraulikk-olje-sentral, ikke ligger langt unna.

Familieklan og småkongemakt

Den som vet hva banken betyr i en liten kommune, den vet også hva kommunestyret betyr, og vet også hva kommunens største skattebetaler betyr. Hans ord er nærmest lov. En kommunes ve og vel lever av ham og de andre bukker dypt i støvet for kongen. Slik er virkelighetens verden. Og bedriften hadde på et tidspunkt 1100 ansatte og over 2mrd kroner i omsetning. I en liten kommune som Sola, var Trygve Stangeland ikke bare en liten konge, men stor. Ikke bare ordfører og rådmann, men også banksjefen måtte gjentatte ganger krype til korset for a slikke den rike manns sko.

Den var denne bedriften sønnen Olav overtok i 2011. Da Trygve omkom i sykkelulykken, ble Olav så og si sluppet fri; for Trygve holdt ham stramt i tøylene, han regjerte med jernhånd, særlig ovenfor sine nærmeste. Den nyvundne frihet som klang i mange år etter Trygves død kan ha være det som lå bak Olavs glede av å ha en 3,5 mio kroners Bentley med V8. Den ble trillet utav garasjen søndag formiddag for en tur gjennom bygda, ut til havgapets friske luft.
Men det var ikke enkelt. Trygve skrev om sønnen Olav i sin bok På min måte: “Olav, sønnen som er ansvarlig for den daglige drifta, og skal overta hele ansvaret med tid og stunder, er nemlig “heilt umulige” når det gjelder sansen for PR. Det finnes ikke talent. “Han er altfor opptatt av å fremstå som seriøs og dermes også altfor redd for kritikk! ”

Det nære naboskap, et bitrende fiendskap? Arvid G’s gård i bakgrunnen med banner på garasjeveggen hjemme på Sola, Stangeland dreper Haramsøya, et glimt av Stangelands herregård i forgrunnen, foto fra NMF, her.

Ble Olav rasende da han plutselig fikk banneret om Haramøya rett i fleisen? Det ser unektelig sånn ut. Var det redsel for kritikk som slo ut da Olav plasserte bussen fra traktormuseet foran banneret til NMF? Det var Arvid G. som tidligere hadde eid hus og jord, mens det nå ved kontrakt var tilbakeleid til Arvid G., av ham som kjøpte hus og jord, Olav Stangeland selv.

Med sikkerhet kan man si at Arvid mistet den siste rest av det som hadde vært godt naboskap ved dette. Men budskapet var tydelig nok. Så tydelig at Olav Stangeland hentet veteranbussen i familiemuseet og kjørte den inn foran banneret, en handling på nivå med det digre steinlasset han hadde lastet opp på sin store traktorhenger, kjørt dem over til inngangpartiet foran huset, og veltet dem ned. Et utslag av nabokrangel. Det lå med visshet et lengere øyeblikks raseri bak, et raseri som varte lenge nok til at han en dag senere slukøret lastet på kampesteinene igjen og kjørte de vekk. Det var dette advokat Elden, som i sakens hete fikk oppdrag av Arvid G., kalte Donald Duck-handling.

I 1970 var Trygve Stangeland 36 år, av sin skjebne forberedt og gjort klar for det han ikke visste var en kommende gullalder for entreprenørvirksomhet. Etterhvert som tiden gikk ble nære bånd knyttet til bank og kommunepolitikere. Den som hadde makten, lå alltid nærmere det kommunale tilslag, det falt naturlig. Forekom det penger under bordet? Omgikk de regelverket, spør Arvid G., som ble født året 1970. Stangelands og Arvid G. var nære naboer.

Barnevernet kom plutselig på døren

De hadde hatt omgang med hverandre i mange år, og Arvid G’s 1. datter kjente også Stangelands. Etter 2014 begynte problemene mellom familiene å tårne seg opp. Arvid G. pekte flere ganger på ting og hendelser han mente var uregelmessige og rare, og stilte mange spørsmål. Det falt ikke i god jord hos Stangelands. Arvid G. hadde stiftet familie og hadde tre barn. Den eldste var datteren fra sitt første kjærlighetsforhold, hvis mor døde i en ulykke da datteren var 3 måneder gammel. Hun ble i sin ungdom kjent med familie Stangeland. Overraskende for Arvid banket kommunens barnevern plutselig på døren og truet med å hente henne.

Olav Stangeland med familie, skjermdump fra Aftenbladet, her.

Arvid G. forteller: “Jeg er usikker på hva som skjedde i 1998, men jeg hadde noen friske uttalelser om KrF og bistandspolitikk som påvirket storproduksjonen og økonomien min negativt. Jeg tenkte ikke på den gangen, men nå vet jeg at min datter hadde store personlige utfordringer. Jeg fulgte opp barnevernet (BV) på den tiden, men jeg trengte å komme meg bort fra Norge på grunn av politikernes avgjørelser som ødela den produksjonen jeg hadde jobbet med i omtrent 10 år.

Bondevik ble statsminister, og Hilde Frafjord Johnson var bistandsminister, MULL import av storfekjøtt til 10 kr kiloen, gjorde situasjonen vanskeligere for min kjøttproduksjon, inkludert nylig bygging av ny stor driftsbygninger. Min produksjon ble med ett slag ulønnsom. Jeg hadde mitt siste møte med barnevernet i slutten av oktober 1999. De hadde vedtatt å overta omsorgen, noe jeg ikke protesterte på, fordi jeg ønsket det beste for min datter.

Den 27. september 1999 signerte jeg avtaler med Olav Stangeland, kun en måned tidligere. I 2014 kom politiet med en 15 barnevernsrapport. Da jeg fikk innsyn i den, mistenkte jeg at barnevernet ble brukt i 1999 for å skape problemer. Nå prøvde de igjen å bruke denne rapporten for å undertrykke meg. De sa at hvis jeg gav fra meg rettighetene (til eiendommen), vil de trekke politianmeldelsen.”

Først etter innsyn i rapportene skjønte han at BV i 1999 hadde blitt brukt for å lage problemer for ham. Det betyr at noen hadde ringt BV og avgitt det de kaller “bekymringsmelding”, entydig for å lage problemer for Arvid G. og hans familie. Men dette ble punktert av Arvid selv da han åpnet alle dører for BV, som han sa han ville sin datters beste. Da denne saken ikke fikk det omfang og virkning informantene hadde håpet på, grep de til skarpere lut. Han ble oppringt. Flere av samtalene tok han opp. Noe av det som ble sagt er dette:

“Vett du ka, Arvid, du e veldig sjuk’e, du må gå å få medisiner, for det her e …”

Arnold Juklerød (1925-1996), skjermdump, her.

Uttalelsen kom pr telefon fra en person i maktfamilien, skrevet av etter lydopptak. Mitt inntrykk er at dette ikke var en tilfeldig uttalelse under en samtale i sinne og irritasjon, men gjort målrettet for å svekke vedkommendes selvtillit.
Men det ble ikke med det. De tok videre kontakt med hans fastlege som bøyde seg for presset og bestilte en AMK utrykning, dvs en ambulanse med to muskelsterke pleiere og en psykiater som var på vei for å tvangsinnlegge den syke. Dette skremte Arvid G. Han møtte fluksens opp hos fastlegen og sa fra at dette fant han seg ikke i og sa samtidig opp pasient- og legeforholdet. Han fant en ny fastlege.

Den tidligere fastlegen, opprinnelig fra Tyskland, derav ortografien, skrev i sin rapport (avskrift): “Pasienten kommer med en diffust bølge med beskjylninger, vanskelig å følle med, og finner sammenhang og bakgrund til det. Forstå at pasienten er missfornøyed med min vurdering av hans psykiske situasjon, forstå at han får mye bedre hjelp hos andre leger.” En dag senere skriver den samme lege følgende i sin rapport, saken har gått videre, flere har blitt involvert (avskrift): “Rådmann ringer at pasienten har vært i rådhus idag og ansatte har vært bekjymret om pasientens psykisk tilstand. Hun diskuterer behove for akutt psykatirisk vurdering…”

Var det Juklerødsaken på nytt?

Vi skjønner at Rådmannen har blitt oppringt og skjøvet på for å overtale fastlegen. Men Rådmannen er ikke stedet man ringer til ved slike situasjoner, det vet enhver. Vi aner at noen med makt bak sine ord hadde ringt, at de to kjente hverandre fra før. Rådmannen følte seg presset til å gå videre med saken. De med makt som har interesse i saken kan bare være fra familien Stangeland.

Saken har klare paralleller med Juklerødsaken som ble en velsignelse for landet mot all misbruk av psykiatrien (les mer om Arnold Juklerød, Dagbladet, her). Han var en foregangsmann og gav et kraftig skudd for baugen for all smålighet, paragrafrytteri og maktlyst hos mange av de som satt i styre og stell. Arnold Juklerød gav sitt liv for dette.

“Vett du ka, Arvid, me e så langt øve deg…”

Ved Skas/Heigre-kanalen hadde Halliburton en lagerbygning hvor det var mistanke om at de lagret radioaktive isotoper. Skjermdump fra avisen Solabladets forside i 2012, her.

Uttalelsen kom også pr telefon fra den samme person i maktfamilien, skrevet av etter lydopptak. Dette er et utsagn som falt i fullt alvor og med all seriøsitets tyngde. Det speiler en rest av en klassebevissthet som vi kjenner fra adelen i gamle dager, og som i Mellom- og Søreuropa i enkelte miljø, kanskje særlig i finans- og forretningsmiljø er det ennå tilstede.

I Norge forekommer dette ytterst skjeldent, og hvis noe i denne retning uttales, blir det av omgivelsene på en helt naturlig måte, slått skarpt ned på. I Sola kommune er det fortsatt levende tilstede og kan studeres nærmere, et ytterst interessant sosiologisk fenomen.

Arvid G. ble også valgt inn i kommunstyret i kommunen, fordi han var engasjert i hendelsene i sine omgivelser. Særlig saken om Skas/Heigre var tungtveiende. Mange miljøengasjerte var interessert i denne, Naturvernforbundet, her, se miljørapport 2015, her, se regionalt miljøprogramm, her. Arvid kunne formulere utfordringene og var ikke redd for å si i fra. Men ikke alle var like begeistret. Spørsmåler var om oljegiganten Halliburton lagret radioaktivt avfall i sin nylig opprettede lagerbygning ved Skas/Heigra kanalen. Vi vet alle at store firmaer lyver i omstridte saker helt de har fått de belyste kjensgjerninger stukket opp under nesen. Særlig etter covidpandemien i 2020 vet vi med 100% sikkerhet at vi ikke under noen omstendigheter kan ha tillit til store firmaers utsagn.

Når vi vet at Stangeland med sine 1100 ansatte og over 2 mrd kroner hadde både lokal og nasjonal makt, ser vi at Halliburtons makt var på nivå med en hel nasjons; Halliburton hadde i 2023 48000 ansatte og over 23 mrd US dollar i omsetning (her). Da kan de gjøre som de vil, stort sett. Om Halliburtons bruk av radioaktivt materiale under oljeboring i Australia, her.

Arvid G. skriver til meg om sin tid som kommunestyremedlem den 20/5-24: “Jeg ble aktiv i Fremskrittspartiet (FrP) på slutten av 90-tallet. I 2003 ble jeg valgt inn i kommunestyret som fast representant, og senere som vara. Etter å ha sett hvordan det politiske spillet foregikk, både i møter og uformelle sammenhenger, meldte jeg meg ut av partiet i 2013. Jeg følte at FrP var like opptatt av posisjoner som andre partier. S.H., som var aktiv i partiet i samme periode, var etter min mening mer fokusert på sin egen posisjon enn på å være en dyktig FRP politiker. Gjennom årene hadde jeg deltatt på flere årsmøter, og jeg så hvordan det politiske spillet utspilte seg, spesielt i baren under årsmøtene i Haugesund.”

Vil gi tilbake, sier de

Og så er det viktig for Stangeland-familien å gi noe tilbake til samfunnet – og da spesielt i egen kommune og i nærmiljøet på Tjelta. Der har de blant annet har bidratt til ny skatehall, en kunstgrasbane og Stangeland Arena som eies av Havdur IL. I tillegg er familien engasjert i Kirkens Bymisjons arbeid i Sola. – Flere av disse prosjektene har vi gjort på dugnad sammen med våre sambygdinger. Vi kan gjerne gå foran fordi vi er heldige som har muligheten til det. Men vi er opptatt av at vi ikke bare skal bidra med penger, men også fysisk dugnadsarbeid. Det er jo det som er kjekt og som gir sosialt påfyll. Bygda skal vite at de kan regne med Stangeland.

– Hvor viktige er Stangeland-familien for Tjelta?

– Veldig viktige. Bare se på alt vi har fått til her. Et eksempel er TS Museet. Folk kommer fra hele landet for å se på nesten 200 kjøretøy der. Stangeland har satt Tjelta på kartet. Og så er de sosiale, jordnære og hjelpsomme folk. De har ingen fakter. Kilde Aftenbladet, her.

“Er du galen”, sa Olav, “det går ikkje det, ” det var spørsmål om han kunne stille eiendommen som sto på ham som pant for et lån, for eiendommen sto på han, Olav kom plutselig på at faren Trygve brukte den. På min måte, fra s.64. “Før han reiste bort, hadde Trygve akutt behov for å få bilen, men den skulle ikke leveres ut før Olav hadde pengene klar. Olav hadde akutt behov for å få bilen, men ordren fra Trygve var det ingen som turte ignorere,” fra s.76.

Hva betyr hardtslående tungvekter?

Skjermdump fra Stavanger politihus’ 4rde etasje hvor alle de myke gulvteppene lå, her.

“Håpet er at vi sammen har maktet å fortelle en historie som vil vekke interesse også utover fagmiljøet, for dette er slett ikke tenkt å være en fagbok for fagfolk. Heller en lettfattelig bok om en til tider hardtslående tungvekter (min uthevelse) innen entreprenørbransjen.” Fra forordet i T. Stangelands bok, Min måte. “Han forteller om pionertida, som i mange tilfeller var preget av cowboy-mentalitet, der aktørene mange ganger opererte både på og utover kanten av lovverket…Stangeland har stor tro på bransjen fremover, men er forberedt på tøff konkurranse.”

“I dag har Stangeland Gruppen en utstyrspark på 550 lastebiler, kraner og maskiner, og vel 1.100 ansatte. Om lag 700 av disse jobber i entreprenørbedriften Stangeland Maskin, mens kranselskapet Crane Norway Group har 300 medarbeidere. Konsernet kontrollerer også Kolnes Maskin og Birkeland Haugesund i Randaberg. Samlet omsetning landet i fjor på 2,4 milliarder kroner, mens bunnlinjen totalt viste 415 millioner. Andregenerasjonseier Olav Stangeland kunne samtidig glede seg over en formue på 3,4 milliarder kroner,” (fra tidsskriftet Kapital, her).

“Ledelsen var ikke interessert i at vi skulle være rådgivere på økonomi, strategi og virksomhetsstyring. Vi skulle kun gjøre som vi ble befalt og ikke komme med motargumenter, eller med spørsmål. Ingen var interessert i det og det ble oppfattet som brysomt. Det var toppledelsen som tenkte og vi skulle utføre. Direktørens jobb var å passe på at politimesteren skinte og at alt så fint ut på papiret vis a vis Politidirektoratet, selv om stanken lå som en eim rundt hele politihuset, hevder en kilde i ettertid.” Fra artikkel politiforum, del 2, her.

Da POD (Politidirektoratet) mottar et varsel om det som skjer i politimesterens egen stab, blir varslet aldri fulgt ordentlig opp, hevder kilder overfor Politiforum. – Varselet ble aldri realitetsbehandlet av POD. De gikk rett til gjenopprettende tiltak, sier en kilde og legger til: – De holdt varselet hemmelig så lenge de kunne. Dette har skapt en økende grad av mistillit mellom fotfolket og ledelsen i distriktet, som av erfarne tjenestepersoner i distriktet omtales som «Teppeland». Navnet henviser til at da det nåværende politihuset i sin tid ble innredet, var det bare ledelsen i 4. etasje som fikk tepper på gulvene. En annen kilde sier det slik: – Det er på tide at dette nå kommer opp, slik at man får avdekket feigheten i ledelsesystemet i Sør-Vest. Den usselheten, falskheten og løgnene som brukes er helt ekstremt, hevder vedkommende.

Å gjøre kriminalitet lovlig, PPP

Erna Solberg på sikkerhetskonferanse i Muenchen i 2020, skjermdump, her.

PPP er et samrøre mellom statsinstitusjoner, politikere og private. Det betyr at de mektige samler seg der hvor pengeflyten er størst. Som kråkene som stjeler alt som blinker. Det er statskassen som er målet. Da åpnes denne også for landets småkonger og eliten. Og statskassen er skattemidlene, samt de gigantiske inntekter på olje og strøm.

Det var dette statsminister Erna Solberg reklamerte så mye for, kalt Public Private Partnerships (PPP) for å pynte på festen. Det ligger allerede i bunnen av landets omfattende korrupsjon idag. Nå skal det gjøres lovlig: Man har villet komme den forråtnende samfunnskorrupsjon i forkjøpet med PPP-initiativet, for å tildekke og normalisere den årelange omfattende hvitsnipp-kjeltringers fløteskummende aktivitet.


For det er ingenting man blir så rik på, som å ha sugerør direkte inn i statskassen. Statsminister Erna Solbergs tale i FN i 2021, om PPP, les mellom linjene, her.


Utblikk fremover fra mai 2024 av Arvid G.

Min situasjon oppstod da politiet medvirket i et utpressingsforsøk angående eiendomsrettigheter for 10 år siden. Statsadvokatembetet vet at dette er en langvarig eiendomskonflikt, som har vært oppe i domstolen, hvor jeg vant i 2015. Likevel har politiet i 10 år valgt å medvirke til at konflikten eskalerer i omfang.

Senest i går kom to utsendinger fra ordføreren i Sola kommune og truet med politiet, etter at jeg hadde sendt en e-post der jeg etterlyste møtereferater fra møter kommunen var involvert i. Kommunen svarte ikke, men e-posten ble videresendt og nok et truende oppmøte fant sted, der det opplyses om at politiet står i klar beredskap. Slik er praksisen i Sola kommune når man avsløre grovt bedrageri som kommunen er involvert i. De svarer med trusler.

De som tror at politiet, statsadvokatembetet eller domstolen er til for folket, har totalt misforstått. Disse etatene er kun verktøy for makthaverne som styrer politikerne. Dette gjør at de kan drive utstrakt økonomisk og mental utmattelse av personer som varsler og ikke godtar urett og offentlig maktmisbruk i Norge.


Sven-Inge Johansen

Hvis du synes min tekst var av betydning, gi gjerne et lite eller større bidrag for fremtidige artikler, hvis du kan: Vipps til 41743388 eller konto 6250 12 02377.

4.7 3 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

2 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Henry
Henry
Abonnent
15 dager siden

Der fikk vi ett innblikk i hvordan Norge i praksis styres !

AGimre
AGimre
Abonnent
15 dager siden

Historie Lovbrudd i Gimre samdrifter kan skyldes noe av arrogansen til daglig leder. Etter 41 min opptak for 10 år siden av , “Vett du ka, Arvid, du e veldig sjuk’e, du må gå å få medisiner, for det her e.

« Forrige artikkel

Internasjonal arrestordre på Netanyahu, Gallant og Hamas’ ledere

Neste artikkel »

Friheten seiret – den lille mann og kvinne nedkjempet tyranniet

2
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x