Fotball, en universell religion (?): https://www.bbc.com/culture/article/20180713-is-football-the-universal-religion

Fotball som global avsporing

690 visninger
89 minutter lesetid
1

Innledning: At 22 voksne mennesker løper avgårde etter en rund ball på en grassmatte, er egnet til å vekke spørsmål. De som deltar er unge menn, i sin beste alder, topptrente, sterke og raske (at kvinnene kom til på et senere tidspunkt, var et kompromiss). De er formet, glattet og støpt for å opptre som samfunnenes forbilder gjennom media og presse, og for å være lokkemat. Det kan se ut som om det handler om sportslige prestasjoner. Men er det slik? Kanskje var det ikke sporten som gjaldt? Kanskje hadde fotball politisk-sosiale hensikter? Kanskje gjaldt det å styre folkemassene ut i et villniss, helt på feilspor, bort fra det som var viktig og vesentlig?

Er et verdensmesterskap i fotball et bilde på en fullstendig global avsporing? Den som ikke kjenner sin historie, vet heller ingenting om fremtiden, og er blind. Vi har lenge hatt folk i høye statlige posisjoner blandt oss som fordreier virkeligheten. Her er en anonymt skrevet, et enestående bidrag til den virkelige historien, noe vi kan bygge vår nye fremtid på. Den som tar på seg å studere dette, vil lære de virkelige rammer å kjenne som kan gi evnen til å møte de store utfordringer for våre fremtidige samfunn.


Forfatter anonym

Fotball som global avsporing

skrevet 17. desember 2022, dagen før ørkenfinalen i Qatar


Hele menneskelivet var lokalt for de fleste mennesker før 1850. Bare overklassen foretok reiser fram og tilbake fra sine hjem. Dette var tungvint og slitsomt også for overklassen, inntil den første jernbanen ble bygd i England 1825. Den første dampskipsruten over Atlanterhavet ble etablert i 1838. Store folkeforflytninger ble mulig ved hjelp av dampskip. Den mest dramatiske av disse skjedde fra Irland 1845-1852, da over 2 millioner mennesker flyktet til USA fra hungersnøden på den irske øya. Mange mennesker emigrerte også fra Norge til Amerika rundt 1850. Men fortsatt var menneskelivet lokalt basert for de fleste normale mennesker.

Noen grupper fant seg nye bosteder og brukte noen år på å finne seg til rette. Et lokalt menneskeliv har alltid hatt omsorgen for storfamilien i fokus, men den lokale storfamilien har alltid vært plaget av inntrengere som viser fram fine papirer som gjør at de kan kalle seg for statsmakten. Slike inntrengere har en uoversiktlig slektsbakgrunn, slik lokalbefolkningen ser det. De innkrever skatt for å beskytte den lokale storfamilien mot usynlige fiender. Skolesystemet og kirken har lært folk på landsbygda å respektere disse fjerne autoritetene, slik at man fant det akseptabelt at de spreke unge sønnene deres kunne ofre livet sitt på slagmarken i kamp mot de såkalte fiendene der ute.

Lokale politimestre og lensmenn kunne dermed etablere seg for å understøtte makten fra sentralt hold. Skatteinnkrevingen fra sentralt hold kunne finansiere seg selv. Og den kunne begrunne seg selv ved de lokale skattekontorene og domstolene rundt omkring i landet. Sentralmaktens økonomiske kontroll over distriktene ble delegert til byene. En by ble i Norge kalt kjøpstad fordi den hadde kongelige handelsprivilegier. De lokale bøndene ble tvunget til å foreta kjøp og salg via kjøpstedene i nærheten. Kremmerne kunne kjøpe billig og selge dyrt til bøndene, ved å vise til sitt kongelige monopol, og til politiets voldsmonopol i fredstid. De tjente seg rike på dette overskuddet, og bidro sterkt til sentralmaktens skatteinngang. Sentralmakten brukte det vakre ordet verdiskapning om prisøkningen kremmerne påførte bøndene.


Byene har den dag i dag en ufortjent høy status på grunn av sin påståtte verdiskapning, som i stor grad består av at landsbygdas realverdier fra produsent til sluttbruker mangedobles i pris på veien, etter en større eller mindre grad av foredling pluss en høyrøstet reklamesløsing.


Thorvald Stoltenberg, President av Røde Kors fra 1999-2008. Han og hans frue virket i skyggene av det norske samfunn, mens de skjøv sønnen Jens frem på en pidestallen . Hva skulle Jens ivareta?

Dagens strømpris i Norge er det grelleste av alle eksempler på falsk «verdiskapning», fordi det koster mellom 5 og 15 øre per kWh å produsere det meste av norsk vannkraft på de lokale kraftverkene. Elektrisiteten som leveres kortreist fra norske vannkraftverk er av aller ypperste kvalitet. Strømmen kan ikke foredles videre på veien til kundene. Den kan bare forverres og fordyres ved effekt-tap pluss samkjøring med disse oppskrytte, men meningsløst ineffektive «skitten-grønne» energikildene. Det foretas alltid null reell verdiskapning fra våre kraftverk i bygde-Norge på vei til oss kunder i bygde-Norge. Strømmen er landsbygdas egen infrastruktur som kun fordyres og skades ved at den sendes rundt i store sirkler innom byene, før vi kan få den tilbake som en mikstur av langreist og kortreist strøm.

Alle glorete brosjyrer om strømavtaler, urbane reklameslagord og tomme politikerfloskler utretter aldri annet enn ekstrautgifter med tap av kvalitet og effekt. Transport- og administrasjonsutgifter fra byenes kontrollsentra selges som strikk i metervis for å «begrunne» at prisen vi nordmenn i 2022 betaler for strømmen vår økes fra 10 ganger og helt opp til 100 ganger produksjonsprisen, på strømmens meningsløst lange omveier fra våre egne kraftverks turbiner og tilbake til våre egne kontakter i veggen. Småbøndene i Norge var relativt fattige fram til forrige århundreskifte. Den lokale kraftverkutbyggingen og industriutbyggingen rundt den førte til at mange småbønder tok små skritt fra underklasse til lavere middelklasse.


Mye av annen generasjons bygdefolk ble delvis urbanisert, uten å merke at de samtidig ble halvveis invalidisert i forhold til selvberging. De entydige signalene fra den urbane statsmakten i Oslo høsten 2022 er at bygde-Norge kollektivt skal ekspederes tilbake til underklasse-posisjonen vi hadde før kraftverkutbyggingen startet rundt år 1900.


Finansmaktens humanitære og sportslig-krigerske sider
Maktens indre gemakker, snakk om å lukke seg inn bak, jerngitter, lås og slå, Bank of Englands gravplass, glem ikke at dens av fett glinsende makt kan bli utmanøvrert av bevissthet.

Det eksisterte ikke noen middelklasse før den industrielle revolusjonen i England på 1700-tallet. Menneskeheten bestod hovedsakelig av en relativt liten overklasse og det store flertallet som måtte klare seg selv med selvberging. Overskuddet fra lokale bønder og fiskere la grunnlag for lokalt håndverk og handelsvirksomhet. Voldsmakt for å framskaffe tyngende gjeldsbyrder og fysisk slaveri var herskerteknikkene som overklassen benyttet seg av. Den bakerste voldsmakten har aldri forsvunnet, men den har til tider gått under jorda for å ikle seg nye gevanter.

Overklassens viktigste skjulte herskerverktøy har vært og er fortsatt det private bankvesenet. Det moderne bankvesenet har hele tiden vært dominert av Bank of England, som ble grunnlagt i 1694.

En illusjon som vi alle innpodes fra barneskolen, er at det trengs globale institusjoner for å holde ulydige stater i ørene. Sannheten er at verden hadde vært et bedre sted uten (de) globale institusjoner, for da kunne vi aldri ha fått verdenskriger. Dette høres ut som en drøy påstand, som må undersøkes historisk. Den første multinasjonale institusjonen som favnet på tvers av religiøse samfunn og imperier, ser ut til være Røde Kors, stiftet av sveitseren Henri Dunant i 1863.

Dersom vi betrakter Sveits som bankhvelv-landet til finansfyrstene i London, trenger følgende spørsmål seg på: Er Røde Kors en forutsetning for å arrangere verdenskriger? Ingen kan vel ta sjansen på å svare «ja» på dette spørsmålet. Norge er likevel landet hvor vi har en gjennomsiktighet som gir oss muligheter for å nikke bekreftende til dette «helt spinnville» spørsmålet, fordi:

• Robert Mood var i perioden 2017-2020 president i Norges Røde Kors, uten å ha noe annet i sin CV enn voldelige militære aktiviteter. Folk i Jugoslavia og Afghanistan har ikke opplevd Roberts NATO-aktiviteter som fredsbyggende.
• Jonas Gahr Støre var i perioden 2003-2005 generalsekretær i Norges Røde Kors. Libyas befolkning opplevde ikke utenriksminister Støres organisering av bombetokter mot sivile mål i Libya i 2011 som fredsbyggende.
• Thorvald Stoltenberg var i perioden 1999-2008 president i Norges Røde Kors, mens han instruerte sin sønn Jens i hans misantrop-eksponerende statsministergjerning hver eneste dag i 4-5 av disse årene. Fra 2008 til våren 2018 kunne Thorvald konsentrere seg om å gi Jens enda tettere stats-råd, FN-råd og NATO-råd. Thorvalds og Jens’ menneskeofrende krigshistorikk i Jugoslavia, Afghanistan, Irak og Libya har ikke vært opplevd som fredsbyggende av disse landenes befolkning.

Det mest interessante med denne åpenbare sammenhengen mellom krigshissende NATO-aktiviteter og topp-posisjoner i Norges Røde Kors, er at denne virksomheten har en permanent godkjennelse fra Røde Kors’ internasjonale hovedkvarter i Geneve. Og da tvinges vi til å se med nye øyne på grunnlaget for opprettelsen av Røde Kors: Geneve-konvensjonen for krigføring framholdes som eksistensberettigelse til Røde Kors/Røde Halvmåne (ICRC). Det er interessant at ingen andre operative internasjonale NGOs eksisterte under 1. verdenskrig (WW1). Røde Kors var i forkant av dem alle og fikk derfor tildelt et viktig globalt organiseringsansvar under menneskeofringsprosjektet WW1. Røde Kors, Wikipedia, her.

Gjennom hele krigen overvåket ICRC de krigende partene for å etterse om Genève-konvensjonen ble overholdt og de rapporterte klager om brudd til det respektive land.

Kan det sies tydeligere at Røde Kors hadde det eksklusive dommeransvaret 1914-1918 for å gjennomføre krigens slag mellom to parter på slagmarken? Og at konvensjonen for Basel- og Genève-assistert krigføring ikke er en filantrop-konvensjon, men en tykt sminket misantrop-konvensjon. Dette stinkende overdommer-ansvaret for krig ligner stygt på det internasjonale fotballforbundets dommeransvar for å gjennomføre en fotballkamp mellom to landslag. Særlig når vi tenker på at ethvert overdommer-ansvar medfører rapporteringplikt til arenaens eiere, sponsorer og konstruktørene av regelverket. De to formene for kappestrid med bakmenn bak regelverk, utgifter og inntekter, knyttes tettere og tettere sammen.

Millioner ble drept av en meningsløs skyttergravkrig, nedslakting av unge menn hos venn og fiende, ialt ble nærmere 18 millioner soldater og sivile drept i en krig som tjente finansfyrstene, her.

Vi bør fundere over at det internasjonale fotballforbundet og Røde Kors har sine hovedkvarterer for hvit, sprettende svette-krig og svart, sprutende blod-krig plassert en grei togreise unna hverandre i Sveits – i landets to viktigste byer Zürich og Geneve. Røde Kors-organisasjonen ICRC opererte ikke i et vakuum eller ut fra avstemninger hos lokale hjelpekorps.

Hvilke krefter lå bakenfor ICRC for å instruere dem, finansiere dem og korrigere dem på dette globale nivået hvor krigen foregikk mellom 1914 og 1918? Det kunne ikke være andre enn det internasjonale bankvesenet (hvor London var finanssenteret under WW1), og de internasjonale religiøse organisasjonene (hvor den katolske kirken og jesuittene framstod som de mest aggressive aktørene).

Det er en underforstått konsensus om at globale idrettsmesterskap ikke kan arrangeres når det foretas globale kriger, tror vi. Men dette er et bedrag. Det er slett ingen konsensus som ligger til grunn, for dersom det hadde vært tilfelle, kunne man jo ha en konsensus-basert våpenhvile på et halvt år for å få unnagjort et fotball-VM, for deretter å starte opp menneskeslaktingen igjen.

Det er frykten blant oligarkene med sin London-base og Basel-base som gjør at idrettsmesterskapene deres må annulleres under krigsprosjektene deres.


Et års pause i en verdenskrig ville jo veldig fort bli oppfattet av selv de dummeste som at det var de samme spinngale, blodtørstige politikerbeist, bankbeist og våpenprodusenter som var på ferde.


Det kommunistiske verdenskrigs-prosjekt
Foto, sommer OL-1920, her, OL-Museum, her.

Først arrangerte de fotball-VM 1938, så verdenskrigens første omgang 1939-1941 og siden kunne de godt ha arrangert fotball-VM 1942! Etter denne pustepausen satte det samme krigskåte kollektivet i gang verdenskrigens andre omgang, 1943-1945. Gymnastikk er jo historisk knyttet til individuell soldat-trening. Men fotball er mye mer sensitivt i denne sammenheng, fordi denne sporten knytter sammen den individuelle soldat-trening med krigens strategier. Dermed må man pakke de tette båndene mellom London-fotball og London-krig inn i mye tykkere lag med historisk og mediemessig skumgummi enn hva man trenger med de olympiske leker. Det er nokså utenkelig at England i overskuelig framtid skal arrangere fotball-VM igjen, den ene gangen i 1966 var tilstrekkelig. Og det er helt utenkelig at kronkoloniene Canada, Australia og New Zealand noensinne skal arrangere fotball-VM. Hvorfor?

Det er bare å sjekke historien, så ser vi det: Ingen snakket høyt om krig i 1938 da fotball-VM ble arrangert i Frankrike. All fornuft og erfaring tilsier at avslutningsseremonien hadde inneholdt et «velkommen til fotball-VM i Brasil 1942», for man må alltid ha 4 år på seg for å videreføre den kontinuerlige tradisjonen. Men akkurat det våget man ikke å antyde, selv om det var ganske klart at Brasil stod for tur som arrangør. Frykten blant Londons oligarker for at vanlige folk i vesten skulle oppdage at fotball-VM var en sivil del av deres kommunistiske verdenskrigs-prosjekt, overveldet disse psykopatene så voldsomt at de ikke våget å legge synlige planer for sitt neste VM.

Planene eksisterte selvsagt under krigen, så det hadde ikke vært noe problem å avholde fotball-VM 1946 i Brasil, et land med god økonomi fordi det ikke var utsatt for krigshandlinger. Igjen var det frykten for at folk skulle se at krigsprofitørene organiserer fotball-VM som utsatte mesterskapet til 1950. Sommer-OL er ikke noe problem for krigsprofitt-oligarkene å organisere når som helst, tvert i mot. Disse lekene er jo fragmenterende i forhold til nasjonalfølelse, ikke avsporende slik som fotball-VM er. Vi kan sammenligne disse to ledende globale idrettslekene med en elv, la oss si Rhinen.
Fotball-VM samler en mengde lokale talenter inn i et fellesskap, på samme vis som et stort elveløp samler mange små bekker, og vi tar Rhinen som et eksempel:

Köln i Tyskland er den største sentrale byen i Tyskland bygd opp rundt Rhinen, og blir et bilde på det tyske fotball-landslaget. Et tysk landslag som vinner et fotball-VM blir liksom et Köln som overvinner hele verden og samler hele Tysklands oppmerksomhet og tillit. Signalet kan være:

• Tyskland blir sterkere utad ved at Köln overtar alt av posisjoner og roller for Tyskland på den internasjonale scene.

Hva fotballfans får med seg av små, tilsynelatende ubetydelige og meget humoristiske detaljer under en fotballkamp, er mildt sagt imponerende, men vi kan også iaktta at homofile også har gjort sitt inntog i fotballen, ikke bare i rikspolitikk, planlagt som det har vært over mange år som et ledd i kampen mot familien, utelukker ikke at vedkommende som filmet og klippet (v-)snutten i etterkant også er homofil, videoclip fra Facebook, her.

Men slik er det ikke. Berlin, Hamburg og München er enda viktigere byer. Köln-fokuseringen gir likevel en samling av patriotisme, fellesskap og samhold som kan overføres til Berlin, Hamburg og München, og da vil den ikke lenger være avsporende. Oligarkene som arrangerer kriger er derfor meget redde for at fotball-VM skal virke samlende og ikke avsporende for en vinnernasjons samhold utad, særlig mens man er travelt opptatt med å arrangere kriger. Imidlertid er det bare VM-vinneren man trenger å avlede. Alle land som ikke vinner et fotball-VM vil svekke sitt militære og økonomiske fokus gjennom prosessen. Olympiske leker virker motsatt av fotball-VM for en nasjons indre liv. Nederlands OL-tropp er et godt eksempel.

Rhinen er jo enda større der den renner ut i Nederland, og dermed kan vi betrakte den nederlandske troppen marsjerende inn under åpningseremonien til et sommer-OL som en mektig markering av Rhinens samlende virkning på nasjonen. Tenk å ha hele bredden fra en slik mektig elv som maktmarkering i starten av mesterskapet. Men allerede dagen etterpå er troppen fullstendig fragmentert, uten noe felles fokus for sine krevende øvelser. Noen nederlendere opptatt med turning, andre med skyting, noen med svømming og noen med sykling. Akkurat det samme forholdet som de har til Rhinen i sitt dagligliv.

Rhinen omfatter et enormt delta med mange små forgreininger i Nederland, og alle har sin nærhet til sin lokale forgreining av Rhinen og sin lokale aktivitet i svømmesporten eller sykkelsporten. Og så treffer man igjen denne svømmeren man ble kjent med på åpningseremonien, som fikk en imponerende sølvmedalje, mens man selv punkterte sykkelen og ikke kunne kjempe om bronsemedaljen man kunne ha hatt sjanse til å vinne i spurten. Fellesskapet og den nasjonale stoltheten var bare et tomt skall i forhold til det ego-sentrerte fokuset man hadde under resten av lekene. Man følte seg mye av tiden som en nasjonsløs kasteball blant alle disse folkene fra over 100 land.

Historien viser at dette stemmer. Oligarkene planlegger med største selvfølgelig sine OL-leker langt inn i sine planlagte kriger. Fordi individuell idrett med mange medaljer i fullstendig ulike øvelser virker distraherende og fragmenterende på nasjonalfølelsen, ikke stimulerende og knapt nok avsporende. Avsporende aktiviteter kan være farlige for bakmennene dersom den fulle avsporingen blir oppdaget og korrigert over til et mer samlende spor. Med største selvfølgelighet slo man fast i 1912 at de neste olympiske lekene skulle holdes i Berlin 1916, med keiserlig pomp og prakt. Til tross for at oligarkene i London og Sveits satset alt på å få pulverisert det tyske monarkiet i god tid før lekene de «planla».

De ærverdige samfunnets støtter, Den norske Nobelkomite, 1902, rektor Hans Jacob Horst fra Hammerfest 2. fra venstre, en ungdom på 54 år, etter navnet Horst å dømme innvandret familien fra Mellomeuropa, kanskje allerede i det 17.århundre, internasjonalist (bio, her), det kan hende hans familie hører hjemme blandt khazarjødene.

Røde Kors i Tysklands naboland Sveits stod sentralt når det gjaldt å markedsføre lekene samtidig med at man organiserte krigen som gjorde at disse lekene ikke ble avholdt! Denne ondskapsfulle infiltrasjonen i form av en giftig krig-fred-idretts-helse-mikstur fra Sveits, ble presentert snilt i Berlin mellom 1912 og 1914. Keiseren ble kikket i kortene av sine betrodde festarrangører, som omskapte seg til krigsarrangører i løpet av våren 1914. Startskuddene for WW1 i Sarajevo 28. juni 1914 gjorde keiseren forvirret med hensyn til hvem som ville angripe hvem i hvilken rekkefølge og fra hvilken retning (ingen olympiske leker, her).


Den norske nobelkomiteen var forbilledlig tydelig i 1917 da man delte ut Nobels krigs/freds-pris midt under 1. verdenskrig til den internasjonale Røde Kors-komiteen. Etter at Røde Kors hadde avsluttet hele den hvite OL-siden av Janus-prosjektet og kunne konsentrere seg om sitt regiansvar for den kullsvarte krigs-siden (nobelprisvinnere 1917, her).


Norge som nøytralt land stod i spagat under hele WW1, altså med diskret støtte til begge de krigførende sider. Vår nobelkomite kunne selvsagt ikke dele ut en slik pris under krigen uten godkjennelse fra krigsprofitørene. Den enkleste tjenesteveien for denne prisen var å gi den til krigsprofitørenes egen profittbusiness kalt Røde Kors. Det ble ikke utdelt andre fredspriser under WW1 enn denne krigsprisen til Røde Kors, som var den første av alle globalistiske NGOs (non-governmental organizations). OL-organisatorene i Sveits jobbet likevel videre da krigsprofitørene i Røde Kors gav dem beskjed om å skrote Berlin-OL 1916. Sommer-OL i den belgiske byen Antwerpen 1920 jobbet man jevnt og trutt med i Sveits fra 1917, på oppdrag fra de ondskapsfulle oligarkene i London.

Men uten å bli affisert av krigen man selv hadde fått gravd ned i bakken med skyttergraver for menneskeofringer langs Vestfronten. Antwerpen lå jo en times bilkjøring unna de nærmeste krigshandlingene, hvor Londons oligarker fikk organisert en kortreist krig mot Tyskland på belgisk territorium fram til 1918. Her var det ingen spanskesyke eller Nansen-pass som kunne forstyrre Antwerpen-OL i 1920. Man fryktet ikke at noen skulle tenke at London begynte å samkjøre OL-planene i Belgia og krigsavslutningen i Belgia høsten 1918. Belgia fikk ikke lov til å delta i krigen, for det ville ha forstyrret Londons samkjørte krigs- og freds-prosjekter. London drev gjøn med tyskerne ved å være så arrogante at de arrangerte OL rett ved et ødelagt keiserrike Tyskland, som de hadde påført stor nød med krigsprosjektet.


USAs store svindelbank Federal Reserve var etablert i 1913, som en forutsetning for krigsprosjektet på tvers av Atlanterhavet. USA ikke kunne ha vært med uten denne sentralbanken for krigsorganisering (se her).


Bank-bandittene i Federal Reserve med sin slave-president Woodrow Wilson drev også gjøn med tyskerne etter at de mistet sitt keiserrike, ved å sende store hjelpesendinger med mat til Belgia. Dette var et teater for å sverte tyskernes «herjinger i Belgia», noe de aldri hadde bedrevet. Hvorfor skulle Tyskland plage fredelige belgiere i håp om å redde sitt eget keiserrike? Det var de allierte som hadde fått flyttet krigsfronten inn Belgia for å lage en illusjon av at det var det tyske keiserriket som var angriperen i stedet for den angrepne. Belgia hadde ingen sult fordi landet hadde store avlinger disse årene. Disse teatralske liksom-nødsendingene med mat ble sendt videre fra Belgia, stort sett uten å bli åpnet. Røde Kors var meget viktige her, som den ene aktive globalist-NGO i Sveits.

Mellom 1920 og 1930 dukket det opp mange andre farlige globalist-nettverk i Sveits, som stort sett var knoppskytinger fra Røde Kors, ett av verdens verste organisatoriske Janus-ansikter gjennom tidene. Røde Kors er altså oppbygd som en voldsgodkjennende organisasjon helt siden starten. Vi må innse at Røde Kors-hovedkvarteret i Geneve stiller seg helhjertet bak de nevnte norske voldsbaserte Røde Kors-klatrerne Stoltenberg, Støre og Mood. Det internasjonale Røde Kors basert i rottereiret Geneve har aldri hatt innvendinger mot deres groteske NATO-udåder mot befolkningene i Jugoslavia, Afghanistan, Irak og Libya.

På toppen av det hele kommer den AP-klarerte Høyremannen Børge Brende, som var en Støre/Stoltenberg-sertifisert president i Norges Røde Kors 2009-2011, han overtok jo stafettpinnen fra Thorvald Stoltenberg. Brende hadde i 2009 kommet inn i Røde Kors fra Sveits’ verste internasjonale NGO (World Economic Forum, forkortet WEF), og han dro tilbake dit i 2011 for å jobbe under Gro Harlem Brundtlands despotiske kjeltringsvenn Klaus Schwab. Med et mellomspill som svikefull norsk utenriksminister 2013-2017 (med mange besøk i Geneve) er Børge Brende siden 2017 på plass som Klaus Schwabs høyre hånd og daglige leder i WEF. WEF står i bresjen for å koordinere den økonomiske krigføringen mot hele verdens befolkning som vi i Norge opplever på kroppen som bl.a. strømplyndring.

Alle uten bind for øynene kan se at den rød-blå Børge Brende og den blå-røde Jonas Gahr Støre pluss den rød-røde Espen Barth Eide samarbeider så tett de kan for å plyndre nasjonalstaten Norge. Disse tre logrende og spyttslikkende «ulvungene til Satan Klaus i WEF» har litt for mange år bak seg i Geneve og/eller den norske avdelingen av Geneves første internasjonale NGO Røde Kors.
Børge Brende er kanskje det tydeligste av alle eksempler på at Røde Kors bak sin tungt sminkede fasade er en profittorganisasjon i forlengelsen av et krigsorganiserende bankvesen. Siden Brende fikk permisjon fra Stortinget i 2008 har han i 14 år jobbet heltid på høyt nivå i dette babylonske konglomeratet av rød-svart-hvit krigsprofitt ispedd fredsretorikk som er til å spy av.

Brende, Stoltenberg, Støre og Mood har altså gjort noe såpass vågalt som å bruke Røde Kors som sin felles overtydelige plattform for å plage store befolkningsgrupper med krig, sult og permanent uro.
Hva har disse stakkars befolkningene som har mottatt bomber fra «våre Røde Kors-helter» egentlig gjort vondt mot Norge? Har de sendt oss mange flyktninger og kanskje noen pakker med narkotika? Mulig det, men uten at Røde Kors indirekte hadde godkjent disse ondskapsfulle eksterne krigsoperasjonene ville disse arme befolkningene ikke ha sendt oss disse «presangene» – som ingen etniske nordmenn med vettet i behold ville ta frivillig imot. Trikset for å bruke våre skattepenger til å ødelegge fungerende samfunn langt vekk fra Norge er å fortelle nordmenn at disse bombetoktene ovenfra og ned allerede var «borgerkrig» blant intetanende sivile borgere der nede på bakken.

Et samrøre for London og Sveits
Verdens eldste sentralbank, Sveriges Riksbank grunnlagt 1668, ligner litt på US Pentagon mht tettheten og mangel på luft i fasadestrukturen (foto, her).

Sveits er i dag landet med de fleste overnasjonale institusjonene. Institusjonene i Sveits er de farligste, fordi dette er NGOs som ikke har noen form for demokratisk kontroll nedenfra og opp. De fleste globale institusjoner er den dag i dag avhengige av kontinuiteten fra den private britiske sentralbanken (Bank of England), som ble grunnlagt for 328 år siden. Men det er interessant at Sveriges Riksbank ble stiftet allerede i 1668 og er verdens eldste, 26 år eldre enn Bank of England. Stifterne av denne engelske privatbanken bakenfor kongemakten var svært bevisste på at den måtte forsvares skruppelløst med voldsmakt og ved hemmelige konspirasjoner. Verdens mest effektive etterretningssystem SIS ble stiftet umiddelbart, og dette systemet har vokst i omfang og farlighet hele tida.

Vi kan i dag kalle det etterretningskollektivet, som vårt eget PST rapporterer til. Trusselvurderingene fra PST er et absurd teater, fordi PST framstår som sin egen autoritet overordnet politiet, justisdepartementet og rettsvesenet. PST rapporterer jo ikke til noen i Norge, men til sine overkikadorer i FN, NATO og det internasjonale bankvesenet. Verdens farligste voldsagenter MI5 internt i England og MI6 i resten av verden har operert sammen med SIS, men i vestlige land har denne jernhånden i stor grad vært gjemt bak en silkehanske. PST har ikke lenger noen silkehanske etter at de fikk på plass sitt eget dypstatsfort på Taraldrud ved Kolbotn.

PST har likevel et permanent problem med hvordan vanlig lokalt politi skal sluses inn og sluses ut av de hyperkriminelle PST-operasjonene som Delta-troppen har utført med eskalerende hyppighet siden 2020. Dette problemet dukker opp i lokale aviser hver gang en dypstatsavliving foretas langt unna Oslo. De verste tilfellene av avlivinger ute i distriktene har hatt den følgende formen for forløp, ut fra lekkasjer og tilgjengelig informasjon:

• Den lokale avisen får ikke lov til å skrive noe eget stoff om avlivingen, en kort kjøretur unna avisredaksjonen
• Den lokale politimesteren får ikke lov til å sende ut egne styrker til å kikke på åstedet
• Politijurister i fylkets politihus dukker veldig raskt opp i media.

Disse synser i vei med spinnville bortforklaringer og teorier ispedd upresis infantil følelsesprat som ville gjøre en barnehagetante flau. Ordflommer som alle lokalkjente innser bygger på at personen med juridiske papirer aldri har satt sine bein der hvor forbrytelsen skjedde. Og at bakmenn styrer denne puppet-personen uten snev av selvtenkning, ved å lokke med premier og kanskje opprykk etter disse løgntiradene.

• Den avdøde personens navn hemmeligholdes veldig lenge, og så finner man på å begrave vedkommende i stillhet. Eller så kvikt som mulig på en kirkegård rett ved den sentrale politistasjonen som ligger lengst mulig vekk fra bygda hvor personen bodde og var oppvokst.

De internasjonale alltid-revolusjonære og brutalitetsvillige khazarer ryddet også i Paris systematisk veien slik at de selv, fra sine skyggefulle bakgrunner, skulle komme lettere igjennom med sine hensikter; her henrettelse av kongen av Frankrike Louis XIV, 1793, under den franske revolusjon, her.

Dette er så gjennomsiktig dumt at vi ikke helt skjønner poenget med så notorisk statskriminelle mageplask. Norge er så lite at vi kan noen ganger se hvem som trekker i trådene på hvert av disse punktene, og det er fordi det er de samme folkene som må brukes gang på gang på gang. Og de må gjøre de samme hjernedøde kriminelle tvangshandlingene mot uskyldige folk gang på gang på gang.

I Sveits tror dette eggformede ormebolet av et mennesketomt Klaus-hode på 84 år at det er lett å skjule slike forbrytelser mot vanlige nordmenn, men det er det faktisk ikke.

Media er jo nødt til å skrive noe, og dersom vi samler sammen dette medie-magiske tryllestoffet, ser vi disse motsigelsene som nødvendigvis er løgn.

Alt handler egentlig om å angripe den realverdiskapende norske middelklassen for å frata oss eierskap til det vi selv skaper, fordi noen urbane snyltere der ute er besatt av demoniske tvangsforestillinger om at de skal ha kontroll over oss. Den selvstendige middelklassen var ikke farlig for overklassen så lenge den var lokal og bestod mest av bønder, fiskere og håndverkere. Dog var ambisjonene for Londons bankfolk sammen med det britiske kongehuset å kunne etablere en verdensregjering. Den første hindringen som måtte ryddes av veien var det franske monarkiet. Man visste at en fransk keiser som velger å stå sammen med sitt folk og dens ressurssterke landsbygd vil stå i veien for en verdensregjering. Det franske monarkiet ble først avskaffet ved revolusjonen i 1789.

Noen år senere utropte Napoleon seg til keiser, men han tapte krigen mot England. Etter napoleonskrigene forsøkte de finansielle vinnerne i London å etablere en verdensregjering, basert på de sterkeste gjenværende monarkiene i Europa. Men Russlands tsar avviste planene. Han støttet sitt eget folks selvstendighet og etablerte i stedet en pakt med den habsburgske keiser. Dette førte til at bank-bakfolkene måtte utvikle alternative planer. Det skulle ta hundre år før Londons bankstere endelig fikk hevnet seg mot keiserrikene Østerrike-Ungarn og Russland, for at de avviste dette sykelige London-tilbudet etter napoleonskrigene.

Middelklassen og planene for å ødelegge den

Den industrielle revolusjonen bidro til at det oppstod en middelklasse mellom underklassen og overklassen. Særlig i USA hvor konstitusjonen fra 1776 gav middelklassen sterkere beskyttelse mot overklassens maktmisbruk. Bankfyrstene i England flyttet sitt blikk utenfor Europa da det ikke lyktes dem å etablere verdensregjering etter napoleonskrigene. Viktige bastioner som India, Canada, Australia og New Zealand var på plass som kolonier under London. Kronkoloni betyr at man er underlagt «The Crown» – som er bankvesenet, ikke dets nyttige haleheng kongehuset. Kina og Japan var monarkier som London ikke kontrollerte, og man hadde også trøbbel med de flittige og selvstendige nederlandske bøndene lengst sør i Afrika.

Eksklusiv offisiell status for det engelske språket var en nødvendighet, og man klarte aldri å få Sør-Afrika med sitt nederlandske språk etablert som Londons kronkoloni. En «hvit» kronkoloni eller en «svart» kommunist-stat er de to stats-uskikkene som Londons bankstere ønsker å spre utover kloden, som et frimurersk sjakkbrett. Den onde baktanken er at de hvite feltene plutselig skal forvandles til svarte slik at hele verden kan bli et kommunist-fascistisk diktatur. Ingen hadde tidligere sett at de tre kronkoloniene Canada, Australia og New Zealand hadde slumrende totalitære kommunist-strukturer under sin fasade som demokratiske stater. Men den globale Corona-farsen 2020-2022 fikk disse tre landene til å framstå som verdens verste kommunistdiktaturer.

Vi kan nå se at disse statene med halvveis-monarkisk struktur (de må betale dyrt for å ha sin egen fjerne monark sittende i London for å kokkelimonke med bankfyrstene) ikke trenger fotball som avsporing, fordi de alltid har vært holdt i Londons jerngrep bak fasaden. Australia ble startet som en fangeleir, uten frihet på den enorme landsbygda. Australia har alltid vært påfallende sterkt urbanisert, og da har man i London tenkt å utvikle Australias byer som urbane fangeleirer frakoplet all verdiskapning i byenes nærhet. Disse tre merkverdige engelskspråklige monarkiene uten noen fysisk nærhet mellom folk og monark er enda lettere å kontrollere enn republikker. Bankoligarkene bak Londons tre edderkopp-monarkier der ute trenger ikke å streve med å infiltrere hver ny presidents regime i disse fjerne landene med felles statsoverhode sittende i London. Her er det James Bonds egen etterretning SIS som videreføres sømløst i kronkoloniene.

Londons onde oligarker måtte overvinne med vold de sterkeste selvstendige monarkiene, og utvikle ideologier til å forvirre resten av menneskeheten: Kommunismen, som skulle styres fra London, og dens avlegger fascismen, som skulle utvikles i Sveits og Vatikanet. Nasjonalsosialismen hentet elementer fra begge disse ideologiene. Den «brune» fascismen tillater et sterkt næringsliv innvevd med statsmakten, mens den edomittisk-røde kommunismen er en uproduktiv snyltevirksomhet, som fungerer som en slags endestasjon for fascismen. I tillegg til å utvikle disse ideologiene og angripe verdens største monarkier, måtte man lage avsporingsvirksomheter. Rettet mot ungdommen for å få dem til å flytte fokus vekk fra å forsvare sin storfamilie og etniske nasjonalstat.

Militærvesenet og statsbyråkratiet, akademia og idrettsbevegelsen ble mot slutten av 1800-tallet prioritert som avsporingsvirksomheter beregnet på ambisiøse ungdommer, slik at de av fri vilje ville løsrive seg fra sitt oppvekstmiljø og i stedet bli skarpe, men smalt spesialiserte eksperter, plassert langt hjemmefra. Den religiøse fanatikeren Karl Marx (1818-1883) ble håndplukket av Londons bankfolk for å utforme planene for verdensregjering, sammen med Friedrich Engels. Engels døde av kreft i 1895, et beleilig tidspunkt for å sette mange viktige planer i verk. Det var essensielt å forvirre middelklassens ungdommer ved å gi dem et falskt fokus i livet, hvor man skulle jakte på upersonlige bragder langt vekk fra hjemmet.

Hvem hadde hvisket ham noe i øret (?): Nicolai Rygg, sjefdirektør i Norges Bank fra 1920, begynte i midten av 30-årene arbeidet med å sikre bankens gull- beholdning, da han fryktet en ny krig, skriver Aftenposten (foto lånt fra Aftenposten, her).

Ungdommen skulle miste sitt tidligere fokus på lokal selvberging og trygg familiebygging med gjensidig tillit mellom naboer. Karriere hvor man oppnår maktfølelse ved penger, men mindre selvstendighet enn før, er noe som de fleste av oss er blitt påvirket av. Avskaffelse av all privat eiendom er og har alltid vært det aller viktigste trinnet mot verdenskommunismen.

Dette kunne man få til ved å flytte mest mulig av ungdommer (særlig kvinner) vekk fra selvbergingen i deres lokale oppvekstmiljø, og sørge for at flest mulig unge familier havnet i en livsvarig hengemyr av gjeld til de private bankene. Røde Kors er helt fra starten innvevd i store krigsprosjekt, ved å opptre som en slags hoveddommer i krigsregien der to parter som er satt opp mot hverandre må finne seg i å «krige sivilisert».

En absurd form for barbarisk-sivilisert krig der det vurderes som helt greit at friske unggutter slaktes ned, så lenge slaktingen er samkjørt fra begge sider. Hvorfor skulle man ellers finansiere begge sider i en krig? Det at man tar pauser i krigføringen når noen får store, men ikke livstruende skader, er en vinn-vinn-situasjon på flere måter for disse bankoligarkene:

• Man får demonstrert at man har regien over begge de krigførende partene, ved å forhindre at den ene får lettvint framgang når den andre får mange skadde soldater
• Man får forlenget krigen med disse avbrytelsene, og økt den totale ødeleggelse
• Man får etablert en konstant frykt for krigens grusomheter ved at overlevende krigsskadde kan vise fram sine krigsskader til sine etterkommere 50-70 år framover i tid
• De krigsskadde vurderes som de beste vitnene man kan ha for det offisielle (men falske) bildet av skurker og helter, som krigens seierherrer alltid ønsker å sementere etter krigens avslutning.

Røde Kors kom på plass i Geneve i 1863 og har deretter hatt rollen som en «god» grunnmur for de onde institusjonene som skulle gjennomføre globale krigsprosjekter, ved å dekke seg bak en maske som humanitær organisasjon. På det nederste lokalplanet er Røde Kors en grei dugnadsvirksomhet, faktisk sammenlignbar både med lokallag i politikken og med dugnadsvirksomheten som lokale fotballklubber må drive.

De lokale Røde Kors hjelpekorps gjør godt arbeid som er velegnet for å legitimere maktmisbruk og pengesløsing på toppen. Lokallagene i politikken tjener til å danne en dugnadsbasert buffer melom idealistene på bunnen og kynikerne på toppen, etter samme oppskrift som i Røde Kors. At internasjonal fotball er organisert slik, kan ingen unngå å se i våre dager. All fotballvirksomhet har sine globale NGOs i Sveits, og begge de siste presidentene i FIFA er sveitsiske statsborgere. Røde Kors er en edderkoppvirksomhet som helt siden starten er ment å underbygge pyramidestrukturen mellom det ærlige bunn-nivået og det kyniske toppnivået øverst på maktens tinder.

For derved å gjøre hele krigsprosjektet mindre sårbart. Røde Kors er alltid på plass for å besørge at alle velregisserte krigsprosjekter får en ufortjent pen fasade hos dem som etter noen tautrekninger kan innkassere helterollen i den autoriserte historieforfalskning kalt skolepensum. Vi har jo alle lært på skolen at tyskerne var skurker under krigen, og at alle amerikanske og britiske soldater, offiserer og politikere var helter. Tyskerne var den onde B-gjengen som forsøkte å rane den norske pengebingen i Oslo, men så somlet B-gjengen så fælt at heltene våre klarte å tømme hele pengebingen vår med 100 tonn gull og frakte den vekk fra Oslo og til et bedre sted hvor gullet kunne tas ekstra godt vare på.

Hvem var vår onkel Skrue, og hvor oppholdt han seg? Var han ikke vår egen onkel Skrue, men en falsk Disney-versjon? Bygde han en ny pengebinge hos heltene der ute? Faktum er i alle fall at alle 100 tonn med norsk gull er gitt bort for en slikk og ingenting, og befinner seg i utlandet siden 2004, fordelt på England, USA og Canada.


Og at «heltenes egen avis» VG som 15.12.2022 fastholder skrønen om at det var B-gjengen som forsøkte å stjele gullet i 1940, er heller ikke overraskende, se her.


Det er maktpåliggende for den samme gjengen av London-oligarker som klarte å stjele hele vår gullbeholdning i 1940 å gjenfortelle Donald-historien, nå i 2022. Skrønen fra barneskolen om at heltene som stjal gullet vårt egentlig bare var snille tyver som «røver bare det vi må og det som vi behøver». Derfor har den dårlige Disney-kopien av en B-film «Gulltransporten» om ranet av gullet vårt i 1940 premiere akkurat nå. Slik at vi nordmenn skal tenke at de samme røverne som akkurat nå stjeler så mye av strømmen vår egentlig er snille helter. Disse røver jo også bare «det som de må og det som de behøver». Historie er virkelige betente saker, for dersom det norske folk begynner å tenke at strømplyndringen i 2022 er «Gulltransporten 2» så kan Norge bli forandret.

Men da må vi først begripe at «Gulltransporten 1» i 1940 var en London-regissert plyndring av realverdier, og at den ble regissert og gjennomført av de samme ondskapsfulle oligarkene som akkurat nå plyndrer strømmen vår. Røde Kors avsporer ikke krigsprosjektene, men får dem til å framstå med en forfalsket fasade av veldedighet. Avsporing for å fremme verdenskommunismen går ut på å skaffe befolkningen fragmenterte fritidsinteresser som skader vårt lokale samhold, selvberging og gjensidig tillit. De første planene for avsporing av de globale krigsprosjektene var Nobelprisene, som ble grunnlagt ved Alfred Nobels testamente i 1895, og de moderne olympiske leker, som startet i Aten 1896. Vi vil her bare ta for oss den moderne globale idrettsbevegelsen, som i praksis ikke eksisterte før 1890, men som fikk en rekke knoppskytinger i det siste tiåret før 1900.

1896: Den globale idrettsbevegelsen til Zeus’ ære

En av de første spirene til en moderne idrettsbevegelse kunne oppleves i Paris 1796-1798, da det ble arrangert en «nasjonal olympisk festival» i det satanistisk-revolusjonære Frankrike. 100 år etterpå var det en franskmann Pierre de Coubertin som fikk æren av å skape de første moderne olympiske leker i Aten. Men han hadde ikke klart det uten hjelp fra London. Forløperen for Aten-lekene var de nasjonale olympiske lekene i London (Crystal Palace) 1866. London-lekene i 1866 var nasjonale leker, i likhet med de gamle greske olympiske leker. Dermed ble OL i Aten 1896 det første globale idrettsmesterskapet hvor ulike idretter ble samlet under en demonisk paraply av tilbedelse av Zeus-demoner fra Olympens fjell.

Til lekene i Athen i 1896 skrev Cortis Palamas en olympisk hymne som ble tonesatt av Spirou Samara og spilt under åpningseremonien. Senere arrangører har benyttet ulike spesialkomponerte hymner, men etter 1960 er Samara og Palamas’ verk blitt Den offisielle hymnen som alle OL-arrangører må bruke. I anledning lekene på Lillehammer i 1994 ble Den olympiske hymne oversatt til nynorsk av Halldis Moren Vesaas. Musikken var arrangert av Frode Thingnæs og ble spilt av Forsvarets representasjonsorkester. Sissel Kyrkjebø sang OL-hymnen under åpningsseremonien. Er ikke dette en utilslørt Zeus-tilbedelse? En satanistisk hymne utløste hele verdens demoniske global-samkjørte idrettsmesterskap under olympens fjell i 1896.


Sissel Kyrkjebø fikk åpne Vinterolympiaden på Lillehammer i 1994 med den olympiske hymne, store deler av et norske folk og gjester, struttet av stolthet og nasjonalisme. Dengang var det i sin fulleste orden; det norske flagg og Ja, vi elsker dette landet, fullt og helt med alle mødre som har grett, fedrene som kjempet, de ensomme, familiene i de tusen hjem i alle fjorder, strender, bygder, fjell, vidder og byer.

Ærverdige antikkens ånd
olympiske skapar,
du som vernar desse leikane,
stig ned til oss og vis deg.
Ja, sprei ditt gylne lys ikring
vår jord og over din himmel,
og ta imot vår helsing
til ære for deg.
Lat ditt lys få fløyme rikt
ned over fjell og dalar.
Velsign dei stolte leikar,
fyll dei med kraft og sjel.

Lat laurbærkransen med dei
vakre blad få krone

sigerherrens hovud.
Ja, lat den beste vinne
og kron hans kropp og sinn.
Velsign oss her i dag,
du ånd, vår store far.
I fakkelens lys på fjellets topp
reiser vi eit tempel i antikkens ånd.

Til dette tempel strøymer inn
folk frå heile vår jord,
til dette tempel som er vigd til deg,
ærverdige ånd og skapar.

:/:Hit kjem alle verdas folkeslag
i dag:/: for å ære deg , antikkens ånd.
Heile vår jord – heile vår jord vil helse deg,

ærverdige, heile vår jord.


1896-1930: Den globale idrettsbevegelsens utvikling

Denne olympiske Zeus-dyrkelsen hvor ungdommen skal misbruke sine beste år til å konkurrere i globalt samkjørte leker som gjør de fleste til langreiste og desillusjonerte tapere, står i en sammenheng med krigsprofitørene og deres egen «humanitære» reperasjonsvirksomhet i Sveits, kalt Røde Kors. Derfor er det «helt naturlig» at den internasjonale olympiske bevegelsen har sitt hovedkvarter i Lausanne, som befinner seg en kort togreise unna Geneve hvor hovedkvarteret til Røde Kors og en rekke ondskapsfulle NGOs befinner seg.

Sentralbankene som finansierer begge sider av alle store kriger har sin hovedbase med «Babels tårn» i Basel, kalt Bank for International Settlements. Det er viktig å merke seg at de olympiske leker alltid har hatt fokus på individuelle prestasjoner.

Heltene skal være individer, ikke en del av et forenet nasjonalt kollektiv når de utfører sine heltedåder. Rett nok marsjerer de under sitt flagg som en olympisk tropp bak sitt nasjonalflagg, men deretter blir de fragmentert og fremmedgjort for hverandre. Idretter med helt ulike fysiske krav og helt ulike regler drives på helt ulike olympiske arenaer. De fleste i den nasjonale troppen utfører helt ulike individuelle idretter. Ingen av verdens store lagidretter har fått lov til å dominere i et OL-program:

• OL-fotball har en aldersregel som forhindrer at hvert land kan stille med sin beste tropp. Storbritannia har et nasjonalt OL-lag i fotball, men tillates aldri å ha det i andre turneringer!
• OL-basketball hadde i lang tid noen merkelige regler som forhindret de beste lagene fra å stille opp.
• OL-rugby var inkludert i noen leker fram til 1924, men ble da fjernet fra programmet. Amerikansk fotball har aldri vært noen OL-gren.
• OL-baseball ble tatt inn i programmet fem ganger fram til 2008, deretter fjernet. Så ble det tatt inn igjen i Tokyo-OL 2020 (avholdt 2021), kun fordi denne sporten er blitt svært utbredt under den amerikanske okkupasjonen siden 1945.
• OL-cricket ble avholdt bare en gang, i Paris 1900.
• OL-landhockey er viktig for de tidligere kron-koloniene India og Pakistan, som til sammen har vunnet 11 gullmedaljer. Disse to store landene har ellers tynt med OL-prestasjoner. Knapt noen andre land enn India og Pakistan ser på landhockey som en viktig idrett.
• OL-ishockey har en grei status, men er ikke rangert øverst. Turneringen har alltid havnet i skyggen av Stanley Cup, som i mange år ble arrangert samtidig med OL og forhindret at de beste spillerne kunne delta i OL.
• OL-volleyball er ikke noen stor medieidrett, til tross for at denne ballsporten har stor utbredelse. Den er nesten utkonkurrert av sandvolleyball hvor det bare er to personer på hvert lag.
• OL-håndball får stor oppmerksomhet i Norge, men er en mye mindre sport internasjonalt enn hva nordmenn tror. Værkartet forteller hvorfor: Det er en innendørssport, som krever hallinvesteringer og er best egnet i land nord for Alpene.


De aller fleste idretter hadde ikke sine egne verdensmesterskap etablert før OL ble startet i 1896. Ett av de få unntakene er skøytesporten. Kunstløp fikk sitt første verdensmesterskap i 1896, samme år som OL ble startet, tilfeldig? Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) og OL-bevegelse har jo sine hovedkvarterer i samme by Lausanne. Og kunstløp ble allerede i 1908 en del av sommer-OL, i London. Deretter bestemte Londons oligarker at det skulle gå 16 år før kunstløp neste gang skulle bli en olympisk idrett i nabolandet Frankrike 1924. Disse 16 årene ble jo flittig brukt av Londons oligarker til å gjennomføre et gigantisk prosjekt som Norges mest rabiate kvinnelige humorist, Anne Kat Hærland,  beskriver treffende som «Krig og fred og religion og politikk og sånn» (se mere, her).

Babylonsk Kabbalahs drivkraft er Baal, Asmodeus, Baphomet, Lilith og/eller Leviathan, sprituelle,  åndelige makter.

«Sånn-delen» av prosjektet WW1 ble gjennomført i Oslo, i form av nobelpristildelingene til våre London-autoriserte svikere C.L. Lange (1921) og F. Nansen (1922). Og da hadde allerede «Krig og Fred» – delen av prosjektet blitt sponset fra Oslo, ved nobelpristildelingen i 1917 til den strenge dommerstanden under krigsprosjektet, Røde Kors. Skøytesporten var altså inne i den olympiske varmen som en oppvarming til WW1 i Londons sommer-OL 1908. Her foregikk kunstløp innendørs i en hall med kunstfrossen is, for det var sommer og ingen naturlig is i London. Men så ble den samme kunstløp-sporten dytte ut i kulda i Chamonix-vinter-OL 1924 (mere, her).

Dette er babylonsk kabbalah, for å importere demoner inn i vinter-OL prosjektet. Mye ondskap på verdens scener ble utøvd i løpet av de 16 årene mellom det varme sommer-OL 1908 med kunstløp innendørs og det kalde vinter-OL 1924 med kunstløp utendørs. Oligarkene våget rett og slett ikke å avholde et vinter-OL uten å få det skikkelig demonisk sertifisert ved store menneskeofringer. Dette lyktes man med i løpet av de 16 årene fra 1908 til 1924. Ikke bare ved å arrangere den store menneskeslaktingen WW1 i perioden 1914-1918, men også ved forgiftingsprosjektet kalt Spanskesyken, som medførte enda flere dødsfall enn krigshandlingene, og som også danner det historiske grunnlag for forgiftningsprosjektet Corona 2019-2022, hvor ingen vet hvor mange som vil dø en altfor tidlig død.

Skøytesporten kan med fordel plasseres inn i en enda bredere historisk bakgrunn i forhold til OL-prosjektet for å avspore verdens ungdom fra et normal lokalt menneskeliv. Allerede i 1893 avholdt ISU sitt første offisielle verdensmesterskap i hurtigløp på skøyter, på naturis i Amsterdam, med en nederlandsk verdensmester Jaap Eden. Man hadde forsøkt det samme i 1892, men da smeltet isen. At det var folk i London som stod bak organiseringen av skøyte-VM, framgår av at alle prøvemesterskapene (i Amsterdam) som fra og med 1889 foregikk over engelske distanser, fra en halv engelsk mil til fem engelske mil. Fra 1893 til og med 2020 har dette vært et sammenlagt mesterskap over de fire klassiske distansene, med den lengste kontinuerlige rekken av alle verdens årlige verdensmesterskap.

Man tok seg nokså lange krigspauser 1915-1921 og 1940-1946. Men i 2021 tok rekken slutt, ikke på grunn av en globalt opphausset høysnue, men fordi ISU bestemte at sammenlagt-mesterskapene bare skal avholdes annet hvert år. Kan vi antyde at hurtigløp på skøyter ble tildelt rollen som en test-idrett for Londons sports-edderkopper allerede før Aten-OL 1896? Kun 6 år etter at Karl Marx døde i London 1883 begynte man i 1889 å øve på organiseringen av sommer-OL via en vintersport på is, slik at ingen utenforstående kunne begripe at det var akkurat det man gjorde. Denne organiseringen gikk under radaren og kunne dermed foretas i en av Englands nærmeste naboer geografisk og historisk, Nederland. Verdens lengste VM-tradisjon i en idrett var sammenlagtmesterskapene på skøyter, fram til 2021 da et slikt mesterskap ikke ble holdt. Nedriggingen av all-round-mesterskap i hurtigløp på skøyter kan dermed være ment som en forløper for nedrigging av andre globale idrettsmesterskap hvor nasjonale tropper møter hverandre.

Rockebandet Supertramp, Breakfast in America, utgitt 29. mars 1979, se 911 over tårnene hvis speilvendt, frem til 911 var det akkurat 22 år, tilfeldig? Foto her.

1912-1945: Nedriggingen av alle truende monarkier

Når vi ser hvordan mange millioner mennesker går fra sans og samling når deres eget land vinner verdensmesterskapet i fotball, bør vi innse viktigheten av fotball som global avsporing. Men hva er fotball avsporing fra, og hva er surrogatene som tilbys i stedet? «Glassperler til de innfødte» kan vi kalle de glorete surrogatene og medalje-metallbitene som vi sitter igjen med når realverdiene er tatt fra oss. Monarker som identifiserer seg med sitt eget folk har historisk sett hatt de mest robuste strukturene til å stå oppreist mot verdensregjering. Det er altfor enkelt å bestikke republikkers ledere, dersom man har kontroll over informasjonen. Og fordi en selvstendig etterretning for å verne nasjonalstaten vanskelig lar seg opprettholde i en republikk.

Nedriggingen av de viktigste monarkiene i verden foregikk i perioden 1912-1945, og startet med Kinas monarki. Den ble avsluttet med USAs bombe-invasjon av Japan 1945, en rask invasjonskrig som i våre lærebøker blir kalt for «fred». Fulgt opp av 77 år med væpnet okkupasjon av amerikanske styrker som inntil 1979 offisielt befant seg i «en kald krig» med Sovjet-unionen, noe som reelt sett ikke var en krig, men en avtalt fred. Da Sovjet gikk inn i Afghanistan 1979, gikk denne avtalte freden over i en avtalt krig, altså må vi regne den kalde krigen for avsluttet før vi gikk inn i året 1980. «Krigen mot terror» ble Afghanistan-krigen til Sovjet kalt da USA overtok den 22 år senere, markert med «Breakfast in America», en profetisk pop-plate som den engelske gruppen Supertramp gav ut 29. mars 1979 – innspilt i Los Angeles.


Det speilvendte bildet av forsiden med tallene 911 over tårnene, av rockebandet Supertramp, Breakfast in America, utgitt 29. mars 1979, akkurat 22 år imellom -79 og 2001, tilfeldig? Foto her.

«Frihetsstatuen med appelsin-fakkel» serverer frokost på flyet over Manhattan, og menyen på frokostbordet er to tvillingtårn laget av papp. 911 står det bak tvillingtårnene når vi speilvender omslagsbildet på platen (se mere, her).


Når monarkier rigges ned eller infiltreres inn til margen, er det optimalt for arrangørene at fred blir kalt for krig og krig kalles for fred. Etter 1930 er alle nasjonalstaters evne til ekte selvstendighet blitt sterkt svekket, og etter 1945 er det bare rester igjen av den lokale selvstendigheten, nokså likt over hele verden. Det viktigste elementet i denne svekkelsen er samkjøringen av alle staters etterretningsystemer med engelsk SIS som forbilde, SIS-voldsseksjonen MI6 og dens globale avlegger NATO, samt BIS i Basel og alle NGOs i Geneve som er bygd på Røde Kors og Folkeforbundets gjøkunge World Health Organization (WHO). World Economic Forum (WEF) og den globale vaksinealliansen GAVI er de verste av disse, men det finnes mange andre.

Fotballmesterskap er etter den koordinerte svekkelsen av alle nasjonalstater siden 1930 blitt et viktig avsporende surrogat. Et surrogat for sterke selvstendige nasjonalstater som var i stand til å forsvare seg både mot inntrengere og trojanske hester på innsiden. De sterkeste nasjonalstatene har alltid vært de som har sine egne monarkier og har levd i fred med sine naboer i århundrer. Dette er bare mulig når monarken står sammen med sitt eget folk mot potensielle inntrengere. Og at hans egne statsforvaltere gjør det samme. I Norge har vi hatt det slik siden 1990 at alle statsministre har vært pådrivere for å undergrave den norske nasjonalstaten, med et mulig unntak for Thorbjørn Jagland 1996-1997. Han rakk ikke å foreta seg noe stort selvstendig svik, men ble latterliggjort for «det norske hus» som det til Jaglands forsvar skal sies at alle hans etterfølgere har forsøkt å rive ned.

Fotball-VM var helt uaktuelt å arrangere så lenge det tyske monarkiet, det habsburgske monarkiet og det russiske monarkiet eksisterte før 1914. Å sveise sammen disse store statene ved hjelp av fotball var noe de internasjonale bank-oligarkene slett ikke ville bidra til. Individuell idrett har ingen samlende funksjon, men lokker fram monoman narsissisme og egoisme. Individuell idrett måtte derfor promoteres sterkt fra 1896 til 1914, da første verdenskrig avsluttet denne epoken, symbolsk med dødelige skudd i Sarajevo. Det kinesiske monarkiet eksisterte fram til 1912. Det japanske monarkiet ble gradvis undergravd 1930-1945, og det ble sluttkjørt med to store smell i 1945 (Hiroshima og Nagasaki), slik at det etter 1945 har stått igjen som et tomt skall, kontrollert av amerikanske okkupasjonsstyrker.

Folkeforbundet med sitt hovedkvarter plassert «oppå Røde Kors» i Geneve, spilte en stor rolle når det gjaldt å restrukturere avsporingsvirksomheten som den globale idrettsbevegelsen i nabobyen Lausanne utgjør. Edderkoppene Gerhard Heiberg (1939-) og Thorvald Stoltenberg (1931-2018, gift med Gerhards slektning Karin Heiberg) har ved sin virksomhet eksponert noen av de mange spindelvevtrådene: Mellom Geneve (Røde Kors, WHO, WEF, GAVI) og Lausanne (OL-bevegelsens hovedkvarter og OL-pamp Gerhards base i Sveits). Fotballen på en global skala måtte nokså naturnødvendig trilles i gang rett i nærheten: Det europeiske fotballforbundet UEFA har sitt hovedkvarter nær en stasjon (Nyon) på den korte togreisen mellom Geneve og Lausanne.


Verdens fotballorganisasjon FIFA befinner seg i Zürich, den største byen i Sveits.


Det måtte skapes økonomisk kollaps i Tyskland etter at landet hadde vært plaget under WW1, og børskrakk på Wall Street. Og så måtte «den fæle fyren» Mussolini være så snill at han lot Vatikanstaten bli en egen stat i 1929, og etter hvert inngå i en vanhellig allianse med City of London og Washington D.C. Tre globalistiske bystater uten forankring i befolkningen omkring. Til sammen klarte denne «Trident Bystat» å frambringe merkverdige prosjekter som drapet på Trotskij i Mexico (som Stalin i Kreml fikk skylden for), og den «farlige kommunisten i Havana» Fidel Castro (som Stalins etterfølgere i Kreml fikk skylden for). Ennå har de ikke klart å gi Berlin-utdannede Vladimir Putin i Kreml skylden for at Castros litt feminine sønn Justin Trudeau mener alvor når han leker «farlige kommunist-Fidel» i Canadas hovedstad Ottawa.

Etter alt spetakkelet på 1920-tallet, var tiden inne for å lage en ny økonomisk kreftsvulst utenfor de tre bystatene. Bank for International Settlements (BIS) ble etablert i Basel i 1930, og dermed kunne man begynne å planlegge finansieringen av WW2. BIS bunter på fascistisk vis sammen de fleste av verdens sentralbanker, som da går sammen om å plyndre befolkningen med renter og skatter for å finansiere kriger og annen virksomhet for å undergrave nasjonalstatene. Vi ser i desember 2022 tydeligere enn før at fotball er en global avsporingsvirksomhet, hvor de største pengesnylterne som verden har sett (lokalisert i Basel, med en meget tykkfallen leder) ikke skyr noen midler når det gjelder å tvinge folk til å kaste bort penger og arbeidstid på fotball-avsporingen.

Det første fotball-VM ble arrangert samme år som plyndringsbanken BIS startet (1930), og langt nok vekk (i Uruguay) for ikke å vekke oppmerksomhet under den store depresjonen. England deltok ikke i dette VM, som trolig ble organisert fra Paris, hvor FIFA var blitt stiftet i 1904. Dette bildet viser hvilke land som deltok i fotball-VM 1930, kun Frankrike og Belgia fra Vest-Europa. https://en.wikipedia.org/wiki/1930_FIFA_World_Cup#/media/File:1930_FIFA_World_Cup.png

Japan deltok ikke fordi landet skulle gå til krig, men fikk ikke startet krigen før i 1931, og denne krigen skjøt fart først i 1937. Å angripe Kina var idiotisk for øyriket Japan, men en agent for Londons bankvesen klarte å narre keiseren til det. Etter at samme person hadde fått fyrt opp en nesten like håpløs krig i 1904: Den russisk-japanske krig 1904-1905. Disse japanske angrepene var veldig viktige for å sementere et inntrykk av at både WW1 (første verdenskrig 1914-1918) og WW2 (andre verdenskrig 1939-1945) foregikk over hele verden, som en total-orkestrert krig. Pussig nok «uten noen felles planlegging eller finansiering», for det har historiebøkene våre fortalt at det ikke var.

Pengene til krigsprosjektet kom visstnok rekende på en fjøl, og planer trengtes ikke for en «nokså tilfeldig krig» WW1 som uten noen felles taktstokk førte til at fire store monarkier forsvant i Øst-Europa. Å avslutte en krig samtidig over hele verden med å svinge en taktstokk er vanskelig, eller er det ikke det? Den eneste samkjørte orkestreringen under hele WW1 som vi vet om, skjedde nøyaktig klokken 11 på datoen 11.11.1918. Offisielle historiebøker forteller at WW1 akkurat da ble avsluttet under hele verden samtidig, ved at noen svingte en ny fin taktstokk som de ikke hadde hatt behov for under de fire årene med krig. De fleste av oss har trodd på skrønen om at klokka var 11 overalt på datoen 11. november da alle våpnene stilnet. Vår tro har vært meget sterk, siden vi har trodd på noe som ikke kan stemme. Klokka kunne ikke være 11 alle steder samtidig, på grunn av tidsforskjellen!


Mange land var helt uberørt av krigshandlinger i WW2, og enda flere hadde vært det i WW1. Hawaii fikk ett stort smell i 1941, men hadde det sannsynligvis fredelig etterpå. WW1 fra 1914 til 1918 var det ingen som merket noe til på Hawaii.


Globalt koordinerte festligheter 1930-2022

WW1 (første verdenskrig) var ikke en «skikkelig verdenskrig» fordi den nesten bare foregikk i Europa. Japans keiser bidro til å stresse tsaren med den russisk-japanske krigen 1904-1905, men hadde ingen interesse av å bidra til å bidra til tsarens fall i 1917. USA gikk med i krigen i 1917 på grunn av et dårlig påskudd: Senkningen av Lusitania utenfor Irland, passe langt vekk fra Tyskland og passe langt vekk fra USA. Slik at tysk-amerikanske soldater kunne narres til å slåss mot sine egne tyske slektninger på den stillestående Vestfronten, som egentlig bare var en arena for menneskeofringer. De eneste viktige krigshandlingene som foregikk utenfor Europa, var nedriggingen av «Europas syke mann»:

Det muslimske ottomanske (også kalt osmanske) imperiet som hadde Istanbul som hovedstad og strakte seg fra Balkan og ned til den arabiske halvøy. Viktigheten av denne nedriggingen ser vi den dag i dag ved at fotball-VM arrangeres i Qatar, som hørte til det ottomanske imperiet 1871-1913, men som britene var raskt ute med å okkupere under WW1. Qatar lå under britisk kontroll 1916-1971, men ble deretter et selvstendig emirat. Opprettelsen av Federal Reserve – som en sterk og tilsynelatende uavhengig amerikansk filial av Bank of England – skjedde i 1913 og gjorde menneskeofringen WW1 mulig. Men det var ikke før i 1930 at det ble mulig å koordinere globale «festligheter» som hele verden skulle delta i, synkronisert fra staten som har rollen som Londons bankhvelv, nemlig Sveits.

Nimrod, Abrahams svorne fiende som ville skape verdensregjering basert på voldshandlinger: Barneofringer og halshogging av voksne var hans største nytelser, her.

«Sentralbankenes sentralbank» BIS i Sveits måtte være etablert før det kunne orkestreres en 2. verdenskrig (WW2), hvor Sveits i kraft av en arrangør-rolle måtte holdes nøytralt. «Globale festligheter» er alltid noe som dyrkerne av religionen «Mystery Babylon» koordinerer, ganske enkelt fordi resten av menneskeheten ikke er interessert i det. Kjernen i denne babylonske satanismen er ønsket om å reetablere Babels tårn, som deres læremester Nimrod stod i bresjen for. De babylonske satanistene framtrer delvis som «Abrahams barn» – altså jøder, kristne eller muslimer, men alt dette er avsporinger. Alle sammen følger egentlig i fotsporene til Nimrod, den første despot. Abrahams svorne fiende som ville skape verdensregjering basert på voldshandlinger: Barneofringer og halshogging av voksne var hans største nytelser.

«Globale festligheter» i Nimrods ånd kan derfor graderes i alvorlighet etter følgende skjema:

1) Mennskeofringer over hele verden, under en felles taktstokk. Det optimale er å dele menneskeheten inn i to lag: Helter og skurker, på Hollywood-vis.
2) Avgudsdyrkelse som hele menneskeheten deltar synkront i, per satellitt-TV. Avgudstjenester som varer noen timer, med religiøse hymner, symbolske offerhandlinger, ild som bæres fram på et alter, med satanistisk presteskap og høytidelige prosesjoner under bannere.
3) Kappestrid uten våpen, hvor hele menneskeheten skal avspores til å drømme om at deres egne helter skal stikke av med en premie fra «Salomos tempel» – altså en gullmedalje.

Nivå 1 er verst, men slike autoriserte menneskeofringer kalt storkrig kan ikke opprettholdes samtidig i mange land, mange år av gangen. Nivå 2 er mentalt, fordi vi ikke får se fysiske menneskeofringer. Disse foregår likevel, men under bakken og i dype kjellere. Nimrods tusenårige ritualer med barneofringer og halshogging av voksne er en forutsetning for at avgudstjenestene (oftest kjent som åpnings- og avslutningsseremonier) skal gå etter planen. Nivå 3 er tilsynelatende ufarlig. Her får vi se alt som foregår, og det virker sunt og ser etisk forsvarlig ut. Men det får oss til å flytte fokus i våre liv vekk fra det normale lokale liv og over til usunne uniformerte prestasjoner underordnet globale regelverk, på en global skala.

Denne moderne samkjøringen av globale festligheter startet i 1930, da sentralbankenes sentralbank BIS ble etablert i Basel. Samme år ble det første VM i fotball arrangert i Uruguay. Kanskje et pussig sted, men fotballens opphavsmenn i London valgte å unnlate å delta i dette spansktalende landet der sør, hvor Spania heller ikke deltok. Et merkelig påskudd for å avholde dette første fotball-VM var at man i det lille landet Uruguay hadde begynt å kalle seg selv for verdens ledende fotballnasjon, hvorfor?

• Uruguay vant den olympiske fotballturneringen i Paris 1924
• Uruguay vant den olympiske fotballturneringen i Amsterdam 1928
Noen tenkte visstnok at dette kunne motbevises en gang for alle ved å arrangere det første fotball-VM i Uruguay i 1930. Men det klarte de ikke:
• Uruguay vant det første fotball-VM i sin egen hovedstad Montevideo 1930

Dermed kunne Uruguay med enda større rett kalle seg for verdens ledende fotballnasjon, diskret godkjent av finansfyrstene i fotballens opphavsland England. England deltok ikke i dette første fotball-VM, for det ville ikke ha fungert som Londons avsporing av verdens befolkning dersom de selv hadde vunnet. Like lite som finalen i «Superbowl» klarer å distrahere verden utenfor USA. Amerikanernes største idrettsbegivenhet klarer å løfte noen øyelokk i Europa, ikke mye mer enn det. At Uruguay framstod som verdens beste fotballnasjon 1930 kan tolkes som en avsporing. Dette lille landets seier sendte signaler til alle verdens land om at de ikke var for små til å hevde seg i fotball, som ble markedsført særdeles vellykket som verdens ledende sport, noe den har vært i alle fall siden 1950.

Uruguay gjentok i 1950 sin VM-seier fra 1930. Denne seieren sendte ut forvirrende signaler omkring de nasjonale fotballtroppene og deres relasjoner til de sterkeste nasjonalstater med deres militære styrker. Uruguays egen militære styrke er svak, skviset inn mellom de to sterkeste statene i Sør-Amerika; Brasil og Argentina. Uruguay har sitt navn fra det indianske Guarani-språket, men befolkningen har et stort flertall av hvite europeere, trolig mer enn alle andre latin-amerikanske land.

Globalt eskalerende «festligheter» og 5 Eyes

Det er veldig interessant å studere hvilke internasjonale «festligheter» man har arrangert siden 1863, da Røde Kors kom på plass som den første NGO som kunne bidra til å arrangere slike ting. De olympiske leker i Aten 1896 var trolig den første globale festligheten. Her ser vi at Europa dominerte i det første OL, men USA og Australia var med, og Chile hadde også en som var påmeldt. Før WW1 i 1914 ble det arrangert i alt 6 olympiske leker, den siste i Stockholm 1912. Antallet nasjoner ble fordoblet fra 14 til 28 og antallet utøvere ble tidoblet fra OL 1896 og til OL 2012. London-OL i 1908 inneholdt en viktig markering: Kunstløp på skøyter var inkludert med fire øvelser i London-OL 1908, det fantes jo ikke ennå noe vinter-OL, som først kom i 1924.

Disse 6 lekene fra 1896 til 1912 var de første og derfor også de største globalt koordinerte festlighetene for menneskeheten, og de hadde en ond understrøm av påkallelse av slumrende stedbundne Zeus-demoner fra de gamle olympiske lekene. Disse på overflaten fredelige festene ble avløst av noen demoniske arrangementer hvor ondskapen ikke lenger var usynlig. Nemlig «de globale krigsfestlighetene» 1914-1918, hvor et påtenkt OL midt i denne epoken (1916) ikke ble arrangert i Berlin. Så gikk det 20 år før de viktigste sommerlekene noensinne ble arrangert i Berlin 1936. Dette er en påstand, men den kan begrunnes med at Tyskland også arrangerte vinter-OL i 1936.

Dette kan bare de etablerte regimene gjøre, altså de som står på god fot med bankvesenet i Sveits, Røde Kors i Sveits og OL-bevegelsens hovedkvarter i Sveits. Adolf Hitler fikk æren av å stå som arrangør av både vinter-OL og sommer-OL i 1936. Derved kan vi se at Hitlers status som global skurk inneholder en viktig historieforfalskning: Han var ennå ikke blitt skurk i 1936, og han trengte faktisk ytterligere 5 år før han var klar for å ikle seg den globale skurkerollen. Hitler skaffet seg den i juni 1941 ved å angripe London-konstruksjonen fra 1922 – Sovjetunionen. Dermed opphevet han ikke-angrepspakten med Sovjet fra 1939, sannsynligvis i lydighet mot krigsprofitørene i London og Sveits.

USA skulle nemlig trekkes inn i WW2 i desember 1941, med svært mange tysk-amerikanske soldater. Det er ikke lett å tvinge tyskættede soldater til å drepe sine tyske egne slektninger i en verdenskrig. Hitlers overveldende skurkestatus som han fikk tilegnet seg brått i juni 1941 var derfor av avgjørende betydning for at «de globale krigsfestlighetene» fra 1939 til 1945 skulle bli enda større enn WW1. De viktigste globale festlighetene i perioden mellom 1918 og 1939 var derfor idrettsarrangementene, med sommer-OL i Antwerpen 1920 og sommer-OL i Berlin 1936 som innrammende nøkkelarrangementer. Men det ble også avholdt et fotball-VM (det tredje sådanne) i Frankrike 1938.


Vinter-OL var blitt etablert mellom WW1 og WW2, med fire arrangementer, tre i de europeiske Alpene og ett i USA.


5 eyes, verdensspioneriets mørke fyrtårn i den globale verden, den totale kontrolls støttepunkter (her).

Alle nødvendige strukturer for å avholde globale festlighetene av både svart (krig) og hvit (sport) type var kommet på plass ved avslutningen av WW2 i 1945. Deretter kom den politiske strukturen av overnasjonale virksomheter med en offisiell statlig fasade på plass etter 1945. FN, NATO, Warszawa-pakten og EU er de viktigste av denne typen. Etter hvert kom overnasjonale domstoler og mye annet grums sett fra de selvstendig nasjonalstatenes synsvinkel, slike virksomheter er jo ikke i en eneste nasjonalstats interesse. Mens alle våre media og lærebøker har hyllet alle disse jukse-objektive rettsinstansene i Strasbourg, Haag og andre steder. Et slitsomt hylekor som samstemt forsøker å belære oss at de representerer en høyere rettsinstans enn summen av Gud, Eidsvollsmennene og hvermannsen.

Påskuddet fra disse domstolsdumskallene langt vekk fra oss er at vi ved å gi dem millionlønninger og tjenerskap skal forhindres fra å krige mot hverandre. De synes at vi fortjener dette selvbestaltede formynderskapet som er grundig bestukket og promotert både av det internasjonale private bank-kartellet og etterretningskollektivet. Disse som begrunner sine egne lukkede foreninger at de jobber intenst for å hindre oss i å krige mot hverandre forsøker bak kulissene å få oss til krige mot hverandre. Opprettelsen av både FN og NATO var toppen av denslags hykleri: Der nasjonalstatene ble påført disse krigsfremmende institusjonene akkurat da nasjonalstatenes befolkning minst av alt orket å bli kastet ut i nye kriger mot hverandre.

Det kan derfor ikke være andre enn krigsprofitørene som presset på for å etablert både FN og NATO som et permanent ris bak speilet mot uoppdragent selvstendige etniske nasjonalstater. Rollen til 5 Eyes i denne organiseringen etter 1945 er meget viktig. Dette er en enda mer global virksomhet enn NATO, som måtte begrense seg til Nord-Atlanteren for å holde fokus på «den farlige fienden» der ute: Sovjetunionen. Dette Sovjet-uhyret var et enda mer skremmende mediemonster enn hva Vladimir Putins ansikt har vært siden mars 2022. Putin har fått opparbeidet en eksklusiv status som design-fugleskremselet på VGs og Dagbladets forsider nesten hver dag i over et halvt år. Folk tenker ikke over at denne overveldende skurkestatusen også henger svært høyt, ikke hvem som helst kan dukke opp på egne vegne og få status som skurk, faktisk kan ingen uautoriserte aktører oppnå det.

NATO er FNs egen hær, og har alltid vært det siden 1945. Warszawa-pakten var en nødvendig motpol mot NATO, selvsagt organisert av de samme super-paranoide regissørene som stod bak NATO. Men bakenfor NATO har bankoligarkene 5 Eyes som et ess i ermet (Wikipedia om 5 eyes, her). Five Eyes (FVEY eller 5 Eyes) er det nærmeste vi kommer bankoligarkenes egen fiksjonshelt James Bonds virksomhet: En global forlengelse av SIS, MI5 og MI6. Hensikten med 5 Eyes er å ha en voldelig struktur klar for å forvandle fem stater til kommuniststater under en verdensregjering: Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand.

Vi skal ikke her gå inn på denne virksomheten, annet enn å påpeke at ingen av disse fem statene innenfor Five Eyes har fått lov til å etablere noe sterkt landslag i fotball. Svært påfallende, fordi alle disse landene har engelsk som sitt viktigste offisielle språk, og fotball er jo en sport med opphav i England. Storbritannia er selvsagt viktig i fotball, men får ikke stille eget landslag, unntatt i OL hvor man utformer en samlet fotballtropp. I fotball-EM og fotball-VM er det kun regionlagene England, Wales, Skottland og Nord-Irland som kan ha «landslag».


Dette er et meget bevisst London-triks som gjør det lettere for resten av verden å vinne, og England har da heller aldri vunnet noen stor fotballseier bortsett fra VM-seieren i 1966, på hjemmebane!


Alt burde ha ligget til rette for at de fire andre 5 Eyes-landene USA, Canada, Australia og New Zealand skulle ha fotball som sin hovedsport, men det har de slett ikke! Alle disse landene har en form for rugby som sin hovedsport, ved siden av at Canada har ishockey. Dette er en bevisst strategi for at resten av verden ikke skal oppleve fotball som det den faktisk er – en imperialistisk avsporingssport med opphav i England og kontrollert fra England via Sveits. De dominerende engelsk-talende land får dermed ikke lov til å ha fotball som sin nasjonalsport. Stilltiende legger man derved til rette for at resten av verdens land kan omfavne denne sporten frivillig.

En rangorden innenfor global idrettsdyrkelse

Det kan ikke overdrives hvor paranoide bank-psykopatene i Bank of England («The Crown») er. De vil ikke vise at de står bak Nobel-prisene, Abel-prisen og de viktigste globale idrettsmesterskapene, som vi i desember 2022 kan se er rangert etter viktighet slik:

1) Fotball-VM. Tid og sted for fotball-VM kan ikke flyttes. Den rituelle flyttingen av Tokyo-OL vekk fra året 2020 markerte derfor at fotball-VM ugjenkallelig er blitt viktigere enn sommer-OL. Fram til 2004 var det ikke slik, da var sommer-OL i kraft av sin historikk fortsatt en dominerende hendelse hos arrangørlandet det året. Aten-OL i 2004 ble selve vendepunktet, fordi den greske befolkningen ikke brydde seg mye om hvor mange gullmedaljer de vant i sitt eget OL. Denne likegyldigheten kom av at Hellas sensasjonelt hadde vunnet fotball-EM 2004 i Portugal en drøy måned før OL ble åpnet i Aten.

Coca Cola, Real Magic, den egenmektige sponsor, foto her.

Grekerne hadde ikke fått unnagjort fotball-feiringen sin da de ble oversvømt av alle disse olympiske gjestene. Grekerne var ikke kommet i OL-modus, og begynte å irritere seg over disse luksusgjestene fra hele verden. At man under Olympens fjell blir konfrontert med at Zeus-dyrkelsen med individuelle OL-idrettshelter blir tilsidesatt av et ballspill, får varige ringvirkninger i hele verden.

Særlig fordi grekerne begynte å tenke på hvor dyrt dette unødvendige arrangementet var i året hvor de vant europamesterskapet i fotball og hadde nok med å fordøye det. Grekerne hadde dessuten følt seg snytt for OL 1996, som de trodde skulle bli lagt dit for å feire 100-årsjubileet for de moderne olympiske lekene. OL-sponsoren over alle – nemlig Coca-Cola – syntes heller at OL burde avholdes nær deres eget internasjonale hovedkvarter, i Atlanta, Georgia. Og da ble det slik. Coca-Cola er heller ingen ubetydelig aktør innenfor fotballsporten, faktisk en hovedsponsor som finansierer den løpende offisielle rangeringen av alle verdens fotballnasjoner.

2) Sommer-OL. Fram til året kalt Y2K (altså år 2000) var sommer-OL ubestridt verdens ledende globale idrettsarrangement. Dette har holdt seg i noen land, nærmere bestemt de fire landene utenfor Storbritannia som hører til 5Eyes-kollektivet, James Bonds kjerneland kan disse kalles. Sommer-OL er fortsatt viktigere enn fotball i disse fire landene (USA, Canada, Australia og New Zealand), men ikke i resten av verden. Året 2022 viser at fotball-VM nå har status som det viktigste globale fotballarrangementet. Ikke kan det rikkes på, det ligger fast både på stedet og i tidsrommet som av bestemt.

Pengebruk er helt avgjørende for status på dette politiske nivået: Tokyo-OL kostet totalt rundt 150 milliarder norske kroner. Regnskapet for Qatar-VM er ikke ferdig, men det ligger an til å koste over 1000 milliarder kroner (mer enn en norsk billion), uten at det kan komme en eneste krone med nettoinntekter fra etterbruken. Pengesløsingen i Qatar er en babylonsk rituell markering av at sporten fotball heretter vil være mye viktigere enn sommer-OL.

3) Vinter-OL. Fra 1924 og til 1948 var vinter-OL det nest viktigste globale idrettsarrangementet. Fotball-VM hadde ikke rukket å få en global status før WW2, og det gikk 5 år fra krigens avslutning til det neste mesterskapet ble avholdt i fotball-landet Brasil, uten at arrangørlandet vant, de tapte finalen mot lillebroren Uruguay. Men fotballens prestisje økte voldsomt utover på 1950-tallet, særlig ved to hendelser: Fotball-VM 1954 ble avholdt i landet Sveits som både fotball og olympiske leker organiseres fra.

Vest-Tyskland vant overraskende finalen 4. juli 1954. Tre og et halvt år etterpå skjedde det en ikonisk «ulykke» inne på flyplassen i München: 6. februar 1958 var «the day football died»: Flyet med troppen til Manchester United hadde mellomlandet på vei fra en viktig kamp i Beograd, hvor de hadde slått Røde Stjerne ut av europacupen. De skulle dra tilbake til Manchester. Men flyet klarte ikke å lette fra den sørpete flyplassen og havnet ute i terrenget, slik at 23 av i alt 44 personer ombord døde.

Ingenting teller mer enn menneskeofringer når det gjelder oligark-velvillig merkevarebygging av ikoniske helter. «The Busby Babes» var klengenavnet på dette sterke United-laget fra 1958, og deres overlevende spillere («Munchen survivors») fikk en ekstra status, da noen av dem var med på å vinne VM i England 1966. Vinter-OL er etter sin merkelige Disney-plassering i Squaw Valley 1960 blitt rangert bak fotball-VM i viktighet. Vinter-OL 1960 ble avholdt i den sommerlige delstaten California, med Disneyland fire timers biltur unna.

Det var nokså Donald Duck at William Disney holdt på å vinne 500 meter på skøyter. Han fikk sølv 1/10 sekund bak vinneren Grisjin som skaffet seg et kledelig lite Bambi-feilskjær på isen.

Fotball-VM i Qatar skal markere en rituell avslutning av en æra hvor individuell idrett var viktig, fra 1896 til 2022. Finalen i fotball-VM går mellom to landslag hvor hvert av dem har sin viktigste spiller finansiert av Qatar. Messi fra Argentina og Mbappé fra Frankrike spiller på samme klubb Paris St. Germain, og Messi har den fordelen at han kjenner til samtlige franske landslagsspillere som spiller i den hjemlige franske serien. Fotball blir fra og med januar 2023 definert som verdens viktigste sport i alle land, fordi de sjelløst psykopatiske oligarkene drømmer sine demon-assisterte drømmer om å få rigget ned alle verdens nasjonalstater og innføre verdensregjering innen 2024.

Da kan man avlyse Paris-OL 2024, mens klubbfotballen er ment å skulle trille videre, i form av en europeisk superliga som skal videreføre dagens Champions League. Faktisk er ideen om en overnasjonal superliga i fotball allerede utprøvd. Men den ble avvist av viktige klubber og er deretter blitt lagt på is. Planene er ikke destruert, men befinner seg i fotballens sveitsiske hovedkvarterer. Babylonsk galskap har alltid en form for øvelser i forkant av hver tellende «bragd». Fordi djevelen selv er en copy cat, uten kreativitet og uten tilgang på noen styggen-mentor som kan fore den sulteforede styggen med ondskapsplaner og ondskapserfaringer.

Banksternes kyniske «outsourcing» av idrettsdyrkelsen
Verdensregjering, hvor folket blir behersket, uten å få et ord med i laget, det blir antagelig som i EU, hvor EU-kommisjonen bestemmer og EU-Parlamentarikerne får lønn, men deres meninger har ingen reell betydning, her.

Londons bankoligarker har helt siden 1694 stått i bresjen for planene om verdensregjering hvor hele verden skal gjøres til et despotisk diktatur under en internasjonal overklasse som anslagsvis utgjør rundt 10 000 mennesker.

Organisert sport med uniformerte regler og arenaer er siden tidlig på 1890-tallet blitt en avsporingsaktivitet for å distrahere befolkningens tanker, vekk fra det naturlige livet, som er lokalt og basert på kortreist selvberging med omsorg for egen storfamilie.

Dagens store sportsarenaer fantes ikke i en vanlig gudfryktig europeers fantasi helt fram til 1890, men alle med litt utdannelse visste at Romerriket hadde hatt slike ting: Colosseum stod jo midt i Roma som et åpenlyst minnesmerke.

Men idrett var ikke det man forbandt slike stadioner med, fordi man fikk assosiasjoner til menneskeofringer og veddeløp for dyr. Tyrefektingen i Spania kan betraktes som en forløper for dagens konkurranser inne på idrettsarenaer.

Her var det ingen mennesker som skulle ofres, men dyr. Den katolske kirken kunne dermed bygge ut en tradisjon som gikk motsatt vei av menneskeofringene til løver som romerske keisere bedrev. Fotball spilles på arenaer som ligner på Spanias arenaer for tyrefekting, og dette er kanskje den nærmeste tradisjonen i forhold til sammenlignbare arenaer. Vi vil låne det smarte prinsippet fra den kvinnelige humoristen Hærland: «Krig og fred og religion og politikk og sånn».

Vi skal kvikt analysere fotballbanenes historisk-religiøse bakgrunn. Sjakk er et mye eldre spill enn fotball, så vi kan gå ut fra at sjakkbrettet har dannet et grunnlag for å utforme fotballbaner og skissere regler. Spillet starter på en måte som ligner sjakk, ved at samtlige spillere på hvert lag befinner seg på hver sin banehalvdel, det er 16 spillere på hvert lag i sjakk, men bare 11 i fotball. Det ene laget starter med det første trekket, som i sjakk. Hvert lag har ulike drakter som i sjakk, men fotball har en konge med annen farge, som sjakk ikke har.


Kongen på fotballbanen er keeperen, for han har spesielle regler innenfor sin egen firkantede målgård, hvor han kan bruke hele kroppen inkludert hendene. Keeperen når høyere enn de andre spillerne, noe som svarer til at kongen i sjakk er den høyeste brikken. Fotballkeeperen er også en slags prest som vokter en slags perleport hvor en upersonlig Baal-avgud (vanligvis kalt ball, tidligere også kalt lærkule) ikke må få slippe inn. Slipper man Baal inn gjennom perleporten blir han fanget inn av nettet slik at han ikke forsvinner til det hinsidige.

Ved å hente Baal ut av nettet kan han gjenfødes og spillet startes igjen, men hvert lag straffes med en svart strek i en stor bok kalt kamp-protokollen av en streng svartkledd dommer for hver gang Baal dør inne i målgården. Dommeren blåser i en meget liten basun kalt fløyte. Pussig nok blåser han likt hver gang han skal starte spillet og stoppe spillet. Når Baal har blitt hentet ut av nettet og brakt tilbake til banen hvor han forlanger å være, må han først gjennomgå et rituale hvor han gjenfødes midt i den babylonske solsirkelen midt på banen.

Gjenfødelsen av Baal hviler på det laget som har syndet og sluppet ham inn gjennom sin egen perleport. Antall spillere på hvert lag har et babylonsk-numerologisk tall 11, og i sum blir det et meget betent tall 22 spillere på banen. Baal er en meget sjalu avgud og tåler ingen rivaler under sin 90 minutter avgudstjeneste. Det er en meget grov synd å ha en rival til Baal i spill samtidig med ham, og dommeren går til et meget drastisk skritt når dette skjer. Dommeren annullerer alt som har skjedd ute på banen, mens Baals rival har vært til stede innenfor den firkantede arenaen.

Baal krever et helt spesielt rituale når det syndes grovt mot motspillerne inne i målgården til keeperen. Da plasseres Baal eksakt på et offersted midt foran mål i 11 meters avstand, altså en meter for hver av spillerne som stiller seg bak Baal for å foreta avstraffelsen av det syndende laget. Straffemerket er Baals fotskammel, og straffen foretas av en spiller på laget. Straffesparket er et rituelt høydepunktet under en kamp, for da er Baal bundet til et helt bestemt sted, og han kan bare sparkes med ett spark, som konstituerer selve sporten Fot-Baal.

Rundt Baals fotskammel kalt straffemerket, er det utformet en alterring som de andre spillerne må respektere når Baal skal sparkes. Sparker man Baal til det hinsidige, så teller dette som mål, og dommeren marker dette med en tykk strek i sin protokoll. Baal må deretter gjenfødes midt i solsirkelen av det laget som hentet ham ut av sine egne nettmasker slik at ikke Baal forsvant til det hinsidige. Baal er ikke bare en meget sjalu avgud. Han er en figur på linje med Tigeren i tegneserien, hvor dommeren er Tommy. Det er bare Tommy som kan bestemme at Tigeren lever.


Slik er det også i fotball. Kun den svartkledde dommeren bestemmer at Baal lever, ved å blåse i sin lille basun. Baal kan bare leve når han er inne på banen, og etter at dommeren har blåst for at noen skal kaste eller sparke Baal tilbake til livet inne på banen. Baal dør umiddelbart når han spilles utenfor banen, men han gjenfødes når den svartkledde dommeren har blåst ham tilbake til livet, slik at det livgivende sparket eller kastet skal gi Baal et nytt fullverdig liv. Fotballens viktighet som Baals egen globalt-babylonske avsporing viser seg ved at sporten er den mest utbredte av alle verdens idretter. Og at fotballen er spredt fra London og ut til resten av verden, finnes det mange beviser for. Navnet «fotball» er en fremmed fugl på mange språk, men det brukes ofte som fremmedord. Dette blir omtrent som vi nordmenn skulle kalle sporten for «pedalkule» (en rund ting til bruk for denne nederste kroppsdelen vi tråkker på pedaler med).

• Bevisst eller ubevisst legges det også en Baal-offerkule ved en spillers fot når et fotball-landslag poserer. Keeperen er en gate-keeper i babylonsk forstand, og han bør derfor knele på offerbildene. Helst bør han holde en ball som symbolsk offer til avguden Baal som han kneler for. Heldigvis er det vanskelig å finne et bilde hvor et fotball-lag med det numerologisk korrekte antallet 11 spillere poserer optimalt i babylonsk-demonisk forstand. Portugals VM-tropp fra 2006 gjør nesten alt korrekt, men det er noen feil: Lagkapteinen står fremst, med ballen.

Se foto, Portugal landslag 2022, her: Det skal keeperen gjøre, for han er gate-keeperen, og han bør holde på ballen som en symbolsk offerhandling til Baal. 21-åringen Cristiano Ronaldo er notorisk ulydig, han vil ikke knele for Baal slik som de andre spillerne i første rekke gjør! Et annet synlig bevis på det engelske opphavet til fotball er navnet på noen av de ledende klubbene. Her dukker det stadig opp engelske navn og ord, i land hvor engelsk er fremmedspråk. Engelsk vil nødvendigvis være hovedspråket i forsøkene på å lage verdensregjering, noe man kanskje har forsøkt å skjule ved å la fransk ha status som internasjonalt diplomatisk språk.

Men dette er en misvisende tradisjon av flere grunner:

• En verdensregjering vil ikke tillate noe diplomati. Det finnes ikke lenger regimer som skal diplomatiske ordvekslinger mellom hverandre, og da kan fransk avsluttes som diplomatisk språk.
• Fransk er velegnet for diplomatisk hvisking uten plagsom avlytting fra en brysom middelklasse. Ingen naboland utenom Belgia og Sveits har en befolkning som generelt er flinke i fransk. Ingen andre rike land utenom den sentrale provinsen i Øst-Canada (Quebec) bruker det som offisielt språk, mens en mengde fattige land gjør det.
• Verdensregjering vil medføre et globalt voldstyranni. Diplomati vil i en slik sammenheng være et nostalgisk minne. Engelsk har sine understatements, men er et mye mindre høflig språk enn fransk: Her skriver man «Jeg» med stor bokstav I, og det våget vi ikke å gjøre i norsk stil på skolen. Heller ikke i Molde skriver man ordet slik, for man nøyer seg med å uttale narsissist- pronomenet «I» med stor bokstav.

Språket engelsk er språket som Londons banksters har tenkt å kontrollere verden med. Ved siden av at Vatikanet bruker spansk som sitt politisk-religiøse jesuitt-språk. Portugisisk er et problematisk språk for alle maktbastioner. Derfor har Brasil siden WW2 vært det ene gigant-landet på planeten hvor internasjonale banksters har hatt dårligst kontroll over realverdiene og økonomien. Fotball har vært og er en innfallsport fra London for diskret kontroll over Brasil, og i forkant av VM i Brasil 2014 ble det bygd et smått absurd fotballstadion i jungelbyen Manaus: Arena Amazonia (her).

Etterbruk får man alltids til i fotball-gale Brasil, men det måtte stiftes nye klubber der ute i jungelen, slik som Amazonas F.C. – grunnlagt i 2019. Klimaet er så hett og fuktig i jungelen at man neppe får brasilianske toppklubber til å reise dit frivillig, og nivået på jungelfotballen i Amazonas siden 2014 er kanskje på linje med ørkenfotballens nivå i Qatar fra og med 2023 (her). Svært selvbevisste italienere bor i den rike byen Milano Po-sletta med Vest-Europas beste jordbruksområde. I Milano og byens omegn har man laget verdens flotteste fioliner, verdens flotteste masseproduserte sportsbiler, verdens flotteste herredresser.

Man har den verdensledende operaen La Scala, en av verdens vakreste katedraler, og verdens mest eksklusive kjøpesenter rett ved katedralen. Milano er også på verdenstoppen i fotballprestasjoner. Intet fotballstadion i verden overgår San Siro i Milano med hensyn til meritter, fordi de to internasjonale toppklubbene AC Milan og Inter Milan deler denne banen som felles hjemmebane i internasjonale kamper. Begge lagene har vunnet verdens mest prestisjefylte klubbturnering UEFA Champions League, og ingen andre byer enn Milano har oppnådd det.

Rett nok har disse egentlig italienske navn, men kortversjonen av navnene lyder engelsk: Milan er nemlig det engelske navnet til Milano. Utad gis det altså et signal om at Milanos klubber «er stiftet av» engelskmenn, selv om det ikke er tilfelle. Den andre store nord-italienske byen Torino har sin toppklubb Juventus, men klubbnavnet er ikke italiensk, det er latinsk og betyr «ungdom». Klubbens offisielle navn er «Juventus Football Club» som ikke lyder italiensk i det hele tatt.

Sveits har en toppklubb som heter Young Boys, og dette er så engelsk som det kan få blitt i et land hvor engelsk er fremmedspråk. Argentina har i alle år hatt irriterende engelskmenn rett utenfor seg, på Falklandsøyene. Og det er en vedvarende «pain in the ass» at argentinsk fotball er stiftet av engelskmenn. London måtte jo sende noen fotball-ambassadører til Argentinas største byer for å sørge for at argentinerne ikke utviklet sine egne regler for den globale sporten. Som for eksempel å score diskret med hånden, noe deres største helt Maradona måtte gjøre for å bli verdensmester i 1986.

En av pionerene var Isaac Newell rundt århundreskiftet 1900. Men historien glemmes av mange, og den huskes desto bedre av finansfolkene som sendte Newell til byen med det frimurerske navnet Rosario. Som vi i Norge kan assosiere med Arbeiderpartiets rose-symbol og den frimurerske borgen Rosenborg, Trondhjems fotball-lag. Trønderne ville ikke ha navnet Nidaros på byen sin, men Trondhjem fikk de heller ikke lov til å ha. Kompromiss-navnet Trondheim som bare få trøndere hadde hørt, ble pådyttet dem fra statsmakten i Oslo.

Den frimurerske klubben Odd med de triste frimurerske fargene svart og hvitt ble pådyttet dem fra Skien, som en avlegger. Odd-navnet ble rett nok skrotet av trønderne, men et frimurersk jålenavn Rosenborg var ikke en trøndersk erstatning. Odd-navnet ble man ikke kvitt så lett: Klubb-eieren heter Odd Reitan, og klubblegenden het Odd Iversen. Tilbake til Rosario hvor den ledende fotballklubben har navn etter en engelskmann Newell. Rosario er et «Trondheim» altså landets tredje største by. Byen ligger ved en dominerende elv Parana, og det gjør ikke de to større byene Buenos Aires og Cordoba.

Rosarios ledende fotballklubb heter Newell Old Boys, et nokså flaut navn, hel-engelsk. Dette er den dominerende klubben i Rosario, Lionel Messis hjemby. Da begynner vi å begripe hvorfor Londons bankfolk gjerne vil at han skal vinne VM 2022 og dermed få status som tidenes største fotballspiller. Middelklassegutten fra Rosario har vokst opp med å uttale navnet på sin hjemby ledende klubb på engelsk, et språk vi aldri har hørt Lionel Messi snakke. Han får ikke lov til det av engelskmennene som har stiftet fotballklubben i hans egen hjemby, fordi fotballen som et edderkoppnett til å avspore verdens befolkning er ekstremt betent som sann historie.

Lionel Messi, fra video, her.

Nå begynner vi å begripe hvorfor Messi kom seg så tidlig til Barcelona, og at han bare på et sent tidspunkt i sin karriere har begynt å spille i Frankrike. Han måtte komme seg tidlig vekk fra sin bys klubb med engelsk navn og engelsk grunnlegger, og han måtte aldri få anledning til å spille i England. Dette er begrensninger som hans rival fra fattige kår Ronaldo fra den bratte byen med små grusbaner (Funchal, Madeira) ikke har. Ronaldo er en fri sjel i den forstand at han ikke har like strenge begrensninger. Men selv Ronaldo måtte komme seg til fastlandet tidlig, til klubben Sporting, Lisboa.

Også med et engelsk navn, dog er klubbens fulle offisielle navn halvveis portugisisk. Portugal får ikke lov til vinne VM, da landet er altfor lite til at dette kan tillates. VM-seier er forbeholdt 7 land siden 1950, og her vil man sette Helvetia (Sveits) og britisk myrjord (London) i bevegelse for å bevege kampene mot «korrekt resultat». Frankrike og Argentina er inne i varmen, med to seire hver. Det var en kampfiksende dommerskandale – en meget bevisst sådan – at en argentinsk dommer dømte kvartfinalen mellom Marokko og Portugal. Messis egen landsmann fikk da ansvaret for å passe på at Cristiano Ronaldo – Messis eneste rival for den globale «Messi-as-statusen» som tidenes beste spiller etter Qatar-VM – ikke skulle komme seg videre med sitt Portugal til semifinalen og finalen.

Den første fotball-klubben i USA som fikk tak i internasjonale stjerner, hadde navnet New York Cosmos. Brasils største legende Pelé avsluttet sin karriere i denne klubben, med en fæl satanistisk logo: Ballen og sirkelen rundt er to solsymboler. Enda verre er det at det dannes det satanistiske tallet 666 av de tre feltene med farge. Klubbnavnet står med hvit tekst på svart bakgrunn, som er et meget diskret satanistisk signal (her).

Real Madrid – verdens mest spesielle klubb

Real Madrid har vunnet mest store seire av alle fotballag i verden. Den er en av Spanias to sterke hovedstadsklubber, den andre heter Atletico Madrid. Det mest legendariske møtet mellom to fotballklubber i samme land kalles El Clasico, kampen mellom Real Madrid og F.C. Barcelona. Disse to klubbene har til tider vært betraktet som de to beste i hele verden, særlig mens Cristiano Ronaldo var den beste spilleren på Real Madrid og Lionel Messi var den beste spilleren på Barcelona. Disse to har aldri spilt en eneste kamp på samme lag, og kommer sannsynligvis aldri til å gjøre det, ikke engang som uoffisiell oppvisningskamp. Og de har nesten aldri hatt fysiske dueller mot hverandre, til tross for at de har møtt hverandre gang på gang midt på banen under El Clasico-kamper.

Den som vinner duellen er nesten alltid den som berører ballen først. Når Messi berører ballen først, tar han den med seg tett innpå føttene sine slik at Ronaldo ikke slipper til og får tatt den fra ham. Når Ronaldo berører ballen først, legger han den foran seg et sted noen meter unna dem begge, hvor han kan løpe fra Messi og ta med seg ballen videre. Rundt 1960 hadde Real Madrid verdens to beste spillere på samme lag, nemlig argentineren Alfredo di Stefano og ungareren Ferenc Puskas. Klubben var helt suveren i Europa da disse to boltret seg, og klubben har hatt mange gode perioder senere. Spanjolen Raul var den ledende spilleren på Real Madrid rundt år 2000, og han ønsket å bruke kun sitt fornavn, fordi han hadde et altfor alminnelig etternavn Gonzalez.

Raul skjønte den enorme markedsføringseffekten det hadde at hans eget fornavn Raul klang nesten likt med Real, som betyr kongelig. Han er ikke den eneste som har tenkt slik. Coca-Cola er en dominerende global fotball-sponsor, og nå har denne leskedrikk-produsenten startet en meget slu reklamekampanje med slagordet Real Magic hvor Coca-Cola-logoen slynger seg rundt et krumt usynlig legeme. Er dette en ball, eller er det en flaske? To flasker i bakgrunnen klirrer lydløst mot hverandre og lager en frimurersk trekant på en bakgrunn som minner delvis om ørkensand og delvis om blod, slik at vi tenker på ørkenfotballen i Qatar. Men vi tenker først og fremst på Real Madrid.

Når vi ser på slagordet, dersom vi er litt interessert i fotball. Real betyr kongelig, i seg selv litt merkverdig mens Spania var republikk fra 1931 til 1975. Men Spania var kongedømme i mange år før 1931 og har vært det siden 1975. Spania har alltid hatt sterkere klubblag enn landslag, og det var først i 2008 at landslaget ble verdens beste, en posisjon landet hadde i 4 år. Det er Barcelona-regionens selvstendighetstrang som har gjort det umulig å samordne fotball-kulturene i Barcelona og Madrid. Barcelona satte standarden for landslaget da det ble verdens beste, noe som hang sammen med at Madrid-spillerne innså at de måtte tilpasse seg.

Alle fotball-VM er rigget

Det er så sterke babylonske Baal-satanistiske krefter i sving rundt fotball-VM at vi dessverre må slå fast at rigging alltid spiller en avgjørende rolle med hensyn til kåring av verdensmestre. Noen ganger er riggingen overtydelig menneskeskapt, andre ganger «bare blir det slik» uten at vi kan se skille-linjene mellom menneskelig planlegging, korrupsjon, flaks/uflaks og demonisk assistanse. Kun ett lite land er blitt verdensmester, og det er Uruguay. Begge gangene da Uruguay vant, hadde det enorm markedsføringsverdi at denne fotballens David vant over fotballens Goliat-figurer. Begge gangene Uruguay vant, var dette et fotball-VM som ble startet eller restartet i skyggen av et sommer-OL:


• Uruguay vant det første fotball-VM i 1930, i skyggen av sommer-OL-byen for 1928, Amsterdam. Amsterdam etablerte seg på 1600-tallet som Europas viktigste finansby. I perioden 1624-1664 hadde det nederlandske kongedømmet fått etablerte sin viktige besittelse New Amsterdam som oversjøisk provinshovedstad, den viktigste sådanne innenfor kongeriket Nederlandene.
• Uruguay vant det reetablerte fotball-VM i 1950, i skyggen av sommer-OL-byen for 1948 London. Offisielt klarte britene å overta kontrollen over kontrollen over New Amsterdam i 1664, slik at de rev den løs fra kongeriket Nederlandene og forandret byens navn til New York.


Det første fotball-VM i 1930 ble avholdt i det lille spansktalende landet Uruguay, som er det etnisk hviteste av alle fotball-land utenfor Europa. De fire engelsktalende «5 Eyes»-landene utenfor Europa (USA, Canada, Australia og New Zealand) er ikke fotballnasjoner. Den engelske fotballsporten er ikke en stor sport i disse landene. Det er den heller ikke i de språklig og historisk britisk-dominerte statene Sør-Afrika, India og Pakistan. Uruguay ble plukket ut til selv å avholde det nokså moderat markedsførte fotball-VM i 1930. Derimot ble fotball-VM i 1950 meget sterkt markedsført.

Den avgjørende slutt-kampen («finalen») i Rio de Janeiro i 1950 var tidenes mest befolkede fotballkamp med 199 854 tilskuere, avholdt under meget diskret kontroll fra England. Den engelske dommeren George Reader dømte kampen, hvor Brasil ville ha klart seg med uavgjort for å bli verdensmester, ut fra spesialregler laget bare for Brasil-mesterskapet 1950. Reglene var slik at Brasil ville vinne VM 1950 ved å unngå å tape den avgjørende slutt-kampen inne på sitt legendariske stadion Estadio do Maracana i byen som fortsatt var Brasils hovedstad: Rio de Janeiro.

Men det var multi-etniske Brasils lille nabo Uruguay som med sin etnisk europeiske tropp vant denne avgjørende kampen i Rio 1950 under engelsk dømming. Verdens sterkeste fotball-nasjon ble påført et traumatisk nederlag i sin egen hovedstad i 1950, og ventet med forventning i 8×8 = 64 år på sin historiske revansje i Rio 2014, for da så man fram til å vinne finalen i fotball-VM 2014. Men akk, slik gikk det ikke, Brasil kom seg ikke til finalen, men ble knust av Tyskland med sifrene 1-7 i semiifinalen.

Tidenes sjokkresultat i fotball var en kamp i Brasils provinshovedstad Belo Horizonte. Som ble fulgt opp av at Tyskland vant finalekampen mot Argentina i Rio de Janeiro. For å få små land til å slutte helhjertet opp omkring konseptet fotball-VM, slik at det kunne vokse fram i skyggen av de olympiske leker i 1950 og til å bli verdens mest omtalte idrettsbegivenhet i 2022, var det viktig at det lille landet Uruguay vant VM både i 1930 og 1950. Deretter var det slutt på at små land kunne gå helt til topps.

Kun syv land i hele verden er «skikket» til det: Nemlig de to største landene i Sør-Amerika, Brasil og Argentina. Pluss de fem landene i Europa som i et halvt hundreår har hatt de fem sterkeste fotball-ligaene i Europa og verden:


• Tyskland, Italia, Frankrike, Spania, England.
Landene er her rangert etter hvor store prestasjoner deres landslag har utrettet internasjonalt. Skal vi rangere dem etter nivået på deres ligaer i 2022, er det vanlig å rangere dem nesten baklengs:
• England, Spania, Tyskland, Italia, Frankrike.
Landet som er den frekkeste oppkomlingen for å menge seg med de store, er Nederland, etter å ha tapt tre VM-finaler i 1974, 1978 og 2010. Her har både mennesker og andre vesener rigget febrilsk for å unngå at Nederland skal bli verdensmester. I VM 1974 spilte Nederland utrolig imponerende på sin vei til finalen, og rundspilte både den regjerende verdensmesteren Brasil og Argentina. Nederlands 4-0 mot Argentina i VM 1974 er en av tidenes største prestasjoner fra et lite europeisk land mot søramerikanere i VM-fotball.

1) Vest-Tyskland vant 2-1 over Nederland i VM-finalen 1974. Tyskerne hadde fordeler av at finalekampen ble avholdt på deres hjemmebane på olympiastadion i Mnchen. Med engelsk dommer – Jack Taylor. Bare det er en rigging i seg selv, at det nøytrale landet hvor fotballen kommer fra, ikke vil være passivt vitne til at deres lille nabo rett øst skal bli verdensmester. Så var det Argentinas tur til å arrangere VM i fotball i 1978. Den dominerende spilleren fra 1974, Johan Cruyff, var fortsatt på topp, med tidenes kanskje klokeste fotballhode. Argentinerne hadde ikke glemt at han styrte ydmykelsen av dem i 1974, så det ble framsatt drapstrusler mot Cruyff i forkant av VM i Argentina. Cruyff tok truslene meget alvorlig, men han tidde stille om dem, der han fant et troverdig påskudd for å trekke seg fra fotball-VM 1978.

2) Argentina vant 3-1 over Nederland i VM-finalen 1978, etter ekstraomganger hvor resultatet var uavgjort 1-1 etter ordinær spilletid. Argentinerne hadde fordeler av at finalekampen gikk i deres egen hovedstad Buenos Aires. Den italienske dommeren skal vi ikke klage på, for han ville ha godkjent Nederlands beste spiss Rensenbrincks stolpeskudd som mål dersom det hadde gått inn, avfyrt et halvt minutt før full ordinær tid. Selv uten sin drapstruede lederskikkelse i troppen var Nederland altså kun noen centimetre unna å bli verdensmestre i fotball 1978. Så var det Sør-Afrika som arrangerte fotball-VM i 2010, og Nederland kom til finalen for tredje gang. Igjen måtte det foretas noe snusk pluss flaks/uflaks for at Nederland ikke skulle vinne.

3) Spania vant 1-0 over Nederland i VM-finalen 2010, etter ekstraomganger hvor resultatet var uavgjort 1-1 etter ordinær spilletid. Igjen med engelsk dommer – Howard Webb. Her var det mange grunner til å tenke rigging, for å unngå at Nederland skulle bli verdensmester i Sør-Afrika. Bare tenk tanken – at nederlenderne med Arjen Robben som sin skarpeste angrepsspiller skulle kunne brøle i Sør-Afrika 11. juli 2010: • Ons is wereldkampione! På et gammelmodig nederlandsk språk: Afrikaans. I en by grunnlagt av nederlendere: Johannesburg.

De dyktige nederlandske bøndene utviklet dette landet, men finansbaronene i London ønsket å kaste nederlenderne på sjøen ved de to boerkrigene 1881-1882 og 1899-1902. London vant en slags seier over nederlenderne (boerne) i 1902, og klarte å etablere en stat i 1910 under det britiske samveldet. Sør-Afrika ble aldri noen kronkoloni med enerådende engelsk språk. Men tanken på å ta full kontroll over landet og etablere en slags kommunist-stat der, lå og ulmet i London.

I perioden 1948 til 1990 bygde London en illusjon om at de etniske nederlenderne i Sør-Afrika var verdens verste rasister, nokså parallelt med den kalde krigen. «Apartheid» var skjellsordet hele verden ble opplært til å brennemerke nederlenderne i Sør-Afrika med. Kommunisten Nelson Mandela ble hausset opp som frigjøringshelt og hyllet sammen med en nederlandsk sviker mot sitt eget folk. Nordmenn tror alltid på slike skrøner, det er jo derfor vi har ansvaret for å dele ut Nobels fredspris på vegne av bankoligarkene som finansierer alle storkriger, på begge sider.

Enhver opphausset Oslo-fred med en pris til følge må derfor inkludere begge sider i en stor konflikt, enten dette er i Israel, Vietnam eller Sør-Afrika. Det er jo fordi oligarkene alltid har finansiert begge sider og må betale deres teatralske aktører noenlunde likt. Noen ganger kreves det en voldsom protest mot at den ene siden fikk prisen, og da er dette en overdreven dekkoperasjon for at ingen skal kunne tenke at disse som så mirakuløst ble venner og mottok priser og heder, aldri har vært annet enn betalte og instruerte skuespillere for å dekke over en prosess som er noe helt annet enn fredsteateret.

I tilfellet «avskaffelsen av apartheid» som gjorde Sør-Afrika «demokratisk» var hovedhensikten å kamuflere realverdiplyndringen av gull og diamanter i landet, slik at befolkningen generelt skulle bli fattigere enn før i et mer voldelig og kommunistisk ensrettet regime, noe som alltid har vært målsettingen til Londons finansbaroner. Norge høsten 2022 opplever et nokså tilsvarende plyndringstokt mot våre viktigste naturressurs, kortreist energi. All gass fraktes for industriell bruk fraktes i store rør rett ut av landet vårt, mest mulig strøm fraktes rett ut av landet vårt, og oljeressursene brukes så ineffektivt og ulønnsomt som mulig innad i landet.


Norsk flybensin er billig, og det skylder man på at det er internasjonal pris som vi ikke kan gjøre noe med.


Dermed kan vi forflytte oss langt og raskt til en rimelig pris, men dersom vi skal kjøre en lønnsom bensinbil og ikke en oversubsidert kollisjonsfarlig el-bilbombe, blir vi skattet i senk og utsatt for bompenger slik at vi må slite for å legge igjen like mye «farlig» plantenæring CO2 ved daglig bilkjøring som det et par sydenturer forårsaker. Norge blir i likhet med Sør-Afrika et mer voldelig samfunn ved hjelp av disse verdenskommunistiske revestrekene. Taraldrud ved Kolbotn er satt opp som dypstatens voldssenter for å skape mest mulig av frykt og utrygghet blant nordmenn.

Nasjonal- og folkehelt, Fridtjof Nansen, født 1861 og døde i 1930, polarforsker og diplomat fra Norge, foto, her
Sveits og Fridtjof Nansens satanistiske religion

Ovenfor har vi tatt en sarkastisk vri på fotballens historie med dens sannsynlige Baal-opphav i Babylon. Det er ingen tvil om at dagens gjeldsbaserte pengesystem er et forsøk på en babylonsk slavebinding av hele verdens befolkning, etter forbilde av Babels tårn fra Babylon. Noe som framgår ganske tydelig av at den internasjonale BIS enklaven innenfor den sveitsiske byen Basel er formet som Babels tårn, innviet 1977. Sentralbankenes sentralbank for krigsorganisering og krigsprofitt (noe Eustace Mullins har funnet ut at dette er) ble stiftet 17. mai 1930, og markert i Oslo med en nifs begravelsesseremoni for Fridtjof Nansen på Norges nasjonaldag.

Vår falske nasjonalhelt, som aldri la skjul på at han jobbet for Londons bank-oligarker og deres bankhvelv i Sveits, ble rituelt stedt til hvile samme sted som han selv fikk Nobels fredspris tildelt i 1922. Offisielt fikk Nansen tildelt nobelprisen for sitt humanitære arbeid etter WW1, ved å hjelpe en mengde russiske flyktninger i det som skulle bli Sovjetunionen. Men det var jo Londons bankoligarker som hadde full regi både før WW1, under WW1 og etter WW1. De hadde skapt hele dette flyktningproblemet som Nansen skulle løse for dem. Derfor fikk de utformet og produsert dette Nansen-passet som sørget for store folkeforflytninger i landene omkring Russland før 1922. Nansen kunne ikke komme her og lage sitt eget pass i kjelleren.

Men han kunne hjelpe Londons Sovjet-herskere med å organisere alle sovjetrepublikkene som skulle få omkranse hele Russland i 69 år – fra 1922 til 1991. Disse store folkeforflytningene av flyktninger skapte en forvirring som gjorde det lettere for Folkeforbundet å ha den bakerste koordinasjonen av alle disse sovjetstatene langt vekk fra Moskva. Det så jo ganske merkelig ut i våre klasserom på småskolen under den kalde krigen å se det store verdenskartet hengende nesten fra tak til gulv til høyre for tavlen. Hvor vi fikk se og lære at Sovjetunionens del-republikker ble styrt med jernhånd fra festningen Kreml i Moskva som lå like langt unna Moskva som Alaska ligger unna resten av USA.

Vidkun Quisling og Fridtjof Nansen hadde erfaring med kommunistenes misgjerninger; folkemord på armenerne 1915-1917 med 1,5 – 2 mio drepte, som tilskrives tyrkiske kommunister og folkemord på bøndene i Ukraina, 1932-1933, Holodomor med 7-10 mio drept. Nansenpasset for flyktninger fra Øst- til Vesteuropa var et initiav som også Quisling ble en del av, i ly av Folkeforbundets humanitære arbeid, foto, her.

Forklaringen på denne strenge fjernkontrollen over alle Langtvekk-istan-republikkene kom for en dag i 1991: Da gjenoppstod alle disse Sovjet-republikkene som selvstendige stater, strengt koordinert og enda raskere enn de ved Fridtjof Nansen og hans unge elev Vidkun Quislings assistanse ble gjort til Sovjet-republikker ved en prosess som startet i 1917 og ble fullført i 1922.

FNs hovedkvarter i New York var stedet hvor denne raske gjenskapelsen av frie ex-Sovjet-republikker ble koordinert fra, med en vodka-beruset mann (Boris Jeltsin) plassert i Kreml for ikke å blande seg inn i dannelsen av dette beltet av stater som skulle pakke inn «det frie Russland» med stater som gjenoppstod under samme taktstokk som sluset dem inn i Sovjet-unionen.

Taktstokken befant seg i London, og det var Folkeforbundet i Geneve med dets FN-avlegger i New York som orkestrerte denne felles oppriggingen av Sovjet-republikker og den litt mer smertefrie omriggingen av dem til randstater for å omkranse Russland etter at London-prosjektet Sovjetunionen var fullført, med en president i eksil, Mikhail Gorbatsjov.

Hva kunne ha vært mer passende enn at Gorbatsjov mottok bankoligarkenes nobelpris i fred 1990, som takk for at han hjalp sin russiske under-president Jeltsin med å lage en såkalt russisk selvstendighet, men hadde som hovedjobb å være i USA og Sveits for å hjelpe FN og Washington D.C. med å rigge opp alle Sovjet-republikkene som han selv var formelt overhode for, hele veien.

Fra Wikipedia: Den 25. desember 1991 trakk han seg formelt tilbake fra presidentstillingen for en stat som noen uker tidligere var blitt oppløst. Dette kalles for «mission completed» på agent-språket. Jobben som finansfyrstenes super-agent Gorbatsjov gjorde for bankoligarkene i London og Basel var så velregissert at han faktisk fortsatte som Sovjetunionens president noen uker etter at Sovjetunionen var blitt rigget helt ned. Jeltsin var derved alene om å være president i Russland, «godt gjort» av en fyllik å vinne en teatralsk maktkamp mot denne kosmetisk landsforviste Gorbatsjov.

I disse ukene etter Sovjetunionens kollaps var Gorbatsjov både offisiell og reell president over Ukraina, Tadsjikistan, Uzbekistan, Kazakhstan og alle de andre statene som han med hjelp fra FNs bakmenn måtte få skaffet egne «egnede» statsledere. Disse kjernegruppene for å opprette en rekke nabostater til Russland fra og med 1991 måtte koordineres fra ett og samme sentrale sted. Man måtte få Støre-øvd seg i flere år under FN-oppsyn, på omtrent samme vis som vår egen svikersjel Jonas Gahr Støre vandret i Geneve rundt år 2000 for å bli instruert av FNs kreftsvulster om hvordan han skulle kunne plyndre Norge maksimalt for folkets egne kortreiste realverdier.

Alle Sovjetunionens delrepublikker hadde hatt egen representasjon i FNs hovedkvarter i New York i det meste av perioden 1945-1991. Geneve er en altfor liten by til å kunne administrere samordnede dannelser av en rekke stater. Det var intet annet sted enn i megabyen New York de kunne skaffe seg den nødvendige treningen for å organisere alle disse orkestrerte regjeringene som oppstod nokså raskt og samordnet under og etter det okkulte årstallet 1991. Kriger måtte føres i passe avstand fra disse Sovjet-republikkene slik at FN i New York og de enda verre NGOs i Sveits kunne bygge opp regjeringer i tidligere Sovjet-stater uten for mye blest.

FNs ondskap i de små lukkede rom organiseres best fra Sveits. Når det kreves en større mengde mennesker og materiell som skal distribueres til lands og vanns, må storbyene London og New York brukes. Fortsatt trenger man Sveits som et sted for å evaluere ting i ro og mak, planlegge ondskapen videre, og ikke minst koordinere flyten av penger, gull, sølv og farmasigifter med legale og illegale etiketter. Sveits er et ideelt sted for å skifte etiketter på farlige produkter og konferere med gruvedemoner og andre uvesener i de dype kjellerne og tunnelene.

Fridtjof Nansens satanistiske religion omkranser hele FN-prosjektet og dets fram til 17. mai 1930. Hans egen nærmeste samarbeidspartner Chr. Lous Lange hadde jo utformet Folkeforbundets traktat under WW1, og han var velegnet for denne jobbe, som organisatoren bak de første fredsprisutdelingene i Oslo 1901-1905. Nansen hadde sin satanistiske gravferd inne i Nobel-salen, og han fikk også sitt eget satanistiske gravmonument ved sin egen bolig Polhøgda. Nansens nærmeste kompis C.L. Lange visste altfor mye om krigsprofitørenes bravader som han selv var med på å koordinere under WW1, han fikk jo tildelt nobelprisen i fred (les: krig) allerede i 1921.

Det var umulig å ha en levende Lange under starten av WW2, så han døde på en passende dato 11.12.1938. Hans død feires nå på stadig eskalerende vis dagen etter Nobels dødsfeiring 10. desember. Nå i 2022 ble rundt 500 eksklusive norske gjester, pluss Hillary Clinton og et knippe livredde norske politikere fra plyndringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre samlet i Universitetets aula for å markere dødsdagen til London-agent Lange. Ikke noen tilfeldig person fordi hans egen sønn Halvard Lange styrte hele Gerhardsens utenrikspolitikk 1945-1965, og vel så det.

Det var heller ikke tilfeldig at organisatoren bak de ondskapsfulle NGO-virksomhetene GAVI og CEPI, som til sammen har plaget hele verden med den største og mest langvarige globale «slaverifredsfestivalen» noensinne: Covid-snuen fra 2019 og til årsskiftet 2022/2023 heter Tore Godal og har Chr. Lous Lange som grandonkelen han ikke husker. Tore ble født rett etter at C.L. Lange var død. Men han kjente godt farens fetter Halvard Lange, som styrte den norsk-londonske utenrikspolitikken fra Oslo helt til Tore Godal var ferdig utdannet som lege i Oslo 1965.

Vi vender tilbake til Sveits hvor folk som Fridtjof Nansen, Tore Godal, Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har fått sin autorisering for å plage nordmenn og foreta stygge raid mot andre realverdi-rike land. Botta-bygningen i Basel huser BIS-hovedkvarteret, men fram til 1977 holdt denne sentralbankenes sentralbank til i et fasjonabelt Savoy-hotell i Basel. BIS-bygget er rundt tårn utformet av den italienske arkitekten Botta med samme arkitektur som Peiter Brueghels klassiske maleri fra 1563: «Babels tårn» en ganske logisk skisse for «Basels tårn».

Eksakt samme satanist-plan om å samle hele verdens befolkning under et felles tyranni basert på fullstendig økonomisk kontroll, ingen steder å rømme til og med de klassiske barneofringene til Babylons yndlingsdemon Baal i de dype kjellere. Sveits hovedstad Bern har en meget avslørende statue som røper den fem-tusenår-gamle tradisjonen med barneofringer som nesten alle verdens makttopper har benyttet seg av. Det er interessant at denne statuen står i byen som faktisk har minst av slike aktiviteter. Bern er jo hovedstaden i Sveits og en nokså ubetydelig maktby internasjonalt.

Det er massevis av diplomater der, men de har veldig lite å foreta seg denne byen, fordi alle viktige beslutninger omkring landet Sveits foretas via Geneve, Zurich, Basel og Lausanne. Diplomatene i Bern sliter med å finne ut hvem som er president i Sveits, for det er det bare et mindretall av sveitserne som vet! Statsledervervet har en paddeflat struktur innad i en ledergruppe på 7 personer, og dette blir markedsført som et ideelt demokrati, for spesielt interesserte. Statsleder-vervet sirkulerer på omgang i gruppen på 7 personer.

Denne trivelige studiesirkelen rundt et kaffebord har like liten evne til å ivareta interessene til Sveits befolkning som Trygve Slagsvold Vedum har evne til å ivareta interessene til Norges produktive befolkning i utkantstrøk. Geneves håndplukkede globalister forhindrer enhver innblanding i Sveits reelle økonomi og politikk som heimføingene av Bern-baserte politikere måtte forsøke på. På eksakt samme vis blir Stange-heimføingen Trygve blankt avvist av Geneves håndplukkede globalister i Oslo:


Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide. Finansminister Vedum blir avskåret fra enhver innblanding i Norges reelle økonomi og politikk. Men hans partimedlemmer funderer over de mulige årsakene til Trygves passive godkjennelse av den verste økonomiske vanstyringen av energilandet Norge helt siden vannhjulet for møller ble satt i drift ved våre fossefall for noen hundre år siden. Vi vurderer Trygve ut fra at han har malt seg selv inn i et hjørne med tre mulige situasjonsbeskrivelser:

• Skjønner ikke Trygve noe, kan ikke noe og vil ikke gjøre noe?
• Skjønner Trygve noe og vil gjerne gjøre noe, men kan ikke gjøre noe?
• Skjønner Trygve noe og kan gjøre noe, men han er sta og vil ikke gjøre noe?


Barneeterfontenen i Bern, Sveits, et merkelig skue fra en virkelighet vi ikke kjenner. Foto, her.

Det vi vet, er at Trygve ikke er i følgende situasjon:

• Trygve skjønner noe av dagens tilstand, han kan gjøre noe med det, og han har vilje til å gjøre noe med det. Trygve har registrert noe av ballasten som Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har fått med seg fra Sveits. Når vi begynner å nøste rundt staten Sveits og hva som egentlig foregår der under bakken, dukker en skremmende statue opp, på lyse dagen i Bern (her): Barne-eter-fontenen er det passende norske navnet for dette djevelske kulturminnet fra 1546. Ingen ville finne på å konstruere så stygge ting som dette her, dersom det ikke handlet om realiteter. Maktbruk her i verden og metodene for å få tak i makt og deretter sette den i verk, overgår alltid fantasien.

De av oss som har kjent maktsøkende mennesker, har lagt merke til at de er avhengige av å ha regien, og når de har den, driver de alltid med følelsesbaserte fraser og repetisjoner. Når de ikke har regien, blir de plutselig helt tause. Kriminalbøker, spenningsromaner og spøkelsesfortellinger overdriver ikke i forhold til virkeligheten. Disse sminker uten unntak virkeligheten som de utbroderer, de gjør den mildere enn den i virkeligheten er. Vi er noen som hater all fiksjonsbasert kriminallitteratur, åpner den aldri frivillig og leser den ikke. Det er fordi vi vet at slik litteratur alltid legitimerer virksomhet som er verre enn den som forfatteren beskriver.

Globale Helvetia-leker med medaljer eller døden til følge

Global kollektiv sport til global avsporing av klodens befolkning må ha felles globale regler, og disse reglene overvåkes kontinuerlig fra London og Zürich. Global individuell sport til global avsporing av klodens befolkning må ha felles globale regler, og disse reglene overvåkes kontinuerlig fra London og Lausanne. Global sunn/usunn sport til global helsebygging/nedbryting av klodens befolkning kan til nød få ha felles globale regler for eller mot doping, og disse reglene overvåkes kontinuerlig fra London, Geneve og Lausanne.


Global finansakrobatikk til forgjelding av klodens befolkning bør slett ikke ha felles globale regler, men det har den, og disse reglene overvåkes kontinuerlig fra London, New York og Basel. Global farmasi-forgifting av verdens befolkning bør ikke forekomme, men det gjør den, og denne forgiftningen koordineres fra London, New York, Geneve og Oslo.


Globale regler for samordnet nedslakting av de sprekeste ungguttene i verdens befolkning bør ikke eksistere, men det gjør de, og denne nedslaktingens regler for krigføring håndheves meget strengt, utelukkende fra Geneve. Global oppfølging av de krigsskadde ungguttene som ikke vurderes som slakteferdige bør ikke forekomme, men det gjør den, og denne prosessen overvåkes videre av små lokale foreninger i sine hjemland, globalt koordinert fra Geneve. En global Kristi kirke som på overflaten sprer hans evangelium til hele verden, bør ikke etablere sin egen private voldelige hær.

Men dette har den gjort og hatt i kontinuerlig drift siden 1506. Rekruttert fra hele landet Helvetia (Sveits), og forskanset bak murer hos paven i Vatikanet (her). Dette var bare en liten smakebit av det man driver med på overflaten i landet Sveits. Under bakken foregår det enda verre ting, blant annet i fysikklaboratoriet CERN og i den nye Gotthard-tunnelen (her).

Babylon og dens onde baby – London

Det er ikke opplagt at vi befinner oss i Nimrods omkamp mot Abraham. Disse to kjenningene fra Babylon gikk hver sine veier etter at de skiltes. En del indisier som i sum tilsier at London siden 1694 har vært kontrollsenteret for å føre hele verden inn i et despotisk verdensdiktatur. Her er en del spørsmål som det går an å reflektere samlet over. Det er bedre enn å vurdere dem enkeltvis.

• Hvor befinner verdens lengstlevende etterretningssystem seg?
• Hvor befinner hovedkvarteret for verdens mest erfarne hemmelige politi seg?
• Hvor befinner verdens eldste radiostasjon seg?
• Hvor befinner verdens TV-selskap med lengst sammenhengende historikk seg?
• Hvor befinner verdens referansepunkt for alle lands klokkeslett seg?
• Hvor befinner verdens eneste kongehus med statsoverhode over mer enn ett land seg?
• Hvor befinner hovedarenaen for verdens mest utbredte sportsgren seg?

Verdens eldste sentralbank befinner seg i Stockholm, derfor er dette spørsmålet ikke inkludert. Men man kan jo reflektere over hvorfor akkurat denne banken har fått ansvaret for å dele ut den ultimate svindelprisen til Nobels vanære: Sveriges Riksbanks pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne. Det ville være ærligere å kalle denne oligark-innsideprisen for Nobel minne-minne-pris, fordi den brauter med at de andre prisene også feirer at Nobel døde en for tidlig død. Den røper at oligarkene bak Sveriges riksbank kan ha hatt en finger med i spillet da Alfred Nobel døde i San Remo 10. desember 1896. Dødsfallet markeres som satanist-repetisjon hvert år med at de regulære nobelprisene deles ut 10. desember.

Sinnataggens venstrefot i baby-baby-London 22.12.22

Baby-Londons baby er Oslo, så vi kan kalle vår hovedstad siden 1925 med et klengenavn: • Baby-baby-London: Oslo. Den babylonske solgudens barnebarn ønsker å tilbe solguden med en hilsen, O-sol i O-slo. Vi skal ikke prise den babylonske sol-guden når han leker at han gjenfødes på sin mest demoniske gjenfødelsesdato 22.12.22, så derfor skal vi heller pisse på ham i anledning dagen. Ved å vanære denne soldyrkelsesnattverden hans: Solo, Oslos «egen» langreiste appelsinbrus; • Vi bør helle en flaske pissgul Sol-O over Vigelandsparkens sol-demon og jage ham ut av O-slo.

Appelsindrikken Solo produseres i dag av det tidligere bryggeriet Ringnes, og krefter utenfor menneskelig kontroll klarte å sende denne soldyrkelsesdrikken helt opp til Trysil med en soldyrkelses-signatur i bunnen av en uåpnet flaske: Der lå det et rundt krone-stykke med hull, som røper at vår myntenhet krone egentlig ble skapt fra «The Crown» i London, for det var jo riksdaler som var vår egen norske myntenhet (her).

Oslo er av bank-oligarkene i London definert som deres underordnede slaveby siden 1925. Slavestatusen markeres rituelt ved å sende over et juletre fra Oslos skoger til London, hver advent. Dette er en form for satanistisk skattlegging, for det er jo ikke slaven som krever skatt av sin herre. Ellers burde London ha sendt Oslos ordfører en utstoppet kenguru fra sin straffekoloni Australia. Baby-Londons baby Oslo får skikkelig juling før jul, som på engelsk heter Yule. Dette er det satanistiske navnet på heksesabbaten rett før jul, hvor den astrologiske mytologien hevder at solguden gjenfødes.


Sinnataggen er den mest folkelige figuren i det nifse Satan-tempelet Vigelandsparken, trolig verdens største sådan. Dette utendørstempelet for babylonske avguder ble bygd som et krav fra London da Oslo ble tvunget til å skifte navn i 1925.


Sinnataggen av Vigeland, en av nordmenn elsket figur, sentral i Oslos avgudstempel med venstrefot skadet, foto lånt, her.

Sinnataggens venstrefot ble sterkt skadet i 2004, slik bildet viser. Sinnataggen er en av 58 bronseskulpturer på broen i Vigelandparken. Skulpturene ble modellert mellom 1925 og 1933, som var perioden da London opprettholdt et døgnkontinuerlig privat informasjonsmonopol i Oslo, via NRK radio, før NRK ble statlig eid fra 1933. Alle avisene måtte i perioden 1925-1933 innrette seg etter det som ble sagt på NRK-radio, fordi de hadde en tidsforsinkelse på et halvt døgn eller mer før de fikk sendt ut avisene til abonnentene. NRK-monopolet ble verre og verre jo lengre transportvei avisene hadde på veien ut til posthusene i bygdene, hvor mange kunder hentet posten bare en gang i uka. Sinnataggen er en av 58 bronseskulpturer på broen i Vigelandparken. Skulpturene ble modellert mellom 1925 og 1933 (her).

Her ser vi tre London-bestilte helter, nedenfor graderes disse tre i eskalerende London-lydighet:

Først Sinnataggen i Londons store bestillingsverk Satan-tempelet Vigelandsparken i Oslo. Sinnataggen er skapt for å være en katalysator for all ulydighet det norske folk måtte vise mot bankkjeltringene i Londons rekker av plyndringstokt, med krav på informasjonsmonopol i Norge. Bildet av Sinnataggen er fra 2004, der han stod på sin sokkel med på en stygt skadet venstrefot, nesten saget av. Tidspunktet falt sammen med at det siste norske gullet ble transportert ut til London, etter at litt over 30 tonn av den tidligere norske gullbeholdningen på 100 tonn hadde ligget i Oslo i 17 år i det som var Norges Banks nybygg.

Nimrod Rotschild (1922-1938), her.

Dernest Nimrod von Rothschild (1922-1938), denne bankætlingen i London, utstyrt med det verste navnet disse oligarkene kunne tenke seg å gi en gutt. Babylons orignale Nimrod var den første som organiserte et opprør mot Gud og bygde sitt eget despotiske verdensdiktatur rundt Babels tårn, dog uten å lykkes. Bank of England er finansmonopolet fra 1694 som dagens Nimrod-disipler forsøker å utvikle til en Nimrod-omkamp i form av kommunistisk verdensdiktatur. Men Nimrod von Rothschild ble aldri noen ond satanist.

Han ser ut som en snill og god gutt, og han døde 16 år gammel, trolig likeglad til satanist-oppdragene som familien håpet å gi ham. Noen som kjente Jørgen Brundtland, sier at han var en fin person. Ofte må de ondeste familiene la de beste blant sine egne bli ryddet av veien.

Lionel Messi, allerede som 21-åring ble han OL-mester i 2008, her, foto her.

Til slutt Lionel Messi – denne håpefullt babylonske Baal-ball-Messias som de britiske fotballmisjonærene i hans hjemby Rosario har lett etter og brukt hundre år på å finne. Helt siden klubben Newell Old Boys ble stiftet i 1903. Fornavnet Lionel til kortvokste Messi betyr løve, med kortformen Leo. Her kaster Leo inn hele sin tatoverte høyre overarm i en gambling på at det er Jesus Kristus – løven av Juda – (ikke Babylons løver som profeten Daniel ble kastet til) som er hans beskyttelse i den Messi-anske ball-kampen for å bli Baal-dyrkelsens endegyldige ball-messias når satan i egen lave person forsøker å avslutte all landslagsfotball rituelt på djevelens eneste hjemmebane – ørkenen.

Qatar-ritualene på de 8 engangs-stadionene for landslagsfotball er ment å være siste dans med global landslags-ball-ballett rundt den runde ballen før Baby-Londons oligarker drømmer om å innføre verdensregjering med Messis Paris-baserte Qatar-klubbfotball som den høyeste form for Baal-idrett fra 2023.


Men Skaperen selv advarer sterkt mot å tildekke sin kropp med inngraverte demoniske bilder og skrifttegn. Leo helgarderer derfor sin heltatoverte «Baal-Ball-Lotto-kupong» på høyrearmen. Han inkluderer det røde frimurerske rosesymbolet for sin hjemby Rosario, som ble sentrum for en effektivt misjonerende fotballimperialisme fra London. Soldyrkelses-symbolet er med på Messis arm, for å få inkludert hele historikken fra Babylons solgud-dyrkelse, via Egypt soldyrkelse og til Vatikanets jesuittiske soldyrkelse i 2022. Den argentiske jesuitt-paven Jorge Mario Bergoglio sitter i Vatikanet og tigger både høyere og lavere makter om at hans landsmann Messi skal vinne fotball-VM foran nesa på tittelforsvarer Frankrike.

Men blir man fotballens Leo Messias inn i evigheten ved å tatovere både Jesus Messi-as og Babylons solguddom Nimrod inn på den samme høyrearmen? Dette avhenger ikke bare av Messis legendariske høyrefot, men også av lunene til «månegudinnen Semiramis» som dyrkes i muslimske Qatar. Og framfor alt om Guds vrede slår ned som et lyn over denne super-onde religionsblandingen i Qatar rett før sol-av-gudens nøkkeldato for gjenfødelse 22.12.22.

Dersom Antikrists rike kommer ut av den Qatar-baserte heksesabbaten Yule 2022, kan Antikrist i pakt med Babylonsk mytologi (som er Gro Harlem Brundtlands egen kullsvarte heksereligion ute på Bygdøy) få navnet Tammus og være et resultat av at sol-avguden Nimrod formerer seg med sin måne-avgud-frue Semiramis. Tammus er sol-avgudens sønn, som en ultimat gudsbespottelse av Jesus Kristus.

Jesuittpaven Frans og hans jesuitt-elev Jonas Gahr Støre med sin egen jesuitt-prestinne-frue Marit Slagsvold i Uranienborg kirke håper å få jesuittavsluttet den norske nasjonalstaten ved at summen av hans egen AP-gallup og strømprisen holder seg konstant på 30 vinteren 2022-2023, noe den ser ut til å gjøre. Ved 20 kroners strømpris vil AP-gallupen bli 10% og ved 25 kroners strømpris vil AP-gallupen bli 5%. 27 kroners strømpris vil ekspedere hele AP under sperregrensen, ned i 3%.

Vel å merke dersom flertallet av vinterfrosne gallup-hatere som stemmer «vet ikke» og «stemmer blankt» regnes med i gallup-businessen. «Frans den første» er jesuittpavens offisielle navn, siden personen han skryter på seg som forløper – Frans av Assisi – ikke var pave. Denne første offisielle jesuittpaven gjennom tidene har sivilt mellomnavn Mario og ber om at Leo skal bli pavens egen kjæledegge, en super-Mario i finalen. Paven håper at Messi skal bli matchvinneren fra rose-byen Rosario som scorer det avgjørende målet. Akkurat det kan være litt risikabelt, selv om pavens andre fornavn Mario er et kjent spansk fornavn som brukes mye i Argentina.

Leo Messi møtte sin tyske nemesis i finalekampen i Rio de Janeiro 2014. Mario Götze, en 22 år gammel tysker med spansk fornavn. Tyske super-Mario scoret kampens eneste mål og gjorde Tyskland til verdensmester på Argentinas bekostning. Argentinske løve-Leo Messi var alene med keeper og burde nok ha scoret, men skjøt til side for mål.


Sinnataggens venstrefot i Oslo ble reparert. Kan Lionel Messi bruke sin legendariske venstrefot til å trylle fram et verdensmesterskap for Argentina 18.12.2022?


 

Abonnere
Varsle om
guest

1 Kommentar
Eldste
Nyeste Mest populær
Inline Feedbacks
View all comments
MrSixxthsense
MrSixxthsense
24 dager siden

29 Juli, 1986 – Argentina vant VM i fotball
18 Desember, 2022 – Argentina vant VM i fotball

33 år, 33 måneder, 33 uker and 33 dager i mellom disse to datoene.

Syltelabbene til freakmurermafiaen har lagt igjen spor. For ente gang.

« Forrige artikkel

Vil skarlagensfeber og influensa spre seg som ild i tørt gress?

Neste artikkel »

Strømsalg, med kriminell energi