Hva er egentlig en dimensjon, og hvordan ser man dimensjoner fra vårt eget aspekt?
Det er inget lett spørsmål å svare på, men å hoste opp en teori har jeg alltids fått til ved hjelp av meditasjon og litt kreativ tankegang.
Hva om vi som er i 3. dimensjon allerede har vært i 1. og 2. dimensjon, men som noe annet enn mennesker? Hva hvis 1. dimensjon er jorden, og at man startet med å sette sammen elementer av stein, jord og mineraler og bygget opp jorden stein for stein til man til slutt var en fullkommen mester i 1. dimensjon?
Hva om 2. dimensjon var da vannet kom, og havene steg og vi levde som mikroorgansimer i vannet, utviklet fiskearter, rekearter, krepsarter og bakterier. Hva om vi ble mestere i 2. dimensjon og utviklet oss til neste generasjon som har ført oss hit. Hva om evolusjonsteorien har et snev av sannhet ved seg, men langt mindre detaljert enn hva vi får tredd over ørene.
Tenk om vi har levd som alle dyr, alle insekter, alle skapninger som har gått på jorden frem til idag, helt til vi kom til siste innspurt; mennesket!
Nå har vi herjet, styra og ordna her i så lang tid, med masse oppturer og masse nedturer og har snart gjort oss 100% ferdig med 3. dimensjon, og vi husker det ikke engang. For et herlig spill! For en herlig utvikling vi har satt oss selv i.
Hva om den neste dimensjonen er luften, og at vi kanskje burde vært fugler, eller at vi kanskje allerede har vært det, så vi skipper 4. dimensjon og hopper rett til 5. dimensjon. Hva vil det egentlig si å komme til 5. dimensjon og hvor er 5. dimensjon?
Kan det hende at nå som vi vet at 2. dimensjon er nedenfor våre sko, og at 1. dimensjon er under 2. dimensjon, at kanskje 5. dimensjon er hva vi i dag kaller verdensrommet?
For hvor ellers skulle 5. dimensjon være, og er ikke verdensrommet noe vi mennesker egentlig vet særdeles lite om?
Hva om dimensjoner opererer som lagene i en løk og at hver gang vi oppnår en ny dimensjon, har vi mer å bryne oss på, vi har mer lærdom å ta og at vi alltid må gjøre mer enn forrige dimensjon. Tenk om verdensrommet egentlig er vårt nye hjem og at vi nærmer oss for hver dag vi starter å gjøre noe for oss selv som setter oss fri fra dimensjonen vi allerede er i.
Hva hvis maten vi spiser blir lettere. Hva hvis vi har lettere tanker og hva hvis livene våre blir lettere, blir ikke da vi også lettere og kan stige mot hva som eventuelt er vårt neste steg?
Er den gjenværende isen på våre såkalte poler klare til å smelte, slik at vi som er gjenværende kan flyte opp til den neste dimensjonen. Alle store riker har bukket under for havet og nå skjer smeltingen igjen, men er det kanskje det som til gjengjeld blir vår frelse?
Se også: En kosmisk plan – Den storslåtte sannheten om vår virkelighet
Se også: Veien til et galaktisk menneske
1 diensjon = strek
2 dimensjon x og y akse
3 3 dimensjon x, y , z akse
3 dimensjon kan da “hoppe” ut og inn av 2dimensjon
Vikandatenkeossat4dimensjonkanhoppeutoginnav3dimensjon
Hei Harald :)
Måten du beskriver dimensjonene på, er vår tredimensjonale måte å se et dataspill på. Ja jeg ser at du ser det du sier, men sånn realistisk sett, ville ikke en dimensjon tilbydd mer enn streker og akser?
Jeg mener, tror du ikke at hvis en skaper eller en kraft i dette universet har laget verden i flere dimensjoner, at han/hun/det ville tenkt på noe mer enn bare streker, y, x og z-akser? :)
Og ja, du har nok et grunnfast poeng med dette å kunne “gå tilbake i dimensjoner”, for om man eventuelt mestrer en dimensjon, burde man tillate seg å kunne gå tilbake til dimensjonen man allerede er mester av :)
Legg også merke til at at for hver dimensjon jeg prøver å beskrive, blir det lettere jo høyere tallet blir :)
Jorden er tyngst, så kommer vannet, så kommer alt her oppe på jorden, så kommer fuglene for til slutt kanskje verdensrommet!
Kan også legge til at Legolas i Tolkiens univers var av alveslaget, som regelrett var klar til å forlate Midgard til fordel for Valinor, og at alveslaget hørte på høyfrekvent/lett musikk, spiste høyfrekvent/lett mat, hadde lette tanker, og var lette skikkelser som kunne gå på snø uten å falle gjennom slik ‘menneskene’ gjorde. Kanksje de hadde gjort seg ferdig med den tredimensjonale verden og var klar for neste steg :) Just sayin’
Utsagnet jeg beskriver fikk vi som studenter beskrevet av en fysikk professor på HTH i 60 årene.
Ja, utvilsomtt en litt annen form for dimensjoner enn den du beskriver.
En mulighet er at beskrivelsen kanskje er relevant med tanke på utenomjordiske som, etter hva jeg har lest, kan matrialisere – og dematerialisere seg dvs. ut og inn av 3 dimensjon- Men det går over min ringe fatte evne. ..
Virusfri.
http://www.avast.com