/

Journalister – maktens sprellemenn

5.9K visninger
21 minutter lesetid
50

Det skulle vel være akseptabelt å beskrive faget journalistikk som: Den disiplin som omfatter det å samle inn, analysere, verifisere og presentere informasjon om mennesker, begivenheter, og strømninger, og i dette arbeidet – om nødvendig – skape en sunn kritisk debatt omkring forhold som måtte ha samfunnsmessig betydning eller interesse.

Pressens oppgave

Journalistene skal altså ikke lage nyheter, men derimot referere fra dem. En av de store blunderne som journalister likevel gjør – når vi ser bort fra den gruppen som lar seg kjøpe opp – kan beskrives med følgende tenkte spørsmål fra en journalist til et intervjuobjekt på direktesendt TV: – Synes du ikke at det uavgjorte resultatet 2-2 egentlig føles som et forsmedelig tap hvor det andre laget egentlig hadde fortjent å tape fordi de gjorde en forferdelig dårlig andre omgang og dere bare var skikkelig uheldige i dag? Hvorpå treneren selvsagt svarer: Jo.

Slike ledende spørsmål, hvor journalisten forsøker å overføre sin egen subjektive oppfatning av en hendelse til intervjuobjektet (en oppfatning som journalisten deretter skal referere videre til sitt publikum), er blitt mer og mer vanlig og mer eller mindre søvndyssende akseptert av leserne/seerne/lytterne, hvilket i sin tur har gjort det enklere å snikinnføre manipulering – av så vel intervjuobjekt som av de som mottar ”nyhetene” – som del av journalistikken. Det står altså heller dårlig til med pressefaget i sin alminnelighet.

Nyhetsorientert journalistikk blir også omtalt som det ”første rå-utkast av historien”[1] idet journalister ofte refererer fra viktige hendelser med kort deadline. I dette arbeidet, med korte tidsfrister, kan forståelig nok mye rart skje. På den annen side kan – som vi skal se nedenfor – like mye rart skje i pressen, uavhengig av korte tidsfrister. Dere skal nå få gjøre dere kjent med en av pressens kanskje viktigste funksjoner – som maktelitens redskap: Maktens sprellemenn.

 

Norge – et diktatur

I august 2009 publiserte jeg en artikkel her på nyhetsspeilet hvor jeg har dokumentert og konkludert med at Norge er et diktatur kontrollert av ”mektige” mennesker bak Arbeiderpartiet, hvor de resterende stortingsrepresentantene – som du trodde representerte dine interesser – har diltet lydig etter i snart 70 år. Se også denne artikkelen for overblikkets skyld.

Pressen vet det, men vil ikke (les: får ikke lov å) skrive om det

Så vidt jeg har forstått det skal opp mot 100 avisredaksjoner i Norge ha lest eller hatt tilgang til denne artikkelen. Ikke overraskende har ikke en eneste av disse uavhengige medieinstitusjonene – som får sin daglige statsstøtte for å referere fra hendelser til sine lesere, slik at leserne derved kan holdes informert om hva som skjer i samfunnet – nevnt artikkelen eller dens alvorlige innhold.

Hva kan årsaken til denne stillheten være? Her er et lite hint:  Sannheten !

For å vise hvordan pressen blir styrt og misbrukt skal jeg fortelle en historie om et forhold mellom en advokat, en journalist og en bankmann, den mellomste som sprellemann. Historien dokumenterer hva jeg har hevdet i mange år; at pressen blir benyttet i et hvilket som helst spill hvor statlige organer deltar, at pressen skriver det de får lov å skrive, og at pressen er pill…vel, at det i Norge ikke eksisterer noe slikt som en fri og uavhengig presse.

”Skål for den uavhengige pressen”

Før jeg går videre vil jeg minne om hva tidligere redaktør i New York Times, John Swinton, uttalte under en bankett en gang på 1880-tallet – som et svar på en annen bankettdeltakers ugjennomtenkte ”Skål for den uavhengige pressen”:

There is no such thing, at this date of the world’s history, in America, as an independent press. You know it and I know it.

There is not one of you who dares to write your honest opinions, and if you did, you know beforehand that it would never appear in print. I am paid weekly for keeping my honest opinion out of the paper I am connected with. Others of you are paid similar salaries for similar things, and any of you who would be so foolish as to write honest opinions would be out on the streets looking for another job. If I allowed my honest opinions to appear in one issue of my paper, before twenty-four hours my occupation would be gone.

The business of the journalists is to destroy the truth, to lie outright, to pervert, to vilify, to fawn at the feet of mammon, and to sell his country and his race for his daily bread. You know it and I know it, and what folly is this toasting an independent press?

We are the tools and vassals of rich men behind the scenes. We are the jumping jacks, they pull the strings and we dance. Our talents, our possibilities and our lives are all the property of other men. We are intellectual prostitutes.”[2]

Uautorisert oversettelse til norsk:
”Det finnes ikke noe slikt, på dette tidspunkt i verdenshistorien i Amerika, som en uavhengig presse. Dere vet det og jeg vet det.

Ikke en eneste av dere tør å skrive deres oppriktige mening, og dersom dere gjorde det, vet dere på forhånd at det aldri vil bli publisert. Jeg er betalt ukentlig for å holde min oppriktige mening borte fra avisen som jeg er tilknyttet. Andre av dere er betalt lignende lønninger for lignende ting, og den av dere som skulle være så dum å skrive oppriktige meninger vil være ute på gaten på let etter annet arbeid. Dersom jeg tillot å publisere mine ærlige meninger i et nummer av min avis, ville jeg vært sagt opp før 24 timer hadde passert.

Journalistens virksomhet er å ødelegge sannheten, å lyve rett ut, å forvrenge/forderve, å sverte, å krype foran mammons føtter, og selge sitt land og sin art for sitt daglige brød. Du vet det og jeg vet det, og hva slags dårskap er dette å skåle for en uavhengig presse ?

Vi er verktøyet og tjenerne til de rike menn bak kulissene. Vi er sprellemenn, de trekker i trådene og vi danser. Våre talenter, våre muligheter og våre liv er andre menns eiendom. Vi er intellektuelle prostituerte.”

Uttalte Swinton virkelig de bevingede ord ?

Enkelte mennesker har – av gode grunner synes de nok selv, disse ryggmargsløse skribentene som kneler straks de står overfor en person som synes å ha mer makt enn dem selv, eller som tilbyr dem mammon – forsøkt å så tvil omkring uttalelsen, dens innhold, og om Swintons eksistens osv. Dette har bl.a. kommet til uttrykk på denne siden, hvor Jeff Rense (eller hvem det nå var) har undersøkt saken nærmere, og hvor han har kommet frem til den konklusjon at; jo, uttalelsen har falt, og den har falt som nevnt ovenfor engang i 1880, da Swinton må ha vært 51 år gammel.

Swinton befant seg nok langt til venstre, og han støttet frie valg, men – som dere vil se i artikkelen hos www.rense.com – fikk han godt med pepper fra dem som nok befant seg bortenfor venstre og som mente at frie valg bare tjente de rike og mektige, ikke folket, lønnsslavene. Meget gode poeng har de likevel:

“Here in America the worker is deprived of life, liberty and happiness (The Declaration of Independence to the contrary notwithstanding) in spite of, yes, mainly by means of the ballot. With a copy of the Declaration in one hand and the ballot in the other, the wageworker is deluded into the belief that he is a free man and a sovereign?”

“The poor have no votes; poverty can’t vote __ for itself Wealth alone can vote. The workers vote wrong, because they are poor, and are poor because they are robbed. Robbed of their inheritance__ the land; robbed of their right to the free use of all the resources of life __ the means of existence. The workers are deprived of all opportunity to acquire and apply knowledge. They are deprived of all access to culture and refinement. For the perpetuation of these evils they have to thank government, the state, and ballot box and the politicians. Politicians and the State are the legitimate, inevitable outgrowth of the profit-mongering system of wage-slavery, based upon competition and wages. We cannot get rid of the former until we remove the latter.”

Ikke mye som har forandret seg på over 100 år, nei.

Maktens sprellemenn og hvordan de utnyttes – et glimt inn i Reksten-saken

Så over til historien om advokaten, bankmannen og journalisten (sprellemannen).

En gang i 1974 satt høyesterettsadvokat, Dragon, Stay Behind-mann, Krigsadvokat og Oberstløytnant (han må jo ha mistet pusten hver gang han skulle fortelle nye bekjentskaper hvem han var) Tore S. Engelschiøn sammen med journalist og redaksjonssekretær i Aftenposten, Ole S. Gilbo (senere direktør i Storebrand) og fortalte alt han visste om skipsreder Hilmar Rekstens ulovlige utenlandsformue.

Tore S. Engelschiøn representerte på den tiden Astrid Reksten Høyers interesser, i realiteten sammen med Professor dr.juris Peter Lødrup (en gammel venn av Astrids ektemann, Sigurd Høyer, som i sin tid hadde geleidet Astrid inn i Engelschiøns favn). Astrid Reksten Høyer – datter av Hilmar Reksten, den gang en av verdens største skipsredere – mente at Hilmar hadde stukket av med hennes arv fra sin avdøde mor, Bjørg (f. Johannesen). Astrid ville forståelig nok ha arven fra sin mor, men hun ville også sikre seg arven fra sin stadig levende far. Lødrup mente at Engelschiøn var best skikket til et slikt oppdrag, og jobben ble derfor hans, hvor han – som det fremgår av det følgende – ga seg selv ganske så frie tøyler.

Astrid har nok vært veldig sint, for i perioden fra 1967 (da Hilmar hadde anklaget henne for å være sinnssyk) og frem til august 1970 hadde hun klart å skrive brev til direktør Erik Brofoss i Norges Bank, Kong Olav, Kronprinsesse Sonja (som hun hadde gått på husmorskole sammen med i Sveits), Justisdepartementet, Fylkesmann Lars Leiro i Bergen samt Arbeiderbladet og fortalte om sin fars hemmelige formue, om ulovlig nedsalting i truster og valutasvindel.

Hvor sprø går det an å bli? Forventet hun virkelig at det ville hjelpe hennes sak; å få mest mulig arv ut av sin mor og far, å fortelle myndighetene at familien hadde drevet monkey business siden krigens dager? Var brevskrivingen et resultat av en god blanding av sinne og galskap, eller var dette bare en bønn fra en rederdatter om at nå fikk de andre innvidde medlemmene underlagt Beredskapsutvalget[3] se til å hjelpe henne med å få ut litt mer av formuen i Sveits?

  1. mai 1972 ringte Astrid hjem til Erik Brofoss for igjen å fortelle hvilken kjeltring hun mente at hennes far var. Da herr Brofoss ikke var hjemme, ble fru Brofoss hennes nålepute. To dager senere fulgte Astrid opp samtalen med å sende et brev til Erik Brofoss som på dette tidspunktet var direktør i IMF (Washington). Han sendte dokumentene videre til Norges Bank sammen med sin egen redegjørelse omkring ”Astrid-saken”, som den ble kalt. Alle disse dokumentene skulle senere hen vise seg å bli borte fra Norges Banks arkiver.

Uten å vite det drev Astrid nå et kappløp om arvemillionene med den kommende olje- og shippingkrisen og de sultne kreditorene i dens kjølvann, et kappløp hun var dømt til å tape. Men dette visste hun altså intet om da hun gjennom Sigurds venn Lødrup hyret inn Engelschiøn til jobben.

I løpet av samtalen fikk journalisten Gilbo i oppdrag av Engelschiøn å gå videre med opplysningene til Norges Bank. Lydig til Stay Behind og det ”frie” kongeriket (les: Ap-riket) tok Aftenposten-journalisten oppdraget. Selvsagt gjorde han det. Hva annet kunne han vel ha gjort ?

Det som kan forundre en uinnvidd er det paradoks at dersom disse inkriminerende opplysningene skulle havne i Aftenpostens og Norges Banks hender, kunne Astrid trygt vinke farvel til arven både etter far og mor, og kanskje også til det frie liv, i hvert fall for en stund. Like fullt gikk Engelschiøn til Gilbo med opplysningene, og i løpet av desember 1974 hadde Gilbo hatt flere samtaler med direktør Erling Børresen i Norges Bank om denne saken.

I et gradert brev fra Gilbo til Børresen 23. desember 1974 omtaler Aftenposten-journalisten seg som ”mellom-mann” og at han har en ”mellom-mann funksjon”. Glem nå ikke at Gilbo er en uavhengig journalist og derfor aldri kan opptre som noen mellommann, og spesielt ikke i et forhold hvor planen er å drive utpresning mot en gammel skipsreder.

Halvannet år tidligere, i mai 1973, løste Hilmar Reksten ut sin datter Astrid med kr. 10,5 millioner. Beløpet den gang var kompensasjon for morsarven, og Engelschiøn og studievennen Lødrup ble satt til å forvalte dette forliksbeløpet som ble sendt fra Bergen via Sveits for deretter å ende opp i en Sveitsisk bank på Grand Cayman Island. Disse to luringene hadde følgelig en egeninteresse i å få mest mulig ut av lommene til Hilmar og hans datter, enten nå Hilmar var død eller ikke, hvor Engelschiøn naturlig nok tok i bruk de verktøy han hadde for hånden for å presse det han kunne.

Et brev eller en telefon fra Norges Bank med trusler om kontroll og bokettersyn ville kanskje myke opp Hilmar Reksten så pass at det kunne fortsette å dryppe penger i Engelschiøns og hans kompanjongers lommer, gjerne inn i en konto på Grand Cayman Island. Men uten at de helt hadde oppfattet konsekvensene av krisen i Midtøsten, begynte tiden å renne ut for konspiratørene.

Nå må det nevnes at dette opplegget fra Engelschiøn ikke akkurat var noe nytt og uprøvd foretagende. I forkant av forliket mellom Hilmar og Astrid i 1973 hadde Engelschiøn gått til sin fetter, Birger Christiansen, og bedt om hjelp i arvesaken. Christiansen var på det tidspunkt redaktør i Aftenpostens økonomiavdeling. Fine greier, dere. En advokat kan altså bare gå til en journalist med sin håpløse sak, og så er det bare å planlegge hvordan motparten skal knekkes. Hva skal man vel med domstoler?

Også den gangen gjorde journalisten jobben han ble tildelt, hvor han ble bedt om å kontakte sentrale personer i de borgerlige partiene samt i rederforbundet for derigjennom å presse Hilmar Reksten til å gi seg, ellers ville saken bli offentliggjort, noe som i så fall ville skade hele rederstanden, ble det påstått. Planen lyktes og forlik ble som nevnt inngått i slutten av mai 1973.

I 1974 var det på’n igjen, men før de kom så langt fantes det et par skjær i sjøen (hvorav ett – olje- og shippingkrisen – ville knekke hele planen).

De fleste bankfunksjonærer skriver nemlig notater, så også dem i Norges Bank, og det ville jo ikke sett så pent ut, i ettertid, dersom det på et slikt notat eksempelvis sto:

”Advokaten til Astrid Reksten Høyer, Tore Engelschiøn, har flere ganger bedt om å få et møte med oss for å fortelle om Hilmar Rekstens valutasvindel, hans ulovlige utenlandsformue, og om hvor store problemer advokaten har med å få utbetalt arven etter klientens foreldre.” Om ikke annet så ville han med dette ha brutt med en rekke advokatetiske prinsipper samt reglene om taushetsplikt. En slik tilnærming var altså så å si umulig.

Dersom utpresningsopplegget skulle sprekke, måtte det for omverdenen i det minste se ut som om at det var noen andre enn Engelschiøn som hadde kontaktet Norges Bank, og det er her Aftenpostens mellommann-stilling igjen kommer inn. Gilbo skulle ta på seg jobben med å ”lekke” meget viktig informasjon han hadde fått tilgang til, til Norges Bank, slik at det skulle se ut som om det var Norges Bank som hadde fått teften av Engelschiøn og hans kunnskap om masse penger i utlandet. Nå er jo heller ikke dette helt typisk journalistikk, men la gå.

I granskingsrapport II[4] omkring Reksten-saken står det tørt om dette forholdet:

Direktør Erling Børresen i Norges Bank mottok julaften 1974 et brev fra en journalist i Aftenposten vedrørende en samtale som journalisten hadde hatt med Astrid Reksten Høyers advokat, Tore Engelschiøn om Reksten-saken.”

og videre:

Avdelingssjef Egil Gunneng – som i 1975 overtok stillingen etter Bühring-Dehli i Norges Banks valutaavdeling – forklarte overfor kommisjonen at juridisk kontor hadde betenkeligheter med å ta saken opp, idet det lett kunne forstås slik at Norges Bank tok parti mot Hilmar Reksten. Saken ble ikke fulgt opp med ny kontakt med Tore Engelschiøn.”

Når man kjenner sannheten, fremstår opplegget rundt juletider 1974 – slik staten ønsker at vi skal se det – som helt unyttig, eller som juristene sier; åpenbart utjenelig. Norges Bank hadde nemlig 9 måneder tidligere allerede intervjuet Engelschiøn om den hemmelige utenlandsformuen osv. Ja, Engelschiøn hadde til og med gitt vedkommende i Norges Bank, avdelingssjef Bertel Bühring-Dehli (som for øvrig ble sparket til en intetsigende tilværelse ved Gjøvik-avdelingen 3 måneder senere), opplysninger om hvem andre han kunne kontakte som visste enda mer om formuen; Rekstens advokat, Njaal Sæveraas. Engelschiøn hadde altså sladret på andre advokater.

Det er for øvrig ikke til å unngå å se hvordan journalisten Gilbo nærmest drukner i sitt eget sikl når han overfor Børresen beskriver sitt forhold til ham og Norges Bank, og derved noe ubetenksomt gjenspeiler forholdet mellom pressen og makten; se brevets siste avsnitt.

Børresen takker for de varmende ord i sitt svarbrev til Gilbo av 30. januar 1975 (som også er gradert), for deretter å fortelle at de (Norges Bank) har hatt et nyttig møte med Engelschiøn, eller ”høyesterettsadvokatvennen” som pengemaskinen kalles for. Nyttig? Her har de nok diskutert alt annet enn nye opplysninger om utenlandsformuen, for disse opplysningene hadde jo Norges Bank allerede sittet på i flere år. Se bare ovenfor hva Norges Bank offisielt mente om tilnærmingen.

Det hører med til historien at da Astrid forliktes med sin far i 1973, forsvant hele saksmappen fra Norges Bank. Borte ! Ingen brydde seg.

Og da Audun Reksten noen år senere gikk ut i mediene – samt i sin egen bok; ”Slik var det” – og fortalte hele verden at han og resten av Reksten-familien hadde drevet med monkey business så lenge de kunne huske og at de var kjeltringer hele bunten, ja, hva skjedde? Ble det ført straffesak mot Audun og de andre Reksten-barna? Har de – deriblant styregrossisten Grace Montgomery Mowinckel Reksten Skaugen – sittet i fengsel for sine innrømmede ugjerninger mot det norske folk? Nope. Intet skjedde, og jeg har en anelse om hvorfor.

Dersom Engelschiøn mente at Reksten hadde saltet ned en ulovlig utenlandsformue og derved hadde handlet straffbart, så ville det kanskje ha vært naturlig at han hadde gått til påtalemyndigheten med saken, men da hadde jo verken Astrid, Engelschiøn eller Lødrup fått noe som helst. I utgangspunktet burde Engelschiøn og hans klient derfor – når de nå først var ute i urent ærende – holde seg lavt i terrenget i sin jakt på den ulovlige formuen. Det gjorde de derimot ikke.

Norges Bank var allerede blitt gjort høylydt kjent med Hilmar Rekstens såkalte ulovligheter av Astrid personlig. Det var derfor på ingen måte noe nytt Norges Bank ville bli gjort kjent med gjennom dette utpresningsopplegget. Det faktum at Engelschiøn likevel iverksatte opplegget betyr med nødvendighet at han må ha vært sikker på at både Aftenposten så vel som Norges Bank ikke ville renne til politiet med saken, men at de tvert imot ville hjelpe ham med å presse Reksten for penger. Dette hadde kanskje gått veldig bra, hadde det ikke vært for det farligste undervannsskjæret som nok ødela de aller største planene; den globale olje- og shippingkrisen.

Som nevnt var Norges Bank allerede i 1970 blitt gjort tilstrekkelig kjent med Hilmar Rekstens såkalte valutasvindel, ulovlige truster, ulovlige formue i utlandet og andre ulovligheter. Ja, skal rett være rett – og det skal det jo – så var banken kjent med alle norske rederes nedsaltede formuer i utlandet, rett og slett fordi nedsaltingen hadde foregått etter pålegg fra Einar Gerhardsen, underlagt Norges Banks kontroll. Les videre om saken et stykke inn i denne artikkelen.

Rekstens liksom-ulovlige utenlandsformue har aldri vært verken mer eller mindre ulovlig enn alle de andre redernes nedsaltede formuer i utlandet. Men, det var kun Hilmar Reksten som ble avfjæret og siden puttet i gapestokk. Straffesaken mot Reksten – han ble tiltalt for skattesvindel m.v. og ble stort sett frifunnet for det meste i desember 1979 – var bare et spill for galleriet og en gedigen tåkelegging av et forferdelig og uløselig problem for Arbeiderpartiet: – Pengehaugen ble bare større og større i Sveits.

Hvordan skal vi forklare dette dersom saken skulle bli kjent? Hva om noen av våre redere blir tatt for smugling av penger fra denne formuen ved bruk av reisesjekker eller lignende? Hva om Viking Bank’s[5] virksomhet skulle bli kjent i Norge? Ja, hva f… gjør vi da? Vi må finne en syndebukk og lage så mye leven omkring han at de reelle forholdene ikke blir kjent. Og det var nettopp det de gjorde med Hilmar Reksten, med god hjelp av bobestyrerne Jens Kristian Thune og Kristian Roll, sistnevnte for øvrig tidligere Reksten-advokat.

I Erling Borgens bok, ”Hilmar Rekstens Eventyr”, harseleres det med rederen hvor forfatteren bl.a. refererte til angivelige samtaler mellom Hilmar og sønnen Audun, hvor førstnevnte skal ha uttalt følgende setning så mange ganger at Audun til slutt trodde på det: ”Jeg har en avtale med London-regjeringen fra krigens dager om at jeg kan legge meg opp penger i utlandet.” Borgen ønsket kanskje med dette å vise hvor arrogant Reksten var, og hvor dum han trodde at andre var. – Høh, tillatelse til å salte ned penger i utlandet? For noe sprøyt! Hvor dum tror han at vi er, Hææ?, vil Borgen ha oss til å tenke. Men, var dette sprøyt, eller snakket Hilmar sant? Takket være en snakkesalig Arnljot Strømme Svendsen som med sine avsløringer i NRK håpet å kunne hjelpe en vaklende Per Ditlev Simonsen, og de norske redernes Tante i Sveits, vet vi i dag at Reksten snakket sant.

Vel, Erling, dette var ikke pent gjort mot en gammel reder som ikke gjorde noe annet enn å salte ned penger i utlandet, slik han og de fleste andre store norske rederne hadde fått pålegg om fra Arbeiderpartiregjeringen.

Hele Reksten-saken kan virke kaotisk, og det var den også ment å være, av mange mindre gode grunner. Det er nedlagt hundretusener av timer i liksom-etterforskning. To granskingsrapporter er avgitt for å legge lokk over saken. Bobestyrerne har brukt nesten 1 milliard kroner bare i reiser, kos og rettssaker i andre land for å liksom finne Rekstens utenlandsformue. Gjennom garantier fra staten (Garantiinstituttet for skip og borerigger) har det blitt sprøytet inn flere milliarder kroner i førstehjelp til redere som hadde saltet ned store formuer i utlandet. Stortinget har vært opptatt med saken i over 30 år. Ja, det er egentlig ikke måte på hvordan landets ledere har sølt bort milliarder av folkets kroner i denne saken.

Et par korte setninger fra Beredskapsutvalgets første leder, Arnljot Strømme Svendsen, forteller oss derimot at all denne etterforskningen, granskingsrapportene, bobestyrernes liksom-jakt og Stortingets arbeid med Reksten-saken var helt unødvendig og et spill for galleriet:

NRK:[6] Den store pengemaskinen for Norge var skipsfarten. Den tjente sine penger ute i verden, for flåten var nesten aldri hjemme. Regjeringen Gerhardsen lot rederne nærmest operere fritt. Og rederne fikk beskjed om hvor de store inntekter skulle plasseres.

Arnljot Strømme Svendsen: Skipsfarten fikk til dels pålegg om å ikke trekke midlene hjemme, men ha de ute, og plassere de på best mulig måte. Norges Bank var selvfølgelig vel vitende om dette arbeid, og de var også vel vitende om eh, midlene som ble disponert ute av norske rederier.

Ser du ? Ikke bare var Norges Bank vitende om det, nei, de var: ”…selvfølgelig vel vitende om…” den ulovlige plasseringen og om de midlene som ble disponert ute. Den offisielle versjonen omkring etterforskningen av Reksten-saken, og møtene med Engelschiøn var altså til syvende og sist bare tull.

Dette er kniven i hjertet for hele spillet rundt Reksten-saken, og det burde være kniven i hjertet for Arbeiderpartiveldet som har styrt dette spillet i alle år, fra krigens dager, som det heter. Det er kanskje ikke rart at Reksten-barna ”kom til en enighet” med staten om  i hvert fall å få beholde litt av kunsten (Høyesteretts dom i 1999) og resten av formuen i utlandet. Noen hundre millioner kroner ble det jo, og hvorfor skulle vel Reksten-barna bli behandlet dårligere enn de andre rederifamiliene?

Jeg kommer nå litt tilbake til kontakten mellom Børresen og Gilbo i et forsøk på i hvert fall å slå en og annen spiker i pressekisten. Selv om Børresen gjorde sitt beste for å innta en noe mer formell stil i sitt brev til journalist Gilbo, glapp det likevel totalt for ham idet han sier at han ikke kan love å gi ”løpende informasjoner” i akkurat denne saken. Gilbo har så langt vi vet ikke bedt om å bli holdt løpende orientert, likevel bruker Børresen nettopp disse ord, og avslører dermed hva vi alle allerede har forstått; at det eksisterer en åpen strøm av informasjon fra Norges Bank til Aftenposten og at Aftenposten blir brukt og styrt også av Norges Bank.

Glem ikke Børresens og Norges Banks instruksjon til Aftenposten (og glem nå heller ikke et øyeblikk at det her er snakk om en uavhengig journalist/avis som får instruksjoner fra et offentlig organ om hvordan man skal forholde seg til en sak. Det er altså ikke den ”uavhengige pressen” som bestemmer hva leserne skal få lese om Norges økonomiske forhold, men – i dette tilfellet – Norges Bank):

”Jeg ville jo helst foretrekke at det ikke ble altfor stor publisitet om disse sakene av forskjellige grunner.”[7]

Denne korte brevvekslingen mellom Aftenposten og Norges Bank dokumenterer pressens funksjon som redskap i utpressing mot Hilmar Reksten og derved bruk og misbruk av pressen.

Da capo – med uavhengigheten på knærne

Det er på tide med en repetisjon av Swindons siste linjer i sin beskrivelse av den amerikanske journalist:

” We are the tools and vassals of rich men behind the scenes. We are the jumping jacks, they pull the strings and we dance. Our talents, our possibilities and our lives are all the property of other men. We are intellectual prostitutes.”

”Vi er verktøyet og tjenerne til de rike menn bak kulissene. Vi er sprellemenn, de trekker i trådene og vi danser. Våre talenter, våre muligheter og våre liv er andre menns eiendom. Vi er intellektuelle prostituerte.”

Swindons uttalelse passer som hånd i hanske på Aftenposten og dens journalist Ole S. Gilbo, som ikke gjorde annet enn hva de rike menn bak kulissene ba han om å gjøre. Han sprellet hver gang militaristen Engelschiøn trakk i trådene, og han sprellet helt sikkert like viltert da Norges Bank trakk i de samme trådene.

Ha dette i minnet neste gang dere hører på nyhetene eller plukker opp en hvilken som helst avis og begynner å lese.

Lignende og kanskje langt verre forhold finner vi i andre norske medieinstitusjoner. Slik sett er det jo kanskje litt kjedelig at det denne gangen kun er Aftenposten som her blir tatt med uavhengigheten på knærne, men det får så være.

Til tross for innholdet av denne artikkelen vil helt sikkert mange journalister glede seg til morgendagen da de igjen skal få anledning til å angripe folkevekkerne, og da er også ringen sluttet for journalistens del:

”Først ødelegger de sannheten ved å lyve, forvrenge og sverte, så blir det tatt for det, for deretter å ta den som tok dem, og så fortsetter de å lyve.”

Hva kan du gjøre?

Det hadde vært passende å runde av artikkelen med den ovennevnte onde sirkel. På den annen side finner jeg det mer nyttig å avslutte med et av de viktigere spørsmål omkring beskyttelse av borgernes rettigheter:

Hvordan skal man klare å etablere en fri og uavhengig presse (spørsmålet går også til journalistene) ?

Enkelt: Kjenn etter om du har en ”ryggrad”. Dersom du finner den intakt, bruk den. Din ryggrad gjør deg i stand til å stå på egne ben.[8] Rett deg derfor opp og si:

Jeg har ikke behov for å ha et godt forhold til maktens institusjoner! Jeg behøver ikke å holde meg inne med dem som jeg har satt til å forvalte mine rettigheter. Derimot forlanger jeg respekt for mitt ønske om å være fri og uavhengig. Jeg har en rett til å grave etter sannheten og ingen har rett til å hindre meg i å videreformidle sannheten. Det finnes mer enn nok lesere der ute som er villige til å betale min årslønn for å få tilgang til sannheten. Jeg lar meg ikke kjøpe opp av noen. Jeg er fri.”

De fleste vil vel være enige i at det er hyggeligere å betale for sannheten enn å betale for å bli lurt; men valget – det er ditt.

Herman J Berge
Luxembourg


[1] Tatt fra Philip Grahams tale til Newsweek’s korrespondenter i London i april 1963

[2] Labor’s Untold Story, by Richard O. Boyer and Herbert M. Morais, published by United Electrical, Radio & Machine Workers of America, NY, 1955/1979

[3] Se nedenfor om dette utvalget og dets første leder; Arnljot Strømme Svendsen

[4] Dokument nr. 7 (1987-88), avgitt av Rolv Ryssdal.

[5] Egentlig Viking Schiffsfinanz A.G., Redernes bank i Sveits. Banken ble etablert i 1958, men har ifølge Sveitsiske kontrollmyndigheter aldri hatt autorisasjon til å drive bankvirksomhet. Likevel har vi funnet kontoutskrift for familien Ditlev Simonsen hvilket betyr at Viking Bank virkelig drev bankvirksomhet for norske redere, ulovlig naturligvis. Men, som i Norge så også i Sveits: Alt kan bli lovlig bare du har penger nok.

[6] NRK Dagsrevyen 25. august 2007. Les hele intervjuet her.

[7] Sakene – ikke saken – betyr alle saker tilknyttet Einar Gerhardsens; ”Norway Scheme”.

[8] Jeg håper dere forstår at dette er billedlig fortalt. Jeg har selvsagt ikke til hensikt å gjøre narr av journalister og andre som måtte lide av en funksjonshemming.

Herman Berge

Forfatteren er jurist. Artikkelen er Copyright © Herman Berge / RettsNorge.no 2009 http://www.rettsnorge.no/

0 0 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

50 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
ye
ye
Abonnent
8 år siden

Eierne av Barentsobserver; fylkene Finnmark, Troms og Nordland, vedtok at avisen ikke lenger skal underlegges redaktørplakaten, altså åpnes det for sensur. Redaksjonen går knallhardt ut:
http://www.nord24.no/kirkenes/ansatte-i-avis-knallhardt-ut-mot-politikerne-i-nord-eierne-vil-sensurere-oss/s/5-32-27746

ye
ye
Abonnent
8 år siden

Enten blokkerer norsk presse ut utrolig viktig informasjon som kan sjokkere (om man forstår implikasjonene), eller så ser de fleste(alle?) norske journalister ikke bildet. Hva det nye globale systemet som om få uker blir proklamert vil innebære for folk, er nå er så tydelig om en leser noen offentlig tilgjengelig dokumenter. I mellomtiden brukes det distraksjoner i spalteplass på omtaler av duste-temaer som f.eks. gressklippere, maur, og siste store sause-oppskrift.

Hva norsk presse gjelder:
Norge er ranket som nr.2 (!!!) i 2015 World Press Freedom Index. Det er Reporters Without Borders sin årlige rangering.

http://index.rsf.org/#!/

“News control – powerful weapon of war

Many governments and non-state actors used control and manipulation of media coverage as a weapon of war in 2014. Ranging from over-coverage to complete news blackout, it creates a hostile climate for journalists and has disastrous consequences for media pluralism.”

“The questionnaire used to compile the index was sent to our partner organizations, to our network of correspondents, and to journalists, researchers, jurists and human rights defenders. It consists of 87 questions covering all of the problems involved in providing the public with freely-reported information.”

Jeg måtte selvfølgelig sjekke spørreskjemaet som ble brukt for målingen, som ble tatt mellom oktober 2013 og oktober 2014. ( linken “download methodology” her: http://index.rsf.org/#!/index-details )

Mener virkelig journalistene selv at det er reell pressefrihet her i landet?
Finnes det konsensus eller subtilt press blant journaliststanden om å unngå visse temaer eller berører visse personer?

ye
ye
Abonnent
12 år siden

Generasjoner av løgn og bedrag. Hvor lenge er vi villig til å godta at det fortsetter?

“When a well-packaged web of lies has been sold gradually to the masses over generations, the truth will seem utterly preposterous and its speaker a raving lunatic.”

-Dresden James

Ulven
Ulven
Abonnent
13 år siden

Former Fox News employee: ‘Stuff is just made up’

A former employee of Fox News called the company a “propaganda outfit” that is determined to undermine the Obama administration and Democrats.

“I don’t think people would believe it’s as concocted as it is; that stuff is just made up,” the employee, whose name was kept anonymous, told the liberal media watchdog group Media Matters.

“They say one thing and do another,” the former employee said. “They insist on maintaining this charade, this façade, that they’re balanced or that they’re not right-wing extreme propagandist.”

“You have to work there for a while to understand the nods and the winks,” the former employee added. “And God help you if you don’t because sooner or later you’re going to get burned.”

The former employee’s comments did not come as a surprise to many critics of Fox News, who have long suggested the channel is biased in favor of conservatives. The 2004 documentary film “Outfoxed: Rupert Murdoch’s War on Journalism” criticized the channel and its owner, Rupert Murdoch, for skewing its reporting of events to promote conservative viewpoints.

http://www.rawstory.com/rs/2011/02/fox-news-employee-stuff-up/

Ulven
Ulven
Abonnent
13 år siden

VG har los på kjempesak!

Nei, VG er ikke på sporet av hvem som terror-sprengte World Trade Centre 11. september eller hvem som sprayer oss med CHEMTRAILS, men storavisen VG har fått snusen i at en av Lars Monsens hunder dessverre døde under en flytur.

Hvilken rolle spiller det vel at Lars Monsen ikke ønsket noe oppmerksomhet rundt saken? VG klinte like godt til med en forside om den døde hunden.

Som Lars Monsen kommenterte på sin Facebook-side:
“”«Håper alle har hatt en trivelig jul. Jeg har dessverre ikke det, ettersom jeg mistet en hund før jul. Det som gjør det enda mer trist er at VGs kyniske gribber plager mine nærmeste og venner med telefongrafsing (kl. 21.30 lille julaften ingen hindring for VG) gjentatte ganger for å slå opp «den hjerteskjærende nyheten». Den norske møkkapressen fornekter seg ikke!»”

Ulven
Ulven
Abonnent
13 år siden

Journalistforeninger vil ha bedre vern for journalister!

NJ og NR ønsker at politiet skal prioritere trusler mot journalister.
AV Maria Vorraa [02.02.2011 08:33]

Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) sendte mandag et brev til Riksadvokaten hvor de etterspør bedre vern for journalister og redaktører. De er bekymret over bruken av trusler for å hindre omtale i mediene, og vil ha disse sakene på Riksadvokatens prioriteringsliste.

Telemarksavisa har det siste året mottatt trusler etter omtale av kriminelle miljøer. Journalister i VG og Trønder-Avisa har også mottatt trusler i sammenheng med saker de har publisert.
– Truer ytringsfriheten

Norsk Journalistlag og Redaktørforeningen ser svært alvorlig på truslene.

– Det er ikke bare en trussel mot den enkelte journalist, men også en trussel mot informasjons- og ytringsfriheten, sier journalistlagets nestleder Thomas Spence.

http://www.journalisten.no/story/63881

Hva ble egentlig redaktøren i Dagens Næringsliv, Asmund Djuve, truet med som gjorde at han aldri mer ville la ordet BILDERBERG komme på trykk?!

Otto
Abonnent
13 år siden

Breaking news, revolutionary discovery, the only way to make a journalist a truther, Stoned reporter

Otto
Abonnent
13 år siden

Følgende er kopi av en liten disputt, noe preget av alvoret, litt utålmodighet, interessant øvelse i kommunikasjon, samt gjensidig målbevissthet. I utangspunktet er det alvorlige tema som tas opp, og dette borger for en permanent uvillighet til retrett.

—–

Innledning

Svar fra representant fra massemedia, Lars Petter Einarsson : “Kan du snart slutte å sende oss dette tullet? Har bedt deg mange ganger om å fjerne meg og alle andre i Rogalands Avis fra listen din. LP” Det var svar på mitt gratis nyhetstips, som de etterspør for å få gratis, fra meg som kunde: “Øverst på Earth Hour siden er WWF logo http://www.earthhour.org/ Se WWF wirbt fuer Chemtrail-genozid http://www.navigate3d.no/mbbs22/forums/thread-view.asp?tid=1438&start=76#M5060 Kort sagt, det er kriminell mafia som står bak, de samme som står bak det såkalte new world order, et system oppfunnet av psykopater og, per definisjon, idioter” Mitt svar på den uhøflige og utakknemlige henvendelsen: “Beklager at du ikke er fjernet fra listen, hvis det har vært mulig, og du har sagt fra. Kan hende dere roter med fler e-post adresser, med forward internt, da ser jeg ikke deg i listen men noen annet. Skal sjekke opp. Det er ikke tull. Er du klar over at vi kundene legger grunnlaget for at du og dere får lønn?, og dere skal legge grunnlaget for at vi andre får lønn? Ubegripelig innstilling, bortskjemt. Dette er det dere må ta inn over dere, Point of Return sparker massemedia http://www.navigate3d.no/mbbs22/forums/thread-view.asp?tid=1407&start=26#M5704 , og regn med at det kommer i bølger fra alle kanter og kanaler så lenge massemedia svindler oss, for det har de gjort, grovt og fiendtlig, om enn i uvitenhet, for den herjer nok også i massemedias rekker. Saken er særdeles alvorlig. Makan til uhøflighet og uvitenhet, generelt. Ellers, takk, og innafor folkeskikken, som du viser å ikke ha særlig mye av, GOD PÅSKE :-)” – Jeg, og mine, har fått nok uhederlig service fra den klanen –
.
Vedkommende journalist, eventuelt redaktør, er ikke spesiell i så måte. Det samme ser ut til å gjelde de fleste i media, etter min erfaring. Hvis jeg skal se det positive, Lars Petter Einarsson er her ærlig, men at vi beviselig har et stort problem i massemedia, det vet jeg, og forhåpentligvis vi
.
LP: “Jeg er gått over til å være det du kaller for uhøflig fordi vanlig høflighet og folkeskikk tydeligvis ikke nytter på deg. LP”
.
OL: “Takk for svar :-) Dere vil ha gratis nyhetstips. Vet du, takk er et ord som kommer fra en promille av massemedia. Hvilken kultur har dere? Tror dere at folk flest gir dere gratis nyhetstips for at dere fortjener det? Dere må gjøre dere fortjent til alles tjenester, begynne å betale kundene for jobben de gjør for dere, som rett og riktig er. Uansett, klar tale, det er bra, alltid, og god påske til deg og dine.”
.
LP: “Som jeg har forklart deg mange ganger før: Rogalands Avis’ redaksjon jobber utelukkende med lokale saker fra Stavanger-området. Ditt svar da var at vi har innenriks- og utenriksstoff på nettutgaven vår, men som jeg har forklart, skyldes det vår deltakelse i A-pressen, det er ikke noe vi driver med. Derfor er alt vaset du kommer med som spam å betrakte. LP”
.
OL: “Dere er noen tusen vet du, ikke lett å sortere her. A-pressen, ja, og jeg som er medlem i ap, trykket enter etter å ha fylt ut et skjema på nettet, mest for at man må være med for å se hva det går ut på, men også iht en tradisjon fra bygd, skog, fjell og vann, og siden har jeg vært der, som medlem .. Uffa meg, a-pressen har produsert mye søppel siste årene, delvis giftig, kanskje alltid for alt jeg vet. Men kanskje det er best å være innafor og pisse ut i stedet for å stå utafor og pisse inn, kall det gjerne samarbeid. Ok, takk skal du ha”
.
OL: “Spam, mye av det dere presenterer i avisene, som dere kliner utover foran alle kassapparater vi er nødt til å passere, det er spam. Porno i hyllene, ikke fra dere men fra andre, er spam som tvinges i øyesynet på våre barn, og oss. Vi kan gjerne fortsette diskusjonen. Den er høyst interessant og aktuell.”
.
LP: “Nå er jeg enig med deg! Men disse mailene om alle konspirasjonsteoriene dine er vi altså lei av. LP”
.
OL: “Det er fremskaffet nok bevis til å sette mange bak lås og slå i mange år. At noen kaller det teorier er normalt, dessverre.”

—–

For ordens skyld, liten oppsummering, har fått en del svar fra media, veldig lite antall i forhold til antallet som hart fått nyhetstips fra meg, og de varierer i innhold, de fleste er preget av: høflighet og/eller uvitenhet, noen få er preget av: uhøflighet eller viten.

Den Lille Snille Ulven
Den Lille Snille Ulven
Abonnent
13 år siden

Nå er de nominerte kandidatene til SKUP-prisen 2009 klare !! SKUP er prisen for det beste stykke kritisk og undersøkende journalistikk som er blitt forsket frem og publisert av norske journalister.

Konkurransen ser ut til å bli knallhard. Blant kandidatene kan nevnes:
– Hijabsaken (Stavanger Aftenblad)
– Krisen i fotballøkonomien (VG)
– Familiebarnehagenes ukjente sider (Aftenposten)
– Blasfemisaken (Aftenposten)
– Avsløringen av alternative behandlere (VG Nett)
Hele listen ligger her: http://www.skup.no/Konferansen_2010/2855

Nå skjønner jeg hvorfor Nyhetsspeilet ikke har noe å stille opp med i denne sammenhengen. Her er bare noen av Nyhetsspeilets avsløringer fra 2009 som jeg kom på i farten. At dette er saker som ikke når opp sier seg selv:

– Vi sprayes fra luften av ukjente fly – chemtrails (Armin).
– FN har vedtatt agenda21 for befolkingsreduksjon (Mike).
– Svineinfluensavaksinen er unødvendig (Kjetil)
– Svineinfluensavaksinen er farlig (Mike m.fl.)
– WTC-tårnene ble sprengt av Malteserordenen (Hans)
– Norge er ikke et demokrati, men styrt av en liten AP-elite (Herman).
– Norske media er strengt sensurert med masse tabuer (Hans)

Såvidt jeg kan se er det ingen av de nominerte sakene som er i nærheten av å komme i konflikt med TABU-plakaten. Det må vel bety at alt er såre vel.

Til helga blir det full feiring i Tønsberg av norsk presses kritiske og uavhengige evner samt pressefriheten i Norge. Mer enn et halvt tusen mennesker kommer til å delta i norsk presses hyldningsrituale av seg selv:
http://www.skup.no/Konferansen_2010/Pameldte/3075

Jeg tror jeg er kommet på feil klode – her er så underlig…

baugen
baugen
Abonnent
13 år siden

“Skepsis”-bladet har en søkeanordning. Jeg slo opp MK-ULTRA og fikk til svar:
“Beklager men du leter etter noe som ikke finnes.”
(Google gir ca 1,510.000 treff!)

Det samme skjedde med søk på “Cathy O’Brien”!
(Google gav ca. 2,260.000 treff)

Cathy skrev to bøker om personlige erfaringer med MK-ULTRA.

Kanskje Asbjørn Dyrendal rett og slett ikke liker denne dama???

Otto
Abonnent
13 år siden
Otto
Abonnent
14 år siden

Gravejournalist og graveredaktør duo søkes. Could Vancouver 2010 be the next 9/11? (UPDATED 7:00AM EST 2-17-10)

Otto
Abonnent
14 år siden
Loeg
Loeg
Abonnent
14 år siden

Loeg sier—

Det er mye riktig det som er påstått her, men der er lyspunkter.
Nemli her på sørlandet der jeg har fått inn i lokalavisen Grimstad adresse
tidende de siste årene ca 25 leserinnlegg. Alle basert på B.Dypvad Brochmann innslag i politikken før krigen og hans store boksamling
skrevet i 40 års politiske virke. Så alt er ikke helsvart.
John Langvad.

Den Lille Snille Ulven
Den Lille Snille Ulven
Abonnent
14 år siden

Thor, jeg morer meg også med å “koke suppe på” enkeltjournalister, litt innimellom. Dette er en bevisst strategi for å bidra til å øke presset for å få hull på mediakonspirasjonen. Jeg synes jeg finner en del bra skyts her på Nyhetsspeilet, særlig faktabaserte samfunns-artikler hvor jeg ikke behøver å finne opp allverdens krutt, men kan nøye meg med en kort intro supplert av en lenke til en aktuell artikkel her:

Denne mailen sendte jeg til en del Klassekampen-journalister for noen dager siden:

“Klassekampen har sviktet GROVT i Afghanistan-rapportering‏

Hei kjære journalist,
hvis det nå er en tittel du fortjener.

Jeg har lenge trodd at Klassekampen – om noen – var grundige og ærlige om krigen i Afghanistan hvor Norge nå deltar og i øvrig rapportering om alt det rare som må skjer rundt oss. Så feil kunne jeg ta.

Jeg skjønner nå at Klassekampens oppgave er – i likhet med norsk presse forøvrig – å føre norske lesere bak lyset og holde de virkelige sannhetene skjult.

Hvis du synes at dette var en provoserende påstand, så gjør følgende:
LES denne grundige artikkelen på Nyhetsspeilet om omstendighetene rundt det som skjedde med journalist Carsten Thomassen, Norges første journalist drept i en norsk krigssone:
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/02/hotel-serena-var-et-cia-setup/

Jeg har fulgt med på Nyhetsspeilets artikler om samfunn litt innimellom, men for meg var denne Afghanistan-reportasjen aha-opplevelsen om at NYHETSSPEILET bedriver JOURNALISTIKK, dvs. å bringe sannheten ut til publikum.

Jeg har følgende 2 spørsmål:
1. Er det noen feilaktige fakta i fremstillingen til Nyhetsspeilet ?
2. Hvis informasjonen i artikkelen ikke er ny for Klassekampen, hvorfor har dere tiet om disse detaljene ?

Vennlig hilsen
N.N.”

Så byttet jeg ut ordet “Klassekampen” med “Dagbladet” og sendte samme innholdet til en 10-12 Dagbladet-journalister (med tanke på at C. Thomessen arbeidet i de to avisene så burde de liksom føle litt for saken, det burde jo finnes noen i et av de to avishusene som har et lite snev av kollegial verdighet og journalistisk integritet i bunnen.)

Det er nå 4 dager siden mailen ble sendt, og jeg har ikke hørt et pip, hverken fra Klassekampen eller fra Dagbladet.

Hvor dypt må norske journalister synke før de blir kvalme nok til å spy seg selv i ansiktet…?

Thor
Thor
Abonnent
Svar til  Den Lille Snille Ulven
14 år siden

Jepp, akkurat det samme her,ikke et pip til motsvar..hadde jeg vært smart hadde jeg lastet ned den artikklen:) Bra at “leser’ne” reagerer og sender inn ? til artikklene,som du ulven også har gjort..Jeg sitter og gremmes over at jeg er blitt lurt i en 10-15 års periode før 2001 som fikk hodet over vannet…for min del..Bare ta Hermans artikkel,hvilken enorm gjenomslagskraft den ville ha hatt,hvis mainstreammedia begynner å snu..

SMQ
SMQ
Abonnent
Svar til  Den Lille Snille Ulven
14 år siden

Når du hører en dump lyd så har de truffet bunnen :) Dvs marianergropen. Sender ut slike mail som deg selv, men det er sjelden noe svar, og da som regel en linje, noe arrogant skrevet. Hvem er du som tør å stille spørsmål ved min artikkel? Er du journalist?

Men det er sjelden, har etterspurt dokumentasjon på diverse påstander de lett burde kunne sende en pdf fil, men neida, stillheten er trykkende.

SKUP prisen hører hjemme i søpla!

Hans Gaarder
Forfatter
14 år siden

Innspill til den komplette TABU-oversikten for norsk presse ønskes !

Som kjent er norsk presse sensurert som en mellomting mellom Cuba og Nord-Korea. Dette er belyst i denne artikkelen her på Nyhetsspeilet samt i TABU-oversiktene for norske redaktører og journalister del 1 og 2:

http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/tabu-oversikten-for-norske-redaktorer/
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/tabu-oversikten-andre-del/

Dette er bare toppen av et stort isfjell av sensur og TABUer som norske journalister er happy med å lide under, og jeg ønsker nå å presentere en mest mulig komplett TABU-oversikt her på Nyhetsspeilet.

Den komplette TABU-oversikten vil bli publisert i midten av mars, i forkant av den store SKUP-konferansen i Tønsberg (Stiftelsen for en KRITISK og UNDERSØKENDE presse) for norske journalister:
http://www.skup.no/177/2786

En av hensiktene med tidspunktet for offentlggjøringen av den komplette TABU-listen vil være å hjelpe de mange ivrige og idealistiske journalistene med å unngå å legge ned mye energi og prestisje i å undersøke kritisk noe innenfor det brede spekteret av temaer som de likevel ikke vil få lov å publisere noe om, fordi det er TABU.

Legg gjerne inn forslag til temaer som du mener er TABU som kommentar i en av TABU-trådene over, eller send det direkte til meg på epost til hansgaarder@gmail.com.

markussosionom
Abonnent
14 år siden

Hei Otto…Jeg kjenner meg igjen i dette som du skriver her….
Jeg flyktet til utlandet, fant beviser, og begynte å informere pressen, til höyre og venstre, og ble mött med en kald skulder… Jeg var sjokkert, – og trodde virkelig at pressen var til for folket, og at pressen var interressert i avslöringer, – men den gang ei….
Jeg sendte email til en journalist i flere år, der jeg gradvis dokumenterte hva som hadde skjedd med meg, etterhvert som jeg fant det ut selv…Jeg stod i en telefonkiosk i utlandet og prövde å forklare for flere journalister i dagene omkring avslöringen av Siemens, at skandalen var större enn det som kom frem hittil i media…Jeg fikk til svar at de hadde viktigere ting å arbeide med, og at det jeg fortalte fikk det til å höres ut som en konspirasjon…..
Så, glem det da!….
Den förste som jeg hörte om som avslörte en radiosender i en kunstig krone (tann), var en britisk professor…Og nyheten ble avslört i Hong Kong, der en avis hadde en artikkel om saken….Ikke i England, eller i Europa, men i Hong Kong !!! Og sånn kan jeg fortsette med andre saker, der VIRKELIGE nyheter ikke har blitt eksponert i Europa overhode, men i Sör-Amerika, og i Sör-Afrika…osv.osv..
Leste forresten en webside omkring en sak der en insider/ whistleblower prövde å gå ut med informasjon, og siden han VISSTE hvordan media arbeider i vesten, så arbeidet han bevisst med Sör-Amerika og Östen, for å få eksponert saken….noe han greide, siden han kjente til hvordan han måtte gå fram for å få ut nyheten…
Makten i Norge sitter på veldig få hender, innen media….
For min egen del har jeg sluttet å löpe etter journalister,…nå må journalistene löpe etter meg…

Thor
Thor
Abonnent
Svar til  markussosionom
14 år siden

For litt over en uke siden på VG nett, var det en artikkel om al-quaida,bilde av Osama og en annen al-q leder,med truende overskriften: I løpet 6 mnd kommer en større terror aksjon av al-quiada..Det var en yngre kvinnelig journalist med bilde og e-post link til å sende inn flere saker som la ut Artikklen,da jeg leste artikklen måtte jeg bare skrive inn og forklare litt om alquiada(data) osama bin laden(død 2001) Falske flagg operasjoner,hvor er undersøkende journalstikk blitt av,om å trykke løgnaktige artikkler som denne og kildehenvisninger av hvor har du dette fra?…Vil dere som papirutgave og nettavis dø ut hvis dere forsetter å trykke direkte løgner,skrev jeg også..og spurte virkelig at hun og vg’s journalister tror på dette,og hvordan folk ville reagere hvis de hadde funnet ut at de har blitt løyet til av Media..artikklen stod på morgenutgaven på nettavisa VG og på kvelden da jeg sjekket igjen var den BORTE gitt..(jobba kveldskift) Drite seg ut er hva jeg tror om den artikklen..:)

Otto
Abonnent
14 år siden

La oss si at en samfunnsbevisst borger sender informasjon inklusive bevis til ett par tusen journalister over tre år, om hundrevis av viktige saker, om alt fra mindre til mer kontroversielle tema som er nyttig å kjenne til for befolkninga, og ingen av sakene blir presentert i media. Hva er årsaken?, hvorfor skal ikke befolkninga få vite?, i hvilket ledd ligger barrieren?, hos redaktøren?

Dette gjelder Norge, Norden, Europa, alle land.

Zetera
Zetera
Abonnent
14 år siden

Takk for fin og opplysende info her på “Nyhetsspeilet”.
Jahn Otto Johansen har et inlegg “ULRIKS PÅ LØRDAG”, her bekreftes mye av dette Herman Berge forteller oss fra media i både krig og fred.
URL: http://www.abcnyheter.no/verden/100213/pr-byraer-krigens-viktigste-vapen

« Forrige artikkel

Mennesker uten rettigheter

Neste artikkel »

Ytringsfriheten gjelder kun for muslimhets

50
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x