Dagbladet-journalist drept i CIA-komplott?

Norge er som kjent en av NATOs krigførende nasjoner i Afghanistan. For drøye 2 år siden fant det sted et spektakulært terrorangrep mot Hotel Serena i Kabul akkurat da en større norsk delegasjon var innom der. Angrepet resulterte i 6 døde, blant dem Dagbladet-journalist Carsten Thomassen. Det var også 6 skadde, blant dem UD-ansatt Bjørn Svenungsen.Utenriksminister Jonas Gahr Støre var også til stede på hotellet, men befant seg sammen med en livvakt i et trangt møterom uten vindu i underetasjen da det smalt, slik at han slapp uskadd fra angrepet.

Norge er en naiv nasjon

Norge er som kjent en naiv nasjon, og norsk presse faller sørgelig inn i denne folden.

Afghanistan-okkupasjonen dreier seg i stor grad om narkotika

Nyhetsspeilet har tidligere gjort rede for hvordan narkoproduksjonen i Afghanistan gikk gjennom taket kort tid etter USAs invasjon i 2001 og at CIA er verdens ledende narkotikasyndikat. (Se f. eks. TABU-oversikten for norsk presse del 2 eller CIAs narkotikahandel for USAs skjulte oligarker).

"Enduring freedom" for opiumsplantene i Afghanistan etter NATO-okkupasjonen

Til tross for at Norge er Europa’s heroinversting og at de siste årenes heroin har hatt tilnærmet fri flyt fra Afghanistan, takket være CIA og bl.a. deres fremmelige samarbeidspartnere i deler av det norske statsapparatet, har kartleggingen av heroinflyten fra opiumsmark til sluttlanger vært et tilnærmet TABU for norske media. Eller kanskje nettopp derfor…

Afghanistankrigen dreier seg i stor grad om narkotika og CIA

Med et trolig unntak for Irak-krigen har de fleste av USAs større kriger i nyere tid i overraskende stor grad dreid seg om narkotika. Selv Serbiabombingen i 1999 som gjorde NATO til en aggressiv angrepsallianse hadde et betydelig narkoelement som ennå er ukjent for de fleste som ennå leser norske aviser. Kosovo’s ”frigjøringshær” KLA som USA innsatte ved makten i Pristina side om side med opprettelsen av en ny NATO-base var et gedigent narkosyndikat:

”From 1994 to 1999, during US military intervention in the Balkans where, according to ‘The Christian Science Monitor’ and ‘Jane’s Intelligence Review,’ the Kosovo Liberation Army controls 70 per cent of the heroin entering Western Europe’.”

Se: Michael Ruppert – From the Wilderness

Jo mer lønnsom narkobusiness er, jo lengre vil  krigen vare

Det faktum at fortsatt krigstilstand med høy tåkeleggingsgrad og høy nervøsitet er bra for narkotikaprofitten gir CIA – verdens ankeragentur for heroin – et sterkt incentiv for å bidra til forlengelsen av enhver konflikt, noe som i stor grad har lykkes i Afghanistan. Som kjent var Sovjet-Unionens soldater i Afghanistan i nesten 9 år og snart har USA/NATO/ISAF vært der like lenge. Det er ingen utsikter til snarlig ”fred” eller NATO-tilbaketrekning. Dette ville jo også være bad for business, særlig for narkobusiness men også for våpenbusiness.

Denne dynamikken kan beskrives som at

Regel nr. 1: Jo mer lønnsom narkobusiness er – jo lenger vil krigen vare.

Regel nr. 2: Jo lengre krigen varer – jo mer lukrativ vil narkobusinessen være.

Mange land har soldater i Afghanistan

Et okkupantkart over Afghanistan ser ut som et lappeteppe noe à la en speiderleir, hvor mange ulike tropper med forskjellige flagg er kommet sammen langt hjemmefra.

Mange land er med på Afghanistan-okkupasjonen; som en stor speiderleir

For at okkupasjonen skal vedvare et det viktig å sørge for to ting:

1. Fortsatte voldshandlinger

2. At enkeltland ikke bryter opp og reiser hjem

Som kjent reiste Spania’s soldater hjem fra Irak etter at José Zapatero overtok som statsminister for José María Aznar; noe som ble sagt å være ”et tungt slag” for krigspresidenten Bush.

THEY er som kjent flinke til å oppnå flere hensikter samtidig. Dette gjør det naturlig å søke kombinasjoner av 1. og 2., ved at falsk flagg voldshandlinger gjennomføres mot de ulike landenes ”besøkende” i krigslandet.

Slik krigens ubønnhørlige blodtørstige voldsdynamikk har fungert opp gjennom historien vil et land som mister noen av sine egne i en krig helle i retning av å fortsette krigen.

Argumentasjonen for dette er både holdninger av typen ”Vi kan ikke stikke av mellom halen mellom beina nå” eller at ”Av hensyn til de drepte kan vi ikke gi opp før oppdraget er utført”.

Det faktum at de som fatter beslutningene om retrett kontra fortsatt tilstedeværelse ikke er de samme som må utføre krigens oppgaver uansett hvor komplett meningsløse eller umoralske de måtte fortone seg for soldatene i felt tilsier at ”Lip Service overfor Uncle Sam – Yes Mr. President” forblir den rådende holdningen blant norske maktpolitikere. Om politikeren skulle hete Kristin Halvorsen og komme fra ”antikrigspartiet” SV endrer ikke dette på noen måte – flink bisk for Uncle Sam og punktum.

Der USA kriger opererer CIA fritt

På amerikansk-okkupert territorium befinner det seg til enhver tid CIA-personell i hopetall, sammen med selskaper som Halliburton og Brown & Root som skal sørge for diverse former for logistikk. CIA i krig har alle fullmakter, inkl. å skaffe seg hva det måtte være av våpen og militære eksplosiver. CIA benytter ymse underleverandører og samarbeidspartnere, som kan være alt fra ISI, den pakistanske etterretningstjenesten til Blackwater/Xe, som eskorterte utenriksminister Gahr Støre ut av Kabul i januar 2008, til lokale militsiaer, geriljagrupper,  muslimske kremmere eller jihad-krigere, alt etter formålet. Aftenposten omtalte nylig CIA’s samarbeidspartner Blackwater slik:

”Sikkerhetsfirmaet Xe, best kjent som Blackwater, har jobbet side om side med CIA om oppdrag i Irak og Afghanistan, skriver blant Washington Post fredag. Oppdragene skal ha inkludert kidnapping og likvidering av opprørere.” Se

I Afghanistan er to av CIA’s fremste hovedoppgaver:

1. Å ta hånd om narkotikatrafikken på alle måter, inkl. strategi og propaganda

2. Å se til at krigen ikke ebber ut slik at narkotikainntektene faller

Alle deltagernasjoner har fått sine drepte

Et påfallende trekk ved rapportene fra Afghanistan er at praktisk talt alle deltagende nasjoner har fått sine egne drepte, noe som fungerer som en ”reinforcement”, mao. styrking av incentivet for ikke å trekke ut et lands soldater, slik det er nevnt over.

Siste 30 døgn har f.eks. Sverige fått to nye og Norge én ny drept:

”To svenske offiserer og en afghansk tolk ble drept da patruljen deres ble beskutt…” Se

“Claes Joachim Olsson (22) drept av veibombe i Afghanistan” Se

18. april 2008 ble den nederlandske løytnanten Dennis van Uhm drept av en veibombe i Uruzgan provinsen. Dette dødsfallet skjedde dagen etter at hans far, general Peter van Uhm, hadde overtatt kommandoen over de nederlandske NATO-styrkene i Afghanistan.  Se

General von Uhm ankom Afghanistan og ble møtt av sin soldatsønns kiste. Neppe en grunn for å avslutte krigføringen...?

Var attentatet mot kommandantsønnen en black ops – mao. et CIA-regissert attentat – eller en tilfeldighet ? Svaret får vi neppe vite noen gang, men CIA har lang erfaring og bred kompetanse i ”to make things happen”, mao. å regissere hendelser, inkl. drap, det være seg på amerikanere eller på hvemdetmåttevære.

Den store CIA-massakren sist nyttår

Afghanistan er tjåka fullt av ”black ops” – profesjonelle CIA-mordere – selv om de ble kraftig tynnet i rekkene ved nyttår:

”Eight americans working for the CIA have died in a bomb attack in Afghanistan, the worst against US intelligence officials since 1983. A bomber wearing an explosive vest entered Forward Operating Base Chapman in Khost Province, near Pakistan.”  Se

Kan det ha vært så enkelt ? Å spasere rett inn i et reir fullt av krigsvante CIA-agenter og bare blåse av seg selvmordsvesten ? Eller er det mer sannsynlig at tråder ble trukket i to make it happen ?

Kort tid før den store CIA-massakren skjedde en CIA-massakre med motsatt fortegn i det samme området i Øst-Afghanistan. 10 ubevæpnede afghanere ble drept av ”internasjonale styrker”, hvorav 7 ungdommer som var blitt påført håndjern før de ble regelrett henrettet av drapsmenn tilknyttet NATO-alliansen:

” ‘International forces entered the area and killed ten youths, eight of them school students inside two rooms in a house, without encountering any armed resistance’. The local headmaster, Rahman Jan Ehsas, told The Times that ‘seven of the children were handcuffed before they were shot. A local farm labourer and a shepherd boy were also killed’.  Se

CIA massakrerer og blir selv massakrert

Et vanlig motiv for slik råskap fra CIA/Blackwater sin side er det nevnte ønsket om ”å holde krigen varm”, bl.a. ved å vekke hevnmotivet hos geværvante afghanere.

Det spesielle i denne saken er den delikate sammenhengen mellom de to massakrene. Det var de selvsamme CIA black ops agentene som stod bak drapene på de forsvarsløse ungdommene som selv ble drept like etter.

Spørsmålet er hvorfor og av hvem. I vestlige media som rapporterte om CIA-massakren haglet det med ord som ”Taliban” og ”Al-Qaida”, to av CIA’s samarbeidspartnere i en årrekke, slik det f.eks. er antydet  i New York Times:
” Khost Province, bordering Pakistan, has been a prime area for militants with links to the Taliban and Al Qaeda who use Pakistan’s lawless tribal areas as a base to stage their insurgency.”  Se

Selv president Obama var frempå med en kondolansemelding:
” The US president’s condolence message praised the work of those killed.” Se

CIA’s egne drapsmenn ble ”terrorofre” på  ordre fra Uncle Sam

Den uavhengige reporteren Christopher Story, som er kjent for sine meget gode forbindelser dypt inne i verdens etterretningsorganisasjoner, forklarer sammenhengen mellom de to massakrene slik:

” ‘C.I.A. ASSASSINS EXECUTED BY ORDER FROM WASHINGTON’ IN ANOTHER COVER-UP
All reports on this incident have so far missed the point, which is illuminated by the sequel – namely that following this massacre, a ‘suicide attacker’ killed eight US civilian operatives.

These killings took place at a CIA base, Camp Chapman, in Khost, on the Afghan-Pakistani border. Those killed were the CIA ‘Black Ops’ personnel who perpetrated the murders of the children and teachers – to escalate Afghani and Islamic tension generally.

You don’t believe this? Then let us share some special intelligence with you – obtained, indeed, from intelligence sources. These eight ‘Black Operations’ murderers were themselves liquidated on orders from Washington (probably approved at the highest level, certainly the National Security Council), not as retribution for what they did of course, but because the Afghani authorities were calling for these US demoniacs to be handed over to the Afghani authorities so that they would appear in Court – unleashing further appalling publicity for the Americans and the CIA, to be splashed around the world’s ‘mainstream’ media.

The Afghans wanted these US bandits under their authority; so the order was placed by US officials for these men to be executed. In other words, yet another CIA-sponsored ‘Black Ops.’ abomination ended in failure and the murder of Americans by the US Government’s own structures.”   Se

Amerikanere – endog CIA-agenter – blir drept på ordre fra amerikanske myndigheter; hensikten helliger middelet som så mange ganger før i krigssoner.

Krigsjournalister rammes bevisst av USA

Ingen av de to ferske massakrene er omtalt i norske media. Hvis norske journalister skulle betvile at ungdomsmassakren fant sted slik det ble rapportert bør vel en tur til Øst-Afghanistan for å få rektor Rahman Jan Ehsas sin versjon av det han opplevde være vel verdt bryet. Dvs. forutsatt at journalistene får lov å reise dit – av Uncle Sam – og såfremt de tør etter at Dagbladet-journalist Carsten Thomassen måtte fraktes hjem fra Kabul i kiste.

Å rapportere fra krig – det er farlig det – særlig for okkupasjonsstyrker med hendene fulle av blod som ikke ønsker at sannheten om deres ugjerninger skal bli kjent for verden.

USA’s Irak-okkupasjon er et eksempel på Uncle Sam sin bruk av – ikke respekt for – journalister under en okkupasjon. At en okkupasjonsmakt har brakt en journalist til taushet er ikke noe nytt; som kjent er sannheten krigens første offer. Denne praksisen er beskrevet slik av en black ops agent som arbeidet på innsiden under ekstremkynismens Bush/Cheney regime:

” The plan to ‘embed’ journalists with the military in Iraq was a strategic operation that considered ‘journalism as part of psychological operations.’ The journalists that weren’t ‘embedded’ were considered ‘enemy combatants.’ More journalists have been killed in Iraq than in any other war, and it is the US doing a large portion of the killing.”  Se

Carsten Thomassen - første norske journalist drept av en krigshandling i et land der Norge deltar i krig

Mao. bedriver krigsmakten USA bevisst drap på journalister i land de okkuperer. De fleste journalistene som er blitt drept i Irak har vært irakere, naturlig nok, men også amerikanere. Offisielle tall kan sees her, (de uoffisielle dvs. virkelige tallene får vi neppe vite).

Men USA står ikke bare bak drap på krigsjournalister, de sørger også for å få dem hedret:

”Mandag vil Thomassen og 61 andre journalister som døde på jobb i 2008, minnes i Washington D.C. under en seremoni ved Journalists Memorial. Minnesmerket som er plassert i nyhetsmuseet Newseum i den amerikanske hovedstaden, hedrer innsatsen til journalister, fotografer og reportere som har mistet livet på jobb.” Se

Mens Thomassen hedres post morten i USA er han utelatt fra Dagbladets egen oversikt over “Hendelser med (drepte) nordmenn i Afghanistan” fra april 2009, hva nå det kan skyldes, se.

Utenlandsk etterretning beskyldt for Kabul-terror samme år

En annen ”make it happen” terroraksjon fant sted i Kabul den 7. juli 2008, et halvt år etter attentatet mot Hotel Serena. Her ble ”utenlandsk etterretning”  av afghanske myndigheter beskyldt for å ha stått bak et bilbombeattentat som kostet 41 mennesker livet:

41 personer drept i bilbombeterror i Kabul 7/7 2008. Falsk flagg terror for å holde krigen varm og narkotrafikken igang ?

”Afghanistan’s interior ministry has accused a foreign intelligence agency of involvement in a suicide attack on the Indian embassy in Kabul today that killed 41 people.”  Se

Hva skjedde før, under og etter Hotel Serena-angrepet ?

Å forstå noen av de virkelige drivkreftene bak Afghanistan-krigen gjør det lettere å plassere det som skjedde på Hotel Serena i januar 2008 i en større sammenheng.

Det var flere påfallende omstendigheter rundt den norske delegasjonens Kabul-besøk:

- Informasjon om delegasjonens planer lå åpent på internett

-ISAF (norske NATO-styrker) tilbød seg å bistå med sikkerhet for bilkortesjen og på hotellet, men ble avvist og nektet adgang til hotellet

-PST hadde mottatt informasjon om “et forestående selvmordsangrep” på forhånd, trolig fra sin Big Brother samarbeidspartner CIA

-Norske journalister ble bedt om å vente på Gahr Støre i den ubeskyttede hotellfoajéen

- Det skjedde en svikt i sikkerhetsopplegget ved hotellet dagen angrepet fant sted

- Ambulansen som skulle hente de skadde ble holdt igjen utenfor hotellet

For flere merkverdige omstendigheter rundt Hotel Serena-angrepet se f.eks. http://www.northernresistance.info/norge.html som disse opplysningene (som forøvrig er hentet fra norsk presse) er gjengitt fra.

- 16 januar, 2 dager etter episoden, ga Utenriksdepartementet ISAF forbud mot å uttale seg til pressen. Det ble ikke gitt noen begrunnelse for dette.

- Utenriksdepartementet med Gahr Støre i spissen besluttet å granske sin egen rolle i Hotel Serena-episoden, og fikk dette gjennom, på sedvanlig norsk inhabilitetsvis.

Hva sa Støre og Stoltenberg etterpå ?

Statsminister Jens Stoltenberg sa 15 januar, dagen etter angrepet mot Hotel Serena:

”Angrepet styrker begrunnelsen for at vi er der» Se

Dette lyder som et ekko av CIA-regissørenes Afghanistan-manual; ”make it happen to make them stay…”

Under kjøret mot utenriksminister Gahr Støre i Stortinget like etter hjemkomst skjedde en annen pussighet. Saken var full av alvor og den alltid alvorlige Støre ble konfrontert med hvorfor Norge er i krig, hvorfor ISAF-styrkenes tilbud om bistand for økt sikkerhet var blitt avvist, hvor lettet han selv var over å være i live uskadd, om det ikke var forkastelig at UD skulle granske seg selv og om hva som burde ha vært gjort for å redde livet til journalist Carsten Thomassen.

Midt oppe i alt dette alvoret som alvorets mester Gahr Støre hadde å svare for kom det ut av Støre helt uten foranledning slik at alle rundt ham bare ble stående og måpe:

”Dere må forstå at jeg har behov for å være Jonas.”

Kan dette ha avdekket en glitch i MK Ultra-programmeringen til Gahr Støre, mind control programmet som gjør Norges utenriksminister til en lydig utførende “agentrobot” for instrukser fra THEY ?