Kles- og motegiganten Zara og sionismens sykelige bakevjer

For noen dager siden dukket et usmakelig foto opp på internett hvor sentrale personligheter bak den spanske kles- og motegigant Zara hadde tatt et initiativ. Mellom linjene lå sionistenes brennende hat mot palestinerne. Dette ble billedlig uttrykt i en motekampanje som allerede hadde vært i planlegging siden juli 2023 iflg sjefsdesigneren hos Zara, Vanessa Perilmann (se Gravitas’ video 2:50, nederst), i god tid før den 7. oktober 2023.

Noen hos Zara hovedkvarter i New York visste altså allerede i juli hva som skulle skje den 7ende oktober 2023 i Gaza, ser man det. Altså var det ikke noe overraskelsesangrep av Hamas alikevel?

Hvem står bak Zara?

Hovedeier utad er spanjolen Amanzio Ortega: “Inditex startet sin internasjonale ekspansjon i 1988, og i 2001 ble selskapet børsnotert. I dag er Inditex sin tilstedeværelse global, med 5 600 butikker i 82 land, som sysselsetter over 100 000 arbeidere. Massiv innarbeidelse i det kinesiske markedet og økende internettsalg er de to koordinatene for Ortegas nåværende strategi, mens han fortsetter å satse på en omfattende katalog med banebrytende mote til rimelige priser, og ingen kostbare reklamekampanjer.

Ortegas mystiske personlighet tiltrekker seg enorm interesse. Besatt av privatliv har han aldri gitt et presseintervju i sitt liv og unngår å vises offentlig. Et bilde av ham dukket opp for første gang for ti år siden, men media har ennå ikke spilt inn stemmen hans. Først de siste årene har noen detaljer om livet hans dukket opp. Han har ikke noe offisielt kontor, bruker sjelden slips, kler seg i hverdagsklær og liker å vandre rundt på fabrikken og stikke innom kontorene sine for motedesign.

Han holder en sjenert, veldig lav offentlig profil. De som kjenner ham godt, sier at han skyr prangende og eksentrisiteter. Blant hobbyene hans er ridning, biler, seiling, luftfart og maling. En stiftelse som bærer hans navn driver filantropisk virksomhet. Jesús Salgado, biografen hans (Amancio Ortega, From Zero to Zara) beskriver ham som antitesen til en forretningsmann” (ukebladteksten hentet og oversatt, her).

Vi merker oss at han velger å opptre som filantrop, akkurat som Bill Gates. Om ikke sionistene også har makten over hans formue? Med sine mange blekksprutarmer inn akkurat der hvor formuen ligger. Historien er som hentet rett ut av folkefortellingen om pakten med djevelen som åpnet for de uuttømmelige jordiske rikdommer. Men den meget ubehagelige overraskelsen kom da gjelden i sin helhet ble innkrevd ved dødens port. Pantet var den egne sjel og ble innkrevd av långiveren, av Lusifer selv.

Den store motekampanjen høsten 2023

Å ha forberedt, og siden gå ut med en slik kampanje er megetsigende. Hele Israel-tematikken er så politisert og betent, ikke det minste rart at mange i USA stiller spørsmålet om det ikke snart er på tide å kutte statsstøtten til dette merkelig brutale prosjekt?

Det er ille: Det er så ille at jeg nesten ikke vil tro mine egne øyne. Går dette an? Tror sionistene at de kan oppføre seg så hinsides enhver fornuft, befinnende seg så langt borte fra det de har forårsaket, at de ikke engang begriper rekkevidden av det de har gjort? Jeg tror det. De har alltid oppført seg slik, de lar ikke virkeligheten slippe til.

Utstillingsfotoet viser en emosjonell realitet som ikke hører hjemme i et sunt voksent menneske. Det er så fordreid at det er lett begripelig hvorfor mange sionister havner i sinnsykdom, det er lett å havne der når det balanseres langs grensene. De ser ikke engang den lidelse de har pådradd millioner andre. Fotoet viser mennesker som lever i en fantasiverden, en boble, avstengt fra livet utenfor.

Å ville gjøre butikk ut av en tragedie, er det bare sionistene som klarer å få til og bak pengene skjuler det seg gjerne et par motiver til. Bak fotoet og intitiativet ligger et brennende hat av palestinere, det samme brennende hat som har lagt grunnlaget for det folkemord som nå utspiller seg for våre øyne.

Helt tydelig at Netanyahu har fått frie hender fra FN og verst av alt fra våre egne rikspolitikere, til å gjøre som han vil. Og han lar hatet styre sine handlinger. Men han er ikke alene, bak seg har han en hel israelsk regjeringen som alle hater alt som smaker av palestinere.

Vi forstår at de viktigste i beslutningskjeden, familiene Rockefeller, Rothschild og Wallenberg ikke er nevnt, de ønsker fortsatt å virke i det skjulte.

Fordøm palestinerne, spytt på dem, de er avfall, hat dem

De ønsket med kampanjefotoet å så splid mellom den vestlige amerikanske befolkning og palestineren etter mottoet splitt og hersk, de ønsket å gjøre narr av folk som står oppe i sin verste ulykke noensinne, nettopp en ulykke skapt av sionistene selv. Har sionistene mistet kontakten med det å være mennesker? Har de mistet orienteringen, og lever i sitt eget la-la-land? Jeg tror det.

Vi ser av antallet forskjellige kampanjefoto, at dette har vært en langt større kampanje, initiiert fra hovedkvarteret, enn det enkelte foto som dukket opp som ingenstedsfra. Avbildet var modeller med klesbylter kledd i liksvøp forestillende drepte palestinske barn og babyer fra Gaza foran hovedinngangen, en aktivist forteller mere om dette, her.

Hvoran kan dette ha begynt? Tipper at Amanzio Ortega en gang for lenge siden trengte en større slump penger som en sionistisk bankmann med glede ville låne ham, for derved å få en fot innenfor dørsprekken. Ortega selv har god sjelelig kapital ifra sin egen mor, ifølge det han selv forteller; han skjemte seg som 5-6-åring da moren ikke lenger fikk kreditt hos den lokale kjøpmann.

Skammen over å være fattig kan være den gode kapital som ga Amanzio Ortega orienteringsevne mang en gang, og sørget for handlinger som hjalp andre. Men var det slik at banksionisten kom tilbake og ville ha sine skjerver igjen på sølvfat?

Jeg gjetter, det kan ha vært slik: Og dermed ble Ortegas livsverk, den mektige gigant Zara, dratt ned i kald kjellergjørme, verre enn det svarteste kullstøv. Og der er det sykdom, sjelelig sykdom. Den oppstår når noen havner i en sjelelig bakevje og ikke lar seg korrigere av det virkelige liv.

Som om de var av et gammelt, lite ørkenfolk, fanget i bakevjen og hadde langt frem til nåtiden. Benyamin Netanyahu er en av dem.

I en usensurert, personlig film av evangelisk pastor, Theodore Winston Pike fra 2003, har Pike fått med seg viktige hendelser mellom den israelske stats blodregime og palestinerne, filmen kan sees nederst på siden, her.