Den unike veien

Gjennom mine år på denne jorden, har jeg måttet gjennomgå en oppvekst på 80 og 90-tallet, der jeg har måttet bli pålagt alt som var normalen.

Jeg har fått mat og folkeskikk hjemme, og oppdragelse av samfunnet jeg er oppvokst i. Skolen var en stor bidragsyter til å irettesette meg de kravene som var nødvendig for å ruste meg videre i livet. Jeg ble iverksatt med å lære nytt språk, følge lineære rutiner og rett og slett forme meg som den roboten samfunnet ønsket meg til å bli.

Nå ble det jo ikke akkurat sånn da…

Fanget i en støpeform

De klarte å holde meg fanget en stund, før jeg begynte å skjønne hva som egentlig foregikk. De prøvde å dekke de spirituelle behovene mine ved hjelp av religion og et bilde av gud de skapte via tekster og hyllest.

Jeg ble lært at man skal være snill og grei, ellers vil man ikke komme til himmelen når man dør. Kjempefin oppdragelse fra det offentlige, som virkelig ønsket det beste for meg.

En følelse av at det må være noe mer

Jeg bare visste som barn at det var noe mer enn bare det vi ble servert. Jeg skjønte at det måtte være noe mer, men min kunnskapsløshet gjorde at jeg ikke før senere skulle finne ut av hva det egentlig var jeg søkte etter. Tidlig i 20-årene startet jeg å løfte på steiner her og der, for å se hva som var under. Og det som viste seg å ha blitt gjemt, var ikke direkte småting de hadde skjult for oss.

Det tok omlag 20 år å bygge meg opp til den de forventet at jeg skulle bli, og det tok ennå 10 år med gransking og de-programmering, og veldig mange lange netter med langsomme og trøtte dokumentarer av folk som prøvde å videreføre sannheten, før jeg virkelig kunne begynne å se meg selv i speilet og si at nå var tiden inne.

Jeg har begynt å forstå de store spørsmålene ved livet, og det er faktisk noe jeg tenkte å dele med de som vil lese dette.

Karma

En av tingene som ble en faktor for meg tidlig, var dette med karma. Jeg visste at dette var det nærmeste svaret jeg kunne komme en løsning. Det skulle ennå ta mange år før jeg begynte å forstå hva dette med karma egentlig handlet om.

I begynnelsen trodde jeg karma var en universal kraft som delegerte straff og belønning etterhvert som man gjorde noe godt eller vondt. Det var før jeg begynte å få en større og dypere forståelse for mitt eget sinn og at min sjel slettes ikke er helt uskyldig i mine valg her i livet.

Jeg forstår det sånn at min sjel ønsker seg i èn retning, der den naturlig nok ønsker å gå mot lyset. Det finnes også en ekstern kraft, og denne kraften kalles ofte begjær/grådighet og hat.

Kropp og sjel

Min sjel er plassert i min kropp, men min hjerne styres av både kropp og sjel sånn jeg har forstått det. Jeg fikk utdelt en del chakra-punkter som skulle vise seg å være energipunkter i guds gave, nemlig kroppen.

Jeg lærte aldri noe om dette på skolen, så dette var noe jeg måtte finne ut av selv.

Den eksterne kraften som driver meg i dagens samfunn, er gjerne min grådighet for at jeg skulle ville ha mer av alt, mitt hat for terror og deres medhjelpere, begjæret for at andre skal måtte akseptere meg for den jeg er, enten jeg er tykk, svart, dverg eller religiøs. Jeg er nemlig lært opp til at alle må akseptere meg, ellers gjør de noe feil.

For når det kommer til karma, er jeg på dette tidspunktet bombesikker på at man får det man har gjort seg fortjent til i tidligere liv. Man har som regndråpene, kommet fra himmelen, landet på jorden, brøytet seg ned en dal, skapt nye elvedrag og kommet ut i havet igjen, før det bærer opp til himmelen igjen når solen kommer. Noen vanndråper blir værende igjen i tjern og vann, og må kanskje vente ennå lenger på å få komme seg tilbake til himmelen, men når regnet kommer, vil etterhvert tjern eller vann renne over og man vil igjen få muligheten til å bevege seg videre.

Frykten for lyset

Vi er som vannet, bare at vi er redde for å gå tilbake til himmelen. Vi er redde for at lyset skal varme oss, gjøre oss lettere slik at vi kan fly opp igjen. Av alle ting man skal gjennom i livet, vet man på forhånd få av dem, men èn ting er iallefall sikkert; Man skal dø!

Poenget med det jeg prøver å si er at vi som mennesker gjør vår del av arbeidet på jorden her. Vi er som de små regndråpene som omsider samler seg til bekker, som pløyer gjennom jordmasser og finner andre bekker vi slår oss sammen med for deretter bli store og sterke på vei ned fra fjellene.

Vi har dessverre bare motparten; demningene som holder oss igjen fra vårt arbeid. Og disse demningene fungerer i vårt samfunn som de som prøver å skyve frykt på deg, skyve hat på deg og skyve usikkerhet på deg. Du skal bry deg mer om hvordan du ser ut, enn om hvordan du gjør din livsoppgave. Du skal hate andre bekker på andre fjell, fordi de renne litt annerledes enn våre bekker. Du skal hele tiden bli dratt vekk fra din destinasjon og bli et produkt fremfor å gjøre din oppgave.

Sanking av visdom

Dette med karma er finurlige saker. Jeg tror at sjelen i kroppen er karma og at den til enhver tid prøver å dra meg mot lyset. Den vet hva som er riktig for meg. Men det betyr ikke dermed sagt at sjelen ønsker å dra meg på den lyse vei hele tiden. Sjelen ønsker å løse opp konflikter jeg ikke tok lærdom av i tidligere liv, som nå henger over meg som uløste oppgaver.

Min sjel som er karma har en tavle full med alle uløste oppgaver fra tidligere liv, og før livet starter, tror jeg min sjel velger sted, tid og foreldre, slik at den vet at i dette livet vil oppgavene som er igjen dukke opp, slik at jeg potensielt sett kan løse dem.

Fri vilje

Vi har på jorden et fritt valg. Ingen kan ta fra oss våre valg av hva vi ønsker, men det finnes en bakdør som med alt annet, og det er at vi blir villedet til å ta valg vi egentlig ikke trenger.

Noen ønsker ikke at jeg skal gjøre mine oppgaver, for de vet at hvis jeg ikke gjør mine oppgaver, blir jeg værende igjen her. Da blir jeg fanget som vannet i demningen. Og når jeg er fanget som vannet i demningen, har de full kontroll på meg, de kan bruke meg som arbeidskraft etter sitt eget behov og de kan stort sett putte meg i hvilket som helst system etter hvor enn de trenger meg. Men det er litt vanskelig å sette opp demninger for bekker som velger ruter som ikke fører til demningen, og det er nettopp det jeg tror denne store oppvåkningen er. Vi finner alternative veier.

Min oppgave i dette livet

Min oppgave på denne jorden er ikke å gjøre det lett for min motpart i å lykkes. Min oppgave er å utvikle meg som person, rengjøre mine chakra punkter for gamle uløste oppgaver, gå i ett med lysets vei og bli en del av denne store transformasjonen som skal ta meg videre til neste nivå.

Jeg er ikke interessert i å gå i krig mot stat, militær, utenomjordiske raser eller folk med annen religion. Hvorfor i alle dager skal jeg ta opp et våpen, sloss for noe de prøver å få meg til å tro på og fortsette å skitne til min karma? Hva er vitsen med det? Da blir jeg jo bare værende her mye lenger!

Jeg liker ying og yang symbolet. Det viser meg mye i dag som det ikke gjorde før. Jeg har fått en dypere forståelse av dette symbolet, og jeg forstår mer grunnleggende på mitt nivå hva dette nå betyr.

Jeg vet at en handling til enhver tid alltid har en mothandling.

Jeg vet at hvis noen lager et stort problem og ønsker folk til å ivareta problemet, og gjøre det til sitt eget, så vil man gjennomføre den såkalte negative delen av ying og yang symbolet. Men her er greia; I det man har nådd bunnen på det negative, vil omsider vi som er på bunn forstå at vi har truffet bunnen, og at store endringer må til for å snu dette. Da starter man å se hva som er feil, hvordan man havnet der og om det som gjorde at man traff bunn kan endres på. Etterhvert som problemene flokes opp, kan man starte å redegjøre for oppturen, og vips så befinner man seg i en frekvensmåling der du er på vei oppover etter å ha vært på bunnen og på vei mot det positive.

Vi er vår egen skaper

Vi som mennesker er en helhet. Vi er guds bilde av han/hun/det selv, noe som gjør at vi har gud i oss. Hvem gud er, hva han/hun/det heter eller hvor mye man enn måtte lete, så tror jeg gud har gjort det veldig enkelt for oss. Gud er så nærme man kan få det, og det er vår sjel.

Vi blir bare så utrolig villedet til å tro at gud er en ekstern kraft som vil dra oss i ulike retninger. Gud den allmektige er ingen dum skaper, for Gud gjør ting så enkelt som det kan få blitt, og etterhvert som forståelsen min blir dypere, blir aspektet av gud større. Om man starter med å forstå at man selv er gud, man er en skaper, fordi vi som har frie valg står i en posisjon til å skape absolutt hva vi måtte ønske. Og en av de virkelige store faktorene vi har potensialet til, er så utrolig enkelt, men kan gjøre en så enorm forskjell at vi ikke en gang klarer å se det.

Saken er at en situasjon kun er en situasjon frem til vi bedømmer den som enten positiv eller negativ. Situasjonen er kanskje ment som en av delene, men påvirker publikum enten på måten den blir fremlagt, eller måten man er programmert til å reagere på den. Tv serier, filmer og musikk har lært oss hvordan vi skal reagere på ting. Ha unike reaksjoner er ikke tillatt og skaper tabu-belagte temaer om man reagerer annerledes.

Positiv eller negativ opplevelse et valg

Så her er greia; Situasjonen er som den er, og noen klarer å se positivitet i den, mens andre ser den som negativ. Da er spørsmålet om hvorfor folk reagerer annerledes, og svaret på det er selvsagt; selve aspektet i saken.

Vi som er vanvittige vesener er i stand til å snu stort sett alle hendelser og gjøre dem positivt eller negativt. Vi som har gud i oss kan gå fra å se negativt på en situasjon og gjøre den til noe positivt bare ved å endre perspektivet av saken, noe som gjør oss i stand til å velge hvordan situasjonen skal opptre for oss.

“Ja huset brant ned, og det sugde. Men nå har man jo muligheten til å prøve et nytt nabolag og bli kjent med nye mennesker”.

“Dama var utro og stakk fra meg for en annen. Men nå kan jeg jo reise jorden rundt allikevel”.

“Staten vi bor i bombet et land sønder og sammen. Men nå starter vi som er her å forstå at staten vi har trodd på, kanskje ikke er så snille allikevel” (som igjen fører til oppvåkning).

Altså, eksemplene finnes i hopetall, og jeg er fullt inneforstått med at visse situasjoner er vanskeligere enn andre å snu på. Jeg forstår at noen sliter med å forstå at gud eksisterer når barn på 2 år dør av mystiske sykdommer. Jeg forstår urettferdigheten i dette. Men på en annen side kan det hende at sjelen i denne toåringen hadde mye urenset karma på seg, som sjelen valgte å kanskje få slettet så fort som mulig.

Altså, jeg prøver ikke å rasjonalisere våre liv, men jeg prøver å snu aspektet til noe positivt her. Jeg prøver å si at javel, dette suger, men oppgaven skal gjøres og vi skal dø med renere karma enn da vi startet.

Vi skal alle dø

Noen av oss skal bli behandlet urettferdig, noen skal ikke ha et bra liv, noen skal slite med både det ene og det andre, men vi skal alle dø! Og når vi dør, så dør vi fordi vi er ferdig med å løse en eller flere oppgaver. Vi dør fordi vi som sjel helt og holdent på egenhånd valgte å hoppe ned i en kjøttkropp her på jorden, gjøre masse oppgaver, prøve å ikke gå i begjær og hat fella, rense seg i tredje dimensjon og dø når tiden var inne. Vi valgte dette helt på egenhånd!

De prøver å gjøre oss redde for å dø, men igjen; Det er den absolutte eneste tingen som er sikkert.

Som vannet skal vi etter å ha ligget nedfrosset på et fjell, vandret ned i dalstrøkene, ødelagt gamle barrierer og treffe havet, omsider bli til damp igjen og føres mot himmelen, før vi velger ny destinasjon å gjøre oppgavene våre på.

Jeg tror at vi som fra et sjels perspektiv må se på helheten og arbeidet vi har gjort før. Jeg har sikkert levd masse liv på denne jorden. Og kjenner jeg meg selv rett, har jeg sikkert gjort masse galt på veien. Jeg har heller sikkert ikke vært veldig medgjørlig mot autoritære folk før, og jeg har mest sannsynlig dødd lidende for det jeg har trodd på.

Men i en helhet, så må jeg jo si at jeg før kanskje var en helt. En som sto imot for det jeg trodde på, og døde urettferdig behandlet. For alt jeg vet, har jeg sikkert vært en idiot også, men jeg er ikke det mer, da jeg sikkert har lært at det ikke lønnet seg.

Gjør det du allerede vet

Vi må rett og slett bare komme oss ut av demningen, fortsette veien ned fra fjellet og gjøre den oppgaven vi selv valgte å gi oss.
Har du en drøm, så følg den!

Gjør du noe du hater, er det din sjel som prøver å fortelle deg noe, kanskje du bør høre på den?

Er du i et forhold på grunn av økonomiske fordeler, er du ikke der av fri vilje mer!

Gjør deg selv en tjeneste å følg magefølelsen din, for ditt chakra punkt i magen forteller deg ofte hvem retning som er riktig for deg!

Vi er 7 milliarder mennesker på denne jorden, vi er 7 milliarder unike sjeler som alle skal gjøre hver sin unike oppgave, og det er 7 milliarder unike måter å rense sin karma på! Så døm ei de du ikke forstår handlingene til, for de er på sin unike vei til renselse. :)