Hva har FN gjort for atomnedrustningen?

Har FN makt til å påvirke stormaktenes atomvåpenpolitikk?

De første atomprøvesprengningene

“«Trinityprøvesprengningen var en prøvesprengning av en atombombe under Manhattanprosjektet. Detonasjonen ble utført ved Alamogordo i New Mexico, 16. juli 1945. Bomben var på 19 kilotonn (80 terajoule) og var historiens første detonasjon av et atomvåpen. Bomben var en plutoniumbombe av samme modell som ble sluppet over Nagasaki 9. august 1945.

1949. 29. august: Sovjetunionens første kjernefysiske prøvesprengning». (Wikipedia)

Amerikanernes hemmelig lagring av atomvåpen i Norge

«Amerikanerne ønsket å utplassere atomraketter på Bardufoss under Den kalde krigen. Rakettene skulle brukes i et eventuelt angrep mot Sovjetunionen. Det er Frode Nielsen, journalist i NRKs Brennpunkt-redaksjon, som skriver om USAs planer i boken «Tause menn – scener fra Den kalde krigen».

Boken kommer ut i høst (2009), og Nielsen har funnet opplysningene om atomrakettene i tidligere graderte dokumenter som lå i arkivene til den amerikanske ambassaden i Oslo». (Dagbladet)

«Mens tidligere statsminister Einar Gerhardsen på NATOs toppmøte i Paris 1957 slo klart fast – klarere enn mange likte – at det var uaktuelt med atomvåpen på norsk jord i fredstid, ble det bygget syv lagre som kunne ta imot atomvåpen i Norge. Dette dreide seg om Bodø, Setermoen, Asker, Våler, Trøgstad, Nes og Flesland. I tillegg var det fem lagre beregnet på konvensjonelle våpen, som lett kunne bygges om til å ta imot a-våpen; Bardufoss, Værnes, Lista, Torp og Gardermoen. Andøya og Sola skulle også kunne ta imot a-våpen, selv om det ikke fantes lagre der”.

Det kommer fram i boka «Fryktens likevekt» av Rolf Tamnes og Kjetil Skogrand”. (Ny Tid)

Pentagons (det amerikanske forsvarsdepartementet) våpenlagre i fredstid, dypt inne i fjellene i Trøndelag, inneholder atomvåpen eller ferdigheten til A-våpen. Dette er topphemmelig politikk i Norge, som de fleste stortingsrepresentanter og statsråder er ikke klar over.

Innbyggere i Norge ble beroliget på 1960-tallet, at Norge “offentlig” ikke tillater Pentagons lagring av atomvåpen på norsk jord. Men det ble gjort bak ryggen på norsk folk etter, at amerikanerne forstod, at enkelte av norske tjenestemenn (Haakon Lie og Hallvard Lange bl.a.) var for forhåndslagring av amerikanske atomvåpen i Norge.

På slutten av 1970-tallet visste våken venstreside, at A-våpen var lagret inne i fjellene i Trøndelag og det ble til en bevegelse mot A-våpen. Blant annet ble det holdt en politisk ungdomskonferanse for atomvåpenfritt Norden på Stjørdal. Sveriges statsminister Olof Palme fortsatte sin politikk NEI-til atomvåpen i Norden i midten av 1980-tallet og ble skutt og drept for det i februar 1986.

På begynnelsen av 1980-tallet ble Jens Stoltenberg valgt som “radikal” leder for Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, AUF. Hans valgspråk tydet den gangen: NORGE UT AV NATO og NEI TIL ATOMVÅPEN i Norge. Men dette var den gangen. I dag er Jens Stoltenberg generalsekretær i et aggressivt NATO og truer Russland med first strike (førstebruk, først med angrep) med kjernefysiske våpen med Storbritannia i spissen som angriper i Europa.

Det hører med til historien, at norske piloter, senest norske piloter for F-16 jagerfly, har fått og får opplæring i USA og i Norge for å kunne ha med rakettvåpen med atomstridshoder om bord.

Amerikansk militærpersonell med kompetanse for atomvåpen er i all hemmelighet utplassert i Norge. Den amerikanske ambassaden i Oslo fører denne politikken mot norske myndigheter enten myndighetene vil det eller ikke.

Kampen for atomvåpenfrie soner

“Kjernevåpenfrie soner, atomvåpenfrie soner, betegnelse på en spesiell form for rustningskontrollerende tiltak som tar sikte på å avtalefeste at atomvåpen ikke blir plassert i visse spesifiserte geografiske områder.

Antarktis-traktaten av 1959 slo fast at utprøving av alle typer våpen er forbudt innenfor det området traktaten omfatter, og FN-traktaten om det ytre verdensrom av 1966 nedla et tilsvarende forbud mot utprøving, utplassering eller bruk av kjernevåpen i rommet eller på andre planeter.

1963 la (den finske) president Kekkonen frem et forslag (Kekkonen-planen) om å gjøre Norden til kjernevåpenfri sone. Forslaget ble gjentatt 1978, men er aldri blitt realitetsbehandlet av de nordiske regjeringer. Island erklærte 1985 ensidig landet som kjernevåpenfri sone.» (Store norske leksikon)

De Forente Nasjonene (FN), 24. oktober 1945

«Organisasjonens mål er å arbeide for internasjonal fred og sikkerhet og å utvikle vennskapelige relasjoner. FN har også arbeidsområder innen internasjonal rett, økonomisk utvikling, utvikling og menneskerettigheter. Internasjonalt innehar den en rolle som fredsskapende organisasjon. Organisasjonen er delt opp i flere administrative organer, hvor de viktigste er Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, Det økonomiske og sosiale råd, Sekretariatet og Den internasjonale domstolen. Under FN ligger flere andre organisasjoner, blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF).

FNs generalsekretær er de facto leder av FN. Den første generalsekretæren (1946–53) var den norske politikeren Trygve Lie. 1. januar 2007 ble sørkoreaneren Ban Ki-moon ny generalsekretær i FN, og Kofi Annan gikk av etter 10 år i vervet. I 2001 mottok FN og Kofi Annan Nobels fredspris.

FN blir finansiert etter skjønnsmessige og frivillige bidrag fra medlemsstater, og har seks offisielle språk: arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk». (Wikipedia)

FN har, dessverre, ingen makt til å påvirke stormaktenes atomvåpenpolitikk. Den militær-komplekse industrien «samarbeider» med , bedre sagt truer, NATOs generaler og haukene i Pentagon for å presse mere penger fra regjeringer for innkjøp av mere og mere moderniserte atomvåpen og konvensjonelle våpen. Atomnedrustningsavtaler i regi av FN er kun papirtigre (truende, men i virkeligheten harmløse), slør for øyet og for å få tilsynelatende resultater for drøftinger med og mellom atommaktene. Nedrustningsavtalene er dermed ikke bindende. Statene kan trekke seg fra avtaler når de måtte ønske det.

Våpenkappløpet

Historisk gjennomgang av det kjernefysiske våpenkappløpet. Viktige årstall.

1945. Amerikanerne bomber Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Byene blir nesten utslettet, og mange hundre tusen blir drept og såret i angrepene. Bekymringen øker for at flere land skal skaffe seg atomvåpen.

1949. Sovjetunionen foretar kjernefysiske prøvesprengninger med fisjonsbomben.
Dette resulterer i at USA for alvor tar opp arbeidet med utviklingen av fusjonsvåpen, som man regner med vil ha langt større virkning.

1952. USA foretar de første prøvesprengningene med fusjonsvåpen i oktober.

1953. Tilsvarende prøvesprengninger med fusjonsvåpen blir foretatt i Sovjetunionen.
Den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower holder en tale i FNs generalforsamling der han foreslår opprettelsen av en internasjonal kommisjon som skal arbeide for en fredelig anvendelse av atomkraft gjennom internasjonalt samarbeid. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA – International Atomic Energy Agency ) blir senere dannet (1957) og er en del av FN systemet.

1957. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) blir opprettet. IAEA er gjennom ”Ikke-spredningsavtalen” (NPT) tillagt kontrollfunksjoner for å hindre at nukleært materiale brukes til militære formål.

1960. Frankrike foretar sine første tester med fisjonsbomber.

1962. FNs generalforsamling fordømmer alle atomfysiske prøvesprengninger, og krever at disse skal stanses før 1. januar 1963.

1963. Prøvestansavtalen, (Nuclear Test Ban Treaty) blir inngått mellom Storbritannia, USA og Sovjetunionen. Avtalen forbyr atomvåpenprøver i luft, under vann og i det ytre rom. Unntak fra avtalen er underjordiske eksplosjoner.

1964. Kina foretar sine første kjernefysiske tester med fisjonsbomber.

1968. Ikkespredningsavtalen, også kalt NPT (Non-Proliferation Treaty) blir vedtatt for å minske mulighetene for at flere land skal skaffe seg atomvåpen. Avtalen blir fremforhandlet i 1968, og trer i kraft i 1970. Per 2005 omfatter avtalen alle land bortsett fra India, Pakistan og Israel, mens Nord-Korea trekker seg fra avtalen i 2003. Avtalen baserer seg på tre hovedområder: Kjernefysisk ikke-spredning, kjernefysisk nedrustning og retten til fredelig bruk av kjernekraft. Det er lagt opp til tilsynskonferanser hvert femte år. Dette er blant annet for at landene skal kunne forbedre avtalen, og eventuelt bli enige om nye tiltak for å styrke den.

1969. FNs generalforsamling vedtar at 1970-tallet skal være nedrustningstiåret. Medlemslandene oppfordres til å redusere antall kjernefysiske og andre masseødeleggelsesvåpen, og komme fram til en avtale om allmenn og fullstendig nedrustning under internasjonal kontroll. Det foreslås at en del av pengene medlemslandene sparer på nedrustning skal brukes på bistand til utviklingsland.

1970. NPT, Ikke-spredningsavtalen, trer i kraft.

1972. Den første SALT 1-avtalen blir undertegnet mellom USA og Sovjetunionen for å begrense produksjon og utplassering av strategiske våpen. ABM – (Anti Ballistic Missile Treaty) blir inngått mellom USA og Sovjetunionen. Avtalen setter en grense for antall rakettforsvarssystemer i begge land. USA trekker seg fra avtalen i 2002.

1978. Det avholdes en spesialsesjon om nedrustningsspørsmål i FNs Generalforsamling. Spesialsesjonen besluttet å gjøre nedrustningskommisjonen til et permanent organ under FNs kontor for nedrustningssaker (UNODA), med alle FNs medlemsstater som medlemmer.

1979. SALT 2-avtalen blir undertegnet i Wien. Den omhandler begrensning av offensive strategiske våpen og en protokoll som begrenser utplassering og testing av bevegelige interkontinentale raketter.

1983. President Ronald Reagan lanserer forslag om forsvarsprogrammet ”Strategic Defense Initiative” (SDI), et strategisk rakettforsvarssystem som har til hensikt å verne USA mot kjernefysiske angrep fra Sovjetunionen. Noen av planene går ut på å plassere raketter på satellittsystemer i verdensrommet. Programmet får derfor tilnavnet ”Star Wars”.

1987. INF-avtalen mellom USA og Sovjetunionen blir undertegnet.. Den forplikter landene til å fjerne landbaserte mellomdistanseraketter, og forbyr partene å anskaffe nye. Avtalen blir oppfattet som et gjennombrudd i forhandlingene mellom øst og vest.

1991. START-I (Strategic Arms Reduction Treaty) blir inngått, og er en utvidelse av SALT-avtalene. Avtalen forutsetter at USA og Sovjetunionen skal redusere sine våpenarsenaler av strategiske kjernevåpen innen år 2001. Avtalen utløper 5. desember 2009.
START I ble ratifisert i 1991, mens det aldri ble enighet om oppfølgeren START II. Russlands motstand mot USAs planer om rakettforsvar er en vesentlig årsak.

1992. Start-II avtalen blir inngått mellom USA og Russland. Avtalen går ut på å forby flere stridshoder per rakett. Avtalen blir ratifisert, men trår aldri i kraft. Russland trekker seg fra avtalen i 2002, dagen etter at USA trekker seg fra ABM-avtalen.

2002. USA trekker seg fra ABM-avtalen. Russland trekker seg fra START-II avtalen. USA og Russland inngår SORT-avtalen, også kalt Moskva-traktaten, som forplikter de to landene til å redusere atomstridshoder til mellom 1700 og 2200. Avtalen utløper desember 2012.
Det er viktig at en ny nedrustningsavtale inneholder bestemmelser om kontroll og ødeleggelse av det spaltbare materialet i stridshodene – ikke bare rakettene og bombeflyene. I motsetning til START I har ikke SORT verifikasjonskontroll og prosedyrer, og dette regnes som en svakhet ved avtalen. Dette er en av grunnene til at det er så viktig å få reforhandlet START-1 avtalen før den utløper i desember 2009.

2004. Sikkerhetsrådet vedtar resolusjon 1540 som pålegger samtlige medlemsland å treffe nødvendige tiltak mot slik spredning og særskilt hindre at masseødeleggelsesvåpen faller i hendene på terroristgrupper.

2005. NPT-forhandlingene: Forhandlingene ved tilsynskonferansen i mai 2005 fører ikke frem, og landene blir ikke enige om et sluttdokument. Kort tid etter tilsynskonferansen tar Norge initiativ til et tverregionalt samarbeid for styrking av det internasjonale atomnedrustings- og ikke-spredningsområdet. Det utarbeides en ministererklæring, og konkrete innspill til toppmøteerklæringen som senere skal vedtas etter FN-toppmøtet på FNs 60. generalforsamling i New York i august. Initiativet samler støtte fra 80 land.
Dessverre hindrer enkelte land, blant annet USA og landene innenfor Non-Aligned Movement (NAM) enigheten om en avtale. Initiativet skaper likevel ny giv i anstrengelsene for å få fart på nedrustningssamarbeidet.

2007. Bush-administrasjonen lanserer ideen om et rakettskjold utplassert i Polen og Tsjekkia, men får massiv motstand. USA ser systemet som et forsvar for mellomdistanseraketter fra Iran og Nord-Korea, mens Russland mener dette kan brukes mot dem.

2009. April. I en tale i Praha i april legger USAs nyvalgte president Barack Obama fram en visjon for en verden uten atomvåpen. Han sier blant annet at USA, som det eneste land som har brukt atomvåpen i krig, har et spesielt ansvar for atomnedrustning.
President Obama varsler en revisjon av det amerikanske våpenprogrammet. Han tar til orde for en avtale som stopper produksjonen av spaltbart materiale til atomvåpen, en styrking av ikkespredningsavtalen og varslet tilslutning til avtalen om stans i prøvesprengninger.
September. USA skrinlegger planene om et rakettskjold utplassert i Polen og Tsjekkia. På et historisk møte ledet av president Obama, vedtar FNs sikkerhetsråd 24.9. 2009 enstemmig en resolusjon om å fjerne verdens atomvåpen. Resolusjonen sier at statene skal jobbe for å hindre spredningen av atomvåpen, arbeide for nedrustning og minke risikoen for at terrorister tar i bruk atomvåpen. Den oppfordrer alle medlemslandene som ennå ikke har signert ikkespredningsavtalen (NPT) fra 1970 til å signere, og minner de som allerede har ratifisert avtalen, om å oppfylle kravene til ikke-spredning.

2010. Tilsynskonferansen i 2010 hadde bedre resultat enn den foregående konferansen. Konferansen preges likevel av det internasjonale sterke fokus på Iran og beskyldninger for å ha et skjult atomprogram.
Det er også negativt for avtalen at Israel, India, Pakistan og Nord-Korea ikke er tilsluttet NPT. Likeledes at atomvåpenmaktene holder på sine strategier om mulig bruk og førstebruk av atomvåpen, og at de fortsatt har omfattende program for å modernisere atomvåpen.

2014. Status på Prøvestansavtalen: Egypt, Iran, Israel, Kina og USA har underskrevet, men ikke ratifisert. India, Nord-Korea og Pakistan har verken underskrevet eller ratifisert. (FN-sambandet)

På FNs tilsynskonferanse våren og høsten 2015 i New York stemte den norske regjeringen ved utenriksminister Børge Brende for atomvåpen, mot Stortingsflertallet, og begrunnet det med, at NATO har fremdeles atomvåpen!

President Ronald Reagans drøm fra 1983 for å plassere amerikanske atomrakettsystemer på satellitter i verdensrommet er sannsynligvis gått i oppfyllelsen senest i 2015.

Er atomvåpen bare bløff?

Det finnes mennesker på Jorden, som tror at atomvåpen er bare bløff. De begrunner påstandene på det faktum, at Hiroshima og Nagasaki ble fort gjenbygd og at helsesituasjonen i distriktet har aldri vært alarmerende. De sier, at bombene, som ble brukt for å ødelegge disse byene var vanlige brannbomber.