Mot konkurs for vesten

Amerikanske og andre trendanalytikere har i lang tid forutsagt de vestlige finansinstitusjonenes endelige sammenbrudd,-og i ytterste konsekvens, en overgang til bytteøkonomi.

Er det sant at vi går mot en massiv konkurs i den vestlige verden? Tanken er at den økonomiske tendensen er verre enn ved forrige finanskrise, og at hyperinflasjon nå ser ut til å være den eneste løsningen for å holde institusjonene flytende. Det er klart at hyperinflasjon vil utgjøre et nådestøt for mange privathusholdninger, og vil kunne tvinge mange ut i hjemløshet og sorg. Vi vet at Hellas og Dubai er på konkursens rand, og Spania spås å være nestemann ut. Brikken som kan velte spillet, er USA. I det følgende vil vi se at USAs økonomi nå er så nær et sammenbrudd som det vel er mulig å komme.

Vet vi noe om når dette kan skje?

Det har allerede startet: se på Hellas og Dubai. Gerald Celente i Trends Research Institute, er en av verdens fremste trendanalytikere og han spår at USA vil ha blitt et u-land innen 2012 hvor blodige opptøyer og matmangel vil stå på dagsorden. Han hevder at USA er i ferd med å gjennom en transformasjon som ingen hadde kunnet forestille seg. Han hevde også at dollaren vil rase i løpet av uker, og at tusenvis av mennesker vil miste hus og arbeid.

Et perspektiv fylt av håp

Selv om det ikke ser slik ut ved første øyekast, kan vi velge å se på denne krisen som en ny verdens fødselsveer, og en budbringer for en verden med en langt mer rettferdig fordeling og verdier basert på en ny spiritualitet. Vi vet at vi er på vei til å få et globalt oligarki med massiv rikdom for noen få, og et liv i grenseløs fattigdom for uendelig mange fler.

Allerede i dag har vi et system som favoriserer en bitteliten minoritet, og som skaper lidelse for 80% eller mer av verdens befolkning. Armageddon har allerede funnet sted for mange av verdens fattige, og det at selve overbygningen kollapser burde møtes med jubel av de fleste, også av oss, selv om vi nødvendigvis må inn i en fase med tilpasning som vil kunne føles utfordrende.

Dagens system er basert på en gjennomgående menneskefiendtlig innstilling hvor tanken er at de få skal kunne herske over de mange, og det er ikke et system vi er tjent med. Selv ikke i et land hvor vi bare så vidt kjenner en svak dønning av avmakt innimellom.

I vår kollektive bevissthet bærer vi allikevel med oss verdens lidelse, og når nå trusselen om krise banker på vår egen dør, er dette i det utjevnende prinsippets navn. I siste instans er ingenting mer løfterikt enn at tyranner faller. De fleste av oss har sikkert også kjent på smerten over de tapte livsverdiene, som gjør at kjøpesenteret er det kommunale samlingsstedet hvor samhandelen skjer over kjøpedisken.

Vi er tjent med å kunne forberede oss.

Er det noe om bankdrift som vi burde vite?

Mange av oss vet ikke så mye om hvilken dynamikk som styrer finansmarkedet, men vi er vant til å tro at mekanismene er så infløkte at vi ikke har så lyst til å vite så mye heller. Jeg har i alle fall hatt det sånn. Når vi har vokst opp innenfor rammen av et system, er det også vanskelig å forholde seg til de avveiningene som gikk forut for systemet: hvordan var det før, og hvorfor endret det seg?

Nå har det imidlertid kommet til et punkt hvor våre kjente livsvaner utfordres, og hvor vi må erkjenne at vi rett og slett har blitt rundlurt av et økonomisk system som har skapt et gjeldsslaveri og en avhengighetsstruktur som står i motsetning til alt det de fleste ønsker seg for livene sine. Tida er rett og slett inne til å ta kontrollen over egne liv tilbake, før vi mister det vi har jobbet hardt for og er glade i. Det gjelder også oss her i Norge.

Thomas Jeffersen forutså dette: «I believe that banking institutions are more dangerous than standing armies. If the American people ever allow the private banks to control the issue of currency…the banks and corporations that will grow up around them will deprive the people of their property until their children wake up homeless.»

Grunnpremisset for bankdrift, er ideen om at det er mulig å utstede penger for ti ganger mer enn det som støttes av reelle verdier, i utgangspunktet gull. 90% av alle penger skapes derfor ut av løse lufta, og 90% av alle pengetransaksjoner foregår derfor basert på en imaginær forståelse av pengenes verdi. En statsbank er derfor, pr definisjon, er institusjon som har en monopolisert rett til å trykke opp penger ut av ingenting, for å kunne tilby deg, konsumenten, lån til å forbruke for mer enn det du har råd til i øyeblikket via den banken du bruker. Din gjenytelse, er det forpliktende forholdet du går inn i, hvor du pantsetter livet ditt og tida di for å kunne innfri renteforpliktelsene du har inngått. Er vi virkelig villige til å overdra vår skjebne i hendene på spekulanter?

Mange av oss tenker også at statsbanker er statseide og dermed kontrollerte av staten som bare vil oss vel; det er som oftest ikke tilfelle. Som oftest er det private kapitalinteresser som representerer staten gjennom en avtale som er ervervet på den ene eller andre måten. Det er viktig å forstå at banken ikke er en velgjører i forlengelse av sosialdemokratiet; tvert i mot så er bankdrift og velferd plassert på hver sin side av skalaen slik som bankdrift stort sett utøves.

The Federal Reserve; hvem er det?

Overforenklet kan krisen i emning forklares på denne måten: Det som vil måtte skje i kjølvannet av en krise som involverer statsbankene, og spesielt Federal Reserve i USA, er at vi får en dominoeffekt som velter alle tilgrensende institusjoner og kanskje også din bank. Den fremste premissleverandøren for banker verden over er Federal Reserve, og mye av sammenbruddet kan knyttes opp mot denne institusjonen. The Feds er privateid, men representerer allikevel den amerikanske staten som en følge av gamle bindinger og avtaler.

Federal Reserve ble til som en liten sammenslutning av mektige medlemmer av Illuminati og utgikk fra mange av de største, private, finansieringsinstitusjonene i Europa. Banken ble til i en situasjon hvor nasjonsbygging forutsatte tilgang på penger, og private bankiere eller finansfyrster forsto raskt hvilket potensiale som ligger i å drive utlån overfor en stat.

Federal Reserve ble til i forlengelsen av huset Rothschild og i USA var det spesielt Rothschilddynastiet som hadde stått for utlån til staten. Relasjonen mellom Rothschilddynastiet, etter hvert Federal Reserve og den amerikanske stat utgjør et enormt smertefullt bånd, og det hevdes at Rothschild-huset har stått bak en rekke drap på presidenter, deriblant Lincoln, som har utfordret bankens rett til å trykke penger og fastsette rente.

Kennedy var den siste amerikanske presidenten som utfordret dette systemet og det antas at det var dette som kom til å koste han livet. Federal Reserve er utrolig nok fortsatt ikke innberetnings- eller revisjonpliktige på bakgrunn av de avtalene som den gang ble inngått og holder i realiteten derfor USA som gissel.

Hvilke aktiva har så en stat: på hvilket grunnlag vil en bank ønske å låne staten penger?

Statens aktiva er deg og meg, og på fødselsattesten til alle amerikanere står også et nummer som tilsvarer en aksjeverdi i markedet. Hvilken reell verdi har så en stats innbyggere som aktiva i en kredittvurderingssituasjon?

Vår skattebetalende evne utgjør statens fremste aktivum,-i tillegg til disposisjonsretten over nasjonale ressurser som staten ofte har, samt statens engasjement i næringsvirksomhet. Tre faktorer kan dermed tippe vektskåla i negativ retning: at staten overdrar sitt eierskap til private bedrifter, og at den skattebetalende evnen går ned eller at statseide bedrifter går konkurs.

Den dagen du ikke lenger betaler skatt og staten ikke lenger drifter nasjonale ressurser, vil dette korthuset falle sammen.

Hvorfor er USA så nær en krise nå?

I USA har spesielt tre hendelser bidratt til å sende den amerikanske økonomien langt forbi det nivået hvor alle varsellamper lyser:

1. Finanskrisa i fjor utløste behovet for enorme overføringer til finansinstitusjonene, som vi nå vet i hovedsak har private eiere. Federal Reserve mottok 12.8 billiarder dollar-et astronomisk beløp. I tillegg kjøpte amerikanske myndigheter opp flere av de kriserammede institusjonene. I tilfelle en ny krise, vil det bli langt vanskeligere å inflatere boblen på nytt fordi staten ikke lenger kan kjøpe seg selv opp. Bare en sterk nasjonal økonomi ville kunne forsvare rene subsidier som det da ville kunne bli snakk om. Og det har USA ikke. Vi vet også at kortet med rentenedsettelse har blitt spilt ut allerede. Mange har latt seg forbause over den minimale effekten av de optimale statlige overføringene, og lurer på hva pengene kan ha gått til. I høringer i kongressen har det kommet fram at Federal Reserve bare delvis kan gjøre rede for hvor disse pengene har blitt av – 7 billiarder mangler: i hvems lommer har disse pengene havnet?
2. Som en følge av krisen som USA ikke har reist seg fra, men som ser ut til å forsterkes, har arbeidsledigheten økt dramatisk. De offisielle tallene hevder at 7.2% er uten arbeid, men disse tallene er bare delvis korrekte fordi de blant annet ikke inkluderer alle deltidsansatte. Svært mange stillinger ble redusert ned til nesten ingenting etter krisen. Mer reelle tall hevdes å være rundt 13,7%, og enkelte anslag spår at tallet kan øke til 22-27% i løpet av neste år. Denne situasjonen hadde kanskje ikke nødvendigvis skapt en krise dersom staten hadde hatt råd til å betale arbeidsledighetstrygd, men mange av USAs stater er nå i en posisjon hvor de må ta opp lån for å kunne finansiere trygdeutbetalinger. Det USA nå derfor har, er veldig mange stønadsmottakere og langt færre skattebetalere.
3. USA betaler enorme summer til krigførsel hvert år: et anslag sier at utgifter til krig i Irak og Afghanistan beløper seg til rundt 3 billiarder dollar. Siden krigen driftes mest av private krigsentreprenører, havner disse pengene hos private bedrifter, ikke f.eks hos det amerikanske forsvaret.

I tillegg vet vi at den nye helsereformen utgjør et pengesluk av dimensjoner; anslagsvis 7 billiarder dollar som staten ikke har.

Av dette skjønner vi at USA over tid har brukt utrolig mye mer enn det har vært grunnlag for og USAs utenlandsgjeld beløper seg nå til 12 trillioner dollar, ihht den offisielle versjonen-mange hevder at det egentlige beløpet er fem ganger så høyt. Dette er et så svimlende beløp at vi nesten ikke kan fatte det. Dette gjør at USA nå har mistet kredittverdigheten sin og nektes fortsatt lån hos finansieringsinstitusjoner. Samtidig er de fleste, om ikke alle, ressursene brukt opp i forhold til en gjenreisning av den nasjonale økonomien.

Det er også kjent at bankene sitter på enorme tap, og at amerikanske statsobligasjoner er kunstig blåst opp via en kunstig lav rente. En rekke kilder hevder at USA forbereder både lovverk og infrastruktur på muligheten for borgerkrig. En slik mulighet er ikke usannsynlig, den dagen folk flest forstår hvilken grad av økonomisk kynisme og manipulasjon vi har blitt utsatt for, og at det amerikanske folk er i ferd med å våkne nå, er helt sikkert.

I Norge har vi hatt en tendens til å tenke at staten alltid vil berge oss og at vi ikke egentlig vil kunne rammes av krise. Det kan være nødvendig å minne om at pensjonsfondet ikke utgjør mer enn 3 års BNP, og at det derfor i aller høyeste grad er vår produktive evne som holder hjulene i gang på det nivået vi er vant til. Hvis bedriftene vi produserer for og markedet vi selger til, faller sammen, så er det klart en krise vil være et faktum for oss også.

Det økonomiske systemet slik vi har lært det å kjenne i vår levetid, har gjennom manipulasjon av rentenivå og priser skapt konjunkturer i markedet som nesten utelukkende har favorisert finansieringsinstitusjoner og næringsliv,-ikke den enkelte lønnsmottaker som har blitt lokket inn i et mønster av forbruk og låneopptak som i sin tur har skapt det samfunnet vi lever i.

Men dersom det nå er sånn at vi går inn i en tid med massive konkurser hos utlånsinstitusjoner, dramatisk økning av renta samt større arbeidsledighet som en følge av en krise i emning, så er tiden nå inne til å ta radikale valg i forhold til økonomi og gjeldssituasjon. I gamle dager visste alle at de måtte spare først, så kjøpe. Sånn burde det være nå også.

Et spirituelt perspektiv

Jeg er en av mange som tror at vi beveger oss mot et nytt bevissthetsnivå for hele menneskeheten, hvor vår kollektive bevissthet løftes opp til et nytt nivå: et nivå hvor ondskap reduseres ned og gleden tar over. Det er dette Mayakalenderen forteller oss om, og også mange andre kilder.

I dag handler de fleste av oss ut fra et egobasert ståstedet hvor bindinger til det materielle styrer de fleste av våre handlinger. Det er dette ståstedet som hindrer en fri bevissthetsflyt og som hindrer for kjærlighetens fulle utfoldelse i form av virkelig omsorg for oss selv, alle andre og planeten vi bor på. Det at vi nå må bryte denne bindingen og tenke nytt om hvem vi er og hva vi egentlig behøver, er bare en del av en frigjørende prosess hvor vi til slutt kan leve ut i fra vårt fulle potensiale på en måte de fleste ikke kan i dag.

Virkelig frihet vil vi først oppleve når våre brødre og søstre i alle land også kan favnes av det velferdsperspektivet vi bærer med oss, hvor alle har nok og ingen behøver føle bekymring. Befolkningsreduksjon er ikke veien å gå; en ny kollektiv bevissthet er den veien vi skal- og kommer til- å gå.