Politikerne vedtar stemmeplikt for å sikre demokratiet

Da valgdeltakelsen stadig synker og tiltroen til politikerne har dalt i samme takt, vil Stortingspolitikerne om kort tid vedta innføring av stemmeplikt. De som ikke stemmer uten gyldig grunn kan vente skarpe reaksjoner.

– Vi mener dette er i tråd med våre målsettinger om mer demokrati, sier Venstreleder Trine Schei Grande, som fremla forslaget for Stortinget rett før påske.

– Mottakelsen fra mine politiske kolleger har vært overveldende, så jeg regner med at vi får banket dette fort igjennom, i alle fall før kommende valg, håper Schei Grande, som legger til at dette vil bli et viktig verktøy mot de udemokratiske stemmene som får boltre seg, spesielt på internett.

Knut Arild Hareide, KrF-lederen, er positiv.

– Dette forslaget er i KrFs ånd, så det støtter vi fullt ut. Det er nesten rart vi ikke har innført dette tidligere. Nå går demokratiet en trygg fremtid i møtet, sier Hareide, som mener demokratiet har vært under press den siste tiden, og at velgerne derfor vil velsigne den nye loven.

Stridens kjerne i det nye forslaget vil dreie seg om konsekvensene til de som velger ikke å følge den nye loven.

– I og med at det er en borgerplikt å stemme, så burde også konsekvensene være deretter om noen unnlater å benytte sin stemmeplikt, sier Schei Grande, som mener sofavelgere er fiender av demokratiet.

– Vi i Venstre mener økt beskatning for de som sluntrer unna borgerplikten er et godt forslag. Noen i vår lov-gruppe mente fengsel kunne være en løsning, men det ble heldigvis raskt nedstemt, forteller en lettet Schei Grande, som legger til at det vil være enkelt å ta demokrati-synderne, da alle må levere inn valgseddel når stemme skal avgis.

– Ja, slik sett er gjennomføringen av selve forslaget enkelt.

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, ser slik på saken:

– Vi i Arbeiderpartiet synes kjernen i forslaget er godt, uten å ha satt oss inn i detaljene, men reaksjonen på lovbrudd står ikke i stil med våre kjerneverdier, som er åpenhet, rettferdighet og demokrati, og vi ønsker derfor fleksible løsninger. Hvis for eksempel vedkommende har barn, burde vi se på mulighetene for å koble inn Barnevernet. Mottar lovbryter trygd eller pensjon kan løsningen være å redusere utbetalingen. Men dette er vi åpne for å diskutere, slik at vi i fellesskap kan komme frem til en løsning vi alle kan leve med, sier Gahr Støre, som avrunder med at den nye loven om stemmeplikt må være i tråd med internasjonale avtaler.

Meningen er at tvunget valgdeltakelse skal øke omfavnelsen av demokratiet, og dermed øke legitimiteten til politikerne, og til de prosesser og beslutninger de tar. Valgdeltakelsen ved siste Stortingsvalg var på 78,4 %, mens under kommunevalget i fjor var oppmøtet på stusselige 60 %. I følge innstillingen fra Venstre er det i første omgang kun Stortingsvalg som skal inn under den nye Valgdeltakelsesloven.

– Viser det seg at loven er vellykket og fungerer etter intensjonen, regner jeg med at den også vil omfatte kommunevalgene etter hvert, forteller Schei Grande.

Norges statsminister Erna Solberg, som også er Høyre-leder, mener forslaget fra Venstre viser at de to partiene er på bølgelengde i de fleste saker, og ser frem til et utvidet samarbeid på tvers av partigrensene.

– Nå har jeg vært litt opptatt av å tone ned bekymringer innen norsk økonomi den siste tiden, men det jeg har fått sett på av det nye lovforslaget er jeg positiv til, spesielt det med lovpålagt valgdeltakelse. Derimot mener jeg at reaksjonen på lovbruddet bør være annerledes, og bør gå inn i et allerede eksisterende system, som for eksempel en videreføring og utvidelse av prikkbelastningssystemet.

Statsministeren poengterer at de ikke har tenkt at stemmenektere skal miste førerkortet.

– Prikke-systemet ligger allerede der, så derfor mener vi det er naturlig at det kan videreutvikles, avslutter Solberg.

– Jeg mener at forslaget ikke virker godt nok gjennomtenkt, men vi i Fremskrittspartiet vil likevel støtte det, kan partilederen Siv Jensen avsløre.

Det er først og fremst straffen for ikke å utføre sin borgerplikt hun reagerer på.

– Når vi først har en borgerplikt, som vi nå skal lovfeste, må også reaksjonene på brudd stå i stil. Vi i FrP er for en streng, men rettferdig politikk, og jeg mener derfor at de kriminelle må straffes i samsvar med våre politiske holdninger.

FrP-lederen mener det var synd ikke mindretallet i Venstres lov-gruppe fikk flertall, og mener demokratiet i dette eksempelet viste sine svakheter. Senterpartiet applauderer Venstres initiativ, men også i Sp de har betenkeligheter angående konsekvensen ved lovbrudd.

Demokratisikringsloven vil gi stemmeplikt

– Vi mener at straffeutmålingene bør ha en akkumulerende effekt, der de som ikke stemmer mottar en advarsel etter først lovbrudd, og neste gang så blir det mer alvorlig, som for eksempel blokkering av bankkonti eller mobiltelefon en viss periode, sier Trygve Slagvold Vedum, som legger til at det viktigste dog er å sikre demokratiet.

– Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten demokratiet, innrømmer han, før han legger til at han ser frem til forhandlingene med de andre partiene om det han omtaler som Demokratisikringsloven.

Miljøpartiet De Grønne er også positive til intensjonen i forslaget.

– Vi støtter alle forslag som styrker og øker demokratiet, men vi ser helst at reaksjonene blir en belønning for klima eller miljø, sier Rasmus Hansson, talsmann og Stortingsrepresentant for partiet.

Han kan bekrefte at Venstre henvendte seg til dem først om forslaget, og at dette har de debattert lenge i MDG.

– Vi mener at konsekvensene ved å unnlate å stemme bør samsvare med hvilke konsekvenser dette får for miljøet, så vi mener et år med flyforbud eller midlertidig konfiskering av bilnøkler vil være en passende reaksjon, sier Hansson, som mener at i dette tilfellet er nok pisk mer formålstjenlig enn gulrot til valgurnen.

– Dette er noe SV har kjempet for lenge, selv om vi offentlig aldri har uttalt det, røper Audun Lysbakken, som kan fortelle at partiet vil jobbe aktivt for innføring av en slik lov.

– Dette vil bedre Menneskerettighetene og trygge arbeidsplassene på Stortinget, noe vi alle bør være interesserte i. I tillegg støtter dette opp om den nye paragraf 2 i Grunnloven, sier en entusiastisk Lysbakken, som heller ikke har noen betenkeligheter angående Venstres innstilling om straff for lovbrudd.

– Økt skatt er en av SVs kjerneverdier, så det er vi positive til, men vi mener at lovbryterne må straffes etter evne, som betyr at de som har mest må straffes hardest, sier Lysbakken, som ikke vil konkretisere hvilket nivå straffeskatten skal ligge på.

Venstres partileder mener det er mange år siden det har vært slik samstemthet på Stortinget. Hun tror vi må helt tilbake til Stortingets behandlingen av deres egen pensjons- og lønnsordningen for tilsvarende bred tverrpolitisk enighet.

– Som regel har det vært et parti som har motsatt seg forslag, men trenden ser ut til å være at vi blir mer og mer enige, og vi samarbeider bedre og tettere enn noen gang, forteller en smørblid Schei Grande, som ikke ser behovet for partipolitiske fusjoner til tross all enighet, da det vil ødelegge spenningen under valgkampen.

– Meningen med demokrati er jo ikke å være uenige, men å bli enige gjennom kompromiss, for prinsippfasthet og ideologi står ofte i veien for politisk og samfunnsmessig utvikling, avslutter Schei Grande.

PS: dato: 1. april…