Menneskerettigheter er en fellesbetegnelse for regelverk som skal beskytte individet mot offentlige maktovergrep.
Å engasjere seg i menneskeretter er det er det eneste som nytter i rettsstaten Norge, som krenker menneskerettene til tusenvis av andre mennesker.
Jeg er blitt bedt av flere om å komme med noen generelle innspill i forhold til det området jeg jobber med: menneskerettigheter i praksis. Det gjør jeg hermed gjennom denne artikkelen.
I alt for lang tid har det norske folk passivt akseptert at samfunnet styres av en rettspolitikk som daglig krenker menneskerettighetene. Mange tusen nordmenn vet hva norske myndigheter urettmessig kan gjøre med et menneskeliv. På menneskerettighetenes område vil jeg påstå at det er et særdeles lavt kunnskapsnivå i Norge. Det gjelder ikke bare i privat og offentlig virksomhet, men også hos domstolene.
Norske myndigheter liker å skryte av hvor flinke vi er til å forkynne læren om menneskerettighetene rundt om i verden. Men det er langt mellom liv og lære. Bruken av ordet menneskerettigheter er etter min mening i ferd med å vannes ut. Brukes det i tide og utide, mister det noe av verdien i seg. Husk at menneskerettigheter er en fellesbetegnelse for regelverk som skal beskytte mot offentlige maktovergrep.
Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket. Men det gjør de dessverre ikke. Når kunnskapsnivået er så lavt som det er, betyr det at overgrep forekommer i langt større grad enn det folk er klar over. Men de som er blitt utsatt for overgrep, og det er etter hvert ganske mange av oss, kjenner på kroppen den smerten det er å måtte leve med de respektive krenkelser.
I løpet av de år som jeg har jobbet med menneskerettigheter, lærer en at reglene er til for at de skal komme til nytte og ikke bare se fine ut på papiret. De skal være praktiske og effektive, og ikke illusoriske og teoretiske, slik det fremkommer i mange dommer fra EMD. Dette er tilnærmingen i Europa. I Norge derimot, er situasjonen en annen. Her har man en langt mer teoretisk tilnærming til problemene.
Det er et faktum at Norge har et relativt beskjedent antall klager mot seg i Strasbourg. Min klare oppfatning er at det lave antallet klager sier mer om det lave kunnskapsnivået enn om menneskerettighetssituasjonen i Norge. Kunnskapsmangelen er et generelt problem og gjør seg gjeldende både hos myndigheter, dommere og praktiserende jurister.
Det er krevende å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse om menneskerettighetene, men det er helt avgjørende å øke kompetansen på dette feltet. En skal huske på at menneskerettighetene er de grunnleggende garantiene mot at det begås overgrep mot enkeltpersoner.
I Norge er vårt rettspolitiske fundament bygget opp slik at vi er villige til å gi mye makt til offentlige myndigheter. De personer som er satt til å håndheve makten har ofte lite praktisk kunnskap om menneskerettighetene; men selv om overgrep foregår, får det ingen konsekvenser for den offentlige tjenestemann eller kvinne. Kanskje skyldes det at vi er et lite land hvor alle stoler på hverandre og tror at alt offentlige myndigheter gjør er vel og bra. Konsekvensene av å varsle om krenkelser i Norge er så livsødeleggende at det må ropes et kraftig varsku. Det har jeg selv fått merke på kroppen. I virkeligheten skaper den tilsynelatende tryggheten en livsfarlig situasjon. Å gå til kamp mot byråkratiet kan være svært farlig og ødelegge for deg selv. Tar du opp negative forhold med makteliten kan ditt liv slik du kjente det før være over.
Å bli utsatt for krenkelser, er selvsagt klart ulovlig. Likevel skjer det uhindret, mens samfunnet i stedet burde ha gjort en stor innsats for å belyse dette og stoppe det. Derfor er det på tide at lovgivere, jurister, dommere, fagforeninger, arbeidstakere og ikke minst presse, blir oppmerksom på hvor omfattende og alvorlig dette problemet er. Katastrofale tap. Lovbeskyttelsen har ikke funnet veien inn i rettslokalene. Grove overgrep og lovbrudd tillates av dommere som vegrer seg i å gå inn i komplekse problemstillinger på menneskerettighetens område. Det skjer fordi mange jurister og dommere fortsatt har liten kunnskap om disse rettsreglene som er gitt forrang for norsk lov. Dette ødelegger liv og helse.
Løsningene er mange, men krever politisk vilje og prioritering. Det mangler i dag læremidler. Menneskerettigheter er først og fremst ledernes ansvar, og de må ha kunnskap om menneskerettighetsloven og hva som er forbudt å gjøre mot individer. Hovedansvaret ligger hos politikerne. Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket vårt på et overordnet nivå, jf. menneskerettighetsloven av 1999. Det er på tide at politikerne våre også tar ansvar for mennesker som utsettes for menneskerettighetsbrudd i Norge. Jeg ønsker meg en norsk menneskerettighetskommisjon En slik kommisjon kunne informere publikum og offentlige myndigheter om de grenser menneskerettighetene setter for bruk av offentlig makt. Den bør også kunne gi rådgivning og enkel veiledning om menneskerettigheter, noe som er et sterkt ønske i Strasbourg. Maktmisbruk finnes i alle land. Det spesielle med Norge er at vi i så liten grad problematiserer det og heller prøver å benekte og bortforklare det.
Mange vil kjenne seg igjen i møtet med byråkratiet. Det er som å møte en vegg, hvor frustrasjonene bare bygger seg opp.Mange grupper ville hatt en sterk sak hvis de hadde klaget til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Problemet er bare at det norske rettssystem har knekket mange individer på veien frem til en konvensjonsklage.
Menge mennesker er fortvilet over det de har opplevd i møtet med norsk byråkrati og domstoler. De føler at livet er i ferd med å bli ødelagt og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.
Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.
De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt.
For disse menneskene blir politiske festtaler å regne som et ytterligere overgrep mot menneskeverdet. Psykiatrien er et av mange eksempler hvor det syndes i stor grad mot menneskerettighetene. Barnevernet, et annet. Eldreomsorgen også. Folk som med god grunn ønsker å vite om deres menneskerettigheter er blitt krenket, må få et sted å henvende seg hvor det de beskriver tas på alvor og på saklig grunnlag vurderes opp mot internasjonale standarder.
» Tips media
Skriv ut artikkelen
Del artikkelen med andre
» RSS-feed
» RSS-kommentarfeed
Marius Reikerås er jurist. Har jobbet mye med menneskerettighetspørsmål, og selv fått føle skjulte makteliters vrede på kroppen etter å ha fulgt opp og drevet frem 'Dykkersaken', som mange innen 'etablisementet' og makteliten hadde stor økonomisk fordel av ikke ble kjørt opp og frem, avdekket ulovlig virksomhet innen Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet som har pågått gjennom tiår etter tiår, etc.
Kontakt forfatter | Flere artikler av Marius Reikerås (5) | Forfatters nettsted
Du må være registrert og innlogget for å legge inn en kommentar. Mistet passordet ditt?
Men takk. Har brukt ufatterlig mye tid de siste 18 månedene på å sette...
Loading ...WP Cumulus Flash tag cloud by Roy Tanck and Luke Morton requires Flash Player 9 or better.
Tusen takk for flott artikkel, og takk for motet ditt. Følelsen av å dunke hodet i veggen er velkjent, så også følelsen av maktesløshet i møtet med akutt inkompetanse. Det er så du skulle tro – og det tror jeg også-at kunnskapsløshet er det som faktisk fostres fram i skolen, samtidig som evnen til å tenke selvstendig knekkes i ensrettingens navn. Jeg er så lei det massive byråkratiet, og det ville vært herlig å se fler artikler som kan belyse hvor grensen for offentlig makt går.
Tusen takk for den kommentaren Ingunn.
Helt enig med deg
Lars Rønbeck
Det er ikke broilernes inkompetanse ang. menneskerettigheter faenskap i verden skyldes. De vet utmerket godt at det ikke er lov å partere barn til organsalg eller torturere uskyldige, men de sitter i jødenes lommer og holder kjeft. De kan intet annet enn å prostituere seg, derfor er de paranoid-mistenkelige at noen forsøker å ta godstolene deres og deres dobbeldiett. Derfor tråkker de hensynsløst på hode til dem som prøver å peke på at veien de kjører, er blindvei med avgrunn rundt hjørne.
Skoler produserer det produktet de får ordre å produsere – sauer som ikke kan tenke selvstendig, men tvert imot, er helt avhengige av en parasitt-broiler som sier at alt går så bra, fotball, spilleautomater m.m.
Les et hårreisende intervju der to “professorer” diskuterer hvor lavt de ville senke matematikkundervisning på norsk skole: http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/199907/1999070801.html
Det beste vi kan gjøre, er å stemme MOT ALLE for å ikke legitimere djevlenes makt.
“Kanskje skyldes det at vi er et lite land, hvor alle stoler på hverandre og tror at alt offentlige myndigheter gjør, er vel og bra.” Sitatet er fra punkt 2 over og treffer etter mitt syn midtblink.
Enig med deg, Ingunn, men jeg tror ikke dette bare dreier seg om kunnskapsmangel, men i kanskje enda større grad på en nærmest nedarvet tillit til våre foresatte. Jeg så en avisfaksimile i en annen artikkel her på Nyhetsspeilet hvor vi karakterisert som det mest naive av alle folk.
Det kalles å være “blond”, naiv, “blåøyd” også videre. Denne nesten barnslige tilliten vi viser myndighetene og all offentlig virksomhet er så langt blitt til enorm skade for oss. Noe av det samme gjelder faktisk også de som rejerer dette landet og der naive og blinde tillit til og dyrking av “det gode USA”.
Det er å håpe at stadig flere oppdager Nyhetsspeilet og får revet noen skjell vekk fra øynene, men lett skal det ikke bli å rette det opp.
Hei Ingunn! Ja, hvor går grensen for offentlig makt her i landet og med tanke på hvordan man utøver MAKTARROGANSE ovenfor enkeltindividet?
Mitt syn er at det ikke finnes noen grenser for den maktengalskapen som finnes, ikke bare blant de som sitter bak å styrer dette landet rett “ned og hjem,” men selvsagt også disse intstitusjonene og foreningene, der vi blant annet har psykiatrien, vårt norske helsetilsyn, mattilsynet, legemiddelverket, psykiatriforeningen, legeforeningen, Advokatforeningen, NAV og sosialkontoret – for å nevne noen. Har du hørt sangen : ” Ta den ring å la den vandre.” sånn er det Stoltenberg sitt kontroll-byråkrati styres, der ingen av disse forskjellige autoritetene og instansene vil ta på seg fullt nok ansvar for sine medmennesker men skyver istedet “ballen.” og ansvaret over på nestemann!!! Og det hele ender opp som en SVÆR PAPIRMØLLE som visst ingen vil gjøre stort med!
Jeg har vært igjennom alle disse instansene med klager på vegne av meg selv og andre og det som jeg synes er enda verre, er at de som jobber under disse foreningene og institusjonene ikke inntil nå har reagert noe større over den forskjellsbehandlingen og menneskekrenkelsene som skjer mot/blant en stor prosent av den norske befolkningen, om det så måtte være de så måtte være leger med medlemsskap i legeforeningen eller i advokatforeningen. Kan jammen undres om de alle er født av samme mor og far!
De fleste advokater her i landet vet pinada godt om hvor stor prosent det er av uskyldige biologiske foreldre som taper deres sak i barnevernssaker. Jeg har opptrådt som fullmektig og vitne i flere barnevernssaker som omhandler både barnevernssvikt og omsorgsovertakelse. Og det som slår meg hver gang, er at den/de fornærmedes advokat starter veldig klart, tydelig og bastant for å forsvare disse foreldrene, for å i neste innspurt, d.v.s etter en pause, før dommen og juryen trekker seg tilbake, dabber fullstendig av ved å gi barnevernets advokat fritt spillerom med hensyn til å slenge ut mest mulig negative påstander om disse foreldrene (også utifra fra oppdiktede fortellinger/utsagn som finnes i barnevernsrapporten som sakkyndige inhabile eller ikke inhabile og evt. miljøarbeidere står for!
Er det da så merkelig at de fleste omsorgsovertakelser går i favør til Barnevernet når advokaten opptrer tafatt i slike rettsaker? Og da nytter det ikke å slå seg på brystet men en tittel som” jeg har vunnet mange saker før jeg!” Jeg har sluttet å spørre advokater om hvor mange saker de har vunnet tidligere men spør heller om hvor gode de er og på hvilken måte de tror de kan vinne en sak som går på menneskekrenkende overgrep mot et individ.
Og hva med pasientombudet her i landet? Jeg har vært i møte med dem, ja, hvor mange ganger??? Ganske mange ganger på vegne av feilbehandlede og usynliggjorte unge som har det svært psykisk tungt. Pasienttombudet sitter der på sitt kontor med nesa vendt mot meg og nikker beklagende på hodet mens de sier: ” Ja, dette må du nok klage inn til Helsetilsynet og det kan ta lang tid , faktisk fra 2- 4 år før saken endelig er avgjort gjennom dem. Jeg beklager men det er nok lite vi som pasientombud kan gjøre!”
Hele dette systemet og linkene mellom de ulike instansene her i landet er for meg lagt opp på en så amatørmessig måte og lite organisert måte som det går an å få blitt! Og til STOR forvirrelse for mange, mange mennesker som blir utsatt for både feilbehandling og menneskekrenkende holdninger og overgrep.
Og jeg stiller derfor et stort spørsmålstegn med alle disse godtlønnede autoritetene som selv forteller meg at “ja, det er håplløst i å vinne frem i slike saker” når de selv ikke GIDDER å åpne munnen til forsvar for alle disse menneskene de vet er utsatt grove og urettferdige menneskekrenkelser her i landet! Er det kun dette at de er redd for å bli fryst ut i sin egen forening og kanskje attpåtil miste sin godtlønnede jobb som gjør at de vekger å holde munn? Er det dette som skal fortelle meg og andre at de er verdig sin stilling?
Jeg kan ikke si at de da er verdig sin stilling.
Hilsen Lise
Hei.
Noen som vet hvor jeg kan finne et sammendrag av menneskerettighetene på norsk? Prøvde å google litt men gav opp
Hadde vært fint å printe ut å pugge.
Mvh. Odd Inge
Ikke ett sammendrag men den er jo ikke så lang
Marker tekst og trykk på print
Artikkel 1
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Artikkel 2
Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet.
Artikkel 3
Enhver har rett til liv, frihet, og personlig sikkerhet.
Artikkel 4
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.
Artikkel 5
Ingen må utsettes for tortur eller grusomhet, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Artikkel 6
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.
Artikkel 7
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.
Artikkel 8
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.
Artikkel 9
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.
Artikkel 10
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.
Artikkel 11
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
2. Ingen må dømmes for en handling eller unnlatelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.
Artikkel 12
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Artikkel 13
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.
Artikkel 14
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 15
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.
Artikkel 16
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.
Artikkel 17
1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.
Artikkel 18
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
Artikkel 19
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
Artikkel 20
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.
Artikkel 21
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.
Artikkel 22
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.
Artikkel 23
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.
Artikkel 24
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.
Artikkel 25
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.
Artikkel 26
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.
Artikkel 27
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.
Artikkel 28
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.
Artikkel 29
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende med det formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 30
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.
Det sies at enhver makt kommer for å bli. Menneskene blir maktkåte når de egner seg “lysten” til makta de har fått, og glemmer “ansvarsdelen” som er knyttet til det. Og slik har det vel blitt i nesten alle maktutøvende departementer; fra barnvern til miljøvern. Korrupsjonen florere raskt når alle disse uavhengige stats-departementene jobber “sammen” for å ta knekken på enkelt individer, som spør om statens autoritet!
Slik som Dykkersaken:
“Bergensadvokat Marius Reikerås mistet bevillingen.
Reikerås mistet løyvet etter at Tilsynsrådet i en knusende rapport slår fast at Reikerås urettmessig har mottatt to millioner kroner fra en alderdomssvekket mann.
Reagerer strengt
Advokatbevillingsnemnden mener dette er så kritikkverdig at det er nødvenig å reagere strengt.
I 2003 engasjerte en tidligere bergensreder den profilerte advokaten Marius Reikerås for å få hjelp i flere skattesaker mot staten. Deretter startet en rekke pengeoverføringer fra den eldre mannen på nærmere to millioner kroner. I flere tilfeller tok den gamle skipsrederen ut flere hundre tusen kroner i kontanter som han leverte til Reikerås.
Kontantsummene var totalt på hele 775.000 kroner. Ikke for noen av utbetalingene finnes det ifølge tilsynsrådet skriftlige avtaler, og beløpene ble de samme årene ikke nevnt i advokatens selvangivelse. ”
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/profilert-advokat-mistet-bevilling-2723999.html
Det er latterlig at staten tar tilbake løyve fra en mann, som kjemper mot statens korrupsjon, og dømmer han selv for “korrupsjon”.
Og det hører med til historien at denne ‘stakkars gamle mannen’ var en skipsreder som advokaten hadde jobbet for i to år, og som han etter dette han altså ikke fikk lønn for i det hele tatt etter hva jeg har hørt………………..
Den saken minner veldig om en annen advokat som gikk mot eliten med eget liv og kariere som innsats og avslørte skandaler i Afrika og i Riis dynastiet
Han fikk også kjørt seg noe jæligt via terrminator kampanjene til Eliten
Bare det at kirkegården på Gaustad heter Riis kirkegård får det til og grøsse i meg
Synd vi alle ikke er like modige som han og Marius
Da ville vi ikke vært der vi er i dag
Snart på tide og ta frem Vaclav-kronen igjen
For den som ikke kjenner historien bak Vaclav-kronen så en kjapp forklaring
Det handler om den dagen da Jesus drepte satan for noen tiår siden
Vaclav-kronen er bygd av deler av Jesus tornekrone og er over 900 år gammel
19 nov. 1941 kom den ondeste av det onde verden noensinne har sett til Tjekkia som enehersker over landet
Reinhard Heydrich het mannen og var han som satta i gang planlegingen av utryddelsen av 11 millioner krigfanger, sivile, jøder og tilbakestående, Reinhard Heydrich gjorde en lynkariere med sitt sorte hjerte og ble allerede i 41 ansett som den som skulle overta etter Hitler
Reinhard Heydrich var like lynende intligent som han var ren ondskap
Reinhard Heydrich utførte dem mest vanvittige grusomheter mot sivilbefolkning, kvinner og barn som vanlig er folk ikke er i stand til og fatte
19 Nov. 41 skulle han insette seg selv i en sermoni i ST. Vituskatedralen i Praha
der Vaclav-kronen var utstilt, Da Reinhard Heydrich så kronen så tok han den på hodet et lite øyeblikk og hele salen gispet for alle viste at kronen bar på en grusom forbannelse: Den som uretmessig setter kronen på sitt hode, skal dø en voldsom død før året er omme, etterpå kommer turen til hans eldste sønn heter det i sagnet
27 mai 42 blir Reinhard Heydrich såret av en skitten granat i et merklige atentat ( Atentatmannens våpen klikker og det samme gjør Reinhard Heydrich sin pistol og atentatmannan kaster en granat under bilen før han løper) så han ligger på sykehus med voldsomme smerter av infeksjoner før han dør den 4 juni, den eldste sønnen hans dør under merklige omstendigheter 23 Juli, han blir påkjørt av en lastebil, ingen vet hvordan han kom ut av porten, en Tjekkisk lege kommer til men moren nekter og ta imot hjelp fra en Tjekker og barnet dør
Hadde Reinhard Heydrich fått leve videre så er det ikke umuligt at vi alle hadde gått rundt med hakekors på oss i dag
Det er på tide at alle NWO sine satansiske disipler får kasta Vaclav forbannelsen over seg!
Denne saken er igrunn så grasat, at den ikke ligner noe som helst.
‘Tilsynsrådets’ mandat, sammen med TV2,
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/02/norske-advokater-i-hardt-vaer/
synes å være å ta ut de eneste advokater som taler makta og røkla midt imot. De er nok en av maktelitens displinerende instanser, for å forhindre at noen kommer deres interesser for nær……
TV2’s nye satsingsområde; Drittpakker
http://www.riksavisen.no/?p=312
Tilsynsrådet for Advokatsaker av Klagenemda for Offentlige Anskaffelser dømt til å betale 430.000 i bot for ‘korrupsjon’. Se dommen her….
http://www.nyhetsspeilet.no/wp-content/uploads/2010/02/20100205122803310.pdf
Nei, Tilsynsrådet for Advokatsaker er fritatt fra å følge norsk lov, tenkte de – siden de tilhører ‘gutteklubben grei’ og en klandestin maktelite.
Vi har fått tilgang til følgende korrespondanse med Justiministeren og Justiskomiteen i sakens anledning. Glitrende juridisk lesning. Om disse løpegutter for ‘gutteklubben grei’ og makteliten får beskyttelse eller straff – tap av advokatbevilling for disse graverende forhold, gjenstår å se.
http://www.nyhetsspeilet.no/wp-content/uploads/2010/02/20100121220549659.pdf
Hvorfor er det latterlig
Att den ene parten har gjort noe ulovlig (tillsynsrådet) rettferdigjör ikke att den andre parten har gjort noe ulovlig. (Reikerås)
“Mange mennesker er fortvilet over det de har opplevd i møtet med norsk byråkrati og domstoler. De føler at livet er i ferd med å bli ødelagt og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.”
Kunne ikke bli mer reastisk beskrevet Marius Reikerås, for selv ser jeg at menneskrettighetene her landet ikke følges godt nok opp av vårt norske rettsapparat eller av de som sitter med “makten i begge hender” som er Stoltenberg med sin regjering som gjennom årenes løp har “snekret” sine/deres egenskapte rettigheter for landets befolkning!
Og MANGE LIV ER ALLEREDE ØDELAGT som følger av byråkratets negative og arrogante holdninger til enkeltindividet. Nå har vi lest om alle ofrene for psykiatrisk tortur som ligger på Riis Kirkegård ved Gaustad sykehus, og da er det kanskje på tide å rette fokuset på alle de ofrene som tok sitt liv som følger at de ikke kom noen vei med sine rettigheter under både Stoltenberg regjeringen og andre regjeringer før ham!
Og en oppfordring til advokater der ute. Det finnes flere måter å felle urettferdigheten der ute på vegne av et “lite menneske” som har vært utsatt for menneskekrenkelser. Blir psykologi brukt godt nok av advokater i barnevernsaker for eksempel? Hvis man hadde studert mer psykologi i barnvernssaker så ville nok mange av disse barnevernsansatte her i landet for lengts vært satt på en annen jobb enn i barnevernet og mange barn hadde vært tilbakeført til sine biologiske foreldre.
Og hva med psykiatriens ansatte og leger? Er det alltid de som vet best og har de rette svarene sett i betraktning med deres holdninger og behandling ovenfor deres pasienter! Er det de våre dommere her landet med deres jury forholder seg mest til? At en lege eller psykiater som har gjort grovt overtramp mot en pasient eller pasientens pårørende skal slippe billig unna?
Og hva med vårt helsetilsyn eller mattilsynet for den sakens skyld? Er det slik at hvis jeg som et lite menneske sender inn en klage til disse to instansene om at jeg har vært utsatt for å enten bli forgiftet av mat eller medisiner og at jeg ønsker at de stå på min side i min sak. Vil de da stå på min side i min sak? Å nei, da, det vil de mest sannsynligvis ikke gjøre etter hva jeg sitter med av hundrevis av dokumenter fra en rekke mennesker som har prøvd å klage til disse instansene uten å få noe medhold. Disse dokumentene er GULL VEDT som jeg virkelig skal bruke i mitt politiske engasjement i tiden fremover.
Det er verdt å begynne å studere juss kombinert med psykologi
Takk for en inspirerende og viktig artikkel Marius Reikerås.
Hilsen Lise Tollefsen Slembe
Borgerrettighetspartiet (BRP)
[...] Reikerås Nyhetsspeilet.no 10. februar [...]