Du leser nå
Jurist ber Riksvalgstyret utsette Stortingsvalget

13 minutter lesetid

stoppstortinget1


Jurist ber Riksvalgstyret utsette Stortingsvalget

Det norske folkestyret er blitt satt ut av spill pga. hemmelige avtaler mellom Arbeiderpartiet og de øvrige partiene som ble inngått for flere tiår siden, men som ennå praktiseres.For å få disse svært alvorlige forholdene frem i lyset er det nå fremsatt krav om at stortingsvalget utsettes og at det i stedet nedsettes en uavhengig sannhets- og granskningskommisjon for å få brakt på det rene om Norge pr. i dag har et fungerende demokrati eller ikke.

The very word «secrecy» is repugnant in a free and open society; and we are as a people inherently and historically opposed to secret proceedings. We decided long ago that the dangers of excessive and unwarranted concealment of pertinent facts far outweighed the dangers which are cited to justify it.
                                                                                
                                                                                                                         John F. Kennedy
          

(Oversatt til norsk:)
Selve ordet hemmelighold er motbydelig i et fritt og åpent samfunn, og vi er som et folk tradisjonelt og historisk imot at ting pågår i det skjulte. Vi besluttet for lenge siden at farene ved omfattende og ulegitimt hemmelighold av relevante fakta er mye større enn farene som oppgis som begrunnelse for hemmeligholdet.

Det stunder mot valg, men mange føler at det er noe som ikke stemmer. Det er liksom litt vel mye halvhjertet rituell utveksling av holdninger og fraser og en påfallende mangel på engasjerte friske fraspark fra politikernes side i valgkampen.

Årets valgkamp føles ikke som andre valgkamper. Det virker som det er noe som ligger under, noe som  hemmer politikerne i deres påfunn og uttalelser som får forestillingen til å fortone seg som et dukketeater uten innlevelse og koordinering, mao. en norsk politikk som er helt ute av sync.

Det er nå bekreftet at det faktisk er noe som ligger bak, som utgjør en gedigen politisk verkebyll, så stor at den ikke kan sees, men bare kan fornemmes.

Juristen Herman J. Berge har i 2 utførlige artikler på Nyhetsspeilet pekt på hvor hunden ligger begravet for ikke å si i hvilke (arkiv)skap etterkrigstidens politiske skjeletter befinner seg.

Berge har kommet over hemmeligholdt dokumentasjon som han har sett seg nødt til å offentliggjøre toppen av isfjellet av fordi det dreier seg om forhold som i lang tid har undergravet Norges demokrati så til de grader at det ”demokratiet” som Norge har idag trolig er like solid som et skjørt korthus, mao. en illusjon.

Som en følge av dette har Herman J. Berge funnet det nødvendig å skrive et hastebrev til Riksvalgstyret, hvor han ber om at Stortingsvalget den 14. september blir utsatt.

Du kan se brevet her http://www.nyhetsspeilet.no/wp-content/uploads/2009/08/180809_Brev_til_Riksvalgstyret.pdf

og en norsk utgave av brevet her:
http://www.nyhetsspeilet.no/wp-content/uploads/2009/08/180809_Brev_til_Stortinget_Riksvalgstyret_Klage_Norsk_Oversettelse_.DOC 

Berge foreslår at det i stedet for «valg» blir nedsatt en sannhetskommisjon som skal avdekke sannheten om de hemmelige avtalene som har preget norsk politikk i mer enn 50 år nå uten at folket har fått noe kjennskap til det.

Årsaken til dette er at det for flere tiår siden ble inngått hemmelige avtaler mellom Arbeiderpartiet og de andre partiene, avtaler som står ved lag og praktiseres den dag i dag og som i praksis setter det norske folkestyret ut av spill. Her er noen utdrag fra Herman J. Berge’s artikkel ”Kongeriket Norge: Fritt, selvstendig, folkestyrt ?” :

”Det norske demokratiets mørke side

Et ganske kjent trekk ved månen er at vi aldri får se dens bakside som ligger svøpt i et evig mørke. Jeg skal her gi dere et lite innblikk i Norsk politikk og Stortingets og Regjeringens misbruk av det mandat de har fått av landets velgere, et forhold som har blitt holdt skjult for menigmann.

Stortingsrepresentantene er – uten at de på forhånd er blitt gjort kjent med det – nemlig bastet og bundet til gamle avtaler inngått mellom Arbeiderpartiet og de resterende partier på Stortinget.                         …   …   …

Den broilervarme stortingsrepresentanten må dermed resignere og føye seg inn bakerst i rekken av de eldre representantene som kan dette spillet. Her er det bare å sette seg ned, glemme demokratiske prinsipper og lære spillets regler først som sist. Reglene går på ingen måte ut på å sikre et fritt land, et fritt folk og deres rettigheter. Tvert imot går spillets regler ut på å sikre egen posisjon og eget politisk liv, men ikke minst partiets fortsatte maktposisjon, i realiteten; Status quo. Det foregår ikke en kamp mellom forskjellige ideologier (de er jo i hovedsak likevel sammenfallende) eller for å fremme og beskytte velgernes interesser og rettigheter.

De nye stortingsrepresentantene er altså bundet på hender og føtter av gamle avtaler inngått av deres forgjengere mange tiår tilbake i tid. Som vi skal se nedenfor ble det innrømmet at Arbeiderpartiet og dets regjering hadde krenket lov og grunnlov, likevel ble avtalen jeg har nevnt ovenfor overholdt hvilket dokumenteres med det nakne faktum at det aldri ble reist mistillit eller riksrettssak mot representantene for den regjeringen som brøt mot loven og konstitusjonen gjennom flere tiår. Et av de verst tenkelige straffbare forhold – representantenes svik mot sitt eget folk – har altså ingen fiende i Stortinget, og vi vet jo hva det betyr.”

Artikkelen kan leses i sin helhet her:
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/08/kongeriket-norge-fritt-%e2%80%93-selvstendig-%e2%80%93-folkestyrt-eller/

Bakteppet for de hemmelige avtalene: Det skjulte NORTRASHIP-fondet

For å kunne fatte at noe slikt har kunnet oppstå i Norge, som mange ennå anser for å være et av opplysthetens og det sanne demokratiets fyrtårn i en verden preget av korrupsjon, maktmisbruk og  hemmelighold er det nødvendig å gå tilbake til krigens dager.

Grobunnen for at de hemmelige avtalene kunne bli utarbeidet og godkjent var NORTRASHIP-pengene fra krigens dager. Kort fortalt besluttet den norske eksilregjeringen i 1940 at Norges store handelsflåte skulle benyttes til krigstrafikk for de allierte. Samtidig som de norske sjøfolkene måtte akseptere betydelige kutt i sine hyrer ble de tilbakeholdte hyrebeløpene overført til en hemmelig konto som ble disponert av NORTRASHIP.

Da krigen var over ble NORTRASHIP-pengene overtatt av den norske stat, som i praksis betød datidens Arbeiderparti-regjering. Det  ble fremmet krav mot NORTRASHIP-fondet fra rederne og sjøfolkene om å få utbetalt pengene de hadde til gode for utført krigsseiling. Rederne fikk utbetalt en del mens sjøfolkene fikk lite eller ingenting.

Mesteparten av pengene i det hemmelige NORTRASHIP-fondet ble ikke utbetalt, til tross for at det forelå betydelige udekkede krav.

To ting hang igjen etter dette: Et  enormt Arbeiderpartiet-kontrollert pengebeløp som befant seg i skjul i utenlandske banker samt et ønske fra Arbeiderparti-regjeringens side om å tilgodese norske  redere ytterligere.

Opprettelsen av den ulovlige ”Norway scheme”-ordningen

I 1950-årene ble det opprettet en ordning som gikk ut på at Norges Bank hadde store valutabeløp i utenlandske banker plassert til kunstig lav rente. De samme midlene ble lånt ut til norske redere og deres skipsverft, også til kunstig lav rente. Dette var mao. en subsidieordning, en overføring av fellesskapets midler til norske redere, som ikke var godkjent av Stortinget slik loven krevde.

Denne ordningen ble kalt ”Norway scheme” eller ”Hambro-ordningen” etter Hambro’s Bank som var en av de involverte bankene.

Herman J. Berge skriver om dette at:

”Ordningen kan ha vært en del av den skjulte tilbakebetalingen som fant sted etter krigen fra Nortraships og Øivind Lorentzens krigsprofitt plassert i Sveitsiske banker.

Hambro-ordningen har nok vært mer omfattende enn kun å skulle subsidiere norske redere og verftseiere, og har uansett ført til at Arbeiderpartiet har hatt kontroll, ikke bare over den industrielle velgermassen, men også – og kanskje like viktig – over de skjulte milliardene etter krigsprofitten fra Nortraship-virksomheten.”

Norway scheme innebar grove brudd på flere norske lover

Herman J. Berge anfører at denne ordningen bryter følgende norske lover:

”Denne Arbeiderpartigjengen skulle selvsagt ha blitt stilt for Riksrett, ansvarlig for forræderi mot fedrelandet, jf grl §85, for å ha forbrutt seg mot kapittel 9 i straffeloven – Forbrytelser mot Norges Statsforfatning, og for å ha forbrutt seg mot kapittel 2 i ansvarlighetsloven – Særlige bestemmelser om straffansvar for medlemmer av Statsrådet og Stortinget.”

I det norske demokratiets historie er riksrett på ingen måte ukjent. Riksrettssaken som fant sted i 1883/1884 dreide seg om vesentlig mindre alvorlige lovbrudd enn ”The Norway Scheme”. Den gang fantes det ikke avtaler som sikret enkelte partier immunitet ved ethvert lovbrudd, mao. ble grunnloven respektert og fulgt i det norske demokratiets tidlige år.

Men siden 1950-årene har Arbeiderpartiet hatt blanco adgang til å bryte enhver lov partiet og deres politikere måtte finne for godt uten risiko for å måtte stå til ansvar for det, takket være de nevnte avtalene.

De hemmelige avtalene har vært norske nøkkelpolitikeres felles hemmelighet; på sett og vis deres ”cosa nostra”, som er italiensk og betyr ”vårt anliggende» (underforstått: som ingen andre har noe med, og da særlig ikke velgerne), et forhold som har vært omgitt av ”omertà”, som er italiensk og betyr ”taushet”.

Den politiske dekkoperasjonen rundt Norway Scheme

Berge skriver videre i sin artikkel:

”Nå nærmer vi oss kjernen av saken i denne artikkelen, hvor jeg har påstått at Arbeiderpartiet på en eller annen måte har klart å tvinge de andre partilederne på Stortinget til å inngå en (tidsubegrenset) avtale om at Arbeiderpartiet skal kunne få lov til å bryte loven uten at dette skal få konstitusjonelle konsekvenser, dvs at det ikke skal kunne reises riksrettssak av noen av stortingets representanter mot noen i Arbeiderpartiets regjering/dets stortingsrepresentanter dersom en eller flere av disse finner på å bryte lov eller grunnlov.

Øverst på side 3 i brevet sier Brofoss at det var Regjeringen som ba Norges Bank om å få gjennomført Hambro-ordningen, og at Regjeringen hadde skaffet seg dekning i vedkommende komité på Stortinget for denne ordningen. Politisk dekning i Stortinget, uten å involvere Stortinget. Dette er meget alvorlige uttalelser.

”Dekning” i dette tilfellet må bety vanntett avtale med forsikringer fra alle stortingets partier. Intet regjeringsmedlem ville nemlig med vettet i behold ha tatt risikoen med å bruke Norges Bank og Norges valutareserver til å fremme egne ”politiske mål” uten å sikre seg 101%. Som dere skal få se lenger nede, er slike avtaler en realitet.

Det går frem av brevet at saken aldri ble diskutert åpent på Stortinget. Konstitusjonell dekning hadde Regjeringen altså ikke. I det skjulte derimot, har den ikke bare blitt diskutert, men også blitt godkjent og vedtatt, men da ikke etter de demokratiske regler, men etter ett eller annet diktat fra Arbeiderpartiet. Det er på dette tidspunkt jeg antar at Arbeiderpartiet har viftet med avtalen fra tidlig på 1950-tallet, avtaleverket som jeg fikk se spor av i Stortingets arkiver i 1998, hvor partiene hadde erklært at de ikke skulle forfølge Ap-regjeringen ved lovbrudd.”

Da Dagbladet-journalisten Kåre Verpe i 1984 begynte å spørre involverte politikere om ordningen fikk de blank løgn til svar, bl.a. fra tidligere statsråd Andreas Cappelen (se artikkelen det er lenket til nedenfor).

Herman J. Berge er i besittelse av  dokumentasjon på at nettopp Cappelen hadde begge beina plantet dypt nede i Norway scheme-krukka, mao. at han hadde mer enn nok av innsideinformasjon om at Norway scheme fantes og hva det gikk ut på. Mao. at den godeste Cappelen praktiserte ”taushet” rundt det som var ansett for ”et internt politiker-anliggende” overfor pressen og publikum.

Se: http://www.nyhetsspeilet.no/wp-content/uploads/2009/08/140484-Dagbladet-artikkel-Norway-Scheme.pdf

Valget bør utsettes og en sannhetskommisjon nedsettes

Det faktum at eksistensen av de hemmelige avtalene med sitt utspring i 1950-årene har  påvirket norske politikere og politiske vedtak i flere tiår er fullstendig uakseptabelt. Dette innebærer at det norske folkestyret i praksis er satt ut av spill og at det norske folket har vært ført bak lyset i alle disse årene og frem til dags dato.

Dette kan ikke fortsette. Noe må skje – og det bør skje før valget. Det har ingen hensikt å gjennomføre et valg under slike forhold.

Den eneste redningen for Norges folkestyre vil være ”å ta en pust i bakken” ved at det nedsettes en uavhengig sannhetskommisjon for å iverksette en uavhengig granskning av alle forhold knyttet til de hemmelige avtalene og deres politiske praktisering som nå må komme frem i lyset.

Med tanke på hvor naturlig det vil falle for enkeltpolitikere som får et spørsmål å lyve seg ut av det med fraser som «Noe sånt kjenner jeg overhodet ikke til» etc.  (jfr. Dagbladets forsøk på å få mega-innsideren Andreas Cappelen til å si noe om saken) er det naturlig at det vil behøves skarpere lut.

Den mest elegante formen for å fiske frem sannheten og få gjennomført en høyst påkrevet høst-rengjøring av det norske demokratiet vil være «å ta en Nelson Mandela».  Dette betyr at i stedet for at den enkelte politiker kan bli truet med straff avhengig av hva granskningen måtte bringe, så vil den enkelte politiker bli lovet amnesti, mao. straff-frihet, uavhengig av hva som måtte fremkomme, og på bare et vilkår: At den enkelte politiker forteller sannheten.

Trolig vil dette være den mest effektive måte for å få sannheten frem i lyset. Den enkelte nåværende og tidligere politiker vil simpelthen bare behøve å si at hun og han gjorde som de hadde fått beskjed om av sin partiledelse, inkl. å holde tett om sakene.

Etter hvert som avsløringene vil gå sin gang vil en hyppig reaksjon være: ”Hvordan i all verden har dette kunnet pågå så lenge uten at noen har tatt affære på et langt tidligere tidspunkt…?!”

Hold deg oppdatert sammen med 111.000 månedlige lesere

Hva føler du om denne forfatterens artikkel?
Topp
0%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Profilbildet til Hans Gaarder
Hans Gaarder
Hans K. Gaarder er utdannet siviløkonom og svært tverrfaglig av legning; "mest interessert i det som ikke har med økonomi å gjøre".Hans har arbeidet i mange år med etterforskning i det offentlige og med fri og uavhengig forskning i privat regi. Er frontlinjeforsker på ulike fagområder, bl.a. hemmeligholdt høyteknologi og utenomjordisk liv.

27 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *