Jeg jobbet i irakisk Kurdistan, ikke langt fra byen Mosul, et av områdene erobret av ISIS. Denne erfaringen tydeliggjør den brutale vestlige propagandaen som om det eksisterer to parallelle virkeligheter. Som journalist har du et ansvar og en plikt ovenfor den norske befolkingen.
Av Andre Vltchek. Oversatt med vennlig tillatelse fra forfatteren. Andre Vltchek er en filosof, forfatter, filmskaper og gravende journalist. Han har dekket kriger og konflikter i dusinvis av land. Hans nyeste bøker er “Exposing Lies Of The Empire” og “Fighting Against Western Imperialism Discussion with Noam Chomsky».
Løgner fra vestlige journalister
Siden mitt forrige besøk, i slutten av 2014, har hele «Kurdistan-regionen» kollapset. Arbeidsledigheten har vært på vei oppover, uoffisielt nådde den 50%, fattigdommen florerer, de offisielle tallene er manipulert. Lønn har ikke blitt betalt på månedsvis, og tilstrømningen av flyktninger som ankommer fra Mosul, ofte i en tilstand av nær sult, kan kun stole på sine slektninger og venner for hjelp.
Men Vesten har sunget lovsanger om denne lydige delen av Irak. Det er fordi – som flere land i Afrika eller Indonesia – Kurdistan-regionen har vært villig til å ofre sitt eget folk. Så lenge vestlige og tyrkiske selskaper kunne tjene penger her, og så lenge de var fornøyd, hvorfor skulle de bry seg med lokalbefolkningen og deres elendighet?
Dette er en realitet – en som kan bli sett og bekreftet; den kan bli beskrevet av lokalbefolkningen hvis man tar seg bryet med å lytte.
Den andre virkeligheten er den som er bygget av vestlig propaganda. Her har Kurdistan-regionen blitt fremstilt som trygg, sekulær, demokratisk og vest-vennlig.
Kontrasten mellom virkeligheten og vestlig media
På kvelden i Erbil, prøvde jeg å se på nyhetene. Jeg kunne ikke finne noen kjente kanaler: RT, PressTV eller Telesur.
Den syriske hæren var endelig i ferd med å frigjøre Aleppo. Russland ga luftstøtte. Håpet var begynt å vende tilbake til et land som har blitt helt ødelagt av vestlige, tyrkiske og saudiske interesser, og av flere terroristgrupper direkte skapt av NATO. Takket være den syrisk-russiske koalisjonen, har mer enn én million internt fordrevne allerede vært i stand til å vende hjem.
Jeg fikk denne informasjonen fra egen erfaring, fordi jeg er basert i Libanon og arbeider over hele Midtøsten. Og jeg kan vitne om at dekningen som tilbys av de beste «alternative» mediene, som for eksempel RT, har vært konsekvent detaljert og objektiv.
Propagandakanalene
Nå var jeg blitt sittende fast i denne ekstremt uinformerte pro-vestlige enklaven, og jeg hadde et presserende behov en nyhetsoppdatering. Men mitt hotell tillot bare de offisielle propagandakanalene til Imperiet som CNN, Fox og BBC – kanalene sendte deres ondskapsfulle propaganda uten stans.
Både CNN og BBC pøste ut bilder fra den syrisk-tyrkiske grensen. Fortellingen var det samme på begge kanalene: folk flykter fra Aleppo, de prøver å krysse grensen inn i Tyrkia for å redde deres liv. Tyrkia «gjør alt det kan for å hjelpe».
Syriske og russiske fremganger ble fremstilt som en katastrofe, en virkelig katastrofe.
Disse to TV-stasjonene påvirker milliarder av mennesker over hele verden, de dikterer hvordan de viktigste hendelsene skal oppfattes på alle kontinenter. De skaper en ensrettet fortelling, et dogme.
To parallelle virkeligheter
Da jeg så på skjermen, gikk det plutselig opp for meg at verden nå har to virkeligheter: en ekte, som består av menneskelige historier og vitnesbyrd, og en «hypervirkelighet», vridd og manipulert, men i økende grad dominerende.
Ingen god gjerning, ingen objektivt positiv hendelse kan gi optimisme og glede til folket på planeten vår om det er mot interessene til Imperiet. Propagandamedia vil bare male hendelsen i skitt og nihilisme, samt mørk sarkasme.
Bilder av en gruppe flyktninger på den syriske-tyrkiske grensen, med en perfekt tilpasset propagandafortelling gjentatt igjen og igjen av hallomannen på BBC, er skreddersydd for å overbevise verden om at de syriske og russiske tiltakene ikke har reddet Aleppo, den mest folkerike syriske byen, men tvert imot, de har vært i ferd med å ødelegge den!
Etter to minutter med å se på «nyheter» på BBC, begynte jeg å føle meg uvel. Kontrasten mellom virkelighet som jeg har sett det med mine egne øyne, og farse, var for stor.
Jeg lurte på hvordan disse journalistene og reporterne som tjener Imperiet, kan se seg selv i speilet om morgenen.
Jeg skrudde av idiotboksen og åpnet nettstedet til RT på datamaskinen min. Det var så enkelt. Det var fortsatt så lett! I det minst for meg og for de som fortsatt ikke er infisert!
Se verden med egne øyne og avslør journalistenes løgner
Du ankommer Ecuador, et land på vei oppover, med sine flotte offentlige anlegg, klinikker og endeløst med kulturinstitusjoner, men du blir snart fortalt at nasjonen er korrupt og uvel. Du svarer at du visste det før, for flere tiår siden, da landet var som Peru, rasistisk, deprimerende, skittent og helt mot sitt eget folk. De insisterer fortsatt: det er mislykket; umiddelbar endring er nødvendig!
Du reiser til Brasil, til Amazonas. Du snakker med folk i jungelen og i det som pleide å være forferdelige slumområder i byen. Folk forteller deg at ting er bra nå, at de er mye bedre enn før, med en sosialistisk regjering på plass i så mange år. Men så du slår på O Globo på kvelden, og alt er dritt igjen.
Du drar til Zimbabwe, hvor du får beskjed om å forvente skitt og elendighet. Du kommer fra det pro-vestlige Nairobi hvor over 50% av befolkningen lever i forferdelige slumområder. I Harare, Zimbabwes hovedstad, er det nesten ingen slum, men det finnes kultur og offentlige prosjekter, samt den høyeste leseferdigheten på hele det afrikanske kontinentet. Byen er ren. Men du leser the Economist og nesten alle andre store britiske publikasjoner, og du får beskjed om at landet er i ruiner.
Du drar til Kina… Alt er motsatt fra hva du forventer, hvis du leser vestlig presse. I folkerepublikken ser du tydelig en svært fremtidsrettet kommunistisk nasjon, med mye mer intellektuell og kunstnerisk frihet enn hva du ville møte hvor som helst i Europa, og også med mange flere muligheter. Men når du kommer tilbake til Paris eller London og snakker om hva du egentlig så blir du ledd av.
Pseudo-virkeligheten har vunnet. Spesielt i Vesten, er nesten alle hekta på den, stein av den.
Beskjeden og ekte virkelighet blir spyttet på, ydmyket, latterliggjort, og ikke lenger bare av media og propagandarørene. Det store flertallet av vanlige folk i Vesten er nå underdanige og gjør dette arbeidet frivillig og med selvrettferdighet: de føler at de må vise sin troskap til regimets beretning. De gjør det, mens de skryter høylytt om demokrati, frihet og friheter i sin del av verden.
Paradoksalt nok, jo mer hjernevasket, servile og ufrie de er, jo høyere fremmer de seg selv som de sanne og eneste flaggbærerne til demokrati.
Det hele føles så fascist og håpløst!
To virkeligheter: En tvunget til taushet, den andre aggressiv
To virkeligheter: en ekte, men tvunget til taushet. Den andre – høylytt, aggressiv, støttet av milliarder av dollar, men basert på løgner, manipulasjoner og machiavelliske mål.
For å bruke ordene til min kjære venn Eduardo Galeano: Hva kan de som fortsatt har litt verdighet igjen, filosofer, journalister, forfattere og filmskapere med lidenskap for den vakre damen kalt virkeligheten, gjøre?
De kan, de burde, og de er forpliktet til, å gjenta igjen og igjen hva som er åpenbart selv om det synes håpløst. De må fortelle sannheten, selv om de indoktrinerte massene ubønnhørlig vil spytte i ansiktene deres.
Det er ikke så vanskelig, og det lyder som dette:
Irakisk Kurdistan forrådte Midtøsten og nå kollapser det, forlatt av sine vestlige overherrer.
Syriske styrker og Russland befrir, akkurat nå, den store arabiske byen Aleppo.
Latinamerikanske revolusjoner er skadet hovedsakelig fra utsiden, og også av femtekolonner i sine egne land. Men mange av dem står fremdeles solid. Vi vil kjempe og forsvare dem til vår siste åndedrag. Og vi vil snakke om og skrive om dem, med lidenskap, nådeløst.
Jaroslav Seifert, en tsjekkisk poet, nobelprisvinner og forfatter av noen av de vakreste lyriske verselinjene skrevet i det 20. århundre, ropte en gang ropte til hans medforfattere:
«En forfatter er samvittigheten til sin nasjon… Hvis noen andre utelater sannheten, kan det bli sett på som en strategisk manøver. Hvis en forfatter utelater sannheten er han en løgner!»
Forfattere og sanne tenkere har plikt til å forsvare virkeligheten: den ekte virkeligheten, den sjenerte og ekte virkeligheten.
Og sannheten er – det er bare en virkelighet! Hva imperiet og dens propaganda har klart å produsere som en «annen» eller «parallell» virkelighet, er intet mindre enn en destruktiv fortelling, som er skapt for å hindre folk fra å tenke, forstå, og viktigst av alt, fra å drømme om en mye bedre verden som er basert på humanisme, sannhet og rettferdighet.
Det er ikke tvil om at vi ikke får sannheten på TV. Folk har vel stort sett gitt opp. Det nytter ikke å klage heller for alle institusjoner som man før kunne klage gjennom, er borte . Vi får heller ikke nyheter lenger, bare noen korte overskrifter og så kommer sporten. Det skrives en del her på nettsidene, men hvor er sannheten. Det vet man ikke lenger. De som styrer landet, forteller ikke oss vanlige borgere hva som virklig skjer. De mener vel at det ikke angår oss. Men det er rart med det TV-bildet som blir presentert. Vi trodde på det og enda er det dessverre mange som gjør det. Det lille udemokratiske Norge, skal prøve å demokratisere andre land, og det har bare ført elendighet med seg (Libya, Irak, den arbiske våren osv) Beklager at det er blitt sånn i verden, men Norge er vel løpegutt for Amerika.
Jeg er villig til å vedde 15k mot Aune ikke jukser ,Aune lyver ikke, da start han iallefall i dag, noe jeg ikke tror på.
Så det han sier er korrekt , det er iallefall det jeg klarer å tolke av de menskelige signaler jeg har lært å tolke opp gjennom tiden.
Aune, har vel rett til å slette kommentarene mine, håper han ikke gjør det. Han han rett til å gjøre det, jeg tror nemlig ikke Frank Aune lyver/jukser.
Prøv selv jeg googlet: site:nyhetsspeilet.no holocost
Ser ut som nyhetsspeilet, også ligger litt tynt an, siden alle kommentarene angående holocost er fjernet, samt ikke lov å legge inn nye kommentarer, så spørsmål, hvorfor tall dukker først opp 15 år etter krigen, blir irrelevant samt alle jødene, som Boby FIscher med mange andre blir irrelevant, for ikke å nevne røde kors.
Dette er en feil som oppstår en sjelden gang i publiseringsløsningen. Kommentarfunksjonen er nå rettet slik at du kan kommentere igjen som normalt. Dog må du vente et minutts tid før alle de nærmere 2000 kommentarene kommer opp, så du må bare ha tålmodighet og en nettleser med nok kapasitet til å liste opp alle kommentarene.
Nå er dette en skitten propaganda avis! Som aldri har vært eller kommer til å bli noe annet en 100% subjektiv
Jeg leser aviser fra Tyrkia ( de som våger og skrive) fulgt med over lengre tid. Min ekte felle bor og jobber i sør- øst Tyrkia. Jeg får stadig hakeslepp av ting som skjer der nede som ikke som ikke blir nevnt i mediene her. det var litt når journalisten fra Aftenposten ble kastet ut. Det som blir dekket i media er helt feil fremstilt. Det virker som det er restriksjoner over hva som er tillatt. Det snakkes om forskjellig gruppering bare med forkortelser av navnet, å bli fremstilt som terrorist grupperinger er fort gjort hvis media bare de vil ha det vinklet den veien. Dette gjelder mange ting her hjemme, Dessverre. Takk for fin side.
Det er naturligvis riktig at “vestlige medier” (sic) skriver lite om situasjonen i Kurdistan, og om kurdisk politikk generelt. Og mye av det som presenteres er svært ensidig vinklet. Og det gjelder i stor grad for dette stykket. Forfatteren Andre Vitchek gjør rett nok ikke noe forsøk på å framstå som objektiv, men hans uhemmede skryt av russisk bombing gjør meg like kvalm som han selv hevder å bli av BBC og CNN. Han rapporterer åpenbart fra en «anti-imperialistisk» tåkeverden. Slike utsagn som “Irakisk Kurdistan forrådte Midtøsten og nå kollapser det, forlatt av sine vestlige overherrer» er i best fall unyanserte, men framstår først og fremst som ideologisk basert drittkasting.
Det er store problemer i Sør-Kurdistan, men folket der fortjener bedre reportasjer enn dette. Jeg skriver forøvrig mye om problemene i Sør-Kurdistan på min egen blogg, https://vindheim.wordpress.com/2015/10/18/krise-i-kurdistan-2/
Det er viktig å kjenne til de kreftene som effektivt sensurerer norske media den dag idag.
Selv om de opererer svært subtilt så kan likevel bjella henges på katten ved at det slås fast at det er VESTLIG ETTERRETNING som dikterer hva norske media får lov og ikke får lov til å skrive.
Det er en kjent sak at VESTLIG ETTERRETNING er involvert i mye av verdens krig, terror, politiske drap og annen elendighet.
Norske hovedmedia fungerer derfor i grove trekk som propagandister for de kreftene som står bak mye av verdens elendighet og naturlig nok ønsker å skjule sin delaktighet, enten det dreier seg om drapet på president Kennedy, drapet på Olof Palme, borgerkrigen i Jugoslavia, 11. september terroren og annen terror samt den såkalte borgerkrigen i Syria, som er iscenesatt av vestlig etterretning, NATO, USA og andre…
Denne Nyhetsspeilet-artikkelen er publisert som aprilspøk, men det kan jo likevel tenkes at den tangerer visse sider av media-virkeligheten… http://www.nyhetsspeilet.no/2013/04/norske-aviser-slas-sammen-til-cia-nytt/
Fullstendig riktig dessverre. Da jeg leste denne lenken du referer til så gikk det et år før jeg forsto at det ikke var spøk. Jeg politianmeldte for over et år siden 4 statsinstitusjoner for korrupsjon og koblinger. Siden jeg aldri hørte noe sjekket jeg hva som hadde skjedd. 3 av dem var slettet fra innregistreringen, de hadde aldri eksistert. Den som fremdeles stod der var sendt over til Statsadvokatene i Oslo og det er 8 måneder siden.
Nå står jeg for tur å politianmelde 4 nye statsinstitusjoner, Luftfartstilsynet, Miljødirektoratet, Statens Institutt for Vannforskning (NIVA) og Statens Instituttt for Luftforskning (NILU). Alle for massemord på den norske befolkning og barnet i mors liv. I den forbindelse har jeg kontaktet to aviser med bønn om at en jorunalist blir med meg ved innlevering av anmeldelsene og tar grafisk bevis for at det virkelig har skjedd ifall frimurerne i politiet atter en gang skulle slette alt sammen. Etter 2 måneder venter jeg enda på svar fra pressa. Så kanskje fullstendig bortkastet må jeg gå alene nok en gang.