BRICS
BRICS er et akronym for en koalisjon mellom Brasil, Russland, India, China og Sør-Afrika. Enkelt sagt så er det en bank for folket og ikke for oligarkene.
/

BRICS-alliansen angripes av NWO-aksen

1.7K visninger
8 minutter lesetid
1

Enkelte ting tyder på politisk manipulasjon under overflaten i de store sørafrikanske demonstrasjonene organisert rundt legitime klager. Men hvem trekker i trådene? Og hvorfor? Verdens rikeste menn (oligarkene) og den vanlige svermen av tankesmier samler seg for regjeringsskifte i Sør-Afrika.

Av Eric Draitser

Denne artikkelen er en del av en serie om vestlig innblanding for å skape uro og destabilisere BRICS-landene i et forsøk på å sikre en videreføring av vestlig økonomisk og politisk kontroll over det globale sør.

Store protester har spredt seg i Sør-Afrika de siste månedene, ettersom politiske krefter har dukket opp for å gi stemme til en voksende misnøye med regjeringen og regjeringspartiet. Men under overflaten av disse demonstrasjonene, organisert rundt legitime klager, er det en undertone av politisk manipulasjon.

BRICS – et finansielt alternativ til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet

Sør-Afrika og dets regjeringsparti African National Congress (ANC) har vært i siktet for destabilisering på grunn av landets styrkede forhold til Kina og andre ikke-vestlige land. Det mest åpenbare tegnet på dette er at Sør-Afrika er inkludert i BRICS, foreningen av de fem store framvoksende økonomiene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

For eksempel, i fjor gikk Kina forbi USA og EU som Sør-Afrikas største handelspartner, og ANC har jobbet hardt med å fremme ytterligere handelsamarbeid. Da han svarte på spørsmål i nasjonalforsamlingen, forklarte visepresident Cyril Ramaphosa:

«Vi handler mer effektivt med Kina fordi forholdet er basert på vinn-vinn; gjensidig nytte som de får ut av forholdet, og vi får ut av forholdet.»

Men de siste protestene mot ANC-regjeringen har truet den regjerende koalisjonen av ANC sammen med Det sørafrikanske kommunistpartiet og ‘Kongressen av sørafrikanske fagforeninger’.

En rekke grupper på venstre eksempel ‘Economic Freedom Fighters’, ledet av den tidligere ungdomslederen for ANC, Julius Malema, og ‘Den nasjonale fagforeningen av metallarbeidere’, har deltatt i protestene som ble startet av studentdemonstrasjonene mot universitetsavgifter.

På samme tid, har vestligstøttede opposisjonsstyrker ledet av Democratic Alliance (DA), posisjonert seg som ledere og de som tjener på bevegelsen mot regjeringen.

DA, et sentrum-høyre liberal politisk parti, nå ledet av ‘Sør-Afrikas Obama’, Mmusi Maimane, blir hyllet av vestlige økonomiske interesser. Det amerikanske handelskammeret , for eksempel, har konsekvent ros DA opp i skyene som veien videre for Sør-Afrika.

Da Maimane holdt en mye omtalt tale på en forretnings-frokost i mai 2015, arrangert av Det amerikanske handelskammeret, uttalte han:

«Selv om Kina kan ha gått forbi USA som Sør-Afrikas største handelspartner i volum, er USA fortsatt en utrolig viktig partner for vår fremtidige vekst og utvikling.»

«Jeg mener fremtidig vekst og utvikling, for under den middelmådige og forvirrete ledelsen av ANC, har vår økonomi mislyktes i å nå sitt sanne potensial.»

En grundig lesning av hva som ligger bak ordene, gir en klarere forståelse av hva Maimane antyder. Ved å merke seg at Kina har passert USA som Sør-Afrikas største handelspartner, knytter han direkte ANC og dens «middelmådige og forvirrete lederskap» til det nære forholdet til Kina.

Med andre ord, representerer DA «fremtiden» – det vil si en fremtid der USA er i stand til å gjenvinne sin status som Sør-Afrikas dominerende handelspartner. Dette poenget vil absolutt ikke ha gått forbi deltakerne på en frokost arrangert av handelskammeret. (Det bør minnes om at handelskammeret blir tradisjonelt sett på som den viktigste utøveren av amerikansk økonomisk maktprojeksjon i det globale sør – bare spør enhver leder i Sør- og Mellom-Amerika).

Lederne av BRICS-landene, fra venstre, Russlands president Vladimir Putin, Indias statsminister Narendra Modi, Brasils president Dilma Rousseff, Kinas president Xi Jinping og Sør-Afrikas president Jacob Zuma, poserer for et gruppebilde på BRICS-toppmøtet i Fortaleza, Brasil, tirsdag 15 juli, 2014. Lederne for BRICS-landene prøver å danne et finansielt alternativ til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, som blir ansett som dominert av USA og Europa.
Lederne av BRICS-landene, fra venstre, Russlands president Vladimir Putin, Indias statsminister Narendra Modi, Brasils president Dilma Rousseff, Kinas president Xi Jinping og Sør-Afrikas president Jacob Zuma, poserer for et gruppebilde på BRICS-toppmøtet i Fortaleza, Brasil, tirsdag 15. juli, 2014. Lederne for BRICS-landene prøver å danne et finansielt alternativ til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet som blir ansett som dominert av USA og Europa.

Forbindelsen til Wall Street og City of London

Men forbindelsen til den politiske og økonomiske eliten av nyliberal kapital og det amerikanske imperiet stopper ikke ved Det amerikanske handelskammeret. I 2014 kom det frem at en av de viktigste økonomiske bidragsyterne bak DA og partiets kortvarige forsøk på enhet med det sentrumsorienterte partiet Agang SA, ledet av en veteran fra kampen mot apartheid, Mamphela Ramphele, var milliardæren Nathan Kirsh.

Som Business Times bemerket mars 2014:

«Kirsh sa han gitt en marginal mengde» av midler til både DA og Agang SA … men nektet at han hadde brakt partene sammen.»

Jeg mener det må være en opposisjon til regjeringen, men jeg var ikke involvert i ekteskapet. … Da Mamphela Ramphele kom til meg, representerte hun hva som kan være en god, troverdig opposisjon og jeg ga henne litt penger. Da [lederen for DA] Helen Zille kom til meg, hadde hun allerede vist sin evne til å fikse ting, og Western Cape fungerer kanskje bedre enn noen av de andre provinsene, sier Kirsh.

Zille og Ramphele erklærte tidlig i februar at den kortvarige planen for å forene krefter, og for Ramphele å være presidentkandidat for DA, var over.

På den tiden ble Ramphele notert å ha sagt «en donor skjøv DA og Agang SA sammen.»

Kirsh, nærlingslivs-magnaten som leder et multinasjonalt forretningsimperium som styres gjennom hans Kirsh Holdings, er en av de rikeste mennene i verden, etter å ha skaffet sin formue under apartheidregimet i Sør-Afrika og i en rekke andre investeringer siden da.

Bortsett fra hans tvilsomme fortid, er Kirsh vel kjent for å ha utallige milliarder i eiendeler og selskaper hjemmehørende i skatteparadiser, fra de britiske Jomfruøyene til Liberia. Kanskje mest beryktede blant hans siste lukrative prosjekter, har vært de enorme kontraktene tildelt hans selskap Magal Security Systems av den israelske regjeringen, for å tilby elektroniske gjerder og sikkerhetssystemer for apartheid-muren Israel konstruerer, og som har blitt nesten universelt fordømt som ulovlig.

Faktisk er Kirsh vel kjent for å være svært nær noen av de ledende institusjonene i vestlig finanskapital, som gjenspeiles av hans valg av Bradley Fried for å lede Kirsh Group. Som det fremgår av Bloomberg News, vil Fried lede «forvaltningsselskapet som kontrollerer Kirsh sine ulike eiendeler, som inkluderer to amerikanske selskaper i engros av dagligvarer, kommersielle- og bolig-eiendommer og aktive fondinvesteringer på fire kontinenter.» Fried er medlem av styret i den engelske sentralbanken og en ledende personlighet i sirkler av storfinans, og med gode forbindelser.

Fried «tar over Kirshgruppen fra Ron Sandler, tidligere administrerende direktør i Lloyds of London, som Kirsh sa vil forbli som en forvalter og rådgiver for familien.» Det bør bemerkes at Sandler, som fungerte som leder av den beryktede Northern Rock, hadde nære bånd til den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown, selv en skapning av City of London.

Fra Kirsh sine forbindelser til de høyeste kretser av finanskapitalen i det amerikanske imperiet og hans lukrative forretninger med Sør-Afrika i apartheidtiden og den nåværende apartheidstaten Israel, bør det være krystallklart at Kirsh ikke er særlig progressiv. Så hva er det han gjør når han finansierer den angivelig «liberal-progressive» opposisjonen i Sør-Afrika? For å si det enkelt, gjør Kirsh enda en investering som han håper vil betale et stort politisk og økonomisk utbytte.

Det amerikanske imperiets tankesmier

En annen kilde til utøving av myk makt fra det amerikanske imperiet er tankesmier som fremmer det nyliberale DA som fremtiden for Sør-Afrika. Et eksempel er Legatum Institute, som har publisert en rekke studier som kritiserer ANC og ber om «demokratisering» og «mangfold av stemmer» i den politiske sfæren.

I en rapport fra 2014 med den uskyldige tittelen «Sør-Afrika og jakten på inkluderende vekst,» bemerket Legatum:

«Til sammen utgjør opposisjonen drøyt 34 prosent av de nasjonale velgerne. ANC er forståelig nok stolt av sine prestasjoner i å tiltrekke seg en så stor andel av stemmene. Imidlertid har den svake opposisjonen redusert presset på ANC for å vinne stemmer på grunnlag av sine prestasjoner i regjering. Det betyr også at på nasjonalt nivå, har ikke ANCs forpliktelser til demokrati blitt satt på den endelige prøven: Overføring av makt til en seierrik opposisjon».

Mens rapporten bemerker den demokratiske karakteren til sørafrikanske valg, er det underforståtte argumentet, innhyllet i den typisk tvetydige ordbruken til vestlige tankesmier, at ANC må bort fra makten hvis et virkelig demokratisk Sør-Afrika skal dukke opp. Rapporten, bør det bemerkes, ble redigert og ledet av nyliberale Anne Applebaum, som er notorisk anti-russisk, anti-kinesisk, anti-BRICS.

Hun har gjentatte ganger brukt sin penn og person for å fremme imperiets planer. (Interessant å merke seg er også at Applebaum er gift med Radek Sikorski, den tidligere utenriksministeren i Polen, som er sterkt for NATO).

Anti-russisk verdenssyn

Et eksempel på Applebaum sitt anti-russiske verdenssyn er hennes innflytelsesrike essay fra 2014 i New York Review of Books, «Hvordan han [Putin] og hans kumpaner stjal Russland«, som hevdet den typisk nyliberale linjen til finanskapitalen, der Russland var på rett vei på 1990-tallet under ledelse av den amerikansk og Wall-Street-støttete russiske president Boris Jeltsin og hans gjeng tyver, men at Putin og hans «kleptokratiske KGB apparatchiker» tok kontroll over Russland for egen vinning.

Slikt tull, i tillegg til at Applebaum fremmer rendyrket krigshissing i saker knyttet til Syria og Libya, viser bare hva slags vinkling som finnes i hennes rapport om Sør-Afrika.

Omvendt utpressing

Et annet viktig element i denne ligningen er en forståelse av hva det Legatum Institute egentlig er og hvem som finansierer det. Som Mark Ames skrev i 2015:

«Legatum viser seg å være et prosjekt fra den mest hemmelighetsfulle milliardæren og gribb-investoren du har (og jeg) aldri hørt om: Christopher Chandler, fra New Zealand, som sammen med sin milliardærbror Richard Chandler, ledet et av verdens mest vellykkede gribbe-kapitalfond

Christopher Chandler tok sine milliarder til Dubai, der han startet Legatum Capital, og i 2007 Legatum-instituttet …Mottoet til Legatum-instituttet, som vises stolt på dets hjemmeside, er «velstand gjennom revitalisering av kapitalisme og demokrati.»

.. Chandler-brødrene var de største utenlandske portefølje-investorene i Russland fra 1990-tallet til første halvdel av 2000-tallet. De var blant de største utenlandske investorene i naturgassgiganten Gazprom. …

Fra hva jeg har funnet ut, tjener Chandlerbrødrene haugevis med raske penger ved å kjøpe seg opp i økonomisk nede og korrupte framvoksende markeder når alle andre er redd for å gjøre det. De får prisen opp på deres investeringer ved å lage en masse støy om god styring av bedrifter og korrupsjon, og deretter selger de seg ut når disse investeringene går opp i verdi, i det som utenforstående ser ut som en prinsipiell strid over problemer med hvordan bedrifter skal godt styres. Med andre ord, en form for ekstrem form av omvendt utpressing/greenmailing

Applebaum offisielle tittel i Legatum er «direktør for overgangsforumer», «en rekke prosjekter som undersøker utfordringer og muligheter for radikal politisk og økonomisk endring.» Ikke rart tankesmia sin dyrebare propagandist er så høylytt i hennes hat mot alt ting angående Putin og Russland: Hennes sjefer var direkte mål for Putin og den russiske regjeringen da den forsøkte å reversere tyveriet av Russlands økonomi utført av vestlige kapitalister som Chandlerbrødrene.

Anti-BRICS nettverk

Det synes da at Legatum er en del av det samme anti-russiske, anti-BRICS nettverket av vestlige ikke-statlige organisasjoner og tankesmier som inkluderer International Republican Institute, Freedom House, National Democratic Institute og National Endowment for Democracy.

Og det bør ikke komme som noen overraskelse at Russland og mange andre land har handlet så sterkt for å begrense deres tilstedeværelse og innflytelse i sine respektive land (denne forfatteren har skrevet detaljerte analyser av den politiske betydningen av lovene mot ikke-statlige organisasjoner i Russland og Kina).

Sterke krefter samler seg

Men ikke misforstå. Institusjonelle forhold som korrupsjon og politisk og økonomisk maktesløshet eksisterer faktisk i Sør-Afrika, og disse må gjøres noe med.

Utfordringen mot ANC fra venstreorienterte krefter som ønsker omfordeling av rikdom og land, sosialisering av økonomien, og andre tradisjonell politikk forbundet med venstrepolitikk kan bare ønskes velkommen.

At utfordringen kan sannsynligvis tvinge ANC til å utføre politiske endringer det er stort behov for, inkludert å bevege seg lenger bort fra den nyliberale kapitalismen, mens landet utvider sitt samband med den ikke-vestlige verden.

Imidlertid bør man ikke gå glipp av skogen for bare trær. Det er sterke krefter som samler seg bak DA og andre politiske krefter som er stråmenn for vestlige interesser, for å destabilisere en viktig partner i BRICS-prosjektet.

Terje M.

De gamle mediene fungerer ikke lengre. Alle vestlige medier, både kommersielle og statseide, høres helt like ut, og de mest åpenbare usannheter blir servert oss hver eneste dag, spesielt i internasjonal politikk. Kontroll av informasjon er viktig for de som hersker. I dag er de herskende det amerikanske imperiet og dets medløpere, derunder makteliten i Norge. De har nærmest totalt informasjonsmonopol i de gamle medieneutløpene, og de jobber hardt med å kontrollere nyhetsbildet i de nye ‘uavhengige’ online-mediene. Vil vi ha innsikt må vi gjøre det selv.

0 0 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

1 Kommentar
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Hamilton
Hamilton
Anonym
7 år siden

Jeg vil viser focusen av en samtale:
An International Movement
Manhattan is more than a densely populated region in America, it represents the intellectual core and international identity of the United States. This page is dedicated to the conferences held in the Manhattan region and those building upon the worldwide mobilization for the US and Europe to join the BRICS.
http://newparadigm.schillerinstitute.com/the-manhattan-project/

« Forrige artikkel

Panama Papers egentlige agenda: Adlyd eller lid konsekvensene

Neste artikkel »

Panama Papers: Hvorfor Island?

1
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x