CIA eller ei: Accidenting som drapsmetode

Virkelighetens verden er et spennende sted å leve – der det skjer mer av litt av hvert enn i noen film eller kriminalroman. Som kriminalitet fra den virkelige verden presenteres her 10 fordekte drap som har det til felles at media har spilt en viktig rolle ved ukritisk å viderebringe forsøk på å dekke over de faktiske forhold, ved å bortforklare som “ulykker” hendelser som vitterlig har vært drap.

Det er ganske hemma at hovedmedia ennå er under diverse instrukser som forhindrer dagens såkalte journalister i å rapportere den virkelige verden som den er. Dette gjelder ikke minst statlig kriminalitet generelt og kriminalitet som utføres av CIA, bevislig verdens verste nåværende forbrytersyndikat, spesielt.

CIA, kalt “The Agency” av sine ansatte, har lenge drevet med attentater på si i tillegg til hovedvirksomhet som global narko-grossist, “security” og BLACK OPS provider.

Gjennomføring av fordekte drap er beskrevet i CIAs egen manual

De fleste drapsmenn liker ikke å bli tatt på fersken. Raffinerte drapsteknikker for å slippe unna er derfor utviklet i CIA-regi. I mange tilfeller er det ønskelig ikke bare at drapsmann/menn forblir anonyme og på frifot, men også at drapet blir kamuflert, mao. at et dødsfall ikke skal se ut som drap.

Etablerte metoder for kamuflerte drap

1. Suiciding; “to become suicided” – å bli selvmordet: Drap kamuflert som selvmord
2. Killnessing; drap kamuflert som sykdom (ex. kreft/hjerteslag/hjerneblødning)
3. Accidenting; drap kamuflert som ulykke; to be accidented; å bli forulykket

I tillegg kommer

1. Illnessing; kunstig påført sykdom som ikke dreper, for eksempel hjerneblødning

• Killing; gammeldags drap

“Accidenting” er beskrevet slik i CIAs egen drapsmanual

“A further type division is caused by the need to conceal the fact that the subject was actually the victim of assassination, rather than an accident or natural causes. If such concealment is desirable the operation will be called ‘secret’.”

CIAs engang topphemmelige drapsmanual er tilgjengelig bl.a. her.

Allerede i 1961 utstedte daværende CIA-sjef Allen Dulles et assassination directive (drapsinstruks), der kodeordene “It should be wet” – “det skulle bli vått” ble introdusert. (”Vått” – blod skulle flyte…) Dette førte til at begrepet ”wet work” ble intern CIA sjargong for drapsoppdrag blant CIAs egne offiserer og hitmen.

Det er ikke bare CIA som har en stall av veltrente og velutrustede hitmen på statlig lønn med beskyttelse mot enhver rettsforfølgning.

I USA er det etablert “assassination squads” – en slags statlig motsvar til Vincent Vega og Jules Winnfield i Pulp Fiction – bestående av bl.a. FBI Division 5, CIA Division 4, samt elementer fra USAs forsvarsdepartement DOD (Department of Defense) og DIA (Defense Intelligence Agency) som utfører “kirurgiske drap” på utvalgte enkeltindivider på kommando. Se

Derek Hennessys historie – en CIA assassins betroelser

En tidligere CIA assassin har på eget initiativ valgt å stå frem som fløyteblåser. Hans navn er Derek Hennessy, som først lot seg intervjue under dekknavnet Connor O’Ryan. Han utførte 18 enkeltvise drapsoppdrag for CIA som var rene henrettelser.

Derek Hennessy ble rekruttert til CIAs hit squad pga. sin bakgrunn som Navy Seal, mao. topptrent militær. Han hadde vært tilknyttet avd. for spesialoppdrag innenfor Naval Intelligence.

For Hennessy var det ikke noe problem av typen samvittighetskvaler å gå rundt og drepe jevnaldende amerikanere. Han utførte bare ordre fra statlig hold som han mottok lik en lydig soldat. Han antok at oppdragene ble gitt ”av hensyn til nasjonens sikkerhet” fordi det ble ansett som mer hensiktsmessig at de utpekte personene ble brakt til taushet for godt, fremfor f.eks. å bli fremstilt i en rettssal der de kunne komme til å plapre om ting de visste slik at det kom noen for øre som ikke burde få vite om det.

Lønnen var god, CIA sørger godt for sine ”spydspisser”. 74.000 dollar i året for drøye 20 år siden var fett; mao. at ”drap lønnet av onkel CIA lønner seg” – ikke minst fordi han fikk full beskyttelse mot enhver drapstiltale eller –eksponering, overalt i verden”…

Hennessys attende og siste drapsoppdrag som CIA assassin (omkring 1989-1990, da Dick Cheney var forsvarsminister og George H. W. Bush var president i USA) fant sted i Ungarns hovedstad Budapest. Hennessy hadde mottatt en 2-sidig drapsordre fra CIA, med bildet av ”target” på dokumentets bakside, og følgende tekst:

”You are to report to the American Embassy in Budapest, Hungary. You will be received by S.A. Greywolf. As a unit you will proceed to terminate an ex S.A. David T. Johnson.”

Som lydig CIA-agent fløy Hennessy til Budapest, ble tatt imot og innlosjert, anskaffet ungarske klær og fikk et ungarsk skytevåpen med ammo fra sin lokale amerikanske kontakt. Så var det ut for å rekognosere target med sikte på å finne passende tid og sted.

Target for forhenværende Navy Seal elite spesialsoldat Hennessys last mission var David T. Johnson, en jevnaldrende amerikaner som bodde i Budapest med sin familie der han var tilknyttet USAs ambassade. Target Johnson hadde tilhørt Green Berets, USAs elite spesialstyrker. Det hadde lenge vært nært samarbeid mellom USAs Navy Seals og Green Berets bl.a. i Vietnam-krigen.

Litt pussig var det kanskje, at deres første og siste møte skulle forløpe i en  slik scene:
Ex Green Beret David T. Johnson på vei ut av en ungarsk matbutikk med favnen full av grønnsaker ble skutt point blanc, på kloss hold, av ex Navy Seal Derek Hennessy. Johnson segnet om på gata mens grønnsaker spratt i alle retninger og Johnsons tenåringsdøtre ventet i bilen like ved.

For Hennessy var det mission completed, han forsvant fra åstedet, skiftet klær og  ble eskortert ut fra Budapest av sin lokale CIA-kontakt med eller uten tilhørighet på USAs ambassade der Johnson hadde vært stasjonert.

En måned senere fikk Hennessy en helt ny og topphemmelig jobb, men det er en annen historie.

Derek Hennessy forteller om sine opplevelser til den erfarne etterforskeren Wendelle Stevens bl.a. i denne videoen:

http://www.youtube.com/watch?v=zNCPDj5U4b4

Accidenting som kamuflert drapsmetode utført av CIA eller ei

Det er ulike former for accidenting; fire ulike måter “å bli forulykket” på. Å bli forulykket ( i motsetning til å forulykke); skjer fordi at noen fikk “ulykken” til å inntreffe.

Noen kjente former for accidenting

A. Fall ut gjennom vindu; open window accidenting
Benyttes sjelden, mer vanlig at det benyttes som suiciding; “open window suiciding“.

B. Drukninger
Har blitt benyttet igjen og igjen, dysses alltid ned av pressen

C. Flyulykker
Benyttes sjelden fordi de fleste targets sjelden flyr småfly – er effektivt

D. Bilulykker
Den mest vanlige formen for accidenting nåtildags

A. Fall ut gjennom vindu

Case 1. Jan Masaryk, utenriksminister i Tsjekkoslovakia (d. 10. mars 1948 – alder 61)

Masaryk ble funnet død på bakken under sitt baderomsvindu i Czernin Palasset i Praha der utenriksministeriet holdt til, iført bare sin pysjamas.

Masaryks motto “Sannheten seirer, men det er et ork” kan også symbolisere de offisielle bestrebelsene på åpent å slå fast årsaken til Masaryks døds-fall. Det var først etter “fløyelsrevolusjonen” i 1990-årene at en offentlig granskning slo fast at Masaryks “ulykke” hadde vært mord.

Sannsynlighet for drap: Tilnærmet 100%

Medias rolle: Ikke forsøkt kamuflert; “det skjedde jo i østblokken” (underforstått: “Stygge ting skjer der, men ikke her”)

Kamuflasje-effekt: Svak

Timing av tidspunkt: Masaryk hadde planer om å reise til London få dager senere

Sannsynlig motiv: Politisk, å rydde en patriotisk og ærlig politiker av veien

Hovedmistenkt: Elementer med tilknytning til kommunistpartiet i Tsjekkoslovakia og/eller Sovjet-Unionen; sovjetisk etterretning KGB

Symbolsk tolkning av hendelsen: Masaryks død var som en patriotisk klippe som var blitt fjernet og hadde lagt Tsjekkoslovakia åpent for kommunistisk maktovertagelse.

Case 2. Nils Trædal, norsk politiker (d. 12. oktober 1948 – alder 68)

I en minnetale over Jan Masaryk som Bondepartiets leder Nils Trædal holdt våren 1948 sa Trædal om Masaryks dødsfall: ”Slike hendingar fortel vel utan ord meir enn noko anna kva det stundom kostar å gå inn for det ein er overtydd om!”

Da Stortinget kom sammen i oktober 1948 var saken som engasjerte Trædal mest den såkalte ”Hvitboken” til undersøkelseskommisjonen av 1945, hvis offisielle navn var ”Regjeringen og hjemmefronten under krigen”. Hvitboken inneholdt bl.a. dokumentasjon om den kontroversielle og sensitive korrespondansen mellom Hjemmefront-ledelsen og London-regjeringen under krigen.

Trædal døde etter å ha falt ut av et vindu i en trappeoppgang i bygården i Oslo der han bodde. En gjennomgang av hendelsesforløpet konkluderte med at fallet praktisk talt ikke hadde vært mulig uten at noen hadde ”hjulpet” ham med å falle.

Sannsynlighet for drap: Tilnærmet 100%

Medias rolle: Fullstendig medvirkning til dekkoperasjonen. Norske media meldte ikke engang at Bondepartiets leder Nils Trædal hadde avgått ved døden…!

Kamuflasje-effekt: God, pga. manglende info

Timing av tidspunkt: Få dager før ”Hvitboken” skulle fremlegges og debatteres i Stortinget og Trædal hadde signalisert at han aktet å påvise ”urent trav”.

Sannsynlig motiv: Å rydde en patriotisk og ærlig politiker av veien, for å skjule lyssky kokelimonke om norges fremtid. Å etablere en mafia-lignende standard; et eksempel til skrekk og advarsel

Hovedmistenkt: Elementer med tilknytning til Stay behind / Arbeiderpartiet / CIA

Symbolsk tolkning av hendelsen: Ekte demokrati i Norge avgikk ved døden med Trædal og ble erstattet av fordekt politisk mafiavelde. Dette har fått relativt lett spill i etterkrigstiden pga. nordmenns uvitenhet og naivitet og norske politikeres uvitenhet og unnfallenhet; to viktige kjennetegn ved det norske samfunn nå som dengang.

B. Drukning

Case 3: William Colby, tidl. direktør i CIA (d. 27 april 1996 – alder 76)

William Colby ble funnet død etter å ha falt ut av en kano i nærheten av sitt hjem i Rock Point i Maryland, USA. Den døde Colby ble funnet livløs under vann i Wicomico-elven 10 dager senere. Undersøkelsen omkring omstendighetene rundt dødsfallet anførte at han først var blitt rammet av hjerteslag, hvoretter han hadde falt ut av kanoen og druknet.

Colby hadde et mangslungent virke både før og etter sin tid som CIA-sjef 1973-1976.
Under krigen var Colby tilknyttet OSS, CIAs forløper i krigstid. Han var bl.a. i Norge og deltok i “Operasjon RYPE” våren 1945 sammen med norske motstandsstyrker.

Etter krigen deltok den jesuitt-trente Colby i etableringen av de kriminelle statlige Stay behind nettverkene i Skandinavia, inkl. Norge, en virksomhet han bl.a. har fortalt om i sin biografi. (Stay behind systemets senere utvekster er forøvrig ennå en skjult men virksom kreftsvulst i det norske samfunnet.)

Under Vietnam-krigen, hadde Colby en rekke posisjoner, ofte knyttet til utførelse av fordekte operasjoner (BLACK OPS / covert operations).

Colby ble utnevnt til CIA-sjef i 1973 av president Richard Nixon. Som mange andre CIA-sjefer var Colby medlem av Malteserordenen.

Colby måtte svare for CIAs virksomhet foran Kongressen en rekke ganger. Han gjorde da noe så oppsiktsvekkende som å svare på spørsmål basert på det han visste. Mye informasjon om CIAs fordekte virksomhet kom da frem, bl.a. det som var kjent som “familie-juvelene”. Dette var en virksomhet som bl.a. håndterte politiske drap på utenlandske statsledere.

Andre CIA-ansatte og Henry Kissinger raste mot Colby for at han besvarte spørsmålene fra de folkevalgte ved å fortelle ting som det var. De anså det som uhørt at Colby ikke hadde løyet om sensitive temaer. Det endte med at Kissinger og Nixons etterfølger Gerald Ford ga Colby fyken. Han ble etterfulgt som CIA-sjef av USAs senere visepresident og president George H. W. Bush.

Colbys “utillatelige” åpenhet overfor USAs folkevalgte om virksomheten i “The Company”, hadde neppe noen sammenheng med hans dødsfall 20 år etter hans avgang.

Spørsmålet om motiv for det sannsynlige drapet på Colby er ikke slått fast. Det foreligger mange muligheter, som hadde som fellesnevner ”risiko for at Colby skulle bidra til å offentliggjøre sensitiv informasjon” (mao. et slags ekko av CIA-innsidernes erfaringer fra Colbys svar til Kongressen).

Her er noen ”gjøkur” som har stått frem og hevdet at de kjente til hvorfor Colby ble drept:

I. Den britiske avisen The Sun

The Sun hevdet noen måneder etter Colbys død at han hadde hatt til hensikt å gå ut med detaljer knyttet til drapet på president Kennedy:

”The August 20, 1996 issue of The Sun, a supermarket tabloid, carried an exciting ‘newsflash’ which announced, “Dead CIA Chief Was Set To Finally Blow Lid on JFK Assassination”. The tabloid announced that former CIA director William Colby had been planning to blow the whistle on the truth about the assassination...”    Se

II. Den upålitelige UFO-desinformatøren Steven Greer 

I et intervju med Steven Greer (SG) fremkommer det oppsiktsvekkende og lite troverdige opplysninger om at Colby “ville overføre 50 mill. dollar til et Greer-prosjekt” og at Colby “hadde til hensikt å gi Greer en utenomjordisk duppeditt med grensesprengende teknologi for energi-produksjon”:

SG: CIA Director Bill Colby, whose very dearest friend approached us in the mid-90s. And the week that we were going to have a meeting – listen carefully — the week we were going to have a meeting with this former CIA Director who had been on the inside of these covert operations, where he was going to transfer to our group $50 million in funding…

AB: What?

SG: …as well as existing extraterrestrial energy devices that were functional. They found him floating down the Potomac River.

Se

III. Gene “Chip” Tatum, tidl. NSA-CIA operative

Chip Tatum sendte et brev til Colby, hans mentor fra Vietnam-krigens dager, i mars 1996 der han forsøkte å presse Colby “til å vende de statlige gangsterne ryggen” – hvis ikke ville Tatum besørge at Colbys navn ville bli eksponert i en skandale Tatum aktet å få avslørt:

“In a very real sense, Chip Tatum’s story has now gone full circle. In March 1996, Tatum wrote to former Director of Central Intelligence, William Colby. Readers will recall that it was Colby who originally recruited Tatum into the CIA in 1971, and set him on his career as a covert intelligence operator. Since that time, Tatum had developed a fondness for the super-spook and Colby, in turn, played the role of mentor.

In his letter, Tatum asked Colby to write a forward for his book “Operation Red Rock” which he had completed just two months earlier.

The letter adds “I also had stills and an audio clip of a meeting added to the video. Out of respect for you I have kept your name out to this point, but if you don’t separate yourself from these terrorists, I will have no choice but to reveal your involvement also. Either way – the group will be exposed – by the media or by the investigating committee. Either way they’re out of gas!” Tatum closes the letter by saying “Mr. Colby – you’ve done too much for your country to be disgraced in the manner that these men will be.”

Less than two months later, the former DCI was reported missing. By Monday, 6 May 1996, Colby’s body was found and later he reported to have died following a “canoeing” accident on the Wicomico river, Maryland. “

Se

Sannsynlighet for drap: Over 85%

Medias rolle: Rapportert som ulykke

Kamuflasje-effekt: Brukbar, men kun på kort sikt

Timing av tidspunkt: Uklart, ulike kilder hevdet at “Colby var i ferd med å”…da han døde

Sannsynlig motiv: Å forhindre at skandale-informasjon ble kjent pga. Colby. Uklart hvilken info

Hovedmistenkt: CIA

Symbolsk tolkning av hendelsen: Bruk og kast av en deltager i “kill and be killed”-gamet: Tidl. CIA-sjef drept av CIA. Medvirkning til å opprettholde CIAs mafia-standard av typen “bløthet og sangfugler tolereres ikke”.

Case 4: VG-redaktør Olav Versto (d. 7. juli 2011 – alder 60)

Om formiddagen torsdag 7. juli 2011 ble Olav Versto funnet liggende død i havnebassenget i Farsund.

VG skrev bl.a. dette om sin kommentar-redaktørs brå og tragiske bortgang:

“Olav Versto omkom i ulykke. 60-åringen var på ferie i sin private båt da han forulykket.    – Han ble funnet i havnebassenget ved havnepromenaden og flere vitner meldte fra. På grunn av skader ble dødsfallet rutinemessig betegnet som mistenkelig. Vi har ikke mistanke om noe kriminelt, men det er rutinemessig begjært obduksjon for å fastslå dødsårsaken, sier politiinspektør Leif Aleksandersen til VG. Meldingen kom til politiet klokken 11.22 i går.

Ambulansepersonell tok Versto opp av vannet og erklærte ham død på stedet klokken 11.34. Verstos båt, en Viknes 1040, lå like ved med motoren i gang.” Se

Sannsynlighet for drap: Over 75%. Hva politiet måtte ha gått ut med vedr. hendelsesforløpet som endte med Olav Verstos død “etter å ha fått tenkt seg om”, er ikke særlig relevant for sakens faktum, dersom det var drap. Norsk politi er under Stay behind-overstyring i kriminalsaker og ville ikke ha kunngjort “drap” dersom formålet var accidenting, fordi politiets informasjon og kriminalfaglige konklusjoner ville blitt et element i dekkoperasjonen.

Medias rolle: Rapportert som ulykke, klassisk media-medvirkning til dekkoperasjon

Kamuflasje-effekt: Uviss

Timing av tidspunkt: 2 uker før 22. juli-terroren

Mulig motiv: Ifølge tidl. avisredaktør Norulv Øvrebotten hadde den ellers så sindige telemarkingen Olav Versto latt seg verve inn i det fordekte, men hyperkriminelle norske Stay behind-nettverket.

Som pressemann ville Versto komme til å motta Stay behind instrukser om hvordan “en viss sak” skulle behandles. Det kan ha blitt vurdert at en pressemann med integritet som Olav Versto ikke uten videre ville lystre ordre, men i stedet fremme kritiske spørsmål, noe som hverken kunne tolereres eller besvares…

Hovedmistenkt: Stay behinds eget drapsteam, el. med innleid hit squad fra CIA/MOSSAD

Symbolsk tolkning av hendelsen: Verstos tragiske død kan tolkes som en norsk versjon av “slangesirkel-CIA” Colbys endelikt (“Tidl. CIA-sjef drept av CIA“) – Colby som hadde en viktig rolle i etableringen av det norske Stay behind-monsteret: “Stay behind-agent Olav Versto drept av Stay behind”.

Som det heter i den grunnleggende Stay behind-instruksen: “Før den endelige vervingen må en tenke gjennom hvordan en eventuelt skal bli kvitt vedkommende – om noe skjærer seg.” Se

C. Flyulykker

Case 5: Jaime Roldós, president i Ecuador (d. 24 mai 1981 – alder 40)

Den folkevalgte, patriotiske og modige unge ecuadorianske presidenten Jaime Roldós Aguilera ble drept sammen med sin kone og fem andre da en bombe eksploderte om bord i småflyet de var i.

Bomben var blitt plantet om bord i flyet av en ecuadoriansk militær agent med assistanse fra CIA, ifølge CIA-fløyteblåser John Perkins, forfatter av bestselgeren ”Confessions of an economic hitman” som kom ut i 2004.

Sannsynlighet for drap: 100%

Medias rolle: Rapportert som ulykke

Kamuflasje-effekt: Uviss

Timing av tidspunkt: Ukjent

Sannsynlig motiv: Roldós tok parti med sitt folk og andre folk i Sør-Amerika mot USA-riggede militærdiktaturer og “skitne kriger” (massedrap på eget lands befolkning).

Hovedmistenkt: CIA

Symbolsk tolkning av hendelsen: “Good guy killed by the bad guys” fordi han sto opp for sine egne – en rød tråd gjennom CIAs historie.

Case 6: Omar Torrijos, leder i Panama (d. 31 juli 1981 – alder 52)

General Torrijos døde da hans Twin Otter-fly styrtet i et skogområe i Panama. Hans død forårsaket landesorg, særlig blant landets fattige. Stedet flyet styrtet er nå nasjonalpark og hans hjem museum.

Flyet styrtet etter at en bombe eksploderte ombord. Bomben var blitt plantet om bord i flyet av CIA-organiserte ”operatives”, ifølge CIA-fløyteblåser John Perkins.

Sannsynlighet for drap: 100%

Medias rolle: Rapportert som ulykke, dårlig vær ble fremhevet

Kamuflasje-effekt: Uviss

Timing av tidspunkt: Torrijos var i ferd med å innlede forhandlinger med en gruppe japanske forretningsmenn med sikte på å utvide Panama-kanalen. Dette gikk amerikanske politikere og forretningsinteresser sterkt imot.

Sannsynlig motiv: Torrijos tok parti med sitt folk primært mot den USA-riggede imperialismen, bl.a. i tilknytning til Panama-kanalen.

Hovedmistenkt: CIA

Symbolsk tolkning av hendelsen:

“Good guy killed by the bad guys” fordi han sto opp for sine egne – en rød tråd gjennom CIAs historie

Case 7: John F. Kennedy jr. (d. 16 juli 1999 – alder 38)

Flyet som John F. Kennedy jr. fløy sammen med sin gravide kone Carolyn Bassette Kennedy og hennes søster ble meldt savnet på vei fra New Jersey til Marthas Vineyard i Massachusetts, en strekning på drøye 300 km. De omkomne ble funnet først 4 dager senere. Årsaken til at flyet styrtet var at en bombe som var plantet ombord i flyet eksploderte da de fløy langs Atlanterhavskysten.

Sannsynlighet for drap: Tilnærmet100%

Medias rolle: Rapportert som ulykke, raskt omtalt som “pilot error”

Kamuflasje-effekt: God, på kort sikt. Både media og FBI deltok i dekkoperasjonen.

Timing av tidspunkt: Ifølge visse kilder hadde JFK jr. tenkt å kunngjøre sitt presidentkandidatur 1. august.

Sannsynlige motiver: At JFK jr. kunne ha stilt som presidentkandidat til valget i år 2000 og at han aktet å komme til bunns i å avdekke hvem som stod bak drapet på hans far president John F. Kennedy. For flere motiver se her.

Hovedmistenkt: Mossad, på oppdrag fra Bush/Clinton mafiaen. To dager før den fatale turen var George Bush sr. og George Bush jr. blitt observert på flyplassen like ved Kennedys småfly sammen med to Mossad-agenter. Den ene ble av innsidere gjenkjent som Mossad-Mike “make bad things happen” Harari.

Symbolsk tolkning av hendelsen:
“Another good guy killed by the bad guys” eller “Enda en Kennedy mindre” – den satanistiske og hyperkriminelle Bush-klanen har erstattet blodslinjen Kennedy som Illuminatis 13. blodslinje, bl.a. gjennom medvirkning til drap på flere av Kennedy-familiens nøkkelpersoner.

D. Bilulykker

Case 8: Prinsesse Diana (d. 31 august 1997 – alder 37)

Lady Diana var i Paris med sin kjæreste Dodi al-Fayed da de sent om kvelden satt i baksetet på en sort Mercedes-Benz W140. Bilens sjåfør var Henri Paul, en fransk etterretningsagent som også arbeidet som security på Ritz-hotellet, der Diana og Dodi al-Fayed bodde. I høy fart krashet bilen i den trettende søylen inne i Pont de l’Alma tunnelen. Det var ingen bremsespor fra bilen. Diana var i live og hadde snakket like etter smellet, ifølge Trevor Rees-Jones, som hadde sittet i passasjersetet foran og overlevd sammenstøtet i motsetning til sjåføren Henri Paul og Dodi Fayed.

Rees-Jones har også fortalt at bilen var blitt forfulgt av to biler og en motorsykkel fra de forlot Ritz-hotellet. Av uklare årsaker fant det sted en enorm forsinkelse inne i tunnelen før Diana ble brakt til sykehuset. Dette var neppe forårsaket av lokalt ambulansepersonell, men av andre som var kommet til bilvraket umiddelbart etter sammenstøtet.

Sannsynlighet for drap: Over 90%

Medias rolle: Rapportert som ulykke, bl.a. med ordlyd som at:
“The Mercedes-Benz had crashed into a concrete pillar while overtaking another vehicle. The speedometer was stuck at 120 mph” (det om speedometeret var en løgn som senere ble tilbakevist av ingeniører fra Mercedes-Benz, mao. ble det meldt av media med en hensikt) Det ble også hurtig meldt at ”Chauffeur Henri Paul had been drunk”.

Kamuflasje-effekt: God, på kort sikt. Den sterke globale sorgreaksjonen og medias kontinuerlige pepring av publikum med cover-up info hadde den ønskede effekt.

Timing av tidspunkt: Fastlagt i henhold til rituell symbolikk ifølge Arizona Wilder (se nedenfor)

Sannsynlige motiver: Drapet på prinsesse Diana fant sted innenfor en rituell ramme, bestående av en mengde ulike symbolske elementer. Dette er beskrevet av Illuminati-fløyteblåser og mind control-offer Arizona Wilder i denne videoen
http://www.youtube.com/watch?v=g8XhzunDUiY

Hovedmistenkt: MI6, britisk militær etterretning

Symbolsk tolkning av hendelsen:
Dianas liv og død var spekket med symbolikk. Det finnes mange ulike tolkninger som tildels overlapper hverandre.

Boston Brakes som drapsmetode for car crash accidenting

Ifølge tidligere SAS-offiser (SAS = Special Airborne Services, en britisk elitesoldat-enhet) og forfatter Sir Ranulph Feinnes er det fullt praktisk mulig at både prinsesse Dianas Mercedes og Haiders Volkswagen var blitt ”kapret” via fjernstyring (”fjern-kapret”). I Feinnes bestselger ”The Feather Men” blir en svært sofistikert drapsmetode beskrevet som Feinnes har bekreftet at er blitt benyttet av vestlig etterretning i flere tiår verden rundt. Metoden går ut på å feste en ”microchip transceiver” til target bilens data-enhet, slik at kontrollen over bilen kan utføres via fjernstyring. Feinnes har opplyst at metoden først ble benyttet av CIA i Boston, som gav den navnet ”Boston Brakes”. Feinnes opplyser av SAS major Michael Marman ble drept i 1986 ved bruk av Boston Brakes-metoden. Se

Case 9: Jörg Haider, østerriksk politiker (d. 11. oktober 2008 – alder 58)

Litt etter midnatt en fredag i oktober hadde den populære østerrikske politikeren Jörg Haider kjørt mot Lambichel vest for Klagenfurt i sin Volkswagen Phaeton, en svært sikker og meget elektronisk avansert bil. Haider mislikte denne veien sterkt fordi han nesten var blitt drept der i en ulykke i 1993. Plutselig hadde bilen hans begynt å akselerere ukontrollert og blitt umulig å styre. Den skjente ut mot høyre i veibanen inntil den traff en betongsøyle og ble kastet opp i luften, for så å rulle rundt to ganger i veibanen så den havnet på hjulene igjen. Begge dørene på venstre side var blitt skrelt vekk og det var et merkelig hull i taket rett over førersetet. Selv om Haider hadde hatt sikkerhetsbelte på og blitt beskyttet av airbager, hadde han brukket nakken, fått venstre arm nesten revet av og alvorlige skader i hodet og brystet.

Phaeton-modellen er Volkswagens sikreste bil, og vraket av Haiders Phaeton ble kort tid etterpå undersøkt av eksperter fra VW-fabrikken. VW-teamet hadde problemer med å fatte hva som hadde skjedd. VW-talsmannen Peter Thul pekte på muligheten for at bilens elektronikk kunne ha blitt programmert til å overstyre sjåførens manuelle kjøring av bilen. Denne informasjonen ble fortiet av media, inntil den fikk noen oppslag i britisk presse, da Thul nevnte at han så paralleller mellom Haiders ulykke og den som hadde rammet prinsesse Diana. Se

Sannsynlighet for drap: Tilnærmet100%

Medias rolle: Rapportert som ulykke, med en ordlyd som var praktisk talt en direkte kopi av teksten som ble distribuert av media umiddelbart etter prinsesse Dianas død:
“The leader of Austria’s Far Right was driving alone in his black Volkswagen Phaeton on a little-travelled road in southern Austria and crashed into a concrete pillar while overtaking another vehicle. The speedometer of the wrecked sedan was stuck at 142kph (88mph), police said ”more than twice the limit for that road.” Haider was more than “three times over the legal drink-drive limit” when he lost control of his car.”

Kamuflasje-effekt: Svak, praktisk talt mislykket. Påstander om at Haider var blitt offer for et attentat oppsto praktisk talt umiddelbart. Få dager etter hadde f.eks. RMN (RumorMillNews) en artikkel som direkte redegjorde for Haiders død som accidenting, og redegjorde for vestlige medias rolle i alltid å kamuflere politiske drap som “hendelige uhell”, “naturlig død” osv.

Forsøkene på cover-up av drapet på Jörg Haider var praktisk talt “dead on arrival”.

Timing av tidspunkt: Haider hadde nettopp hatt et svært vellykket politisk comeback, og den nasjonalistiske fløyen i østerriksk politikk var blitt klart styrket i valget 2 uker før Haider ble forulykket.

Sannsynlige motiver: Å fjerne Haider som “et nasjonalistisk fyrtårn” for en økende andel østerrikere som var i ferd med å få nok av EUs udemokratiske og folkefiendtlige NWO-politikk.

Hovedmistenkt: MOSSAD/MI6. Accidentingen av Haider kan neppe ha noen annen praktisk forklaring enn at Boston Brakes-metoden ble benyttet av feige fjernstyrere.

Symbolsk tolkning av hendelsen:
Haider som et lyspunkt og et håp for østerrikere som ønsket å bli herrer i eget hus ble slukket.

Case 10: Michael Hastings – journalist (d. 18 juni 2013 – alder 33)

Ved halv fem tiden om natten kjørte Michael Hastings sin Mercedes C250 Coupé 2013-modell på en vei i Los Angeles-området. I nærheten av krysset mellom Melrose Avenue og Highland Avenue skjente den plutselig ut, krysset midtrabatten, krashet i et tre og eksploderte i flammer.

Kort tid etter Hastings død kom velbegrunnede påpekninger av at Hastings bil kunne ha blitt offer for fjernstyring av type Boston Brakes, benevnt som “car cyber attack”.
Se

Sannsynlighet for drap: Over 80%

Medias rolle: Media brøt med vanlig dekkoperasjons-praksis i rapporteringen av omstendighetene rundt Hastings død. Dette er påfallende og må ha vært med hensikt. Media ville ikke ha rapportert at “noe kan ha ligget bak Hastings brå død” medmindre media var blitt spesifikt instruert om å vinkle oppslagene nettopp slik.

Både FoxNews og Dagbladet har trykket klonede kopier av en standard mediatekst som lød: “Journalisten Michael Hastings sendte bekymrings-e-post  bare timer før han døde. – Jeg er på sporet av en stor sak, og må ligge lavt.”

Kamuflasje-effekt: Svak, som om hensikten har vært å signalisere at det var accidenting

Timing av tidspunkt: Vanskelig å vite – kan ha vært timet i henhold til Hastings haste-meldinger.

Sannsynlige motiver: Vanskelig å vite – smaker av PSY OPS – Psykologsk Operasjon, mao. en hendelse som skapes for å manipulere massene via media på ønsket måte. Mao. at hensikten med det sannsynlige drapet på Hastings kan ha vært å signalisere at “journalist drept idet han var i ferd med å avdekke en stor sak”.

Hovedmistenkt: CIA

Symbolsk tolkning av hendelsen:
Kan ha vært en slags halvt desperat krampetrekning fra den vaklende NWO-kabalen, som om de ønsket å signalisere “Journalister, prøv ikke å kikke oss i kortene – se hva som skjedde med Michael Hastings”.

Vurdering av medias rolle som dekkoperatør for accidenting begått av CIA & andre statlige draps-agenturer

Vil Hastings død på noen måte kunne bidra til å hindre at sannhetens tidevann fortsetter å stige? Neppe, men mange redaktører i mase-media vil kunne tolke det som at det er  blitt trukket en linje i sanden og at de bør fortsette å bestrebe seg på å formidle mest mulig skylapp-journalistikk, mao. “info” som er vinklet i samsvar med instrukser fra deres overordnede i vestlig etterretning: En accidented person har dødd som følge av en ulykke – punktum – med mindre annet er spesifikt spesifisert…

Det er jo CIA & kompani, som står bak de fleste accidentinger, som indirekte instruerer redaktørene i Aftenposten & kompani om at sporene fra deres ugjerninger må dekkes over…et faktum som rimelig tydelig er blitt synliggjort av denne “guidede omvisning” i de fordekte draps mørke underverden.

Informasjon som er tilgjengelig for Nyhetsspeilets smale stab av skribenter er naturligvis også tilgjengelig for noen tusen norske journalister, ofte bare et par raske Google-søk unna. Så må forskjellen ligge i den redaksjonelle linje, også kjent som praktisering av ytringsfrihet hos frie media kontra praktisering av CIA-lojal sensur (intern eller ekstern) innenfor etablerte mediahus…

Faktisk praktisk informasjon fra et drapsåsted som er konstatert av uavhengige eksperter  eller bekreftet fra de mest troverdige kilder med tilgang til informasjon om hva som virkelig hendte skal ifølge CIA-instruksen omtales som “konspirasjonsteori” for å forhindre at media formidler sannheten og for å forhindre at andre søker sannheten, når de gang på gang erfarer at “det er noe skjevt og mangelfullt” ved medias dekning av en sak.

Nyhetsspeilet og dets usensurerte like – som velger å fokusere på viktige temaer – vil nok lenge kunne fortsette å velge og vrake på øverste hylle blant de viktigste avsløringene – de som vanlige journalister ikke tør å ta i, fordi de ikke får lov av hensyn til sine redaktørers påtvungne CIA-lojalitet, som har høyere rang enn de samme redaktørers trang til å finne frem til og formidle den utilslørte sannheten til sine lesere…