Oligarkhistorie I: Introduksjon

5.1K visninger
9 minutter lesetid
24

Det som i konspirasjonsmiljøet omtales som ”New World Order-kabalen” er i virkelig­heten den samlede innsats fra den oligarkiske samfunnsklassen i Vesten på å bevare og øke sin makt og status på bekostning av den øvrige befolkning og de demokratiske verdier. Denne globale samfunnsklassen har ikke et forent mål, og oligarkene har hver sine nasjonalistiske sympatier med tilhørende imperialistiske ambisjoner. Denne artikkelserien om oligark­historie er foreløpig planlagt slik:

I:    Introduksjon

II:  1815 – 1914: Den britisk-imperiale verdensorden. Pax Britannica

III: 1919 – 1939: Den britisk-amerikanske verdensorden

IV: 1945 – 2008: Den amerikanske verdensorden. Pax Americana

 V:  2008 –        : USA bankerott, markedsøkonomiens globale fallitt  

 

Politiske styreformer

Eksempler på politiske styreformer er anarki, aristokrati, autokrati, demokrati, diktatur, monarki, oligarki, parlamentarisme, presidentmodellen, teknokrati, teokrati og tyranni. Disse navnene på styreformer kan gi inntrykk av at disse styreformene er motsetninger til hver­andre, men slik er det ikke nødvendigvis. Navnene på styreformer fremhever én bestemt egenskap eller kvalitet ved en styreform, det man mener er det essensielle eller primære ved styreformen. I virkelighetens verden er det langt mer komplisert. Fra den norske Wiki-artikkelen Styreform

”Å klassifisere eller sette styreformer inn i ulike hovedgrupper etter i hvilken grad de hører hjemme i vedkommende hovedgruppe, er ingen enkel oppgave. Et monarki kan eksempelvis plasseres både i gruppen autokrati (absolutt monarki) og i gruppen demokrati (konstitusjonelt monarki). I tillegg er det ofte vanskelig å skille innbyrdes mellom ulike styreformer i en og samme gruppe, som for eksempel mellom despoti og diktatur.

 

En av flere årsaker til disse vanskene er at klassifiseringer tar farge av den historiske epoken de lages i. Aristoteles opererte med tyranni som en styreform fordi han mente den kjennetegnet barbarenes styreform, og at den også var den beste for slike primitive folk. Klassifiseringer under den kalde krigen var ikke mindre tidstypiske eller mer politisk nøytrale. I Sovjetunionen ble vestlige styreformer klassifisert som oligarki mens egen styreform ble framstilt som demokratisk, i den forstand at flertallet av folket (proletariatet) ble sagt å styre landet gjennom sitt parti, kommunistpartiet.

 

I vesten bar klassifiseringene preg av det motsatte. Her ble Sovjetunionen og i voksende grad Kina, Vietnam og Cuba, klassifisert som diktatur, og vestens styreformer som særdeles demokratiske og fri for maktmisbruk, korrupsjon, brudd på menneskerettigheter og annet styggedom som datiden (i både øst og vest) mente preget autokratiske styre­former.

 

I ettertid er det allment kjent at maktmisbruk, korrupsjon og brudd på menneskerettigheter var til stede i begge leire. Konklusjonen bør derfor være at slike moralsk forkastelige ting ikke automatisk kjennetegner en spesiell type styreform. Heller er ikke moralsk høy­verdige ting som for eksempel nestekjærlighet, solidaritet med utviklingsland og freds­arbeid er noe som automatisk kan tillegges en spesiell type styreform.”

 

 

I den samme Wiki-artikkelen finner man et forsøk på klassifisering av de forskjellige styre­former, der demokrati og oligarki er satt opp som to av åtte hovedgrupper: 

Demokrati

  • Direkte demokrati
  • Representativt demokrati
    • Presidentmodellen
    • Parlamentarisme

 

Oligarki

  • Aristokrati
  • Kleptokrati
  • Plutokrati
  • Teknokrati

 

Oligarki og demokrati fusjonert

I den norske Wiki-artikkelen Oligarki kan man lese følgende: 

”Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre») er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker. Begrepet ble først definert av Aristoteles i hans analyse av styresformene, oligarkiet ble definert som en styresform der få har makten og styrer etter egeninteresser. De få er økonomisk sterke og styrer basert på deres økonomiske interesser. En bredere definisjon kan være at makten ligger hos de mektigste, ut ifra rikdom, familierelasjoner, militær styrke, politisk innflytelse og/eller lignende. Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk styreform en nasjon har [RKMs kursivering].

 

Et oligarki er som oftest styrt av et fåtall mektige familier hvor deres barn blir oppdratt som arvinger av denne makten. I kontrast til aristokrati («styrt av de beste») behøver ikke makten i et oligarki å bli styrt offentlig, men fungerer ofte som et økonomisk styre bak «tronen». I et demokrati blir dette et alvorlig problem ettersom oligarkiet – i motsetning til politikerne – ikke er valgt av folket.

 

Mange europeiske kongedømmer begynte som et oligarki, hvor familiene med makten bestemte hvem som skulle innsettes som konger, biskoper og lignende.” 

 

Ordet oligark blir i vestlige media hovedsakelig brukt om de styrtrike politisk engasjerte i Russland (for å indikere at Russland ikke er fullt demokratisk), mens den tilsvarende kategorien av personer i Europa og USA blir omtalt under andre beteg­nelser (som ikke markerer en svekkelse ved demokratiet). Slike personer sies å tilhøre The Establishment og eliten, og de omtales som plutokrater. I 2009 fikk David Rothkopf utgitt boken Superclass: The Global Power Elite and the World They Are Making. I 2012 kom to lignende bøker ut; Chrystia Freelands Plutocrats: The Rise of the New Global Super-Rich and the Fall of Everyone Else, og Christopher Hayes’ Twilight of the Elites: America After Meritocracy.

 

Alle de politiske styrene i det moderne Vesten som klassifiseres som demokratier er i virkeligheten en blanding av demokrati og oligarki. Hvor sterk den oligarkiske komponenten i disse demokratiene er, varierer mye. Den kanskje beste indikatoren på den oligarkiske kompo­nentens styrke er graden av lønn/formue-ulikhet i befolkningen. Jeffrey A. Winters diskuterer nærmere fusjonen av demokratiske og oligarkiske komponenter i dagens USA, i sin kronikk Oligarchy and Democracy (The American Interest, Nov/Dec 2011). Her kommer noen utdrag: 

”En tiltagende populær påstand er at USA er et oligarki fremfor et demokrati. Den komplekse sannhet er imidlertid at USAs politiske økonomi både er oligarkisk og demokratisk preget; utfordringen er å forstå hvordan disse to politiske formene kan fungere sammen i et forent system. En analytisk tilnærming til denne dualiteten begynner med anerkjennelsen av de forskjellige typer av makt innenfor hver sfære. Oligarki er basert på konsentrasjonen av materiell makt, mens demokrati er basert på spredningen av ikke-materiell makt. USAs samfunnssystem, som så mange andres, setter noen få med penge­makt opp mot de mange med deltagermakt. Det kroniske problem er ikke bare at valg­demokratiet generelt setter få begrensninger for oligarkenes makt, men at USAs demokrati ved design er spesielt sensitivt overfor pengemakten. Dette poenget blir utdypet nærmere av Adam Garfinkle i hans introduksjon Terms of Contention (i The American Interest’s Januar/februar 2011-utgaven om plutokrati og demokrati).

 

Fundamentet for et oligarki på innsiden av demokratiet er den nærmest veto-aktige makten som oligarker har når det gjelder trusler mot konsentrert rikdom. På alle andre områder er oligarkenes synspunkter og posisjoner like så sprikende og demokratisk konkurranseutsatt som synspunktene og posisjonene til alle andre på tvers av samfunnet. Det er således ikke en egen oligarkisk holdning til abort, immigrasjon eller kvinne­rettigheter…

 

Et siste og skremmende aspekt ved rikdommens makt er at den kjøper hærskarer av dyktige profesjonelle, ikke minst advokater og regnskapsførere, for å kunne bevare og styrke de rikes politiske og sosiale kjerneinteresser. Disse mellomleddene gjør oligarkenes politiske engasjement mer indirekte, deres makt blir mindre synlig. Disse mellomleddene beskytter oligarkene fra granskning og ansvarlighet. Både under demokratier og diktaturer opplever oligarkene nærmest ingen forstyrrelser i deres daglige liv mens de ansetter og utplasserer det beste forsvar av rikdom som penger kan kjøpe…

 

De fire tiårene siden 1970 har vært nærmest uten forbedringer i levestandard for de lavere 90 % av USAs husholdninger. Selv om USAs økonomi fortsatte å vokse, stoppet lønns­økningen opp for gjennomsnittsborgeren. Justert for inflasjon var gjennomsnittsinntekten for en husholdning i 2010 nesten nøyaktig det samme som for 40 år siden. Vekst-USA ble til stagnasjon-USA…

 

Oligarki og demokrati opererer innenfor et forent system, og politikken i USA er en daglig fremvisning av deres samspill. I oligarkisk teori, som går tilbake til Aristoteles, er det faktisk misvisende å betrakte oligarki og demokrati som gjensidig ekskluderende, eller å foreslå at demokratiet er et bedrag dersom oligarker finnes og utøver sin makt rutine­messig og effektivt… Fusjonen av oligarki og demokrati er definitivt bedre enn overhode ikke noe demokrati. Men vi bør ikke ha noen illusjoner om at denne fusjonen bare er et skritt i retning av full politisk likhet og representasjon.”

 

* * *

 

Joseph E. Stiglitz, som i 2001 fikk Nobelprisen i økonomi, skrev i 2011 kronikken Of the 1%, by the 1%, for the 1% (Vanity Fair, mai 2011). Han forklarer her hvorfor et oligarksjikt som primært er opptatt av å mele sin egen kake, leder til landets undergang og kollaps. Dette har skjedd flere ganger tidligere i historien, og er igjen under utfoldelse her og nå. 

”Det er ingen vits i å late som om det som tydeligvis har skjedd ikke har skjedd. Den rikeste 1 % av befolkningen i USA soper nå inn nesten 25 % av nasjonens inntekter hvert år. Hvis vi ser på formue fremfor inntekter, så kontrollerer den øverste 1 % ca. 40 % av nasjonens pengebinge. Skjebnen til den øverste 1 % har forbedret seg betraktelig. For 25 år siden var de tilsvarende tallene 12 % og 33 %.

 

Mens den øverste 1 % har fått en inntektsstigning på 18 % over det siste tiåret, har dem på midtnivået faktisk opplevd en inntektsreduksjon… All veksten i de siste tiårene, og lengre bakover i tid, har gått til dem på toppen. Når det gjelder lønnsulikhet sakker USA nå etter alle landene i det gamle, fossilerte Europa som president George W. Bush pleide å snakke så nedsettende om. Blant våre nærmeste motparter er Russland med sine oligarker og Iran. Mens mange av landene i Latin-Amerika som lenge har vært preget av lønnsulikhet, som f.eks. Brasil, i de siste årene har lykkes ganske godt i å forbedre levevilkårene for de fattige og redusere inntekstsgapet, har USA tillatt ulikheten å vokse…

 

For det tredje, og kanskje viktigst, en moderne økonomi krever ”kollektiv innsats”; den trenger en regjering som investerer i infrastruktur, utdannelse og teknologi. USA og verden har hatt store fordeler av statssponset forskning, som ledet til utviklingen av Internet, til fremskritt i folkehelsen, osv. Men USA har lenge lidd av en underinvestering i infrastruktur (se på våre motorveier og broer, våre jernbaner og flyplasser), i basal­forskning, og i utdannelse på alle nivåer. Ytterligere budsjettkutt innen disse sektorer venter.

 

Ikke noe av dette burde komme som en overraskelse. Dette er ganske enkelt hva som skjer når et samfunns fordeling av pengene blir skjev. Jo mer delt et samfunn blir hva formue angår, dess mer motvillige blir de rike til å bruke penger på fellesbehovene. De rike trenger ikke å støtte seg til staten for å få parker eller utdannelse eller medisinsk behandling eller personlige sikkerhetstjenester, da de kan kjøpe alle disse tingene selv. I denne prosessen fjerner de seg fra ordinære mennesker, og mister den empatien de en gang kan ha hatt. De bekymrer seg også over muligheten for en sterk regjering – en regjering som kan bruke sin makt til å harmonisere balansen, til å ta noe av deres rikdom og investere det i fellesskapets beste. Den øverste 1 % kan klage over hva slags regjering vi har i USA, men i virkeligheten er de godt fornøyde med regjeringer som er for fastlåste til å kunne omfordele pengene, og som er for splittet til å kunne gjøre noe annet enn å senke skattene.

 

Nær samtlige senatorer i USA, og de fleste i Representantenes hus, tilhører den øverste 1 % når de ankommer; de holdes i sine stillinger ved penger fra den øverste 1 %; og de vet at hvis de tjener den øverste 1 % vil de bli belønnet av den øverste 1 % når de forlater stillingen. I det store og det hele: De sentrale, ledende utformerne av retningslinjer innen handel og økonomisk politikk kommer også fra den øverste 1 %. Når farmasøytiske selskaper mottar en gave på over en billion dollar – gjennom lovgivning som forbyr regjeringen, som er den største kjøperen av deres medisiner, fra å forhandle om prisen – så burde ikke dette forårsake noen undring. Ingen bør bli forbauset over at en skatteseddel ikke kan komme ut fra Kongressen før store skattelettelser har blitt gitt til de rike. Gitt makten som den øverste 1 % har, dette er faktisk slik du forventer at systemet vil fungere.” 

 

Kilder og ressurser

* Rolf Kenneths temaside Oligarkhistorie [web-portal]

* Stiglitz, Joseph E.: Of the 1%, by the 1%, for the 1% [Kronikk i Vanity Fair, mai 2011].

* Winters, Jeffrey A.: Oligarchy and Democracy [Kronikk i The American Interest, Nov/Dec 2011].

* Freelands, Chrystia (2012): Plutocrats: The Rise of the New Global Super-Rich and the Fall of Everyone Else [bok].

* Hayes, Christopher (2012): Twilight of the Elites: America After Meritocracy [bok].

* Rothkopf, David (2009): Superclass: The Global Power Elite and the World They Are Making [bok].

* Wiki: Oligarki.

 

**************************************************

 

Rolf Kenneth Myhre

Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

0 0 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

24 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Maarit M. Hanssen
Forfatter
11 år siden

http://www.bbc.co.uk/news/uk-21913356
En av de første og rikeste oligarkene etter Sovjetunionens fall, Boris Berezovsky,67 år gammel, ble funnet i ettermiddag død i badekaret i sitt hjem i London. Politi ser dødsfallet som mistenkelig og har satt i gang omfattende etterforskning. Berezovsky har tidligere overlevd flere drapsforsøk.
Ja,ja ikke kødd med FSB (KGB)…
Rundt 1997 fikk FSB-agentene offisielt fullmakter for å drepe i utlandet.Putin var sjef i FSB den gangen.

Rabalder
Rabalder
Abonnent
11 år siden

Jeg har ofte lurt på disse listene over verdens rikeste. Hva med de som er eiere av de store private centralbankene. F.eks Fed. og alle bankers mor, The bank of Basel og eierne av Verdensbanken og IMF og Bank of Vatican? Er disse med på disse ofisielle listene. Noen som har oversikt her? Kan det være at de offisielle rikeste er bare smågutter i forhold til høyere skjulte kapital makter.
Jeg var en gang på tur til Vatikanet. Da fikk jeg utdelt en brosjyre der det stod å lese at Vatikanet har noe sånt som mellom 500 og 700 statsborgere. Resten som er der er bare innleid billig arbeidskraft fra fattigland. Og når vi hvet at vatikanet er en av de aller største finans og kapital makter. Så kan man begynne å lure på hvordan den virkelige listen med de rikeste er. Den får vi vel aldrig se.???

Maarit M. Hanssen
Forfatter
11 år siden

http://e24.no/naeringsliv/disse-nordmennene-er-dollarmilliardaerer/20341760
Seks nordmenn er blant dollarmilliardærer på Forbes liste over verdens rikeste. Blant verdens ti rikeste er 5 fra USA.

Bill Gates er ikke den rikeste, men han styrer veldig mye blant verdens fattigste. Det er ikke bare bra.

Maarit M. Hanssen
Forfatter
11 år siden

I Norge finnes det 450.000 millionærer, 150.000 mangemillionærer, 30 milliardærer og 20 mangemilliardærer.
Disse styrer finansielt det sosialist/kommunistiske Norge med Kjell Inge Røkke, som den rikeste proletær og Stein Erik Hagen, som den rikeste støtter for partiet Høyre.
De fleste av disse er medlemmer i hemmelige broderskap og tankesmier.

Den politiske eliten er noe annet. Det er den politiske eliten oppbakket av de rikeste, som fører Norge inn i New World Orden, ikke de rikeste i seg selv. Eliten i militæret og i politiet er gode “sauer” for NWO.

sjarl
sjarl
Abonnent
Svar til  Rolf Kenneth Myhre
11 år siden

Jeg er meget enig i ditt standpunkt i det første avsnittet over. Jeg tror Norge og norske politiker generelt er mindre integrert i den oligarkiske agenda. Kanskje egentlig bare nyttige idioter slik jeg ser det.

I det siste avsnittet målbærer du også mitt inntrykk av at kommentarene er ekstremt negativt fokusert og uten den nødvendige balanse i argumentasjonen.

Rabalder
Rabalder
Abonnent
Svar til  sjarl
11 år siden

Nødvendige balanse i argumentasjone? Syns du denne verden er i BALANSE?

Maarit M. Hanssen
Forfatter
Svar til  Rolf Kenneth Myhre
11 år siden

Den norske regjeringen snakker ikke lenge om den nordiske modellen ( nordisk sosialisme), men har etablert et nytt begrep : den norske modellen
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/jgs_taler_artikler/2012/norge_modell.html?id=698949

Nordisk sosialisme gjelder ikke lenger. Sverige har etablert en konservativ regjering med høyrepartier og Finland har hatt lenge en regnbueregjering sammensatt av alt fra høyre til kommunister og midt i mellom,kun senterparti og sannfinnene er i opposisjon. Bare Danmark har en helt rød regjering.

Den norske modellen er akseptert som mest globalistisk ( mest sosialistkommunistisk) som følger trofast bilderbergernes New World Order strategi bl.a. avkristningen av samfunnet skritt for skritt.
– De som advarer mot at regjeringen avkristner Norge har også en agenda mot kvinners rettigheter og homofiles rettigheter. (Inga Marte Thorkildsen,SV, idag i VG)

Jeg beklager Rolf Kenneth at jeg virker negativ, men jeg mener, at den politiske eliten i Norge HAR en plan for å gjennomføre en samfunnsmodell som er fremmed for det norske folk, et totalitært slavesamfunn. Mange mener, at det skal bare litt til så har eliten fullstendig oppnådd ønsket sitt. Det er bare å følge med og tolke (!) det rett og mange føler det på kroppen og sjelen allerede. Det går mot umenneskelig sorteringssamfunn som selges ut til folket som “rettigheter”.

Jeg har ikke et godt svar hva som skal til for å få stoppet elitens djevelske planer siden det dreier seg om en global plan for verdenskommunisme. Det er bare så trist å se at Norge er den flinkeste gutten i klassen.

Hva som kommer til å skje med USA nå som regjeringen der må begynne å rive ned velferdstilbudene fra neste uke av. De rike klarer seg altid slik du skriver, mens de 99% blir mere og mere fortvilt. Det amerikanske samfunnet ligger allerede så godt som i ruiner etter Bush Jr. Obama kan ikke noe annet enn å drive med brannslukning. Økende naturkatastrofer i USA har han ingen bot mot. Problemene der planter seg raskt over dammen til Europa og resten av verden i form av matmangel (kornlagrene holder nå kun 2-3 måneder) ved fortsatt tørke og flom osv.

Jeg synes ikke, at det er konspiratorisk bl.a.å hevde at den store planen til eliten, den politiske og de rikeste, ER å redusere verdens befolkning med milliarder av mennesker så fort som mulig ved hjelp av skjulte tvangsmidler innen ernæring, helse og miljø og selvsagt en atomkrig. Det er en dyster spådom, men hva ellers kan vi forvente av denne eliteklassen?

Maarit M. Hanssen
Forfatter
Svar til  Maarit M. Hanssen
11 år siden

Fint,at du tillater deg å gå litt mere i detaljer,Rolf Kenneth.Ellers ville det jo ikke bli noe debatt om oligarkier.
1)Min verden er enten kapitalistisk eller sosialistisk eller blandingsøkonomi,den såkalte norske modell,som etter min mening kan ikke forveksles med den såkalte nordiske modellen,som jo var “ren” sosialdemokrati i alle de nordiske land på 1980-tallet.
Blandingsøkonomi er blanding mellom sosialdemokrati og nyliberalisme,jeg kaller det for vulgærkommunisme.
Begrepsapparatet mitt følger begrepene i den politiske økonomien og jeg kaller en spade for en spade. Kapitalisme,statskapitalisme,imperialisme,sosialisme,kommunisme osv.Ingen grunn til å tåkelegge disse,slik for eksempel Jens Stoltenberg gjør enda han kaller seg for økonom.Han strever fælt for å få ett innhold til begrepet norsk modell og ender likevel opp med nyliberalisme.

2)Du skriver,at den norske modellen,dvs.blandingsøkonomien tåler globaliseringsprosessen.Selvfølgelig.Det er bare snakk om graden av utnyttelse av bl.a. den tredje verden,imperialisme med andre ord.Det er definitivt ikke positivt etter min mening.Nyliberalistene ble til slutt kastet ut fra mange av landene i Latin-Amerika på grunn av rådrift av de fattige ,Argentina,Chile,Uruguay osv.hvor nyliberalisme førte til militærdiktatur inndirekte.
Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken kjører nå den samme linjen i Afrika,Hellas og i Sør-Europa som Spania.Det ser ikke ut til at de er noe særlig velkomne der.

3)Avkristningen av Norge fører til tap av den norske kulturen.Globalistenes drømme nummer 1.Det har ingenting med religionen å gjøre i seg selv.

4)”Rettigheter”er en salgsvare for globalister og har ihvertfall ikke noe med menneskerettigheter å gjøre (noe du heller har ikke påstått).

5)Fint,at du viser farge,Rolf Kenneth.Grenseløs frihandel er nyliberalistenes hellig prinsipp og mantra.Det er likevel pengenes/kapitalens natur,som bestemmer.”Reell konkurranse belønner den sterke og straffer den svake” sier en politisk økonom selv om du skulle påstå det motsatte.
Jeg er en stor tilhenger av ytringsfrihet og ønsker ditt verdensbilde velkommen her i NyS,konsekvensen er da at det tålereres politiske diskusjoner i kommentarfeltene.Tåkeprat fører til ingen resultater.

6)Du har valgt oligarkene som tema for din artikkel.Du har rett at denne samfunnsklassen,de superrike, forsøker mere og mere styre verden -men -gjennom de politiske mulighetene uansett farge bare det lønner seg. Ellers ville det jo bli diktatur som du påpeker.Du trenger et relevant politisk parti for ditt verdenssyn Rolf Kenneth,hvis du mente det på allvor.Det spørs om det finnes i Norge i dag.Du får ta en allvorsprat med Erna! :-)
Ett livsviktig tema for alle de 99%.

Maarit M. Hanssen
Forfatter
Svar til  Maarit M. Hanssen
11 år siden

Rolf Kenneth, Du skrev:
“”5) Du skriver: «Jeg har ikke et godt svar hva som skal til for å få stoppet elitens djevelske planer siden det dreier seg om en global plan for verdenskommunisme.»”Verdenskommunisme?? Globalisering med frihandel går ut på nøyaktig det motsatte: Nyliberalisme worldwide!

Jeg forstår det slik at du er FOR nyliberalisme og globalisering, som etter min mening er det samme som verdenskommunisme eller rettere sagt blandingsøkonomi, vulgærkommunisme.
Du beskriver oligarkiene, men tar ikke avstand fra dem når nesten alle andre gjør det.
For eksempel kunne du har skrevet at superrike i Russland ble rike fordi de ranet statseiendommene etter SUs fall.

Maarit M. Hanssen
Forfatter
Svar til  Maarit M. Hanssen
11 år siden

Rolf Kenneth, jeg har jo skrevet at jeg ikke har svar på hvordan jeg skulle ønske postkapitalismen skal organiseres. Det er altfor tidlig for meg å mene noe etter at jeg har sett galskapen i kommunismen.

Det er fint at du har funnet ditt svar i PROUST, da er du i samme båt som Rødt ved Torstein Dale og ” den bolivariske” revolusjonen i Latin-Amerika, diverse miljøorganisasjoner og partier også videre.

Jeg skumleste websiden til proutistene i Finland. Der er de vel mest ortodokse proutister med bokstavtro oppfølging med kilde i den opprinnelige indiske proutistiske revolusjonsteorien med røtter fra Veda med Tantra osv.

Jeg har ingen empati med revolusjoner som er ateistiske (anser religionen som overtro, og vil forby den), som vil utplassere fattige barn fra sine familier bare for å nevne noe.

Men dette er interessant problemstilling som blir mer og mer aktuell for overlevelsens skyld.

fjellstugan
fjellstugan
Abonnent
Svar til  Rolf Kenneth Myhre
11 år siden

Jeg definerer Norge som praktisk talt medlem av EU via den udemokratiske kjøkkenveiinnmeldingen i EØS. Vi har riktignok vår egen valuta, vår egen sentralbank, blant annet, men det fins det også eu land som har beholdt råderetten over.

Jeg antar det logisk sett er svært gunstig med slike overnasjonale (og udemokratiske) styresmakter for den pengemakteliten du beskriver mtp hvor lett og effektivt “demokratiske” avgjørelser kan styres.

Larus
Larus
Abonnent
Svar til  Rolf Kenneth Myhre
11 år siden

Her er du inne på noe vesentlig som jeg synes det hoppes bukk over. Nå mener jeg som de fleste andre her at Norge går i feil retning selv om vi kan ha ulike ståsteder for å mene akkurat hvorfor.
Men hvis en observerer reine fakta ser en som du sier at eliten (jeg velger å kalle dem det) har mislykkes i å få Norge med i EU. Både sett fra norsk elites og EU-elitens side. Dette er et enormt tap for den europeiske eliten fordi de ikke har full kontroll over Norges store naturressurser og oljefond. Det er også for øyeblikket nærmest umulig å tvinge Norge i kne økonomisk som er den vanligste taktikken mot svakere land.

Samtidig ser en at den norske eliten forsvarer sine “assets” i form av naturressurser med nebb og klør. Hvorfor vet jeg ikke, er det en slags nasjonalpatriotisme eller bare for å ha gode forhandslingskort i framtida?
Eksempler på dette er:
– Til tross for EØS-avtalen valgte man å holde landbruk og fiskeri utenfor. Førstnevnte er en mer nasjonal interesse for å opprettholde bosetning og landbruk, sistnevnte av mer strategisk karakter for å sikre norsk suverenitet over Europas største havområder.
– Hjemfallsretten og kontroll over vannkrafta har vi klart å beholde til tross for at en må regne med stort press fra EU på bakrommene.
– Oljesektoren forblir norskpreget på flere måter med full norsk kontroll over tildeling av lisenser, leiteområder, språkkrav til ansatte, reguleringer og lovverk.

Kaare Olav Eikrem
Kaare Olav Eikrem
Abonnent
Svar til  Maarit M. Hanssen
11 år siden

Som vanlig er dere helt på viddene. Vi har 450 000 millinærer i Norge men det er vanlige folk som eier sine egne eneboliger etc og dermed har formue. De inngår ikke i noen NWO.

Dere er så paranoide og du Marit er en av de verste.

Jeg morer meg ofte med lese her henne og se hvordan dere håndterer såkalte beviser…eller evidenser som flere av dere ynder å kalle det. Det er jo bare komisk. Dere kaller ting “beviser” uten å ha noe hold eller noe konkret å vise til utenom egne vurderinger som ikke holder vann i det hele tatt.

Rolf sin bevisføring er jo også patetisk. Finnes jo ikke hold i noe. Alt er teorier selv om det blir fremlagt som om det er beviser. Det blir jo komisk.

Kaare Olav Eikrem
Kaare Olav Eikrem
Abonnent
Svar til  Rolf Kenneth Myhre
11 år siden

Du presenterer saken i artikkelen på en måte hvor du beviser en påstand.
Er ikke det en teori?

Jeg ser at Maarit hiver seg på. Hun er jo helt utrolig naiv i sine vurderinger og er jo et såkalt sannhetsvitne for deg. Det er jo bare komisk:)

Seitasis
Seitasis
Abonnent
Svar til  Kaare Olav Eikrem
11 år siden

Eikrem , “Vi har 450 000 millinærer “, mindre en en av 1 av 10, og det er i en bolig boble, skulle vært minst 4 millionærer i Norge, hvis vi hadde en god styrmann. ( men internasjonalen lever….).

Rabalder
Rabalder
Abonnent
11 år siden

Alle disse coinene som Denne Demon Cratius delte ut ,Hvor kom de fra?
Her ligger etter mine begreper hele problemet. Hvis vi overfører dette til dagens sammfunner,så ligger hele problemet i Sentralbanksystemene. Dette at noen få private har lurt hele befolkningen til å godta at de Få Mektige har retten til og monopol på å ut utstede, trykke, nationale valutaer. Dette er jo galskap og her ligger minst 95 % av problemet for verdens økonomi i dag. Hvis jeg fikk monopol på å trykke den norske kronen og låne ut til hele landet og andre og da kasere inn all intektene på det privat,ville jo det være det samme som om jeg hadde greid å kuppe hele Norge alene. Og Akkurat det er som er tilfelle med USA og mange andre større nationer har vert i lang tid. Hvordan har folk latt seg lure så grundig.? Først og fremst fordi det skjedde for så lenge siden at folk ikke forsto mye av pengepolitikk dengang utenom de som hadde mye penger. De fleste leserne her er vel i store trekk enige om at f.eks Rotchild finansierte alle motparter i napoleonskrigene. Og tok over en stor del av Englands økonomi etter slaget ved Waterloo da han narret alle på børsen til å tro at England hadde tapt. og dermed kjøpte opp mye på bunnkurs i løpet av en dag. Og hvordan Rotchil I sammen med Rokkefellerne og andre greide å lure til seg hele Sentrabanksystemet for USA i 1913. uten å gå i detalj. men her er vel Vatikanet og jesuittene en stor brikke i systemet, kanskje den største.Også Bush familien og Ford Og JP Morgan som var førøvrig eier av rederiet White Star Line som senket Titanik. i 1912 hvor flere av mektige motstandere av planene om Federal Reserve var ombord. Vi vet at Lincoln ville ha et sammfunseid pengesystem, kanskje den viktigste Årsaken til at han ble drept. Hvi vet at Kennedy førsøkte å utmanøvrere the FED ve å starte et sammfunnseid pengesystem En av mange grunner til at de skøt ham i fillebiter. Og senere e rjo nesten hele kennedy familien blitt utslettet. Vi leser om Mengder med vitner som visste formye om kenedy mordet ble tatt av dage. Vi leser om alle de pavene som ikke følger ordrene fra Jesuittene blir myrdet med gift. vi leser om William Cooper som ble tatt av dage i 2001 fordi opplyste for mye om denslags. Listen er endeløs. Vi må bare innse at her dreier det seg egentlig ikke om politiske retninger ,men at verden er og har vert lenge voldtatt av djevelske krefter som dreper ned for fote hvis deres makt blir truet. Og at det egentlig er en nådeløs krig som foregår hele tiden. Og at disse pengekreftene som eier mye av sentralbankene har stått bak både boljivismen ,kommunismen ,nazinsmen og kapitalismen og skapt mtsetninger og krig med hensikt hele tiden .Det deier seg om splitt og hersk i gigantisk skala. Og disse kreftene har oss i et jerngrep fordi vi er alle blitt lurt inn i lån osv. Derfor er det vel mange som håper på at det finnes organisasjoner i dag som planlegger en snuoperasjon på hele pengesystemene i verden. Ett pengesystem må eies av folket i den respective nation. Og regnskapet i sentralbanken burde alltid ver åpent tilgjengelig for allmenheten og all intekt må gå tilbake til sammfunnet. En nation som ikke eier sin egen setralbank burde egentlig ikke kalle seg en nation. Sånn sett mener jeg at f. eks Usa egentlig ikke er noen Nation. Der er bare et stort continent hvor hele befolkningen er lurt til Å betale en masse skatt som går til internationale grigsherrer. Pluss at de gir sine sønner og døtri i krigene også.og de tror at de slås for et fedreland. Men er det noe nytt pengesystem på gang?

gudfrid
gudfrid
Abonnent
11 år siden

Et demokratisk styre er noe smartingen Demon Cratius oppfant, kort fortalt er det et system laget for at folket skal tro de er fri, da prøver de ikke å rømme og de jobber mye mer for de tror de jobber for seg selv..

..The slaves walked slowly carrying polished stones under the watchful eyes of guards. There were 4 lines of slaves, each 2 miles long – heading to the construction site. Off to one site on the top of the stone mountain sat Cratius, one of the high priests.

Cratius had set himself the task of restructuring the state, consolidating the power of the priests for a millennium, subjugating them all the people of the Earth, turning all without exception (including national rulers) into slaves of the priests.
That day Cratius found out that the new rebellion was planned among slaves – he knew who was the main instigator. Cratius knew that he could kill this men but he also understood this will not solve the problem. The slaves will always have the desire to be freed from bondage. New leaders will emerge, new rebellions will be created, and as long as that goes the main threat to the state will be from within.

Cratius was faced with a challenge of working out the plan to enslave the whole world. He had to bring about the thought of every single human being to the notion that slavery is the highest bliss. Cratius came up with the idea…

Before sunset today heralds will be sent out to proclaim the Pharaoh’s decree:

” With the dawn of the new day all slaves will be granted complete freedom. For each stone brought to the city , the free main will receive one coin. The coins may be exchanged for food, clothing, housing, a palace in town , or even a whole town. From now on , you are free people.”

Next morning priests and Pharaoh climbed the mountain to see what was going on in the town. He could not believe the scene unfolding before their eyes.

Thousands of former slaves, chasing one after the other were carrying the same stones as before. Guards were carrying stones too. These people, who now considered themselves free – after all, they were no longer in chains – striving to obtain as many coins as they could, so they can build a happy life for themselves.

Cratius continued for several months to observe with satisfaction the transformation…It was huge.

Some of the slaves organized themselves into groups and build themselves carts. Then they piled stones on top of the carts and pushed along sweating like pigs.

They will invent many more devices – Cratius thought to himself with satisfaction. Internal services already started : food and water delivery. Some slaves were eating on the go, not willing to waste time on the trip home and were paying for meals with coins they’ve earned.

Wow! They also got doctors offering help to those in need for coins. They appointed traffic regulators….Soon they will be choosing their own rulers and judges. Let them choose : after all they consider themselves free now, whereas nothing has really changed – they are still carrying the same stones as before…

And so they have been running, down through the millennia right to the present day, through the dust, sweating to carry the heavy stones. And today the descendants of those slaves still keep up their pointless running…

« Forrige artikkel

Massevaksinering bør ut av skolene

Neste artikkel »

Er Stiklestadaksjonen et jesuittisk plott?

24
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x