6 kjennetegn på en psykopat

Vi hører stadig at verden er blitt styrt av en gjeng med følelsesløse psykopater. Hva er en psykopat?  Hvordan kan man vite om man har med en psykopat å gjøre?

I denne artikkelen finner du et utvalg beskrivende trekk man finner hos personer med  genetisk nedarvet psykopati.

Om psykopater brukes både antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse om en diagnose blir satt, men det er heller sjelden at psykiatrien får anledning til å diagnostisere disse individene. Derfor går de oftere under begrepet psykopater eller sosiopater. Personlighetsforstyrrelser blir en heller udefinert sekkekategori i dag, og oppfattes generelt som forstyrrelser som skyldes miljø, og ikke så mye genetikk. Oppfatningen om dette er i ferd med å forandre seg.

Kjennetegn

Velkjente kjennetegn på psykopati kan avgrenses til seks ulike problemområder. Det finnes åpne så vel som skjulte kjennetegn innen hvert og ett av disse  .

Kjennetegn på psykopati er oftest beskrevet ved hjelp av former for ytre adferd. Dette betyr imidlertid ikke at en psykopats egne indre oppfatninger er uviktige. Det som er helt sikkert er at de skjulte kjennetegnene er vanskeligere å få tak i ettersom en psykopat sjelden eller aldri vil dele med andre hva som skjuler seg bak fasaden. Den amerikanske psykiateren Akhtar (1992), har avgrenset seks problemområder ved psykopati, og beskrevet så vel de åpne som de skjulte kjennetegnene ved hvert av dem.

1. Selvoppfatning

Åpne kjennetegn: Selvsikker, uskyldig, offer. Opptatt av urimelige fantasier om makt, ære og hevn. Har en følelse av å ha spesielle rettigheter. Selvtilstrekkelig.

Skjulte kjennetegn: Følelse av mindreverd og forvirring omkring selvet. Opplever ofte en indre tomhet. Veksler mellom å synes synd på seg selv og en påfallende mangel på hensyn til seg selv.

2. Forholdet til andre

Åpne kjennetegn: Vennlig. Rask til å se andres manipulering; blir lett intim med andre. Har overfladiske og kortvarige forhold. Mangler evnen til å delta ordentlig i grupper eller familieliv. Har bare utnyttende forhold. Mangler evnen til respekt.

Skjulte kjennetegn: Vedvarende mistillit til alle. Ser på andre som uærlige. Mangler empatiske evner. Har en markert forakt for andre. Er upålitelige og uansvarlige, og har ofte livsstil som er ”parasittær”.

3. Sosial tilpasning

Åpne kjennetegn: Sosialt sjarmerende, lekende og spenningssøkende. Kan være interessert i arbeid. Lager ofte store planer og har intense ambisjoner, men få resultater å vise til. Opptatt av status og utseende.

Skjulte kjennetegn: Har lite å vise til av jobb- eller utdanningspapirer. Lider av kronisk kjedsomhet. Mangler mål og planer for fremtiden. Leter etter enkle veier til penger og ære. Søker glede bare ”her og nå”. Lever dobbeltliv og kan finne på å bruke falske navn.

4. Kjærlighet og seksualitet

Åpne kjennetegn: Utspekulert, og manipulerende og forførende. Er ofte promiskuøse. Viser vill begeistring som lett svinner. Hvis gift: ofte hyppige separasjoner og skilsmisser. Ekstremt kontrollbehov for alt og alle i sin indre kjerne. Behov for å skape emosjonelle utladninger hos partner eller andre fra sin indre krets. Ofte gjennom endeløs kritikk, krangling, diskusjon eller ved å affektere partner gjennom å bruke andre personer. Barna for eksempel. Kvinnemishandling forekommer ofte, men ikke alltid.

Skjulte kjennetegn: Uten evne til varig kjærlighet. Mangler evne til å se partneren som et eget individ med egne rettigheter, verdier og ønsker. Respekterer ikke nødvendigvis incestforbudet. Har ofte seksuelle perversjoner.

5. Moral, normer og idealer

Åpne kjennetegn: Dyp mangel på ekte skyld og anger. Er ofte patologisk løgnaktige. Har ikke respekt for normer og lover. Lider ofte av spillelidenskap i en eller annen form. Har tendenser til bedrageri, falskneri og andre kriminelle handlinger. Kan lett operere med flere identiteter.

Skjulte kjennetegn: Fanatiske og urealistiske forventninger /holdninger til mangt og meget. Nærer sterk angst for enkelte autoritetspersoner. Har av og til sentimentale, men dårlig begrunnede, ønsker om retningslinjer og veiledning.

6. Kognitiv stil

Åpne kjennetegn: Kan synes imponerende og kunnskapsrik. Har ofte et glatt og lett språk; kunst, litteratur og teknisk sjargong benyttes flittig som ”fyllstoff” i samtaler. Er interessert i alt som er nytt. Lærer seg fort kriminelle ferdigheter. Blir vanskelig å komme i dybden på, eller har ingen dybde. (dybde = et rikt indre følelsesliv eksempelvis tanker om eksistens, gud , meningen med livet ect).

Psykopaten i sine nære relasjoner

Psykopaten er pr. definisjon ikke klar over sin egen tilstand.*

Han evner ikke empati, og har et barns uskyld over seg i sin naturlige jævelskap.

Hersketeknikk:

Han manipulerer, projiserer skyldfølelse og dårlig samvittighet over på offeret sitt. Han lyver og villeder, og slår til når offeret  “tar feil“, irettesetter vedkommende og utnevner seg selv til seierherre, som ikke bare vant over offeret og dets svakheter, men betrakter seg selv som den store kloke og barmhjertige samaritan som tok offeret til nåde, og viste seg som en overbærende og storsinnet person.

Dette er en av de mange morbide hersketeknikkene psykopaten benytter seg av.  Spiller på usikkerheten hos offeret, men tåler samtidig ikke verken kritikk eller irettesetting. Da kommer den ekstra ufine siden frem! Tyrannen. Oftest bare synlig for de nærmeste.

Det kan være viktig å merke seg at selv om denne adferden kan synes å være bevisst så er den det – samtidig som den ikke er det. Psykopaten har ikke antenner til og forholde seg til sine omgivelser på en annen måte. I vanlige menneskers naturlige samspill, finner man en evig flyt av emosjonell informasjon som kommuniseres frem og tilbake på flere plan.

Denne felles emosjonelle forståelsen mellom folk, er blant annet det som gjør at vi føler oss forbundet til hverandre og finner vår plass i omgivelsene. Vi forstår hvordan menneskene rundt oss føler og tenker og slik vet vi hvor vi har dem til enhver tid. Det gir oss en form for trygghet.

Psykopaten er mer eller mindre totalt avskåret fra dette samspillet i forståelse, og bevisst eller ubevisst vil psykopaten kompensere for dette handikappet ved å kontrollere, kalkulere, manipulere og påvirke omgivelsene i stedet. Adferden bunner altså ikke i ondskap. Mangel på empati og manglende evne til å prosessere følelser er et STORT handikap.

Psykopaten gestalter tre personligheter

sjarmør – tyrann – offer

Mønsteret er nyttig å gjenkjenne, for når man ser den åpenbare rolleutvekslingen i de tre personligheter, blir psykopatens adferd litt mer forutsigbar. Når han ikke får det som han vil, bryter han ut i en vilske som en herskesyk tyrann. Deretter inntar han en anklagende irrasjonell holdning, som et offer.

Psykopaten motsier ofte seg selv, gjerne i påfølgende setninger, uten å se noe ulogisk i det. Reagerer folk, er det automatisk de som har feil og de som prøver å undergrave psykopatens integritet. Dette er hva han oppfatter i sin verden.

Psykopaten spiller mer enn gjerne sjarmør ovenfor utenforstående i sosiale settinger.

Psykopaten har en narsissistisk holdning til jeg’et sitt, og mener seg selv suveren overfor andre. Sosiale spilleregler gjelder ikke. Ironisk nok kan han likevel føle seg usikker eller ha dårlig selvtillit.

Han vil hele tiden forsøke å manipulere, kontrollere og herske over. For å opprettholde sitt ego (og for å kompensere for sine svakheter).

Stockholmsyndromet

I mange tilfeller går dette så langt at offeret begynner å utvikle det psykologien kaller tanke-ekko. Offeret blir veldig bevisst på sin egen «utilstrekkelighet» overfor psykopaten, til det nivå hvor man begynner å tvile på seg selv som menneske. Ikke minst egenverdet blir satt i et annet lys, offeret føler etter hvert at det ikke fortjener å ha det bra, og er der på psykopatens nåde.

Mange “ofre “utvikler også et slags Stockholm-syndrom overfor sin «overgriper i andre sammenhenger også.

Bemerkninger:

* selv om psykopaten ikke er klar over sin tilstand, så er det feil å tro at psykopaten overhodet ikke har selvinnsikt i det hele tatt. Psykopatens streben etter å kompensere for sine manglende emosjoner, ofte ved å simulere følelser er en indikasjon på at disse individene føler seg annerledes, eller blir bevisst at deres følelsesliv må simuleres, hvilket igjen kan forklare hvorfor de ofte har en indre usikkerhet eller et dårlig selvbilde. De føler etter all sannsynlighet, at der er noe ved dem som skiller dem fra andre mennesker, men de klarer ikke like ofte å finne ut akkurat hva.

Når det gjelder psykopater med ekstremt voldelige fantasier, som pedofili, eller som drømmer om å drepe, voldta , utøve andre typer vold, fysisk eller psykisk, og videre har problemer med å undertrykke sine behov for å oppfylle slike fantasier, så er disse meget vel klar over at de er annerledes og mange av dem skjønner selv at de er empatiløse individer.

En psykopat i USA som torturerte og drepte en haug med unge jenter, og som hadde en IQ på langt over gjennomsnittet (160 SD24), brukte 2 år på egenstudier av sitt sinn. Hans observasjoner ble til en hel bok. (aldri utgitt)  Han åpenbare egeninnsikt rundt sitt psykologiske avvik, viser at det er en myte at psykopater ikke er klar over at de aviker fra normalen. Nå var dette eksempelet av den ekstreme sorten.

Psykopat eller sosiopat?

Sosiopat er synonymt med psykopat. Begrepet sosiopat ble innført av en del amerikanske forskere for å underbygge at psykopatens konflikt er i samspill med sitt sosiale miljø. En psykopat (sosiopat) er en diagnostisk betegnelse på et syndrom av abnormale personlighetstrekk. Kjennetegn i  kortversjon, er at disse personer kan ved første inntrykk virke sympatiske, intelligente og sjarmerende, men ved nærmere kontakt viser seg å være manipulerende, løgnerske og impulsive og overfladiske. Utad kan en psykopat være vellykket, med en godt betalt jobb og godt rykte, mens en innad viser seg å ha en utiltalende oppførsel eller antisosial adferd. Det vil si adferd som skaper negative reaksjoner i samspill med andre.

Det er oftest de nærmeste, familie/nære venner som får merke og oppleve psykopatens virkelige personlighet komme til overflaten

Det kan ta lang tid, før psykopaten viser sitt «virkelige jeg«, og det kan skje fortløpende. De er drevet av sterk trang til å tilfredsstille egne behov, lyster og viser en gjennomgående nedsatt evne til å føle empati og frykt. Dette kommer til uttrykk gjennom manglende hemninger i å utnytte andre personer og til å involvere seg i risikabel adferd. Vanlige symptomer kan være aggresjonsproblemer, manglende evne til langsiktig planlegging, nedsatt forståelse for ansvar og moral, logiske brister, patologisk løgnaktighet med mer.

Man legger til grunn både sosiale og psykobiologiske faktorer for utvikling av psykopati. Omsorg- og oppdragelsessvikt i barndom så vel som nedsatte nevrale funksjoner i forbindelse med impulskontroll og opplevelse av frykt er blant de fremste forklaringer på lidelsen. Nå bør det nevnes at de største kunnskaps – pionerene på Psykopati, ikke har tro på miljøskapt psykopati lenger, og mener at det er en genetisk nedarvet tilstand, noe som støttes av forskning.

For bruk av diagnosen psykopati,  antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse kreves det at man oppnår 25 poeng på en skala, av 40 mulige. Manglende forståelse for lidelsen hos pasienten selv og dermed motvilje gjør behandling vanskelig. De aller fleste psykopater lever sine liv uten å bli diagnostiserte. Det finnes ingen effektiv behandling spesifikt for lidelsen, men gruppeterapi og adferdsterapi har hatt en viss effekt påståes det ofte.* Enkelte medikamenter kan hjelpe mot eventuelle generelle aggressive symptomer.

Merknader

* Det er slettes ingen god forskning som viser at psykopaten bedrer seg ved adferdsterapi. Tvert i mot viser forskning at dette gjør psykopaten enda verre, og mer kalkulerende og manipulerende i sin omgang med andre mennesker. Et problem er at slik type adferdsterapi bygger på å få psykopaten til å empatisere med sine omgivelser. Ved å forstå hvordan andre partens sorg eller tristhet påvirker, mener de at psykopaten skal utvikle seg til å bli mer hensynsfull. Dette er helt idiotisk. Psykopaten kan ikke empatisere. Det blir som å be en mann uten bein om å prøve å lære seg å gå, for å kompensere for sitt handikap. 

Stille diagnose?

Helt til slutt kommer en siste viktig ting. Manual for diagnostisering av psykopater. Den skal egentlig utføres av fagfolk men det skader ikke å ha kjennskap til den. Ha i bakhodet at denne modellen er utviklet for at en fagperson, en som ikke kjenner psykopaten personlig, skal kunne stille diagnose. Med det mener en at psykopatens nærmeste familie og slektinger ikke trenger diagnoseverktøy som dette for å kunne avdekke om en av deres nærmeste kan være psykopat. De samhandler med vedkommende i det daglige og de gjenkjenner vedkommendes mønster, adferd, og gjerne samspillet mellom “de tre personligheter“. En lege eller psykolog ofte er den som er minst egnet til å stille en diagnose Ironisk nok.

PCL-R

Slik mener man å kunne diagnostisere en psykopat

Man benytter et poengsystem basert på personlighetstrekk hvor 40 poeng er den høyeste oppnåelige sum. I Skandinavia regner de fleste forskere en person med flere enn 25 poeng som psykopat. De fleste forskere mener det i likhet med andre psykiske lidelser også er grader av psykopati. Man kan derfor ikke utelukke at også de med en lavere poengsum kan anses som psykopater.

De fleste psykopater er ikke kriminelle. Det meste av forskningen på psykopater er gjort på kriminelle psykopater. Problemet i diagnoststikk er at psykopater ikke regner seg selv for å være syke. Av den grunn er de også vanskelige å avsløre.

Systemet er utviklet av den kanadiske professor Robert D. Hare og er spesialtilpasset avsløring av psykopater. PCL-R er utviklet på bakgrunn av i hovedsak forskning på kriminelle/innlagte psykopater, noe som gjør at det fokuseres spesielt på lovbrudd og utagerende adferd. Sjekklisten fanger således dårlig opp de ikke-kriminelle psykopater, som man regner med at egentlig utgjør hovedandelen psykopater. Således vil full skåre (2 poeng) på de 13 første trekk være nok til diagnose og dermed kan man altså utelate alt som har med kriminalitet og direkte lovbrudd å gjøre når det ikke handler om en kriminell psykopat.

Det består av 20 spørsmål som gir fra 0 til 2 poeng, maks 40 poeng. Testen må administreres av en person med relevant utdanning for at den skal kunne brukes diagnostisk.

0 poeng = ikke til stede

1 poeng = sannsynlig til stede

2 poeng = sikkert til stede

utelatt = ikke tilstrekkelig informasjon

Inntil fem trekk kan utelates uten at validiteten i testen forsvinner

Glatthet / overflatisk sjarm

Egosentrisk / storhetsideer om egen verdi

Behov for stimuli / lett for å kjede seg

Patologisk løgnaktighet, bedrageri

Bløffmakeri / manipulering

Manglende anger eller skyldfølelse

Manglende dybde av følelser

Ufølsomhet, manglende empati

Parasittær livsstil

Oppfarende / dårlig kontroll over sinne

Promiskuøs seksuell adferd

Tidlige adferdsproblemer

Manglende realistisk langtidsplanlegging

Impulsivitet

Uansvarlig adferd

Hyppige ekteskap / samboerforhold

Ungdomskriminalitet før fylte 15 år

Svikt under prøvetid eller løslatelse

Manglende ansvarsfølelse for egne handlinger

Flere typer lovbrudd blant følgende: tyveri, innbrudd, ran, narkotika, frihetsberøvelse, mord, mordforsøk, ulovlig våpenbesittelse, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel

Ikke nødvendigvis en sykdom

Det er åpenbare avvik i hvordan en psykopat prosesserer emosjonell informasjon i forhold til vanlige personer. Likevel kan man ikke fastslå at psykopati er en lidelse eller en forstyrrelse. Man kan bare fastslå at psykopathjernen prosesserer informasjon på en annen måte en andre. Dette lille klippet viser MRI – scan av en psykopats hjerne kontra en vanlig persons hjerne under et forsøk med emosjonell stimulering. Forsøket kommenteres  av Dr. Robert Hare.

En morders hjerne

Dr. Daniel Amen viser “spect-scan images” av morderes hjerner, og sammenligner dem med normale personers spect – images.

The Most Important Lesson Learned from 87,000 Brain Scans – Dr. Daniel Amen:

En kan jo spørre seg om disse virkelig er strafferettslig tilregnelig?

Psycopath – en dokumentar

Det er flere psykopater i samfunnet som vi ikke vet noe om. De kan være vellykket forretningsmenn. De kan være vellykket politikere. De kan være vellykkede akademikere eller prester. Det er en økende bevissthet rundt psykopatisk atferd som er rundt oss i alle samfunnslag.

Blant populære forståelser er psykopater noen som er gal og blodtørstig, og gjerne seriemordere. Virkeligheten er ikke så enkel. Ikke alle psykopater er kriminelle og ikke alle kriminelle er psykopater. Psykopater finnes i mange samfunnslag og er ofte velykket i konkurranseutsatte yrker. De er også nådeløs, manipulerende og ødeleggende. ”Equinox”  rapporterer om teknikker utviklet av psykologer for å utarbeide hvorvidt en person er psykopatisk .Psykopater er tenkt å være ansvarlig for halvparten av alle forbrytelser som skjer og for å utgjøre mellom 15% og 20% av fangebefolkningen for øvrig

Filmen tar også opp fremtidens eneste håp for effektiv behandling av psykopati. Nemlig microshipping / hjerne-implantater.   SE FILMEN:

http://topdocumentaryfilms.com/psychopath

Etterord

Denne artikkelen er ikke ment å være nok et bidrag om psykopati, som har til formål å ”hate” psykopater. Tvert i mot er formålet med artikkelen å bidra til opplysning og bedre forståelse for denne gruppen individer. Kanskje disse menneskene kan være lettere å omgås (eller å forlate) om vi forstår dynamikken i deres natur, og skjønner at deres adferd er resultatet av et stort handikap, som dessverre ikke lar seg korrigere så lett. Undertegnede er åpen for at psykopati også lar seg forklare av alternative forklaringsmodeller, og utelukker ikke noen av disse.