/

Selvmord: En midlertidig løsning til en utfordring

3.5K visninger
8 minutter lesetid
19

Denne artikkelen kommer til å være kort, tror jeg. Den er skrevet på ren intuisjon. Årsaken er kanskje å finne i alle de heftig negative konspirasjoner som blir avslørt i denne tiden vi lever i. Mengden med dårlig nyheter og nye ting som det går an å være redd for øker for hvert minutt virker det som. Med 27 millioner amerikanere som går på antidepressive er tallene i Norge sikkert ikke så oppmuntrende heller. Jeg skriver om dette temaet mot den som selv er så til de grader drite lei av livets mørke sider at de finner ingen grunn til å fortsette.

Mange unge mennesker som begynner å forstå at det er umulig å sloss mot de enorme kreftene som vil fange dem inn i en verden av kontroll og trelldom gjennom elektroniske virkemidler, vaksiner full av kvikksølv, og gift i maten vi spiser, vannet vi drikker og luften vi puster. Situasjonen virker håpløs.

Selvmord er en logisk beslutning hvis vi tror at bevissthet er skapt av hjernen

Hele ideen om at selvmord er en løsning til tilsynelatende uoverkommelig utfordringer ligger i den falske antagelsen om at bevisstheten vår er skapt i hjernen og at når hjernen ikke lenger fungerer, forsvinner bevisstheten for godt.

Denne antagelsen sitter dypt inne i det kollektive menneskesinnet og det er derfor enkelte land har dødsstraff som den største og verste av alle straffe utmålinger. Denne ideen er jo også støttet av moderne vitenskap, psykologi og psykiatri – menneskets bevissthet er en konsekvens av vår tilfeldig biologiske utvikling og evolusjon fra dyreverden – nemlig apen. Implikasjonene her er klare.

Livet som sådan er uten mening. Dersom livet er for tøft er det like greit å gjøre slutt på det – hvorfor skulle en lide når en kan slippe? Tanken er jo logisk opp mot den antagelsen om at bevisstheten er skapt av hjernen.

Nær døden opplevelsen sier vitenskapen midt i mot

En ting er veldig rart. Det finnes mennesker som har vært klinisk døde, som følge av ulykker, hjertestans, operasjoner m.m. – i opp til en hel time, så kommer de tilbake til livet. Det i seg selv er en merkelig sak – særlig dersom bevissthet er skapt av hjernen. Enda mer merkelig er det at mange av de som har vært klinisk døde for så å komme tilbake til livet har en historie å fortelle.

De historiene var, på et tidspunkt, veldig private, veldig pinlig og veldig hemmelige fordi de går stikk i mot hva vi har lært fra vitenskap og fra religioner (i hvert fall de fleste). I dag er det ikke tilfelle. Etter Dr. Raymond Moody skrev sin banebrytende bok ”Livet Etter Livet” har flere vært villig til å stå frem og si hva de har opplevd. Det er også flere seriøse forskere som er villig til å bryte den vitenskapelig tabu om at subjektiv informasjon ikke kan brukes som forskningsgrunnlag.

I dag er det cirka 7 millioner mennesker som har vært intervjuet av to generasjoner med forskere som spesialiserer seg på nær døden fenomenet. Noen av deres konklusjoner har vært skrevet om i The Lancet des. utgaven 2001. Det de sier gjør at hele det vitenskapelig grunnlaget må skrives om.

Det betyr også at vitenskapsgrener som har noe med liv og bevissthet å gjøre må skrives om – helt om igjen. Forskning på nær døden opplevelsen ødelegger for den antagelsen om at det hjelper med selvmord. Det er fordi bevissthet fortsetter å leve, selv om kroppen er død.

En av de felles opplevelsene hos mange nær døden pasienter er at de kommer tilbake til livet med en ny forståelse om at livet har en høyere mening. Livet er hellig, inntil døden inntreffer på den ene eller andre måte. Derfor er det feil å gjøre slutt på livet forut for sin tid.

Mennesker som kommer tilbake til livet etter en slik opplevelse slutter med mange av de ting de tidligere var opptatt av, som å tjene masse penger, siste mote, konkurranse, vold og aggresjon mot andre. Dersom livet er hellig er det feil å drepe.

Kan vi ta disse betraktninger på alvor? Kan vi tro at det er sant? Personlig så mener jeg at 7-millioner nesten likelydende opplevelser begynner å bli bevis for meg. Men vi trenger ikke bare forholde oss til nør døden opplevelser. Vi har faktisk flere kilder med informasjon som vi kan bruke for å kryss sjekke informasjon fra nær døden pasienter.

Det er ikke bare gutten som har levd før

I fjor var det en TV dokumentar som ble kalt ”Gutten som har levd før” på TV-Norge. Dersom jeg husker riktig var det om en gutt fra Skottland som fortalte sine foreldre om minner han hadde fra et sted som grenset til sjøen. Hans minner var så levende at familien tok gutten til dette stedet han var så opptatt av.

Det viser seg at hans minner hadde ikke vært fantasier, men at mannen som han en gang hadde vært hadde også en gang levd der han hadde påpekt. Alt det andre stemte også. Det viser seg at mange barn snakker i kortere eller lengre tid om minner de har fra andre liv. Disse blir vanligvis avfeid som ”fri fantasi”.  Det er synd.

I de første årene etter jeg hadde lært Hypnose – sammen med NLP, gikk jeg veldig inn for å ha fokus på å hjelpe folk tilbake til minner om sine tidligere liv. En av de ting jeg lurte veldig på etter jeg ble oppmerksom på fenomenet i 1987, vår om jeg ville få høre de samme tingene som sto skrevet i de bøkene jeg hadde om hypnotisk regresjons arbeid.

Det begynte å bli i økende grad mer og mer populær med folk som kunne utrette hypnotiske regresjoner, særlig etter filmen til Shirley MacClain – Ut på en gyngende gren – en 4 timers dokumentar om hennes ”åndelig oppvåkning”.  I 1987 var det bare en kvinne i Sverige som hadde holdt på med regresjons arbeid.

I dag er det mulig å komme i kontakt med folk som holder på med hypnotiske regresjoner i nesten hver eneste mellomstor Norsk by. Kvaliteten varierer stort, men tilbudet er der. Jeg tror jeg har godt over 2,000 regresjoner som jeg har på samvittigheten.

Det som er det rare er at de samme fenomener som er beskrevet i de fleste bøker er også ting jeg opplever når mine klienter snakker i transe om døden, om tiden mellom liv, om det å velge foreldre, om å velge kjønn og om å velge livslekser.

Inne i all denne informasjon er det også selvfølgelig enkelte som har tatt sitt liv i tidligere liv og de forteller hva som skjer. Siden helvete og straff er en myte som blir absolutt avkreftet gjennom nær døden opplevelser og den hypnotiske regresjonen, kan en lure på hva slags konsekvens kunne virke avskrekkende. Jo… nå skal du få høre.

Konsekvensen av selvmord

Et fenomen som er felles for nær døden opplevelsen og for den hypnotiske regresjon er at bevisstheten går gjennom en selvgranskningsprosess like etter døden. Det skjer så å si nesten umiddelbart. En ser sitt liv fra en posisjon slik at en føler konsekvensen av ens handlinger mot andre mennesker.

De forekommer aldri at noen andre fordømmer ens egne handlinger – det ordner vi selv. Når vi tar vårt eget liv straffer vi også andre som er oss nær og som bryr seg om oss. Den erkjennelsen er vanligvis ikke i tankene til selvmordskandidaten bortsett fra de tidene der de med hensikt ønsker å skape dårlig samvittighet hos andre. Det er manipulasjon og det er noe som skaper en form for karmisk gjeld – karma er ingen teori men også en av de selvfølgelighetene som dukker opp etter noen millioner regresjoner.

Sjelen/bevissthet – kall det hva du vil, eksisterer for å utvikle seg. Om det, er det absolutt ingen tvil. Det er utvikling i å lære at selvmord er ingen billett ut av utfordringer – uansett hvor tøffe de måtte være. Vi slipper ikke ut av livets skole hvis vi ikke vil lære leksene våre.

Om vi stikker av, blir vi sendt tilbake til den samme leksen. Som i et spill, tilbake til utgangspunktet med de samme mønstrene som ligger til grunn for at leksen kan gå sin gang. Ny kropp, nye foreldre nye omgivelser, men samme lekse, samme utfordringen. Så er det enda mer.

Fordi selvmordsofferet har kastet bort sitt liv, må den også lære betydningen av det som et tema. På den ene siden kaster vi bort et liv, på den andre siden blir livet tatt i fra oss – søren også – perfekte foreldre, som elsker barnet alt er helt fint, men så kommer et kall om å returnere til tiden mellom livet – kjedelig.

Ofte er det slik at vi må oppleve begge sider av alle mønstre – hor og madonna. Sååååååå… vi slipper ikke unna våre utfordringer. Vi skal og må mestre disse på den ene eller andre måten. Mens de fleste tror at de er alene i forhold til hjelp til livets utfordringer.

Mange tror at Gud har forlat dem. I virkeligheten har vi alle en medhjelper, en hemmelig medhjelper som hjelpe oss ut av de mest utrolige problemstillinger. Mens vi studerer begivenheter og mønstre som er en del av den hypnotiske regresjonen møter vi, før eller senere noe som kalles høyere bevissthet, mestrene, de som vet mer, de som aldri gjør feil. Det er kristendommens ”hellig ånd”.

Alle har en høyere bevissthet. Den har tre oppgaver eller agendaer. Den redder deg fra de ulykkene du ikke skal ha. Den sender deg de ulykkene du trenger å ha, fordi den vet hva du trenger for å utvikle deg videre og høyere bevissthet tillater ikke en altfor lang komfortsone.

Den siste og mest spennende oppgave er at høyere bevissthet manifesterer dine sterkeste ønsker. Men det er noen betingelser. Du er tjent med å bli kjent med denne ressursen. Jeg har skrevet om høyere bevissthet i tidligere artikler på nyhetsspeilet. Derfor skriver jeg bare det som er relevant til å mestre våre utfordringer.

Ja, jeg har også mine utfordringer. Mange har vært veldig tøffe. Noen av de kunne ha ført et mindre opplyst sjel til selvmord men ikke meg. Jeg har en hjelper hele tiden og jeg vet hvordan jeg skal tilkalle den ekstra hjelpen når jeg trenger det. Det er en sikkerhet som er nesten like stor som den jeg har i viten om at jeg har jo evig liv – selv om kroppen slites ned.

Hvordan kan jeg si ”Jeg” har evig liv? I nær døden opplevelser sier folk, ”Jeg så ned på kroppen som lå i gresset”. ”Jeg” er, med andre ord, min bevissthet. Ikke min kropp.

I tiden som kommer er det sannsynlig at vi alle vil møte ekstraordinære utfordringer, ekstreme utfordringer. Det er en tid der en er tjent med å kaste sine antidepressive piller da de aldri gir løsninger til utfordringer. Det hjelper heller ikke å gjøre seg nummen på noen som helst måte.

Det er klarhet vi trenger. Det er en tid der du er tjent med å vite om dine ressurser og hvordan du bruker disse. Det er en tid der du trenger å bli kjent med din åndelig identitet og bli i de utfordringene helt til du finner en kreativ løsning. Det betyr ikke en løsning ved å ty til vold eller dekadens.

Det er en løsning som bruker høyere innsikt, dypere forståelse. Tenk på livet som et spill som har mange nivåer. Du kommer ikke opp til de høyere nivåene før du har klart alle utfordringer på den du nå er på. Du trenger å vite at det er alltid en løsning.

Vis dette til alle som trenger det!

Mike Cechanowicz

Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

5 1 stemme
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

19 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Kate
Kate
Abonnent
4 måneder siden

Grusomt
Du blir straffet når livet blir en belastning..
Må gå gjennom samme elendigheten..

BelzeBob
Abonnent
14 år siden

Ikke begå selvmord.

Du begynner det neste livet der du avsluttet det forrige. Den “baggasjen” du da tar med deg er svært tung. Og faren foreligger for å danne et forferdelig mønster der du bare kommer lengre og lengre ifra å ordne opp i dine problemer. (Du tar selvmord igjen.) I tillegg til dette er den tunge byrden du påfører andre gjennom ditt selvmord, samt all gleden du faktisk stjeler fra andre gjennom å ikke være der og gjennomføre ditt liv. Og støtte andre – kanskje på måter du ikke kan forstå.

Seier for én – er seier for alle
Nederlag for én – er nederlag for alle.

Husk alltid at ingen er perfekt. Livet er en læringsprosess.

MortenB
MortenB
Abonnent
14 år siden

Dette stemmer bra med den boken jeg regner som grunnlaget for nye testamentet, “Tamud Jmmanuel”, utgitt på Steelmark. Dette er etter min mening den mest ekte historien som finnes om Jmmanuel (altså han vi kaller Jesus). Her beskrives vi mennesker ikke som noen som går rundt med en sjel, men et menneske som et høyerestående lys-vesen (Norsk har lite ord som dekker dette) har tatt bo i .
Noen eksempler:
-Meningen med livet beskriver han slik : at vi mennesker alltid skal søke sannheten, at vi i hvert liv vi lever skal øke vår bevisshet, kunnskap og visdom.
-Når han helbreder en blind kvinne: Han snur seg til læresvennene sine og sier : Dette kan Dere også gjøre, det er bare visdom og kunnskap som hindrer dere. (litt forkortet oversatt)
Jeg anbefaler all som interesserer seg for dette å lese denne boken.

Og merk det viktige her at dette IKKE er religion, men må heller regnes som sannheten om livet og skaperverket. Derimot er denne boken misbrukt til å skape kristendommen.

En viktig og bra artikkel som beviser at Mike er kommet et godt stykke på sin vei mot visdom og kunnskap

Kaja
Kaja
Abonnent
14 år siden

Dette er muligens ikke rette artikkel for denne kommentaren, men jeg forsøker likevel.

Jeg har fulgt Nyhetsspeilet en tid, og jeg synes at dere tar opp mye interessant stoff. Jeg synes imidlertid, slik som Mike også er inne på, at vinklingen blir for negativ. Etter prinsippet om at ”Det er bedre å tenne et lys, enn å forbanne mørket”, mener jeg at Nyhetsspeilet bør legge mer vekt på å gi hjelp til selvhjelp.

Et område som Nyhetsspeilet kan fokusere mer på, er helse. Det finnes en lang rekke spennende behandlingsmåter som folk flest kan administrere selv, og som synes å ha god virkning. Jeg vil for eksempel nevne Becks protokoll, kolloidalt sølv eller MMS (Miracle Mineral Solution). Jeg har selv brukt MMS i et år, og har gode erfaringer med MMS. Men problemet for meg som enkeltperson er at det tar for lang tid å teste ut alle disse behandlingsformene. Vi trenger derfor en gruppe personer som kan teste ut de forskjellige behandlingsformene og som kan rapportere om sine erfaringer.

Det finnes selvfølgelig også mange andre behandlingsformer som kan være interessante, og som bør utforskes nærmere. Et eksempel er Wilhelm Reich og hans orgonteori. Jeg har selv ikke hatt anledning til å teste ut denne, men jeg fattet interesse for Wilhelm Reich fordi myndighetene anså han som en såpass stor trussel at han ble arrestert og hans papirer ble brent. Dette tyder så absolutt på at Wilhelm Reich var inne på noe.

Det andre område som Nyhetsspeilet bør fokusere på, er billig eller gratis energi. På internett finnes det beskrivelse av en lang rekke med over-unity enheter, og mange av disse ser ut til å være så enkle å konstruere at en enkeltperson eller en liten gruppe med begrensede ressurser kan teste ut disse. Jeg har anskaffet meg en beskrivelse av Bedini-motoren og har planer om å teste ut denne, men det finnes også mange andre over-unity enheter som er interessante, som for eksempel magnetmotorer og Tesla-energi. Problemet mitt som enkeltperson er at det trenges flere livstider for å utforske alt dette. Igjen trenger vi en gruppe som kan teste ut forskjellige over-unity enheter, og kan rapportere tilbake om hvilke som virker og som er såpass lette å konstruere at en enkeltperson eller en liten gruppe kan klare det.

Personlig så tror jeg at god helse er den naturlige tilstanden for et menneske, og at gratis energi er tilgjengelig i naturen rundt oss. Praktisk talt all energi i naturen rundt oss er til syvende og sist solenergi, og ingen har hittil – forbausende nok – gjort krav på å eie sola.

For å summere opp, så mener jeg at Nyhetsspeilet bør fokusere mer på 1) God helse, og 2) Gratis energi. Vi starter på ingen måte på scratch i dette arbeidet. Det finnes vanvittig mye informasjon tilgjengelig på internett. Problemet er altså ikke å finne opp noe nytt, men å grave seg gjennom all desinformasjonen og finne ut hva som virkelig virker.

For de som er interessert i dette, så vil jeg anbefale at dersom man finner noe interessant på internett, så bør man laste det ned og lagre det lokalt på sin egen datamaskin. Som mange andre på Nyhetsspeilet tror jeg at internett vil bli sensurert i fremtiden.

Og jo mer jeg leser, jo mer heller jeg over til den konspiratoriske virkelighetsforståelsen som Nyhetsspeilet er talsmann for. Jeg tror at god helse og overflod av gratis energi er den naturlige tilstanden her på jorden, men et en gruppe vesener (jeg vil ikke kalle dem mennesker) har kapret de fleste av verdens regjeringer, og hypnotisert mennekeheten til å tro at de er syke og svake. Det endelige målet for disse vesenene er globalt diktatur eller New World Order.

Lars-Roger Moe
Skribent
Svar til  Kaja
14 år siden

Print det ut. Elektronisk lagring er for sårbart. Rife har rett, Reich har rett, Humble har rett. Det er mange andre bra verktøy. Men uten å ta tak i mat og vann kommer man ikke i mål. Her er masse…..

Forøvrig en veldig viktig artikke Mike, og alt jeg kan bekrefter den.

Jungelape
Jungelape
Abonnent
Svar til  Kaja
14 år siden

Veldig bra artikkel.. fikk mine tanker til å bli mye mer sortert.
Nyhetsspeilet hadde trengt et Forum / Chat, der det hadde vært mulig å hatt en mer aktiv diskusjon innenfor diverse temaer. Føler at samtaler får mye mer helhet når man feks. kan svare og få svar på spm. der og da.. hvis dere skjønner..
Jeg ser veldig tydelig hvor verden er på vei, og at de vi en gang stolte på ikke kan stoles på lenger, og vær gang jeg feks, ser tydelige chemtrails, så tar jeg somregel bilder/filmer og opplyser folk rundt meg om det jeg vet.. men verden er full av “vil ikke høre, vil ikke vite” mennesker, dette er slitsomt, og frustrerende..
Jeg har nettop (mild sagt), slitt ræva av meg for å få min egen familie og venner til åpne øynene,, Det har vært TUNGT!
Men all motstanden får meg bare til å få frem sannheten enda mer!

Jeg synes nyhetsspeilet gjør en utrolig bra jobb, og jeg kan ikke si at jeg har funnet noen annen side på norsk som utdyper og snakker om temaer som dette her.

Nammm
Abonnent
14 år siden

En annen ting jeg har fundert litt på er “walk- ins”. Det sies at en annen sjel kommer inn i overenstemmelse med din egen sjel, ofte under ulykker. Mennesker som er helt forandret etter en ulykke, med andre matvaner, minner, interesser osv. kan ofte være sjeler som har tatt plass etter ulykker og som har hastverk etter å utrette noe, og har ikke tid til hele prosessen med å vokse opp. Likevel beholder den delvis minnene etter den forrige sjelen,og vet ofte ikke at sjelen har byttet plass. Men de første 5 årene er ofte vanskelige, og med mye læring, siden det er lett å tro at man lider av hukommelsestap. Familien til den ny-inkarnerte merker ofte at ting ikke stemmer helt, og syns at personen har forandret seg.

På nettet ligger mange historier om walk-ins og hvordan de opplever tilværelsen i en ny kropp.

http://www.greatdreams.com/walkin.htm

Walk-ins

Walk-ins are people from other dimensions who have walked in to the body of a person here on earth. In all cases there is a contract made before the host, the original soul, is born for this to occur.

Walk-ins use this method to enter the earth plane when their mission requires that begin soon after they arrive. Their mission necessitates they skip the birth and adolescent stage and come into an adult body. This is not always the case. Some walk-ins come into much younger bodies, but this is more the exception than the rule. When a child walk-in occurs, it is because the soul coming in needs the experiences of childhood and adolescence as a foundation for their mission. Childhood and adolescent walk-ins usually don’t awaken until they reach adulthood.

Indications of a walk-in are:

1. Usually occur during a traumatic event in the host soul’s life such as a severe illness or a car accident. Many come in during a near death experience. This is the most common way for walk-ins to exchange places, but it is not the only way. Yet, most all cases the walk-in occurs when the host is unconscious.

2. They all of a sudden, have little or no connection with some family members.

3. Divorce occurs usually within 3 years after the walk-in has arrived.

4. Ongoing physical pain in the neck and shoulders that wasn’t there before the walk-in.

5. Loss of coordination and memory lapses. Trouble with speech.

6. Sudden change in tastes such as food, clothing and decor.

7. Sudden loss of interest in career and hobbies. New ones are found along with a sudden interest in all things spiritual.

8. Strong knowing that they have a mission to accomplish though they may not remember what it is at the present time.

9. Some walk-ins have memories of their home world or ship. They even have memory of their incarnate forms being sustained through a form of cryogenics (spelling?) that is far superior to ours.

10. Walk-ins usually carry the Crystal Gene.

Walk-ins have a more challenging role on earth because they have spent most of their incarnation on another plane of existence and then come to earth in the middle to later part of that incarnation.

Nammm
Abonnent
14 år siden

Jeg er glad for forståelsen av at om man begår selvmord, får man de samme utfordringene igjen flere ganger, helt til man har lært. Det lønner seg ikke å ta den letteste veien ut av livet om man møter motgang. Du kan risikere å få forlenget læretiden med en del inkarnasjoner. Kan det være det som menes med unge sjeler? De som ikke takler utfordringer, men tar minste motstands vei?
Jeg hadde også en mirakuløs ulykke som barn, der jeg ble overkjørt av en bil, men kunne krabbe frem uskadd. Bare litt av skoen satt fast under hjulet på bilen. Alle snakket i ettertid om englevakt. Har lurt på hvordan det kunne skje, og om jeg fikk en forståelse av “noe” mens jeg var borte en stund. Jeg erindrer ingenting. Det må i såfall være ubevisst.

coolio
coolio
Abonnent
14 år siden

Et av mine favorittdikt kan passe inn under Liv sitt innlegg her;

When things go wrong, as they sometimes will,
When the road you’re trudging seems all uphill,

When the funds are low and the debts are high,
And you want to smile, but you have to sigh,

When care is pressing you down a bit,
Rest, if you must, but do not quit.

Life is queer with its twists and turns,
As every one of us sometimes learns,

And many a failure turns about,
When he might have won had he stuck it out;

Don’t give up though the pace seems slow—
You may succeed with another blow.

Often the goal is nearer than,
It seems to a faint and faltering man,

Often the struggler has given up,
When he might have captured the victor’s cup,

And he learnt too late when the night slipped down,
How close he was to the golden crown.

Success is failure turned inside out—
The silver tint of the clouds of doubt,

And you never can tell how close you are,
It may be near when it seems so far,

So stick to the fight when you’re hardest hit—
It’s when things seem worst that you must not quit.

Liv Bjøringsøy
Forfatter
14 år siden

Takk for god artikkel om et viktig tema, Mike! Timingen din er perfekt. Høstjevndøgn i kveld innleder en tøffere tid for oss mennesker.

Jeg vil derfor også minne om at absolutt alle situasjoner, stemninger og følelser går over. Livet er en prosess. Kan noen huske å ha opplevd nøyaktig de samme følelsene og stemningene hver eneste dag i et helt år? Så vidt jeg vet, er det umulig. Det er dette selvmordskandidater så lett glemmer i sin overveldende fortvilelse. Står man av stormen, vil man garantert oppleve at solen skinner igjen en vakker dag.

coolio
coolio
Abonnent
14 år siden

Kanskje dette var feil artikkel å skrive innlegget, men fikk innfallet mens jeg leste avsnittet “Når nær døden opplevelser sier vitenskapen midt i mot”.

arifkarim
arifkarim
Abonnent
Svar til  coolio
14 år siden

Nei da, jeg syns den passer godt her fordi de som vurderer selvmord tror at etter “døden” er de på en måte “fri” fra den materielle verdens onde sirkelen. Forhåpentligvis omformes livet da til et høyere bevisshets nivå, alt kommer an på de handlingene man har gjort i det jordiske livet så klart.
Det du opplevde som “nær-dødens” opplevelse, ligner mye på det tanta mi opplevde da hun kjempet mellom liv og død som tenåring. Hun fikk en ganske sterk Tyfoidfeber som varte i flere uker. Da kom det en tid når familien trodde at hun var næmest død, men mirakuløs ble hun bedre og lever t.o.m idag som 60-åring.
Senere spurte moren min om hva hun opplevde da hun “sov” under feber-perioden. Hun fortalte at under en av “drømmene” så hun seg selv liggende på senga, og føler vondt overalt i kroppen. Plutselig begynner hun å fly oppover mot himmelen, mens en “ukjent” kraft drar henne tilbake på senga. Dette skjedde flere ganger før hun tilslutt ble liggende på senga like før hun våknet.
Dette karaktiserte hun som det kritiske øyeblikket da neste-verdens krefter og denne-verdens krefter slåss om hverandre om hvilket valg et menneskets syke sjel bør ta… skummelt men ganske like hendelser har jeg lest andre steder også…. :)

coolio
coolio
Abonnent
Svar til  arifkarim
14 år siden

Jeg har hørt om en del variasjoner om lignende tilfeller og det virker som om det er individuelt nøyaktig hva man opplever. Følelsen jeg sitter igjen med er at man opplever det man trenger for sin egen del, for å hjelpe en med å avansere videre på en måte.

Jeg mener det er viktig å snakke med folk om slike opplevelser slik at man kan hjelpe til med å fjerne frykten for døden, samt å dele følelsen av en større tilhørighet. Det eneste forbeholdet må være at man ikke utelater at dette livet er uhyre viktig og at vi er priviligerte som er her, i tilfelle en person har det veldig tøft og leter etter grunner og utveier for å få det bedre.
Kan tenke meg at en del har blitt ekstra motivert til å utføre selvmord i tro om at det blir mye bedre etterpå.

arifkarim
arifkarim
Abonnent
Svar til  coolio
14 år siden

Du skriver:
“Kan tenke meg at en del har blitt ekstra motivert til å utføre selvmord i tro om at det blir mye bedre etterpå.”

Dagens CIA-drevet islamister / selvmordsbombere er et godt eksempel på dette. Har sett flere filmer av kriminelle som ble tatt av politiet før de klarte å “aksjonere”. Under avhør da de ble spurt om hvorfor de sprenger seg selv, svarer de samme: Vi har blitt fortalt av våre “ledere” at jomfruer venter på oss i himmelen. Derfor regnes aksjonen på lik linje med martyrdom!

Det er verdt å vite at de fleste aksjonistene er arbeidsløse fattige unge, som blir hjernevasket til å utføre slike ugjerninger etter makt-elitens ordre / behov.

arifkarim
arifkarim
Abonnent
14 år siden

Selvmord i religiøs perspektiv:
Nesten alle store religioner inkludert kristendommen og islam har hatt sterk avsky for noe som heter “selvmord”. Dvs fra tidenes begynnelse har “skaperen” vist sitt sinne over å ta et liv for gitt som en gave. Livet her på jorden er en velsginelse, og når man velger det selv bort, er det samme som å kaste tilbake den motatte gaven!
I dag lever vi en verden der alt er “midlertidig”. Midlertidige gleder, sorg, kjærlighet, hat, lykke, triumf, tap, lyster, begjær osv. Dette holdningen fører til at de fleste av oss blir altfor kortsiktige med sitt syn på livet, og når planene slår feil, blir de selvfølgelig deppa. Deprasjoner i lengre perioder kan slå ut som “selvmord”.

coolio
coolio
Abonnent
14 år siden

I mai 2007 krasjet jeg i ca 120 km/t med motorsykkel.

Jeg husker at jeg traff grus i en sving og at jeg skled bortover på siden. Det merkelige med det sekundet jeg skled er at det gikk i veldig sakte-film.
Svingen var litt spesiell, med spesielle omstendigheter; Autovernet langs svingen stoppet midt i svingen, som var en brå venstresving på ca 130-150 grader, hvor det var mellom 1,5 til 2 meter opphold før betongblokker fullførte misjonen som autovern. Midt mellom autovernet og betongblokkene sto der et busskilt kilt ned mellom steinene; sånn vanlig metall-stang type skilt.

Jeg husker jeg åpnet øynene mens jeg skled og husker at jeg rakk å tenke “Det skiltet treffer meg i halsen. Ta opp hendene.”
Det smalt. En helt ubeskrivelig smerte, ulikt noe annet jeg noensinne har opplevd, gikk gjennom brystet mitt mens jeg rullet de 3-4 meterne ned steinrøysen og landet på en kai ved havet.

Fortsatt våken og bevisst tenkte jeg for meg selv “hvorfor er jeg våken? Jeg kan ikke være våken nå” en tre-fire ganger før jeg svimte av.

I etterkant har jeg fått vite at jeg var ute i ca 2 minutter av kameraten som kjørte bak meg. Jeg våknet helt vill og gal og slo etter folkene rundt meg noen minutter før luftambulansen kom, i en tilstand ambulansepersonellet ikke kunne forstå.
I to uker etterpå svevde jeg i en lykkerus som bare de sterkeste medikamentene muligens kan reprodusere; jeg var knallfull i kjærlighet og strålte som en sol uten en tanke.

Først noen dager etter ulykken husket jeg hva som skjedde når jeg svimte av; I drømmen våknet jeg på noe som kan minne om en strand, liggende akkurat slik jeg lå når jeg svimte av, med ryggen ned og blikket rett opp.
Øynene mine brant på samme måte som om du ser på solen med en kikkert, mens jeg prøvde å fokusere blikket på noen mennesker som samlet seg rundt meg. Jeg klarte ikke å se ansiktene deres, men jeg så at de smilte, som om de kjente meg på en måte.
En overvelmende lykkerus og en følelse av kompletthet fylte meg; en helt utrolig følelse av kjærlighet x 1000, kombinert med en vanvittig ecstacy-rus.

Jeg hadde ingen mulighet til å reise meg opp følte jeg, mens en person satt seg ned på kne ved min høyre side. Jeg så fortsatt ingen detaljer, men jeg så at beveget hånden rolig ned mot brystet mitt før han sa noe jeg aldri vil glemme, hverken stemmen eller ordene:

“Ikke enda”

Det var da jeg sjokkvåknet og slo rundt meg, helt i harnisk av grunner jeg ikke kan forklare. Som sagt ble lykkerusen vedvarende i to uker etter hendelsen, og det var denne følelsen og hendelsen som gjorde at jeg begynte å søke etter svar gjennom alt jeg kunne komme over; Bibelen, buddhisme, Liber al, The law of One osv.

Sykkelen hadde jeg nettopp kjøpt for 110 000 kroner, men ingen kasko hadde jeg på den. Den ble knust.
På sykehuset så de at jeg var svart, ikke blå, fra halsen og ned til skrittet etter sammenstøtet med busskiltet, som forøvrig knakk av.
Ingen indre blødninger. Ingen brist eller brukne ribbein. Riktignok hadde jeg brukket to små bein i venstre hånd, men det tåler jeg.
Legene og ambulansefolka sa jeg aldri skulle ha overlevd det der.

Den hendelsen forandret livet mitt, snudde alt på hodet. Alt negativt forsvant og all pessimisme angående tøffe tider i livet forduftet just like that. Det er det beste som har skjedd meg, og jeg har aldri, ikke en eneste gang, angret på at det skjedde, til tross for at det kostet meg 110 000kroner.

For meg var det en spirituell opplevelse ulik noe annet jeg har opplevd. Jeg savner følelsen og følelsen av kompletthet. Men jeg har siden den gang aldri igjen kjent følelsen av et svart hull inni meg, det velkjente tomrommet vi alle har kjent og prøvd å fylle på forskjellige måter.
Kanskje noen vi si at det er kjemiske reaksjoner i hjernen utløst av sterk smerte osv, og jeg vet at det er teorier på det, men for meg er det ikke noe tvil.

Beklager langt innlegg, Mike, men jeg lurer veldig på om du opplevde noe av det samme i din bilulykke?

« Forrige artikkel

Mobilisering av tankekraften

Neste artikkel »

Førstehjelp for mestring av traumatiske minner

19
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x