Ny elektrodynamikk, 4D-fysikk og fri energi

Thomas E. Bearden har i flere tiår vært blant verdens ledende forskere og teoretikere når det gjelder ny elektrodynamikk, 4-dimensjonal fysikk og fri energi. I 1993 publiserte han artikkelen The final secret of free energy, der han presenterer sin konseptuelle modell for hvordan vi kan forstå visse teoretiske og forskningsmessige gjennombrudd de siste 150 årene innen disse fagfeltene.

Denne artikkelen består av følgende tre deler:

• Del A: Ny elektrodynamikk?
• Del B: Høydepunkter fra 4D-fysikkens historie
• Del C: Fri energi

Del A: Ny elektrodynamikk?

Thomas E. Bearden. Thomas E. Bearden (CV) er i dag pensjonert oberstløytnant (US Army); president og direktør for firmaet CTEC som driver med forskning & utvikling innen fri energi; direktør ved Associ­ation of Distinguished American Scientists; og Fellow Emeritus ved ”idé-klekkeriet” Alpha Institute for Advanced Study. Han beskriver seg selv slik:

“a theoretical conceptualist active in the study of scalar electromagnetics, advanced electro­dynamics, unified field theory, KGB energetics weapons and phenomena, free energy systems, electromagnetic healing via the unified field action of extended Sachs-Evans electrodynamics, and human development. Particularly known for his work estab­lishing a theory of overunity electrical power systems, scalar electromagnetic weapons, energetics weapons, and the use of time-as-energy in both power systems and the mind-body inter­action.”

Bearden bor i Huntsville, Alabama, sammen med sin hustru Doris. Han har to sønner og to døtre. I fritiden spiller han gitar, og har svart belte i aikido. Han studerer, forsker, tar patenter på stadig nye oppfinnelser, og er konsulent for industrien vedrørende skalare elektro­magnetiske prosesser.

Bearden hevder at elektrodynamikkens fundament er riv ruskende galt. Særlig svikter vår forståelse av kilden til den elektromagnetiske (EM) energi. Ifølge ham skyldes dagens energi­krise at:

• vi er uvitende om det uendelige hav av energi som kan tappes direkte og gratis fra vakuum-dimensjonen;
• vi erkjenner ikke at all EM-energien vi bruker i vår strøm­forsyning er gratis energi fra vakuum-dimensjonen. Vi tror at EM-energien er omdannet mekanisk eller kjemisk energi fra generatorer og batterier. Det er denne mekaniske og kjemiske energien, som vi ikke trenger til strømforsyningen, som strømregningen vår dekker.

Den klassiske elektrodynamikken

La oss begynne med å forklare, så enkelt som mulig, hva som ifølge klassisk elektrodynamikk skjer i den aller enkleste form for en lukket strømkrets. To elektriske ledere kobles til hver sin side av en spennings­kilde (et batteri eller en elektrisk generator) og til en last (dvs. et strøm­drevet apparat, som f.eks. en lyspære).

Prinsippet ved en elektrisk generator er at avstandsforholdet mellom en (eller flere) magnet­felter og en (eller flere) elektriske ledere kontinuerlig endres, hvilket skaper et elektrisk potensial (spenning). I en generator er enten magnetfeltene eller lederne koblet til en rotor, mens den andre komponenten er i ro (og derfor kalles stator). Rotoren i generatoren drives av mekanisk energi som kan komme fra en turbin drevet av vind, vann, damp, gass, eller varme fra fisjoneringen av uran i et kjernekraft­verk. I et batteri ligger den kjemiske energien i elektro­lytten mellom de to polene.

Når batteriet eller generatoren kobles til en strømkrets, dannes et elektrisk felt med en bestemt spenning. Spenningen (U) måles i volt (V). Jo høyere spenning, dess mer bevegelses­energi tilføres de frie elektroner. Når spenning oppstår mellom de to polene i spenningskilden, begynner elektronene å drive gjennom lederen fra pol med elektronoverskudd til pol med elektronunderskudd. Hvilke av de to polene som kalles positiv (+) og negativ (-), avhenger av om Elektronflyt-notasjon eller Konvensjonell elektronflyt-notasjon brukes (se Conventional versus electron flow).

Elektrisk strøm er elektroner som beveger seg i samme retning. Strøm (I) (eng.: electric current) måles i Ampere (A), og angir antall bevegelige elektroner pr. kubikkenhet. Stor strøm betyr at det er mange elektroner som avgir sin bevegelsesenergi til lasten. Det er strømmen som utfører arbeidet på lasten. Når et tilstrekkelig antall bevegelige elektroner blir presset inn på et lite område, som f.eks. glødetråden i en lyspære, oppstår friksjon. Elek­tronene gir da fra seg sitt energioverskudd i form av fotoner, hvilket gir hete som så får glødetråden til å gløde.

Elektrisk effekt (P) (eng.: electric power) måles i watt (W), og sier noe om den faktiske energien som går gjennom strømkretsen pr. tidsenhet. Effekt = strøm x spenning (P = I x U).

Total energimengde (eller utført arbeid) (E) måles i joule (J) eller i kilowattimer (kWh) eller i kalorier. Utført arbeid = Elektrisk effekt x tid (E = P x t).

Ifølge klassisk elektro­dynamikk er det den kjemiske energien i batteriet, og rotorenergien i generatoren, som ved å skape det elektriske feltet omdannes til EM-energien i strøm­kretsen. Bearden og hans kollegaer hevder at den klassiske elektrodynamikken har misforstått det meste, og videre har utelatt det mest interessante.

Den kommende elektrodynamikken

Punkt 1. Bearden og hans kollegaer hevder at det eneste som den kjemiske energien i batteriet, og som rotorenergien i generatoren, kan gjøre, er å opprette en elektrisk dipol. En dipol defineres som to elektriske eller magnetiske ladninger med samme styrke og motsatt ladning og litt avstand mellom dem. De hevder at hver eneste dipol er en energi-attraktor [eller ”negativ resistor”, noe som gir negativ motstand] som tiltrekker seg ikke-observerbar energi fra det som i dag bare kalles for vakuum-dimensjonen. Ikke-anvendelig virtuell energi fra vakuum-dimensjonen tiltrekkes altså av dipolen, sluses gjennom, og under slusingen omvandles til anvendbar EM-energi på vårt energiplan. All EM-energi som vi noensinne har brukt i fortiden, og som vi noensinne kommer til å bruke i fremtiden, kommer altså gratis til oss fra vakuum-dimensjonen.

I det øyeblikk dipolen har blitt opprettet én gang, ville det med en annerledes designet strømkrets enn den vi bruker ikke være nødvendig å bruke mer mekanisk eller kjemisk energi på å opprettholde dipolen. Men vår nåværende strømkrets er designet på en selvdestruktiv måte slik at dipolen kontinuerlig må gjenopprettes, og det er dette arbeidet all den mekaniske og kjemiske energien går til. Den kjemiske energien i batteriet og den mekaniske energien i generatoren skal altså aldri ha gitt oss en eneste watt! Bearden hevder:

”Alt brennstoffet som noensinne har blitt brent, alle brenselsstavene som noensinne har blitt brukt i kjernekraftverk, og all den kjemiske energien som noensinne har blitt brukt i batterier, har aldri gjort noe annet enn å opprette dipoler. Intet av all denne destruktive aktiviteten har i seg selv gitt en eneste watt til kraftledningene.”

“Dette er en av de store ironier i vitenskapens historie. Alle hydrokarbonene som noen­sinne har blitt brent, alle dampturbinene som noensinne har drevet rotoren i en generator, alle elvene som noensinne har blitt demmet opp, alle vindmøllene og vannhjulene, alle solcellene, og all kjemien i alle batterier som noensinne har blitt produsert, har ikke direkte avgitt en eneste watt til lasten i en strømkrets. Alt det utrolige forbruket av drivstoff og energi som har blitt ekstrahert fra omgivelsene har bare gått med til konti­nuerlig gjenoppretting av dipolen som vår egen nåværende lukkete strømkrets har blitt spesialdesignet for å ødelegge hurtigere enn vi gjenoppretter den.”

Når det er slutt på den kjemiske energien i et batteri, slutter batteriet å virke. Ikke fordi batteriet har brukt opp sin angivelige EM-energi, men fordi batteriet har brukt opp den interne energien til å holde dipolen åpen.

Punkt 2. Foreløpige beregninger av Bearden (1997) viser at bare ca. én tibilliontedel (1/10¹³) av den anvendelige EM-energien som sluses gjennom dipolen til vårt energiplan blir avskjært og fanget inn i strømkretsen. Det øvrige havet av EM-energi blir liggende i rommet rundt strøm­kretsen, og kan derfor ikke utføre noe arbeid på lasten. Bearden har gitt de to kompo­nentene av den sluste EM-energien hver sine navn:

1. Den tibilliontedelen av EM-energi som fanges inn i selve strømkretsen kaller Bearden for Poynting-komponenten, etter den engelske fysikeren John Henry Poynting (1852-1914).
2. Det hav av EM-energi som blir liggende i rommet rundt strømkretsen kaller Bearden for Heaviside-komponenten, etter den engelske matematiker, fysiker og ingeniør Oliver Heavi­side (1850-1925).

Punkt 3. Den konvensjonelle strømkretsen er ifølge Bearden funksjonelt sett vanvittig designet. Det ekstremt skjeve forholdet mellom Poynting-komponenten og Heaviside-komponenten er naturligvis forferdelig, men det er ikke der selve galskapen ligger. Galskapen består i at den ”retur­nerende” strømmen som går fra lasten til dipolens bakside (den ”bakre” elektro­motoriske spenningen) prøver å bryte ned den interne motstanden som holder de to ladningene adskilt, og dermed prøver å bryte ned selve dipolen. Dermed er det nødvendig med kontinuerlig arbeid for å gjenopprette dipolen og holde den oppegående. Den konven­sjonelle strømkretsen er med andre ord selvdestruktiv eller selvkvelende: den er i evig kamp med seg selv. Med en anner­ledes designet strømkrets er det ingen grense for hvor mye energi av Poynting-komponenten som strømkretsen kan ta inn, da det ikke krever energi å holde dipolen oppe. Slik det er nå, går 50 % av Poynting-komponenten til lasten og varmetap, og de øvrige 50 % går til å drive elektronene til dipolens bakside og der bryte dipolen ned. Dagens strømkretser har alltid en virkningsgrad < 1, fordi strømkretsen destruerer dipolen hurtigere enn den avgir strøm til lasten. Løsningen er å utvikle en strømkrets som for det første gjør Poynting-komponenten betydelig større på bekostning av Heaviside-komponenten, og som for det andre ikke er selvdestruktiv.

Punkt 4. Vakuum-dimensjonen må betraktes som aktiv i sitt dyna­miske samspill med det fysiske planet; aktiv i den forstand at den virtuelle energien tiltrekkes til enhver dipol. Vi trenger ikke å lure og lokke denne energien til oss. Vi trenger heller ikke å betale for den.

Punkt 5. Den nye elektrodynamikken vil definere EM-felter og EM-spenning som energi­felter, ikke som kraftfelter. Først i det øyeblikk et EM-felt eller en EM-spenning interagerer med masse, f.eks. et elektron, vil det skifte status til å bli et EM-kraftfelt. Dette kan høres ut som en meningsløs lek med ord og definisjoner, men vi skal se nytten av å etablere en mer presis og korrekt terminologi enn den som i dag råder. EM-felter og EM-spenning er egentlig ikke ”statiske”, for de består av en kontinuerlig utgående strøm av fotoner i alle retninger.

Punkt 6. Når menneske­heten får almen tilgang til en strømkrets som er designet slik at spennings­kilden og strømmen er adskilt, vil den globale energikrisen være over og vår sivilisasjon vil gå inn i en ny epoke. Ifølge Bearden foreligger teknologien allerede, men verdens mektigste økonomiske interesser (som vi her kan kalle for New World Order (NWO)-kabalen) foretrekker å holde menneskeheten fanget i olje/kull/kjernekraft-æraen der energien må betales for (mer presist: man betaler for å kontinuerlig gjenopprette dipolen). Ifølge Bearden disponerer NWO-kabalen selv over en meget imponerende fri energi-teknologi, delvis stjålet fra private oppfinnere men hovedsakelig finansiert av skattebetalerne gjennom Black Budget-prosjekter.

Del B: Høydepunkter fra 4D-fysikkens historie

1) Bernhard Riemann (1826-1866)

4D-fysikken begynte med det tyske mate­matiske geniet Bernhard Riemann, som leverte mange pionérarbeider som senere kom til å bli egne grener innen matematikken. Hans far var en lutfattig pastor, og moren døde tidlig. Han var det andre av seks barn, hadde mange nervøse sammenbrudd, og var sterkt plaget av sjenanse og frykt for å tale i forsamlinger. Han var et matematisk vidunderbarn; hans geni er forsåvidt enda mer uforklarlig enn Mozarts. Etter universitets­utdannelsen ga han sitt første foredrag i 1854, som ikke bare la grunnlaget for Riemannsk geometri, men også ble plattformen for Einsteins generelle relativitetsteori. Riemann utviklet et eget 4D-matematisk språk, ”metrisk tensor”. I 1862 giftet han seg med Elise Koch, sammen de fikk en datter. I 1866, bare 40 år gammel, døde han av tuberkolose under en reise til Italia. Han skal ha arbeidet med store matematiske utfordringer inntil det aller siste minuttet i sitt liv.

2) James Clerk Maxwell (1831-1879)

Den skotske matematiker og fysiker James Clerk Maxwell skrev i 1864 artikkelen ”A Dynamical Theory of the Electromagnetic Field”. I artikkelen formulerte han tyve ligninger som beskriver atferden og forholdet mellom elek­triske og magnetiske felter. Han beregnet at EM-bølger går gjennom rommet med det vi i dag kjenner som lysets fart, og han konkluderte at lys er en form for elektromagnetisme. Han argumenterte for en universell stillestående lysbærende eter. Han uttrykte sine innsikter i et 4D-matematisk språk, quaternion algebra. I 1873 ble første utgave av hans lærebok A Treatise on Electricity and Magnetism utgitt, i det samme matematiske språket. Hans fagfeller forsto imidlertid lite av quaternion algebra, og kritiserte ham sterkt for å bruke et unødig vanskelig språk. Maxwell beholdt språket, men arbeidet de siste årene av sitt liv med å forenkle ligningene. Da han i 1879 døde av magekreft, bare 48 år gammel, hadde han rukket å skrive en sterkt forenklet utgave av 80 % av innholdet i første utgave. I 1881 kom utgave 2 av boken i sin forenklete versjon. I 1892 kom tredje utgave som i dag er standard­verket og er lett tilgjengelig. Ifølge Bearden er denne tredje utgaven bare ”en blek skygge av originalen”.

Vi må ta i betraktning at Maxwells teorier og verk ble til 40-50 år før vitenskapen behersket ABC’en om atomets natur og struktur. Bearden mener at hvis quaternion algebra hadde blitt bevart, ville grunnlaget ha vært tilstede for en senere matematisk forening av elektro­dynamikken og Einsteins generelle relativitets­teori:

”Med andre ord, Maxwells teori inneholdt allerede den korrekte foreningen av gravitasjons­­­feltet og det elektromagnetiske feltet i 1873.”

3) John Henry Poynting (1852-1914)

Den engelske fysiker og professor John Henry Poynting oppdaget på 1880-tallet, etter Maxwells død og samtidig med Oliver Heaviside, at EM-energi strømmer gjennom rommet. Poynting tok bare i betraktning den komponenten av EM-energien som fanges inn i strøm­kretsen og som utfører arbeid på lasten. Han tok ikke i betraktning det havet av EM-energi som ligger rundt strømkretsen. Han tok feil angående strømmens retning.

4) Oliver Heaviside (1850-1925)

Den engelske matematiker, fysiker, ingeniør og multitalent Oliver Heaviside var selvlært. Han studerte aldri ved noe universitet, og var heller aldri tilknyttet noe universitet i sin karriere. Han var meget bevisst sin outsiderrolle. Heaviside korri­gerte Poynting ang. strømmens retning. Han oppdaget det havet av EM-energi som alltid ligger rundt strøm­kretsen, men da han ikke tilhørte akademia var han forsiktig i sine uttalelser for ikke å provosere for mye. Bearden antar at Heavi­side fryktet å bli anklaget for å ha ville idéer om evighets­maskiner dersom han anslo mengden av EM-energi som omgir strøm­kretsen. Heavi­side var blant de mange som sterkt mislikte Maxwells quaternion algebra, så han forenklet Maxwells tyve ligninger ned til fire, og formulerte dem i et sterkt forenklet 3D-mate­matisk språk, vektor algebra. Det vi i dag kjenner som ”Maxwell-ligningene”, er i virkeligheten Heavisides forenklete 3D-fortolkning av dem.

5. Hendrik Antoon Lorentz (1853-1928)

Den hollandske fysiker og Nobelprisvinner Hendrik Antoon Lorentz kjente til Heaviside-komponenten, men avfeide den som ”fysisk ubetydelig” da den jo ikke er en faktor i den konvensjonelle strømkretsen. At Heaviside-komponenten har store kosmologiske implika­sjoner, og at forståelse herav kunne ha reddet menneskeheten fra den nåværende globale energikrisen, var nok ikke et anliggende for Lorentz. I 1892 sto Lorentz for den endelige lemlestelsen av Maxwells innsikter, ved å endre teorien slik at det totale energisystemet fremtrer som isolert og ikke kan tillate virkningsgrad > 1,0. [På fagspråket: ”Maxwell’s asymmetrical regauging was changed to Lorentz’s symmetrical regauging”]. Den akademiske verden har frem til i dag bevart Lorentz’ holdninger og forståelse som konsensus.

6) Edmund Taylor Whittaker (1873-1956)

Den distingverte britiske matematiker og astronom Edmund Taylor Whittaker skrev to artikler som er av interesse her: On the Partial Differential Equations of Mathematical Physics (1903) og On an expression of the electro­magnetic field due to electrons by means of two scalar potential functions (1904). Whittaker viste i sin første artikkel at alle EM-felter og elektriske potensialer består av en kontinuerlig flyt av EM-energi som igjen består av sett av toveis (eng.: bidirectional) longitudinale EM-bølge­par (en bølge med fotoner + en antibølge med antifotoner); altså en vedvarende ”vind” av fri energi. EM-feltene og potensialene har således, i mot­setning til hva lærebøkene sier, både indre strukturer og dynamikk. Enhver dipol fungerer dermed som en energi-attraktor for innstrømmende virtuell energi fra det universelle, aktive vakuum, og som en energikilde for utstrøm­mende EM-energi til vårt 3D-energiplan. Whittaker gjen­oppdaget Maxwells 4D-innsikter.

7) Chen Ning Yang og Tsung-Dao Lee

De to kinesiskfødte amerikanske fysikerne Chen Ning Yang og Tsung-Dao Lee fikk i 1957 Nobelprisen for oppdagelsen av p-symmetribrudd ved svak kjernekraft. I Wiki-artikkelen Svak kjernekraft forklares hva som menes med ”symmetribrudd”:

”De grunnleggende naturlovene ble lenge antatt å være like i speilsymmetri, dvs. når alle koordinater skifter fortegn. Videre ble det antatt at resultatet av et eksperiment sett via et speil ville være likt det som ble produsert av en speilet kopi av eksperimentoppsettet. I en enkel analogi vil en bil som blinker til venstre observeres i et speil å blinke mot høyre. Slik vil også en speilet bil observeres. Dette kalles p-symmetri for bevaring av paritet og er tilfelle f.eks. for klassisk gravitasjon og elektromagnetisme. På 1950-tallet ble det imidlertid oppdaget at svak vekselvirkning har p-symmetribrudd fordi den bare virker på venstre asymmetriske partikler (og høyre asymmetriske antipartikler). Fordi speilsymmetri for en venstre asymmetrisk partikkel er en høyre asymmetrisk partikkel, gir dette maksi­malt symmetribrudd.”

De to fysikernes oppdagelse inkluderer symmetribrudd mellom to elektriske ladninger, at noe virtuelt og ikke-observerbart går over til noe observerbart, hvilket avslører vakuum-dimensjonens eksistens og rolle. Bearden forklarer:

“Broken symmetry means that the dipole continually absorbs virtual state photons in its interaction with the seething vacuum and integrates them to observable size, thereby continually radiating real observable photons (real quanta) whose energy has been extracted and integrated directly from the virtual-state vacuum. These real photons continually form and are emitted, thereby continually replenishing, at the speed of light, the “static” EM fields and potentials associated with that dipole.”

8. Thomas E. Bearden

Bearden publiserte som nevnt i 1993 artikkelen The final secret of free energy, der han mener å ha lagt grunnlaget for den nye elektrodynamikken. Alle hans senere artikler kan sies å være oppfølginger og utdyp­ninger herav.

Del C: Fri energi

Et kosmologisk rammeverk

I alle tradisjonelle kosmologier verden over finner man en hierarkisk ordnet værenkjede (eng.: The Great Chain of Being) fra materie til ånd, der hvert nivå oppover i hierarkiet representerer et høyere ontologisk og epistemologisk potensial. Terminologien, detaljene og antall nivåer i kjeden varierer i de forskjellige tradisjoner. Den amerikanske idéhistorikeren Arthur Oncken Lovejoy (1873-1962) introduserte akademisk dette emnet da han i 1936 fikk utgitt boken The Great Chain of Being: A Study of the History of an Idea. Huston Smith (født i 1919), som har vært professor i religion og filosofi, fikk i 1976 utgitt den mer nyanserende boken Forgotten Truth: The Common Vision of the World’s Religions. Ken Wilber har i sine siste bøker utviklet et integralt rammeverk for en post­moderne kosmologi, der værenkjeden er en sentral kompo­nent (min artikkel om Ken Wilber). Vi skal her velge én versjon av væren­kjeden, der teosofiens terminologi har blitt benyttet:

De tre øverste planene i værenkjeden er ifølge noen esoteriske kosmologier representert i et hvert levende vesen, som permanente kompo­nenter i vesenets evighetsstruktur. De tre nederste planene i værenkjeden er bare representert i vesener som i sin evolusjon befinner seg på eller nære det fysiske plan. Hvert plan i værenkjeden har både en materiell komponent (underlagt visse lover) og en subjektiv komponent (sansning og tolkning av fenomener tilhørende dette planet).

Den norske ingeniøren og ET/V-insideren Tore Alfstad er så vidt jeg vet den første som har prøvd å forklare fri energi fra værenkjede-perspektivet [se også hans web-sider Galaktisk informa­sjon for tekst og Galaktisk teknologi for diagrammer]. Hans kosmologiske modell, som delvis er basert på kanalisert informasjon, kan gi oss noen idéer om hvordan Kosmos kan være strukturert. Spesielt interessant er idéen om at hvert energiplan kan sies å fungere som den mystiske bakomliggende eteren for energi­planet under. Ifølge Alfstad er det slik at hva som på ett energiplan forekommer som partikler, på et høyere energiplan alltid viser seg å være bølgemønsterkomplekser bestående av ”subpartikler”. Sub­partikkel kan her defineres som hva som på ett energiplan forekommer som en elementær­partikkel (men som alltid viser seg å bestå av enda mindre subpartikler). På energiplan 2 (vakuum-dimensjonen?), som ifølge Alfstad inkluderer det høyere eteriske plan opp til mellomnivå astralplan, er det kvarkenes interaksjoner og reaksjonsmønstre som gjelder. Deres hastigheter ligger mellom c og c². På energiplan 3, som inkluderer høyere astralplan til mentalplanet, er det oscillotronene (kvarkenes subpartikler) sine interaksjoner og reaksjonsmønstre som gjelder. Deres hastig­heter ligger mellom c² og c⁴. Slik fortsetter det oppover, ifølge Alfstad.

Den 22. september 2011 rapporterte media verden over den sensasjonelle nyheten fra CERN i Sveits at forskerne der i eksperimenter over tre år har målt at nøytrinoet (en elementær­partikkel uten elektrisk ladning) har vist hastigheter hurtigere enn lysets. Dagbladet: Målte partikler til over lysets hastighet (22/9-2011); NRK: Einsteins teorier kan stå for fall (22/9-2011); Teknisk Ukeblad: Forskere kan ha slått hull på relativitetsteorien (23/9-2011). Hvis dette bekreftes endelig, er dette en revolusjonerende innsikt som gjør at alle fysikkbøker må skrives om, og som tvinger frem erkjennelsen av høyere energiplan.

* * *

I diskusjoner om fri energi og fri energi-teknologi (heretter forkortet: FE/TEC) dukker alltid de samme to spørsmålene (eller innven­dingene) opp, så la oss besvare dem med det samme.

1) Bryter FE/TEC med termodynamikkens lover?

Termodynamikkens første lov sier at energi verken kan oppstå eller forsvinne, den kan bare gå over til andre former. Denne loven har vi ingen innvendinger mot.

Termodynamikkens andre lov sier at i et isolert system vil graden av uorden (entropi) alltid øke med tiden, hovedsakelig fordi alt arbeid medfører friksjon og varmetap, og varme er den energi­typen som har minst arbeidspotensial. Vår innvending mot denne loven gjelder ikke selve formuleringen, men formuleringens relevans. Hvor finner vi isolerte systemer i naturen eller i universet? Hvis vi ikke finner noen isolerte systemer i naturen, er termodynamikkens andre lov definitivt ikke en naturlov!

Kosmologene har for tiden følgende premisser eller postulater som konsensus:

• Kosmos er begrenset til vårt 3D-energiplan (universet/fysiosfæren), altså et isolert system,
• Universet ble til ved et Big Bang for 13,7 millarder år siden (± 1 %) [NASA-kunngjøring i februar 2003],
• Universets skjebne er evig ekspansjon, som vil resultere i universets kuldedød (med maksimal entropi) [rådende teori siden 1998],

Vi deler ikke noen av disse premissene eller postulatene. La oss så legge til at i makro­kosmos synes tyngdekraften å bidra til økende grad av orden (syntropi), og at fra et informasjons­teoretisk perspektiv vitner evolusjonen på Jorden (de fem DNA-baserte rikene fra bakterie til menneske) om at de som reduserer Kosmos til det fysiske planet har begått en brøler av de helt store.

2) Hva skiller FE/TEC-produkter fra den klassiske evighetsmaskinen?

Evighetsmaskinen (perpetuum mobile) er definert som en maskin som i et isolert system produserer mer energi enn den mottar. En slik evighetsmaskin ville bryte med den ene eller begge av termo­dynamikkens lover. FE/TEC-forskere er ikke opptatt av å utvikle evighets­maskiner, dette er en myte eller misforståelse som kommer fra deres motstandere. FE/TEC-forskerne er opptatt av å utvikle maskiner som i et åpent system kontinuerlig mottar gratis energi fra omgivelsene, slik at maskinen produserer betydelig mer arbeid enn den input-energi som operatøren står for (eller betaler for). Slik sett kvalifiserer i utgangspunktet enhver tradisjonell vindmølle og vannhjul, samt all teknologisk utnyttelse av de fornybare energikilder, som FE/TEC-produkter.

Det er nødvendig å skille klart mellom effektiviteten og virkningsgraden til et strømdrevet apparat (på fagspråket kalt ”lasten”):

Lastens effektivitet (e) beregnes slik:

e = Energi som forbrukes av lasten / Total energi-input (fra operatør + omgivelsene)

Lastens virkningsgrad (Vg) beregnes slik:

Vg = Energi som forbrukes av lasten / Energi-input fra operatøren

Effektiviteten vil alltid vil være < 100 %, men virkningsgraden kan gjerne kan være > 1,0 [1,0 = 100%] så sant lasten også mottar gratis energi fra omgivelsene. I det siste tilfellet kan jo virknings­graden bli uendelig høy (∞). Den ordinære varmepumpen har en effektivitet på rundt 50 %, men virknings­graden er 3,0–4,0 pga. all energien den mottar gratis fra omgivelsene. Et solcelle­kraftverk har vanligvis en effektivitet på bare 20 %, og en bra vindmølle ca. 40 %, men virknings­graden for begge er uendelig da all energien kommer gratis fra solen og vinden (og ingen fra operatøren). Å kunne skille mellom effektivitet og virkningsgrad burde ha vært den mest elementære innsikt man kunne kreve av elektroingeniører og fysikere, men ifølge Bearden et al. (2006) har over 90 % av dagens elektroingeniører og over 50 % av dagens fysikere store problemer med å skille de to begrepene fra hverandre.

Denne kultiverte stupiditet har den tilsiktede virkning at akademia avviser muligheten for FE/TEC (virkningsgrad > 1) med den begrunnelse at evighets­maskiner (effek­tivitet > 100 %) er logisk umulige, som om FE/TEC og evighetsmaskiner har samme definisjon. Den samme kultiverte stupiditet har patentkontorene fått direktiver om å spille. Resultatet er at patent­kontorene avviser fungerende FE/TEC (virkningsgrad > 1) med at evighets­maskiner (effek­tivitet > 100 %) er logisk umulige. Det påstås at patent­kontorene har kontakt med representanter for NWO-kabalen, med det resultat at enten blir rettighetene til lovende FE/TEC-produkter kjøpt opp, eller patentsøkeren blir utsatt for trusler eller et ”uhell”.

FE/TEC-produkter med virkningsgrad > 1.0

Bearden har på sin web-base Cheniere.org satt opp web-siden A Partial List of Successful Documented EM Over-Unity and Negative Resistor Devices and Processes, der han presen­terer diverse FE/TEC-produkter og FE/TEC-komponenter med virkningsgrad > 1. De som er interessert i å studere praktiske løsninger og tekniske detaljer for FE/TEC-produkter, anbefales å bruke den web-siden som utgangspunkt. Undertegnede har på sin web-base lagt ut essayet 4D-fysikk og fri energi, der Kapittel 4: Fri energi-teknologi med virkningsgrad > 1,0 gir en forenklet og illustrert presentasjon av Beardens FE/TEC-side. Avslutningsvis skal vi her kort beskrive Beardens egen modell som viser hovedprinsippet for hvordan en 4D-strømkrets skal designes.

For å anskueliggjøre hovedprinsippet ved Beardens modell, la oss innlede med en analogi. En ny gåseart oppdages, som kan kalles gullgås. Gullgås-hunnen har potensielt evig liv, og har således potensial til å legge et uendelig antall egg. Forutsetningen er imidlertid at hun aldri må komme i kontakt med kyllingene, da dette vil virke forstyrrende på hormonsystemet hennes og dermed eggleggingen. Kyllingene på sin side har behov for mye kontakt med en moder­aktig hunngås. En fattig bonde får én hunngullgås, som skal forsørge ham for resten av livet. Hva må han gjøre? Han skaffer en surrogatmor, en hunngås tilhørende en annen art, som aldri selv får legge egg men som får passe kyllinger hele sitt liv. Surrogatmoren går hver dag en tur innom huset til gullgåsen for å se etter nylagte egg, og flytter så disse eggene over til sitt eget hus der hun ruger dem ut. Gullgåsmor og kyllingene hennes kommer således aldri i kontakt med hverandre.

Overført til elektrodynamikkens verden betyr dette: La aldri den primære spenningskilden (batte­riet) og strømmen få komme i kontakt med hverandre. Sett i stedet inn en Spennings­samler/sekundærkilde som med hjelp av et relé switches mellom to posisjoner: 1) å være tilkoblet spennings­kilden for å akkumulere spenning, og 2) å være tilkoblet strømkretsen for å energetisere elektronene slik at de skaper strøm som utfører et arbeid på lasten. Dette er hovedprinsippet ved en 4D-strømkrets; resten er praktiske detaljer som omtales nærmere på Beardens og min web-side.

Hva sier ZetaTalk?

Fra ZetaTalk-notatet Tesla (1995):

“Tesla was a genius given to grandiose plans, all of which failed. He did indeed ask for assistance from Service-to-Self aliens, giving The Call, and many of his insights were due to conferences with these aliens, who found him remarkably gullible. Tesla absolutely believed in what he was purporting and became a salesman with remarkably persuasive abilities. The Service-to-Self aliens who toyed with Tesla knew they would not be allowed to give Tesla real technology or knowledge, factors that would trip the balance between the orientations. However, lying to Tesla and setting him off to set the stage for more of such games with humans is within the bounds they are allowed to operate within. So they lied, and Tesla’s eyes lit up, and just as expected Tesla ran around gathering disciples and sponsors. To this day there are humans who firmly believe he was onto something and pursue his theories. Tesla postulated that electrical energy could be harnessed to the degree that it could be captured as free energy and likewise redirected as free energy.

He was given enough information from Service-to-Self aliens who answered his call to be able to demonstrate these theories in a preliminary manner, using concepts and devices new to the science field. Therein lay his fame, and therein lies the tenacity of his disciples. However, the Holy Grail they seek is not down the path they have been set upon.”

Fra ZetaTalk-notatet New energy (1995):

“For ourselves, the Service-to-Others Zetas, to describe the new forms of energy would be to steal the thunder from those humans who are so diligently working to bring this to the Earth at the present time. Remember, Earth is in the hands of humans, now. Her immediate future rests in the hands of humans, and none other. For the immediate future of human society to improve requires the cooperation and intervention of humans. And these things are in the works.

Your forms of energy now are antique, or terribly crude. Burning oil and coal and wood, with all the pollution this causes, is not at all necessary. Nuclear energy has a pollutant that is even more harmful, a byproduct man does not know how to deal with. Yet clean forms of energy, known to mankind’s scientists in the laboratories of today, are kept from use by the establishment, which has a vested interest in continuing the status quo.”

Fra ZetaTalk-notatet Perpetual Power Pack (1996). Notatet handler om at uselviske kolonier av jordmennesker i den postapokalyptiske æra kan motta fra uselviske ET-grupper “svarte bokser” (skjult teknologi) som leverer fri energi i begrensende mengder.

“Assume each battery to be equivalent to what you use in a car or golf cart or other such portable battery. By this we mean that it would put out the power you assume now from your fresh car or cart or boat battery, no more no less. It simply will not run out, or need maintenance. We have adjusted our devices such that most groups can utilize them directly. Should they be like high voltage grids, few would be able to use them, and they might cause serious injury. Thus, to plug into your most likely survival group technology, we have structured our gifts in this way. There is another reason for not providing intense energy in a single box. Should the unlikely event happen, against all precautions, that a Service-to-Self use be made of these battery packs, the result is not as devastating. Likewise, this technology will be a secret, the black box unable to be opened, and just how these batteries work is not for you to know.”

Kilder og ressurser

• Artikkelen er en tilpasning av kap. 9 i Rolf Kenneth Myhres bok Åndsvitenskapelige visjoner (2008). Se også web-essayet 4D-fysikk og fri energi (2008), som har en del interessant informasjon som ikke har blitt inkludert i artikkelen.
• Thomas E. Beardens web-base: Cheniere.org.
• Forsidekunst: Into the Light (2002) av Sven Geier. Web-base: Digital Expressionism.

********************************************************