Journalist Jan Omdahl i Dagbladet spør hva som vil skje med norsk litteratur når Amazon dumper prisene på e-bøker via sitt Kindle lesebrett. Jeg er mer fristet til å spørre hva som vil skje med norsk litteratur i en bokbransje som er så til de grader preget av en konkurranse som allerede er vunnet av de tre store.
Om ikke lenge lanseres den nye satsningen på nett som heter “Bokdatabasen.no.” Navnet får det til og høres ut som det er en uavhengig database der du og jeg kan finne alle norske utgivelser. Så enkelt er det ikke. De tre store forlagene i Norge har full kontroll her, som de har i den fysiske verdikjeden gjennom sine oppkjøp av distribusjonsledd og bokhandlerkjeder. Jan Omdahl går så langt som å kalle det et jerngrep. Her går jeg ut fra at han mener et jerngrep om hva som omsettes og leses i Norge. Aksjene i bokdatabasen er fordelt mellom CappelenDamm, Aschehoug, Gyldendal, samt deres respektive bokhandlere og distribusjonskanaler. Andre forlag som vil ha “hylleplass” i databasen, må betale.
Misforstå meg rett. Det er overhodet ingenting ulovlig i at forlag satser stort for å vinne en konkurranse i markedet. Alt er selvsagt gjort på ærlig vis, selv om noen kanskje vil synes at det lukter snusk av å bruke sin kapitalstyrke til å utkonkurrere mindre forlag, og på den måten undergrave det vi liker å kalle mangfold i norsk litteratur. Samme hvordan man vrir og vender på det, vil taperen være leserne som får en litteratur som er markedsrettet. Bøker er blitt big business. Man utvikler merkevarer av forfattere, framfor å ha fokus på hva litteraturen kan bidra med av kritikk, opplysning og utvikling for samfunnet. Bøker som kanskje er av mye større betydning, drukner i en slik tilnærming.
Et annet punkt som gir grunn til bekymring er at de tre stores jerngrep, i virkeligheten er de store finansselskapenes jerngrep. Aschehoug, Gyldendal og CD eies av mediekonsern som ikke bare har full kontroll over norsk litteratur, men også over TV, Radio, aviser, ukeblader og produksjonsselskaper på filmsiden. Det totale mediebildet i Norge sitter derfor på ytterst få hender, som gjennom synliggjøringen av samarbeidet om bokdatabasen, kan vise seg å være en klubb der man er mer eller mindre enige om hvilke saker som skal fremmes for allmennheten. Som forfatter kan man derfor lure på om det er noen vits i å skrive samfunnskritiske romaner lenger. Hvis man skal gjøre det, må man i alle fall vite hvilken type kritikk som er “godkjent” for utgivelse.
Forlag som Kagge, Juritzen og Samlaget sier at Kindle og Amazon, kan være et høyst interessant alternativ til bokdatabasen. Hvis man ser for seg at alle de små forlagene i Norge som lider under de tre stores jerngrep, skulle gå for en slik løsning, vil det bety at de kommer til å selge sine e-bøker for kr. 69,50. Det aktualiserer selvsagt spørsmålet om momsfritak på norske e-bøker, men like viktig er konkurransevridningen det kan føre til. Dersom de tre store mister sitt jerngrep om norsk litteratur til Amazon, vil det også si at de mister det til amerikanske kapitalinteresser. Man kan derfor bli nødt til å samarbeide, (gå inn på aksjesiden i Amazon)framfor å konkurrere. Resultatet kan bli en globalt, samkjørt litteratur, kontrollert av enda mektigere kapitalinteresser enn det som nå er tilfellet.
Som forfattere har vi allerede få alternativer dersom vi ønsker å bli antatt og leve av yrket vårt. Enten skriver vi ufarlig litteratur med fokus på håndverket, underholdningslitteratur, eller samfunnskritisk litteratur som går i tospann med hva kapitalinteressene ønsker å fremme.
Det er mye som tyder på at prosessen med å gi fra seg kontrollen over norsk litteratur til enda større og mektigere kapitalinteresser, er godt i gang. Jeg tror vi må se i øynene at litteraturen har tapt sin kraft til å endre verden i annen retning enn den som allerede er bestemt.
“Som forfatter kan man derfor lure på om det er noen vits i å skrive samfunnskritiske romaner lenger. Hvis man skal gjøre det, må man i alle fall vite hvilken type kritikk som er “godkjent” for utgivelse.”
Har nettopp utgitt den sterkt samfunnskritiske boken: En forfatters klagesang, og kan dermed bekrefte at man må kjempe hardere enn før for å komme seg gjennom støybarrieren. Selv brukte jeg Kolofon Forlag – som fungerer mer som en samarbeidspartner – som ikke blander seg inn i hvilke temaer man tar opp, eller hvilke konklusjoner man trekker. Ulempen er at man må finansiere bokutgivelsen selv. Dette kan bli et problem for mange, men muligheten er der iallfall.
Kjemper selv en tøff kamp for å få oppmerksomhet rundt min egen bok. Men selv om det er vanskelig her “på utsiden”, har man av like vel nok av muligheter. Boktrailere er eksempelvis en utmerket måte å markedsføre seg på :)
Brukte selv Sony Vegas for å lage traileren til min egen bok:
Andre bader nakne med bildene sine, eller sitter på en stol utenfor fremmedes hjem i en dyrekostyme. Selv var dette ikke er aktuelt i mitt tilfelle, er dette en illustrasjon på at kreativitet på markedsføringsfronten kan vise seg å være en mektig alliert :)
Lykke til med en fremtidig bokutgivelse. God påske :)
Dette er jo noe som har vært et problem for oss i musikkbransjen. Vi har vært nødt til å tenke nytt (dessverre er bransjen tungrodd og det har tatt lang tid å fatte). Som et resultat ser vi idag at fler og fler velger å gi ut musikken sin selv, og med hovedvekt på digitalt, da dette har minimalt med utgifter til logistikk osv.
Og siden ting blir digitalt også i bokbransjen, så ser jeg ingen hindring for at fler og fler forfattere og skal gjøre seg uavhengige, og kun gi ut digitale bøker. Tro det vil bli mer vanlig på sikt.Gi ut bøker gratis, og få penger gjennom donasjon. Eller mot et lite beløp, og kanaskje og finne intekt gjennom foredrag, “bokbad” osv
Fremtiden vil vise
Enig i at dette kan bli et problem.
Selv forhandler jeg bøker for flere hundre tusen i året, og merker Cappelen Damm sitt grep i bransjen. De er greie med sine leverandører, men gjør det vanskelig for andre.
Selv Energica overtar alternativmesser med bøker til 10 kroner, da selvfølgelig bøker fra Cappelen Damm(Tanum). Dette har vist seg å være et problem.
Jeg har tatt dette kraftig opp med dem flere ganger og de modererer litt nå, men det var virkelig ille en tid. Dette skyver ut andre som forsøker å tilby bøker med andre verdier enn de selv anser verdifulle.
Kapitalkreftene i storsamfunnet spiller en stadig større rolle i alle sider av våre liv. Bokforlag er absolutt ingen unntak. Mens frihet knebles mer og mer for så å bli erstattet med propaganda, fragmentert, neddummende kunnskap og underholdning vil massene antageligvis pent følge etter. Mens intelligens korsfestes lever idioti og intellektuell tomhet i beste sendetid. Som forfatter må en finne veien til de få som vil lese kloke ord gjennom de mediene som fortsatt er frie. Utviklingen er lei. Derfor må vi som vil bråke mens vi kan. Ordet har fortsatt makt.