Stortingspolitikernes religion

Det å ikke ta livet på ramme alvor, er resultat av påvirkning. For vi ble bevisst forledet inn i et liv preget av overfladiskhet og underholdning, og mange av oss flyter idag mere med strømmen (nedover) istedenfor å være åndsnærværende. Og de som sto bak og brukte alle slags påvirkningsmedia på oss etter beste evne, holdt seg skjult, slik at vi ikke engang fikk vite hvem de var.

For vi manglet reell orientering, det er situasjonen i et nøtteskall. Vi kunne ikke bedømme hendelsene, fordi vi visst verken opp eller ned. For vi sto ikke i det virkelige liv, men i våre egne følelser. Blogger Ole John Saga har grepet fatt i dette viktige tema, og antyder hvordan vi finner en fast grunn under føttene.

Vrangforestillingen om at man er ekspert og tror at man vet hva det er som virkelig skjer i verden

Blogg skrevet av Ole John Saga

Narsissister og psykopater

Det er ikke vanskelig å se om noen mangler selvinnsikt og tror at de har greie på politikk eller at de har greie på hva som skjer i samfunnet. Når man gjentar det som blir sagt på TV, i radio og i aviser, da er man ingen ekspert, men en videreformidler. Når man i tillegg bruker hersketeknikker der man tar mannen i stedet for ballen da er man ikke bare en pappegøye, man er også feig, fordi man viser at man ikke er interessert i å formidle sannheten.

Men det behøver selvfølgelig ikke å være slik at man gjør det med vilje, det er fullt mulig at man når man formidler propaganda og løgner og ikke klarer å se forskjell på sak og person, at man gjør det fordi man tror på propagandaen og løgnene man har tatt til seg og at man rett og slett ikke forstår at man bruker hersketeknikker.

For det er nemlig ikke slik at hvis man stempler noen som konspirasjonsteoretiker så har man vunnet en debatt eller diskusjon, selv om mange oppriktig tror det. Slike individer ser propagandaen og løgnene på den ene siden, men mangler fullstendig evnen til å se at den også finnes så og si overalt. Alle land og alle statseide medier driver med propaganda, man finner det til og med i lærebøkene på skolene der barna våre går, ja til og med barneTV driver med indoktrinering.

Det er ikke bare politikerne i utlandet eller i de partiene man misliker som lyver og manipulerer, politikeryrket er det yrket som flest narsissister og psykopater trekkes mot.

I de aller fleste tilfeller så får man presentert to sider av en sak, der alle de andre perspektivene er fullstendig utelukket. Ja, for det er ekstremt sjeldent at det kun er to sider av en sak, i de fleste tilfeller så er det mange. Og for å kunne se de andre perspektivene så må man i mange tilfeller ha satt seg inn i en sak over lang tid, kanskje man må ha sett på den i årevis for å forstå hva den egentlig handler om.

Hersketeknikkene

Men det er de færreste interessert i, de nøyer seg med å se på et to minutters nyhetsinnslag på NRK eller TV 2 og så får de det for seg at de vet mere om en sak enn de som faktisk har satt seg grundig inn i den, og de avslører seg selv ved å ta mannen i stedet for ballen der hersketeknikker er normen og ikke unntaket.

Hvis man har opparbeidet seg en del kunnskap, som ikke stemmer overens med den aksepterte virkeligheten, så for guds skyld ikke vis at du har den kunnskapen blant dem som ikke har den. Da vil de lure på om det er noe galt med deg, for din kunnskap er ikke kompatibel med deres og de vil konkludere med at du er feilinformert, fordi du ikke har godtatt det som er å lese i dagens avis, eller fordi du ikke har trodd blindt på nyhetene du har hørt på radio og sett på tv.

Flertallet vet ikke hva hersketeknikker er for noe og de har heller ingen ide om hva propaganda og indoktrinering er og hvordan det virker på oss, selv om det er det de tar til seg dagen lang året rundt. Hersketeknikker og propaganda er for dem synonymt med fakta.

Det eksisterer et hav med informasjon (og det mener jeg bokstavelig), og man bruker så en liten skje til å hente informasjonen opp ifra dette havet med, og konkluderer så med at i den skjea så ligger sannheten, mens det som er igjen i havet, det er irrelevant.

Makthaverne og sannhet

De som sitter med makten har også makt til å avgjøre hva som er god kunnskap for deg og meg, hva som burde sees på som sannhet og hva som ikke burde sees på som sannhet.

Blant de viktigste organisasjoner til å spre denne kunnskap er skolen og massemedia. En vesentlig del av deres oppgave er å glatte over, dempe ned, stå vakt om lov og orden på de herskendes betingelser. Med andre ord: Å spre borgelig ideologi.

Man kan la være å ta opp avgjørende spørsmål som angår oss alle. Man kan mystifisere hendelser til tekniske spørsmål som bare eksperter kan uttale seg om, som gjøres så komplisert at vanlige folk ikke kan forstå de ganske enkle spørsmålene og svarene i saken(e).

Man kan gi en forvrengt historieundervisning – Et eksempel er den historieundervisning som handler om konger, statsledere, hærførere og årstall da folk ble kommandert til å slå hverandre ihjel, istedet for å ta opp de virkelige drivkreftene i historien.

Man kan blåse opp hendelser som knapt er verdt å kalles nyheter eller hendelser, for å tilfredsstille folks sensasjonsbehov. Noe må vi ha å prate om, når vi ikke får informasjon om viktige ting som angår vårt liv og vår eksistens.

Hvordan skal folk kunne se sine konflikter klart når autoritetene på livsvisdommens område oppfordrer dem til å se bort fra vesentlige sider i livet som makt og økonomiske ressurser og svelge den aggresjonen som skapes av klasseskillet og presset fra overordnede? Jeg reagerer på at man oppfører seg som om man ikke har en tusenårig historie å bygge på, og at man fortsetter å overse en rekke vitenskapelige arbeider utført av enere gjennom tidene, også i vår tid, fordi disse eneres syn og forskningsresultater gikk/går imot den kompakte majoritets synsmåter.

Det som trengs, er at vi åpner oss for nytenkning, for erkjennelse som allerede foreligger, om enn utenfor de opptråkkede stier og vanetenkningens slappe og sløve verden. De fleste av oss vet mye om det uvesentlige, men det vesentlige vet vi ikke mer om enn et lite barn. Ensidighet kan overalt føre til at man er med på å rive ned på den ene kant, hva man forsøkte å bygge opp på en annen.

Radikal revisjon

Livet og utviklingen krever av oss, enten vi er vitenskapsmenn, leger, øvrighet eller den alminnelige mann i gata, at vi ser vårt ansvar for våre barns fremtid og menneskehetens utvikling. Vi er nødt til å tenke i nye baner, hele vårt livs og verdens bilde er overmodent for radikal revisjon. Ofte har livet måtte bryte seg vei utenfor den kompakte majoritets rekker, gjennom foregangsmenn og kvinner som våget å stå på egne ben og tenke selvstendig, og ofte har disse måttet kjempe en tilsynelatende håpløs kamp mot den organiserte vanetenkning.

Men historien vil alltid, før eller siden, felle sin dom, og det vil komme frem i dagens lys hva som er sannhet, hva som er vesentlig, og hva som brakte mennesket framover.

Det er ikke veldig rart at verden er som den er, at ingenting forandrer seg og at alt er ved det vante når folk flest foretrekker å få servert løgner på en høflig måte enn å få servert sannheten slik den faktisk er, gjennom mennesker som er engasjerte og viser sitt sanne jeg.

Folk flest vil ikke se gjennom maskene til løgnerne som holder verden i status quo. Nei, de vil ha flere løgner, slik at den fiktive realtiteten de har opparbeidet seg gjennom indoktrinering fra media og utdanning, gjennom den politiske korrektheten og de etablerte sannhetene de tror er synonymt med de virkelige forhold, blir opprettholdt.

De tviholder på den, og ingen relevant dokumentasjon kan få slike menneskers holdninger til å endre seg. De ferdig lagde konklusjonene er og blir deres sannhet som de høflig får servert av løgnere som er uklanderlig kledd. Sort/hvite svar og uttalelser, som hvis man bare hadde skrapet litt i overflaten på dem, ville gitt en indikasjon på at det er noe som skurrer, men som allikevel blir ansett som logiske slutninger av en folkemasse som godtar alt de får servert og som aldri stiller spørsmål uansett hvor ulogisk det de blir fortalt måtte være.

Videreformidlerne av etablerte sannheter blir sett på som sannsigere. Overbevisningens kunst står i en mye høyere kurs enn det fakta og dokumentasjon gjør. “Er det bare meg, eller er det flere som river seg i håret over hvordan TV- og radiodebattene har utviklet seg? Jeg tror vi er flere.

Fjernsyn og debattkultur

En gjenganger i samtaler med kolleger og venner handler nemlig om en felles frustrasjon over hvordan ledende radio- og tv-debatter i stadig mindre grad bidrar til å få fram kunnskap og løfte de viktigste spørsmålene. Det handler om alt fra hvilke saker som løftes, hvordan de diskuteres og ikke minst sammensetningen av debattdeltakere i programmene.

Debattformatet tjener sin hensikt dersom formålet er å få fram forskjellige saklige synspunkter i en sak. Gjennom å belyse temaet fra ulike sider blir det enklere for publikum å gjøre opp sin egen mening.

For at formatet skal virke opplysende for publikum er det viktig at noen grunnregler følges. For eksempel at det er fokus på sak, ikke person. At man forholder seg mer til fakta enn til følelser, og setter ned foten når noen utfordrer fakta. Debattleder skal være nøytral og utvise respekt, det samme gjelder debattantene seg imellom.

De stiller spørsmål som skal bidra til å tydeliggjøre argumentasjonen slik at seerne og lytterne får best mulig informasjon, som i sin tur gjør dem i bedre stand til å ta informerte valg. Slik kan debattene også være med på å styrke demokratiet. De siste årene har jeg imidlertid merket en dreining i dette, som for min del har gjort at disse debattarenaene oppleves som stadig mindre lærerike og interessante. Det handler om flere ting, men starter ofte med redaksjonenes valg av saker.

Jeg mener nemlig at debattredaktører stadig oftere velger temaer med følelsesmessig sprengkraft og dermed bidrar til å forsterke det som framstår som oppkonstruerte debatter på bekostning av viktigere saker med større konsekvenser for folk og samfunnsutviklingen. Saker ser ut til å bli valgt på grunnlag av hva som får mye klikk i sosiale medier – kanskje i den tro at det vil generere flere lyttere.

I tillegg er fokuset ofte på person snarere enn sak, spesielt i saker som vedrører enkeltskjebner. Personlig erfaring sidestilles med sannhet, slik blir vi sittende å ta moralsk side i konflikten, uten å nødvendigvis forstå sakskomplekset. Dette gjelder blant annet ofte i saker som er betente fra før, eksempelvis vedrørende innvandring, klima og sikkerhetspolitikk.

Formen på diskusjonen er imidlertid også en utfordring, etter min mening. Gjentatte avbrytelser og hakkete form går på bekostning av god meningsbryting. Som om vi har blitt mer opptatt av kontroverser og motsetninger enn saklige argumenter. Kanskje vel så påfallende er tendensen til å sammenstille fakta med mening. I en tid hvor forskning og fakta i større grad undergraves og delegitimeres, er dette blitt en reell utfordring og et problem for demokratiet der det er essensielt at politiske beslutninger nettopp bygger på godt kunnskapstilfang.

Agendasettende makt

«Mediene besitter mye av den agendasettende makten i samfunnet. De er således sentrale aktører i det norske demokratiet. Et velfungerende demokrati forutsetter en oppegående befolkning. NRK er i en særstilling her og kan fungere som et flaggskip for både mer opplyst dialog og debatt.

Det fordrer at debattformatene tar mål av seg å overgå debattene som florerer på sosiale medier og tilbyr mer kontekst. Verden er mer uoversiktlig og komplisert enn på lenge, rikskringkastingen burde som ledd i sitt opplysningsarbeid i større grad formidle noen av disse komplekse sammenhengene. «Folk er ikke så dumme som vi tror!» Tekstutdrag fra Dagsavisen, les her.

All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.

Evnen til å skille mellom budskap som kun sikter seg inn på det emosjonelle og reell argumentasjon og fakta gjør oss i stand til å ta informerte valg. Det er menneskelig å ha følelser, men å la dem ta kontrollen slik at de overstyrer fornuften kan være farlig, særlig når de manipuleres av utenforstående som ikke har våre beste interesser i tankene.

Konklusjonene vi trekker gjennom fornuften behøver ikke alltid å bli sanne eller riktige, alikevel har det å engasjere seg i logisk tenking en rekke fordeler. For det første blir vi i stand til å forklare andre hvordan vi kom til en gitt konklusjon. De kan synes at vårt resonnement er overbevisende, eller de kan se feil i logikken vår og avsløre disse feilene for oss. Dette gir en annen fordel: muligheten til å endre konklusjonene våre i lys av nye bevis. Når fornuften guider oss, er våre konklusjoner ikke statiske, da kan perspektivene våre vokse og utvikle seg.

Gå forover, lær av dine feil

Når vi tar ansvar for hva vi tror på og hvordan vi oppfører oss, trenger vi aldri å si at vi ble lurt, manipulert eller fanget i en bølge av lidenskap. Vi kan forklare feilene vi har gjort og forsvare handlingene våre hvis de er basert på logikk og ikke bare på følelser. Ved å praktisere uavhengig tenking, oppførerer vi oss som ansvarlige individer i en verden dominert av propaganda.”

Påstander blir mer og mer ansett som dokumentasjon, videreformidling er synonymt med fakta. Å nevne at forskere har funnet ut ditten og datten, uten å nevne at det er like mye korrupsjon innenfor forskning som det er ellers i næringslivet, politikken og andre steder der korrupsjon florerer, det taes ikke med i betraktningen. En ekspert som forteller oss noe vet jo hva han eller hun snakker om, og da må det selvfølgelig være riktig, for det er ikke nødvendig å skjenke den andre eksperten en tanke som mener akkurat det motsatte av det den foretrukne eksperten så bastant har fortalt, og som heller aldri ble invitert for å berette om en annen side av saken.

To motstridende meninger vil jo stikke kjepper i hjulene for påstandene, og på den måte skape tvil om hva som er fakta, som igjen vil føre til at man må bruke de små grå og finne frem detektiven i seg.
Vi tror at det nyhetsformidlerne på tvn og radio lirer av seg det er harde fakta, vi ser ikke bak deres masker, forstår ikke at manuset de leser det får de betalt for å lese opp, en betaling som innbefatter visse ansiktsutrykk, kroppsspråk og tonefall for å få det hele til å virke mest mulig overbevisende.

Konspirasjoner og høyreekstremister

Ord som høyreekstremist, konspirasjonsteoretiker kompletert med henvisninger til saker og nettsider som blir påstått å være høyreekstreme og konspiratoriske brukes som hersketeknikker og latterliggjøring for å kneble meningsmotstandere. Påstandene blir av mange som ikke vet hvordan man skal sjekke fakta, trodd på, nettopp fordi påstander er blitt den nye dokumentasjonen.

Det vil med reine ord si at den som roper høyest opp, den som er mest utspekulert, den som ikke eier skrupler og den om ikke tar fem flate øre for å lyve for å få det som han eller hun vil, de er seierherrene i et informasjonssamfunn. De fleste er dessverre for late til å sjekke opp de virkelige faktaene som man kan finne når som helst bare man har viljen til det. Det å IKKE sjekke det som blir sagt, skrevet eller vist det gir påstander en innflytelse de ikke burde ha, det gir løgnene fritt spillerom og det innskrenker vår ytringsfrihet.

Neste gang noen sier at den eller den er høyreekstremist eller at vedkommende har besøkt en nettside som visstnok skal være høyreekstremistisk, så sjekk om disse påstandene stemmer, og sjekk også hvem det er som stempler nettsider og mennesker som blir påstått å være ekstremistiske og hvilken autoritet denne eller disse har til å stemple.

Gjør man ikke det, så er man en av dem som bygger et samfunn der påstander er synonymt med bevis, og det vil før eller siden ramme en selv, selv om man har det fint og bra nå.

Artikkel fra 28. mai 2025, Ole John Sagas blogg, her.

Andre blogger av Ole John Saga: NÅR POLITIKERNE OG MEDIA BRUKER NEVROLINGVISTISK PROGRAMMERING OG NATURLIG SPRÅKBEHANDLING MOT OSS / NATO BRUKER PROPAGANDA OG DE INNRØMMER DET I DETTE OFFENTLIGE DOKUMENTET / NATO, ELLER DE SKINNHELLIGES ALLIANSE AV JENS BJØRNEBOE / FRANSK DOKUMENTAR FRA 2015 VISER AT HØYREEKSTREME NYNAZISTER HAR STOR MAKT OG INNFLYTELSE I UKRAINA /