Du leser nå
Kirken og reinkarnasjon/karma

60 minutter lesetid



Kirken og reinkarnasjon/karma

Himmelen er en bevissthetstilstand, som kan oppleves her og nå. Synd er å fjerne seg fra sitt Høyere Selv, som har kontakt med ånden i seg og utenfor seg.

Med himmel mener jeg stort sett en evig bevissthetstilstand, som også kan oppleves her og nå, og ikke noe fremtidig ”shangri la” ala denne planeten i andre dimensjoner i fremtiden en gang. Med Gud mener jeg Kilden, som er koblet mot vårt Høyere Selv. Det beste vi er, – eller kan bli (om det er bevissthetsmessig tildekket av jordens mørke krefter).

Livets Bok Bibelen er en god gammel bok med plenty kunnskap, men det er døde ord. Disse døde ord kan gjøres til levende arketyper i ethvert menneskes liv, som kan forstå og tyde livets erfaringer.

Karma konseptet er virksomt for nasjoner og organisasjoner, som for individer. Definisjon av ‘synd’ betyr å bomme på målet. Målet for religionen er å bli ett med Gud eller komme nærmere Gud. Så gjør vi istedet en masse greier som bringer oss lenger vekk. Ut fra en slik forståelse er synden først og fremst mot oss selv. Vi gjør det vi egentlig ikke vil. Det er vi selv som taper mest. Synd er å fjerne seg fra sitt eget Høyere Selv, gjennom hvilken kontakten med ånd og Gud kan opprettes.

Advarsel
Misjoneringen er henlagt til siste kapittel, så de som er sensitiv mot det, må hoppe over det kapittel. Det anbefales derimot på det varmeste idet det gir ett nytt syn på Jesus forhold til reinkarnasjon og karma, som ikke kunne utelates i en slik artikkel som dette. En går glipp av noe om ikke, for der er ikke mange mystikere som gjør meg etter dette i verden i dag. En kommer aldri unna verdenslærerens lære om en skal avdekke korrupsjonen, falskheten og hykleriet innen maktapparatet både i politikk og kirke, i dag som før. Bare kulissene er endret fra Jesus’ tid. Innholdet er i dag akkurat det samme.

Innledning
På den tiden hvor Jesus ble korsfestet, hadde han blitt en slik stor trussel mot de jødiske religiøse ledere, Fariseerne, at de bestemte at han måtte stoppes. Denne gruppe var så truet av hans budskap og hans evne til å påvirke folk og sette dem opp mot de åndelige makthaverne at de fant det tryggest å få han avlivet så fort som mulig, om ikke deres kontroll og elitære samfunnssystem stod i fare og kunne kollapse. Som vi vet så greidde de i samarbeid med stor suksess å stoppe kjeften på ‘Guds Sønn’ – den største filosof og mest inspirerende lærer gjennom alle tider, og likeledes alle ”revolusjonære” som har snakket som ham siden.

Gjennom tidene så har forskere og teologer fundert og teoretisert over hvorfor Jesus ble korsfestet og drept. Hva gjorde han som skremte maktapparatet så mye? Kan det være at Jesus viste hvordan Guds Rike så uovertruffent overgikk det romerske riket (Den Nye Verdensorden) i sin form, og i stor grad minimaliserte viktigheten av dette jordiske livet? Eller var det at Fariseerne, Saddukeerne og Sannhedrin var mest interessert i å trygge sin makt og opprettholde status quo, enn å lede folk til et bedre liv og nærhet til Gud (himmelen)? Ennå viktigere; Jesus gjennom sine ord og handlinger, som brakte sannheten til sine medmennesker om samfunnets sanne natur, mens myndigheter og presteskap ville opprettholde sine maktbaser og videreføre sitt urettferdige samfunn system gjennom løgn og bedrag.

Som vi skal se så er det landet hvor folk rømte til for å kunne fritt utøve sin religiøse friheter (USA), blitt det landet som mest truer disse friheter. Det tok korrupte politikere kun et par hundre år å ødelegge det forfedrene drømte om og bygget. Men drømmen lever videre hos de som kjøpte idealet. Likeledes er de enkeltmennesker og institusjoner som hevder seg å være kristen og bidra til Jesus’ ”Guds Rike” på jord, blitt langt mer de som forhindrer dette, hvilken under en fellesbetegnelse går under begrepet ANTI-KRIST.

I ettertid så er det lett å se hvordan disse faktorer tvang hans motstandere til å gå til handling, uten den politiske og religiøse eliten ville måtte se sitt korthuse falle sammen rundt dem, om han fikk nok folk med seg. Er det Nye Jerusalem USA ?

Videre, læren som Jesus fremførte var så farlig for lederne i den nylig opprettede Kristne Kirke, at de brukte de neste 500 årene på å skjule alle spor av hans virkelige lære, inklusivt reinkarnasjonslæren, og visket ut alle spor av denne Jesus lære fra sine opptegnelser. Jesus sa at alle har vi en bit av Gud i oss selv, i vår sjel, og at vi kan oppnå frelse gjennom direkte kontakt med Gud, i oss. Vår høyeste mål i livet på jorden er å kontinuerlig forbedre oss selv, slik at en gang i fremtiden vår perfeksjonerte sjel kan bli forent med Gud, og vi kan forlate våre jordiske kropper for all tid. Organisert religion på den annen side, har gjort alt i sin makt får å slå inn en kile mellom Gud og mennesket, slik at frelsen kun kan oppnås gjennom DEM. Heri ligger en av de største kilder til konflikt og avsporing av Kirken.

Reinkarnasjon og karma
Jesus fortalte sine tilhengere ved to forskjellige anledninger at ”Det mål du bruker på andre” (Matteus 7:2, Lukas 6:38). Disse visdomsord er også omtrent det samme som Den Gyldne Regel; ”Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”. I all enkelthet er dette definisjonen av karma, som kan defineres som ”Den fullstendige etiske konsekvens av ens handlinger”.

Webster’s Verdensleksikon definerer karma som:
”Summen av et menneskes handlinger”.

Webster’s fortsetter med å si at konsekvensene av dine handlinger er ”forskjøvet fram fra et liv til det neste, og resulterer i en forbedret eller verre skjebne”. Likeledes i fysikken sa Newton’s tredje lov om bevegelse; ”For hver aksjon, så er der en lik og motsatt reaksjon”. Høres ikke alt dette likt som ”Det mål du bruker på andre vil bli brukt til å måle deg selv med”?

Når Jesus irettesatte de religiøse lederne og holdt hele deres generasjon ansvarlig for å myrde profetene, mente han at hver og en av disse skulle bli brent i helvete etter den gamle pakt ”øye for øye/tann for tann”? Det er tvilsomt, for selv om han var opprørt over deres handlinger, kunne straffen for hver enkelt bli så voldsom? Moses (etter Guds ordre) sa i de Ti Bud; ”Du skal ikke drepe”, og Jesus holdt disse individene personlig ansvarlig for mord, om det råder ingen tvil, men det er tvilsomt om han mente at vold løser vold, ved å drepe dreperne. Tvert imot sa han ved flere anledninger å vende det andre kinnet til, og den gamle pakt var nettopp den han var ute etter å erstatte med den nye pakt, og i den nye pakt var ”fred mellom mennesker og menneskers velbehag” samt tilgivelsen sentrale punkter. Tilgivelse til beste for seg selv mer enn for den som tilgis, fordi av å kunne tilgi utviser en og hedrer den ”guddommelige gnist” i seg.

Så hva han mente var at deres egne handlinger ville skape dem deres eget helvete, og retardert åndelig og personlig utvikling i både inneværende og kommende liv. Likeledes at motsatt handling, det gode og sannferdige ville skape utvikling og forbedret livssituasjon i både inneværende og kommende liv.

Han prekte ofte i sterke ordelag, svart og hvitt termer og ikke alltid milde, og etterlot ingen med så mye tvil i hva han mente, men Jesus hadde også i løpet av sitt liv i den menneskelige kropp, bygget opp stor innsikt om levende vesener. Med andre ord så visste han hva som gjorde oss tykke eller syke, og hvorfor. Han så at hvert enkelt menneske var disponert for storhet og perfeksjon, samtidig som han så våre begrensninger, og utviste stor respekt for den guddommelige gnisten i selv de med lavest rang i samfunnet. Tilgang til gudsriket har aldri vært enklere for de med titler og posisjoner. Tvert imot. De har for mye å tape på å gi avkall på verdens belønningssystemer.

Alle av oss, ved unnfangelsen, mottar en sjel som bærer med seg summen av alle våre handlinger fra tidenes begynnelse. Hvordan vi levde, og hva vi gjorde i fortiden, bestemmer vår skjebne i en fremtidig eksistens. Derfor, målet vi brukte i går, er det samme målet som blir brukt på oss i dag. Bruker vi målet ”øye for øye, tann for tann”, så er det målet vi blir møtt med. Bruker vi ”vend de andre kinnet til”, så er det hva vi blir møtt med. Noen vi tro det er feigt, men det er storhet.

For en aller annen grunn, så er alle av oss født med en eller annen ”vekt” vi bærer, som ble bestemt av våre tidligere handlinger. Hvordan vi levde våre liv før vår nåværende inkarnasjon bestemmer om vi utvikler oss og nærmer oss det åndelige Guds Rike (en mental tilstand), eller om vi beveger oss bort fra det. Dette ”riket” er hvor fred i sinnet kan oppnås. ”Min fred gir jeg deg”, sa Jesus. Denne karmiske vekt bærer også med seg et sett av begrensninger. Vårt mål med troen, våre handlinger og vår kjærlighet til Gud, er å presse på fremover og utvide vår bevissthets og fysiske og mentale grenser så langt som mulig. Det er ikke gitt at vi nødvendigvis når nivået av perfeksjon i dette livet, men hvis vi strever med å forbedre oss selv, så vil vår sjel bringe med seg denne positive karma fremover.

Hvis en ser seg blind på verden og måler åndelig utvikling i penger, så husk at målet med utviklingen er å ikke komme tilbake her, idet det sannsynligvis er det eneste helvete som eksisterer, hvordan vår sjel kan ha det her på jord. Dit vi går hvor det er bedre, har ikke penger noen posisjon eller misjon, og av hvilket Jesus sa at ”Det er vanskeligere for en rik mann komme inn i Guds Rike, enn for en elefant å gå gjennom et nåløye”. En kan lett bli for knyttet til verden og dens forførelser, og skape seg et feil bilde av himmelen, samt hva som er viktig i livet, – og etter døden.

Dette er således intet konsept som fordrer misjonering. Det er en strengt personlig sak, hvor enhver er sin egen lykkes smed. En høster som en sår. En høster ulykke til en har lært dette.

Dette gåtefulle konseptet karma går langt utover det enkle prinsippet av å gi og ta. Til mer en gir, til mer får en ifølge karmaloven. Så gleden skal ligge i å gi, – ikke i å få. Å få ligger det automatikk i. Nei, i det ligger også kompleksiteten i Guds skapelse, livet og verden. Et godt eksempel på dette er når Jesus disipler spurte ham hvorfor en mann de kjente var født blind. Hva hadde han gjort som hadde gjort seg fortjent til dette? Jesus sa til dem: ”Det er ikke fordi han eller hans foreldre har syndet. Han var født blind så Guds makt kan bli vist ved ham. Alle av oss må så snart som mulig utføre oppgavene vi er pålagt av ham som sendte meg, fordi det er lite tid igjen før natten kommer og alt arbeid blir avsluttet.” (Johannes 9;3-5).

På overflaten kan Jesus sin forklaring se ut til å motsi alt det foregående om karma, spesielt hvor Jesus sier at den blinde mannens forhold ikke var skapt av ”hans synder eller hans foreldres synder”. Hvis dette stemmer, så faller ikke hele karmateorien da? Nei, fordi karma ikke begrenser seg selv til menneskers forstand, logiske sans eller slutninger. Så karma eksisterer i mye større sammenhenger enn vi av og til kan fatte uten å gå dypt inni materien.

Sett i lys av dette så kan karma bli sett på som en enkel prosess av aksjon og reaksjon. Men i en abstrakt forståelse av begrepet, kan karma også spille en rolle i vår langt større skjebne. La oss ta den blinde mannen som eksempel. Ved første inntrykk kan en komme til at å være blind er en forferdelig skjebne å utholde, spesielt i en tid hvor synshemmede ikke har de fordeler som vi har i vårt samfunn i dag. Hvis karma dermed var en av universets metoder å forbedre oss, så måtte vi ha dratt den konklusjonen at denne blinde mannen som var født blind hadde vært en vinduskikker, forræderisk spion eller en som hadde sett forbudte ting med sine nysgjerrige øyne. Det måtte ha vært grunnen til at han var født blind.

Men, som du forhåpentligvis snart nå vil se, så begrenser ikke Gud seg til slike enkle årsak-og-effekt metoder. Om han gjorde det, så ville vi alle bli i stand til å finne ut av vårt neste trekk å foreta i livet, og det ble som et sjakkspill som hadde blitt silt foran våre øyne. Men Gud har tydelig distansert seg fra slike trivielle beskjeftigelser, eksisterende på et nivå langt over vår fatteevne, som denne fortellingen om den blinde mannen viser.

For denne blinde mannens karma, i dette univers (Universitas/Universitet), det kan være en skjebne og en utdanning han har valgt selv, som ser negativ ut i form av hans blindhet, men som i virkeligheten blir til velsignelse, for hans skjebne plasserte ham i Jesus’ nærhet, som bevirket at han ble frelst! Hans blindhet – en tilsynelatende ugunstig skjebne – var den karmiske kraften som ledet ham til Jesus. Denne mannen kunne ikke fysisk se, men han opprettholdt en standhaftig tro på Guds Ord, på tross av sine nederlag i livet, som ved nåde av Jesus nærhet, tillot ham å SE! Han var endelig i stand til å se på ting i den fysiske verden, men mer viktig enn dette, så kunne han også se den mest verdifulle visjonen av alle – at absolutt tro leder til frelse, uavhengig av ens lodd i livet.

Når en ser på det i dette perspektivet så blir ikke karma bare et fenomen basert på aksjon og reaksjoner, men også et som et verktøy som drar oss nærmere Gud og får oss til å bedre forstå vår mening med livet. Jesus fortalte oss å ”raskt utføre våre oppgaver”. Med andre ord så trenger vi å kvitte oss med all overfladisk nonsens i våre liv, og bestemme vår rolle i å utføre disse oppgavene. Når det gjelder den blinde mannen, så sa Jesus om ham: ”Han var født blind så Guds makt kunne bli sett i ham” (Joh. 9.3). Det høres nesten ulogisk ut, men denne mannens positive karma gjorde ham blind så han kunne SE Guds herlighet.

Karma teologien er omstridt i kristendommen, fordi den er så lenge undertrykket og de som lærte den fra seg ble drept som kjettere. Grunnen til at makthaverne ikke likte karmateorien var at de ville ikke at folket skulle føle personlig ansvar for seg selv og sin utvikling. Makthaverne skulle ta dette ansvaret FOR dem, og slik la folket all makt i ”keiserens” hender (herskerens), både for sitt liv på jord og sitt liv i det ”hinsidige” (neste liv). DET er et for stort ansvar å legge på mennesker med sine egne agendaer, stort sett relatert makt og penger – mer og mer av det samme, fjernt fra å ville folkets beste.

Karma teorien VIL dra oss nærmere Guds Rike, hver enkelt av oss, fordi den krever personlig ansvar for vår egen utvikling, uten å legge den på ”får i ulveklær”, og fordi den vil utvilsomt føre til at hvert enkelt menneske vil lytte mer til sitt hjerte, enn å høre på intellektuelle utledninger fra ”de blinde som leder de blinde” fra prekestolene i verdens kirker og bedehus.

Jesus sa; ”Alle som er villig til å lytte, skal lytte og forstå”. ”Vær sikker på å legge merke til hva du hører. Til mer du gjør dette, dess mer vil du forstå. Til dem som er åpne til min lære, til mer kunnskap vil de bli gitt. Men for de som ikke lytter, selv det de har vil bli tatt bort ifra dem” (Mark 4.24-25).

Det aller viktigste er at en er villig, villig til prosessen, og går inn for å utvide sine horisonter med studier, og gjør det rette (det en selv mener er det rette utifra sitt bevissthetsnivå). Gjør det en føler en skal gjøre hver dag. Planlegging duger ikke. Lev i nuet, i akkurat dette øyeblikket. Da går prosessen av seg selv.

Så hvorfor provoserte dette enkle konseptet kristne og makthavere med slik voldsom opposisjon og reaksjoner? Er det naturlig at Gud – en kjærlig Gud – ville være så streng at han bare gir oss en eneste sjanse til å bli forent med ham i himmelen? Hva om en person prøvde alt han kunne å være god, arbeidet med troen sin, og elsket Gud av hele sitt hjerte, men p.g.a. noen spesielle begrensninger utenfor deres kontroll og bevissthet, ikke greidde å nå opp til de standarder som er definert av mennesker, så var det helt OK at de ikke fikk komme inn i himmelen, selv om de prøvde så godt de kunne?

Ville Gud allikevel kaste denne personen i helvete for evig tid?

Korsfestelsen
En gåte som er sjelden eller aldri blir diskutert av Bibelske historikere er Jesus’ voldsomme reaksjoner på enkelte aspekter ved den jødiske kulturen som han var uenig i, mens han i andre tilfeller kunne overse mange typer urettferdigheter. Spesielt var Jesus rasende på de religiøse lederes hykleri og falskhet, og gav uttrykk for det ved enhver anledning. Han advarte og tuktet spesielt sine medborgere for deres materialistiske tendenser; deres mangel på tro; og deres tillit til at de var ”Guds Utvalgte Folk” – en fødselsrett som de mente gav dem sikker plass i himmelen.

Med andre ord så hadde Jesus avdekket noe som plaget og opprørte ham, han var ikke den som bet seg i tungen eller lot noe slikt passere uten kommentar, gjerne bitende. Ved et tilfelle så jaget han med vold pengevekslerne utav tempelet. Jesus personlighet og rettferdighetssans tatt i betraktning, hvorfor konfronterte han aldri de andre åpenbare urettferdigheter som plaget samfunnet på den tiden?

Om en hadde utforsket dette området av verden for 2000 år siden, ville en funnet at i de landsbyene som Jesus talte der eksisterte det slaveri som en etablert sosial norm, mens kvinner hadde ikke noen mer rettigheter enn de fleste dyr. Jesus prøvde nok mer enn noen i sin tid å behandle kvinner som likeverdige, men han uttrykte aldri åpent noe imot slaveri, manglende likestilling og rasisme. Tvert imot brukte han konseptet med slaveri i sine fortellinger.

Så første spørsmål en må spørre seg er hvorfor ikke Jesus opptok seg med status til slaver, kvinner og utlendinger. Han langet ut mot andre områder av samfunnet som vekket hans vrede, men aldri disse, hvorfor? Det mest åpenbare svaret på spørsmålet er at Jesus aldri stilte spørsmål ved dette, eller prøvde å gjøre noe for å få stoppet disse tilfeller av sosial urettferdighet, fordi han så REALITETEN bak vår eksistens her på jord. Slaver var slaver, kvinner var kvinner, utlendinger var utlendinger, og religiøse ledere var religiøse ledere på grunn av sitt lodd her i livet (skjebne).

Om noen av oss tilsynelatende opptar en lavere rang på den sosiale rangstige (fra vårt perspektiv), så kan vi være der av mange årsaker. For det første kan det være fordi vi forsoner oss med synder fra tidligere inkarnasjoner. Eller i et annet lys, så kan en slave på laveste nivå, faktisk være kommet der fra et ennå lavere bevissthetsnivå (mineral/dyreriket) – fra hvor han streber seg videre mot ”himmelen”, full bevissthet. Endelig, som med den blinde mannen, så kan skjebnen være av en form som først kan forstås på et langt senere tidspunkt.

Når vi ser på denne på denne måten, så blir det klart at Jesus ikke fant det nødvendig å kjempe mot all sosial elendighet. Han forstod sannheten om vår menneskelige vei, og innså at vi må:
1. Akseptere de ting som ikke kan endres.
2. Gjøre alt vi kan for å endre det som er mulig å endre.
3. Gi hvert enkelt menneske mulighet til å vokse og utvikle seg på det nivå en har.

Som vi ser så har vi kommet sirkelen rundt ennå en gang. I likhet med døden (som er selvsagt og upåvirket av den menneskelige vilje), så fant Jesus aldri sånne rent sosiale tema til å være av noen større interesse. Men hvor ofte oppmuntret han ikke folk til å endre det som var i deres makt å endre? Hele tiden. En kan si at hele hans misjon i livet ser ut til å være å konsentrere oss om å utvikle oss, opplyse og perfeksjonere oss selv og rense oss selv fra negativ karma; frelse.

En kan aldri endre verden. Bare seg selv og sin persepsjon av verden. Jfr. Michael Jackson: “Man in the Mirror”.

Sånn sett så ser vi at Jesus’ innstilling ovenfor kvinner, utlendinger, de fattige og slavene var selv mer høyverdig og storsinnet enn om han hadde prøvd å forandre lovene for å forbedre deres vilkår. Han visste at å forandre lovene så måtte han først omvende maktpersonene både innen politikk og kirke, og det så ham på som umulig, og idet han så og visste at alle folk hadde kimen av Gud i seg, og kunne komme opp og utenfor makthavernes rekkevidde ved å utvikle seg, så var dette hva han jobbet med. Istedenfor å bruke byråkratisk takt og tone, så fortalte han disse folkene å bruke med visdom hva de hadde fått med seg i ryggsekken inni livet (selv om det kunne sees på aldri så ubetydelig), og da kunne de med tid og stunder vokse utover det som hadde blitt deres nåværende lodd i livet. Som et stygt og skittent frø i jordens mold, til en blomst i all sin prakt, slik kunne også deres liv blomstre.

Det er helt klart at Jesus gav menneskene som slet og hadde det vanskeligst i samfunnet den største gaven av alle – han fortalte sannheten til dem. Heller enn å sprade rundt, som de fleste av de overfladiske religiøse ledere eller en haug med politikere full med falske løfter, så la Jesus frem sannheten om verden og livet for folk. Se på hva de GJØR, ikke tro på hva de sier, sier han oss.

Han sa at om de øket sin bevissthet, perfeksjonerte seg selv, så vil de før eller siden, nå eller i hinsidig inkarnasjon nå et nivå nærmere det nivået han var, den åndelige himmel, med fred i sinnet, ro i sjelen, og alle ens basale behov tilfredstilt. Han visste at om en bare fikk nok opplysning, så ville den kritiske masse i den kollektive bevissthet selv bevirke de forandringer som var nødvendig. ”Der hvor jeg er kan dere ikke komme, – ennå”, sa han blant annet.

Om en studerer Det Nye Testamente på sitt originalspråk så ble ”Resurrection” opprinnelig oversatt som ”reincarnation”. Så når en leser om Sadduseerne på den tiden, spesielt hvor de beskrives som ”en gruppe” som sier der ikke er noen ”resurrection” etter døden” (Matt 22:23), så må vi huske på hva dette uttrykk egentlig mener. Det skal være reinkarnasjon.

Så hovedgrunnen til at Jesus ble myrdet var at han snakket om sjelens udødelighet gjennom reinkarnasjon (tar bort frykten for døden så folk ikke trenger prestene), om hykleri og falskhet innen lederskapet både det religiøse og det politiske, og fordi han så sterkt var motstander av materialismen hvor de få beriket seg på de manges bekostning, og dansen rundt gullkalven, som for ham var en avgud å regne.

Det ble altoverskyggende viktig for dem å kvitte seg med ham for å trygge og opprettholde sin maktbase.
Sadduseerne og presteskapet VISSTE av hele sitt hjerte at reinkarnasjon eksisterer, men om deres undersåtter noensinne skulle bli så opplyste at de gjennomskuet deres hykleri, falskhet og løgner, så ville de aldri klare å gjenvinne kontrollen. De måtte dermed beholde folket i det bevissthetsmessige mørke for enhver pris. Så med dette på minnet forstår vi hvorfor Jesus ble en sånn trussel mot dem, og også hvorfor han tok et slikt sterkt standpunkt mot dem (det organiserte religiøse samfunn i sin helhet), mer enn mot noe annet samfunnsspørsmål og institusjon. Selv politikerne kom bak det her spørsmålet, siden det var presteskapet som holdt folk i bevissthetsmessig mørke, og etter Jesus’ sin mening hvor folk ble opplyst så ville de selv ordne opp med korrupte politikere. Kampen mot det konservative presteskapet var således hans hovedmisjon.

Gi Keiseren hva Keiserens er, og Gud hva Guds er”, sa han.

Hvem ville følge disse bedragerske og villedende lederne, eller å tillate dem å fortsette sin berikende maktutøvelse, når de ble presentert med bevis på at deres lære og handlinger ikke var i folkets beste interesse? Deres eneste mål med å ha kontrollen og makten over folk var å berike seg selv, eller sin kirke.

Så Jesus’ tilhengere, med sin sanne tro, ville stige inn i neste inkarnasjon og nærme seg ”himmelen”, mens disse religiøse ledere, som var klar over sannheten selv om de prøvde og prøver å skjule den aldri så mye, ville fjerne seg fra ”Guds Rike”. Nå forstår vel alle hvorfor Jesus var så sint på disse, og de på ham. Hans følelser for reinkarnasjon, og presteskapets måte å skjule denne teologi på, kan oppsummeres i følgende utbrudd til den religiøse menigheten:

Hvor fryktelig vil det ikke bli for dere eksperter i religiøs lov! For dere gjemmer nøkkelen til kunnskap fra folk. Dere kommer ikke engang inn i himmelen selv, og dere hindrer andre i å gjøre det også” (Luk. 11:52).

Jesus serverte folket sannheten, mens de som satt med kontrollen gjorde det ikke (gjør det ikke). Det skulle være innlysende hvem vi skulle sette vår største lit til. Og han sa rett ut hvem som var fienden:

Efeserne 6,12; ”For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

Reinkarnasjon og Kirken
Der var virkelig referanser til reinkarnasjon i det Gamle og Det Nye Testamente. I år 325 e.k. slettet den Romerske Keiser Konstantin den Store, sammen med sin mor, Helena, alle referanser til reinkarnasjon i det Nye Testamente. Det Andre Konsil møtet i Kontantinopel i år 553 e.k. bekreftet denne handling og erklærte konseptet med reinkarnasjon som kjettersk.”
Dr. Brian Weiss. “Many Lives, Many Master”.

Et av de mest kontroversielle spørsmål etter den nye åndelighet er spørsmålet om reinkarnasjon i forhold til Bibelens lære; Hvis Jesus lærte dette konseptet, hvorfor er det ikke mer fremtredende i de fire evangelier? Som vi har sett i det foregående avsnitt så var reinkarnasjon en integrert del av det jødiske trossystem for 2000 år siden, og Jesus brukte det i sin egen lære jevnlig. Problemets kjerne er klar når vi undersøker kreftene som ved konsentrert innsats til å endre Bibelen i løpet av de fem første århundrene etter Jesus’ død. Hovedårsaken til at de gjorde dette var å konsolidere kirkens makt base og eliminere enhver opposisjon til den. Som vi vil se; en av de største farer for denne institusjon var konseptet om tidligere liv, hvor sjeler eksisterer før de går inn i nye kropper.

En av de ledende tilhengere av dette var Origen (185-254 e.k), en kirkeleder fra Alexandria som desperat ønsket å bevare de fire evangelier i sin originale form, og lærte sine tilhengere om sjelens tidligere liv og reinkarnasjon.

Origen’s primære innflytelse på den tiden var Clement av Alexandria, som sa at Jesus brukte en form lære for vanlige jøder, mens han avslørte mysteriet ved vår eksistens privat til sine disipler. Men Clement var ikke den eneste personen som trodde på reinkarnasjon; for sekter som Eseerne, Gnostikerne og til og med Fariseerne omfavnet konseptet med tidligere liv og sjelens udødelighet.

For å styrke sine ideer, så Origen på følgende kilder:
1. Jødiske skrifter, spesielt de av de kabbalistiske mystikere som hevdet at reinkarnasjon gikk helt tilbake til de tidligste tider av Det Nye Testamente.
2. De greske skrifter av Plato og Pythagoras, samt neo-Platonianere som Ammonius Saccas, som alle trodde på reinkarnasjon.
3. Den berømte miljø i Alexandria, som på den tiden var verdens kulturelle senter (spesielt den kristne forfatter Father Clement).

Med alle disse innflytelser som basis for sin tro, ble Origen en av de mest innflytelsesrike tenkere i sin samtid, skrev i ”De Prinsipiis” at den viktigste sak vi trenger å være obs på er ”forskjellen på sjeler, og hvordan de forskjellene ble til”.

Dette er åpenbart en referanse til tidligere liv og reinkarnasjon, for han fortsetter i ”Contra Celsum”; ”Enhver sjel, av spesielle mystiske årsaker, er introdusert inni en kropp i henhold til sine tidligere handlinger”. Han fortsetter; ”Den legger tidvis av en kropp – som var nødvendig før, men som ikke lenger er i sin endrede forfatning – og bytter den ut med en annen kropp”. Endelig, i ”De Prinsipiis” skriver han; ”Enhver sjel kommer inni denne verden styrket av sine seire eller begrenset av effektene av sitt tidligere liv – dens plass i denne verden , er bestemt av dens tidligere styrker og mangler. Dens arbeid i denne verden bestemmer dens plass i den verden som følger etter denne”.

Jeg vet ikke om hvordan du tolker dette, men det høres ut som reinkarnasjon og karma for meg.

Origen’s status innen Kirken tatt i betraktning, hans lære ble snart møtt med harme fra Biskop Demetrius av Caesarea i 230 e.k., som sa at dette emne skulle ikke gjøres til almen kunnskap slik som gresk filosofi, eller jødisk og kristne skrifter. Demetrius inntok en slik holdning fordi Kirken ønsket å styrke sitt hierarki og sementere sin autoritet, og en ensom rebell som Origen med originale tanker og en autonom natur ble sett på som bannlyst av kirken.

For å demme opp for denne type frafallen oppførsel, brukte den berømte hersker Konstantin den nylig fremforhandlede kristendom som et verktøy til å styrke sitt rike, samme religion han hadde brukt to årtier på å prøve å forhindre ble etablert. Hvor Jesus fremhevet og lærte en direkte, personlig kommunikasjon med Gud, satte Konstantin scenen til å gjøre Gud fjern, tatt bort og separat fra menneskene; akkurat den type hersker Konstantin selv var.

For å oppnå dette målet sammenkalte Konstantin i Juni 325, den første av syv økumeniske konsiler i Nikea, et liten landsby i åsene nært Konstantinopel. Konstantin og 300+ biskoper møtte, dette var første gang et ikke-kirkelig medlem hadde en direkte påvirkning på å endre Bibelen. Mer viktig, – dette var et vendepunkt – det kritiske øyeblikk hvor kirken ble forvandlet og ble en Institusjon.

På dette møtet i Nikea i år 325, ble to av de største tabuer som tidligere liv og reinkarnasjon diskutert, med Tertullian, som var sterkt imot Origen, som ledet an i angrepene mot disse konsepter – til og med forfektet å kunne fritt drepe kjettere som hevdet dem. I henhold til dette beordret Konstantin regjeringen å avrette de kristne som støttet Origen, mens de konfiskerte og brant alle bøker som var i motstrid til sin forordning. Om disse anstrengelser ikke var nok til å tie hans opponenter, – dødsstraff ble innført. Beklageligvis, taktikken som ble brukt til å eliminere Jesus tre århundrer tidligere var fremdeles i bruk for å ta ned og ut de som truet den religiøse og politiske maktstruktur.

Etter som møtet i Nikea ble avsluttet, reinkarnasjon ble fordømt, mens Jesus var erklært så gammel som, – og av samme vesen som Gud den Himmelske Far. Sønnen var plutselig blitt ett med Faderen. Denne avgjørelse er viktig fordi Jesus’ menneskelige inkarnasjon og interaksjon med menneskelige dødelige vesener ble betydelig mindre viktig, mens hans guddommelige status kom i forgrunnen. Dr. Leslie Weatherhead i boken ”Psychology, Religion, and Healing”, sa om kirkemøtet i Nikea; ”Kristendommen ble lagt til et lag med høflighet uten noen kraft eller skjønnhet”.

For å underbygge disse konklusjoner, fortsatte de tidlige kirkefedre som Father Jerome (342-420 e.k.) å fordømme Origen og sjelevandringer. Jerome kunngjorde også at sjelen er skapt på samme tid som kroppen, og at der er ingen tidligere eksistens for sjelen mer enn for kroppen. Stikk i strid med dette, kom Chalcedonian dekretet (451 e.k.), som delte Kristus opp i to uavhengige personer – guddommelig og dødelig – som ble opprettet i motsetning til Nikea Trosbekjennelsene som laget et skarpt skille mellom Gud og mennesker. Resultatet av dette, uavhengig av den fortsatte opposisjon mot det, var at kirken fortsatte med sin innsats å separere oss fra Gud, og å forhindre vår kommunikasjon og kontakt med ham. Det store spørsmål er; Hvorfor? Svaret er enkelt – fordi Kirken ønsket å fremstille seg selv til å være den eneste vei mennesker kunne finne frelse. Det var alt sammen om selvbevaring og fortsettelse av deres åndelige makt over mennesker.

Disse kirkereformer og dekreter ledet endelig til det Femte Økumeniske Konsil i Konstantinopel (553 e.k) som var organisert av den Bysantiske Keiser Justinian og keiserinne Theodora. På denne kongressen ble Origensism (en mann som hadde hatt slik innflytelse på de tidlige kristne) fordømt en gang for alle som kjetter, mens kirken (til og med mer enn møtet i Nikea) satte den endelige staken gjennom hjertet av reinkarnasjon og sjelens tidligere eksistens. Justinian og Theodora ble dermed medvirkende til at det ble gått bort fra Chalcedonian dekretet, som kunngjorde at Jesus var to adskilte entiterer – både dødelig og guddomelig. Istedenfor fastsatte den Monophysite Doktrine at Jesus fysiske kropp var fullstendig guddommelig, og at det guddommelige aldri blandet seg med det dødelige (menneske).

Når alt er sagt og gjort, i år 553 e.k. var reinkarnasjon offisielt fordømt av Kirken. Hvorfor? Hva var deres primære motiv? Veldig enkelt; Kirken ville vedlikeholde og bevare sin maktbase ved å lede folk til å tro på at den eneste veien til frelse gikk gjennom DEM! Men vi kan alle se at under denne forutsetning er forløsningen/frelsen plassert i menneskelige hender, og ikke i Guds ord, eller hos Gud direkte. For, som vi har vært inne på før; enhver av oss har en guddommelig gnist i våre sjeler, og vårt største ansvar er å bli gjenforent med Gud. Kirken på den annen side, har gjort alt som står i dens makt for å separere menneskeheten og den menneskelige sjel fra Gud. Pluss, den enestående gaven med fri vilje som er skjenket oss fra begynnelsen av, hvorfor trenger vi organisert religion i det hele tatt, spesielt når deres primære grunn for å være til er kun for å beskytte og utvide sin makt?

Head og Cranston i boken ”Reincarnation, an East-West Anthology” summerte det opp meget godt slik; ”Et katastrofalt resultat av denne feiltagelse [fornekte Origen] vedvarer fremdeles; nemlig ekskluderingen av læren om tidligere liv, og følgelig reinkarnasjon, i den Kristne Trosbekjennelse.”

Hvem vil du plassere din tillit til? Jesus sine ord, som advarte mot nettopp dette at hans lære kom til å bli forfalsket, eller tidligere Kirkeledere som ofte var korrupt og MEGET menneskelige?

Guds Rike er nær
Så nå har vi etablert en bane for sjelen, spesielt dens fortsettelse gjennom tiden fra en kropp til en annen. Vi skal se på sjelens endelige skjebne. Med andre ord; beveger hver individuell sjel seg fra en kropp til en annen uten ende, eller er der andre alternativer? Her kan det være mange løsninger.

På den ene siden kan en resonnere slik at om en person aksepterer konseptet om reinkarnasjon uten spørsmål og er enig i at hver enkelt sjel beveger seg inn i en ny kropp, hvilken motivasjon vil der være for at folk å fortsette å følge en høyverdig moralsk vei hvis deres sjeler bare kommer tilbake og er dømt til å være her uansett? Hvilken hensikt skulle det være i å etterstrebe rettferdighet og ærlighet så lenge en bare kommer tilbake til samme tralten her igjen? Endelig, hvor passer de guddommelige belønningene inn i dette bildet? Må hver enkelt individ vente på dommedag før noen har noen mulighet til å entre Guds Rike?

Som du kan se så kan spørsmål som dette spørres i det uendelige. Hvor kan vi finne svarene? Hvem, eller hvilken kilde, besitter kunnskapen om dette dilemma? Når alle andre muligheter feiler, og menneskelige begrensninger ikke kan tilby adekvate svar, kan vi gå til evangeliene.

Innsikt i dette problemet kan finnes i Det Nye Testamentes åpningssider. Hver enkelt sjel bærer med seg sin eksistens gjennom tiden gjennom å okkupere en menneskelig kropp. Basert på den karma den har akkumulert over tid, en avgjørelse blir tatt av Gud om hva slags liv personen få. Avhengig av en enkelt variabel – VILJEN – vil sjelen stige til , eller falle fra, ”Guds Rike”. Prosessen har som sitt ultimate mål å oppnå den absolutte renhet og opplysthet. Jfr. Buddhismens teorem om Nirvana. Enkelt og greitt, denne bevissthetstilstand er det ENESTE mål for vår eksistens, den høyeste hensikt med våre liv på jorden. Når denne tilstand av perfeksjonert renhet har blitt oppnådd, vil sjelen (om Gud vil) kunne velge selv om den vil returnere til jorden, eller å ta permanent bolig i ”himmelen” (andre dimensjoners himmel uten Jordens utfordringer og dense vibrasjonsfrekvens).

Hvor mye enklere kunne dette scenario bli? Kanskje trodde du at eksistensen var et veldig vanskelig puslespill med tusen biter som måtte passe sammen, men egentlig er dette svært enkelt. Og best av alt, – det kan underbygges med ord fra Jesus sin munn i evangeliene.

La oss begynne med det tilsynelatende komplekse sitat som Jesus gav til sine disipler: ”Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!” (Matt 4:17). Hva Jesus forteller oss, er det at verden vil snart gå under? Selvfølgelig ikke. Ca. 20000 år har passert siden Jesus tilbød dette, og vi er fremdeles her, så åpenbart har han noe annet i sinne. Men hva kan det være? Et svar kan finnes i den følgende frase: ”Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.” (Joh. 8:51).

Forteller Jesus oss at vi vil aldri gå til grunne? Kan han være seriøs i at noen av oss faktisk kan leve evig? Vel, tro det eller ikke, men svaret er ja, men ikke på den måten vi vanligvis forstår det. For å utfylle hans mening; ”men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis.” (Luk. 13:5). Først blir vi fortalt at vi aldri trenger å dø, mens i neste åndedrag vil vi dø som alle andre. Litt forvirrende? Det følgende sitat skulle klargjøre det hele, hvor Jesus sier: ”Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.” (Mark. 9:1).

Her er hva dette betyr: Hvis vi som mennesker er i stand til å leve på en slik måte at vi etterstreber en tilstand av renhet og opplysning, da vil våre sjeler ikke returnere til denne eksistens. I den forståelse at selv om våre kropper dør, vil vår sjel bli satt fri fra livets hjul og bli i ”himmelen” for evig. Men hvis vi feiler i å forbedre oss til det nødvendige stadiet, ikke bare vil våre kropper stoppe å fungere, men våre sjeler vil bli tvunget til å fortsette sin eksistensielle syklus her på jord.

På en måte vil hver sjel som ikke er fullstendig ”klargjort for brudgommen” (purified / renset) vil oppleve en slags symbolsk død, for ikke bare vil den feile å bli gjenforent med sin kilde/skaper, men er tvunget til å utstå en ny runde med dødelig eksistens. I likhet med Adam og Eva’s fall hvor de ble fordrevet fra Edens Hage representerte både virkelig og symbolsk død, sjelen er også hindret fra en bane slik når der ikke er VILLET perfeksjon. Således vil absolutt renhet og opplysthet forsikre at sjelen aldri igjen trenger bli utsatt for karmisk resirkulering.

Med denne analyse klart for oss, når Jesus lovte; ”Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!”, mente han at vi kan bli gjenforent med Gud NÅ – i løpet av denne inkarnasjon! Vi trenger ikke vente på dommedag eller på fremtidige liv i himmelen eller på jorden. Alt som er forventet av oss er VILJE til å gå inn for absolutt renhet i ånd, og opplysthet. Kan et mer sjenerøst tilbud noensinne være tilbudt menneskene? Himmelen er nær. Du kan nå den NÅ og leve for alltid, og best av alt; du vil aldri være nødt til å oppleve prøvelsene og motgangen i denne verden igjen.

Hvis du ikke er overbevist, der er andre steder i evangeliene Jesus repeterer den samme beskjed, – bruker nærmest identisk språk: ” Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.” (Luk. 9:27).

Hvis vi blir ren i ånd, og opplyst, vil de livene vi har blitt vant med ende, og våre sjeler kan endelig oppnå evig liv i ”himmelriket”. Hva mer kan en person be om?

«Et religiøst menneske bekjenner hva dets kirke forfekter. Et åndelig menneske bekjenner hva dets hjerte forfekter». En viss forskjell.

Forskjellen på et åndelig menneske og et verdslig menneske er ene og alene at det åndelige menneske opplever seg selv først og fremst som et åndelig vesen, en spirit, dernest en kropp med «reptil hjerne» for å operere her i denne «dense» energi som vi lever i her. Vitenskapen ser på mennesket som biologi og elektriske kretser i hjernen og nervesystemet. For det åndelige menneske er dette bare en liten del av mennesket. ”Rytteren” besitter fartøyet. Kroppen er et verktøy bare.

[En gang var jeg ute av kroppen, kroppen min lå igjen som et dødt skall i sengen. Det var det som dro ut som var meg, sjelen/bevisstheten, og kroppen var bare som en frakk som lå igjen der nede, og jeg hadde absolutt ingen følelser for den. Jeg var der jeg var, høyt hevet over kroppens begrensninger. Det var en fin tur, men jeg ble redd, og da «skjøt» jeg tilbake. Når jeg kom tilbake måtte jeg kalle hver enkelt kroppsdel til funksjon igjen ved å sende «bevissthet»/tanke til hver legemsdel. Jeg tok først tærne, så føttene, så hendene, osv. Det vitenskapelige verdensbilde vil nok mene at en er smårar som tror på dette, men jeg tror ikke; Jeg vet.]

Den primære entitet i mennesket er for et åndelig menneske dets sjel og den indre verden. Ikke kroppen og den ytre verden. En må således ta valg om en vil gjøre sin ånds arbeid her på jord, i tråd med de høyeste moralske prinsippene som ånden er til for, eller tjene verdens fyrster med sin kropp og sitt sinn, og dermed kun være en materielt innstilt (materialistisk) ånd, en formørket ånd. Ånden opptrer i alle avskygninger av skalaen, fra helt mørkt, til helt lyst, i mennesker. Noen velger mørkets ånd, andre velger lysets (opplysningens).

Noen vil si at dette er bare teori, og at det ikke er mulig å oppnå absolutt perfeksjon for vanlige mennesker i den materialistisk verden rundt dem. ”Vi er tross alt mennesker”, vil de si. Dette er en unnskyldning og en ansvarsfraskrivelse, som ikke rammer andre enn dem selv. De viser ikke bare manglende tro på seg selv, men også en svært begrenset tro på ham som skapte oss, den Kilden vi kommer fra, og som vi går til. Hvorfor skulle ikke vi greie det, når Jesus greidde det? Han var et vanlig menneske som oss, hvorfor skulle ikke vi også greie det? Og er en villig, og tar første steget, så gjør resten seg av seg selv. Vi har den guddommelige gnisten i oss, vårt Høyere Selv, dypt begravet i oss, og når vi dit så går resten som på skinner. Men en må passere noen illusjoner for å nå dit. Kan ikke ha noen fordommer ihvertfall.

Det er også dette envise liv de materialistiske innstilte folk blant oss kan leve seg ut på, uten å vite at de kan bli karmisk stilt til ansvar for det. De tror ikke på et liv etter dette, bare på dette ene, og deretter blir det mørkt, uansett hvordan de oppfører seg mot medmennesker i sin jakt på penger (dansen rundt gullkalven) og makt. Tror de. Og slik forenes den åndelige elite (religionen) og den politiske/økonomiske elite (sionismen) i kravet om å få stoppet konseptet om reinkarnasjon og karma. Husk at det var relativt kort periode den åndelige leder Moses var på fjellet og fikk de åndelige lover, de ti bud, før hans folk hadde gått tilbake til sin avgudsdyrking (dansen rundt gullkalven).

I lys av dette skal vi ikke bare ønske, men KREVE absolutt renhet og opplysthet i våre liv, av oss selv. Vi vet at en slik opphøyd bevissthetstilstand eksisterer, fordi Jesus fortalte oss det. Alt vi trenger å gjøre er å TRO vi kan oppnå slik storhet; deretter streve med å innfri hvert enkelt del som er nødvendig for å oppnå det evige livet. Det er faktisk så enkelt som å endre sin persepsjon, sin forståelse av seg selv som individ, og sin plass i verden. En må bygge ned sin indoktrinerte virkelighetsforståelse, gå tilbake til FØR den sosiale programmeringen startet, og utdanne seg på nytt igjen. ”Du skal bli som et barn igjen for å se Guds Rike” Gå tilbake før programmeringen startet og begynne på nytt. Det er en åndelig gjenfødsel, av ånd denne gang og ikke av en kvinne.

Dørene er åpnet for oss; ”The Doors of Perception”. En spesielt gav sitt liv for å gi oss nøklene. Vi vil kunne gå gjennom dem, eller vil vi fortsette i svingdørene av karma på denne jord?

Matt 7:7: ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.”

Oppvåkning
Angående oppvåkning, er det ikke tvil i min sjel at det er iferd med å skje store ting. Oppvåkningen skjer raskere og raskere i individer, flere og flere kommer til bevissthet om at ting ikke er som de skal. Det er som om hele kloden spinner raskere (billedlig talt). Det gamle skal falle. Nytt skal oppstå. En ny vår er i emning for menneskeheten. Vanskelige ting kan skje i den prosessen, men «det smerter når knopper brister», slik det gjør for individer i en åndelig utvikling, spesielt når gamle illusjoner brister, slik er det også for nasjoner, og verden i sin helhet. Vi kan derfor forvente mye uro i denne overgangstid, for også opponentene, mørkemaktene blant oss, merker dette, og gjør sitt ytterste for å hindre denne oppvåkning som er iferd med å skje. «Djevelen» gjør sine siste anstrengelser på å kunne beholde folk i det åndelige mørke han tilbyr. Han vræler i et avsindig raseri hver gang ennå et menneske forlater hans domene, fordi han trenger menneskets ånd for å nære seg selv (dette må forstås billedlig, og ikke konkret). Hans folk på jorden, de som har hans ånd av lavere vibrasjonsfrekvens, gjør dermed anstrengelser for å hindre slik oppvåkning. Mange mennesker tviholder på de bestående lavere vibrasjonsfrekvenser, fordi de fortrekker det kjente åndelige univers, fremfor å begi seg uti det ukjente univers. Derfor er mot en viktig faktor i oppvåkningen. En må ta sats og hoppe, og mange gjør det idag. Heldigvis.

Ta det første steget, så ordnes resten av et velfungerende univers. Vær som Lotusblomsten som vokser seg gjennom gjørmen, og åpner seg for Lyset.

* * *
Jesus og reinkarnasjon

Jesus sa (John 8:58): ”Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.

Tenk over det bemerkelsesverdige i denne uttalelse. Jesus hevder han eksisterte før Abraham til og med hadde blitt unnfanget 4000 år tidligere. Hvordan ville hans samtids reagere på en slik uttalelse spesielt i forhold til en slik berømt og hellig figur som Abraham? De ville nekte å tro det, – sannsynligvis svare med sinne og kalle det blasfemi. Men Jesus fortalte sine samtidige at han eksisterte før, selv om han var hos dem NÅ!

Jesus transcenderte tid og rom ved å eksistere i forskjellige nivåer av eksistens og på forskjellige steder på tidsaksen. Dette konseptet er veldig viktig – og trenger å bli forstått. Vi er ikke her som et engangstilfelle, noen som kommer og går, for så å forsvinne helt. Vår eksistens er syklisk, avhengig av karma, og strekker seg lineært gjennom tiden inntil vi hopper av livets hjul og begrensningene av våre dødelige kropper, eller møte den endelige dommen ved enden av tiden.

Det essensielle her er at selv før denne verden som vi kaller virkeligheten, var påtenkt, så eksisterte våre sjeler allerede ’a priori’ som separate skapelser som var her for å utforske denne tilstand av væren. Eksistensen er ikke et engangstilfelle. Hør på hvordan Jesus talte en dag før han var iferd med å bli bedratt av Judas: ”og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til!” (Joh. 17:5). Et annet sted sier han: ”Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt mig, være hos mig, forat de skal se min herlighet, som du har gitt mig, fordi du har elsket mig før verdens grunnvoll blev lagt.” (Joh. 17:24).

Sammenligner vi Israelittenes samtidige holdninger og persepsjoner av tilværelsen med dem hos Jesus, så hadde folket da et veldig begrenset, innsnevret synsfelt. Åndelige skylapper. De kunne ikke fatte den sanne essensen av Jesus sin identitet ettersom den transcenderte tid og rom. Vurder hvordan Jesus forstod dette samme konseptet når han ba til sin Far i Himmelen. Forskjellen på deres evne til å SE kan sammenlignes med et steinalder menneske som ser på Sirius gjennom et fast teleskop, og sier ”Der er bare en eneste stjerne på hele himmelen!”.

Det triste med dette scenario er – hvor like er vi de menneskene som argumenterte mot Jesus for 2000 år siden? Har vi blitt så indoktrinert og begrenset i vår persepsjon av eksistensen at vi bare kan se en stjerne på himmelen? Eller, forhåpentligvis, er vi i stand til å se utover de begrensningene som er plasser i oss av den sosiale programmering og dets ”gatekeepers”, og kunne være i stand til å se oss selv som VESENER som ekspanderer utover grensene for tid og rom.

* * *

I fortellingen om Lazarus forsikret Jesus Martha: ”Din bror vil stå opp igjen”. ”Ja”, sier Martha, ”sammen med alle andre på gjenoppstandelsesdagen”. Da forklarte Jesus situasjonen ved å fortelle den sørgende kvinnen ”Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø.” (Joh. 11:23-26).

Når Martha antok at Lazarus ville først stå opp dommedag, forandret Jesus hennes persepsjon ved å si, nei, han trengte ikke vente så lenge. Like etter, hva hendte? Lazarus vandret med sine samtidige igjen. Han hadde blitt brakt tilbake til livet .- et levende symbol om døde som gjenoppstår.

Etter dette bestemte, Sannhedrin, det jødiske rådet, ledet av Kaifas, at Jesus skulle myrdes, og sa: ”Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.” (Joh. 11:48). Meningen med dette og forbindelsene er helt klare. Det var ikke før Jesus brakte tilbake en mann fra dødens grep på en overraskende måte, at det jødiske rådet fant det nødvendig å drepe Jesus. Hvis de ikke lykkes med det, ville massene (folket) helt sikkert akseptere alt av hans lære. Lazarus ble et levende symbol, hans fysiske kropp oppstått så folket kunne få bevis for at dette skjedde i virkeligheten, essensen av Jesus ord om gjenoppstandelsen var billedliggjort. Lazarus returnerte fra de døde, og selv om for oss andre er det vår sjel som gjenoppstår, så var poenget fremhevet for det jødiske folk.

Sannhedrin som var i voldsom opposisjon til konseptet med reinkarnasjon var fortørnet. Men en kan undre seg; hvorfor var de så imot at det jødiske folk skulle bli overbrakt dette budskap? Vel, enhver som er kjent med denne religiøse sekt er kjent med deres falskhet og overfladiske livsstil. Jesus raste mot disse ledere hele tiden p.g.a. deres hyklerske oppførsel. Ingen av disse mennene levde på en måte som tillot deres oppstigning til en avansert form for eksistens. Så, som en form for ubevisst rettferdiggjøring og en måte å rasjonalisere deres bevaring av sin makt, så måtte de få stoppet utbredelsen av dette skrekkelige konsept. Hvis det jødiske folk ble overbevist om reinkarnasjon, så ville de snart finne ut hvor veldig forføreriske og korrupte deres ledere var. I løpet av kort tid ville disse figurer bli avslørt som svindlere og kastet fra sine komfortable inntektsbringende taburetter og stillinger med makt over andre mennesker.

Karmalovene ville også sette stengsler for økonomiske utbyttinger, under dekke av å være eiendomsfolk og Guds Utvalgte Folk.

Åpenbart, slik en mulighet var helt uakseptabelt for Sannhedrin, så Kaifas og Annas begynte å planlegge å myrde Jesus. Reinkarnasjon konseptet måtte skjules slik at de kunne vende tilbake til status quo. De religiøse lederne ønsket at undersåttene deres skulle opptre som strutser med hodet i sanden. Hvis konsepter som truet deres makt kunne undertrykkes, og ingen så eller hørte om dem, så kunne de late som om de ikke eksisterte. Slike forestillinger kunne endelig forsvinne, og alt kunne returnere til normalen.

For en makeløst bedriten ting å gjøre. Det var vel dette Jesus refererte til når han sa: ”Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dem som vil gå inn, slipper dere ikke inn.” (Matt. 23:13).

Ja, disse kontrollerende, elitære maktpersonene hadde nøkkelen til kunnskap, en kunnskap som var videreformidlet av Jesus, men de bestemte seg for å ødelegge budbringeren og gjemme nøkkelen. For en avskyelig oppførsel.

Som vi vet fra fortsettelsen av historien, så fulgte snart deres handling intensjonenes ord i å få eliminert denne revolusjonære figur. Jesus innså at enden var nær. Før han ble arrestert, fortalte han disiplene: ”Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve.” (Joh. 14:19). JEG VIL LEVE IGJEN, OG DERE VIL LEVE OGSÅ!

Så, rett før hans avlidning oppfordret Jesus sine tilhengere om å akseptere guds ånd. ”Om du ikke blir født på ny, kan du aldri se Guds Rike”. Et par setninger senere la han til: ”Mennesker kan produsere bare menneskelig liv, men den Hellige Ånd gir nytt liv fra Himmelen”. Han konkluderte ved å si: ”Ikke vær overasket over min uttalelse om at dere må bli født på ny. Akkurat som dere kan høre vinden, men ikke kan si hvor den kommer fra eller hvor den går, så kan dere ikke forklare hvordan folk er født av ånd.” (Joh. 3:3-8).

Jesus nevner flere steder at en må bli født på ny, eller få et nytt liv. Å bli født på ny innebærer å motta Den Hellige Ånd i sitt liv, og akseptere Jesus som sin frelser for mange. Men Jesus snakker også om disse ting som en prosess. Å bli født på ny er å forandre sin persepsjon, sin sosiale programmering. Det gjøres lettest og best med å nullstille seg ”bli som et barn igjen”, og lære seg selv opp igjen uten under kontroll av ”gatekeeperne”. Født på ny av ånd, og ikke av en kvinne denne gangen.

Og frykt ikke døden. Frykten er verdens mørke fyrstes og hans medhjelpere på jord sine fremste verktøy til å holde mennesker i bevissthetsmessig mørke. Døden er bare en kuriositet med den rette Jesus’ sin lære vi tar for oss her i denne artikkel. Å frivillig oppgi sitt liv for noe større, er en slags initiasjon for den ultimate gjenforening med Kilden: ”Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden. 51 Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet, 52 og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op, 53 og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange. 54 Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!” (Matt. 27:50-54).

Igjen finner vi de som blir reist opp fra døden. Billedlig talt så beskriver Matteus og andre her reinkarnasjonens konsept. Når det så videre kom for en dag at Jesus selv hadde gjenoppstått fra graven, så var det en ytterligere styrking av troen på reinkarnasjon, som senere dannet basisen for den første sanne kristendom. Ved ryktet om hans oppstandelse, lo han av morderne fra døden, idet selv det at de prøvde å stanse utbredelsen av konseptet om reinkarnasjon, ble en endelig bekreftelse på selve konseptet, og som styrket det, istedenfor å stanse det. At den opprinnelige kristendommen senere ble ødelagt av makthaverne for deres bruk, er en annen sak.

De holder seg heller ikke for gode til å lokke med himmelen og true med himmelen. Gulrot og frykt, er deres verktøy til å underlegge seg undersåtter, og holde folk i tømme for ”keiseren”.

Det viktigste symbolet Jesus presenterte med sitt liv og virke, var at han stod opp fra de døde. Hele den kristne troen hviler på at Jesus ble korsfestet, men stod opp igjen etter å ha vært død. Dette symbolet for vanlige folk, var spikeren i kista for det jødiske presteskapet. Det skulle ta 325 år før de fikk ordnet opp slik at Jesus lære ble ødelagt, vridd og vendt på, for å trygge den maktbase de hadde hatt, som Jesus’ død og gjenoppstandelse hadde ødelagt. Den maktbase de fremdeles i dag besitter.

Jesus med sin lære viste oss at å finne mening i livene våre er svært enkelt. Vi trenger å gjøre valg vedrørende vår tanker, trossystem og handlinger, som vil lede våre sjeler mot Himmelen. Det er det hele!. Jesus’ sitt budskap var ikke noen komplisert saker, det kan oppsummeres slik: ”For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det. For hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?” (Mark. 8:35-36).

Jesus minner oss på hva som er mest viktig i livene våre. Penger, sex, fester, hus og hage, biler, eller andre falske idoler i menneskelig eller tinglig form som vi vender energien vår mot, har ingen betydning i det lange løp. Den eneste måten å oppdage det virkelige livet (som er evig) er å gjøre noen grep for å fremme sin sjels status. Tingene, behovstilfredstillelsene og fristelsene av denne verden er helt urelevant. Det eneste område av viktighet i denne prosessen er det som leder til evig liv. Å kunne få hoppe av livets hjul.

Hvilken andre alternativer har vi? Hvem ønsker å fortsette å dø, å måtte returnere til denne tilværelse av desillusjonerte sjeler jevnlig? Ikke jeg i hvert fall. For øyeblikket har få av oss nådd den renhet som gjør at vi kan foreta den endelige oppstigning fra denne planet. Vi vet nå hva som gjøres i hvert fall, og forhåpentligvis, et stykke nedi veien, vi kan bli akseptert inni Guds nåde.

Konseptet med absolutt renhet og opplysthet var i Jesus sine tanker når han talte med Gud en plass og sa; ”Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.” (Joh. 17:22-23). Disse tre ordene ”kan være ETT” er hjørnesteinen for alt vi trenger med hensyn til handling og oppførsel.

Den ultimate hensikt med Skapelsen er at enhver sjel blir returnert til Gud (Kilden), for Gud er sjel. Når han skapte oss, så la han en liten del av seg selv inni hvert levende Vesen. Vår sjel er således en DEL av Ham, og også separat og tatt bort fra Kilden. I den forstand blir vårt primære mål i denne tilværelse å bli som Jesus og returnere som EN tilbake til Gud. Bli ENbåren. Den eneste måten å klare dette er gjennom en renselsesprosess av våre sjeler (og de-programmering av sinnet). Bare da kan vi returnere til en tilstand av uskyldig felleskap med Kilden som opprinnelig ble innehatt av Adam og Eva, før de falt, og som ble deres etterfølgeres skjebne til del. Syndefallet er arvelig på slik måte at den opplyste læren vanskelig kan utbres av noen som ikke kjenner til den. Barn arver dermed sine foreldres bevissthetsmessige mørke. Generasjon etter generasjon, inntil der blir født et familiemedlem med forutsetninger for å bli opplyst om sitt guddommelige slektskap.

Jesus gav en spore til forståelse i en samtale med noen jødiske ledere. Han sa til dem: ”Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: ‘ Dere er guder’?” (Joh. 10:34). Jesus siterte noen linjer fra Salmene (82:6-7), hvor forfatteren skrev: ”Jeg har sagt: I er guder, og I er alle den Høiestes sønner. Men sannelig, som mennesker skal I dø, og som en av fyrstene skal I falle.”.

En kan dermed fortsette å være frafallen som dødelig menneske, eller være den evige sjel en var forutsatt å være. Et valg enhver gjør i livet. Bevisst eller ubevisst.

Hvor mye mer bevis trenger vi? Når Jesus forteller oss at ”Dere er Guder”, så styrker han vår bevissthet om at HVER ENKELT av oss har et gnist av Gud i vår sjel. Vi er i virkeligheten ”barn av Den Høyeste”. Det er dermed vårt ansvar å streve for absolutt mest mulig renhet i våre valg, tanker, handlinger og trossystem, som gjør oss i stand til å stige opp mot et rike hvor våre sjeler kan endelig LEVE med Gud for evig. Fra det frafalne bevissthetsmessige mørke, til det opplyste menneske.

MEN, om vi feiler i å rense oss tilstrekkelig (bruden gjøres klar for brudgommen), da er vi redusert og dømt til å leve gjentatte meningsløse liv på jorden med sin motstand og sine prøvelser, og slik som i siste setningen av linjene fra Salmene over: ”som mennesker skal I dø”.

Alternativene som er presentert her er svært forskjellige – vil vi velge en evighet i Himmelen uten død, eller vil vi velge mer av det samme som vi alle i øyeblikket erfarer?

Valget er i sannhet vårt eget.

* * *

I en indiansk amerikansk urbefolkning historie, samler Skaperen alle dyrene og sier:
”Jeg ønsker å gjemme noe fra menneskene inntil de er klar for det – viten om at de skaper sin egen virkelighet”.
”Gi det til meg. Jeg vil fly det til månen”, sier ørnen.
”Nei, en dag snart vil de dra dit og finne det”.
”Hva med på bunnen av havet?”, spør laksen.
”Nei, de vil finne det der også”.
”Jeg kan begrave det ute på de store slettene”, sier bøffelen.
”De vil snart grave og finne det der.”
”Plasser det inni dem”, sier den vise moldvarp bestemor.
”Godt, det gjør vi”, sier Skaperen. ”Det er den siste plassen de vil finne det”.

* * *

Emancipate yourselves from mental slavery. None but ourselves can free our minds”. Bob Marley.

Our society is run by insane people for insane objectives. I think we’re being run by maniacs for maniacal ends and I think I’m liable to be put away as insane for expressing that. That’s what’s insane about it’. John Lennon.

Never do anything against conscience, even if the state demands it”. Albert Einstein.

Kilde/Mer som dette på:
http://www.riksavisen.no/?p=607

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
71%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
29%
Om forfatter
J.Johansen
Forfatteren er sjømann; ”Recte faciendo neminem timeas”.............................................. Artikkelen er Copyright © J.Johansen 2008-2013............................................................. "Du blir ikke en 'dissident' bare fordi du bestemmer deg for en dag å starte opp denne mest uvanlige karriere. Du blir kastet inn i det ved din personlige ansvarsfølelse, kombinert med et komplekst sett av ytre omstendigheter. Du er kastet ut av de eksisterende strukturer og plasseres i en posisjon i konflikt med dem. Det begynner som et forsøk på å gjøre arbeidet ditt godt, og ender med å bli merket som en samfunnsfiende." Vaclav Havel ...........Vennligsinnede må gjerne legge meg til sitt Facebooknettverk: Facebook http://www.riksavisen.no/ http://www.dissident-net.info

3
Kommentarer

avatar
3 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
2 Comment authors
Thor Arne AndersenDen humanistiske skeptiker-messias på Norgesbesøkgemini1980 Recent comment authors
Nyeste Eldste
gemini1980
Abonnent

For en utrolig informativ artikkel! Jeg har egentlig ikke så mange kunnskaper om kristendommen eller andre religioner. Har vel de vanlige kunnskapene som alle andre har. Men er det noe somn treffer meg så er det karma, gjenfødelse i sinn og sjel og selvutvikling. Selv her tror jeg at man skal finne sin egen vei og jeg tviler på at den vil være i sikte hos de etablerte verdensrelgionene. Det jeg imidlertid tror på er som Aristoteles mente; at man finner Gud gjennom seg selv. Ved å få et privat forhold til det guddommelige kan man klare det, ikke gjennom menigheter som er ultrakonforme. Jesus var en flott person, det er sikkert og visst.

Artikkelen din var strålende, takk for den :)

trackback

[…] Foredraget ligger her, litt omskrevet, og med ny tittel, en av mine første artikler på Nyhetsspeilet, faktisk som en av de første artikler på Nyhetsspeilet i det hele tatt: “Himmelen er en bevissthetstilstand, som kan oppleves her og nå. Synd er å fjerne seg fra sitt Høyere Selv, som har kontakt med ånden i seg og utenfor seg.” http://www.nyhetsspeilet.no/2009/01/kirken-og-reinkarnasjonkarma/ […]

Alcyone
Abonnent

Kul artikkel :)

Men noe som er viktig når det kommer til reinkarnasjon i hvert fall når man snakker om å bli gjenfødt på jorden, så er det en straff og ikke en gode, selv om du blir født inn i et bedre liv her på jorden. Hvor godt kan livet være med alle urolighetene rundt oss. Ubevisste folk som lever i paradis på jorden får ikke den største gaven i neste liv uansett. 80-100 år i paradis er ingenting sammenlignet med evigheten. I hvert fall ikke når man må betale for det i reinkarnasjoner.

Det står i artikkelen at alle er guder, det er også sant, med en mindre moderasjon, det er meningen at alle skal bli Guder. Loven om en at vi er ett er også bare noe som ikke kommer til å vedvare, skaper for mange plager for enheten. Blir en plaget så blir alle plaget med denne loven.

Karma er også bare et prøveprosjekt fordi det er nesten umulig å gjøre opp reinskapet rettferdig.

Jeg er lært dette av folk som sitter med mye makt og Gud selv. Les mer på bloggen min, står masse rart der, men hvis dere tar dere tiden til å lese alt så lover jeg at dere blir 10 år eldre og mye med forberedt på fremtiden.

http://www.dont-play-with-the-devil.blogspot.no