Det norske Barnevernets fremgangsmåter er i ferd med å komme i et stadig grellere søkelys. Såpass mye at det har begynt å vekke reaksjoner fra det internasjonale samfunnet.
http://europeanapostolicleaders.eu/news-archives/read2/article/1374645
Hver eneste dag kidnapper, eller for å si det på norsk, utfører offentlige tjenestemenn og kvinner barnerov med det norske rettsystemet i ryggen. Flere og flere, både nordmenn og utenlandske statsborgere, opplever å bli frarøvet sine barn. Ofte i spedbarns-alder, gjerne rett fra fødestuen!
Finnes det noe stort verre man kan gjøre mot et menneske? Å ta et nyfødt barn ifra sin mor rett etter fødselen?
Denne galskapen synes å være et desperat virkemiddel mot de annerledes -og fritenkende.
Man har tilfeller hvor det har blitt mottatt bekymringsmelding (som hvem som helst kan sende inn anonymt) på far eller mor. Grunnlaget kan være oppriktig, eller rent oppspinn.
Barnevernet dukker uanmeldt opp. Alt ser ut til å være i orden, etter deres regler. Men så finner man, la oss si for eksempel 2 gram marihuana i huset. Nå kan situasjonen gå begge veier, avhengig av den barneverns-ansatte som på stedet vurderer situasjonen. Èn type person vil velge å se dette som ok, så lenge barnet/barna tilsynelatende har det godt. Den andre typen person vil se på dette som rusmisbruk, skadelig for barnet, og et uegnet oppvekstmiljø. Og vil deretter sende begjæring om at barnet/barna blir fjernet fra hjemmet og plassert i fosterhjem. Så lite skal det faktisk til!
Man har også tilfeller hvor annerledes tenkning er grunn nok til bekymring. En bekjent av meg har dessverre personlig erfaring med dette.
I hennes tilfelle kom bekymringsmeldingen fra ansatte i barnehagen. Bekymringen lød på at barnet var unormalt åpen. Han var overhodet ikke skeptisk til nye personer. Han søkte kontakt med alle, uten noen form for kritisk blikk. Han kunne også kle på seg selv uten problem, noe som tydet på manglende hjelp og oppfølging fra foreldre. Videre var han svært søkende etter nye ting og ideer, noe som vitner om manglende veiledning.
Moren hadde, som man litt kan se av denne meldingen, lært barnet sitt å tenke på egen hånd. og å være kjærlig og god mot alle, spesielt dem som har det vondt, for de trenger det mest. Slik oppførsel er dessverre unormalt i vårt samfunn. Og det som er unormalt blir sjelden akseptert. Moren ble i etterkant fratatt barnet sitt, og han tilbragte halvannet år i forskjellige fosterhjem. Han var 3 år gammel.
Saken gikk for retten etter et års tid, og mor ble frikjent for anklager om mangelfull omsorg og oppdragelse. Men, det stoppet ikke der. Hun fikk som sagt ikke barnet sitt tilbake før 6 måneder senere. Dette ble begrunnet med at det ville være uheldig for barnet å skilles fra fosterfamilien på dette stadiet, da personlige tilknytninger med familien var opprettet. Dette ville kun forverre barnets nåværende situasjon.
http://www.nrk.no/vestfold/vant-mot-barnevernet-_-far-datteren-tilbake-1.12811762
Hvor enn forferdelig galt dette er i seg selv, så går det i tillegg ut over en annen gruppe; de barna som faktisk trenger hjelp.
De aller fleste av oss har i det siste sett at ordet omsorgssvikt er langt nærmere relatert barnevernet, heller enn private personer. Med det mener jeg at mens foreldre kan bli fratatt barna på grunn av “filleting” eller samfunns-nedbrytende oppførsel, så kan barneverns-organer svikte så mye de vil, uten konsekvens.
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Anmelder-barnevernet-etter-at-jente-12-dode-3545216.html
Selv om jeg er svært glad i, og ønsker meg barn. Så er jeg litt glad for at jeg er barnløs. For med tanke på hvordan jeg hadde oppdratt mitt barn, og samtidig levd mitt eget liv, og hvordan jeg hadde lært ham eller henne å se på – og behandle verden, hadde barnevernet nesten garantert kommet for å ta barnet mitt før eller senere.
Og en far i fengsel, for vold mot offentlig tjenestemann, kan ikke ta vare på barnet sitt.
BBC bringer viktige nyheter om hvordan norges kriminelle barnevern er blitt stoppet av instanser utenfor norges grenser…
Norway backs down in child protection scandal
https://www.bbc.com/news/world-europe-45637040
Et utdrag: “Norway’s child protection agency, Barnevernet, has come under attack from some parents and child welfare professionals who say it often takes children into care without adequate justification.”
Norske myndigheter hiver hundrevis av millioner av kroner til “menneskerettighetsarbeid” utenfor norges grenser – samtidig med at det åpenbart kriminelle og kidnappende norske barnevernet BRYTER MENNESKERETTIGHETENE hver uke – kanskje også hver dag.
Hva med å rette fokuset internt i Norge og Å FEIE FOR EGEN DØR…?! Det dreier seg tross alt om å sikre våre egne barn mot overgrep fra et agenda-styrt statsapparat med et kobbel av private profitører på slep…
Norges barnevernet er en skam for samfun ikke bare barnevernet men medskyldig er fylkenemende rettsapparat,sakkyndig psykologer,
Og ikke minst staten som misbruker bruker milliarder skatte betaler sine penger. Reformer i barnevern blir
Fiasko inntil de ansvarlige ikke stilles i retten til deres feil handlinger.
Barnevernet ville skjule fagrapport som roste foreldrene
http://standpunktet.no/2016/08/26/barnevernet-ville-skjule-fagrapport-som-roste-foreldrene/
Organisasjoner som BARNEVERN har primært IKKE BARNETS BESTE som hovedmålsetting.
Viktigere er indre organisatoriske målsettinger. Dette er godt kjent fra faget ORGANISASJONSTEORI…
Det verste er at det finnes INGEN STATISTIKK over omsorgssvikt blandt biologiskle foreldre .
4-12 , første ledd , litra d er en nyskaping.
Omsorgsovertakelse kan finne sted hvis det er ”overveiende sannsynlig” at barnets helse eller ut vikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna .
Det som er nytt i bestemmelsen er at omsorgsovertakelse kan finne sted selv om en omsorgssvikt ikke kan påvises,..
Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.
Kun 6 % av sakene startet med problemer barn hadde.
Barnevernskonsulentenes bortimot totale mangel på kunnskap i voksen psykiatri/psykologi er derfor et åpenbart problem. Barnevernspedagogenes pensum i disse emnene på sosialhogskolene er kun på noen få hundre sider.
Forfatteren Anne Aarskog påpeker ganske riktig at mangel på teoretisk skolering og livserfaring lett fører til at det utvikles dogmatiske holdninger m.h.p. hva som anses kan betraktes som akseptabel omsorg for barn. I Asplan-analysen konkluderes det med at barnevernsarbeiderne, grunnet overfladisk kunnskap og lav kompetanse, har problemer med å skille mellom fakta, observasjoner og ren “synsing”:https://couldharriet.com/2015/09/02/omsorgsovertakelse-pa-grunn-av-fremtidig-omsorgssvikt-en-analyse-og-vurdering-av-barnevernloven-%c2%a74-12-forste-ledd-letra-d/
SV-politiker Inga Marte Thorkildsen sendte en bekymringsmelding til barnevernet om EN FAMILIE HUN ALDRI HADDE MØTT. Deretter ble familien fratatt sine 4 barn:
http://www.dagbladet.no/2016/05/11/nyheter/innenriks/barnevern/44176265/
Mange norske foreldre til barnevern-fjernede barn vil IKKE få en særlig hyggelig 17. mai i år…
20 land demonstrerer mot det norske barnevernet:
http://www.tv2.no/nyheter/8230963/
Normalt skal dette være nok til at den politiske skandalen er et faktum…og at en sårt tiltrengt oppvask begynner…
Jeg har lyst å svare deg Charlotte .
Barnevernet bruker “barnets beste” som ett skjold for å fortsette med sine lovb rudd og overgrep . Du skriver at foreldrene har mest å si i fylkesnemda . Fylkesnemda er ingen domstol, det er barnevernets egen domstol og ett politisk forvaltningsorgan , der kommunen vinner i 98% av sakene . Jeg har vitnet for foreldre i både fylkesnemd og domstol , der barnevernet med sine udokumentrte løgner vinner fram , mens vitner og foreldrene selv blir avfeiet og ikke lyttet til.
Barneombudet og departementet har skapt Norges befolkning om til en skare av angivere .22.11.2011 fremmet 3 stortongspolitikere følgende forslag”:
et dok. 8 forslag fra 3 Frp stortingspolitikere, går partiet inn for å fjerne B-domstolene som sfm.no har valgt å kalle fylkesnemndene. Frp fortsetter her et viktig arbeid som veteranen, John Alvheim, i sin tid jobbet meget hardt for. Forslaget mottas med stor glede hos mange tusen barnevernsofre over hele Norge.
Rettssikkerhet er et viktig element i Norge, og var også ett av argumentene da fylkesnemndene ble etablert i 1993. Forslagsstillerne finner derimot grunn til å stille spørsmål ved nettopp barnas rettssikkerhet i det å ha et domstolslignende organ utenom det ordinære rettsapparatet. Tvert imot anses det som viktig at beslutninger som fattes i saker mellom to parter (i tilfellet med fylkesnemndene en kommune og en privat part) er lagt til rettsapparatet, for å sikre en mest mulig lik behandling av sakene. Ikke bare fra sted til sted, men også fra saksfelt til saksfelt. Lik saksbehandling og like rettigheter mener forslagsstillerne er et viktig prinsipp for å sikre rettssikkerheten til barna.
Vedtak om tvang er sterke virkemidler som skal være forbeholdt de absolutt mest påtrengende situasjoner, og må aldri anses som noen norm eller «føre var»-prosedyre. Å frata et menneske dets frihet eller dets barn vil alltid oppfattes som et brutalt overgrep, og det er derfor svært viktig at beslutninger aldri fattes på usikkert grunnlag. Forslagsstillerne mener det er prinsipielt viktig at alle har rett til å få saker som har et så potensielt inngripende utfall, ført for rettsapparatet. Dette blir ikke mindre viktig i saker innen barnevernsfeltet, all den tid fagpersoner fra profesjonen opptrer som både rådgivere/fagkyndige og fatter vedtak i saker. Dette er i seg selv ytterligere et argument for å føre sakene for rettsapparatet, hvor de fagkyndige fra profesjonene kan føre sine saker for en ordinær “domstol”: http://couldharriet.com/2015/09/07/om-manglende-tillit-til-barnevernet-til-barneminister-solveig-horne/
Advokat Venil Thiis har en fartstid som advokat for barnevernsofre og uttaler følgende:
Slik systemet fungerer er rettssikkerheten kun en illusjon. Forholdet mellom foreldrene og det offentlige er som David og Goliat.
Løpet er ofte kjørt i favør av kommunen når en sak kommer opp i fylkesnemnda. Der brukes det lang tid på irrelevante ting som opplesing av ubetydelige journalnotater, og foreldrenes advokater kan ikke overkjøre prosessen på noen måte, sier advokat Thiis. Hun er også svært kritisk til de sakkyndige meddommernes rolle.
De rettslige utgangspunkter.
• 4-12 , første ledd , litra d er en nyskaping.Omsorgsovertakelse kan finne sted hvis det er ”overveiende sannsynlig” at barnets helse eller ut vikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna .
Det som er nytt i bestemmelsen er at omsorgsovertakelse kan finne sted selv om en omsorgssvikt ikke kan påvises,..
Her skal altsa nyutdeannede barnevernsarbeidere bruke en spådomskule for å synse seg fram” til at en gang I fremtiden kan det oppstå omsorgssvikt, ett begrep som utvides hele “tiden”:http://couldharriet.com/2015/12/07/apent-brev-til-stortingsrepresentant-ulf-leirstein/
Fylkesnemda er ett statlig organ på fylkesplan, opprettet med hjemmel i sosialtjenesteloven § 9- 1.
Administrativt er Fylkesnemda underlagt Barne,-og Familiedepartementet og oppfyller ikke kravene om EMK om “rettergang”:http://couldharriet.com/2014/10/30/er-fylkesnemda-ett-forvaltningsorgan-eller-domstol/
En skribent som har skrevet om barnevernet i mange år beskriver det slik”:
Barnevernet er blitt en plantasjeeier, med dyrking av fosterbarn, der mødrene til barna blir plantasjeeierens slavinner.
På plantasjen lærer barnet å hate sin mor. En 12 år gammel jente sa til sin kreftsyke mor: “Jeg vil ikke vær hos deg fordi du er så fattig og så orker du ikke å ta meg med på noe…”
Jenta har lært å vende seg fra sin mor, med etatens morsklandrende ord: “Hun orker ikke å ta deg med på noe”. Etaten fjerner barnets uskyldige erfaringer og den lillejentas kjærlighet til moren. Den lille veke slukkes. Det er et overgrep.
Det er – med respekt å melde-penger å hente i plantasjen, både for sakkyndige, fosterforeldre,dommere, ledere. Penger gir en følelse av makt og betydning. Sakkyndige får eksempelvisopptil 100 000 kr. i uka for å skrive en rapport. Slik opprettholdes “lojaliteten” til systemet. Noen skriver en rapport i uka. Det er pengene som styrer alle nivå i “systemet”:https://wordpress.com/post/couldharriet.com/406
Charlotte, det var litt overaskende, så du mener at en som har litt marihuana ikke kan ta seg av barna? Veldig fordomsfullt igjen.
Så hva da med et par øl? Eller en flaske vin? Eller et barskap med brennevin?
Det eksempelet med marihuanaen er faktisk ganske så reellt i de fleste nordmenns øyne. Der ville de aller fleste av oss tatt barnet ut av hjemmet, med mindre det var tydelig at stoffet tilhørte noen andre enn barnets primære omsorgspersoner.
Det skal selvfølgelig etterforskes, men der vil det jo være individuelle forskjeller som avgjør hvorvidt barnet blir tatt før en undersøkelse, eller om barnet får bli i hjemmet frem til undersøkelsen er ferdig.
Det jeg personlig reagerer på, er når barneverntjenesten tropper opp på fødestuen fordi foreldrene har slitt med anoreksi, sosial angst eller lignende. I tillegg reagerer jeg på at foreldre som har blitt rusfri for barnet sitt, ikke får muligheten til å vise hva de er gode for.
Akkurat dette med rus, synes faktisk jeg er ganske enkelt. Dersom foreldrene viser med handling at de er villige til å bli rusfri, og holde seg rusfri, for barnet sitt – da bør de få en sjanse. Dersom de derimot ruser seg gjennom et svangerskap, har de allerede tatt et valg.
Men synes det er kjempeflott at det settes søkelys på det som barneverntjenesten kan gjøre bedre. Det finnes utrolig stort forbedringspotensiale, både av hensyn til barn og foreldre.
Som en person som har observert barnevernssaker på nært hold, kan jeg si at jeg ikke nødvendigvis reagerer så sterkt på at barna tas i hver enkelt situasjon (jeg har observert både situasjoner der barnet burde blitt tatt og ikke ble det, der barnet ble tatt og ikke burde blitt det, og der barnet rettmessig ble fjernet fra sine foreldre).
Det jeg virkelig reagerer på, er måten det faktisk gjøres på. Det er det som virkelig er hjerterått. Påstandene og løgnene som kommer frem i en barnevernssak, og det bare for å underbygge en konklusjon som barneverntjenesten allerede har kommet frem til (ofte ganske tidlig i saken), er graverende og ofte helt uten betydning for omsorgsevnen til foreldrene. Jeg har sett eksempler på at de skriver usanne ting for å svekke foreldrenes troverdighet, og alt det barnevernet skriver i sine rapporter, blir tatt for god fisk selv om du kan motbevise det.
Min erfaring er at det ikke er barneverntjenesten som sitter med bevisbyrden i fylkesnemndssaker, men foreldrene.
Brev til Solveig Horne og “våre folkevalgte?
NYE LØGNER OG OPPGULP FRA SOLVEIG HORNE .
FAKTA OG BARNEVERNET.
I morgen sendes kvlitets- og strukturreformen i barnevernet på høring .
I dag er barnevernet noen steder en slags ”hemmelig tjeneste ” som andre i kommunen ikke helt hva de holder på med, sier Barne- og Likestillingsminister Solveig Horne
Det vil hun ha slutt på . Derfor er den nye reformen av barnevernet så viktig sier hun .
Når vi nå gir kommunene mer ansvar for barnevernet . ønsker vi at alle lokale velferdstjenester som jobber med barn og oppvekst , vil samarbeide bedre rundt barn og familier .
Det stiller krav til effektivitetsorganisering og god ledelse.
Det finnes mange faglige dyktige medarbeidere på flere felt ute i kommunene, som jeg nå håper kan utfylle hverandre bedre .
Hvordan vil det enkelte barn og familie med behov for tiltak fra barnevernet merke bedring etter reformen.
Måler er å komme tidligere inn i familien som trenger hjelp for å unngå omsorgsovertakelser.
Hva er det største problemet i samarbeidet mellom stat og kommune i dag ?
Kommunene opplever at tilbudet til det enkelte barn ikke blir møtt på en god nok måte . Det tar for lang tid før staten finner fosterhjem og ofte finner vi ikke rett hjem til barnet . Store reiseavstander er også en utfordring .
Nå kommunene får ett enhetlig ansvar for fosterhjem , vil de som kjenner familien og er lokalkjent lettere kunne rekruttere fosterforeldre b landt slektninger eller i nœrmiljøet ..
Barnevernet ute i kommunene møter mye kritikk- hjelper det da å gi kommunene enda mer ansvar ?
Kritikken går både ut på at barnevernet griper inn for tidlig og gjør for mye og at de griper inn for seint og gjør for lite .
Det er for eksempel en kjent sak at mange minoritetsfamilier har for liten tillit til barnevernet , fordi de er redde for at barnevernet skal komme og barna fra dem .
Når kommunene får ett enhetlig ansvar med større vekt på forebygging og oppfølging , vil det bidra til å ufarliggjøre barnevernet og tydeligere vise at det er en hjelpeinstans , som kan bistå familiene med tiltak i hjemmene.
.
Barnevernsreformen forskutterer kommunereformen og sier at større kommuner vil gi ett bedre barnevern- men hva er egentlig den optimale størrelsen på en barnevernstjeneste ?
Denne reformen vil ikke tre i kraft før 2020 .
Vi regner med at kommunesammenslåingen vil vœre godt i gang før det.
Men det er ikke nødvendig med store kommuner for å ƒå ett godt barnevern, i dag er det flere mindre kommuner , som har ett godt interkommunalt samarbeide om barnevern.
Vil det følge med nok penger til å gjennomføre reformen ?
Når staten ikke skal ha ansvaret for fosterhjem lengre , vil disse pengene overføres til kommunene.
Men like viktig som penger er en kompetansehevingi barnevernet ..
Det legget vi opp til en stor satsing som starter nå, flere år før reformen kommer på plass ..
Hvordan skal kompetansen heves ?
Vi skal systematisk kartlegge hvilken kompetanse kommunene tren ger for å påta seg ett større ansvar.
Vi vil ta i bruk verktøy og metoder som vil gjøre det lettere å bruke kunnskapen i praksis.
Forutsigbarhet for barn og familier som møter barnevernet må vœre ett mål .
Noe skal fremdeles vœre statlig – blant annet utredning av de mister barna fra 0- 6 år .
Hvorfor ?
Mange kommuner har etterlyst ett tydeligere ansvar for spesialistutredning for sped- og småbarn.
Helsetilsynet har pekt på at kvaliteten i barnevern tjenestenes undersøkelsesarbeid er svœrt varierende .
Små barn utsatt for omsorgssvikt kan vœre vanskelige å fange opp og skadevirkningene for sen inngripen kan vœre svœrt store .
Her må vi øke tilbudet .
Hva med institusjonene ?
Staten skal fortsatt ha ansvaret for institusjonstilbudet i barnevernet, men det skal bli større valgfrihet for kom munene.
Vi skal opprette en portal som gjør at kommunene kan ta gode valg , både mellom offentlige og private insturusjoner
Klipp fra Aftenposten 17 mars. 2016.
Kommentar ”:
Solveig Horne er ikke opptatt av å bedre rettsikkerheten for foreldre og barn .
Hun vil videreføre Hilary Clintons våre drøm at det å oppfostre barn krever en hel landsby slik at foreldre ikke lenger er istand til å oppfostre sine barn .
Hillary Clintons visjon av den kollektive landsby! Boken hennes populariserte de moderne planene for å oppdra barn gjennom et nettverk av samstemte «samvirkende partnere», som skal kunne avsvekke rettighetene til foreldre som ikke vil gi etter og innrette seg etter de rådende ideer.
Lærere, sosialarbeidere, psykologer, ledere i næringsliv og kirkelighet… alle disse skal trenes opp i den nye tenkemåten og de nye trosoppfatningene. Alle læres opp til å gi etter og inngå kompromisser for å «finne frem til det felles grunnlag». Alle må omfavne de nye visjoner og verdier. Det blir sett på som landssvik ellers.
Og så må alle hjelpe alle foreldre med å oppdra fellesskapets barn til de politisk korrekte holdninger. Enten foreldrene går med på denne opptreningen eller ”ikke”: http://www.riksavisen.no/hva-hendte-med-foreldre-rettighetene/
Horne snakker om kompetanseheving . Utdannelsen innen barnevern og barnehageassistenter går ut på at de fleste foreldre ikke makter å gi tilstrekkelig omsorg, de er inndelt i 3 kategorier , mentalt syke, rusmiddelrelaterte og mangler omsorg .
Sitat”:
KILDEKRITIKK. I 52 AV 61 UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barnevernets rapporter som den fulle og hele sannhet -_konklusjonen i 18 sakkyndige utredniner viser til barnevernets annenhånd opplysninger – 35 sakkyndige utredninger – info basert på sladder og rykter – BEKYMRINGSMELDINGER – sakkyndig har ikke vurdert motivasjonen til avsenderne av ”bekymringsmeldinger”: http://www.knut.com/2013/02/debattbok-kampen-om-barnets-beste/
Er rettssikkerheten i barnevernssaker mer enn en illusjon? Forfatterne av debattboken Kampen om barnets beste ønsker å gi et bilde av rettssikkerhetsproblematikken slik den oppfattes fra de utsattes perspektiv. Boka er ment som et bidrag til å skape en mer omfattende systemkritisk debatt om rettssikkerheten i saker om tvungen omsorgsovertakelse, og henvender seg til alle som har med barnevern å gjøre.
Når skal Solveig Horne bli en minister for barna og deres foreldre ?
Jeg avslutter med ett sitat av Ole Texmo- Forum for menn og omsorg ”:
Angiverkulturen som oppfordrere til bekymringsmeldinger og anmeldelser er ett resultat av faggrupper innen politi , barnevern, PPT, BUP og resten av Psykonomsamveldet dyrker en kultur hvor det er viktigere å sysselsette hverandre med stadig nye saker enn å utrede og løse problemer (Texmo 2007)
Er mer spent på hvorledes form sam-talene mellom de kvotertes sendebud og deres undersåtter vil ta enn sam-arbeidet. Er grensene klart satt opp av historiske presedenter, er beskrivelsene av fellende dommer i tråd med lokale, sivile statutter, og finnes der, overhodet, gjenskinn av respekt for konstitusjonalitet? Det er spørsmål som holder még våken om natta.
Jeg har sett vært med i en religiøs sekt hvor vi fryktet barnevernet mer enn Satan eller Gud selv. Vi indoktrinerte barna ganske intensivt med fundamentale bibelske doktriner. Vi var smarte nok til etter hvert å avholde oss fra korporlig avstraffelse da vi skjønte at det kunne lede til alvorlige problemer for oss. Det var ikke det at vi ikke lenger trodde på korporlig straff, vi bare avholdt oss fra det. Mange av de som har kommer hit til vårt lille land er nok ikke så smarte som vi var.
De har sin egen kultur hvor barna blir slått og de anser det som en del av oppdragelsen. Dette fører til konflikt med norske myndigheter. De vil nok etterhvert lære seg at det ikke er tillatt her til lands, men det vil ta tid. Det er en kullturkollisjon vi er midt oppe i. Jeg mener det er viktig at vi står for våre prinsipper om å ikke legge hånd på barn. Det jeg ikke er enig i er at barn tas fra foreldrene uten at foreldrene har blitt forsøkt instruert i en bedre og ikkevoldelig form for barneoppdragelse. Jeg tror at hvis de advares om at hvis de ikke slutter å slå barna så vil barna bli tatt fra dem, så vil det ha den ønskede effekt. Å skille barn fra foreldrene er siste utvei, men det må gjøres i enkelte tilfelle når barna lider fysisk overlast eller det er fare for deres helse.
Det beste hadde selvsagt vært om vi hadde sluppet å lære folk fra all verdens land med andre kulturer og mentalitet enn vår å oppføre seg slik vi har kommet fram til at er rett og riktig. For meg er dette bare ennå et av de uheldige utslagene av en løssluppen innvandringspolitikk.
Krisesentrene, som var ment å være frilunder for opprørte kvinner, har for ofte blitt klagemurer som forlenger, istedet for forkorter, tørner i hengemyra.